Prosjektanvisning Sd-anlegg og automatikk Fylke dato: 290410 Filnavn: Ver164.doc FEF dato: DD.MM.ÅÅ Side: 1 av 28 AUTOMATIKK / SENTRAL DRIFTSKONTROLL... 3 Generelt... 3 SD ANLEGG OG STRATEGI TEKNISKE SYSTEMER... 4 Lov om offentlige anskaffelser,... 4 NS 3935 ITB... 4 Åpne løsninger og handlefrihet.... 4 Energieffektivitet/ Energidirektivet... 5 Drift og vedlikehold... 5 Topologikart Prosesstyring SD-anlegg... 6 Kommentarer til topologiskisse... 7 Spesifikasjonsmatriser... 8 Spesifikasjonsmatrise for klasserom, ref NS 3935... 9 Spesifikasjonsmatrise for kontorer, ref NS 3935... 11 Spesifikasjonsmatrise for flerbrukshall... 13 Funksjonsbeskrivelser og systemer til ITB-løsning... 15 Programmeringstabell gjennomgås og kompletteres i samarbeid med OFK... 15 Side 1 av 28
Krav til undersentraler... 20 OPC Servere... 21 VVS automatikk... 22 Målinger... 22 Børverdier/setpunkter... 23 Pådragsorganer... 23 Motorer/laster... 23 Tidstyring... 24 KNX programmering... 25 Webserver / OPC Klient... 26 ITB-ansvarlig, ref. NS 3935... 27 ITB-ansvarlig (integrerte tekniske bygningsinstallasjoner)... 27 Side 2 av 28
Utført i fase Pkt Tekst Ansv Akt. 2 3 4 AUTOMATIKK / SENTRAL DRIFTSKONTROLL Generelt 5.1.1 Det skal ikke leveres SD-anlegg. OFK, innkjøp og eiendom har rammeavtale mht overbyggende /toppsystemsdanlegg. Kommunikasjonen skal være åpen i den forstand at flere leverandører kan levere produkter som primært kommuniserer direkte eller sekundært via grensesnitt. RSD +ITB All leveranse av automatikk og romstyring skal være åpen ihht NS 3935. Det skal medleveres all programvare og programfiler for betjening og endring i automatikk og romstyring i ettertid. Dette omfatter (ikke begrenset til denne opplisting): Anleggsspesifikk programvare Programmeringsverktøy og backupfiler Tag/OPC-filer Programvare for OPC-server Skjemaer og funksjonsbeskrivelser i elektronisk redigerbart format 5.1.2 Prosjekteringen skal ta sikte på optimal, energiøkonomisk drift, (f. eks. nattnedsetting, frikjøling, variabel luftmengde, soneregulering). RSD 5.1.3 Undersentraler skal monteres lett tilgjengelig for vedlikehold og kontroll, ikke over himling. RSD 5.1.4 I tavler skal det være uttak for PC, lysarmatur og kontakter for strømuttak. Kontaktene skal monteres lett tilgjengelig og slik at støpslene ikke faller ut ved bruk. RSD 5.1.5 Anlegget merkes etter punkt i generell del. RSD Side 3 av 28
Utført i fase Pkt Tekst Ansv Akt. 2 3 4 5.1.6 Automatikk skal fortrinnsvis beskrives som egen entreprise. Automatikksystem skal beskrives generelt, uten valg av leverandør. Der dette ikke er hensiktsmessig skal tiltakshaveren godkjenne leverandør og system tidlig i prosjekteringsfasen. RSD SD ANLEGG OG STRATEGI TEKNISKE SYSTEMER Her beskrives oppbygging av tekniske anlegg og løsninger i OFK`s bygningsmasse. Gjelder ved nybygg og rehabilitering.. Målet er å oppnå en fleksibel og energieffektiv bygningsmasse med konkurranse innen alle leveranser. Viktige momenter som ligger til grunn: Lov om offentlige anskaffelser, OFK er underlagt lov om offentlige anskaffelser. Tildeling av offentlige anskaffelser skal som hovedregel skje ved konkurranse. NS 3935 ITB NS 3935 ITB er styrende for OFK`s løsninger ved valg av tekniske bygningsinstallasjoner. NS 3935 beskriver prosessen å integrere flest mulig klima- og energitekniske anlegg samt øvrige tekniske anlegg i bygget. Åpne løsninger og handlefrihet. OFK`s tekniske installasjoner, systemer og løsninger skal være åpne. Åpne i den forstand at flere leverandører skal kunne tilby produkter og systemer til bygningsmassen. Dokumentasjon som muliggjør senere endringer og utvidelser utført av fritt valgt leverandør, skal inngå i leveransene. OFK`s mål er å ikke eie proprietære løsninger, dvs løsninger som stenger andre leverandører/tilbydere ute. Side 4 av 28
Energieffektivitet/ Energidirektivet OFK ønsker alle muligheter til å styre bygningsmassen inn mot en god energiklasse og et lavt energi/effekt-forbruk. ITB er nødvendig for å nå dette målet. Vår bygningsmasse skal ligge minimum i energiklasse B Våre forventninger til energiklasse nye bygg: eksisterende: Rehabilitering: Drift og vedlikehold OFK ønsker å ha alle muligheter for å utnytte kompetanse og initiativ hos driftspersonell. En Web-basert samling av driftsmuligheter og felles data-grensesnitt for våre skoler vil gi en rekke muligheter for effektiv og fleksibel drift. Intranettet evt internet er et godt egnet medium. Side 5 av 28
T o p ologikart Prosesstyring SD-anlegg Internet Alarm til GSM Arbeidsstasjon SD-anlegg Bærbar PC/trådløst Lokalt ethernet Lokalt ethernet Datagrensesnitt Romstyring Server OPC-klient+ OPCservere COM Solavskjerm Værstasjon Temp/VAV- Co2 Radiator/Elvarme Automatikk/US Undersentral varme ventilasjon varmepumpe Egen linje Brann Sentral Innbrudd/adgang Belysning Nødlys Bevegelse frekvensomformer vvs - Server er installert hos OFK på Lillehammer. Serveren er plassert i datarom og driftes/vedlikeholdes av data/it-avdelingen Side 6 av 28
Topologikartet skisserer et BAS (Byggautomatiseringssystem)-anlegg basert på en server/klient arkitektur. OFK benytter bussystem, KNX eller tilsvarende til romstyring. For å opprettholde fleksibilitet ved endringer i byggets funksjonalitet skal komponentene i romstyringen ha desentralisert intelligens slik at de kommuniserer og er knyttet direkte til å den samme busstråden. Automatikk og romstyring skal være av teknisk og komersiell åpenhet, i den forstand at senere endringer og utvidelser kan utføres av fritt valgt leverandør. Alle systemer (brann, innbrudd, ledelys, uranlegg etc) leveres med åpne grensesnitt (eks OPC) opp til toppsystem. ITB-ansvarlig etablerer ITBløsningen ihht NS 3935 Kommentarer til topologiskisse Topologiskissen gjelder en bygningslokasjon, for eksempel en skole. I all hovedsak skal systemer leveres uten egne dedikerte PCer. OPC-servere installeres i hovedsak på hovedmaskin, fra 2009 på egne kommunikasjonsservere i Wmvare Leverandører av utstyr og systemer leverer ikke grafisk grensesnitt Sentraler tilknyttes intranett via nettverkskort TCP/IP OFK har gjennomført offentlig kunngjøring web-basert toppsystem i et samarbeid med Lillehammer og Gausdal kommune (EIOFF). Rammeavtale for 2 år (mulighet for forlengelse 1+1) inngås med Normatic høsten 2006. Rammeavtalen er forlenget til høsten 2010. Normatic: Tom Andre Skjerven e-post: tas@normatic.no Side 7 av 28
Spesifikasjonsmatriser Matrisene er til hjelp for ITB-ansvarlig i forprosjektfasen. Matrisene danner grunnlag for funksjonsbeskrivelser og tilbud om ITB-installasjon med mål om aksept fra byggherre.. Ref NS 3935 pkt 5.2 og 5.1 Prosess Matrisene kan følge romtyper og må gjennomarbeides regelmessig evt. for hvert prosjekt. Side 8 av 28
Spesifikasjonsmatrise for klasserom, ref NS 3935 Arealtype: Klasserom. Antall rom: Oppdragsgivers prioriterng: 0=ikke aktuelt, 1=lite viktig, 2=viktig, 3=avgjørende Kommentarer for løsning/programmering Målsettinger: energieffektivitet, behovsstyring, fleksibilitet Magnetkontakt 1 1 dør Magnetkontakt vindu 1 1 Dagslys/luxmåling 1 1 VAV* 3 3 Radiatorventil 3 3 1 pr rom, men det legges til rette for å montere flere ved bruksendringer Bevegelsessensor 3 3 Vippe til lys 3 3 3 Tempføler i EIBvippe kan vurderes hvis det ikke forringer funksjonalitet ifht romregulator EIB Co2* 1 3 Kan utelates Soneinndeling lys 3 3 Tavle + 2 soner Persienner 2 Individuell romstyring Ja, obligatorisk Tekniske anlegg: Side 9 av 28
VAV, lys og radiator er behovsstyrt fra EIB - bevegelsesmelder Vaarme Lys Ventilasjon/VAV O = overordnet styring, S = separat styring, og L = lokal styring Parametre: Skallsikring Tilknyttet EIB * Co2 føler kan utelates ved EIBstyring av VAVspjeld (230V) fra bevegelsesmelder. Kommentarer for løsning/programmering ITB-funksjoner eksempler Lys på ved brann? Åpne alle dører ved brann? Lys på innbrudd? Persiennestyring? SMS-varsling/alarmer Side 10 av 28
Spesifikasjonsmatrise for kontorer, ref NS 3935 Arealtype: Kontor Antall rom: Oppdragsgivers prioriterng: 0=ikke aktuelt, 1=lite viktig, 2=viktig, 3=avgjørende Kommentarer for løsning/programmering Målsettinger: energieffektivitet, behovsstyring, fleksibilitet Magnetkontakt 1 1 dør Magnetkontakt vindu 1 1 Dagslys/lux 1 1 VAV 3 3 Radiatorventil 3 3 1 pr rom Bevegelsessensor 3 3 Vippe til lys 3 3 3 Tempføler i EIB-vippe kan vurderes hvis det ikke forringer funksjonalitet ifht romregulator EIB. Lyssettinger Co2 3 3 Soneinndeling lys 1 3 Tekniske anlegg: Side 11 av 28
* Co2 føler kan utelates ved EIBstyring av VAV-spjeld (230V) fra bevegelsesmelder Vaarme Lys Ventilasjon Skallsikring O = overordnet styring, S = separat styring, og L = lokal styring Parametre: Tilknyttet EIB Kommentarer for løsning/programmering ITB-funksjoner eksempler Lys på ved brann? Åpne alle dører ved brann? Lys på innbrudd? Persiennestyring? SMS-varsling/alarmer Side 12 av 28
Spesifikasjonsmatrise for flerbrukshall Arealtype: Flerbrukshall Oppdragsgivers prioriterng: 0=ikke aktuelt, 1=lite viktig, 2=viktig, 3=avgjørende Målsettinger: energieffektivitet, behovsstyring, fleksibilitet Magnetkontakt dør Magnetkontakt vindu Dagslys/lux VAV* Radiatorventil Bevegelsessen sor Vippe til lys Co2* Soneinndeling lys Kommentarer for løsning/programm ering 1 pr rom, men legges til rette for å montere flere ved bruksendringer Tempføler i EIBvippe kan vurderes hvis det ikke forringer funksjonalitet ifht romregulator EIB. Lyssettinger Lyssettinger bør være mulig Side 13 av 28
Tekniske anlegg: VAV, lys og radiator er behovsstyrt fra EIB - bevegelsesmel der Vaarme Lys Ventilasjon Skallsikring Tilknyttet EIB O = overordnet styring, S = separat styring, og L = lokal styring Parametre: Fellesarealer med motorstyrt persienne: Kantine, bibliotek Håndstyrt i spesialrom * VAV-styring med Co2 føler kan være mer aktuelt i slike rom Kommentarer for løsning/programm ering ITB-funksjoner eksempler Lys på ved brann? Åpne alle dører ved brann? Lys på innbrudd? Persiennestyring? SMSvarsling/alarmer Side 14 av 28
Funksjonsbeskrivelser og systemer til ITB-løsning Her nevnes de systemer som bør inngår i OFK`s ITB-løsninger, og grunnleggende funksjoner beskrives. Ved prosjektering skal det tas lokale hensyn og hensyn til nyheter og endringer mht teknologi og produkter. Programmeringstabell gjennomgås og kompletteres i samarbeid med OFK Programmering skal utføres i 3-faser ( før ferdigstillelse, i prøveperiode og før ett år`s befaring). Belysningsanlegget er for eksempel styrt på følgende måte: I korridorer sitter det en bevegelsessensor som vil tenne lyset i korridorene og i fellesareal. I klasserom er belysningsanlegget styrt av bevegelse og dagslysføler. Den automatiske styringen kan eventuelt overstyres av bryterfunksjon tenning 1 8 ved for eksempel AV. (audio visuell fremvisning) Varmestyring i baser/kontorer generelt: Ventilasjonsanlegg Spjeldstyring for baser i plan 1 Generelt. Styring / drift av vannbårent varmeanlegg ligger under ITB anlegget, med termostater montert i de respektive rommene og aktuatorer montert over himling og på radiatorer eller i fordelere. Puls-bredde modulerte ventiler. Rom styring skal vises i skjermbilde på hovedsentral. Det skal være individuell romstyring. Generelt. Styring / drift av spjeldmotorer for rommene ligger under ITB anlegget Bevegelsesføler (samme føler som tenner lys) og temperaturføler (samme føler som styrer varme) i rommene gir signal (forsinket ut min 10 min) til aktuator for åpning av tilluft og avtrekksspjeld. Romstyring skal vises i skjermbilde på hovedsentral. Hoved / Underfordelinger Side 15 av 28
Jordfeilvarsling kwh-registrering Jordfeilsignaler fra stigere skal via overvåkningsmodul i hovedtavle overføres til ITB-anlegg. kwh-registrering i hovedtavle til toppsystem: - Energimåler fastkraft. - Energimåler tilfeldig kraft. - Maksimalvokter. Overspenningsvern Signal utløst overspenningsvern til toppsystem: Feilsignal til toppsystem: utløst vern. Energistyring Nettanalysator Signaler til toppsystem - Til kontaktor for vv-bereder - Til motoroperert trinnkobler(automatikk) for El-kjel. - Til kontaktor for varmekabeler (innvendig og utvendig) - Til kontaktor for motorvarmersentraler. - Til frekvensomformer for luftmengderegulering Signaler til toppsystem: Effekt kw, kwh (max, nåverdi) Reaktiv effekt(max, nåverdi) Spenning(fase, fase+n og fase+j) Strøm(L1, L2, L3) Effektfaktor Frekvens Skal leveres med modbus-grensesnitt for tilknytning til undersentral. Baser, grupperom, møterom og kantine. Lys: Styres etter aktivert bevegelsessensor. Lys skal være på i minimum 30 minutter etter att siste bevegelse er registrert, retenning med trykknapp ved signal fra dagslysføler hvis ønske om lys ved oppnådd lysbehov. Persienner/blendingsgardiner: Side 16 av 28
Styres av sol, vind og ur, kan oversytres av bryter funksjon ved for eksempel AV (audio visuell fremvisning) Radiatorer: Temperatur reguleres ut i fra innstilte verdier i forhold til normaldrift eller natt/helg. Det programmeres inn en nedre grenseverdi (+5 C) for romtemperatur som skal gi alarm om frostfare til SD-anlegg. Nattsenk, behovsstyring fra bevegelse. Utetempraturkorrigert. Ventilasjon: Beredskap: luftmengder på minimum, ingen regulering utenom ventilasjonsaggregat. Normal: Lys på (forsinket ut min. 10 min.) og temperaturføler aktivert, spjeld går til åpen posisjon. Natt: Lys av (kan være tent i 1 time før signal til spjeld), luftmengde går på minimum Driftstid: Det skal være innprogrammert driftstider for normaldrift og natt/helg. Hver driftstilstand har sine set-punkter for bevegelse og temperatur. Drift av ventilasjonsaggregatet er programmert i VVS-undersentraler. Drift av ventilasjon utenom normale driftstider må avtales med driftspersonale. Kontorer, lærerrom Lys Styres etter aktivert bevegelsessensor. Lys skal være på i minimum 30 minutter etter bevegelse er registrert. Radiatorer: Temperatur reguleres ut i fra innstilte verdier i forhold til normaldrift eller natt/helg. Det programmeres inn en nedre grenseverdi (+ 5 C) for romtemperatur som skal gi alarm om frostfare til SD-anlegg. Nattsenk, behovsstyring fra bevegelse. Utetempkorr Ventilasjon: Side 17 av 28
Ingen regulering utenom ventilasjonsaggregat, temp føler i tilluftskanal. Driftstid: det skal være innprogrammert driftstider for normaldrift og natt/helg. Hver driftstilstand har sine settpunkter for temperatur. Drift av ventilasjonsaggregatet er programmert i VVS-undersentraler. Drift av ventilasjon utenom normale driftstider må avtales med driftspersonalet. Korridorer/ birom / garderobe/toaletter etc. Utvendig: Nødlys: Lys Lys styres av bevegelses-detektorer og står på i min 30 minutter etter siste bevegelse. Varme: Temperatur reguleres ut i fra innstilte verdier i forhold til normaldrift eller natt/helg. Det programmeres inn en nedre grenseverdi for romtemperatur som skal gi alarm om frostfare til SD-anlegg. Ventilasjon: Konstante luftmengder, ingen regulering utenom ventilasjonsaggregat. Driftstid: det skal være innprogrammert driftstider for normaldrift og natt/helg. Hver driftstilstand har sine settpunkter for temperatur. Utelys armaturer på bygningskropp og lysmaster. Styres av ITB-anlegget med skumringsbryter, og UR-funksjon. Sentralisert anlegg for 230V drift. Overvåkning av hver enkelt armatur, og det skal kunne blandes markeringslys og ledelys på samme kurser. Vise status drift. Vise feilmeldinger. Kunne starte og overvåke testfunksjoner. Mulighet for tilkobling av printer for logg. Drift/feilsignal til toppsystem: Batteri, lading, driftstatus per armatur med tilhørende sporbar adresse etc. Mulighet for start av testfunksjon fra toppsystem. Side 18 av 28
Tidanlegg: Dør/vinduovervåkning: Anlegget er integrert del av toppsystem:, og skal være utstyrt med mottaksutstyr for mottak av eksterne signaler for tidkorrigering. Tidanlegget styrer ur, samt skoleringeanlegget. Skolerute skal innlegges Ytterdører utstyres med magnetkontakt og mikrobryter iht. lås og beslagsliste fra arkitekt, signal for lukket og låst til toppsystem:. Åpningsvindu har magnetkontakt; frostsikring, energisparing + driftsovervåkning. Innbruddsalarm: arealovervåking Samme bevegelsesdetektor som romstyring Alarmoverføring Signal til toppsystem: eks, alt lys tennes Betjening utføres via kodetastatur. Arealovervåking ønskes primært integrert for lys og VAV. Bevegelsesmelder tilpasses dette. Brannalarmanlegg: Fulldekkende anlegg installeres. Anlegget skal tilkobles et toppsystem for utveksling av feil og driftsmeldinger og lignende via OPC server. Alarmoverføring til brannvesen. Brannsentral/signal skal frigi alle dører med elektromekanisk avlåsing. Signal mot ventilasjonsanlegg ivaretas. Signal til ITB-anlegget: Alt lys tennes Inn og utkobling av hver detektor fra toppsystem. Automatisk innkobling etter forutbestemt tidsintervall. Heisalarm: Feilsignal fra heis til SD-anlegg. Nødtelefonlinje med toveis tale til godkjent vaktsentral. Side 19 av 28
Krav til undersentraler Det er ønskelig at alle undersentraler som leveres i forbindelse med VVS-automatikktavler og automatisering av elektriske anlegg i samme bygg er av samme fabrikat. Dette gjelder nye bygg. Ved levering av forskjellige typer undersentraler må argumentasjonen for valget dokumenteres. Presisering av krav til undersentraler: Alle undersentraler og alle vvs-automatikktavler skal være autonome, og skal kommunisere mot sentralt plassert OPC server via TCP/IP, evt skal Front end eller utvalgt undersentral leveres med nettverkskort for kommunikasjon mot intranet. Tidstyring ligger i og betjenes fra toppsystemet og skal overføres til tidkanaler i undersentraler via OPC-server. Alternative løsninger skal beskrives. Testprogram for intern overvåking og feildiagnostikk Sekvensiell oppstart etter spenningsbortfall. Fri programmerbare. Fleksibel konfigurasjon av IO. Batteri backup i minimum 72 timer. Alarmhåndteringsprogram. Skal inneholde VVS-funksjoner for styring, regulering av de beskrevne VVS anlegg. Maksimalvokterprogramvare. IRC programvare. Trenddata og loggedata for målehistorikk skal mellomlagres i undersentral, i tilfelle kommunikasjonssvikt mot overordnet system. Driftstimetelling og logging av antall start for motorer i anlegget. Utstyres med Modbus grensesnitt for tilkobling av nettanalysator og annen instrumentering for måling. Alarmhåndteringsprogram. Optimal start/stopp Det skal medleveres all programvare og programfiler for betjening og endring av US-er i ettertid. Dette omfatter: Anleggsspesifikk programvare Programmeringsverktøy for US-er Tag/OPC-filer Programvare for OPC-server Side 20 av 28
OPC Servere Leverandøren/entreprenøren skal tilpasse programvaren i undersentralene for OPC Server konfigureringer. Det skal konfigureres opp et omfattende spekter av variable og parametere i OPC Server. Det er kun rene OPC-serverinstallasjoner som aksepteres på hovedmaskin. Eventuelle proprietære løsninger skal beskrives spesielt. Server kommuniserer mot undersentraler via tiltakshavers intranett. OPC-servere skal ikke være avhengig av hardware-nøkkel. Skal besvares i tilbud: Er det nødvendig med annen programvare enn OPC-server på hovedmaskin? Navn og versonsnummer OPC-server: Kan OPC-server fjerninstalleres? Kan OPC-server installeres på hovedmaskin hos fylkeskommunen? Må OPC-server installeres på lokal maskin? Andre kommentarer? Entreprenøren skal prise OPCServer- leveranse ferdig konfigurert for alle parametere og variable i undersentralen. Ved oppstart av prosjektet vil automatikkleverandøren bli forelagt detaljspesifisert variabelliste / parameterliste for undersentralene som skal ha lese og skrive tilgang via OPC Server. Automatikkentreprenøren skal utføre kommunikasjonstest for kommunikasjon mellom undersentraler / andre sentraler og sentralt installerte OPC server. Tidsbegrenset VPN-tilgang til hovedserver avtales med leverandør av toppsystem. Side 21 av 28
Typiske punkter som skal ha lese og/eller skrivetilgang er: Børverdier Utekompenseringskurver Setpunkter Tidsforsinkelser, nullpunktjusteringsparametre og hystereser. Tidstyrevariable for start og stopp av elementer (logisk 0/1 variabel) Tidstyrevariable for innstilling av tidspunkter for start- og stopptidspunkt for tidkanaler. P, I og D parametere for reulatorer. Driftstider, grenseverdier, antall start, driftstid siden siste service, servicealarmgrense. Pådrag til ventilmotorer, frekvensomformere, varmegjenvinnere m.m. Fjerninnstilling av manuelt turtall på frekvensomformere. Måleverdier. Høy alarmgrenser. Lav alarmgrenser. Statusindikeringer og posisjonsindikeringer. Driftsindikeringer. Alle alarmpunkter, viftevakter, filtervakter, motorvern, jordfeilovervåking, heisalamer, brannalarmer, sprinklersentralalarmer, feilsignaler fra maskiner og kompressorer m.m. For brannsentraler, bus-systemer (EiB/Lon), adgangskontroll, jordfeilovervåking, nød- og ledelyssentraler og evt. andre tekniske anlegg som skal integreres via OPC, skal komplette TAG/Parameterlister for gjeldende utstyr overleveres leverandør/ansvarlig for toppsystemet for detaljspesifikasjon av integrasjonsomfanget. VVS automatikk Målinger Alle målinger i anlegget skal kunne avleses via OPC server. Verdiene i OPC server skal være ferdig skalerte, og skal direkte kunne presenteres i overordnet system. Målingene må ha individuell TAG som samsvarer med merkeskilt på fysisk komponent ute i anlegget, samt en i klartekst beskrivende benevnelse. Side 22 av 28
Alarmgrenser for høy- og lav temperatur, samt generering av alarmer etableres i overordnet system levert av Normatic. Trend og historikklogging for målingene etableres i overordnet system. Børverdier/setpunkter Alle børverdier og setpunkter i anlegget skal kunne avleses og endres via OPC server. Verdiene i OPC server skal være ferdig skalerte, og skal direkte kunne presenteres i overordnet system. Verdiene må ha individuell TAG som indikerer hva den brukes til, samt en i klartekst beskrivende benevnelse. Utekomepnserte, fraluftskompenserte eller på annen måte kompenserte børverdier, skal kunne presenteres med alle knekkpunkter tilgjengelige for avlesing og endring. Både X-akse-punkter og Y-akse-punkter i kurver skal kunne avleses og endres. Pådragsorganer Alle pådragsorganer skal kunne overvåkes med pådragsprosent eller med Åpen/Stengt eller AV/PÅ verdier via OPC server. Ventiler skal programmeres i undersentralen med driftsvalg Stengt-Manuell-Auto, der driftsvalget skal kunne styres og avleses via OPC server. I Manuell skal driftsoperatøren kunne tvangskjøre ventilen 0-100% ved å taste inn ønsket verdi. I Auto følger pådraget regulatoren i undersentralen. VAV-spjeld skal programmeres i undersentralen med driftsvalg Stengt-Manuell-Auto, der driftsvalget skal kunne styres og avleses via OPC server. I Manuell skal driftsoperatøren kunne tvangskjøre spjeldet 0-100% ved å taste inn ønsket verdi. I Auto følger pådraget regulatoren i undersentralen. OFK ønsker posisjonstilbakemelding 0-100% fra spjeldene, og verdien skal kunne avleses via OPC server. Dersom spjeldene styres AV/PÅ og ikke er modulerende skal driftsvalget ha mulighetene: Stengt-Åpen-Auto. OFK ønsker endebrytere på AV/PÅ spjeld der endebrytersignalene skal kunne overvåkes via OPC Server. Frekvensomformere skal programmeres i undersentralen med driftsvalg AV-Manuell-Auto, der driftsvalget skal kunne styres og avleses via OPC server. I Manuell skal driftsoperatøren kunne tvangskjøre omformere 0-100% ved å taste inn ønsket verdi. I Auto følger pådraget regulatoren i undersentralen. Motorer/laster Side 23 av 28
Dette gjelder pumper, vifter, kompressorer, kjeler, varmepumper og evt. andre motorer/laster i anlegget. For alle motorer i anlegget skal det avleses driftssignal og alarmsignal. Det skal også etableres driftstimetelling for hver motor, der akkumulert driftstid i inneværende døgn, og siden siste service skal kunne avleses via OPC server. Driftstimetellerne skal individuelt kunne resettes/nullstilles via OPC serveren. Posisjoner til tavlevendere skal overvåkes via OPC server, slik at det kan visualiseres om vendere står i manuell eller auto posisjon. Det må i undersentralene programmeres individuelle driftsvalg for hver motor AV-MAN-AUTO, der driftsvalget skal kunne styres og avleses via OPC server. For varmegjenvinnere skal det beregnes virkningsgrad i undersentralen, som skal kunne avleses via OPC server. For fyrrom, skal kjelevelger kunne betjenes fullt ut via OPC server, og dette må derfor programmeres som et driftsvalg. Hvilke valgmuligheter kjelevelgeren skal ha bestemmes lokalt i prosjektet. Tidstyring Tidstyring er ofte et punkt som volder utfordringer i systemintegrasjonsprosjekter. For å sikre at tidstyring er operativ uavhengig av om overordnet server eller intranet er operativt, anbefaler vi at det i undersentralen programmeres tidstyringer som for et tradisjonelt SD-anlegg, der tidstyringene ligger i undersentralene. Logisk flagg for aktivering/deaktivering av tidstyring i undersentralen må programmeres av automatikkleverandøren. Dette flagget må kunne avleses og endres via OPC server. I overordnet system konfigureres tidstyreprogram mot de nevnte flaggene. I tillegg programmeres det i overordnet system en heartbeat-funksjon, der det sendes en puls med en avtalt frekvens til undersentralene. Logisk variabel for mottak av denne heartbeat-pulsen må programmeres i undersentralen. Dersom programmet i undersentralen ikke detekterer heartbeat-pulsen fra overordnet system, er det en indikasjon på at intranet eller overordnet server ikke er operativ. Da aktiveres flagg for lokalt tidstyreprogram. Tidspunkter i lokalt tidsprogram som kun er i bruk nå intranet eller overordnet server ikke er operativt, må avtales i forkan av igangkjøring med kunden/driftsoperatørene. Side 24 av 28
KNX programmering Følgende kriterier må legges til grunn i KNX programmering med tanke på integrering i Normatic Webserver: KNX anlegg må programmeres med syklisk sending av følgende verdier, dette for å ivareta oppdateringer i toppsystemet (det må på forhånd informeres om komponenter som ikke har mulighet for dette): o Aktuelle setpunkter varme o Aktuelle setpunkter co2 o Aktuelle setpunkter pådrag av forskjellige typer o Alle statuser/alarmsignaler f.eks jordfeil, overspenningsvern osv. o Setpunkt base (i den grad det er mulig å få til i den enkelte termostat) KNX anlegg må programmeres slik det begrenser antall telegrammer på hovedlinjen og dermed i OPC server. Dette gjøres på følgende måte: o Opprette filtertabeller o Slippe igjennom bare ønskede signaler opp i OPC o Signaler som skal opp i toppsystem må avklares før programmering Følgende signaler skal legges tilgjengelig for toppsystem: o Alle temperaturer o Børverdi dag pr. rom o Børverdi natt pr. rom (om mulig) o Alle setpunkter o Alle feil/driftssignaler o Alle pådrag/status på utganger f.eks lys, varme o Spjeldstatuser på VAV spjeld osv o Alle verdier fra Co2 givere o Alle signaler fra værstasjoner KNX anlegg som skal tidstyres fra webserver må ha digitale signaler for natt/dag (individuell nattsenking i hvert rom). KNX anlegg som skal styres av maksimalvokter i eksternt system/webserver må ha programmert digitale signaler for tariffutkobling (pr. rom). Side 25 av 28
KNX anlegg testes fullt ut, dvs. alle komponenter/funksjoner med tilhørende sjekklister. Disse leveres ved overlevering av opc-fil til ITB ansvarlig. KNX adresser tegnes inn på "as built" tegninger elektro for enklere feilsøking. KNX anlegg programmeres gjennomgående strukturert for å forenkle jobben med integrering av anlegget i toppsystem. Ved overlevering av opc fil leveres også med utskrift av gruppeadresser med forklarende tekst fra KNX programmeringsverktøyet. Der skal det fremgå hva de forskjellige adressene tar for seg. Det må legges vekt på mulighet for fjernsupport på KNX anlegget når man velger datagrensesnitt(tcp/ip gateway). Ikke alle typer takler dette. Lisens for ETS skal være med i leveranse av KNX anlegg slik at denne programvaren kan legges inn på driftssentral for bruk ved fjernsupport. KNX backupfil skal leveres og legges igjen hos vaktmester på stedet/skolen. Det skal utarbeides en funksjonsbeskrivelse for KNX anlegget der det går frem funksjonen til hver enkelt komponent. Denne overleveres ITB ansvarlig før programmering påbegynnes. Valg av KNX OPC server må avklares med Normatic før valg av type. Webserver / OPC Klient Webserver / OPC Klient er allerede installert på sentralt sted hos OFK, og alle overordnede funksjoner som: Dynamiske prosessbilder med menyer og popup-vinduer er installert der, visualiseringspakke. Alarmprioriteringsprogramvare med alarmdistribusjon til gsm/epost/skrivere er inkludert der. Loggeprogram for historikk. Loggeprogram for alarm. Loggeprogram for brukere. Trendkurvegenerator. EOS system. Rapportprogram for historikk i tabell og grafisk presentasjon. Side 26 av 28
DV programvare. Tidstyrepakke med årsur og overordnede tidstyrekonfigurasjoner. OPC Klient (sentralt installert) og OPC Servere (sentralt plassert) skal kommunisere med undersentraler / andre sentraler (lokalt installert) via TCP/IP i tiltakshavers intranett. OPC-klient krever/leser skalerte verdier. ITB-ansvarlig, ref. NS 3935 ITB-ansvarlig (integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) ITB-ansvarlig skal ivareta koordinering, intergrering og optimal styring av de tekniske installasjoner. Se OFKs arbeidsbeskrivelse for ITBansvarlig. Det forutsettes at ITB-ansvarlig kontraheres sammen med de tekniske planleggerne. ITB-ansvarlig har som mandat å fastlegge de fysiske og logiske grensesnitt som er nødvendige for å realisere oppdragsgiverens krav. Han skal ha den fullmakt som er nødvendig for å ivareta sine funksjoner på en hensiktsmessig måte. ITB-ansvarliges plassering i prosjektorganisasjonen, med mandat og funksjon skal være avklart og kontraktfestet. Ref NS 3935:2005 ITB-ansvarlig har et overordnet ansvar for å sørge for at de ulike tekniske anlegg og utstyr som tilhører disse leveransene beskrives og leveres i tråd med OFK`s krav om samkjøring mot og integrasjon i overordnet Web server plassert hos tiltakshavers IT-avdeling. ITB-ansvarlig skal i samarbeid med tiltakshaver, VVS-rådgiver og El-rådgiver koordinere med de valgte entreprenører at utstyr leveres med OPC-grensesnitt, og at kontrollere at OPC Server TAG/parameterlister for de valgte løsningene inneholder det nødvendige omfang av parametere. Dette omfatter følgende leveranser som skal leveres med OPC Servere: VVS-automatikk, undersentraler i automatikktavler. Automatikk i energisentral. El-automatikk, undersentraler i el.fordelingstavler. IRC anlegg for indivduell romkontroll (varme, lys, VAV), for OFK gjelder dette EIB Nød- og ledelyssentral. Brannsentral. Side 27 av 28
Adgangskontrollanlegg. Innbruddsalarmanlegg. Jordfeilovervåking. ITB-ansvarlig i samarbeid med tiltakshaver, VVS-rådgiver og El-rådgiver skal godkjenne og kvalitetssikre anvendelse av de valgte løsninger, før entreprenørene setter utstyret i bestilling, for å forhindre unødvendige feilleveranser av løsninger uten korrekt kommunikasjonsgrensesnitt OPC. OPC Servere skal leveres som programvare installert på eksisterende sentralt plasserte servermaskin med kommunikasjon mot gjeldende undersentraler/andre sentraler via TCP/IP nettverksløsning. Fra 2009 på egne kommunikasjonsservere i Wmvare Nødvendige konvertere til/fra Bus/RS232 evt. til/fra TCP/IP skal være inkludert i leveransen og leveres komplett av gjeldende entreprenør. Side 28 av 28