Fiskeri- og kystdepartementet Konstituert statsråd: Dag Terje Andersen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 200601891 Dato Forskrift om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon 1. Innledning Etter fast praksis har det ikke vært gitt ervervstillatelse for og tillatelse til innføring i merkeregisteret av fartøy som ikke vil få et sikret driftsgrunnlag i områder under norsk fiskerijurisdiksjon innenfor rammen av etablerte adgangsbegrensninger. Bakgrunnen for denne praksis er at man ikke har ønsket å legge til rette for en flåte av fartøy under norsk flagg som driver uregulert fiske i internasjonalt farvann. For å utnytte de muligheter som Norge har til å utvikle eller delta i fiskerier i fjerne farvann har Fiskeridirektoratet likevel kunnet gi prøvetillatelser, dersom fartøyet har eller vil få adgang til å drive fiske i områder som er regulert av internasjonale organisasjoner eller avtaler som Norge deltar i eller er part i og som gir Norge adgang til slikt fiske. Fiskeri- og kystdepartementet ønsker at norske interesser kan delta i et slikt fiske i større grad og det er lite hensiktsmessig at tillatelsene skal baseres på prøve- og forsøksfiske. Fiskeri- og kystdepartementet foreslår derfor at det etableres en egen konsesjonsordning for å regulere adgangen for norske fartøy til å delta i fisket i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. 2. Høringsforslaget Fiskeri- og kystdepartementet sendte et forslag til forskrift om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon på høring 30. oktober 2006, med høringsfrist 11. desember 2006. Høringsforslaget omtalte fiske i fjerne farvann, de enkelte internasjonale organisasjoner, dagens regelverk og ny konsesjonsordning. Alle instanser som har uttalt seg i høringsrunden støtter i det vesentlige det fremlagte forslaget. Det er behovet for kontroll, deltagelse i forskning og bevissthet med hensyn til bærekraftig ressursforvaltning som særlig blir fremhevet. 3. Departementets vurdering 3.1 Innledning Internasjonale fiskeriorganisasjoner har som formål å bevare fiskebestandene i ulike områder av internasjonalt farvann. Norsk deltagelse i slike organisasjoner gir oss mulighet til å påvirke forvaltningen av fiskeressurser slik at det også på det åpne hav kan oppnås en helhetlig og
bærekraftig forvaltning. Gjennom norsk engasjement oppnår også norske fiskere tilgang til kvoter. Ved å opprette en egen konsesjonsordning for fiske i fjerne farvann, vil utnyttelsen av disse kvotene kunne skje i kontrollerbare former, samtidig som norske myndigheter dermed får oversikt over og kan utøve kontroll over disse fartøyenes fiskeriaktivitet. Det bør derfor legges til rette for at norske interesser kan delta i slike fiskerier, med fartøy under norsk flagg og under norsk kontroll. Dette vil redusere risikoen for at norske interesser i stedet driver fiske på det åpne hav, med fartøy under bekvemmelighetsflagg og dermed uten kontroll. Hovedinnholdet i forslaget er et krav om konsesjon for å kunne delta i fiske eller fangst i de fleste områder utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Formålet for å opprette en slik konsesjonsordning, vil være å legge til rette for en forsvarlig høsting av fiskeressursene. Fangstkapasiteten kan tilpasses ressursgrunnlaget, og antall konsesjoner som kan tildeles vil kunne fastsettes på bakgrunn av en ressursmessig og fiskeripolitisk vurdering, i tillegg til en vurdering av hvor mange fartøy som kan oppnå forsvarlig økonomisk drift. Forslaget om ny konsesjonsordning vil dermed bidra til å gi næringen forutsigbare rammebetingelser. Etableringen av en egen konsesjonsordning for fiske i fjerne farvann er et særlig viktig bidrag til å muliggjøre norsk tilstedeværelse i CCAMLR-området i Antarktis. Fiskeri- og kystdepartementet vil fremheve at selv om det nå innføres en ordning med fjernfiskekonsesjoner er det ikke den enkelte kyststat som er ansvarlig for uttaksregulering av den enkelte art med fastsetting av totalkvote og eventuelt fartøykvote. Det er det aktuelle fiskeriforvaltningsorganet som er ansvarlig for uttaksregulering. Norske fiskerimyndigheter har ikke noen form for ansvar for å sikre kvotegrunnlaget til de som eventuelt blir tildelt konsesjon. En konsesjon innebærer derfor ikke rettslig forventning om kvotegrunnlag på et bestemt nivå. Kompetansen vil her tilhøre fiskeriforvaltningsregimet. I Antarktis er det for eksempel CCAMLR som er ansvarlig for det aktuelle fiskeriet. Dette vil fremgå av vilkår som fastsettes for den enkelte tillatelse. 3.2 Fiske i internasjonalt farvann Norske fiskere har i flere årtier drevet fiske i fjerne farvann og har på en rekke områder også vært foregangsmenn når det gjelder å utvikle nye fiskerier i nye områder. Norge deltar i dag i flere internasjonale fiskeriorganisasjoner som har som formål å bevare fiskebestandene i ulike områder av såkalt internasjonalt farvann: NAFO: NEAFC: CCAMLR: ICCAT: SEAFO: Den nordvest-atlantiske fiskerikommisjon Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis Kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk Den sørøst-atlantiske fiskerikommisjon Deltakelsen gir Norge mulighet til å være med å påvirke forvaltningen av fiskeriressurser slik at det også på det åpne hav kan oppnås en mest mulig helhetlig og bærekraftig forvaltning. Det er også viktig at norske fiskere gjennom norsk engasjement i organisasjonene oppnår
tilgang til kvoter. Slik kvoteadgang har i likhet med kvoter Norge har fremforhandlet i bi- og multilaterale fiskeriavtaler, blitt stilt til rådighet for fiskere som allerede har adgang til å drive det aktuelle eller lignende fiskerier i norske farvann. For å få slik tillatelse med fartøyet kreves at dette er registrert hos Fiskeridirektoratet, jf. forskrift av 4. mars 1998 om regulering av fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon. Registreringen gjelder for ett kalenderår. Fiskeridirektoratet kan nekte registrering når norske fiskeriinteresser eller internasjonale avtaler tilsier det. Mengden av kvoter og interessen for å utnytte disse har variert over tid. I CCAMLR-området er det særlig fiske etter krill og patagonsk tannfisk som har interesse for norske aktører. Det er en økende interesse for krillfiske i CCAMLR og Fiskeridirektoratet har nylig gitt to fartøy tillatelse til å drive prøvefiske etter krill. I tillegg deltar ett fartøy som fisker patagonsk tannfisk. Forskriften skal legge til rette for at norsk deltagelse i disse fiskeriene utvikles, men innenfor kontrollerte rammer. 3.3 Dagens regelverk 3.3.1 Lovgrunnlag for etablering av en ny konsesjonsordning Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12 annet ledd kan departementet ved forskrift fastsette krav om konsesjon for å drive fiske og fangst. Etter 12 tredje ledd kan det fastsettes nærmere regler om tildeling av konsesjon. En egen konsesjonsordning for fiske i fjerne farvann kan etableres med hjemmel i deltakerloven 12 annet ledd. 3.3.2 Deltakerlovens krav om tillatelse til å drive ervervsmessig fiske Et fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse for fartøyet, jf. deltakerloven 4. Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for, og hvor ervervet er bekreftet gjennomført, føres i et register over merkepliktige norske fiskefartøy; merkeregisteret, jf. 22 i deltakerloven. Denne bestemmelsen gjelder generelt slik at fartøy som driver ervervsmessig fiske og fangst er registreringspliktig uten hensyn til hvor fiske eller fangst drives. Ervervstillatelse gis til fartøyets eier, som kan være et foretak eller en person, for ett bestemt fartøy. Ny tillatelse kreves ved skifte av eier eller fartøy. I henhold til 5 er det et krav for å få ervervstillatelse at søkeren er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger i medhold av fiskerigrenseloven av 17. juni 1966 2 første ledd. I tillegg til at nasjonalitetskravet i 5 skal være oppfylt for at det kan gis ervervstillatelse, må også aktivitetskravet i deltakerlovens 6 være oppfylt. Med hjemmel i 6 tredje ledd kan departementet gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet i fiske eller fangst enten ved enkeltvedtak eller generelt ved forskrift. Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fiskeforsøk som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeridirektoratet, jf. 2 siste ledd i lov av 3. juni 1983 nr 40 om saltvannsfiske m.v., er ikke å anse som ervervsmessig fiske etter deltakerloven. Hjemmelen til å gi ervervstillatelse er en såkalt kan-bestemmelse. Dette innebærer at det vil være opp til forvaltningens frie skjønn i tråd med alminnelig forvaltningsrett å avgjøre hvorvidt det skal gis ervervstillatelse eller ikke, selv om lovens vilkår er oppfylt mht. aktivitet, jf. deltakerlovens 7.
3.3.3 Vurdering av driftsgrunnlag ved behandling av søknad om ervervstillatelse Etter deltakerlovens 7 første ledd bokstav a kan en søknad om ervervstillatelse avslås og ervervstillatelse vil kunne nektes dersom søker ikke har tilfredsstillende driftsgrunnlag for fartøyet. Vurderingen av om det foreligger et tilstrekkelig driftsgrunnlag eller ikke er ikke et spørsmål om å kunne drive med overskudd, men mer om samfunnsmessige og ressursforvaltningsmessige hensyn er ivaretatt. Fartøy som ikke har tilfredsstillende driftsgrunnlag i områder under norsk fiskerijurisdiksjon har tidligere ikke fått tillatelse til å fiske i fjerne farvann. Det legges til grunn at fartøy som har fått, eller vil få adgang til å delta i slikt fiske i områder som er regulert av internasjonale organisasjoner m.v., kan gis ervervstillatelse. Det vil også her bli vurdert om fisket i internasjonale farvann som fartøyet skal delta i kan anses å gi tilstrekkelig driftsgrunnlag. Når det gjelder spørsmålet om hvor mange tillatelser som bør lyses ut av en bestemt type, legges det i tillegg til en ressursmessig og fiskeripolitisk vurdering, også vekt på hvor mange fartøy som kan oppnå forsvarlig økonomisk drift gjennom det aktuelle fiskeriet. Formålet vil være å unngå en situasjon hvor et rederi av ulike grunner, søker nettopp det fartøyet som har fått tildelt konsesjon til å fiske i fjerne farvann, innført til fiske innenfor tradisjonelle norske fiskeri uten samtidig å få tildelt tillatelse som sikrer driftsgrunnlaget der. 3.3.4 Regulering av fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon Det følger av 20 i deltakerloven at departementet kan fastsette begrensninger i deltakelsen eller andre reguleringstiltak for norske fartøyer som driver fiske i farvann under andre staters fiskerijurisdiksjon eller i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon. Denne bestemmelsen erstatter 6 i den gamle deltakerlov som er hjemmelsgrunnlag for forskrift av 4. mars 1998 om regulering av fiske i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Forskriften gjelder for norske statsborgere og personer i Norge som driver fiske med norske fartøyer i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon, jf. 1. For å delta i slikt fiske må fartøyet være tillatt registrert hos Fiskeridirektoratet, jf. 2. Registrering kan nektes når fisket anses å være i strid med norske fiskeriinteresser, når internasjonale avtaler gjør det nødvendig, når fisket er regulert av regionale eller subregionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner eller arrangementer, eller en rasjonell eller hensiktsmessig utøvelse av fisket tilsier det. Det er også gitt adgang til å stryke fartøy som er registrert. Den som deltar i fiske har både rapporteringsplikt og oppgaveplikt overfor Fiskeridirektoratet. Denne forskriften gjelder ethvert fartøy som driver fiske utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon, således også norske fartøy som driver kolmuletrålfiske innenfor rammen av ordinære, årlige reguleringsforskrifter, men i slike farvann som nevnt. I medhold av ovennevnte forskrift er det fastsatt forskrift av 25. januar 2005 om registrering og rapportering ved fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon. Forskriften inneholder blant annet detaljerte regler om hvilke meldinger som skal sendes inn til Fiskeridirektoratet (melding om fiskestart, fangstmelding, omlastingsmelding, melding om havneanløp m.v.), hva meldingene skal inneholde m.v.. Forskriften gjelder ikke for fiske som er regulert av regionale eller subregionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner eller arrangementer med egne rapporteringsbestemmelser. I tillegg til ovennevnte forskrifter er det fastsatt et stort antall enkeltforskrifter som regulerer deltakelse og kontroll vedrørende fiske i blant annet NAFO, NEAFC og CCAMLR.
3.4 Ny konsesjonsforskrift for fjernfiske 3.4.1 Begrunnelse for ordningen Ressursforvaltningens overordnede målsetning er å legge til rette for en forsvarlig høsting av fiskeressursene. Dette innebærer at fangstkapasiteten må tilpasses ressursgrunnlaget, fastsettelse av kvoter og beskatningsmønstre må skje på bakgrunn av vitenskapelige råd og etablering av gode rutiner for ressurskontroll. Prinsippet om bærekraftighet i ressursforvaltningen må ligge fast. Dette innbærere at man bør vurdere graden av kunnskap om ressursene i et område når man skal vurdere i hvor stor grad man skal tillate fiske. Fiskeri- og kystdepartementet ønsker at det skal legges til rette for at norske fartøy kan delta i og utvikle fiske i fjerne farvann. Det anses imidlertid som lite hensiktsmessig at fisket skal baseres på prøve- og forsøkstillatelser. Departementet mener derfor at det bør etableres egne retningslinjer for å regulere et fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Departementet er kommet til at en egen konsesjonsordning vil være mest formålstjenlig. Ut fra en føre-var betraktning foreslår en imidlertid å bare tildele et begrenset antall konsesjoner. 3.4.2 Geografisk virkeområde Konsesjonsordningens geografiske virkeområde vil være farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Hva som inngår i norsk fiskerijurisdiksjon fremgår av lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann, lov av 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone, samt lov av 17. desember 1976 om Norges økonomiske sone. Eksisterende konsesjonsordninger og bestemmelser om årlige deltakeradganger dekker i enkelte tilfeller også områder utenfor norsk fiskerijurisdiksjon. Departementet vurderer det kolmuletrålfisket som norske fartøy driver i internasjonalt farvann (NEAFC) som en del av et ordinært fiske. Likedan vurderes fisket etter torsk, uer, brosme og lange mv. i samme området og fisket i hht. de kvoterettighetene Norge har av torsk, lodde og reker i NAFO. Fisket som norske fartøy driver i hht. gjeldende reguleringer for disse fiskeriene, foreslåes således ikke omfattet av fjernfiskekonsesjon, jf. forskriftsutkastet 1. Forskriften gjelder heller ikke farvann underlagt annen stats nasjonale fiskerijurisdiksjon. 3.4.3 Hvilke arter og redskap som skal omfattes Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i utgangspunktet ikke at konsesjonsordningen skal være knyttet til fiske eller fangst av bestemte fiskeslag eller arter. Videre er konsesjonsordningen heller ikke knyttet til bruken av nærmere bestemte redskaper. Det kan imidlertid settes begrensninger knyttet til tillatelsen i konsesjonsvilkårene, se forslaget til forskrift 3 tredje ledd jf. andre ledd og 4 andre ledd. 3.4.4 Hvem som skal kunne tildeles konsesjon Nasjonalitetskrav Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at eier og fartøy må tilfredsstille vilkårene i deltakerloven for å tildeles ervervstillatelse og for å kunne tildeles konsesjon til å drive fjernfiske. For tildeling av ervervstillatelse stilles et nasjonalitetskrav i deltakerloven dvs. at for å tildeles tillatelse må eier av fartøyet være norsk statsborger eller likestilt med denne etter 2 første og annet ledd i lov av 17. juni 1966 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske innenfor fiskerigrensen. Det er videre et vilkår at fartøyet som det skal drives ervervsmessig fiske med er norsk, jf. deltakerlovens 2 og sjølovens 1 til 4, med unntak av 1 tredje ledd.
Krav om tilknytning til fiske Deltakerlovens 6 første ledd fastslår som lovens hovedregel at ervervstillatelse bare kan gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. Lovens 6 tredje ledd annet punktum gir hjemmel for at Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder for fartøy under en viss størrelse. De hensyn som ligger til grunn for hovedregelen i deltakerloven 6 første ledd, gjør seg ikke gjeldende ved fiske i fjerne farvann. Det foreslås derfor at det i forskriften gjøres unntak fra aktivitetskravet, slik at ervervstillatelse og fjernfiskekonsesjon kan tildeles selv om dette ikke er oppfylt, jf. forskriftsutkastets 6. 3.4.5 Kontroll og rapportering Ved etablering av en konsesjonsordning som omsøkt, må det også sikres at det fastsettes, der disse mangler, nødvendige fullmakter for Fiskeridirektoratet til å innhente nødvendig statistikk, rapportering av fangst, omlasting og havneanløp, satellittsporing, fangstdagbøker (førings- og innsendingsplikt), landings- og sluttsedler (eventuelt mottakskvittering/kjøpskvittering) samt regnskapsopplysninger, jf. forskriftsutkastets 3 andre ledd og 4 andre ledd. Siden kontroll ved landing er helt avgjørende for å sikre en god ressurskontroll, bør det sikres at landing i havnestater som ikke har et system for havnestatskontroll kan forbys. Departementet mener at dette bør settes som vilkår i det enkelte vedtak om tildeling av spesiell tillatelse, jf. forskriftsutkastets 3 andre ledd. 3.5 Sanksjonsbestemmelser Utgangspunktet var at konsesjonsordningen om fjernfiske skal inngå i den ordinære konsesjonsordningen. I denne konsesjonsordningen er det bestemmelser om overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og straff. Da forskriften foreløpig vedtas som en egen, separat forskrift, vil det bli fastsatt bestemmelser om dette også i fjernfiskekonsesjonsordningen, se forskriften 8-10. 4. Administrative og økonomiske forhold Forslaget antas å legge til rette for en kontrollert og kontrollerbar utvikling av norsk fiske. Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for forvaltningen.
Fiskeri- og kystdepartementet t i l r å r : Forskrift om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.
Forskrift om konsesjonsordning for fiske utenfor norsk fiskerijurisdiksjon Fastsatt ved kongelig resolusjon..2007 med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12, jf. 6, 28, 29 og 31. Fremmet av Fiskeri- og kystdepartementet. 1 (virkeområde) Denne forskrift regulerer adgangen for norske fartøy til å drive ervervsmessig fiske og fangst i områder utenfor norsk fiskerijurisdiksjon, unntatt de områdene som omfattes av NAFO, Den nordvest-atlantiske fiskerikommisjon og NEAFC, Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon. Forskriften gjelder heller ikke farvann underlagt annen stats nasjonale fiskerijurisdiksjon. 2 (krav om tillatelse for å drive fiske i fjerne farvann) Ingen må drive ervervsmessig fiske eller fangst med norsk fartøy i farvann som faller inn under 1. Norske fartøy kan etter nærmere bestemmelser i denne forskrift likevel gis adgang til å drive ervervsmessig fiske og fangst i farvann som faller inn under 1 og som er regulert av internasjonale fiskeriforvaltningsorgan (fjernfisketillatelse). Med internasjonale fiskeriforvaltningsorgan i denne forskrift forstås: a) internasjonale organisasjoner som Norge deltar i og som gir Norge adgang til fiske og fangst b) avtaler som Norge er part i som gir Norge adgang til fiske og fangst 3 (fjernfisketillatelse) Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse for norske fartøy til å drive fiske og fangst i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon som nevnt i 2 annet ledd. Det kan settes vilkår for tildeling av fjernfisketillatelse når fiskeripolitiske hensyn tilsier det. Fjernfisketillatelse kan også tildeles med virkning for en begrenset tidsperiode for å oppfylle krav som måtte følge av den enkelte avtale. Fjernfisketillatelse kan i enkeltvedtak avgrenses til å gjelde bestemte arter, bestemte områder og bestemte redskaper m.v. 4 (første gangs tildeling av fjernfisketillatelser) Tildeling av nye tillatelser skal lyses ut offentlig etter reglene i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 16. Tildelte prøvetillatelser for krillfiske i CCAMLR kan etter søknad bli omgjort til permanente fjernfisketillatelser. Ved første gangs tildeling av fjernfisketillatelser kan det settes vilkår om siste
oppstartsdato, forbud om salg for fortsatt drift og majoritetseierendringer i en bestemt tid etter oppstart, krav om faktisk fiskeriaktivitet for opprettholdelse av tillatelse, krav til teknologi og innovasjon, for eksempel mht utnyttelses av krill som ressurs, og forskning og utvikling av nye produkter av krill, bruk av miljøvennlig fartøy og produksjonsutstyr med hensyn til utslipp og produksjon, krav til finansiering og prosjektets lønnsomhet. For at norske myndigheter skal kunne delta i forvaltningsrettet forskning, kan det også settes vilkår om at det avsettes plass om bord til deltagelse fra nasjonal eller internasjonal observatør, muligheter til å samle inn og opparbeide prøver om bord og at fartøyets akustiske utstyr har vitenskapelig standard. 5 (generelle kriterier for tildeling av fjernfisketillatelse) Etter at det er tildelt fjernfisketillatelse etter 4, kan søknad om spesiell tillatelse til å drive fiske eller fangst i fjerne farvann bare innvilges dersom: a) søknaden gjelder tillatelser for et brukt fartøy eller nybygg, til utskifting av et fartøy eieren er tildelt fjernfisketillatelse for, b) søknaden gjelder tillatelser for et fartøy som kjøpes for fortsatt drift eller c) eieren er gitt forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse. 6 (unntak fra kravet om tidligere aktivitet i fiske og fangst) Kravet om tidligere aktivitet som fisker, jf. deltakerloven 6 første ledd, gjelder ikke ved tildeling av tillatelse etter denne forskrift. 7 (driftskrav tilbakekall av spesiell tillatelse ved passivitet) Fiskeridirektoratet kan tilbakekalle en fjernfisketillatelse etter deltakerloven 18 andre ledd, jf. 11 andre ledd bokstav a dersom det i løpet av kalenderåret samt de to foregående år ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet i henhold til tillatelsen. 8 (overtredelsesgebyr) For å sikre at vilkår som blir fastsatt i enkeltvedtak, jf. 3 og 4, eller at forskriftens øvrige bestemmelser blir oppfylt, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om overtredelsesgebyr. 9 (tvangsmulkt) For å sikre at vilkår som blir fastsatt i enkeltvedtak, jf. 3 og 4, eller at forskriftens øvrige bestemmelser blir oppfylt, kan Fiskeridirektoratet fatte vedtak om tvangsmulkt. 10 (straff) Overtredelse av bestemmelsene gitt i denne forskrift kan straffes i samsvar med reglene i deltakerloven 31.
11 (vedtaksmyndighet) Fiskeridirektoratet har myndighet til å treffe vedtak etter denne forskrift. 12 (ikraftsetting) Denne forskrift trer i kraft straks.