HENSIKT OG OMFANG...2

Like dokumenter
Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Sporjustering og stabilisering Side: 1 av 19

RAPPORT. Eidsvoll-Dombåsbanen, km 339,700 mellom Dovre og Dombås

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 9 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

HENSIKT OG OMFANG...2

DIVERSE BESTEMMELSER...

HENSIKT OG OMFANG...2

DET HELSVEISTE SPORET

Krefter i helsveist spor

Kap.: 8. Utgitt: Rev.: 4 Sviller Side: 1 av 5

KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...

Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

1 HENSIKT OG OMFANG KONSTRUKSJONSPRINSIPPER...3

HENSIKT OG OMFANG...2

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Rev.: 4 Sporveksler Side: 1 av 8

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Lærebok i jernbaneteknikk. Det helsveiste sporet

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

KONTROLL AV MINSTE TVERRSNITT...

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket. OVERBYGNING Kap.: 8 t Regler for prosjektering Utgitt:

1 FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD...2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 12 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Generelle krav Side: 1 av 8

Rev.: 4 Skinner Side: 1 av 7

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme

Beredskap ved fare for solslyng

FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER GENERISKE ARBEIDSRUTINER...3

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 11 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Togdeteksjon Side: 1 av 10

Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12

Del 1 - Oppgave 1 VALGFAG JERNBANETEKNIKK 2017 LØSNINGSFORSLAG TIL OBLIGATORISK ØVING NR 2

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Endringsartikkel 1191

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll

a) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen.

1. INNLEDNING 3 2. ÅPNE SKJØTER 4 3. ISOLERTE SKJØTER 8 4. GLIDESKJØTER 17

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

Generelle tekniske krav Side: 1 av 6

Bruksanvisning. Fysisk beskyttelse ved arbeid på og nær ved jernbanespor Demonterbare systemer ved sporarbeid

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om sporfeil

ROGER 1000 Målevogn. Innføring i Jernbaneteknikk rev /tva. 1 av 39

Rev.: 10 Sporkonstruksjoner Side: 1 av 33

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om sporets beliggenhet

Brukerinformasjon. Kjettingslynger. kvalitetsklasse (ICE)

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 14 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

BRUKSANVISNING Fysisk beskyttelse ved arbeid på og nær ved jernbanespor Demonterbare systemer ved sporarbeid

SKINNEBRUDD OG ANDRE FEIL...

PLASSERING I SPORET...

En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1.

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 6.c Infrastruktur Regler for bygging Utgitt: Arbeidsanvisning for thermit skinnesveising Rev.

Rev.: 3 Togvarme Side: 1 av 7

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4

SPORKONSTRUKSJONER...

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 12.a Bane Regler for vedlikehold Utgitt: Generiske arbeidsrutiner Rev.: 1 Andre anlegg Side: 1 av 11

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 6.c Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt: Arbeidsanvisning for thermit skinnesveising Rev.

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER SYMBOLER OG ENHETER...20

Rev.: 4 Sporvekselvarme Side: 1 av 8

1. DEFINISJONER 3 2. BALLASTENS FUNKSJON 5 3. KRAV TIL BALLASTMATERIALE 10

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 10.a Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: Generiske arbeidsrutiner Rev.: 0 ATC Side: 1 av 7

Søknad om gravetillatelse i offentlig veg og gategrunn

TILBEHØR SANITÆRANLEGG. Flamco. Flamco. Tilbehør for sanitæranlegg PRESCOR B PRESCOR SB PRESCOR 1 /2 FLEXOFIT. Utgave 2005 / NO

Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

Transkript:

Helsveist spor Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 GENERELLE BESTEMMELSER...3 2.1 Definisjoner...3 2.2 Temperaturgrenser - sikring mot solslyng...3 2.2.1 Justering av sporet... 4 2.2.2 Andre vedlikeholdsarbeider... 4 2.2.3 Hensyn til varig utfesting av linjen... 5 2.2.4 Nøytralisering ved større arbeider... 5 2.2.5 Skinnekapp og isolerte skjøter... 5 3 SOLSLYNG...6 3.1 Utbedring av solslyng...6 3.1.1 Midlertidig utbedring... 6 3.1.2 Permanent utbedring... 6 3.2 Forebygging av solslyng...6 4 UTBEDRING AV SKINNEBRUDD...7 4.1 Generelt...7 4.2 Midlertidig utbedring...7 4.2.1 Bruddåpning under 20 mm... 7 4.2.2 Bruddåpning over 20 mm... 7 4.3 Permanent utbedring...8 5 TILSYN MED HELSVEIST SPOR...9 5.1 Generelt...9 5.2 Tilsyn ved høye temperaturer...9 5.3 Tilsyn ved lave temperaturer...9 6 RAPPORTERING...10

Helsveist spor Side: 2 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG Kapitlet fastlegger krav til vedlikeholdsarbeider som kan påvirke sidestabiliteten i et helsveist spor. Kapitlet omfatter også regler for utbedring av skinnebrudd og solslyng i et helsveist spor. Reglene har som formål å opprettholde tilstrekkelig sidestabilitet for et helsveist spor begrense mekaniske spenninger i skinnen forårsaket av temperaturendringer

Helsveist spor Side: 3 av 10 2 GENERELLE BESTEMMELSER 2.1 Definisjoner For definisjoner vises til kap. 3. I det følgende er det gitt mer detaljert beskrivelse for følgende definisjon. Solslyng er sideforskyvning av sporet med pilhøydefeil på min. 25 mm. Solslyng oppstår pga. store trykkrefter i skinnene ved høye skinnetemperaturer der sporets sideforskyvningsmotstand er for liten til å fastholde sporet. Sporets motstand mot solslyng er avhengig av sporkonstruksjonen og sporets vedlikeholdstilstand. 2.2 Temperaturgrenser - sikring mot solslyng Nøytraltemperaturen er satt til +21 0 C ved Jernbaneverket. Nøytraltemperaturområdet er 18-24 0 C. Nøytraltemperaturen er bestemmende for alle vedlikeholdsarbeider i sporet og skal gjøres kjent for alt personale som har befatning med slike arbeider.

Helsveist spor Side: 4 av 10 2.2.1 Justering av sporet Justering av sporet (pakking og baksing) skal bare utføres innenfor temperaturområder gitt i tabell 10.1 Tabell 10.1 Temperaturintervaller for sporjustering i helsveist spor Kurveradius (m) Temperaturintervaller ( 0 C) 800 0 - +35 400-800 +5 - +30 400 +10 - +30 Dersom sporet er utfestet i henhold til [JD 531], kap 5, slik at sideforskyvningene kan kontrolleres, kan justeringsarbeidene skje ved temperaturer ned til +5E C også i kurver med radius under 400 m. Unntak fra disse bestemmelsene er baksing i forbindelse med oppstått solslyng eller utbedring av grove sporfeil. I kap.12 finnes bestemmelser angående hastighetsnedsettelse etter sporjustering i kurver med radier under 400 m. 2.2.2 Andre vedlikeholdsarbeider Vedlikeholdsarbeider som ballastrensing, løfting av sporet, svillebytting, svilleregulering, nedgraving av kabler i ballastkanten og andre arbeider som kan svekke sporets stabilitet, skal bare utføres innenfor temperaturområdet: 0E C - +30E C På steder hvor en eller begge ballastskuldre er fjernet eller er sterkt redusert, skal sikring mot solslyng foretas når skinnetemperaturen overstiger +30E C. Dette gjøres ved å kappe skinnene slik at de ligger spenningsfrie i området hvor ballasten er fjernet. På steder hvor hele ballastprofilet er fjernet skal det alltid foretas sikring mot solslyng Vedlikeholdsarbeid skal straks avbrytes også før den høyest tillatte skinnetemperatur nås, dersom det viser seg at sviller forandrer leie allerede ved første løft. Når arbeidsoppgaver fører til at det blir groper i ballasten eller åpninger mellom svilleendene og ballasten (f.eks. etter pakking og baksing), skal gropene snarest fylles igjen og ballasten komprimeres. Det er av avgjørende betydning at ballastprofilet er fullverdig, godt pakket og jevnt pusset. På alle strekninger skal det av hensyn til faren for solslyng passes på at sporet ikke bakses innover i kurvene.

Helsveist spor Side: 5 av 10 2.2.3 Hensyn til varig utfesting av linjen På strekninger som er varig utfestet skal det sørges for at sporet ligger innenfor grenser gitt i kap. 13, avsnitt 3.2. Overskrides disse grensene skal sporet bakses tilbake til riktig beliggenhet ved første anledning. I tilfeller hvor det om våren oppdages at sporet har forskjøvet seg innover i kurven, skal baksearbeidet gis høy prioritet. Sporets beliggenhet bør kontrolleres hver vår i kurver med radius < 400 m. 2.2.4 Nøytralisering ved større arbeider Ved større inngrep i spor som ikke er varig utfestet i henhold til [JD 531], kap.5, skal sporet alltid nøytraliseres etter at arbeidene er utført. Dette gjelder følgende sporarbeider: ballastrensing svillebytte svilleregulering arbeider som medfører helt eller delvis fjerning av ballastskuldre Nøytralisering utføres etter regler som er gitt i [JD 531], kap. 6. Dersom sporet er varig utfestet i henhold til [JD 531], kap. 5 kan nøytralisering utelates dersom man kan kontrollere at sporet ligger innenfor grensene gitt i tabell Feil! Fant ikke referansekilden.. 2.2.5 Skinnekapp og isolerte skjøter Innsveising av skinnekapp i allerede helsveist spor, f.eks. prefabrikkerte isolerte skjøter, skal ikke skje ved temperaturer over nøytraltemperaturområdet. Skinnekappets lengde skal være min. 5 m for spor med sth 160 km/h og minst 10 m for spor med sth > 160 km/h. Når det gjelder innsveising av skinnekapp i forbindelse med utbedring av skinnebrudd eller defekt isolert skjøt, henvises til avsnitt 4.3. Montering av isolert skjøt i helsveist spor skal skje etter regler gitt i [JD 531], kap.6.

Helsveist spor Side: 6 av 10 3 SOLSLYNG 3.1 Utbedring av solslyng 3.1.1 Midlertidig utbedring Dersom solslyng har oppstått, skal skinnene kappes og gis anledning til å ekspandere slik at trykkreftene reduseres. Kappstedet bør legges utenfor solslyngkurven. Sporet bakses deretter tilbake i riktig leie, den midlertidige skjøten sikres med lasker og laskeklaver og ekstra ballast tilføres og komprimeres. 3.1.2 Permanent utbedring Når forholdene har stabilisert seg, kan sporet utbedres permanent. Skinnene skal nøytraliseres minst 40 m til hver side av kappstedene før de sveises sammen. Nøytralisering utføres etter prosedyrer gitt i [JD 531], kap. 6. Før sluttsveising skal sporet være bakset i riktig leie og nøyaktig justert. Hvis solslyngen har laget utknekket eller spiss sveiseskjøt, skal det legges inn et skinnekapp for å eliminere den spisse skjøten. Skinnekappets lengde skal være min. 5 m for spor med sth 160 km/h og minst 10 m for spor med sth > 160 km/h. Etter alle tilfeller av solslyng skal feilrapport utfylles, (vedlegg 10.a). Data fra feilrapportskjema skal registreres i Banedatabanken senest 1 måned etter at solslyngtilfellet har inntruffet. 3.2 Forebygging av solslyng På steder hvor man har hatt solslyng eller solslyngtendenser, bør det vurderes tiltak for å bedre sikkerheten, f.eks. om sporet bør nøytraliseres på nytt for å minske solslyngfaren. Nøytraltemperaturen bør da legges i øvre del av nøytraltemperaturområdet. I forbindelse med nøytraliseringen skal sporet utfestes i henhold til [JD 531], kap.5

Helsveist spor Side: 7 av 10 4 UTBEDRING AV SKINNEBRUDD 4.1 Generelt Et skinnebrudd, eller en defekt isolert skjøt som har åpnet seg, utløser ved lave temperaturer pustepartier på hver side av bruddstedet. Ved reparasjon skal det tas hensyn til dette. Skinnene skal derfor nøytraliseres slik at lokale spenningsvariasjoner i skinnene unngås. For definisjon av skinnebrudd, se kap. 7. 4.2 Midlertidig utbedring Midlertidig utbedring foretas ved skinnebrudd om vinteren når temperaturen er for lav til å sveise skinnene. 4.2.1 Bruddåpning under 20 mm Hvis skinnebruddet er tvert og noenlunde loddrett, monteres lasker over bruddstedet. Ved bruk av lasketvinger skal alltid lasken sikres med en laskebolt. Når bruddet ligger mellom to sviller, skal det legges inn en tresville under bruddet for oppstøtting. På strekninger med isolerte sporfelter skal skinneforbindere monteres over bruddstedet. Hvis bruddet ligger i eller like ved en sveist skjøt, skal det brukes nødlasker som går fri av sveisevulsten. 4.2.2 Bruddåpning over 20 mm Hvis det er flere brudd etter hverandre, delvis brudd eller et totalt brudd med bruddåpning over 20 mm, skal følgende framgangsmåte følges: Et skinnekapp med lengde med lengde min 5 m legges inn og festes med lasker og tvinger (I spor med sth > 160 km/h skal skinnekappets lengde være min. 10 m). Ved bruk av lasketvinger skal alltid lasken sikres med en laskebolt. På strekninger med isolerte sporfelter skal skinneforbindere monteres over begge skjøtene. Ved midlertidig utbedring vinterstid legges skinnekappet inn uten skjøtåpninger. I sommerhalvåret skal det tas hensyn til at store temperaturstigninger kan komme raskt. For å redusere solslyngfaren skal det derfor anordnes en skjøtåpning ved en av skjøtene tilsvarende tabell 10.2. Tabell 10.2 Skjøtåpning ved midlertidig utbedring av skinnebrudd Skinnetemperatur ( 0 C) Skjøtåpning (mm) under +10 0 C 10 +10 - +20 0 C 5 over +20 0 C 0

Helsveist spor Side: 8 av 10 4.3 Permanent utbedring Permanent utbedring av skinnebrudd skal skje så raskt som mulig. Skinnebrudd som har skjedd i den kalde årstid skal utbedres så snart temperaturforholdene tillater det. Permanent utbedring gjøres ved innsveising av skinnekapp. Skinnekappets lengde skal være min. 5 m for spor med sth 160 km/h og minst 10 m for spor med sth > 160 km/h. Ved liten bruddåpning og tilnærmet loddrette bruddflater kan skinnebrudd også utbedres ved å sveise igjen bruddåpningen med spesiell sveisemetode med stor åpning (SkV-L75). Det skal alltid utføres nøytralisering av skinnene ved permanent utbedring av skinnebrudd. Nøytralisering utføres etter prosedyrer gitt i [JD 531], kap. 6. Lengden av partiet som skal nøytraliseres til hver side av bruddet er avhengig av sporkonstruksjonen, og laveste temperatur i tiden mellom skinnebruddet inntraff og permanent utbedring. Min. nøytraliseringslengder er angitt i tabell 10.3. Tabell 10.3 Nøytraliseringslengder ved skinnebrudd laveste temperatur i tiden mellom skinnebrudd og permanent utbedring Sporkonstruksjon < - 10 0 C -10-0 0 C > 0 0 C Betongsviller/Pandrol e/fc / 10 mm gummi min. 2 x 60 m min 2 x 40 m min 2 x 40 m Betongsviller/Pandrol PR / 5 mm EVA min. 2 x 80 m min 2 x 60 m min 2 x 40 m Tresviller / Hey-Back min. 2 x 100 m min 2 x 80 m min 2 x 40 m Dersom det ikke finnes pålitelige temperaturdata for skinnebrudd inntruffet om vinteren anvendes det laveste temperaturintervallet.

Helsveist spor Side: 9 av 10 5 TILSYN MED HELSVEIST SPOR 5.1 Generelt Ved tilsyn skal det kontrolleres at kravene for helsveist spor til enhver tid er oppfylt i henhold til [JD 530]. Spesielt skal påses at ballastprofilet er fullverdig, og at alle befestigelser er påsatt og i orden. På strekninger som er varig utfestet skal sporet ligge i riktig avstand fra fastmerker. Det er spesielt viktig å påse at sporet ikke har beveget seg innover i skarpe kurver. Kontroll av sporets beliggenhet bør foretas tidlig om våren. Eventuell nødvendig baksing til riktig sporleie bør gjøres i god tid før varmeperioden setter inn. 5.2 Tilsyn ved høye temperaturer I perioder med sterk, vedvarende varme, og når det utføres sporarbeider som svekker sporets stabilitet, skal det foretas ekstra visitasjon. Også strekninger der arbeider nylig er blitt utført, skal holdes under særskilt kontroll mot tendenser til løfting, utknekking og sideleieforandringer. I tillegg skal det holdes spesielt oppsyn med skarpe kurver på smale fyllinger og strekningsavsnitt som erfaringsmessig er utsatt for solslyng eller solslyngtendenser. Tilsynet skal utføres i dagens varmeste timer eller før eventuelle tog skal passere og skal ikke opphøre før temperaturen er fallende. 5.3 Tilsyn ved lave temperaturer I sterk kulde og ved raske temperaturfall er risikoen for skinnebrudd størst. Under slike temperaturforhold bør det føres særlig tilsyn med isolerte skjøter og midlertidig laskede skjøter etter skinnebrudd.

Helsveist spor Side: 10 av 10 6 RAPPORTERING Etter alle tilfeller av solslyng og skinnebrudd skal feilrapport utfylles, (vedlegg 4a). Data fra feilrapportskjema skal registreres i Banedatabanken senest 1 måned etter at solslyngtilfellet/skinnebruddet har inntruffet. Ved utbedring av solslyng eller skinnebrudd og forøvrig alle vedlikeholdsarbeider som medfører nøytralisering av skinner, skal rapport for sluttsveising av helsveist spor fylles ut, se [JD 531] vedlegg 6.a. Data fra rapporten skal registreres i