ETISKE RETNINGS- LINJER FOR RIKSREVISJONEN VEDTATT AV RIKSREVISJONENS LEDER 15. MAI 2009
2 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
INNHOLD Forord 4 1 Generelle krav 6 2 Kompetent 7 3 Uavhengig 9 4 Objektiv 13 5 Lagånd 14 6 Åpenhet 16 7 Respekt 17 8 Andre etiske regler som gjelder for Riksrevisjonen 18 VEDTATT 15. MAI 2009 3
FORORD Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir brukt og forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. For at Riksrevisjonen skal nå sine mål og fremstå som objektiv og uavhengig er det er en forutsetning at Stortinget, forvaltningen og allmennheten har stor tillit til den måten Riksrevisjonen gjennomfører sine oppgaver på. Dette stiller store krav til den enkelte medarbeiders holdninger og atferd. Alle i Riksrevisjonen har et ansvar for at vurderinger og avgjørelser som den enkelte tar holder et høyt etisk nivå. Riksrevisjonens etiske retningslinjer er utformet slik at de skal gjelde for alle i Riksrevisjonen (kollegiet, ledere, revisorer og øvrige medarbeidere). Den enkelte medarbeidere plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Målet med de etiske retningslinjene er at den enkelte medarbeider skal være seg bevisst sitt ansvar for å bygge og å opprettholde den tillit og troverdighet Riksrevisjonen er avhengig av for å nå sine mål. Disse retningslinjene skal også gi hver enkelt medarbeider en støtte til å gjøre de nødvendige vurderinger og valg i sitt daglige arbeid. Riksrevisjonens etiske retningslinjer skal også bidra til en felles forståelse for etiske verdier. Ledere og spesielt toppledelsen har et særskilt ansvar for at etikk og verdier blir en integrert del av arbeidet i Riksrevisjonen og at etiske standarder og problemstillinger stadig er på dagsorden, fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen fordi det er toppledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. 1 Etikk handler om holdninger og verdier og Riksrevisjonens etiske retningslinjer er bygget på Riksrevisjonens verdier; uavhengighet, kompetanse, objektivitet, lagånd, åpenhet og respekt. De etiske retningslinjene er ment å binde sammen og tydeliggjøre etiske regler som er vesentlige for 1 Etiske retningslinjer for statstjenesten, Forord 4 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
Riksrevisjonen. De er ikke ment å erstatte eller overstyre andre retningslinjer. Etiske verdier og normer som gjelder for medarbeidere i Riksrevisjonen er regulert i Etiske retningslinjer for statstjenesten gir overordnete føringer for statsmedarbeidere INTOSAIs Code of Ethics fastsetter internasjonale etiske regler for revisorer i offentlig sektor Riksrevisjonens standarder skal legges til grunn for alt revisjonsarbeid i Riksrevisjonen Lover, forskrifter og andre retningslinjer inneholder bl.a. saksbehandlingsregler som har etiske aspekter Noen steder i retningslinjene er det henvist særskilt til det som ellers gjelder, ellers vises det til kap. 9 Andre etiske regler som gjelder for Riksrevisjonen. Riksrevisjonens etiske retningslinjer utfyller disse reglene. Opptreden eller handlinger som bryter med disse retningslinjene medfører ikke i seg selv sanksjoner. Men man må være oppmerksom på at en handling eller brudd på bestemmelsene vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner eller bli tillagt vekt i en personalsak. Noen handlinger eller unnlatelser i tjenesten kan i visse tilfeller være så grove at det kan medføre overtredelse av straffelovens bestemmelser. Klare brudd på lovbestemmelser vil normalt også være brudd på disse etiske retnings linjene 2. Overholdelse av retningslinjene skal være tema i den årlige medarbeidersamtalen. I Riksrevisjonen ønsker vi at det skal være takhøyde for dialog og diskusjon omkring etiske dilemmaer vi står overfor i vårt daglige arbeid. Refleksjon omkring etiske problemstillinger skal være en naturlig del av planlegging og gjennomføring av oppgaver og revisjonshandlinger. De etiske retningslinjene skal være en generell rettesnor for etiske vurderinger, men det er den enkeltes ansvar å velge løsning ved konkrete etiske utfordringer. I dette dokumentet er de etiske retningslinjene satt inn i rammer, mens den øvrige teksten er kommentarer til retningslinjene. Oslo, den 15 mai 2009 Jørgen Kosmo riksrevisor 2 Etiske retningslinjer for statstjenesten, Forord VEDTATT 15. MAI 2009 5
1 GENERELLE KRAV Riksrevisjonens medarbeidere skal opptre på en måte som inngir tillit og troverdighet hos Stortinget, forvaltningen, allmennheten og den enkelte borger. Som Stortingets kontrollorgan er det av grunnleggende betydning at Riksrevisjonen inngir tillit og troverdighet. Reviderte virksomheter og allmennheten har rett til å forvente at medarbeideres opptreden og handlinger er etisk forsvarlig. 3 Den enkelte har et selvstendig ansvar for å bidra til at Riksrevisjonens tillit og anseelse blir ivaretatt, og må være seg dette bevisst i sitt arbeid. Medarbeidere må unngå forhold og situasjoner i sitt privatliv som kan svekke Riksrevisjonens tillit og troverdighet. 4 Hvis du er i tvil, snakk med noen. Nærhet til situasjonen kan føre til at det noen gang er vanskelig å ta gode valg. Det finnes som regel ingen fasitsvar, og det vil derfor alltid være nyttig å være åpen om saken og belyse etiske utfordringer fra flere perspektiver. Riksrevisjonens medarbeidere er forpliktet til å forvalte Riksrevisjonens ressurser på en økonomisk forsvarlig måte for å bidra til at Riksrevisjonen kan nå sine mål godt og effektivt. For å sikre god måloppnåelse kreves det imidlertid en avveiing mellom effektivitet og grundighet, kvalitet og ressursbruk. Effektivitetshensynet må også sees i sammenheng med Riksrevisjonens verdier og intensjonene om et godt arbeidsmiljø og et inkluderende arbeidsliv. 5 3 CoE, pkt. 7, 9, 10 og 12 4 CoE, pkt. 5 5 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 2.3 6 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
2 KOMPETENT 2.1 Kompetanse Riksrevisjonens medarbeidere er forpliktet til å oppføre seg på en profesjonell måte til enhver tid og å anvende høye yrkesmessige standarder når de utfører sitt arbeid, slik at de er i stand til å utføre sine plikter på en kompetent og upartisk måte 6 6 Ledere har et særskilt ansvar for å sikre at medarbeidere får opplæring og oppfølging. Den enkeltes behov for kompetanseutvikling skal behandles i den årlige medarbeidersamtalen. Kulturell kompetanse og respekt for andre kulturer og religioner er viktig i all samhandling. Den enkelte har et selvstendig ansvar for å tilegne seg slik kompetanse og opptre å på en måte som fremmer samarbeid og ivaretar Riksrevisjonens omdømme. 2.2 Taushetsplikt og ytringsfrihet Riksrevisjonens medarbeidere har taushetsplikt om informasjon mottatt i forbindelse med arbeidet 7. Taushetsplikten skal likevel ikke innskrenke den enkeltes grunnleggende ytringsfrihet. 7 Regler om taushetsplikt følger av riksrevisjonsloven 15. Særlige behov for konfidensialitet knyttet til Riksrevisjonens virksomhet som kontrollorgan innebærer behov for en noe mer omfattende taushetsplikt enn det som følger av taushetspliktbestemmelser ellers i forvaltningen. Det følger av vår funksjon som kontrollorgan at medarbeidere i Riksrevisjonen har tilgang til, kan innhente og besitte mye informasjon om reviderte etater. Riksrevisjonens medarbeidere skal derfor blant annet av hensyn til tillitsforholdet til reviderte virksomheter undertegne en egen taushetserklæring. Nærmere regler om sikkerhet for all informasjonsbehandling i Riksrevisjonen finner du i "Bestemmelser om sikkerhet og informasjonsbehandling i Riksrevisjonen". Medarbeidere i Riksrevisjonen plikter å gjøre seg kjent med disse bestemmelsene. 6 CoE, pkt. 28 7 Riksrevisjonsloven 15; CoE, pkt. 27 VEDTATT 15. MAI 2009 7
Medarbeiderne må også i sitt privatliv være seg bevisst hvilken informasjon de har tilegnet seg gjennom arbeidet i Riksrevisjonen, og i hvilken grad dette er taushetsbelagte opplysninger. Alle i Riksrevisjonen har likevel en grunnleggende rett til å ytre seg om alle forhold, men lojalitetsplikten betyr at en medarbeider i Riksrevisjonen har noe snevrere adgang til å ytre seg om Riksrevisjonens forhold enn om andre forhold. Tillitsvalgte står i en særstilling i og med at de skal ivareta medarbeidernes interesser. Det skal derfor mer til før en tillitsvalgt anses å bryte med lojalitetsplikten i de tilfeller vedkommende opptrer som tillitsvalgt. 8 Riksrevisjonen har gjennom sine verdier lagt til rette for åpenhet internt. Det skal blant annet være takhøyde for kritiske ytringer. Det er utarbeidet egne rutiner for medarbeideres rett til å varsle om kritikkverdige forhold jf. kap. 6.2. Taushetsplikt gjelder også etter fratreden fra Riksrevisjonen. 8 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 3.3 8 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
3 UAVHENGIG 3.1 Faglig uavhengighet Riksrevisjonen skal være uavhengig og alle medarbeidere må utvise faglig og personlig integritet ved utøvelsen av arbeidet. 9 Riksrevisjonens uavhengighet følger av riksrevisjonsloven 2. Revisors uavhengighet er fastsatt i standarder for revisjonsarbeidet blant annet revisjonsstandard nr.1 og 2. Revisor må ikke ha en tilknytning til revidert virksomhet som er egnet til å svekke vedkommendes uavhengighet og objektivitet ved gjennomføring av oppgavene. 10 Forhold som kan påvirke uavhengigheten skal vurderes før man utfører revisjonsoppdraget. Riksrevisjonens medarbeidere bør ikke ivareta ansvaret for revisjonen av et bestemt område over for lang tid. Vurderingen av behovet for skifte av ansvarsområde bør være tema i den årlige medarbeidersamtalen. Organiseringen av Riksrevisjonens utviklingssamarbeid i andre land skal ha en slik form at det ikke kan stilles spørsmål ved Riksrevisjonens uavhengighet som revisor. Det følger av riksrevisjonsloven at Riksrevisjonen har en veiledningsfunksjon overfor forvaltningen. Revisor skal i veiledningen opptre slik at det ikke kan reises tvil om Riksrevisjonens uavhengighet og objektivitet, og heller ikke opptre slik at veiledningen kan oppfattes som pålegg til virksomheten, jf. revisjonsstandarder nr. 8 10. 11 Revisor skal kun veilede på områder hvor vedkommende har nødvendig kompetanse. Når revisor er i tvil om dette skal det tas opp med nærmeste leder. 9 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 5.1 10 CoE, pkt. 14, 17 11 se også CoE, pkt. 22 VEDTATT 15. MAI 2009 9
3.2 Habilitet Alle må opptre på en slik måte at tilliten til deres upartiskhet ikke svekkes. 12 12 Det er avgjørende for tilliten til Riksrevisjonen at ingen skal kunne stille spørsmål ved habiliteten til de som utfører tjeneste eller oppdrag for Riksrevisjonen. Dette gjelder for revisjons- og kontrolloppgavene og i administrative saker. Regler om habilitet følger av riksrevisjonsloven 19 og generelle standarder for revisjonen nr.1 og 2. Generelle regler om habilitet følger også av forvaltningsloven, kap. 2. Det er etablert en egen rutine for behandling av spørsmål om habilitet i Riksrevisjonen og alle medarbeidere i Riksrevisjonen skal undertegne på en egen habilitetserklæring. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen må løpende vurdere sin egen habilitet. Dersom vedkommende anser seg som inhabil eller er i tvil om egen habilitet skal dette taes opp med nærmeste overordnede. Vurderingen skal også foretas med tanke på hvordan egen rolle kan bedømmes av utenforstående. Enkelte rollekombinasjoner vil også kunne medføre at det oppstår interessekonflikter, eller påstander om dette, og som kan gjøre at det kan stilles spørsmål ved den enkeltes habilitet eller uavhengighet. Dette kan for eksempel gjelde i forbindelse med medlemskap i politiske organisasjoner, politiske verv, medlem i styrer og råd. 13 Den enkelte må derfor være særlig oppmerksom på slike forhold. Er medarbeidere i tvil om egen habilitet skal saken straks legges fram for nærmeste leder for avgjørelse. Den enkelte har selv ansvaret for å vurdere og opplyse om egen inhabilitet og tre til side når saken krever det. Habilitets spørsmål skal også tas opp i den årlige medarbeidersamtalen. 12 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 4.1 CoE, pkt. 16 13 CoE, pkt. 20 og 21 10 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
3.3 Overgangen fra stilling i revidert virksomhet Ved overgang fra stilling i revidert virksomhet er det viktig å sikre at tilliten til Riksrevisjonen som objektivt og uavhengig organ ikke blir svekket. 14 14 Medarbeidere i Riksrevisjonen som er rekruttert fra revidert/kontrollert virksomhet bør ikke settes til arbeid som kan føre til at den enkelte opplever det som vanskelig i forhold til tidligere arbeidsgiver. 15 Ledere har et særlig ansvar for å følge opp den enkelte i saker hvor slike forhold kan føre til at Riksrevisjonen fremstår som uprofesjonell og tilliten til revisjonen svekkes. 3.4 Bierverv mv. Riksrevisjonens medarbeidere skal ikke inneha bierverv, styreverv, eierinteresser eller annet oppdrag eller medlemskap som er egnet til å svekke tilliten til Riksrevisjonen eller som er uforenelig med Riksrevisjonens rolle og oppgaver. 16 16 Bierverv mv. som kan skade Riksrevisjonens anseelse eller som gjør en medarbeider inhabil i arbeidet i mer enn enkeltstående tilfeller er ikke akseptabelt. Det følger av den generelle lojalitetsplikten at medarbeidere uoppfordret må gi opplysninger til leder om bierverv mv. når det er tvil om vervet er forenlig med Riksrevisjonens interesser. Riksrevisjonen har ikke adgang til å pålegge alle medarbeidere å gi opplysninger om bierverv, men kan i konkrete tilfeller kreve slike opplysninger dersom det er tvil om den enkelte kan ha slike verv. Det følger ellers av arbeidsavtalene i Riksrevisjonen at en ansatt ikke må inneha bierverv, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan hemme eller sinke hans/hennes ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse. Det er særlige regler i riksrevisjonsloven om adgangen til å inneha bierverv mv for medlemmer av Kollegiet. 14 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 4.3 og 4.4 15 CoE, pkt. 17 16 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 4.2 VEDTATT 15. MAI 2009 11
3.5 Gaver og andre ytelser eller fordeler Medarbeidere i Riksrevisjonen skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot eller tilby gaver eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til eller som er ment å påvirke deres tjenestehandlinger eller skade Riksrevisjonens tillitt. 17 17 Ansatte kan takke ja til lunsj, middager og/eller faglige arrangementer betalt av andre (revidert/ kontrollert virksomhet, leverandører mv). Det skal likevel alltid vurd eres om deltakelsen kan være egnet til å påvirke beslutningsprosesser eller skade Riksrevisjonens tillit. I den grad man er i tvil om deltakelse er akseptabelt forelegges saken for nærmeste leder, som avgjør om deltakelse kan tillates. Tilbud om gaver eller andre ytelser fra mulige leverandører til Riksrevisjonen, skal alltid avvises. Eventuelle utgifter for medarbeidere i forbindelse med arrangementer/reiser knyttet opp mot en anbudskonkurranse, skal alltid betales av Riksrevisjonen. Riksrevisjonen skal ikke utbetale honorar for oppgaver medarbeidere utfører i arbeidstiden. Ansatte som påtar seg eksterne undervisnings- eller forelesningsoppdrag kan ta imot honorar for dette. Det vises til regelverk i Statens Personalhåndbok om honorar for frivillig undervisning18. I den grad man er i tvil om honorar bør tas i mot forlegges saken for nærmeste leder. Det er akseptabelt å motta mindre gaver i forbindelse med foredrag, konferanser, høytider, ved besøk i eller fra utlandet mv. Er man i tvil om gaven bør tas i mot forelegges saken for nærmeste leder. 17 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 4.5 CoE, pkt. 23 18 SPH 2009, pkt. 10.4.1 12 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
4 OBJEKTIV Riksrevisjonens medarbeidere skal være objektive i utførelsen av arbeidet. Kravet til objektivitet følger av riksrevisjonsloven 19 og standarder for revisjonsarbeidet nr. 1 og 2. Alle skal utvise integritet og aktsomhet ved utøvelsen av sitt arbeid, slik at Riksrevisjonen oppfattes som uavhengig og objektiv. Objektivitetskravet gjelder gjennom alle faser i revisjonsarbeidet og ved utarbeidelse av rapporter til Stortinget. Det har alltid vært en klar forutsetning at Riksrevisjonen skal fungere uavhengig av skiftende politiske konstellasjoner og at dens vurderinger skal være av faglig karakter og ikke partipolitiske. Alle må derfor forvalte revisjonsansvaret uavhengig av partipolitisk oppfatning. 19 10 og 19 VEDTATT 15. MAI 2009 13
5 LAGÅND 5.1 Faglig og sosialt fellesskap Alle skal bidra til å styrke det faglige og sosiale fellesskapet. Et godt arbeidsmiljø, gode kollegaer og følelsen av fellesskap er viktig både av hensyn til den enkeltes trivsel og for at Riksrevisjonen når sine mål. 20 Den enkelte har selv ett ansvar for å bidra til gode interne prosesser, og faglig og sosial samhandling internt i seksjonen og på tvers av seksjoner og avdelinger. Det følger av ledelsesprinsippene at ledere har ett særlig ansvar for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø. 5.2 Likebehandling Riksrevisjonens medarbeidere skal ha like muligheter og rettigheter. Riksrevisjonens ledelse skal legge til rette for at alle gis lik mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom arbeidet. Ved tildeling av oppgaver, ansvar og faglige utviklingstiltak skal det tas hensyn den enkeltes potensial. Det følger av ledelsesprinsippene at ledere har et særskilt ansvar for å sikre likebehandling. Positiv særbehandling kan i visse tilfeller likevel være forsvarlig. Nære relasjoner mellom medarbeidere kan gjøre det vanskelig å ivareta prinsippene om likebehandling og skape utfordringer i forhold til andre medarbeidere. Eksempelvis samboende eller ektefeller/samlivspartner skal derfor ikke arbeide i samme seksjon eller som leder/medarbeider i samme avdeling. 20 CoE, pkt. 8 14 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
5.3 Lojalitet Arbeidsgiver og arbeidstaker har en gjensidig lojalitetsplikt. Dette medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe som kan være ulovlig eller uetisk. 21 21 Arbeidstakers lojalitetsplikt går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke uberettiget omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Arbeidsgiver skal på sin side sikre at arbeidstakers interesser blir ivaretatt så langt det er mulig. Ledere har et særlig ansvar for å bidra til beskyttelse av arbeidstakere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold. Medarbeidere i Riksrevisjonen plikter å følge de rettslige regler og etiske retningslinjer som gjelder for virksomheten. Det følger av lojalitetsplikten at medarbeidere ved Riksrevisjonen skal reise de nødvendige motforestillinger før en avgjørelse tas, slik at det gjennom saksforberedelsen presenteres et mest mulig fullstendig bilde av de hensyn og verdier som gjør seg gjeldende. Når avgjørelsen er tatt, følger det like klart av lojalitetsplikten at avgjørelsen skal iverksettes hurtig og effektivt innenfor de opptrukne rammer. Medarbeidere i Riksrevisjonen plikter å melde fra til arbeidsgiver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan påføre arbeidsgiver, medarbeidere eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak med sikte på å unngå eller begrense tapet eller skaden. 22 21 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 2.1 22 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 2.2 VEDTATT 15. MAI 2009 15
6 ÅPENHET 6.1 Kommunikasjon Riksrevisjonens medarbeidere skal dele nødvendig informasjon med hverandre. Intern kommunikasjon skal være åpen og tydelig. All informasjon skal være i samsvar med Riksrevisjonens kommunikasjonsstrategi. 23 23 Åpenhet påvirker samarbeidsklimaet positivt. Alle må være oppmerksomme på hvilken informasjon de har kjennskap til og hvem som kan ha behov for disse opplysningene i arbeidet sitt. Relevant informasjon skal deles med andre. Den enkelte skal etterspørre andres meninger og faglige vurderinger for å gi mulighet for innspill som kan belyse saken og gi støtte til beslutning. Informasjonsdelingen må balanseres mot taushetsplikten, men skal ikke begrenses mer enn nødvendig. 6.2 Rett til å varsle Riksrevisjonens medarbeidere har rett til å varsle om interne kritikkverdige forhold. 24 24 Det vises til Riksrevisjonens egne retningslinjer for varsling. Begrepet kritikkverdige forhold omfatter alle forhold som medarbeidere blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som kan være ulovlige eller uetiske. Utgangspunktet bør være at man varsler i linjen. Både saken og situasjonen vil avgjøre hvordan det best passer å varsle. I Riksrevisjonen er det opprettet en egen varslingsgruppe som kan motta varsler. Det er krav om at varslingen skal skje på en forsvarlig måte, og at man ikke mot bedre vitende fremmer grunnløse påstander. Det er i strid med arbeidsmiljøloven å reagere negativt mot en ansatt som varsler om kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte. Det er i Riksrevisjonens interesse at det varsles om forhold som er eller som man mistenker kan være ulovlige eller uetiske. 23 Riksrevisjonens kommunikasjonsstrategi er under omarbeiding. 24 Etiske retningslinjer for statstjenesten, kap. 3.4 16 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
7 RESPEKT Medarbeidere i Riksrevisjonen skal vise respekt for andre. Det er en grunnleggende verdi at medarbeidere opptrer respektfullt i samhandling med andre mennesker, både når det gjelder faglig arbeid og sosialt samspill. Kravet om respektfull atferd gjelder både internt i Riksrevisjonen og ved opptreden eksternt. Alle medarbeidere skal unngå atferd som er egnet til å krenke en annens verdighet eller faglige kvalifikasjoner. Alle skal vise respekt for andres vurderinger og godta saklig uenighet i arbeidet. Tilbakemeldinger skal gis på en respektfull, saklig og konstruktiv måte. VEDTATT 15. MAI 2009 17
8 ANDRE ETISKE REGLER SOM GJELDER FOR RIKSREVISJONEN I tille gg til disse retningslinjene er det en rekke andre etiske regler og normer som også gjelder for Riksrevisjonen. De mest sentrale er: Riksrevisjonsloven: Riksrevisjonsloven har en rekke bestemmelser som har etiske aspekter. Dette gjelder særlig riksrevisjonslovens regler om uavhengighet ( 2) habilitetsbestemmelser ( 19), taushetsplikt ( 15) og generelle krav til revisjonsutførelsen ( 10). Riksrevisjonen revisjonsstandarder og INTOSAIs Code of Ethics: Revisjonsstandardene i Riksrevisjonen setter en rekke krav til revisor som også har etiske aspekter. Revisjonsstandardene baserer seg på INTOSAI standardene og INTOSAIs Code of Ethics som i oversatt form følger som vedlegg til våre standarder. INTOSAIs Code of Ethics inneholder internasjonale etiske regler for revisor i offentlig sektor og gjelder derfor også for oss. Riksrevisjonens verdier: Riksrevisjonens verdier skal ses på som overordnede etiske føringer for hvordan man bør opptre og hvordan man selv ønsker å bli behandlet. Riksrevisjonens ledelsesprinsipper: Prinsippene gir etiske føringer for hvordan lederskap i Riksrevisjonen skal utøves. Etiske retningslinjer for statstjenesten: Etiske retningslinjer for statstjenesten, utgitt av Moderniseringsdepartementet har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer og gjelder generelt for alle i staten inkludert Riksrevisjonen. Riksrevisjonens egne etiske retningslinjer må ansees å supplere disse retningslinjene basert på vårt eget behov. 18 ETISKE RETNINGSLINJER FOR RIKSREVISJONEN
VEDTATT 15. MAI 2009 19
Riksrevisjonen Pilestredet 42 Postboks 8130 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 24 10 00 Telefaks 22 24 20 01 riksrevisjonen@riksrevisjonen.no Brosjyren kan lastes ned fra www.riksrevisjonen.no Finnes i engelsk utgave Utgitt av Riksrevisjonen november 2010. ISBN 978-82-8229-105-7 Foto: Ilja Hendel Grafisk design/produksjon: 07 Gruppen AS