Rapport fra Akustikk-måling Manger skule, Gymnastikksal Radøy kommune i Hordaland Akershus musikkråd, 23.03.2011 Manger skule er en forholdsvis gammel skole. Tradisjonell gymnastikksal med en liten titteskapscene på den ene kortveggen. Gymnastikksalen er det største rommet på skolen og brukes til en rekke forskjellige formål, øvelser, konserter, korkafeer etc. Rommet brukes som øverom for skolekorps, i noen grad også øverom for amatørkorpset (brass band). Rommet brukes også til publikumsarrangementer, til korfester, korkafeer og andre musikkaktiviteter med publikum. Korpskonserter i mindre settinger som foreldrekonserter etc. Skolens elever bruker og rommet ved tilstelninger etc som innebærer sang og musikk. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1260-04 Dato for målingen 31.01.2011 Oppdragsgiver Hordaland musikkråd Utarbeidet av Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Roy Botten Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Radøy, Hordaland Hus Manger skule Rom Gymnastikksal Type Øverom (skole)korps, også noe amatørkorps. Konsert Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Korps, noe kor Hovedbruksformål Gymnastikksal, øverom for skolekorpset 2x2 timer i uken. Kor-cafe etc. Brukes også av brassbandet Manger musikklag til øving som reservelokale. Volum 627 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 16,0 x 8,0 x 4,9 m Scene 2,9 x 8,0 x 4,2 m Beskrivelse av lokalet Tradisjonell gymnastikksal med liten (og ubrukelig) scene til musikkformål. Vinduer langs høyre vegg sett mot scenen. 1,8 meter høye, doble tynne gardiner (delvis lystett). Liten titteskapscene, ca 100 m3. Åpning 4,9x3,2 m. Mur. Middels tungt sceneteppe - middels blåsemotstand, 50-75% foldet, oppheng delvis ødelagt.. Overflate Tregulv, mur i alle vegger. Tykk 5 cm spaltepanel på bakvegg, 1,5 m høy x 8 m = 12 m2. 10 cm tykk spaltepanel i deler av taket (18+40+30+20 = 70 m2 Etterklangstid, tom sal 1,15 sek Bassfaktor 1: 0,71 Bassfaktor 2: 1,01 Kommentar til etterklangtid Jevn etterklangskurve på ca 1,2 sekunder i frekvensområdet 125 Hz - 1600 Hz. Under 125 Hz synkende til 0,8 sekunder ved 80 hz. Det er en del variasjon rundt i rommet. Bakgrunnstøy 47 dba Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Meget støyende varmevifte høyt opp på bakvegg (står på mesteparten av tiden om vinteren). Også støyende ventilasjon. Uten ventilasjon og varmevifte er det rimelig stille, likevel med hørbar støy. Korpset øver med varmevifte og ventilasjon påslått. Målt med sceneteppe fremme (lot seg ikke trekke fra). Ingen spesielle. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR1260-04
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Forholdsvis jevn etterklangkurve, 1,2 sekunder. Meget støyende varmevifte høyt opp på bakvegg, samt støyende ventilasjon. Uten ventilasjon og varmevifte er det rimelig stille, likevel med hørbar støy. KONKLUSJON Etterklangstiden på 1,2 sekunder i en forholdsvis liten sak medfører alt for høyt lydnivå for lydsterke grupper (korps), som er det rommet brukes mest til. Rommet er altfor lite til lydsterke grupper, 627 m3 mens Norsk musikkråds noem er på minst 1.000 m3. Dette sammen med etterklangtiden på 1,2 sekunder gjør at rommet er til dels meget uegnet til lydsterke grupper. Til lydsvake grupper (kor) vil rommet fungere godt, forutsatt skifte av ventilasjon/varmevifte. Disse støyer meget sterkt og gir spesielt problem for lydsvake grupper, men støyen er så sterk at også for lydsterke grupper bilr bakgrunnstøyen altfor høy. Rommet har for lang etterklang for og er dermed helt uegnet til forsterket musikk. Akustikkrapport NMR1260-04 Side 3 av 8
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR1260-04
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens ventilasjon på Fig 2.2: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens ventilasjon av 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,80 0,77 1,05 1,20 1,24 1,24 1,19 1,14 1,15 1,12 1,16 1,23 1,17 1,09 1,18 1,12 1,11 1,03 0,91 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 44 42 45 45 43 42 43 45 41 39 40 39 36 35 33 32 30 28 25 Akustikkrapport NMR1260-04 Side 5 av 8
BILDER Sett fra scenen Detalj fra absorpsjonsflate i taket Sceneåpning Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR1260-04
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR1260-04 Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no