OSLO STATSADVOKATEMBETER Hoyesteretts ankeutvalg Postboks 8016 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 2011/2012 Var ref: 10/152-90 Dato: 26. januar 2012 Sak nr. 2011/2012, straffesak, anke over kjennelse: Norsk Rikskringkastning AS m fl. mot Den offentlige patalemyndighet Det vises til brev fra Norsk Rikskringkastning AS m fl. av 19. januar 2012, der pressen kommenterer patalemyndighetens tilsvar i ovennevnte sak. Pressens kommentarer foranledninger etter patalemyndighetens syn ingen ytterligere bemerkninger fra var side. Vedlagt folger kopi av riksadvokatens avgjorelser i Liland- og Lillehammersaken i anonymisert stand. OSLO STATSADVOKATEMBETER, 26. januar 2012 r A A r\ ' Line Nyvoll Nygaard Kopi: NRK Juridisk avdeiing v. advokat Ane Stokland, 0340 Oslo Politiets sikkerhetstjeneste, Postboks 4773 Nydalen, 0421 Oslo Besoksadr UnivcrsitelsgaUi 7 0164 Oslo Postadresse postboks 8021 Dep 0030 Oslo Telefon 22 98 13 00 Telefaks 22 98 13 31
3ob( PATEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo 1 R 2637/92 KK/GML 21. desember 1995 LDLAND SAKEN KLAGE OVER NEKTET DOKIJMENTUTLAN FRA ADVOKATi Sendes med vedlegg statsadvokatene iv~ ~~XX Det vises til klage datert 11. oktober 1995, mottatt her 29. november 1995. Av korrespondansen fremgar at bakgrunnen for begjaeringen om dokumentutlan er at advokat^^fcarbeider med en bok om rettssaken mot Liland, og salcene om gjenopptagelse, og onsker a "kontrollere faktum i saken skikkelig, altsa bare til bruk for manuskriptet" (brev 24. august 1995 ). Sporsmalet om utlan av straffesaksdokumenter ma avgjores pa bakgrunn av bestemmelsene i straffeprosessloven 28 og 61 a c, samt politiinstruksen 5 5 forste ledd, sammenholdt med reglene i pataleinstruksen 4 1 og 4 2. Dokumentene i saken inneholder som i de fleste straffesaker en lang rekke opplysninger om "personlige forhold" knyttet til ofrene og vitnene i saken. Slike opplysninger er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt etter straffeprosessloven 61a. Det innebasrer at patalemyndigheten "plikter a hindre at andre far adgang eller kjennskap til" dem. Det er i forste rekke denne bestemmelse om taushetsplikt som far betydning i foreliggende sak. Begrepet "personlige forhold" antas a rekke vidt, bl a vil allerede en opplysning om at en person har avgitt forklaring for politiet kunne vasre et personlig forhold. IIP f 1 L n i, 5 5. v m Fra den taushetsplikt som folger av straffeprosessloven 61 a forste og annet ledd inneholder 61 b og c unntak. Advokat^BPbpplyser a vasre i besittelse av "store deler av politidokumentene", uten at det fremgar pa hvilken mate han har fatt tilgang pa dokumentene. Riksadvokaten ma vurdere sporsmalet uavhengig av dette. Opplysningene kan ikke sies a M
Sids52 vasre "alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder", jfr. straffeprosessloven 61 b nr 3, - heller ikke i de boker som tidligere er utgitt om saken. Det er innhentet samtykke til dokumentutlan fra Liland, men det fremgar at advokat Mfrikke representerer Liland. Det er derfor ildce sporsmal om innsyn for Liland, eller hans representant, jfr straffeprosessloven 61 c nr 1). Bestemmelsene i straffeprosessloven 28 og pataleinstruksen 4-1 krever "rettslig interesse". Det foreligger ikke for advokatmfci denne sammenheng hvor han opptrer som forfatter. Riksadvokaten antar - pa bakgrunn at de opplysninger som er gitt - at advokat^*- arbeid ikke kan karakteriseres som "forsking", jfr pataleinstruksen 3-5. Begjcenngen er derfor ikke forelagt radet for taushetsplikt og forsking. Etter straffeprosessloven 61 c nr 7) er taushetsplikt ikke til hinder for at "opplysninger blir gitt til andre enn partene nar dette har sasrskilt hjemmel i lov eller i generell instruks fastsatt av Kongen eller av riksadvokaten". Bestemmelsen i pataleinstruksen 4-2 er en slik "generell instruks fastsatt av Kongen". Avgjorende for sporsmalet om dokumentutlan blir derfor om det foreligger "saklig grunn for utl3n eller gjennomsyn av dokumentene", jfr pataleinstruksens 4-2 tredje ledd. Det folger av advokat^^henvendelse at det som onskes er en generell gjennomgang av sakens dokumenter. Selv om pataleinstruksen 4-2 tredje ledd ikke har en bestemmelse tiisvarende straffeprosessloven 28 fjerde ledd og pataleinstruksen 4-1 siste ledd, folger det av bestemmelsens forarbeider, jfr-nou 1984:27, saerlig side 84, at irmsynsadgangen ma avgjores i forhold til innholdet i de enkelte saksdokumenter. I dette tilfellet er imidlertid hensikten nettopp angitt a vasre en samlet gjennomgang. (Man kommer tilbake til sporsmalet om bruk av naermere angitte bilder.) Vurderingen ma derfor knytte seg til dokumentene som helhet. Etter riksadvokatens oppfatning ma begrepet "saklig grunn" forst&s relativt, slik at det varierer med tyngden av de hensyn som taler mot a gi utenforstaende innsyn i sakens dokumenter. Bestemmelsen i pataleinstruksen 4-2 tredje ledd avloste den gamle pataleinstruks 74 femte ledd, hvor utlans-/innsynsknteriet var formulert slik: "ANDRE BEGJ/ER1NGER OM UTLAN AV DOKUMENTER 1 STRAFFESAKER MA IKKE INNVILGES UTEN AT DET FORELIGGER S/ERLIG OG AKTVERDIG GRUNN SOM TALER FOR AT SA SKJER." Etter riksadvokatens oppfatning ga den tidligere formulering klarere uttrykk for at det alltid ma legges vekt pa de mothensyn som gjor seg gjeldende bl a med hensyn til personvern for siktede, vitner og andre som det er personopplysninger om i do-
SidsJ. 30^3 kumentene. Forarbeidene tyder pa at man onsket a opprettholde denne rettstiktand, jfrnou 1984 : 17 side 42 spalte 1. Den som forklarer seg for politiet vil ha en berettiget forventning om at hans forklaring Intelnkkende til bmk for justismyndighetene. Vitner, som har b.statt poh,et ved S forklaring. kanskje om strengt personlige forhold vedkommende ellers,kke v I g tt o p ysninger om. bor,kke risikere I gjenfinne opplysningene, masseme.a der b2r I tillegg til a va=re en krenkelse av personvernet, vd det ogsa generett vatuhe dig for tilfiten til politiet om innholdet i straffesaksdokumenter ble g,ort abment Igjengelig. En for vid mnsynsadgang vil kunne fore til at v.tner med verd.- "nrnasjon bit tilbakeholdne med a fiemfore den av fryk. for at opp.ysmngene senere kan bli tilgjengelig for allmennheten via massemed.a eller boker. Det er dessuten et grunnkrav til en god prosessordnmg at den er henaynsfi.il overfor de nvolverte Politi og patalemyndighe.en har som ledd, ertertorslongen (med x«- re av betydning som bevis. Dette kan i seg selv v«ere ubehagehg nok, men forster kes ytter igere hvis vitnene ogsa ma tale a. deres beretnmger bhr genstand for granlung av andre enn dem opplysningene er beregne. for. En hbera mnsynsoxint^n derfor let. komme i konflik. med krave. om en hensynsfull og nlhtvekkende prosessordning. Selv om de handlinger saken gjelder na ligger noksa langt tilbake tid, er det etter ntadvokatens opplamg fortsatt tungtve.ende hensyn som <? heten en generell adgang til sakens dokumenter v,a massemed.a eller boken Del er derfor riksadvokatens oppfatning at de. ikke foreligger "sakl.g grunn" shk dette begrepet bor forstas i denne sammenheng. Advokat«* har i brev 24. august 1995 ogsa bedt om tillatelse til a bruke bilder fra etterforskingen i boken. Det gjelder bl a bilder fra astedet, obduksjon og rekonstruksjon. Slikt samtykke kan apenbart ikke gis uten krenke taushetsplikten. Samtykke til offentliggjonng gis ikke. Med bakgrunn i det foranstaende tinner riksadvokaten ikke grunn til a omgjore det Tvag somber besluttet av statsadvokatene i H» For ordens skyld tilfoyes at slksdokumentene - som er kjent ved nksadvokatembetet fra tidligere - Ms er innhentet i forbindelse med klagebehandlmgen. For a unnga m.sforstaelser - se advokat»anforsel, brev 11. oktober 1995 om at na'alemvndigheten ikke vil "kunne unnga offentlig debatt" om saken - underst eke, uttll snever bekvemmehghetsbetraktning wile det vcere apenbart vart enklest a ta begixringen om dokumentutlan til folge. Ogsa hensynet til en mest mulig inns'ktsfou debatt om patalemyndighetens - og andre aktorers opptreden -, saken Ulster
&0 3H Side 4 dette. Men for riksadvokaten er de generelle hensyn til personvern og allmennhetens bistand til politiet avgjorende. For ordens skyld minnes om at avslag om dokumentinnsyn etter straffeprosessloven 28 kan begjaeres forelagt retten til avgjorelse. RIKSADVOKATEMBETET, POSTBOKS 8002 DEP, 0030 oslo 'XY'r * j.! Tor Aksel Busch ass.riksadvokat : i Knut H. KaUerud nirl \ forstestatsadvokat Gjenpart: Advokat'
io-)s> PATEGNINGSARK Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 Oslo 1 55; R.1532/93 21-09-1994 KLAGER OVER AVSLAG PA INNSYN I DOKUMENTENE I "LILLEHAMMER-SAKEN" Sendes med vedlegg statsadvokatene Det vises til klager av 5. juli og 5. august d.a., samt til statsadvokatenes pstegning av 15. august d.a\ Det rettslige utgangspunkt. Sporsmalet om innsyn i straffesaksdokumenter mh avgjores pk bakgrunn av bestemmelsene i straffeprosessloven 28 og 61a-c, samt politiinstruksen 5-5 forste ledd, sammenholdt med reglene i pataleinstruksen 4-1 og 4-2. 7k Dokumentene i den foreliggende sak har dessuten tidligere vaert gradert i henhold til Sikkerhetsinstruksen av 17. mars 1972. Dette regelverk innebaerer bl.a. at det for de graderte dokumenter stilles strengere krav til innsynsadgangen enn det som f0lger av de ordinaere regler nevnt ovenfor. I dag er dokumentene avgradert. Det f0lger av foranstaende at en slik avgradering ikke innebaerer at dokumentene i saken uten videre kan gjores tilgjengelig for allmennheten. Fremdeles m > de ordinaere regler i straffeprosessloven og pataleinstruksen folges. Det kan synes som om polidmesteren i M 1 B W ikke i tilstrekkelig grad var oppmerksom pa dette da han i 1993 ga visse massemedia innsyn i straffesaksdokumentene. Taushetsplikt Det trenger ingen naermere begrunnelse at dokumentene i den foreliggende sak inneholder en lang rekke opplysninger om "personlige forhold" knyttet til offeret, hans pararende og venner, samt de siktede i saken. Slike opplysninger er i utgangspunktet underlagt taushetsplikt etter straffeprosessloven 61a som innebaerer at pltalemyndigheten "plikter a hindre at andre far adgang eller -1
Xo^ kjennskap til" disse opplysninger. Det er i forste rekke denne bestemmelse om taushetsplikt som fir betydning i foreliggende sak. Fra den taushetsplikt som folger av straffeprosessloven 61a forste og annet ledd inneholder 61b og c unntak. I den aktuelle sak er det bestemmelen i 61c nr. 7 som er av saerlig interesse. Det bestemmes her at taushetsplikt ikke er til hinder for at "opplysninger blir gitt til andre enn partene nir dette har saerskilt hjemmel i lov eller i generell instruks fastsatt av Kongen eller av riksadvokaten". Bestemmelsene i pataleinstruksen 4-1 og 4-2 om rett til kopi av eller innsyn i straffesaksdokumenter pi naermere angitte vilkir, er en slik "generell instruks fastsatt av Kongen". Naermere om disse bestemmelser nedenfor. Det kan neppe antas I foreligge taushetsplikt av hensyn til en eventuell videre etterforsking ( strpl 61a annet ledd), selv om det er Ipenbart at ikke alle medskyldige (og hovedmenn) er plgrepet, og straffansvaret for disse ferrst foreldes 21. juli 1998. Dette innebaerer likevel ikke at politiets og pltalemyndighetens taktiske disposisjoner i saken ikke er undergitt noen taushetsplikt. Etterforskingen i saken var meget omfattende. Saken var saeregen og krevde innsats fra mange enheter og tjenster innenfor norsk politi, samt bistand fra en rekke uterdandske myndigheter. En samlet studie av straffesaksdokumentene vil derfor kunne gi en relativt god innsikt i hvilke midler og metoder politi og pltalemyndighet benytter seg av i slike saker. Dette er opplysninger som idag kan vaere underlagt taushetsplikt etter politiinstruksen 5-5- forste ledd (tidligere politiinstruksen 34.) Generelt om adgangen til innsyn i straffesaksdokumenter. Klageren har Ipenbart ikke, og har heller ikke pretendert I ha, en rettslig interesse i I fl innsyn i sakens dokumenter. Bestemmelsene i straffeprosessloven 28 forste ledd og pltaleinstruksen 4-1 forste ledd kommer folgelig ikke til anvendelse. Avgjorende for innsynssporsmllet blir derfor om det foreligger "saklig grunn for lln eller gjennomsyn av dokumentene", jfr. pltaleinstruksen 4-2 tredje ledd. I klagen av 5. juli d.l. er formllet med begjaeringen om innsyn formulert slik: "^ ^onsker I belyse ytterligere hva som faktisk skjedde, og dessuten skaffe oss et si godt bakgrunnsmateriale som overhodet mulig for vlr fortlopende nyhetsdekning av saker som berorer de samme problemstillingene: Norsk og fremmed etterretningsvirksomhet pi norsk iord."
oo Det f0lger av foranstlende at det onskes en generell gjennomgang av sakens dokumenter. Selv om pltaleinstruksen 4-2 tredje ledd ikke har en bestemmelse tiisvarende 4-1 fjerde ledd, folger det av bestemmelsens forarbeider, jfr. NOU 1984:27 saerlig side 84, at innsynsadgangen ml avgjores i forhold til innholdet i de enkelte saksdokumenter. Slik innsynsbegjaeringen er formulert i den foreliggende sak, er det likevel vanskelig for riksadvokaten I foreta en forstandig oppdeling av sakens dokumenter med det formll I vurdere om klager kan gis innsyn i begrensede deler av de relativt omfangsrike saksdokumentene. I den folgende vurdering er derfor sakens dokumenter vurdert som en enhet. Wt Det avgjorende vurderingstema er om det foreligger en slik "saklig grunn" at innsyn kan gis. Etter riksadvokatens oppfatning ml begrepet "saklig grunn" forstis relativt, slik at det varierer med de hensyn som taler. mot I gi utenforstlende iimsyn i sakens dokumenter. Bestemmelsen i pltaleinstruksen 4-2 tredje ledd avloste den gamle pltaleinstruks 74 femte ledd, hvor utllns-/innsynskriteriet var formulert slik: "Andre begjaermger om utlln av dokumenter i straffesaker ml ikke innvilges uten at det foreligger saerlige og aktverdige grunn som taler for at si skjer". Etter riksadvokatens oppfatning ga den gamle formulering klarere uttrykk for at det alltid ml legge vekt pi de mothensyn som folger av inneholdet i saksdokumentene. Forarbeidene tyder pi at denne rettstilstand var noe man onsket I opprettholde, idet pltaleinstruksurvalget i NOU 1984:27 side 42 spalte I, uttalt folgende: "Etter utvalgets mening er det neppe behov for vesentlige endringer i de gjeldende regler om i hvilke tilfelle man bor kunne line ut dokumentene i avsluttede straffesaker." Den konkrete vurdering av innsynsadgangen. Etter riksadvokatens vurdering er det flere forhold som taler for at en er forholdsvis restriktiv med I filiate et generelt innsyn i dokumenter i den aktuelle straffesak: Drapet av J H H H H H B vakte bestydehg oppmerksomhet og bestyrtelse. Det hadde karakter av ren henrettelse. Drapet ble med rette ogsi oppfattet som et anslag mot nasjonens sikkerhet. Mange si det derfor som en samfunnsplikt I bidra til en oppklaring av saken og til at de skyldige ble cfomt. En betydelig del av etterforskingen rettet seg mot offeret og miljoet rundt ham. I det "klima" som eksisterte under etterforskingen fant mange i den dreptes familie, hans venner og bekjente det riktig I bidra med opplysninger. Det trenger neppe noen naermere begrunnelse at disse opplysninger er gitt under forutsetning av at de bare skulle brukes i etterforskingsoyemed, og ikke et par ti- -3
3L/0 1 ar senere kunne risikere a bli "allemanns-eie" gjennom utlevering til massemedia. En forlengelse av dette hensyn har virkning langt ut over den foreliggende sak. Mange straffesaker plkaller massemedias oppmerksomhet. Saerlig gjelder dette pi gjerningstidspunktet og under etterforskingen og iretteforingen, men noen ogsi etter at saken er rettskraftig avgjort. Det vil vaere uheldig for etterforskingen og sakens fullstendige opplysning om vitner med verdifull informasjon ble.tilbakeholdne med I fremfore dette av frykt for at den noen Ir senere kan bli tilgjengelig for allmennheten via massemedia. En for vid innsynsadgang kan folgelig svekke bide rettssikkerheten (for siktede) og rettsvernet (for allmennheten). Det er dessuten er grunnkrav til en god prosessordning at den er hensynsfull overfor de involverte. Politi og pitalemyndighet har som ledd i etterforskingen (med rettens bistand) adgang til I kreve og fremtvinge forklaringer om forhold som kan vaere av betydning som bevis. Dette kan i seg selv vaere ubehagelig nok, men dette forsterkes ytterligere hvis vitnene dertil ml tile at deres beretninger blir gjenstand for gransking av andre enn de som opplysningene er beregnet for. En liberal innsynspraksis kan derfor lett komme i konflikt med kravet om en hensynsfull og tillitvekkende prosessordning. Noen av de samme hensyn kan anfores i forhold til de opplysninger som stammer fra, eller er innhentet av de uterdandske myndigheter som norsk politi og pitalemyndighet samarbeidet med under etterforskingen. Saken var opprinnelig gradert "Hemmelig". Dette er en gradering som brukes "dersom det alvorlig kan skade Norges sikkerhet eller forhold til fremmede makter forovrig om dokumentets innhold blir kjent for uvedkommende." Gjennom avgraderingen er det avgjort at en offentliggjoring ikke alvorlig kan skade Norges forhold til fremmed makt. Dette innebaerer likevel ikke at hensyn til utenlandsk myndighet er uten betydning. Det folger av pltaleinstruksen 4-2 tredje ledd, forste punktum, jfr. 4-1 tredje ledd at innsyn (og uskrift) skal nektes hvis det vil vaere betenkelig av hensynet til vlrt forhold til fremmed stat Det er riksadvokatens oppfatning at man i straffesaker med internasjonalt tilsnitt bor vaere tilbakeholden med I gi utenforstlende generelt innsyn. Selv om skadevirkmngene er begrenset i den enkelte sak, kan det bidra til I skape usikkerhet om eller svekke den tillit som norsk politi og pitalemyndighet idag i det store og hele nyter blant uterdandske samarbeidspartnere. Det folger av foranstlende at det fremdeles en flere berettigede interesser som tilsier at opplysningene i saken holdes hemmelig, jfr. straffeprosessloven 61b nr. 3. Dertil kommer som nevnt den taushetsplikt for folger av politiinstruksen 5-5 forste ledd fordi opplysningene i saken er si omfattende at de samlet sett kan avslore noe om politiets taktiske metoder. Selv om dette er et felt som er
XI o:2s under konstant utvikling, og saken nl ligger mer enn 20 Ir tilbake, er det grunn til I understreke at den foreliggende sak den eneste kjente alvorlige terroristhandling som er gjennomfort og blitt gjenstand for etterforsking pi norsk jord. Etter riksadvokatens oppfatning foreligger flere tungtveiende hensyn som taler mot I gi allmennheten, via massemedia, en generell adgang sakens dokumenter. Vurdert mot den generelt formulerte og lite konkretiserte innsynsgrunn som er plberopt i den foreliggende sak, blir riksadvokaten standpunkt at det ikke foreligger en tilstrekkelig saklig grunn for innsyn. Med bakgrunn i foranstlende finner riksadvokaten ikke grunn til I omgjore det avslag som er besluttet av statsadvokatene F ****** Kopi av foreliggende pltegning er sendt: Politiets Overvlkningstjeneste, Pb. 2970 Toyen,0190 Oslo. Ytterligere underretning skulle ikke vaere plkrevet Kopi av foreliggende pltegning vil dessuten bli tilstillet V, som overfor riksadvokaten har fremmet en noe naer tiisvarende begjaering om innsyn i sakens dokumenter. 5' i\ RIKSADVOKATEMBETET, POSTBOKS 8002 DEP, 0030 OSLO 1 L (I ir Georg Fr. Rieber-Mo Tor-GeuVMyhrer forstestatsadvokat