Sak 11/15 Senterpartiets kontingentsystem fra 2016

Sak 11/15 Senterpartiets kontingentsystem fra 2016 10.mars: Frist for innsending av andre forslag til post@sp.no 19. mars: Sentralstyret behandler innkomne forslag 21. mars: Innledning og debatt på landsmøtet 22. mars: Votering på landsmøtet

Innledning Utgangspunktet for saken var et forslag om innføring av husstandsmedlemskap som Østfold Senterparti fremmet til behandling på landsmøtet i 2013. Sentralstyrets innstilling til vedtak i saken gikk ut på å be generalsekretæren sette ned ei arbeidsgruppe for å evaluere partiets kontingentsystem, vurdere innføring av lik kontingent for hele landet, samt innføring av ulike kontingentsatser. Det opprinnelig forslaget fra Østfold Senterparti om innføring av husstandsmedlemskap ble derfor ikke tatt opp til realitetsdiskusjon på landsmøtet. Innstillingen fra arbeidsgruppa ble foreløpig drøftet sentralstyrets møte 17. desember 2014, og det ble fattet følgende vedtak: 1. Arbeidsgruppas innstilling og sentralstyrets foreløpige drøfting tas til orientering. 2. Generalsekretæren legger fram innstilling i saken til neste sentralstyremøte 29. januar. 3. Sentralstyrets innstilling sendes til partiets fylkeslag og landsmøtets delegater 30. januar. 4. Frist for innsending av andre forslag settes til 10. mars. Som det framgår av innstillingen fra arbeidsgruppa (vedlagt), var svarprosenten på spørreundersøkelsen bare 34 prosent. Det skyldes antakelig at svarfristen var forholdsvis kort, samt at en del ville avvente arbeidsgruppas innstilling og sentralstyrets forslag til vedtak i saken. Den videre behandlingen av saken gir rom for at fylkeslagene kan ta denne saken opp på fylkesårsmøtene og/eller innhente synspunkter fra lokallagene. Dagens system Som det framgår av kapittel 2 i innstillingen fra arbeidsgruppa, så innebærer dagens system store variasjoner fra lokallag til lokallag. Laveste sats er 200 kroner (hvilket betyr at lokallaget subsidierer hvert enkelt medlem betydelig), mens høyeste sats er 560 kroner. I de fleste lokallagene ligger kontingenten et sted mellom 375 og 500 kroner. Det ser ikke ut til å være noen direkte sammenheng mellom antall medlemmer eller utvikling i medlemsmassen som følge av kontingentnivå. Mange steder der det er stor variasjon mellom kontingentsatsene innenfor fylkene har de med høyest kontingentsats større andel av sine velgere som medlemmer enn de med vesentlig lavere sats. Alt tyder derfor på at det er andre forhold enn kontingentstørrelsen som avgjør utviklingen av antall medlemmer. I henhold til partiets vedtekter skal lokallagene og fylkeslagene hvert år ta stilling til hvorvidt, og i så fall hvor stort, påslag de vi legge på den sentralt fastsatte kontingenten. I etterkant av årsmøtet må de logge seg på medlemsregisteret og oppdatere satsen, slik at partiet sentralt innkrever og tilbakefører riktig andel av den samlede kontingenten til lokallagene og fylkeslagene. I og med at en del lokallag ikke forholder seg til fristen for oppdatering i registeret, samt at en del ikke avholder årsmøte før sent i desember, eller sågar i starten av januar, innebærer dette at fylkessekretærene/ansvarlig for Medlemsservice må følge opp mange lokallag på dette punktet, før Hovedorganisasjonen sender ut ordinært kontingentkrav cirka 1. februar. For å gjøre det enklere for de som melder seg inn på eget initiativ og de som verver nye medlemmer har sentralstyret i forbindelse med vervekampanjer fastsatt en lik innmeldingskontingent, uavhengig av lokallagstilknytning. For 2015 har sentralstyret fastsatt en innmeldingskontingent på 300 kroner.

Økonomi Som det framgår av tabellen nedenfor så er det store variasjoner når det gjelder lokallagenes kontingentpåslag. Vurderingene som er gjort rundt dette lokalt er antakelig både knyttet til nivået på øvrige inntekter (statstilskudd og evt. kommunalt tilskudd) og hva en anser som riktig nivå på samlet kontingent (sentralt, fylke, lokalt) for både å beholde og rekruttere medlemmer. Oversikten viser også store variasjoner når det gjelder fylkeslagene, noe som må sees i sammenheng med den store variasjonen i samlet statstilskudd (basert på stemmetall + grunntilskudd) og nivået på det fylkeskommunale tilskuddet (15 fylker har en slik tilskuddsordning). Fem fylkeslag får betydelig mer i fylkeskommunalt tilskudd enn i statstilskudd, men reglene for bruken av de fylkeskommunale tilskuddene varierer fra fylke til fylke. Dette innebærer at kontingenten utgjør mellom 3 og 30 prosent av fylkeslagenes inntekter. For partiet sentralt utgjør medlemskontingenten 20 prosent av de samlede inntekter. Antall fylkeslag Antall lokallag Antall lokallag med 0 påslag Antall lokallag med sats: 10-45 kr Antall lokallag med sats: 50-95 kr Antall lokallag med sats: 100-> kroner 19 ca. 430 104 171 134 26 Andre partier I innstillingen fra arbeidsgruppa er kontingentordningene i de andre partiene kort omtalt. Både ordninger og kontingentnivå varierer ganske mye. Det gjelder også fordelingen av kontingenten mellom organisasjonsleddene. Dette har antakelig sammenheng med ulik kostnadsfordeling innad i partiene når det gjelder møter, kurs, og ikke minst personal. Om arbeidsgruppas tilrådninger Generalsekretæren deler arbeidsgruppas tilrådning om å verken innføre «husstandsmedlemskap» eller lavere kontingent for enkelte medlemsgrupper (pensjonister, uføre, studenter), men støtter ikke anbefalingen om å videreføre dagens ordning som innebærer at kontingent varierer mye fra lokallag til lokallag. Et enklere system for alle Generalsekretæren mener at det overordnede målet må være å få et enklere kontingentsystem for de som melder seg inn på eget initiativ de som verver nye medlemmer lokallagene og fylkeslagene de som skal følge opp medlemmer som ikke har betalt kontingenten de som skal oppdatere og vedlikeholde medlemsregisteret Målet om et enklere system ble også fremholdt av flere av sentralstyrets medlemmer da saken ble foreløpig drøftet i desember. Med henvisning til beskrivelsen ovenfor av dagens system, innstillingen fra arbeidsgruppa, målet om et enklere system for alle, samt sentralstyrets foreløpige drøfting av saken, foreslår generalsekretæren følgende endringer i dagens kontingentsystem: Lik kontingentsats for alle medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan.

Lavere innmeldingskontingent for nye medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. Senterpartiets Hovedorganisasjon tilbakefører 10 % av kontingenten til lokallagene, og 25 % til fylkeslagene. (Med en kontingent på 500 kroner, gir det følgende kronefordeling: 50 kroner til lokallag, 125 kroner til fylkeslag og 325 kroner til Hovedorganisasjonen.) Vedtektene endres ved at punktene om at kontingentbehandling på årsmøtene i lokallag og fylkeslag utgår. (Se generalsekretærens forslag til vedtektsendringer.) Sentralstyrets behandling i møte 29. januar: Sentralstyret vedtok å innstille til følgende vedtak på landsmøtet: 1. Det innføres lik kontingentsats for alle medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. Sigrid B. Handegard fremmet følgende alternative forslag (alt. A i arbeidsgruppas innstilling): Videreføre dagens kontingentsystem, med lokal- og fylkespåslag. (Dette forslaget fikk 1 stemme.) 2. Det innføres lavere innmeldingskontingent for nye medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 3. Senterpartiets Hovedorganisasjon tilbakefører 10 % av kontingenten til lokallagene, og 25 % til fylkeslagene. Sentralstyrets innstilling til vedtak på landsmøtet: 1. Det innføres lik kontingentsats for alle medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 2. Det innføres lavere innmeldingskontingent for nye medlemmer, som fastsettes av sentralstyret i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 3. Senterpartiets Hovedorganisasjon tilbakefører 10 % av kontingenten til lokallagene, og 25 % til fylkeslagene.

VEDLEGG til sak 11/15: EVALUERING AV SENTERPARTIETS KONTINGENTSYSTEM (Innstilling fra arbeidsgruppe) 1.Mandat og sammensetning Landsmøte fattet følgende vedtak i 2013: 1. Landsmøtet er prinsipielt positiv til differensiert kontingent, og ber generalsekretæren nedsette ei arbeidsgruppe som skal evaluere Senterpartiets kontingentsystem, vurdere innføring av lik kontingent for hele landet, samt innføring av ulike kontingentsatser. 2. Arbeidsgruppas forslag sendes på høring og legges fram for behandling i landsmøtet 2015. Mandat: 1. Gruppa skal utarbeide en spørreundersøkelse, som sendes til lokallag og fylkeslag, for å få et best mulig grunnlag for sitt videre arbeid. Spørreundersøkelsen skal omhandle følgende tema: Gjeninnføre en ordning med husstandsmedlemskap? Innføre lavere kontingentsats for noen grupper, for eksempel pensjonister og studenter? Avvikle ordningen som innebærer at kontingentbeløpet varierer fra lokallag til lokallag og erstatte den med en ordning som innebærer at fylkeslagene og lokallagene får tilbakeført et fast beløp pr. medlem eller en fast prosentandel av kontingenten. 2. Gruppa skal på grunnlag av spørreundersøkelsen vurdere hvilke alternativer som anses for å være mest aktuelle, drøfte fordeler og ulemper ved disse alternativene, formulere evt. forslag til vedtektsendringer, og gi sin begrunnede anbefaling til valg av framtidig kontingentsystem. 3. Gruppa skal avgi innstilling senest 1. desember. Sammensetning: Mari Gjestvang, LEDER Arne Limkjær Leif Kristian Alm Sekretær Aisha Naz Bhatti Gruppas arbeid Arbeidsgruppa ble nedsatt 26.september, og hadde sitt første 10. oktober. Til sammen har gruppa avholdt 3 møter, herav to som telefonmøter og ett fysisk møte ved partiets hovedkontor. I tillegg til møtene har gruppa hatt jevnlig epost utveksling. Gruppa har i all hovedsak konsentrert seg om de temaene som ligger i mandatet.

2.0 Dagens kontingentordning I Senterpartiets vedtekter står dette om medlemskap og kontingent: 3. «Medlem i Senterpartiet kan alle bli som er enig i partiets mål, som betaler den fastsatte medlemskontingent, og som ikke opprettholder eller tegner direkte medlemskap i annet parti. Medlemskap tegnes i lokallag, men der det ikke er lokallag er det anledning til å stå som direkte medlem i fylkesorganisasjonen. Fylkesstyret kan, etter søknad, innvilge direkte medlemskap i fylkespartiet. Sentralstyret fastsetter kontingenten med ett års varsel. Fylkesorganisasjonene og lokallagene har anledning til å fastsette høyere kontingent enn den som sentralstyret fastsetter. Hovedorganisasjonen forestår innkreving av medlemskontingenten og tilbakefører fylkeslagets og lokallagets andeler.» Senterpartiet har i dag en tredelt kontingentordning hvorav hvert organisasjonsledd fastsetter sin del av kontingenten. I og med at sentralleddet, fylkesledd og lokalledd har egne satser som i sum utgjør hele medlemskontingenten, så varierer kontingenten fra fylke til fylke, og fra lokallag til lokallag. Innkreving av kontingenten skjer sentralt av hovedorganisasjonen. Fylkeslagene og lokallagene får sin andel refundert i september/oktober hvert år. For 2014 er sentralleddets kontingent 330 kroner. For resten av landet se tabell under. Tabell.1 Fylke Fylkeslagets kontingent Lavest høyest lokallagskontingent Lavest høyest medlemskontingent Østfold 130 0 90 460 550 Oslo 70 0 0 400 400 Akershus 45 20 100 395 475 Hedmark 80 0 150 410 560 Oppland 30 0 150 360 510 Buskerud 125-75 50 380 465 Vestfold 125 10 70 460 520 Telemark 70-25 100 375 500 Aust-Agder 60 0 60 390 450 Vest-Agder 60-190 30 200 420 Rogaland 60 0 100 390 430 Hordaland 40 20 100 390 470 Sogn og 90 0 140 420 560 Fjordane Møre og 110-70 100 370 540 Romsdal Sør-Trøndelag 110-140 60 300 500 Nord- 65-95 85 345 480 Trøndelag Nordland 45 0 150 375 525 Troms 40-170 130 200 500 Finnmark 45 0 50 375 425 Dagens kontingent varierer sterkt mellom lokallagene avhengig av fylkes- og lokallagenes andel. Laveste kontingent er på 200 kroner. Ved disse konkrete tilfellene subsidierer lokallagene

kontingenten med 190 og 170 kroner (se tabell 1). Høyeste medlemskontingent i Senterpartiet er på 560 kroner. De fleste lokallagene har en kontingentsats som spenner seg fra 0-150 kroner. Det finnes flere lokallag som subsidierer medlemmenes kontingent. Det høyeste subsidieringsbeløpet er 190 kroner, og den laveste på 25 kroner. 113 lokallag har en sats lik 0. De lokallagene som enten subsidierer kontingenten eller ikke har noe lokalt påslag har valgt denne løsningen hovedsakelig for å holde medlemskontingenten på et nivå de anser som akseptabelt. 2.1 De andre partienes kontingentsystem 1 Det er blitt innhentet informasjon fra de andre politiske partiene og fra «Nei til EU». Det ble hovedsakelig spurt om hvilken medlemskategorier de har og hvordan kontingentinntektene fordeles. Det ser ut til at det er noe varierende opplegg i de andre partiene. Dog er det noen fellestrekk. Når det gjelder medlemskategorier så har så å si alle partier differensierte satser for noen grupper. Noen har få kategorier mens andre har flere. Hva angår kontingentinntektene så har alle en prosentvis fordeling. Kun Krf og Nei til EU har en todelt fordeling hvor inntektene fordeles mellom sentral- og fylkesleddet. Deretter er det opptil fylkene hvordan de fordeler nedover i organisasjonen. Det er kun partiet Venstre som har samme modell som Senterpartiet når det kommer til fastsettelse av kontingenten. Det vil si fylkes- og lokallag har egne påslag. Venstre skal gå bort fra denne ordningen fordi de ikke ønsker så stor variasjon i kontingenten. I diagram 1. kan man se hvilken kontingentsatser de andre har for hovedmedlemsskap. Her ser man at Venstre har den høyeste kontingenten blant de andre partiene. Den sentrale kontingentandelen er kr 175,- i tillegg kommer fylkes- og lokalleddets påslag. Dermed varierer kontingenten mellom 300-600 kroner, kr 450,- er et gjennomsnitt. I tabell 2. ser man hvilken medlemskategorier som finnes hos de andre partiene og i «Nei til EU». 1 For mer utfyllende informasjon om de andre partiene se vedlegg 1.

Diagram 1. Priser for hovedmedlemsskap kr 500,00 Satser for hovedmedlemsskap kr 450,00 kr 400,00 kr 350,00 kr 300,00 kr 250,00 kr 200,00 kr 150,00 Hovedmedlem sats Ap Frp Krf Venstre Høyre SV Nei til EU Tabell 2.Medlemskategorier i de andre partiene og «Nei til EU» Partiene Husstandsmedlemskap Studenter Pensjonister Trygdede/lav inntekt Venstre Høyre Frp Krf SV Ap Nei til EU 3.0 Spørreundersøkelsen- Senterpartiets kontingentsystem Spørreundersøkelsen ble sendt til alle fylkes- og lokallagsledere den 13.oktober. Svarfrist var satt til den 1.november, og det ble sendt 2 purringer etter den ordinære utsendelsen. Totalt har det kommet inn 172 av 428 mulige svar. 147 av disse er fullstendige, det vil si at respondentene har fullført undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 34. I utgangspunktet anser vi det som en lav oppslutningsprosent, men dersom disse er representative gir datamaterialet en god pekepinn. Det har kommet inn mange nyttige signaler. Videre så skulle svarene fra undersøkelsen danne grunnlaget for utredningsarbeidet. Arbeidsgruppa var derfor nødt til å ta utgangspunkt i det foreliggende datamaterialet. Det ble oppdaget en feil i undersøkelsen, som var for sent å korrigere. Dette ble oppdaget etter tilbakemeldinger fra noen respondenter og gjelder spørsmål 10 som blant flere spørsmål var et

obligatorisk spørsmål (se vedlegg 2). Her måtte man krysse av for ett av alternativene for å komme videre i undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at det kan være en feilkilde her. Det vil si at man har krysset av for ett av alternativene for å komme videre i undersøkelsen, da det ikke var en egen avkryssingsboks for «Nei, det ønskes ikke». Vi kan imidlertid ikke se at denne feilkilden har påvirket resultatene nevneverdig, i den grad de danner grunnlag for utvalgets vurdering og innstilling. I dette tilfellet gjaldt spørsmålet om differensiert kontingent for andre grupper enn husstandsmedlemmer. 3.1 Temaer i spørreundersøkelsen I undersøkelsen skulle respondentene ta stilling til ulike forhold ved kontingentsystemet til partiet. Det ble spurt om nivået på kontingenten, om husstandsmedlemskap skal innføres, om det skal være differensierte satser for noen grupper, og om dagens fordelingsordning av kontingentinntektene skal avskaffes (se vedlegg 2). Til slutt ble det oppfordret til å komme med innspill til hva som kan gjøres for at lokallagene enklere skal verve flere medlemmer. Under flere av spørsmålene ble det gitt anledning til å komme med kommentarer og innspill. 4.0 Husstandsmedlemskap Med husstandsmedlemskap menes medlemmer som bor på samme folkeregistrerte adresse hvorav den ene er hovedmedlem og de øvrige husstandsmedlemmer. Normalt sett gjelder det samboere og ektefeller. I spørreundersøkelsen som ble sendt ut til Senterpartiets lokal- og fylkeslag ble det spurt om partiet skal innføre en ordning med husstandsmedlemskap. 66 % svarer «Ja», 26 % «Nei», og 7 % «Vet ikke». Ett argument for innføring av husstandsmedlemskap har vært at Senterpartiet har en for høy medlemskontingent. Tar man utgangspunkt i svarene fra undersøkelsen så mener 61 % at kontingenten i Senterpartiet er på riktig nivå i dag, mens 39 % syns den er for høy. Dette kan indikere at det nødvendigvis ikke er slik at høy kontingent er hovedårsaken til at man ønsker å innføre husstandsmedlemskap.

Hovedargumentene mot husstandsmedlemskap har i større grad vært på prinsipielt grunnlag. Skal Senterpartiet ha A og B medlemskap? Alle medlemmer er likeverdige. Partimedlemskap er privat anliggende. I undersøkelsen ble det gitt anledning til å komme med innspill på hva som taler for og imot innføring av husstandsmedlemskap. Flere gav uttrykk for at det vil gi mindre inntekter, men det positive vil være at partiet får flere medlemmer. Ifølge flere respondenter vil det bli enklere å rekruttere nye medlemmer fra samme husstand. Ved spørsmål om hva kontingenten for husstandsmedlemmer skal være svarer et knapt flertall (52 %) at den bør ligge mellom 200-250 kroner. 48 % mener den bør være et sted mellom 250-350 kroner. Partiet må vurdere de økonomiske konsekvensene ved innføring av husstandsmedlemskap. Kontingentinntektene er den nest største inntektsposten. En slik ordning vil høyst sannsynlig medføre tapte inntekter, ikke minst på grunn av eksisterende medlemmer innenfor kategorien som vil måtte få omgjort sitt medlemskap. Pr. i dag er det vanskelig å estimere inntektstapet. Dette fordi vi ikke har eksakt statistikk på hvor mange av våre medlemmer i dag vil komme innunder denne kategorien. Imidlertid gav svarene fra undersøkelsen anledning til å estimere andel husstandsmedlemmer på bakgrunn av svarene fra spørsmålet: Hvor stor andel (i prosent) av lokallagets medlemmer ville vært å anse som husstandsmedlemmer om vi innfører en slik ordning? Ca. 17-20 % av medlemsmassen i Senterpartiet vil være å anse som husstandsmedlemmer. Dette gir grunnlag for å stipulere forventede inntektstap ved eventuell innføring av husstandsmedlemskap. Det understrekes at beregningene kun er et anslag basert på svarene fra respondentene. Tabell 3 viser inntektstap innenfor fire mulige kontingentsatser gitt at partiet har medlemmer som vil gå under kategorien «husstandsmedlemskap». Tabell 3. Stipulert tap ved innføring husstandskontingent: Antall hustandsmedlemmer: 17 % (2500) 20% (3000) 23% (3500) Mulig sats husstandsmedlem 200: 587.500 705.000 822.500 Mulig sats husstandsmedlem 250: 462.500 555.000 647.500 Mulig sats husstandsmedlem 300: 337.500 405.000 472.500 Mulig sats husstandsmedlem 350: 212.500 255.000 297.500

Det går klart frem i tabellen at jo lavere sats for husstandsmedlemmer desto høyere vil inntektstapet bli. Hvilken sats for husstandsmedlemskap partiet går inn for vil være av betydning for den økonomiske situasjonen. Hvor mange nye medlemmer man ville få ved en slik ordning er også høyst usikkert. Tar en utgangspunkt i tabellen over og regner med at f.eks. 20 % av medlemmene vil bli omfattet, vil det ved en kontingentsats på 250 kr medføre et inntektstap på 555.000 kr. For å oppveie dette tapet vil det trenges 2220 nye husstandsmedlemmer, noe som synes relativt ambisiøst. Tilsvarende regnestykker for andre tall. 4.1 Arbeidsgruppas vurdering Arbeidsgruppa er i tvil om innføring av husstandsmedlemskap vil føre til vesentlig økt medlemsmasse. Gruppa tror at en slik ordning i større grad vil appellere til partiets kjernevelgere, framfor nye grupper vi ønsker å rekruttere i fra. Arbeidsgruppa mener videre at en ordning med husstandsmedlemskap vil bli noe arbeidskrevende, og dermed noe kostnadskrevende å administrere. Det foreligger et stort inntektsbortfall (se tabell 3.) som gruppa tror ikke vil bli kompensert for gjennom nyrekruttering. Vi ser at det er noen positive sider ved husstandsmedlemskap. For eksempel at terskelen for å melde seg inn kan være lav på grunn av et gunstig tilbud dersom det er flere i en familie som ønsker medlemskap. Normalt sett vil det gjelde ektefeller og samboere. Et annet positivt aspekt ved husstandsmedlemskap kan være at det blir ressurs- og kostnadsbesparende. For eksempel ved at kun ett eksemplar av medlemsavisa «Sentrum» gå til en husstand. Dette mener gruppa partiet kan forbedre seg på uavhengig av husstandsmedlemskap. Til tross for at et klart flertall (jfr. spørreundersøkelsen) ønsker å innføre husstandsmedlemskap, vil ikke arbeidsgruppa anbefale en slik ordning. Dette både ut fra prinsipielle hensyn, da vi ikke ønsker å anbefale en ordning som åpner for «A» og «B» -medlemskap, og ut fra de økonomiske og administrative forhold som er påpekt. 4.2 Innstilling Arbeidsgruppa tilrår ingen endringer i forhold til differensiert kontingent for husstandsmedlemmer. Det er i sum tre hovedgrunner til at gruppa har kommet fram til denne konklusjonen. Disse er gjort rede for under punkt 4.1. Prinsipielle, økonomiske og administrative forhold taler mot en slik ordning. 5.0 Lavere kontingentsats for noen grupper I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å ta stilling til om Senterpartiet bør ha lavere kontingentsats for noen grupper. Det ble primært spurt om studenter (ungdommer), uføretrygdede og pensjonister. 66 % mener at det skal være lav sats for studenter (ungdommer). 49 % mener at uføretrygdede bør ha lavere sats. 44 % sier ja til lavere sats for pensjonister.

Flertallet ønsker lavere sats for studenter. Arbeidsgruppa mener denne målgruppen ivaretas under medlemskategorien «Senterungdom», som gjelder unge t.o.m. fylte 30 år. Medlemmer i Senterungdommen har i tillegg automatisk medlemskap i moderpartiet. 49 % av de som har svart mener at det bør være en lavere sats for uføretrygdede. De fleste partier har egen kategori for trygdede, men ingen dokumentasjon kreves da dette går på tillit. 44 % svarer at de ønsker lavere sats for pensjonister. Senterpartiet har i dag ca. 3700 medlemmer som er 67 år eller eldre. Under kan man se eksempler på beregnet inntektstap ved innføring av differensiert sats for pensjonister. Tabell 4. Pensjonister (67 år eller eldre) Inntektstap Mulig sats pensjonister 200 kr: kr. 863.860,- Mulig sats pensjonister 250 kr: kr. 680.060,- Mulig sats pensjonister 300 kr: kr. 496.260,- De fleste partier opererer med lavere kontingentsatser for noen grupper. Primært gjelder det pensjonister, studenter (ungdommer), og de med lav inntekt. Det er vanskelig å forutse om og i hvilken grad innføring av ulike satser for noen grupper vil gi flere medlemmer. Det er grunn til å tro at det er andre forhold enn kontingentstørrelsen som har større betydning for om man velger å bli medlem og/eller forbli medlem. For eksempel så viser erfaringer

fra vervearbeidet at det ikke var kontingentkostnaden som var avgjørende for om man meldte seg inn eller lot være. Partiet må også ta stilling til hvordan innføring av ulike satser for noen grupper skal håndteres i praksis. Hvor ressurskrevende vil det være å håndtere en ordning med differensierte satser for flere grupper? Medlemsregisteret bør være et enkelt og håndterlig system. Det er ønskelig å ha et medlemssystem som har kvalitet og god service til medlemmene. Dersom arbeidsbyrden blir for stor og håndteringen av medlemsregisteret tungvint, vil det gå utover kvaliteten på tjenesten. 5.1 Arbeidsgruppas vurdering Først og fremst ser arbeidsgruppa det som unødvendig å innføre egen differensiert sats for studenter. Studenter er rimelig godt ivaretatt gjennom mulig medlemskap i Senterungdommen. Videre så tror man heller ikke at det er slik at pensjonister har såpass dårlig råd at det bør være en egen lavere sats. Å differensiere trygdede/lavt lønnede kan virke stigmatiserende, noe gruppa anser som uheldig. Senterpartiet er et parti med begrensede ressurser, og vi ser for oss at en ordning med differensierte kontingentsatser kanskje ikke blir så effektiv å administrere. Videre vil Senterpartiets økonomi bli vesentlig påvirket gjennom en innføring av differensierte satser for utvalgte grupper. Arbeidsgruppa kan ikke se hvordan partiet skal klare å kompensere for inntektsbortfallet. Imidlertid må man ikke overse det faktum at nivået på kontingenten generelt har betydning for store deler av medlemsmassen. Det er uheldig hvis medlemmer sier opp sitt medlemskap hvis kontingenten har passert «smertegrensen». 5.2 Innstilling Arbeidsgruppa tilrår ingen endringer. Det er ønskelig at partiet heller går inn for en generell reduksjon av medlemskontingenten enn å ha differensierte satser. Økonomiske, administrative og prinsipielle forhold taler for at gruppa ikke tilråder det. 6.0 Erstatte dagens tredelte kontingentordning med en prosentvis fordeling? Partiet skal ta stilling til om dagens fordeling av kontingenten skal forenkles. Bør den avvikles og erstattes med en ordning som innebærer at fylkeslagene og lokallagene får tilbakeført et fast beløp pr. medlem eller en prosentandel av kontingenten? I undersøkelsen ble respondentene gitt følgende alternativer:

Det er et klart flertall for å erstatte dagens ordning med en ny ordning hvor medlemmene betaler samme kontingent uavhengig av hvilket fylke og lokallag de tilhører. En ny fordelingsordning vil også innebære at fylkes- og lokallag får refundert enten en prosentandel av kontingenten eller et fast beløp. En kombinasjon av disse to alternativene er også mulig. I svarene fra undersøkelsen synes noen at sentralleddets andel er for høy. Når sentralleddets andel anses som høyt, legger det implisitt føringer på hvilket nivå fylkes- og lokalleddet legger seg på. Det gir blant annet utslag i den store variasjonen i kontingenten. Flere respondenter svarer at de ønsker at en høyere andel bør gå til lokallagene siden det er her mesteparten av aktivitetene foregår. Prosentfordeling av kontingentinntektene kan være en enklere ordning å forholde seg til. Dette gjelder spesielt hvis det innføres ulike kontingentsatser for noen grupper. Stort sett alle partier praktiserer prosentvis fordeling av kontingentinntektene. Når det gjelder prosentvis fordeling må en ta i betraktning at det er stor variasjon i lokallagenes økonomi. Noen lokallag er økonomisk sterkere enn andre. En lik prosentsats for alle kan ramme de lagene som har svak økonomi på en uheldig måte. 6.1 Arbeidsgruppas vurdering Det har vært vanskelig å ta stilling til spørsmålet om hvordan kontingentinntektene skal fordeles. Senterpartiet er et grasrotparti som mener at beslutninger blir best når de tas nærmest de som blir berørt av beslutningene. Derfor harmonerer en potensielt ny fordelingsordning hvor lokalleddet og fylkesleddet selv ikke skal ha avgjørende innflytelse på kontingentnivå og fordeling, dårlig med partiets grunnsyn om mest mulig makt til «grasrota». Gruppa ser klare administrative fordeler ved en lik nasjonal kontingent. Imidlertid kan det være at en slik fordeling må ledsages av en form for solidaritetsordning. Dette fordi en lik sats med prosentfordeling kan gå utover enkelte lokallags økonomi. Derfor bør et system med prosentvis fordeling av kontingenten kombineres med et «utjevningsfond», hvor tildeling skjer etter objektive og litt strenge kriterier. 6.2 Innstilling På bakgrunn av våre vurderinger under punkt 6.1 foreslås to alternativer i prioritert rekkefølge: Alternativ A: Videreføre dagens kontingentsystem, med lokal- og fylkespåslag. Alternativ B: Prosentvis fordeling mellom organisasjonsleddene, som kombineres med et «utjevningsfond».

7.0 Sammendrag av innstillingene 1) Når det gjelder husstandsmedlemskap så anbefales ikke en slik ordning. Det er prinsipielle, økonomiske og administrative forhold som taler imot innføring av husstandsmedlemskap. 2) Differensierte satser for utvalgte grupper anbefales heller ikke. Det er igjen økonomiske, administrative og prinsipielle forhold som taler imot differensierte kontingentsatser. 3) Hva angår fordelingsordning av kontingentinntektene foreslår arbeidsgruppa to alternativer med bakgrunn i våre vurderinger under punkt 6.1. Alternativ A: Videreføre dagens kontingentsystem, med lokal- og fylkespåslag. Alternativ B: Prosentvis fordeling mellom organisasjonsleddene, som kombineres med et «utjevningsfond». Avsluttende kommentarer 2014 har vært et eksepsjonelt år når det gjelder rekruttering av nye medlemmer. Verving og medlemspleie har vært et gjennomgående tema på flere møter og samlinger. Generelt registreres det en positiv utvikling i hele partiorganisasjonen når det gjelder rekruttering av nye medlemmer. En hovedgrunn til at man nå ser denne positive trenden er en forankring av vervearbeidet i hele organisasjonen. I den forbindelse anbefaler arbeidsgruppa at partiet viderefører lav innmeldingskontingent for nye medlemmer. Dette er noe som bør innarbeides til en fast ordning. I tillegg bør det være mulighet for å justere denne kontingenten ytterligere på slutten av året. Det er urimelig å kreve full innmeldingskontingent når det er bare 2-3 måneder igjen av året. Vellykket verving er sammensatt av flere komponenter. Noe av det er motivasjon og incentiver til å drive vervearbeid. Når partiet arrangerer årlige vervekampanjer så følger det alltid med premiering til flinke ververe og lokallag. Dette er noe partiet bør fortsette med. Oppsummeringsvis vil arbeidsgruppa anmode om at kontingentnivået holdes på et moderat nivå. Senterpartiets kontingent har nådd en smertegrense, og befinner seg i det øverste sjikt sammenlignet med andre partiers kontingenter. Arbeidsgruppa tilrår at en om mulig søker et litt mer moderat kontingentnivå, framfor at en innfører en ordning med differensierte kontingentsatser for utvalgte grupper.

Vedlegg 1) Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet har to enkle medlemskategorier. Det er kr 250,- for yrkesaktive og kr 125,- for de som ikke er yrkesaktive. Det kreves ikke dokumentasjon på yrkesforholdet. Ellers har de gratis medlemskap for æresmedlemmer. Ungdomsorganisasjonen AUF gjelder for medlemmer under 35 år. Medlemskap i AUF koster 50 kroner. De over 35 år kan være støttemedlemmer i AUF for kr 200,-. Når det gjelder fordeling av kontingentinntektene, så har Arbeiderpartiet en prosentvis fordeling mellom de tre organisasjonsleddene. Høyre Høyre har fire medlemskategorier. Hovedmedlemsskap koster kr 400,-. Trygdede, pensjonister og studenter betaler 200 kr. Nye medlemmer som melder seg inn etter 1.august betaler 200 kr. Kontingentinntektene fordeles mellom de tre organisasjonsleddene. Fremskrittspartiet (FrP) Frp har en ordning med husstandsmedlemskap. Det innebærer at hovedmedlem betaler full kontingent som er kr 350,-, mens de andre i samme husstand betaler halvkontingent som er kr 175,-. Husstandsmedlemmer har like rettigheter som andre øvrige medlemmer, og anses som fullverdige medlemmer i partiet. En forutsetning for husstandsmedlemskap er at man er registrert med samme gateadresse. Ellers har Frp honnørmedlemskap for de over 67 år og for de som er uførepensjonister. Medlemskap i ungdomspartiet er for de mellom 15-30 år, og koster 100 kroner. Dersom de under 30 år ønsker medlemskap i både Frp og FpU så koster det kr 255,-. Kristelig Folkeparti (KrF) I Kristelig Folkeparti har de kun 3 medlemskategorier. Ordinært medlemskap koster kr 275,-. Pensjonister/seniorer betaler kr 225,-. Ungdomsmedlemskap er for de mellom 13-33 år og koster kr 100,-. KrF har husstandsmedlemskap i den forstand at flere medlemmer registrert på samme adresse får kun en henvendelse fra partiet. Det være seg medlemsavisa eller annen type informasjon medlemmene får tilsendt. Ellers blir alle medlemmer behandlet individuelt, og får ikke rabatt basert på familieforhold. Sentralleddet i KrF fastsetter kontingenten og innkrever på vegne av fylkes- og lokalledd. Kontingentinntektene fordeles mellom fylkeslag og lokallagene. Det er fylkeslagene som fastsetter hvordan kontingentinntektene fordeles. Sentralleddet har likevel anbefalt en fordeling på 50/50. Krf har en "solidaritetskonto" for de lagene med svak økonomi. Det innebærer at sentralleddet trekker 20 kroner pr. kontingentinnbetaling som går til denne kontoen. Venstre Venstre har en sentral kontingent på 175 kroner. For studenter, pensjonister, trygdede, og arbeidsledige er den sentrale kontingenten 75 kroner. Venstre jobber med å forenkle kategoriene. Venstre har samme ordning som Senterpartiet. Fylkes- og lokallag har påslag på den sentrale kontingenten. Dermed varierer medlemskontingenten mellom 300-600 kroner.

De jobber med å gå bort fra denne ordningen. Dette fordi de ikke lenger ønsker så varierte satser. Det skal bli en lik nasjonalkontingent, og innenfor denne summen kan fylkes- og lokallagene justere sin andel. Sosialistisk Venstreparti (SV) SV har tre kontingentklasser. Det er 100 kroner for pensjonister, deltidsarbeidende, studenter, og arbeidsledige. Lønnsmottakere (middelsjiktet) betaler 350 kroner. Så har man en kategori for de med høy lønn som oppfordres til å betale 550 kroner. I praksis så står medlemmene fritt til å velge hvilken kategori de vil tilhøre. SV har en prosentvis fordeling av kontingenten. 40 % går til fylkeslag, 30 % til lokallagene, og 30 % til sentralleddet. Nei til EU Nei til EU har primært to hovedkategorier som er hovedmedlemsskap og familiemedlemskap. Det første året betaler man kr 150,- deretter koster hovedmedlemsskap kr 350,- i året. Familiemedlemskap koster kr 100,- per person. De har også egen kategori for studenter, som koster kr 50,- i året. Erfaringene viser at det er krevende å håndtere studentmedlemskap i medlemsregistret. Studenter må aktivt si fra om de skal tegne studentmedlemskap. I tillegg kreves det gode administrasjonsrutiner for å følge opp når f.eks. studenter er ferdige med studier. Kontingentinntektene fordeles 50/50 mellom sentralleddet og fylkene. Videre så er det opptil fylkene hvordan og når inntektene på fylkesnivå fordeles til lokallagene. Vedlegg 2) Spørreundersøkelsen