Kap. 56 SD-anlegg side 1

Transkript

1 Kap. 56 SD-anlegg side Automatisering, SD-anlegg Generelt Beskrivelse i hovedkapittel 5.6 Automatisering, SD-anlegg gjelder for alle leveranser av utstyr som styres av undersentraler eller med feltbuss systemer som naturlig skal kommunisere med SD-anlegg. Leverandører av slikt utstyr kommer da inn under betegnelsen Automatikkleverandør uansett hvilket fagområde evt. entreprise leveransen ligger under. (Eksempelvis elektroentreprenør som leverer feltbuss for romkontroll som KNX, DALI, LON el. lign. og ventilasjonsentreprenør som leverer ventilasjonsanlegg med automatikk der leveransen er beskrevet under andre poster) Bodø kommune har to overordnede toppsystem/sentral driftskontrollanlegg, heretter kalt SD, med hovedsentral plassert ved Herredshuset og som på sikt skal inkludere alle kommunale bygg. Systemene er levert av Elektro Bodø AS (Desigo Insight) og Bravida AS (TAC Vista). Heretter kalt Integrator. For dette bygg skal det installeres lokale undersentraler/feltbusser som kommuniserer med kommunens overordnede driftskontrollanlegg (toppsystem) på kommunikasjonsstandarden BACnet. Det skal således ikke medtas en lokal PC med SD-programvaresystem. Dette ivaretas av Integrator som velges på et senere tidspunkt. Lokalt brukergrensesnitt på bygg skal skje via toppsystemets webklient. Automatikk- og feltbussleverandør, heretter kalt Automatikkleverandør, skal i sitt tilbud ikke medta kostnader for Integrator s leveranser og ytelser, men grensesnittet mot Integrators leveranse skal leveres iht. kap. Krav til undersentraler og medtas i tilbudet. Der det henvises til Bodø Kommune er det Automatikkleverandørs plikt å gjøre seg kjent med hvem som representerer Bodø Kommune i forhold til Automasjonsleveranser i prosjektorganisasjonen. Det presiseres at all overvåking og styring av sanitæranlegg, luftbehandling, kuldeanlegg, varmeanlegg, innvendig og utvendig lys, energi, elvarme, solavskjerming, snøsmelteanlegg, etc. skal presenteres for SD av Automatikkleverandør. Velges konvensjonell automatikk (ikke feltbuss) for radiatorstyring skal dette ivaretas gjennom Automatikkleverandørens undersentraler. Det er leverandørenes ansvar at alle funksjoner gjøres tilgjengelig for Integrator Krav til undersentraler Minimumskrav til undersentraler: Alle undersentraler skal være autonome, fri programmerbare og være TCP/IP-basert. Undersentralene skal kommunisere mot server med SD plassert sentralt hos Bodø Kommune med kommunikasjonsstandarden BACnet. Undersentralene skal ha sanntidsklokke og tidsprogram med ukesur. Dato og klokke i undersentraler skal kunne endres fra SD med BACnet objekt. Undersentralene skal inneholde testprogram for intern overvåking og feildiagnostikk. Sekvensiell oppstart etter spenningsbortfall. Fleksibel konfigurasjon av IO. De skal inneholde 10% ekstra I/O for hver I/O-type (AI, AU, DI og DU). Undersentralene skal ha med alarmhåndterings- og maksimaleffektberegningsprogram. Automatikkleverandør skal kontakte Bodø Kommunes IKT-avdeling for å få tildelt IP-adresser for undersentraler. Integrator for SD kontaktes så tidlig som mulig når struktur på undersentraler og evt. feltbuss for romkontroll planlegges for å sikre at objekter i BACnet inneholder all detaljinformasjon som kreves

2 Kap. 56 SD-anlegg side 2 for de enkelte elementene som inngår i automasjonsanlegget. Struktur på feltbuss konfigurering skal også avtales med Integrator for å sikre at data kan overføres på en effektiv måte til SD. (Eksempelvis ved konfigurering av KNX med ETS skal det struktureres slik at grupper kan konverteres til BACnet punkter mest mulig i en operasjon) Denne kontakten skal gjennomføres som et møte der også Bodø Kommune inviteres til å delta. Møtet skal avholdes senest 3 måneder etter at kontrakt med Automatikkleverandør er inngått og før programmering/konfigurering starter. Innkalling til møte skal gjøres av Automatikkleverandør. I tillegg skal det gjennomføres koordineringsmøter med Integrator for SD minimum 1 mnd før ferdigstillelse for å kvalitetssikre informasjon om oppbygging og virkemåte av de forskjellige systemer. Innkalling til møte skal gjøres av Automatikkleverandør. Kommunikasjon mellom undersentraler/feltbusser og SD med BACnet skal være på TCP/IP. Seriell kommunikasjon tillates ikke. Kommunikasjon mellom SD og automatikkleverandørens undersentraler for VVS og elektro, samt feltbusser (EIB/KNX eller LON) skal ivaretas via kontrollere («protokollkonvertere») som kommuniserer direkte på BACnet med objekter som inneholder all nødvendig informasjon om de enkelte enhetene som inngår i automatikkanlegget. Se krav til BACnet format under avsnittet «BACnet» under. Kontrollerne skal leveres komplett ferdig installert og konfigurert av automatikkleverandør slik at integrator for SD kan hente ut all informasjon nødvendig for å lage komplette prosessbilder med dynamiske data som gir god oversikt over driftsforhold i anlegget kun med BACnet objekter. Kostnader for arbeider, lisenskostnader for all brukt programvare og kommunikasjonsdrivere, etc. skal medtas i undersentralpris. Fradragspris hvis kommunen tilbyr bruk av eksisterende driverprogram hvor utvidelse av lisens ikke er nødvendig, skal oppgis. Komplette IO-lister med BACnet objekter (excel-format) skal sendes Integrator minimum 1 måned før ferdigstillelsesdato. Kopi av forsendelse sendes samtidig til Bodø Kommune. Dokumentasjonskrav: Leverandør må konfigurere de forskjellige BACnet objekter slik at det er en standardisert og forutsigbar metodikk for Integrator for SD å knytte disse opp mot SD. Leverandør må lage en beskrivelse som inneholder informasjon med forklaring av de forskjellige objektene. Beskrivelse skal også inneholde informasjon om hvilke verdier som skal skrives til de respektive objektene for å gjøre eventuelle styringer. Dokumentasjon skal ikke være generell men spesifikk for det aktuelle anlegget. Dokumentasjon skal være på norsk. Det skal fremgå av dokumentasjon hvilke alarmer som er i bruk på det aktuelle anlegget. En generell alarmliste godtas ikke. Det skal fremgå av dokumentasjon hvilken metode som er benyttet for styring av prosessen (for eksempel utekompensert, trykkstyrt, avtrekkstyrt, etc.). Det skal leveres testlister som dokumenterer at alle komponenter og objekter er testet helt fra fysisk komponent og til BACnet objekt som Integrator for SD skal bruke i utviklingen av SD. Disse skal være signert med dato for gjennomført test. Dokumentasjon av objekter må være på strukturet form (tabell i excel el.l). Det skal benyttes TverrFagligMerkesystem (TFM fra statsbygg). Objektnavn skal gjenspeile fysisk merking på komponent som variabel kommer fra.

3 Kap. 56 SD-anlegg side 3 I tillegg til standard styringer som f.eks. justering av settpunkter, start og stopp ventilasjon skal automatikk- og feltbussleverandør ivareta følgende funksjoner via kontroller for BACnet: Status på energimåler (samme som fysisk telleverk, verdi til SD skal være lik verdi i tavle). Utetemperatur (plassert på nordvegg). Start-, stopp-, nattsenkingstidspunkter samt om nattsenking er aktivert skal alltid ligge lagret i undersentraler. Det skal være BACnet objekt for settpunkt temperatur dag og et settpunkt for temperatur natt. Dernest skal det finnes et BACnet objekt for å slå av/på nattsenking. Optimal start for dagtemperatur rom. Anlegg hvor styring påvirkes av utetemperatur skal kunne utekompenseres. Settpunkter for utekompensering gjøres tilgjengelig som BACnet objekt. Det skal også legges et BACnet objekt for varmekabler i luftinntak. Alle system skal ha et BACnet objekt for Auto/man av/man på fra SD. Dette vises i objektet med denne betydningen: Auto=1 Man på=2 Man av=3 Auto betyr at anlegget er styrt av kalender. Dette kravet gjelder også for styring av rom. Klokke i undersentral skal kunne leses og skrives via BACnet objekt. Tidsforsinkelser, nullpunktjusteringsparametre og hystereser. P, I og D parametere for regulatorer. Driftstider, grenseverdier, antall start, driftstid siden siste service, servicealarmgrense. Pådrag til ventilmotorer, frekvensomformere, varmegjenvinnere m.m. Høy/lav alarmgrenser. Statusindikeringer, posisjonsindikeringer og driftsindikeringer. Alarmer for feil i anlegget. Kopi av alarmer for feil i anlegget skal videresendes via BACnet objekter til SD. I undersentralene skal det ligge programvare for maksimaleffektberegninger som utkopler laster etter behov. Prioritet og laster presenteres byggherre før idriftsettelse. Forbruksdata skal hentes fra nettanalysator (se kap ). Programmet skal ligge på undersentral nivå, men skal kunne styres og overvåkes fra egnede systembilder på SD-program via BACnet objekter.

4 Kap. 56 SD-anlegg side 4 BACnet: Bacnet skal integreres direkte inn i SD, evt. via «kontrollere»/«protokollkonvertere». Dette gjelder for alle undersentraler (eks. PLS, andre styrings-/reguleringsenheter), feltbusser (eks. KNX, LON, DALI, MP-Bus osv.), utstyr med integrert automatikk (eks. kjølemaskiner, varmepumper, ventilasjonsanlegg med integrert automatikk) osv. Integrator for SD skal altså lese og skrive direkte til BACnet objekter på TCP/IP. BACnet objektene skal være klargjort og dokumentert av Automatikkleverandør. Følgende egenskaper skal gjelde for evt. BACnet kommunkasjon: BACnet devices må ha BTL logo og være testet i BIG-EU European Testing Centre (DIN EN ISO , conformance testing) og støtte ISO Undersentraler skal støtte BIBB profilen for B-BC og dokumenteres med BACnet PICS og sertifikat som viser konformitet til gjeldene BIBB-er. Det skal benyttes native BACnet/IP på alle undersentraler, det vil si at det ikke tillates konvertering fra andre kommunikasjonsprotokoller. Kommunikasjon mellom de ulike anlegg og SD skal benytte standard BACnet/IP protokoll over datanettverket. Kommunikasjonsgrensesnitt må være ferdig konfigurert og igangkjørt. Det etableres et elektronisk grensesnitt dokument med oversikt over alle BACnet objekter med adresser, betegnelse, enhet og en forklarende tekst Det må genereres en standard EDE fil for import av alle BACnet data. Det må benyttes standard BACnet protokoll med Data link Layer: BACnet IP, (Annex J). BACnet UDP port må kunne endres og tilpasses resten av SD-anlegget BACnet device ID må kunne endres. BACnet devices må kunne støtte BBMD (hvis de er plassert på ulike subnet, dvs. kommunikasjon over routere).

5 Kap. 56 SD-anlegg side Prosessparametre i byggautomatiseringsanlegg Etterfølgende punkter viser typiske eksempler på hvilke parametere for elektro og VVS som skal styres og overvåkes av BACnet objekter via undersentraler og feltbuss av automatikk- og feltbussleverandør. Listen er ikke uttømmende og omfang skal avklares med Integrator og Bodø Kommune. Varmepumpe på over 2 kw (tilført effekt) skal integreres på SD-system. Dette betyr at et minimum av følgende funksjoner skal være mulig å lese av fra SD-system. HP LP Temperatur Inn Temptur Ut Aktuelt Pådrag ( i trinn eller %) Aktuelt settpunkt Drift/Feil Følgende parameter skal kunne styres fra SD-system Settpunkt (Børverdi) Start/Stopp Elektro: Energiforbruket (øyeblikksverdier for effekt og periodevis energiforbruk) fra alle undermålere og hovedmåler skal presenteres med BACnet objekter. Eventuelt fjernvarme, olje-, gass- og elektrokjeler, etc. skal også registreres, nødvendig utstyr medtas. Av/på elektrisk varme og varmekabler. Det skal monteres multiinstrument med energianalysator (nettanalysator) som skal knyttes opp mot SD. Det beregnes en nettanalysator pr måler fra kraftleverandør. Nettanalysator skal blant annet ha visning av energi, spenninger, effekt og strøm. Alle data fra nettanalysator gjøres tilgjengelig som BACnet objekter. Undermålere, nettanalysator, nødvendige kommunikasjonskort, installasjon av kontrollere, drivere, etc. skal inngå i leveranse og medtas av elektro. Varmeanlegg: Temperaturmåling Energimåling Nattsenkning, utetemperaturkompensering Styring/regulering av kjelsentral Alarmindikering kjelsentral, pumper, etc. Strømmålinger på større pumper Ventilasjon: Ved systemer med VAV regulering skal man kunne lese og eventuelt skrive luftmengder på BACnet objekter. Temperatur-, fuktighet- og trykkmålinger Pådragsorganer og ventiler CO2-målinger/styring av forsamlingssaler og andre større rom eller soner Reguleringer Hastighetsreguleringer av tillufts-/fraluftsvifte (fortrinnsvis benyttes frekvensomformere) Virkningsgradsberegninger Alarmindikering (motorvern, filterskifte, sirkulasjonspumpe, signalmanometer, etc.)

6 Kap. 56 SD-anlegg side 6 Lysstyring: Av/på i større rom, korridorer og garderober Lysstyring iht. fornuftige soneinndelinger Driftstider i større lyssoner for vedlikehold/utskifting Annet: Ute- og innetemperaturer Indikering og eventuelt styring av varmekabel som benyttes på uteområder. Temperaturovervåking på server/data/kjølerom. Totalforbruk og øyeblikksverdi fra byggets vannmåler(e) Solavskjerming Snøsmelteanlegg Lyssensorer og værstasjon Ferdigstillelse/opplæring/dokumentasjon/service Automatiseringsanlegget skal ved overtakelse være prøvet og satt i drift. Det skal foreligge dokumentasjon på at alle punkter er idriftsatt, testet og funnet OK. Likeledes skal det leveres dokumentasjon for drift og vedlikehold av anlegget. Det skal også leveres testlister som dokumenterer at alle BACnet objekter er testet helt ut til fysisk komponent. Det skal medtas nødvendig opplæring av driftspersonell for det aktuelle byggautomatiseringsanlegg. Opplæring skal fortrinnsvis foregå i aktuelt bygg, - med systembildene til aktuelt bygg, FDVdokumentasjon som er utarbeidet for anlegget og legges på undervisningsnivå som gjenspeiler normal bruk av anlegget. Opplæring bør deles i 2 deler, hvorav en oppfølgingsdel. Oppstart opplæring medtas etter at automatikkanlegget er operativt. FDV-dokumentasjon skal gjennomgås med driftspersonalet. Forslag til service- og vedlikeholdsavtaler medtas. Eget dokument for FDV, idriftsettelse, prøvedrift og opplæring gjelder også for automatikkleveranse og punktene beskrevet over begrenser ikke krav som fremkommer i det dokumentet.

7 Kap. 56 SD-anlegg side 7 Prinsipptegning SD-anlegg system: Echelon er vist som et alternativ. KNX, MP-Bus, DALI, ModBus, Profibus er andre eksempler på busstandarder.