Vedlegg Beskrivelse/krav for innmåling av spor mv. Sted: Frogner stasjon (fra km 27,0 32,5) Kommune: Sørum

Like dokumenter
Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

KRAV TIL SLUTTDOKUMENTASJON

Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA- anlegg og signalanlegg tilknyttet VA

Dokumentasjon og innmålingsdata er en del av KS-dokumentasjonen for det utbygde anlegget.

Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg

Sjekkliste for detaljplan overbygning i kontrollplan

Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg Gjeldende for: Vinje kommune

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen. Rev TI

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Bane. Fagområde: Bane

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Jernbane

Rev.: 7 Sporets trasé Side: 1 av 23

Prototype/mal og symboler SKJEMATISK SPORPLAN JERNBANETEKNIKK

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur

Vedlegg 3. Kravspesifikasjon til terrengmodellmålinger

[mm] K i = i R = * R = * R. [mm] K y = y

Rev.: 11 Sporets trasé Side: 1 av 23

SOSI standard - versjon 2.2 Side 449. Databeskrivelse : Jernbane

Revisjonsnr.: 1.0 Godkjent av: Røen, Grete Dato:

Kartverk. Kongsvinger

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Jernbane

DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Hva skal vi med fastmerker?

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Sjekkliste for kommunal overtakelse av anlegg se pkt om Gemini VA Rutinesamling Skjema Skjema for registrering av stikkledninger

VA NORM. Krav til innmåling og registrering av vann- og avløpsanlegg. Dato

STØRSTE HASTIGHET PÅ GRUNN AV SPORETS GEOMETRI...18

01 GENERELL KRAVSPESIFIKASJON

Hva skal utføres? Referanser: Nett felles innmåling av anlegg. 1. Generelle krav. Det skal foretaes innmåling av anleggsdeler.

ANBEFALT PRAKSIS: STREKTYKKELSER, FARGER OG BOKSTAVHØYDER PÅ TEGNINGER OG MODELLER.

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

1 GENERELT. Jernbaneverket TELE Kap.: 6.a Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Nedpløying av kabel langs jernbanen Rev.

KONTROLL AV MINSTE TVERRSNITT...

HENSIKT OG OMFANG...3

RETNINGSLINJER LEDNINGSKART

Innføring av BIM i Jernbaneverket

Vedlegg B, Innmålingsinstruks for dokumentasjon av kommunale og private VA-anlegg

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

RETNINGSLINJER FOR REGISTRERING AV NY-ANLEGG VANN OG AVLØP

HENSIKT OG OMFANG...2

Hva skal vi med fastmerker?

Krav til innmåling og registrering av vannog avløpsanlegg. Dato

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

HENSIKT OG OMFANG...2

RAPPORT FOR FASTMERKER MÅNDALSTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

InterCity Drammen Kobbervikdalen

SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen

Jernbaneverket 7(/( Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

1 GRUNNLEGGENDE SKJEMATISK SPORPLAN Symboler Tegneregler Lagstruktur...4. Dok.nr.: JD 501 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

JERNBANETEKNISK FASEPLAN BJ RNFJELL X-SPOR FASE TIDSKRITISKE INNLEGG/KOBLINGER SPOR I DRIFT SPOR/KONSTRUKSJONER UNDER BYGGING BYGGEPLAN

Hvordan få «to verdener», EL-faglig forvaltning og Kartforvaltning, til å møtes. Kari Anne Endal 23.September 2015

Felles VA Norm Sunnhordland

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

HENSIKT OG OMFANG...2

Rutine. for behandling av kart- og innmåling/ stikningsdata R-002. jbr oas oas rapport A Foreløpig utgave oas oas

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

KRAVDOKUMENT INNMÅLING

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

Teknisk plan. Lesja kommune Teknisk plan for ny veg under jernbanelinja ved Lesja stasjon Oppdragsgivar Lesja kommune Oppdrag

TEKNISKE TEGNINGER KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt: Fv 176 ved Myra Myra gangbru med tilstøtende veg

HOVEDPLAN DocuLive: Prosjektnr.: Hovedbanen Frogner stasjon. Prosjektprogram. Jernbaneverket Region Øst, Regional Utvikling

Veileder for dokumentasjon av innmålingsdata Okt. 18 rev.1

HENSIKT OG OMFANG...2

RAPPORT FOR FASTMERKER INNFJORDTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

VALG AV SPORVEKSELTYPE...

Beskrivelse av Vei/Vann og Avløp. Søtberget boligfelt Ørland Kommune

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 8. Føringsveier

Krav til ferdigvegsdata fra entreprenør.

Dok.nr.: JD 550 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT


NS 3580 Bygg- og anleggsnett Ansvar, kvalitetskrav og metoder Ny standard fra Standard Norge. - konsekvenser for «stikkeren»

1 HENSIKT OG OMFANG KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...3

Konsekvenser for kryssområdet som følge av avviksspor

Oppgave i landmåling på Mjølfjell. Prosjektering og utstikking av hytte. Deloppgaver: Kom i gang. Innmåling av situasjonspunkt.

Tekniske tegninger. Reguleringsplan. Prosjekt Rundkjøring Fv170 x Granåsen / Tofsrudveien. Parsell Fv170 Hp1 m TEKNISKE DATA SVENDSEN & CO AS

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

NOTAT. Teknisk vurdering av Norsk banes traséalternativ for nytt dobbeltspor Sætre - Langset. Fellesprosjektet E6-Dovrebanen

Hva er BraFelt vegforvaltning NVDB?

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

Transkript:

Vedlegg 2 1. Beskrivelse/krav for innmåling av spor mv Sted: Frogner stasjon (fra km 27,0 32,5) Kommune: Sørum

1.1 Generelt Alle innmålinger utføres som polar innmåling fra det til en hver tid nærmeste fastmerke. Alle koordinater skal dokumenteres i grunnenhet meter og med mm-oppløsning. MERK: For alle objekter utenfor spor som måles inn, gjelder prinsippet om at objektets innmålingspunkt er nærmest skinnegangen => objektet skal være bort fra skinnegangen i forhold til innmålingen. Unntaket fra dette prinsippet er objekter da de skal måles inn midt på, med objektets synlighet for togfører som referanse, skyvelære benyttes for å ta dimensjon på mast (finner senterpunkt). Fastmerkenett på strekningen blir etablert i koordinatsystem EUREF89 / NN1954. Koordinater for sporinnmåling skal også etableres i EUREF89 / NN1954. Fastmerke nett skal følge JD530 kap.14 om varig utfestning av fastmerkenett. Alle hjelpe punkter skal settes ut med Geodetisk GPS hvor mottaker står på urørt på samme sted. Nye fastmerker som etableres av oppdragshaver, etableres med polygonspunktbolter med krave. Sikringspunkter (SiP) etableres etter Teknisk Regelverk JD530 og med en avstand på ca. 1000m. Brukspunkter (BrP)etableres som Sikringspunkter, med en avstand på ca 150m mellom hvert BrP. For dette prosjektet er de nærmeste Fastmerkene plassert langs Gardermobanen ved Leirsund og Lindeberg. Det skal videre etableres nye fastmerker i større konstruksjoner som antas å ikke være utsatt for tele eller setninger. Det skal så gås nivellement fra nærmeste godkjente fastmerke som er JBV s (data kan leveres) til Sikringspunktene og Brukspunktene. Ved senere utstikkinger skal fastmerkenett kontrollmåles og punktene skal godkjennes samt digitale prosjektdata justert og godkjent før utstikking kan påbegynnes, fastmerkenettet må etableres med hensyn til dette. _ Grafiske visninger/tegninger som viser målestangens plassering på objekter/elementer og påtegninger på utskrifter fra kartverket til Sørum kommune vil bli ettersendt, i forkant av forhandlingsmøte, til tilbydere som er interessante å ta inn i forhandlinger. Listing i dokumentet må ansees å ikke være uttømmende for alle detaljer. Anleggsområdet er avmerket på vedlagt fotografi. Det vil bli avholdt tilbudsbefaring, dato kommer vi tilbake på. 1.2 Utstyr Utstyr Det skal som minimum være tilgjengelig under hele oppdraget: Totalstasjon med målebok, eller bærbar målebok som kan knyttes til totalstasjon GPS, må være Geodetisk og tilfredsstille JD530 Målestang med libelle og prisme Sporplanke med prisme plassert på spor midt Målebånd/tommestokk (brukes til å ta lengde og bredde på skap) Skyvelære (for å ta dimensjoner på stolper/master til og lignende som ikke er tilknyttet strømførende anlegg for Høyspent) Lasermåler for avstandsbedømming fra SOK til UK ÅK, UK Bruer og UK Tunnelportaler. Mål tas fra høyeste skinnestreng.

1.3 Stasjonsområdet Generelt ønskes alle punkt listet opp nedenfor, kodet etter listen Jernbanespesifikke komponenter/temakoder JBV. Følgende punkt skal måles inn for prosjektet innenfor avmerket område (se kartutsnitt): Alle bygninger nær spor Konstruksjoner under plattform og spor (kulverter, kabelgater, mastefundament, bruer) Øvrige jernbanetekniske installasjoner for eksempel svingeskive, vognvekt, endestopper/endebutt Plattformer (hjørner, høyde bunn og topp, skilt og stolper, leskur, trapper, ramper, kummer, sluk/rist, ganglinjer, kant mot grøntanlegg) Frogner stasjon og kryssingsspor Hushjørner mot sporområdet (gjelder avmerkede bygg på vedlagte kartutsnitt) Kontaktledningsmaster Sporvekseler / Stokkskinneskjøter (SSS) Teoretisk kryss (TK) og Bakkant veksel (BK). Søyler/søylefundamenter og Landkar for broer (alle hjørner om firkantet søyle) Plattformkanter. Eksisterende side- og midtplattform er omtrent 500m Spormidt for alle stasjonssporene (3 stk.) Herunder også spor midt for hovedsporet fra bro over Leira til 50m nord for vegbro til FV171 Kilometerstolper inne på stasjon, med Km-verdi.(ta bilde også) Kurvepunkter for Høy- og lavbrekkspunkt samt horisontalkurvepunkt (OB/OE/KP/FKP) Støyskjermer og fot til eventuelle støttemurer Mindre bygninger og skap som er lokalisert like ved spor. Overgangsbroer innmåles i senter spor midt under overgangsbro. Planoverganger, innmåles høyre og venstre side ved start og slutt Vann og Avløp samt Overvann, bekker og grøfter Kummer, sluk og stikkrenner ønskes innmålt med nedmål til topp rør (vann) eller bunn renne (spill-/overvann). Foto skal tas med orientering mot nord. Bekker og grøfter skal måles i djupål.

1.4 Overbygning Innmåling av spor (hovedspor) Generelt skal sporet måles inn på rettlinje og i kurver med radius 500 m for hver 10.meter. I kurver med radius < 500 m måles sporet inn for hver 5.meter, dette gjelder særlig i sporveksel. Alle trasépunkter som er avmerket i sporet skal også måles inn. Avmerket trasépunkter og kurveradier er oppført i vedlegg 4 Løfteskjema. Som referanse for grunnriss og høyde benyttes hhv. spormidt og laveste skinne. Det måles senter spor og laveste skinne i kurver med overhøyde. Alle spor skal måles med første målepunkt nærmest Oslo. Aktuelle punkttyper (spor- og trasépunkter) med forkortelse: sporpunkt generelt SP (generelt) (om målt på Skinnestreng SP-SOK) overgangskurvens begynnelse OB (horisontalkurvatur) overgangskurvens ende OE ------------"----------- felles begynnelse for OB'er FOB ------------"----------- kurvepunkt KP ------------"----------- felles kurvepunkt FKP ------------"----------- rampens begynnelse RB ------------"----------- rampens ende RE ------------"----------- høybrekkpunkt HBP (vertikalkurvatur) lavbrekkpunkt LBP ----------"--------- sirkelkurvens endepunkt SE ----------"--------- sporveksels start SSS ----------"--------- sporveksels slutt BK ----------"--------- sporveksels teoretiske kryss TK ----------"--------- (gjelder kryssveksler) sporveksels tungespiss STS ----------"--------- Hvert enkelt innmålt punkt i sporet tildeles en av følgende JBV-temakoder (avhengig av om det er generelt sporpunkt eller trasépunkt): spormidt 702 trasépunkt 714-721 Hvert enkelt spor- og trasépunkt skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <2 tegn for spornummer> <3 tegn for punkttype> <3 tegn fortløpende nummerering> eksempel: 03SP0022 spor 3, sporpunkt nr 22 02OE0003 spor 2, OE nr 3 merknad: Spornummerering avtales direkte mellom oppdragsgiver og rådgiver. Der trasépunkttypen beskrives med kun 2 bokstaver legges det til siffer 0 (null) etter trasépunktets forkortelse. Innmåling av kilometerstolper Det skal måles inn kilometerstolper (stolper/merker som indikerer hel og halv kilometer). Stolpene måles inn ved senter stolpe og på den siden som vender inn mot sporet. Hver enkelt innmålt kilometerstolpe tildeles følgende JBV-temakode: Kilometerstolpe 812 Hver enkelt innmålt kilometerstolpe skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for kilometerverdi> eksempel: 08121455 kilometerstolpe, km 145,5

1.5 Underbygning Innmåling av terrenglinjer Det skal måles inn terrenglinjer både langs og på tvers av sporet. Alle terrenglinjer langs sporet følger kurvatur/geometri til spor. Alle linjer på tvers av sporet skal være vinkelrett på sporet og gå minimum 7,0m til ut fra sporets midt linje mot vest og min. 35,0m fra sporets midt linje mot øst. Alle fyllingsfoter skal være innmålt uansett om de er avmerket eller om de er uten for 7,0m vestlig avgrensning. Hver enkelt innmålt terrenglinje tildeles følgende JBV-temakode: Terreng generelt 200 Hver enkelt terreng linje skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for kilometerverdi> eksempel: 02001455 Terrenglinje, km 145,5 (gjelder linjer vinkelrett på spor) Ved generering av koter anvendes SOSI-standard 3.4 koder med tillegget JBV-1 for meterskoter og JBV-5 for 5 meters koter eksempel: 2001-JBV-1 (-5) Høydekote, meter (eller 5 meter), generert av JBV Innmåling av objekter i terrenget Det skal måles inn objekter i terrenget. Med objekter menes det stikkrenner, kummer, sluk, trekkerør broer, brofundament (bunn og topp fundament), kulvert, og lignende. Trekkerør måles inn ved senter rør eller senter gruppe av rør (angi da antall rør i dokumentasjon) Stikkrenner måles inn ved topp og midt på stikkrennen. Kummer måles inn ved senter kumlokk for sluk gjelder senter sluk. Det skal tas nedmål i kummer til topp rør for Vannledning og bunn renne for Spillvanns- og Overvannsledning. Bilder skal tas og være orientert mot nord. Nedmål og bilde angis på skisse som følger dokumentasjonen. Hvert enkelt innmålt objekt tildeles følgende JBV-temakode: Stikkrenne 912 Hvert enkelt objekt skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for kilometerverdi> eksempel: 09121455 Stikkrenne, km 145,5 (Bunn senter stikkrenne.) Hvert enkelt objekt som har SOSI-kode fra standard koder skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for kilometerverdi> eksempel: 83501455 Kum, km 145,5 (km-verdi er vinkelrett på spor)

1.6 Elektro og Tele Innmåling av belysningsmaster og elektroskap Det skal måles inn belysningsmaster. Mastene måles inn ved senter mast, på den siden som er mot spor. Skap måles inn på den side som vender mot spor og midt på denne siden. Gruppeskap skal ha egen kode eksempelvis 603 Hver enkelt innmålt belysningsmast tildeles følgende JBV-temakode: Mast/ stolpe veglys 602 Hver enkelt innmålt belysningsmast skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for kilometerverdi> eksempel: 06021455 Belysningsmast, km 145,5 1.7 Kontaktledningsanlegg Innmåling av Kontaktledningsmaster og Kabelkanaler. Det skal måles inn Kontaktledningsmaster og kabelkanaler. Mastene måles inn ved senter mast på den siden som er mot sporet(forkant mast), Kabelkanaler måles inn ved punkter midt på kanalen og bredde dokumenteres. Overgangselementer måles inn på ved 4 punkter, begge sider av kanalen ved overgangens begynnelse og overgangens ende. Avspennings- og kurvebarduner ved bardunstang i bakken. Strever, ved senter fundament strever. Lysåpningen mellom SOK og underkant bru innmåles. Kjedebrudd. All innmåling av KL-mast skal starte 100m før og ende 100m etter kilometer 29,0 30,7 Hver enkelt innmålt belysningsmast tildeles følgende JBV-temakode: Mast, EL, Fagverk, jern 356 Hver enkelt innmålt mast skal nummereres individuelt etter følgende struktur: Gamle master: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for mastenr.> eksempel: 03561455 KL-mast, nr.: 1455 Nye master: syntaks: <4 tegn for temakode> <3-2 tegn for km-verdi - mastenr.> eksempel: 0356014-18 KL-mast, nr.: kilometer 14 mast nr.18

Innmåling av master for hoved 1.8 Signal anlegg Det skal måles inn master for anlegg på master eller på konstruksjoner/bygg. Mastene måles inn ved senter stolpe på den siden ene er montert. Signal på bygg måles inn loddrett under. Høyder angis med referanse fra fundament eller plattform til underkant armatur, ved flere armaturer angis flere høyder. Høyder oppgis i dokumentasjonen. Drivmaskiner til sporveksel måles inn på toppen og midt på driv maskinen, det samme gjelder for drivsviller. Baliser måles inn på topp balise og i sentrum av balise. Alle baliser skal måles inn. Ballise stolpe (blå og hvit) skal måles inn ved senter stolpe på den siden som er mot spor. S-forbinder måles inn ved midt av kabel og ved spormidt, i tillegg skal festepunkt på skinne måles inn. Dersom det står en sopp ved siden av skal denne også måles inn ved senter av topp boks. Kortslutningsforbinder, måles inn ved midt kabel ved spor midt samt festepunktet til skinner. Isolerte skjøter skal måles inn midt på topp skinnestreng. Sporsperrer skal måles inn midt på toppen av sporsperren, blir omtrent midt på skinnestreng. Skap skal måles inn midt på veggen som vender mot sporet og på topp fundament. Hver enkelt innmålt mast tildeles følgende JBV-temakode: Hoved 301 Hver enkelt innmålt mast skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for nummer> eksempel: 03010234 mast, nr 234 Innmåling av master for, og andre objekter Alle master/objekter skal måles inn. Det være seg repetisjons, drivmaskiner o.l. Objektene som måles inn følger beskrivelsen i vedlegget som omhandler JBV-SOSI koder. Hver enkelt innmålt objekt tildeles følgende JBV-temakode: Drivmaskin 319 Hver enkelt innmålt mast skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> <4 tegn for nummer> eksempel: 03190234 mast, nr 234 1.9 Veger, langs og kryssende av spor Innmåling av veganlegg som krysser eller følger langs jernbanespor. Det skal måles inn veganlegg som krysser spor. Når veg ligger langs spor og vegkant er nærmere enn 9,0m fra jernbanegrøft skal vegen innmåles i sin hele bredde i den lengden som er nærmere og 50 meter på hver side av området som er nærmere enn 9,0m. Hver enkelt innmålt veg og vegelement tildeles temakode etter SOSI-standard Nivå 3.4: Veg CL 7001 Hver enkelt skal nummereres individuelt etter følgende struktur: syntaks: <4 tegn for temakode> eksempel: 7001 Senterlinje Veg eksempel: 7005 Ytterkant Fortau

1.10 Dokumentasjon Det skal utarbeides en rapport som bl.a. skal omfatte: generelt (oppdragsnavn, oppdragsgiver, rådgiver, tilbud, tidsrom, eierskap og lagring av data) geodetisk referanse (horisontalt og vertikalt koordinatsystem, grunnlagspunkter) målearbeid (personell, tidsrom, utstyr, målemetode/-prosedyre, kommentarer) beregningsarbeid (personell, tidsrom, beregningsprogram, beregningsmetode/-prosedyre, kommentarer) bilag (koordinater for innmålte objekter - både på papir og diskett/cd) Koordinater for alle innmålte punkter beregnes og dokumenteres/listes opp på KOF-format. Det gis navn etter følgende struktur: Lea-obs.kof Lea-obd.kof Lea-si.kof Hel-obs.kof Hel-obd.kof Hel-si.kof Stj-obs.kof Stj-obd.kof Stj-si.kof Ste-obs.kof Ste-obd.kof Ste-si.kof Myr-obs.kof Myr-obd.kof Myr-si.kof Oppdragsgiver skal få tilsendt 2 eksemplarer av rapporten.