Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Like dokumenter
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Vurderingsveiledning 2012

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2018

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2015

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Vurderingsrettleiing 2012

Vurderingsveiledning 2010

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing. NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2014

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2019

Førebuing/ Forberedelse

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2012

Eksamensrettleiing. NOR0214 og NOR0215 norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen etter 10. trinn elevar og vaksne

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2019

Eksamensrettleiing. om vurdering av eksamenssvar. Nynorsk

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2008

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Fylkeskommunane sitt landssamarbeid. Eksamensrettleiing. - om vurdering av eksamenssvar. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1007 Tryggleik og transport

MFG2003 Bransje, fag og miljø

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2018

Fylkeskommunane sitt landssamarbeid. Eksamensrettleiing. - om vurdering av eksamenssvar. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1006 Marknadsføring og sal

Denne rettleiinga gir informasjon til elevar, lærlingar, praksiskandidatar (heretter kalla kandidatar) og sensorar.

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsrettleiing 2012

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Rammeverk for lokalt gitt skriftleg eksamen

Vurderingsrettleiing 2008

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning -om vurdering av eksamensbesvarelser

Førebuing/ Forberedelse

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015

Førebuing/ Forberedelse

Eksamen NOR1405-NOR1410 Norsk for språklige minoriteter / Norsk for språklege minoritetar NOR1049 Norsk som andrespråk, overgangsordning

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Fylkeskommunane sitt landssamarbeid. Eksamensrettleiing. - om vurdering av eksamenssvar. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN TRL2001 Bransjeteknikk

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Førebuing/ Forberedelse

Eksamensveiledning. SAS0012 samisk som andrespråk nordsamisk SAS0038 samisk som andrespråk lulesamisk SAS0025 samisk som andrespråk sørsamisk

Eksamen SAM3002 Historie og filosofi 2. Nynorsk/Bokmål

Vurderingsveiledning 2011

Eksamensrettleiing. LOKALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN SSA1005 Administrasjon og økonomi. - om vurdering av eksamenssvar

Eksamen Bokmål side 2-5. Nynorsk side 6-9

[2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Spansk. KLASSE/GRUPPE: 10.trinn 2 grupper. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time

Førebuing/ Forberedelse

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT FAG: TYSK. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time KLASSE/GRUPPE: 10A-B-C-D-E

Eksamen Bokmål side 2 5. Nynorsk side 6 9

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamen SAM3002 Historie og filosofi 2. Nynorsk/Bokmål

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamen SAM3002 Historie og filosofi 2. Nynorsk/Bokmål

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse

Eksamen HVF3102 handvevarfaget/håndveverfaget. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 29. november HSF1003 Yrkesutøving/ Yrkesutøvelse. Programområde: Helse- og oppvekstfag.

2018] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Fransk. KLASSE / GRUPPE: 10.tr TALLET PÅ ELEVER: 9. SKOLE: Klepp ungdomsskule. FAGLÆRER: Marit Haga

Førebuing/ Forberedelse

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamen HSF1002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Helse- og oppvekstfag. Nynorsk/Bokmål

Førebuing/ Forberedelse

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamenssvar

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse

[2017] FAGRAPPORT. FAG: Spansk. KODE: FSP 0132 Spansk 1, 10. årstrinn. KLASSE/GRUPPE: 10. trinn 2 grupper TALET PÅ ELEVAR: 36

Eksamen HSF1002 Kommunikasjon og samhandling. Programområde: Helse- og oppvekstfag. Nynorsk/Bokmål

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen NAB1002 Naturbasert aktivitet. Programområde: Naturbruk. Nynorsk/Bokmål

Førebuing/ Forberedelse

Eksamen BUA2002 Kommunikasjon og samhandling

Førebuing/Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse

Transkript:

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever, vaksne deltakarar, privatistar, lærarar og føresette i god tid før eksamen. Sensorane må bruke rettleiinga som ei felles referanseramme i arbeidet sitt. Under vil «elevar» bli brukt om både elevar, vaksne deltakarar og privatistar. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamen: 5 timar Så langt det er mogleg, bør sentralt gitt eksamen vere IKT-basert. 2 Hjelpemiddel På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For framandspråk er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Gjennom opplæringa i det enkelte faget skal elevane ha blitt rettleidd i å vurdere kva for hjelpemiddel dei vil ha nytte av i arbeidet med å løyse ulike typar oppgåver. Det er eleven sjølv, gjerne i samråd med læraren, som finn fram til kva for hjelpemiddel som er formålstenlege. Skulane kan velje å la elevane nytte nettbaserte læringsressursar, oppslagsverk eller ordbøker også under eksamen. Dette gjeld berre dersom skulane er i stand til å isolere dei aktuelle IP-adressene. Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel til eksamen, er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre) under eksamen. 3 Bruk av kjelder Dersom det er aktuelt for eleven å bruke kjelder i svaret, må desse førast opp på ein påliteleg. skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på alle kjelder som er brukte. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat frå nettsider, skal han/ho føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Det finst ulike måtar å føre opp kjelder på. Kjelder som blir brukte til eksamen, skal førast opp på ein slik at lesaren kan finne fram til dei. Dersom sensor mistenkjer at eit svar inneheld kopiert materiell utan kjeldetilvising, kan svaret sendast til plagiatkontroll. Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 2 av 10

4 Spesielt om digitale eksamenssvar i framandspråk Eit av kompetansemåla i læreplanen for framandspråk er at eleven skal kunne bruke språkets alfabet og tegn. Det er derfor viktig - at kandidatane er klare over at det er det offisielle alfabetet og dei offisielle teikna i språket som gjeld. Dette vil for eksempel seie at kandidatane i kurdisk (sorani) må bruke det modifiserte arabiske alfabetet. (https://en.wikipedia.org/wiki/kurdish_alphabets#sorani_alphabet) - at kandidatane bruker diakritiske teikn i språket, også når dei leverer svaret digitalt. Med diakritiske teikn meiner vi grafiske symbol som kan hjelpe til å skilje mellom forskjellige uttalar av bokstavar. I mange språk kan eit diakritisk teikn endre meininga av eit ord. Eksempel på diakritiske teikn er ç, ę, ł, ź, ż og ž. - at kandidatane eller skolane må endre på innstillingar på pc-en, slik at alfabetet i språket blir vist korrekt. I nokre tilfelle har sensorane fått svar som er spegelvende på grunn av feil språkinnstilling på pc-en. I eksemplet under er pc-en innstilt på norsk bokmål (NO). 5 Vurdering av eksamenssvar Læreplanane og forskrift til opplæringslova er grunndokument for vurderingsarbeidet. Til eksamen er heile læreplanen for faget aktuell. Forskrift til opplæringslova 3-25 og 4-18 slår fast følgjande: Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen. Kompetanse er i denne samanhengen definert som evna til å møte ei kompleks utfordring eller utføre ein kompleks aktivitet eller oppgåve 1. Eksamensoppgåvene blir utforma slik at dei prøver denne kompetansen. Grunnlaget for å vurdere den kompetansen eleven viser i eksamenssvaret, er kompetansemåla i læreplanen for fag 2. Dei grunnleggjande ferdigheitene er integrerte i kompetansemåla i læreplanane for fag. Grunnleggjande ferdigheiter vil derfor prøvast indirekte til sentralt gitt eksamen. Sentralt gitt skriftleg eksamen kan prøve kompetansen til elevane innanfor alle dei tre hovudområda i læreplanen, men ikkje alle kompetansemåla blir prøvde i kvart eksamenssett. Oppgåvene vil opne for at fleire ulike kompetansemål kan prøvast samtidig. 1 St.meld. nr. 30 (2003 2004) Kultur for læring. 2 Forskift til opplæringslova 3-3 og 4-3 Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 3 av 10

Språklæring kan prøvast både direkte og indirekte. Elevane kan vise kompetansen sin innan for eksempel hjelpemiddelbruk, kjeldebruk eller val av arbeidsmåtar når dei les og produserer tekstar. Elevane kan også for eksempel bli bedt om å reflektere over språklæring eller gi eksempel på eigne strategiar. Kommunikasjon inneber både leseforståing og målspråkleg produksjon. Leseforståinga kan prøvast direkte ved at eleven blir bedt om å skrive om ulike sider ved ein tekst anten på norsk eller på målspråket. Leseforståinga kan òg prøvast indirekte ved at målspråklege tekstar fungerer som utgangspunkt for produksjon på målspråket. Det å skrive på målspråket kan prøvast ved at eleven skriv fleire ulike tekstar, eller ved at eleven får éi, meir omfattande, skriveoppgåve. Hovudområdet språk, kultur og samfunn i læreplanen opnar for at elevar kan vise kompetansen sin innan svært ulike tema. I vurderinga blir det lagt vekt på om eleven bruker informasjon og kunnskap på ein som både er relevant for oppgåva og fungerer som ein naturleg del av ein eigenprodusert tekst. Sensor skal vurdere kompetanse slik han kjem fram på eksamen, jf. forskrift til opplæringslova 3-25 og 4-18. Kompetanse skal gi utteljing same kvar og korleis han kjem til syne i eit relevant svar. Eksamenssvaret blir vurdert av to eksterne sensorar. Dersom desse to er ueinige, avgjer ein oppmann karakteren, jf. 3-28 og 4.21 i forskrift til opplæringslova. 5.1 Karakterar Forskrift til opplæringslova 3-4 og 4-4 har generelle karakterbeskrivingar for grunnopplæringa: a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Kjenneteikn på måloppnåing i eksamensrettleiinga beskriv elevens kompetanse på tre nivå. Beskrivingane skal bidra til ei felles forståing av krava til vurdering og til ei rettferdig vurdering. Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 4 av 10

5.3 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? På dei tre neste sidene finn du kjenneteikn på måloppnåing ved sentralt gitt skriftleg eksamen i framandspråk på nivå I, II og III. Kjenneteikna på måloppnåing skal bidra til ei felles forståing av krava til eksamen og til ei meir rettferdig vurdering. Kjenneteikna på måloppnåing tek utgangspunkt i kompetansemåla. Dei beskriv kvaliteten på det eleven meistrar av måla i læreplanen. Kjenneteikna på måloppnåing beskriv det elevane får til og meistrar, ikkje det dei ikkje får til. Kjenneteikna kan gjelde både enkeltmål og fleire mål om gongen. Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 5 av 10

Kjenneteikn på måloppnåing i framandspråk, nivå I 2 3 4 5 6 Tekstforståing viser litt tekstforståing viser ganske god forståing av hovudinnhald og/eller detaljar forstår hovudinnhald og detaljar Bruker eit enkelt ordforråd bruker eit tilstrekkeleg ordforråd bruker eit variert og ganske presist ordforråd meistrar enkel rettskriving og noko enkel grammatikk meistrar stort sett rettskriving og enkel grammatikk meistrar grunnleggjande rettskriving og grammatikk Språk bruker ei setningsoppbygging som til ein viss grad følgjer strukturen i målspråket bruker enkel tekstbinding bruker ei setningsoppbygging som stort sett følgjer strukturen i målspråket bruker noko variert tekstbinding bruker ei variert setningsoppbygging som i stor grad følgjer strukturen i målspråket bruker variert tekstbinding skriv tekstar med ein viss samanheng skriv tekstar med ganske god samanheng skriv tekstar med god samanheng Innhald tilpassar språket til på ein svært enkel beskriv sider ved daglegliv, kultur og samfunnsforhold på ein svært enkel uttrykkjer meiningar og kjensler på ein svært enkel tilpassar språket til på ein enkel beskriv og samanliknar sider ved daglegliv, kultur og samfunnsforhold på ein enkel uttrykkjer meiningar og kjensler nokså klart tilpassar stort sett språket til beskriv og samanliknar sider ved daglegliv, kultur og samfunnsforhold på ein god uttrykkjer meiningar og kjensler klart Språklæring på ein enkel nokså formålstenleg formålstenleg Relevans og heilskap svarer delvis relevant på oppgåvene og viser låg kompetanse i framandspråk nivå I svarer stort sett relevant på oppgåvene og viser nokså god kompetanse i framandspråk nivå I svarer relevant på oppgåvene og viser svært god kompetanse i framandspråk nivå I Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som er gjort greie for ovanfor. Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 6 av 10

Kjenneteikn på måloppnåing i framandspråk, nivå II Tekstforståing 2 forstår noko av innhaldet i teksten 3 4 forstår teksten ganske godt 5 6 forstår teksten og synspunkta og haldningane i han bruker eit enkelt ordforråd bruker eit relevant ordforråd bruker eit godt og meir presist ordforråd meistrar enkel rettskriving og noko grunnleggjande grammatikk meistrar stort sett rettskriving og grunnleggjande grammatikk meistrar rettskriving og meir komplekse grammatiske strukturar Språk bruker setningsoppbygginga i målspråket på ein enkel bruker enkel tekstbinding bruker ei variert setningsoppbygging, oftast innanfor strukturen i målspråket bruker noko formålstenleg tekstbinding bruker ei variert og meir kompleks setningsoppbygging, hovudsakleg innanfor strukturen i målspråket bruker variert og formålstenleg tekstbinding skriv tekstar med ein viss samanheng skriv tekstar med samanheng skriv tekstar med god samanheng tilpassar delvis språket til tilpassar stort sett språket til tilpassar språket til kommunikasjonssituasjon uttrykkjer noko kunnskap om geografi og historie i språkområdet uttrykkjer nokså god kunnskap om geografi og historie i språkområdet uttrykkjer god kunnskap om geografi og historie i språkområdet Innhald beskriv daglegliv, kultur og samfunnsforhold på ein enkel beskriv daglegliv, kultur og samfunnsforhold på ein nokså god beskriv daglegliv, kultur og samfunnsforhold på ein god uttrykkjer meiningar, kjensler, haldningar og opplevingar på ein enkel uttrykkjer meiningar, kjensler, haldningar og opplevingar på ein nokså god uttrykkjer meiningar, kjensler, haldningar og opplevingar på ein god Språklæring på ein enkel nokså formålstenleg formålstenleg Relevans og heilskap svarer delvis relevant på oppgåvene og viser låg kompetanse i framandspråk nivå II svarer stort sett relevant på oppgåvene og viser nokså god kompetanse i framandspråk nivå II svarer relevant på oppgåvene og viser svært god kompetanse i framandspråk nivå II Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som er gjort greie for ovanfor. Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 7 av 10

Kjenneteikn på måloppnåing i framandspråk, nivå III Tekstforståing 2 viser noko tekstforståing bruker eit enkelt ordforråd og meistrar til ein viss grad rettskriving 3 4 viser god tekstforståing bruker eit relevant ordforråd og meistrar stort sett rettskriving 5 6 viser svært god tekstforståing bruker eit breitt og meir presist ordforråd og meistrar rettskriving Språk Bruker ei enkel setningsoppbygging og skriv i nokon grad innanfor den grammatiske strukturen i målspråket bruker ei nokså god og variert setningsoppbygging og skriv stort sett innanfor den grammatiske strukturen i målspråket bruker ei variert setningsoppbygging og meir komplekse grammatiske strukturar, innanfor strukturen i målspråket Innhald skriv tekstar med ganske god samanheng og delvis tilpassa beskriv historie, geografi, religion og aktuelle samfunnsforhold på ein enkel diskuterer kulturelle likskapar og ulikskapar på ein enkel diskuterer sider ved det fleirkulturelle samfunnet og grunngir eigne standpunkt på ein enkel skriv tekstar med god samanheng og stort sett tilpassa beskriv nokså godt historie, geografi, religion og aktuelle samfunnsforhold diskuterer kulturelle likskapar og ulikskapar på ein nokså god diskuterer sider ved det fleirkulturelle samfunnet og grunngir eigne standpunkt på ein nokså god skriv tekstar med svært god samanheng og godt tilpassa formidlar godt sider av historie, geografi, religion og aktuelle samfunnsforhold diskuterer kulturelle likskapar og ulikskapar på ein god diskuterer sider ved det fleirkulturelle samfunnet og grunngir eigne standpunkt på ein god formidlar opplevingar knytte til ulike kulturformer og analyserer form og innhald i desse på ein enkel formidlar opplevingar knytte til ulike kulturformer og analyserer form og innhald i desse på ein nokså god formidlar opplevingar knytte til ulike kulturformer og analyserer form og innhald i desse på ein god Kjelder Hovudinntrykk presenterer opplevingar og erfaringar på ein enkel bruker kjelder nokså formålstenleg skriv tekstar som kommuniserer og til ein viss grad fungerer som ein heilskap svarer delvis relevant på oppgåvene og viser låg kompetanse i framandspråk nivå III presenterer opplevingar og erfaringar på ein nokså god bruker kjelder formålstenleg skriv tekstar som fungerer godt som ein heilskap med få kommunikasjonforstyrrande feil svarer stort sett relevant på oppgåvene og viser nokså god kompetanse i framandspråk nivå III presenterer opplevingar og erfaringar på ein svært god bruker relevante kjelder kritisk skriv tekstar som fungerer svært godt som ein heilskap, og der eventuelle unøyaktigheiter ikkje forstyrrar kommunikasjonen svarer utfyllande og relevant på oppgåvene og viser svært god kompetanse i framandspråk nivå III Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som er gjort greie for ovanfor. Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 8 av 10

Vurderingsskjema framandspråk Kompetanse Kandidatnummer: Låg Nokså god God Mykje god Svært god Karakter 1 2 3-4 5-6 Tekstforståing Ordforråd og rettskriving Struktur og grammatikk Språk Tekstbinding, flyt og samanheng Relevans Kunnskap Innhald Refleksjon Kommentarar til bruken av hjelpemiddel og kjelder Tilpassing til kommunikasjonssituasjon Språklæring Heilskapleg vurdering Eige karakterforslag: Endeleg karakter: Eksamensrettleiing, Framandspråk 2016 Side 9 av 10

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no