SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning Databeskrivelse: Råstoffutvinning Statens Kartverk
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-2 1 Historikk og status Enkelte av temaene i spesifikasjonen av råstoffutvinning ble første gang utgitt av høsten 1991. Senere er det utviklet databeskrivelse for de fleste geologiske fagområdene. Dette hovedkapittelet består nå av databeskrivelse for; Råstoffutvinning, løsmasser, verneverdige geologiske objekter, berggrunn, grottedata, anvendt geofysikk og geokjemi. Fremdriften for utviklingen av geologiske objekter/tema i SSI-sammenheng har vært som følger: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 2 2.1 1994-01-01 Geologiske objekter var spredt i flere kapitler, lite heldig inndeling, uriktige definisjoner 2.2 1995-02-22 er Ryghaug, NGU Utarbeidelse av råstoffutvinning som eget kapittel. 2.2 1995-03-03 SSI-arb.gr.6 Justeringer 2.21 1996-06-15 SSI-arb.gr.6 rinsipielle endringer og tillegg 3.0 1997-07-10 NGU v/. Ryghaug Utarbeidelse av førsteutgave av en samlet standard for geologi (berggrunn, løsmasse, geofysikk mm.) 3.1 1999-11-04 NGU og SSI Kun mindre justeringer. sekretariat 3.3 2001-05-23 NGU v/er Ryghaug m.fl og arb. gr. 6 Noen få tillegg og justeringer. Endring av objekttypenavn og forklaringer. Feilretting. Aktuell ansvarlig: SSI-sekretariatet er Ryghaug NGU IT-tjenesten Geologisk informasjonssenter Telf 32 11 81 00 Telf 73 9 0 40 00 1.1 Endringslogg Alle objekttypenavn (BJTYE) har fått nye navn som følger nye navneregler. Det gjøres foreløpig ingen endringer i modeller og elementnavn (SSI basisnavn), dette av hensyn til kompatibilitet mellom tidligere og nye leveranser av data på SSIformat. Et foreløpig logisk navn på basiselementet er lagt inn i SSIdb. I forbindelse med forberedelse til neste store revisjon av SSI-standarden (tilpasningene til IS) vil nye logiske elementnavn bli utarbeidet (etter navnereglene) i forbindelse med ny modellering, da det er meningen at disse skal inngå som lang "tag" i modellene. Dessuten er det trolig behov for at dagens SSI basisnavn omarbeides etter navnereglene til et nytt kortnavn dersom dette skal benyttes i XML-filer. I en pågående ny modellering basert på UML forsøker man å modellere virkeligheten (objektene ute i naturen) mer enn kartproduktene, slik tilfellet har vært for dagens geologiobjekter i SSI. UML benyttes i forbindelse med oppbygging av sømløse databaser i ArcSDE, og vi ser alt nå at neste versjon av SSI vil by på meget store endringer i datamodellene og tilhørende objekttyper og relasjoner. Ny kodeverdi på elementet MATRTYE 28 - Dolomitt En esker har endret tematype fra flate til linje. Ny modellering av objektene i naturen tilsier at det ikke er nødvendig å la avgrensningslinjene for flateobjekter være egne objekttyper så lenge de ikke har andre egenskaper enn de som gjelder for objektet under ett. Disse objekttypene er erstattet av GeolAvgrLinje: Malmområde_gr Ind_min_omr_gr Natursteinomr_gr ukksteinomr_gr Løsm_fk_omr_gr Leirområde_gr Torområde_gr Grunnvann_omr_gr Mineralsk_fk_gr Malmforek_gr Ind_min_fk_gr Naturst_forek_gr ukkforek_gr Sand_grus_fk_gr Grusrygg_gr Leirforekomst_gr Torvforekomst_gr Grunnv_forek_gr Massetak_brudd_gr Spesialområde_gr mr_gruverom_gr Sikringssone_gr Avfallsområde_gr Mineralsk_fk_pkt
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-3 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter Spesifikasjonen beskriver areal og punktobservasjoner knyttet til utvinning av geologisk betingede naturressurser. Spesifikasjonen er ment å gjelde for hele landet, inkl. kontinentalsokkelområdene og Svalbard. Spesifikasjonen er utviklet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Bergvesenet. Spesifikasjonen er ment å være uavhengig av målestokker. 2.2 Formål Formålet har vært å fremskaffe en helhetlig spesifikasjon vedr. egenskaper knyttet til utvinningen av mineralske råstoffer og deres driftsforhold. Denne beskrivelsen danner det overordnede nivå for denne aktiviteten og skal bl.a. åpne for ytterligere innsyn i mer detaljerte egenskapsdata (råstoffkvalitet etc.) som bl.a. forvaltes av NGU (malmdatabase, industrimineraldatabase, natursteinsdatabase, grus- og pukkdatabase og grunnvannsdatabase). 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger Kvalitetsbegrepet i SSI er til nå mest tilpasset kvaliteten av grunnrissene (FKB). Naturressurstemaene som legges opp på grunnkartene stiller andre krav til kvalitetsbeskrivelse og metadata. Utvidet kvalitetsbeskrivelse foreligger nå i SSI del 1. - praktisk bruk. Det har allikevel vært nødvendig å operere med en del parametere i tillegg, og som er presentert i GELGIkapittelets innledningsdel. Man kan forvente ytterligere justeringer og utvidelser av standarden i forbindelse med ny modellering og utvikling av ressursdatabasene ved NGU. Noen objekttyper i denne råstoffutvinningsstandarden er tidligere beskrevet i andre kapitler, spesielt i databeskrivelsen for Arealbruk (FTEMA 4101-4105 og 4152) og under arealbruksområder (LAREAL) og reguleringsformål (REGFRM) i landatabeskrivelsen. Samordningen bør videreføres i senere versjoner. lje-ressursene er behandlet i egen databeskrivelse lje utarbeidet av SSI arbeidsgruppe 4 kyst og sjø.
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-4 3 Definisjoner og presiseringer av begrep bjekter som beskriver ulike mineralske råsstofforekomster (-ressurser) er registrert i tre nivåer (råstoffområde, råstoffregistrering og råstoffobservasjon/-lokalitet) Et fjerde nivå omhandler spesielle tema. En forekomst er ikke nødvendigvis begrenset til kun ett objekt eller en objekttype. Begrepet "forekomst" er derfor tatt bort i de nye objekttypenavnene fordi man ønsker å registrere og beskrive de ulike stedfestede objektene en forekomst er sammensatt av. bjekttypene er beskrevet i kapittel 6. 1) Et råstoffområde representerer en avgrensing rundt flere større eller mindre registreringer/lokaliteter som kan ha potensiale for råstoffutvinning, men som ikke nødvendigvis er påvist. Avgrensningen er ofte skjønnsmessig satt. Under begrepet råstoffområde finner vi flere objekttyper: - MineralskRastoffmr - Malmmr - IndustriMineralmr - Natursteinmr - ukkmr - SandGrusmr - Leirmr - Torvmr - Grunnvannmr 2) En råstoffregistrering representerer et areal hvor det mineralske råstoffet er fysisk registrert. Avgrensningene er bedre definert ved kartlegging/registrering og har flere egenskaper registrert enn et råstoffområde. Under begrepet råstoffregistrering finner vi flere objekttyper: - MalmRegistrering - IndustrimineralRegistrering - NatursteinRegistrering - ukkregistrering - SandGrusRegistrering - LeirRegistrering - TorvRegistrering - GrunnvannRegistrering 3) En råstoffobservasjon/-lokalitet representerer som regel en punktregistrering uten arealavgrensing Dette kan være en gruve-, et skjerp-, et steinbrudd- eller et massetak hvor det er gjort observasjoner, målinger og prøvetaking. I noen tilfeller er massetaket (grustaket, bruddområdet o.s.v.) arealavgrenset og representerer da en flate. Under begrepet råstoffobservasjon/-lokalitet finner vi flere objekttyper: - MalmLokalitet - IndustriMineralbservasjon - Natursteinbservasjon - Grusbservasjon - ukkbservasjon - Leirbservasjon - Torvbservasjon - Grunnvannbservasjon - ukkuttak - GrusUttak - MassetakBruddmr - GrusukkRastoffkt 4) Under spesielle tema hører andre objekttyper som har tilknytning til utvinningen av mineralske råstoffer. Dette er: - RastoffSpesialmr - Gruverommr - RastoffDeponi - RastoffSikringSone - RastoffSikringGjerde - GrusukkStatistikkkt - Rastoffroveunkt - Esker
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-5 4 Datamodeller Datamodellene er justert i forhold til forrige versjon for å innpasse de nye begrepene. En ny og mer fullstendig datamodell i UML, tilpasset nye objektypenavn og egenskaper, vil bli utarbeidet i neste versjon av SSI. Datamodell - Råstoffutvinning verordnede objektet Råstoffregistrering Råstoffområde Råstoffobservasjon / -lokalitet Mer detaljerte objekter Kobling mot eksterne databaser Råstoffområde / -registrering / -observasjon /-lokalitet Malm Industrimineraler Naturstein Grunnvann unkt for statistikk Forekomst-id Sand og grus ukk Leire Torv røvepunkt Databaser NGU Massetak (bruddomr.) Spesialområde mråde med gruverom Deponi Sikringssone I den øverste figuren ligger en overordnet datamodell som viser relasjonene mellom hovedinndelingen av råstoffobjektene. I den nederste figuren ser en hvilke råstofftyper det er tale om, og hvordan de er relatert til de øvrige objekttypene i databeskrivelsen. Forekomst-id er koblingsnøkkel til flere av NGU s fagdatabaser. Spesielle tema som deponi, spesialområde, område for gruverom og sikringssone, peker nødvendigvis ikke tilbake på en bestemt råstoffobjekt.
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-6 5 SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: ALTERN_FNR,, ANT_RA, AVFALLTYE,, DKBETNG, DKVEG, DRIFTFHLD, DRIFTMETD, EGN_BERLAG, EGN_BET, EGN_DEKKE, EGN_FRLAG, FREKNAVN, FREKM_ID, GJERDETYE, KVAL_BET, KVAL_VEG, MATRTYE, MATRUNTYE, MEKT50, R_FNR, R_LNR, R_NR, R_RESERVER,,, TI_VLUM, TT_RD, VIRKSMHET, VLUM_M3, til sammen 31 elementer. 5.1 ALTERN_FNR alternativtforekomstnummer Alternativt forekomstnummerering. Kan ha en bestem form innen den enkelte forekomstdatabasen, og behøver ikke å være unikt. Benyttes ofte for å peke tilbake på nummereringssystemer i eldre registre...altern_fnr T20 <tekst> 5.2 kjemiskeanalyseantall Antallet kjemiske og/eller mekaniske analyser som er utført på materiale fra objektet... H4 5.3 ANT_RA rapportantall Antall rapporter som er registrert med tilknytning til råstoffobjektet...ant_ra H2 5.4 AVFALLTYE avfalltype Beskriver avfallstypen i et deponi (avfallsområde)...avfalltye H2 1 Gruvevelte (ofte metallholdig) 2 Slamdeponi (kan være metallholdig) 3 Steintipp (hovedsakelig umineralisert 4 Slagg (avfall fra smelteprosess) 5.5 beskrivelseavforekomsten Beskrivende tekstfelt. Fordi tekstfeltet kan bli meget stort vurderes andre former for tilgjengelighet... T40000 <tekst> 5.6 DKBETNG dokumentasjonbetong Dokumentasjonsgrad 1-4 for grusforekomster i forbindelse med anvendelse til betongformål. Viser omfanget av undersøkelsene. Den sikreste egnethetsvurderingen gis for godt undersøkte forekomster (grad 1)...DKBETNG H1 0 Dok.grad ikke vurdert. Man har ikke tilstrekkelige opplysninger til å vurdere dokumentasjonsgraden. Gjelder spesielt eldre forekomstdata 1 Godt undersøkt. Til betongformål kreves det informasjon om steinklasse, svake bergartskorn, glimmer og skifer samt sandinnhold. 2 Noe undersøkt. Til betongformål kreves det informasjon om svake
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-7 5.7 DKVEG dokumentasjonveg bergartskorn, glimmer og skifer samt sandinnhold. 3 Lite undersøkt. Det kreves informasjon om sandinnhold 4 Lokaliteten er ikke undersøkt. Dokumentasjonsgrad 1-4 for grusforekomster i forbindelse med anvendelse til vegformål. Viser omfanget av undersøkelsene. Den sikreste egnethetsvurderingen gis for godt undersøkte forekomster (grad 1)...DKVEG H1 0 Dok.grad ikke vurdert. Man har ikke tilstrekkelige opplysninger til å vurdere dokumentasjonsgraden. Gjelder spesielt eldre forekomstdata. 1 Godt undersøkt. Til vegformål kreves det informasjon om steinklasse, svake bergartskorn, glimmer og skifer samt sandinnhold. I tillegg til informasjon om abrasjonsverdi og slitasjemotstand 2 Noe undersøkt. Til vegformål kreves det informasjon om svake bergartskorn, glimmer og skifer samt sandinnhold i tillegg til informasjon om steinklasse. 3 Lite undersøkt. Det kreves informasjon om sandinnhold 4 Lokaliteten er ikke undersøkt. 5.8 DRIFTFHLD driftforhold Beskriver driftsforholdene til virksomheten (ajour pr. siste oppdatering)...driftfhld H2 1 Ikke satt i drift (mulig fremtidig drift) 2 I drift 3 Sporadisk drift 4 Nedlagt 5.9 DRIFTMETD driftmetode Driftsmetode beskriver den dominerende driftsmetode for lokaliteten...driftmetd H2 1 Underjordsdrift 2 Dagbrudd 3 Dag- og underjordsdrift 61 Knusing 62 Knusing/sikting 65 Knusing/sikting/vasking 66 Sikting 67 Sikting/vasking 68 Vasking 69 Annen driftsmetode 71 Kildeutspring/grunnvannsutslag 72 Vannforsyningsbrønn 73 bservasjonsbrønn 74 Sonderboring
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-8 5.10 EGN_BERLAG egnethettilbærelag Kvalitetsangivelse for grus og pukk til vegformål, nærmere bestemt stabilisert bærelag. Det skilles ikke mellom mekanisk-, bituminøst- eller sementstabilisert bærelag. Inndelingen er basert på Statens Vegvesens vegnormal, håndbok 018...EGN_BERLAG H2 0 Ikke vurdert 60 Egnet 90 Uegnet 5.11 EGN_BET egnethettilbetong Kvalitetsangivelse for grus og pukk til betongformål. Inndelingen er basert på Statens Vegvesens vegnormal, håndbok 018...EGN_BET H2 0 Ikke vurdert 60 Egnet 90 Uegnet 5.12 EGN_DEKKE egnethettilvegdekke Kvalitetsangivelse for grus og pukk til vegdekkeformål. Inndelingen er basert på den beregnede maksimale Års-Døgn- Trafikken (ÅDT). Inndelingen er basert på Statens Vegvesens vegnormal, håndbok 018...EGN_DEKKE H2 0 Ikke vurdert 10 > 15000 ÅDT 20 5001-15000 ÅDT 30 3001-5000 ÅDT 40 1501-3000 ÅDT 50 < 1500 ÅDT 60 Egnet 90 Uegnet 5.13 EGN_FRLAG egnethettilforsterkningslag Kvalitetsangivelse for grus og pukk til vegformål, nærmere bestemt forsterkningslag. Det skilles ikke mellom øvre og nedre fosterkningslag. Inndelingen er basert på Statens Vegvesens vegnormal, håndbok 018...EGN_FRLAG H2 0 Ikke vurdert 60 Egnet 90 Uegnet 5.14 FREKNAVN forekomstnavn Navn på forekomsten..freknavn T25 <tekst> 5.15 FREKM_ID forekomstident Forekomstidentifikasjonskode som består av kommunenummer. (4 siffer), og et løpenummer (7 siffer). Ideelt sett består løpenummeret av et forekomstnummer (3siffer), lokalitetsnummer (2 siffer) og prøvenummer (2 siffer). Eks: 17290010101..FREKM_ID H11
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-9 5.16 GJERDETYE sikringgjerdetype Gjerdetype omfatter ulike typer sikringsgjerder som settes opp rundt gruveanlegg o.l...gjerdetye H1 1 Trådgjerde 2 Nettinggjerde 9 Andre 5.17 KVAL_BET kvalitettilbetongformål Kvalitetsangivelse for grus og pukk til betong- og vegformål. Kodeverdiene benyttes for begge formålene. Inndelingen er basert på Statens Vegvesens vegnormal, håndbok 018...KVAL_BET H2 0 Ikke vurdert 10 Meget god kvalitet 20 God kvalitet 50 Middels god kvalitet 60 Dårlig kvalitet 90 Meget dårlig kvalitet 5.18 KVAL_VEG kvalitettilvegformål Kvalitetsangivelse for grus og pukk til betong- og vegformål. Kodeverdiene benyttes for begge formålene. Inndelingen er basert på Statens Vegvesens vegnormal, håndbok 018...KVAL_VEG H2 0 Ikke vurdert 10 Meget god kvalitet 20 God kvalitet 50 Middels god kvalitet 60 Dårlig kvalitet 90 Meget dårlig kvalitet 5.19 MATRTYE materialtype Materialtype definerer hvilken type råstoff som kan være/er gjenstand for utvinning...matrtye H2 1 Edelmetaller(Au,Ag,GE) 2 Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) 3 Jernlegeringsmetaller (Cr, Ni, Co, V, Mo, W) 4 Basemetaller (Cu, Zn, binkl. Fesulfider, As, Sb, Bi, Sn) 5 Energimetaller (U, Th) 6 Spesialmetaller (Nb, Ta, Be, Li, Sc, REE) 19 Andre metaller 21 Kalk 22 Kvarts (inkl. kvartsitt) 23 Talk 24 Feltspat (inkl. nefelin) 25 livin 26 Grafitt 27 Kull 39 Andre industrimineraler 41 Blokkstein 42 Skifer 51 ukk/knust fjell 61 Sand og grus 62 Grus og andre løsmasser 63 Skred og forvitring 64 Skjellsand 65 Steintipp
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-10 66 Leire 67 Torv 71 Grunnvann i fjell 73 Grunnvann i fjell og løsmasser 28 Dolomitt 5.20 MATRUNTYE materialundertype Underinndeling av materialtypene (MATRTYE) som gir mer detaljert inndeling av det råstoff som utvinnes (hovedsakelig kjemiske elementer (Cu, b, Zn osv.) og mineralnavn)...matruntye T30 <tekst> 5.21 MEKT50 mektighet50% Gjennomsnittlig mektighet (lagtykkelse) i forekomsten, anslått med 50% sannsynlighet. I NGUs grus- og pukkdatabase er det også oppgitt en mektighet med 10% og 90% sannsynlighet...mekt50 D5.2 5.22 R_FNR forekomstnummer Forekomstnummeret er en del av Forekomst_id-nummeret, men er ført opp for seg selv for å lette bruken av data/referanse til forekomst. Merknad: Er en del av FREKM_ID: Eks: 1729(001)0101..R_FNR H3 5.23 R_LNR lokalitetnummer Lokalitetsnummeret er en del av Forekomst_id-nummeret, men er ført opp for seg selv for å lette bruken av data/referanse til forekomst. Merknad: Er en del av FREKMM_ID: Eks: 1729001(01)01..R_LNR H2 5.24 R_NR prøvenummer røvenummeret er en del av Forekomst_id-nummeret, men er ført opp for seg selv for å lette bruken av data/referanse til forekomst. Merknad: Er en del av FREKMM_ID: Eks: 172900101(01)..R_NR H2 5.25 R_RESERVER råstoffreserver Antall tonn (angitt i 1000 tonn) som er påvist som råstoffreserve. ppgis bare dersom reserven er påvist ved boring eller andre operative data. Brukes for malmer og industrimineraler...r_reserver H12 5.26 sistebefaringdato Dato for siste befaring av forekomsten som ble utført i felt... H8
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-11 5.27 stedfestingverifisert Angir om stedfestingen (koordinatene) er kontrollert og funnet i orden (verifisert).. T3 Ja Nei 5.28 TI_VLUM deponitippvolum Anslått volum (angitt i kubikkmeter) på deponiet (avfallstipper fra produksjonen). Der forekomsten har flere ulike steintipper er det totale tippvolumet som er oppgitt..ti_vlum H9 5.29 TT_RD totalroduksjon Anslått tonnasje (angitt i 1000 tonn) av totalt utvunnet råstoff i forekomsten. Anslaget er gjort på basis av prøvedrift eller regulær drift...tt_rd H12 5.30 VIRKSMHET virksomhet Virksomhet beskriver omfanget av bergverksaktiviteten/masseuttaket i forekomsten)...virksmhet H2 1 rospektering 2 Røsking 3 Skjerp 4 røvedrift 5 Gruvedrift 41 Steinbrudd 42 Mulig fremtidig uttaksområde 43 Typelokalitet(er) 61 Grustak (massetak) 62 Utplanert massetak/endret arealbruk 63 bservasjonslokalitet 64 Leirtak 65 Torvtak 71 Naturlig grunnvannskilde 72 Borebrønn 73 vervåkingsstasjon 5.31 VLUM_M3 råstoffvolum Gjennomsnittlig volum av registreringen, målt i m3. Anslått med 50% sannsynlighet. Angir areal multiplisert med gjennomsnittlig mektighet...vlum_m3 H10
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-12 5.32 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog AREALVERDI_IND GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 DAT GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 GEÅVISNINGTYE GEI - Geologi, innledning GEVERDIVURD GEI - Geologi, innledning JRDART LSM - Løsmassegeologi KMM GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 DATERT GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 HAV GEN10 - Generell del i SSI, kapittel 10 TEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 GEI - Geologi, innledning GEI - Geologi, innledning TEMAKVK GEI - Geologi, innledning Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon. 5.32.1 AREALVERDI_IND Arealverdiindikator En verdiklassifisering som fører til en flatedekkende inndeling av arealer i et A-, B- og C-område. (Må ikke forveksles med kartleggingsstandarder, FKB A-D som angis områdevis innen en kommune). Inndelingen indikerer i hvilken grad man kan forvente innsigelser dersom det foretas endringer i arealdisponeringen...arealverdi_ind T1 5.32.2 DAT Dato Dato kan benyttes på to måter: Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet. Dersom DAT benyttes som en egenskap til objekttypen, angis hvilken dato dataene er verifisert mot det virkelige objektet som beskrives. For kartdata vil en benytte flyfotodato, synfaringsdato eller ev. oppdateringsdato/kontrolldato I de tilfeller DAT inngår i et gruppeelement skal dette forståes ut fra sammenhengen. Dato oppgis i samsvar med NS-IS 8601, basic-beskrivelse; med år, mnd og dag. (Ååååmmdd) For mer detaljert angivelse, se TID..DAT DAT <dato> 5.32.3 FTEMA flatetemakode Temakode knyttet til flaterepresentasjon. Benyttes for FLATE og TRASE...FTEMA H4 4501 Malmområde 4502 Industri mineral område 4503 Natursteinområde 4504 ukkområde 4505 Sand- og grusområde 4507 Leirområde 4508 Torvområde 4509 Grunnvannsområde 4510 Mineralsk råstoffområde 4511 Malmregistrering 4512 Industrimineralregistrering 4513 Natursteinregistrering 4514 ukkregistrering
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-13 4515 Sand- og grusregistrering 4517 Leirregistrering 4518 Torvregistrering 4519 Grunnvannsregistrering 4524 ukkuttak 4525 Grusuttak 4530 Massetak, bruddområde 4531 Spesialområde 4532 mråde, gruverom 4533 Deponi (avfallsområde) 4534 Sikringssone 5.32.4 GEÅVISNINGTYE Synbarheten Viser hvor sikker/usikker en geologisk stedfesting/avgrensning av det geologiske objektet er, på hvilken måte den er påvist i terrenget eller hvilken tolkningmetode som ligger til grunn for påvisningen/registreringen..geåvisningtye H2 5.32.5 GEVERDIVURD geologiskverdivurdering Angir hvor viktig en råstoffregistrering eller en annen geologisk registrering er med tanke på mulig økonomisk utnyttelse, nå eller for framtiden..geverdivurd H1 5.32.6 JRDART løsmassekode Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet. Løsmassekoder for ulike løsmassetyhper (jordarter) på kvartærgeologiske kart. Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan de ble dannet, er å finne i artikkelen; Kvartærgeologisk kart over Norge, 1:1 mill., tema jordarter (Thoresen M, Norges geologiske unders. 1991)...JRDART H3 5.32.7 KMM kommunenummer Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet. Det er ofte behov for å angi hvilken kommune data ligger innenfor. Statistisk Sentralbyrå har en offisiell liste over kommunenummer hvor de to første siffer er fylkesnummer og de to siste kommunenummer innen fylket. Merknad: Merknad: Det presiseres at KMM alltid skal ha 4 siffer, dvs. eventuelt med ledende null. KMM benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 siffer...kmm H4 5.32.8 LTEMA linjetemakode Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet. Linjetema. Benyttes til en grovkoding av data for LINJE, KURVE, BUE, BUE, SIRKEL, SIRKEL, KLTIDE, BEZIER...LTEMA H4 4516 Esker, grusrygg 4535 Sikringsgjerde grense 5.32.9 medium Generell mekanisme for å angi om et objekt befinner seg over terreng ( i luft ), på terrenget, under terrenget, i vann, etc... T1 Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet.
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-14 5.32.10 DATERT ppdateringsdato oppdateringsdato. Dato for siste digitale oppdatering (ajourhold). Viser til dato for oppdatering av egenskaper på representasjonspunktet (år, mnd og dag)...datert DAT <dato> 5.32.11 HAV pphav rganisasjon som opprinnelig lagde datasettet/tjenesten...hav H3 5.32.12 TEMA punkttemakode unkttema. Benyttes til en grovkoding av data for for UNKT, SVERM, SYMBL..TEMA H4 4521 Malmlokalitet 4522 Industrimineralobservasjon 4523 Natursteinobservasjon 4526 Grus- og pukkråstoffpunkt 4527 Leirobservasjon 4528 Torvobservasjon 4529 Grunnvannsobservasjon 4536 unkt for statistikk 4537 røvepunkt 5.32.13 Temajustering Tematisk justering. Angir om et avledet tema, som er opprettet ved standard automatisk klassifikasjon (makro), senere er justert av fagperson pga. supplerende data og informasjon... H1 5.32.14 Temakvalitet Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet. Tematisk kvalitet/oppløsning. Kvaliteten på registrering/kartlegging sett i forhold til faktiske forhold i naturen. Ulik tematisk oppløsning/generaliseringsgrad kan være styrt av temaets samfunnsmessige betydning, områdets arealmessige betydning eller prosjektets økonomi.med nøyaktighet i denne sammenheng menes hvor korrekt registreringen avspeiler objektets posisjon i naturen og presisjonen i valg av tematisk innhold i forhold til generalisering... T14 5.32.15 TEMAKVK Temakvalitetskode Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet. Tallkode for tematisk kvalitet/oppløsning, (se temakvalitet)..temakvk H1 Se fullstendig kodeliste i originaldefinisjonen av basis-elementet.
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-15 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene 6.1.1 Råstoffområder Grunnvannmr Grunnvannsressursområde. mråde med potensielle grunnvannsressurser. Avgrensningen behøver ikke være nøyaktig, og forekomster er ikke nødvendigvis påvist. IndustriMineralmr Industrimineralområde. mråde med bergarter som har potensiale som industrimineral. Avgrensningen behøver ikke være nøyaktig, og forekomster er ikke nødvendigvis påvist. Leirmr Leirområde. Leirområde hvor leirmineralene har et visst industrielt potensiale. Avgrensingen behøver ikke være nøyaktig, og forekomster er ikke nødvendigvis påvist. Malmmr Malmområde. mtales ofte som en malmprovins. Representerer en avgrensing rundt større eller mindre malmregistreringer (malmforekomster). Avgrensningen er ikke nøyaktig. MineralskRastoffmr Mineralsk råstoffområde. Mineralsk råstoffområde. mråde med en eller flere mineralske forekomster (uspesifisert). Avgrensningen er ikke nøyaktig, og forekomster er ikke nødvendigvis påvist. Natursteinmr Natursteinområde. mråde med bergarter som har potensiale som naturstein (skifer, blokkstein). Avgrensningen behøver ikke være nøyaktig, og forekomster er ikke nødvendigvis påvist. ukkmr ukksteinsområde. mråde med bergarter som har potensiale som pukkråstoff (knust fjell). Avgrensingen behøver ikke være nøyaktig, og forekomster er ikke nødvendigvis påvist. SandGrusmr Sand- og grusområde. Representerer en avgrensing rundt større eller mindre sand- og grusregistreringer. Løsmassene kan også bestå av forvitringsjord oa. Avgrensingen behøver ikke være nøyaktig. Torvmr Torvområde. Myrområde som har potensiale for torvproduksjon. Avgrensingen behøver ikke være nøyaktig, og forekomster er ikke nødvendigvis påvist. 6.1.2 Råstoffregistreringer, -observasjoner/-lokaliteter Grunnvannbservasjon Grunnvannobservasjon. bservasjonspunkt i forbindelse med undersøkelsen av en grunnvannsressurs. GrunnvannRegistrering Grunnvannsregistrering. Registrering av en grunnvannsressurs. Kan være en grunnvannsbrønn, naturlig kildeutspring eller avgrensning av et grunnvannsmagasin i fjell eller løsmasser. Grusbservasjon Grusobservasjon. bservasjonspunkt i forbindelse med undersøkelsen av en grusressurs. GrusukkRastoffkt Grus-, pukk-, råstoffpunkt. Liten løsmasse- eller pukkregistrering, (punkt som ofte gjengis som bokstavsymbol på kart. resenteres som bokstavpunkt på grus/pukkressurskart. GrusUttak Grusuttak. Uttaksområde for sand- og grus (massetak). IndustriMineralbservasjon Industrimineralobservasjon. bservasjonspunkt i forbindelse med undersøkelsen av et industrimineralressurs. IndustriMineralRegistrering Industrimineralregistrering. Registrering av industrimineralressurs. Registreringen kan være en industrimineralforekomst eller en del av en slik forekomst. Leirbservasjon Leireobservasjon. bservasjonspunkt i forbindelse med undersøkelsen av en leirressurs. LeirRegistrering Leireregistrering. Registrering av en leirmineralressurs. Registreringen kan være en punkforekomst eller en del av en slik forekomst. MalmLokalitet Malmlokalitet. Mindre lokalitet hvor det er tatt ut malmmineraler (skjerp). MalmRegistrering Malmregistrering. MassetakBruddmr
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-16 Massetak-, bruddområde. Spesifisert avgrensning for uttaksområde for sand- og grus (massetak) og steinbrudd i dagoverflaten (bruddområder) knyttet til uttak av pukk, malm, industrimineraler, naturstein m.v. Ved underjordsdrift (gruver) vil registreringen representere aktivitetens utgående i dagoverflaten. Natursteinbservasjon Natursteinobservasjon. bservasjonspunkt i forbindelse med undersøkelsen av natursteinressurs. NatursteinRegistrering Natursteinregistrering. Registrering av natursteinressurs. Registreringen kan være en natursteinforekomst eller en del av en slik forekomst. ukkbservasjon ukkregistrering. Klonet fra objekttype ukkregistrering. Beskrivelse: Registrering av en pukksteinressurs. Registreringen kan være en pukkforekomst eller en del av en slik forekomst. ukkregistrering ukkregistrering. Registrering av en pukksteinressurs. Registreringen kan være en pukkforekomst eller en del av en slik forekomst. ukkuttak ukkuttak. Uttaksområde for pukk (steinbrudd), uten spesifisert avgrensning. SandGrusRegistrering Sand- og grusregistrering. Registrering av en sand- og grusressurs. Registreringen kan være en grusforekomst eller en del av en slik forekomst. Torvbservasjon Torvobservasjon. bservasjonspunkt i forbindelse med undersøkelsen av torvressurs. TorvRegistrering Torvregistrering. Registrering av en torvressurs. Registreringen kan være en pukkforekomst eller en del av en slik forekomst. 6.1.3 Spesielle tema Esker Ryggformet sand- og grusavsetning. Ryggformet sand- og grusavsetning dannet av en breelv som renner i en dyp kløft i isen. fte registrert som et formelement ved hjelp av senterlinjen langsetter grusryggen (eskeren). GrusukkStatistikkkt Grus-, pukkstatistikkpunkt. unkt for plasering av statistikk på ressurskarter (Bruker denne å leveres ut fra NGU?) Gruverommr Gruveromområde. mråde med gruverom i undergrunnen. RastoffDeponi Råstoffdeponi. Deponiområde. Steintipper fra råstoffuttak, og avfallsvelter fra bergverk m.v. Egenskapen "deponitype" angir hva deponiet består av. Rastoffroveunkt Råstoffprøvepunkt. unktlokalitet hvor det er tatt (innsamlet) prøve(r) for videre bearbeidselse/analyse. I punkksammenheng representerer dette en pukkobservasjon. RastoffSikringGjerde Råstoffsikringsgjerde. Sikringsgjerde rundt gruveåpninger etc. RastoffSikringSone Råstoffsikringsone. Sikringssone (klausuleringssone) Rundt grunnvannsbrønn etc. RastoffSpesialmr Råstoff spesialområde. Spesialområde (undersøkelsesområde, detaljundersøkelsesområde, prospekteringsområde, prøvetakingsområde etc.) 6.1.4 Aktuelle objekttyper fra GEI - Geologi, innledning GeolAvgrLinje Geologisk avgrensningslinje. Avgrensning av ulike geologiske områder
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-17 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1. bjekttype Merknad Grafisk elem/objekt SSI-element Verdi B Råstoffområder Grunnvannmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4509 MATRTYE IndustriMineralmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4502 MATRTYE MATRUNTYE Leirmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4507 Malmmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4501 MATRTYE MATRUNTYE MineralskRastoffmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4510 Natursteinmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4503 MATRTYE MATRUNTYE ukkmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4504 MATRTYE SandGrusmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4505 MATRTYE Torvmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4508 Råstoffregistreringer, - observasjoner/-lokaliteter Grunnvannbservasjon UNKT BJTYE <navn> TEMA 4529 ALTERN_FNR FREKM_ID MATRTYE FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM GrunnvannRegistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4519 Grusbservasjon UNKT BJTYE <navn> FREKM_ID R_FNR R_LNR MATRTYE FREKNAVN
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-18 EGN_BET EGN_DEKKE EGN_BERLAG EGN_FRLAG DATERT R_RESERVER DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD TEMAKVK HAV DATERT KMM GrusukkRastoffkt UNKT BJTYE <navn> TEMA 4526 Liten løsmasse eller punktforekomst som representerer en punktregistrering (lokalitet) uten areal. resenteres som bokstavpunkt på grus/pukkressurskart. JRDART GrusUttak FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4525 FREKM_ID R_FNR R_LNR MATRTYE JRDART FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD EGN_BET EGN_DEKKE EGN_BERLAG EGN_FRLAG DATERT DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM IndustriMineralbservasjon UNKT BJTYE <navn> TEMA 4522 Forekomsten representerer en punktregistrering (lokalitet) uten areal. FREKM_ID MATRTYE MATRUNTYE FREKNAVN R_FNR R_LNR
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-19 VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD ALTERN_FNR R_RESERVER TT_RD TI_VLUM DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM IndustriMineralRegistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4512 FREKM_ID MATRTYE FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM Leirbservasjon UNKT BJTYE <navn> TEMA 4527 Flere av egenskapene i denne databeskrivelsen vil være aktuelle for denne objekttypen når data etableres engang i fremtiden. LeirRegistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4517 Flere av egenskapene i denne databeskrivelsen vil være aktuelle for denne objekttypen når data etableres engang i fremtiden. MalmLokalitet UNKT BJTYE <navn> TEMA 4521 Forekomsten representerer en punktregistrering (lokalitet) uten areal. FREKM_ID MATRTYE MATRUNTYE R_FNR R_LNR FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD ALTERN_FNR R_RESERVER
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-20 TT_RD TI_VLUM DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM MalmRegistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4511 FREKM_ID MATRTYE MATRUNTYE R_FNR R_LNR FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM MassetakBruddmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4530 R_FNR FREKM_ID MATRTYE FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM Natursteinbservasjon UNKT BJTYE <navn> TEMA 4523 Forekomsten representerer en punktregistrering (lokalitet) uten
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-21 FREKM_ID MATRTYE MATRUNTYE R_FNR R_LNR FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD ALTERN_FNR R_RESERVER TT_RD TI_VLUM DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM NatursteinRegistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4513 FREKM_ID MATRTYE FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM ukkbservasjon UNKT BJTYE <navn> R_FNR R_LNR MATRTYE FREKNAVN EGN_BET EGN_DEKKE EGN_FRLAG DATERT R_RESERVER DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD areal.
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-22 TEMAKVK HAV DATERT KMM ukkregistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4514 R_FNR FREKM_ID MATRTYE FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM ukkuttak FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4524 FREKM_ID R_FNR R_LNR MATRTYE FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD DRIFTFHLD EGN_BET EGN_DEKKE EGN_BERLAG EGN_FRLAG DATERT R_RESERVER TT_RD TI_VLUM DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM SandGrusRegistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4515 R_FNR FREKM_ID MATRTYE FREKNAVN VIRKSMHET DRIFTMETD
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-23 DRIFTFHLD DAT GEÅVISNINGTYE GEVERDIVURD AREALVERDI_IND TEMAKVK HAV DATERT KMM Torvbservasjon UNKT BJTYE <navn> TEMA 4528 Flere av egenskapene i denne databeskrivelsen vil være aktuelle for denne objekttypen når data etableres engang i fremtiden. TorvRegistrering FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4518 Flere av egenskapene i denne databeskrivelsen vil være aktuelle for denne objekttypen når data etableres engang i fremtiden. Spesielle tema Esker LINJE BJTYE <navn> LTEMA 4516 Senterlinje i en grusrygg. I kvartærgeologiske løsmassedata er eskeren en av flere glasiale formelementer (LTEMA 4546) og skilles ut med egenskapen FRMELLINTY = 12 (esker). HAV GEÅVISNINGTYE GrusukkStatistikkkt UNKT BJTYE <navn> TEMA 4536 unkt for plassering av statistikk (diagram) FREKM_ID Gruverommr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4532 FREKM_ID RastoffDeponi FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4533 AVFALLTYE FREKM_ID Rastoffroveunkt UNKT BJTYE <navn> TEMA 4537 Benyttes i tilfeller der prøvelokaliteten utgjør et eget stedfeste objekt. FREKM_ID R_FNR R_LNR R_NR RastoffSikringGjerde LINJE BJTYE <navn> KURVE LTEMA 4535 GJERDETYE RastoffSikringSone FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4534 FREKM_ID RastoffSpesialmr FLATE BJTYE <navn> FTEMA 4531 bjekttyper lånt fra andre kataloger GeolAvgrLinje Tilhører GEI
SSI standard - versjon 3.3 Databeskrivelse: Råstoffutvinning 2-24 6.3 SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på de vanligste SSI-datagruppene. Malmforekomst som areal.flate <serienummer>:.. BJTYE <MalmRegistrering>..FTEMA <temanummer>..frekm_id <forekomstidentifikator>..matrtye <materialtype>..freknavn <navn på forekomsten>..virksmhet <omfang av virksomheten>..driftmetd <driftsmetoden>..drifthld <driftsforholdene>..nøh <nord> <øst> <høyde> Kommentar FREKM_ID består av kommunenummer (4 siffer), forekomstnr. (3 siffer), lokalitetsnr. (2 siffer), og prøvenr. (2 siffer). Flatetema kan inneholde høydeopplysninger (..NØH) 6.4 Eksempler Nye eksempler vil bli utarbeidet senere, og som tar hensyn til den nye datamodellen.