EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF. av 12. desember om villedende og sammenlignende reklame

Like dokumenter
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/47/EF. av 26. oktober 1994

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF. av 16. september 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/29/EF. av 11. mai 2005

Nr. 4/554 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2011/91/EF. av 13. desember 2011

Nr. 29/68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/62/EF. av 13. juli 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 79/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2014/60/EU. av 15.

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 4. april 2001

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/95/EF. av 12. desember 2006

Nr. 25/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/39/EF. av 6. mai 2009

Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011

NOR/305L T OJ L 149/05, p

RÅDSDIREKTIV. av 7. juli 1964

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain

Nr. 38/150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/116/EF. av 12. desember 2006

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 95/26/EF. av 29. juni 1995

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar 2009

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og innlands vannvei

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 1999/44/EF. av 25. mai om visse sider ved forbrukerkjøp og tilknyttede garantier(*)

Nr. 23/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/46/EF. av 14. juni 2006

BESLUTNING nr av 11. juni 1998

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 98/96/EF. av 14. desember 1998

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/59/EF. av 13. juli 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/80/EF. av 13. juli 2009

Nr. 76/626 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/139/EF. av 25. november 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 4/301 DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/514. av 18.

Nr. 63/454 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2005/56/EF. av 26. oktober 2005

Nr. 29/226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/14/EF. av 11. mars 2002

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/110/EF. av 16. desember 2008

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29.


EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/9/EF. av 3. mars om erstatningsordninger for investorer(*)

Nr. 49/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2001/111/EF. av 20. desember om visse typer sukker beregnet på konsum(*)

Nr. 54/432 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 808/2004. av 21.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF. av 18. juni 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/39 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2019/494. av 25.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/16/EF. av 20. februar 2002

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 4-6

NOR/397R T OJ L 43/97, p.1-7

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004. av 8. juni 2004

Nr. 10/266 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/54/EF. av 18. juni 2009

Nr. 56/866 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/96/EF. av 19. november 2008

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 538/2011. av 1. juni 2011

Nr. 73/480 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/293. av 1. mars 2016

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009

Nr. 56/850 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1905/2005. av 14. november 2005

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 304/2008. av 2. april om fastsettelse, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.

COUNCIL REGULATION (EU) 2017/997 of 8 June 2017 amending Annex III to Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council as regards

NORSK utgave. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1310/97. av 30. juni om endring av forordning (EØF) nr. 4064/89 om tilsyn med foretakssammenslutninger(*)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 94/22/EF. av 30. mai 1994

NOR/308R T OJ L 304/08, p

Nr. 16/248 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/125/EF. av 22. desember 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/39/EF. av 10. juni 2002

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

UOFFISIELL OVERSETTELSE

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 8/101 DELEGERT KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2018/970. av 18. april 2018

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2008/5/EF. av 30. januar 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012. av 8.

RÅDSDIREKTIV. av 19. februar om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser

NOR/303R T OJ L 245/03, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/51/EF. av 18. juni 2003

Nr. 76/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1759. av 28.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

NOR/308L T OJ L 42/08, p

NOR/309R T OJ L 16/09, p. 3-5

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1017 of 23 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002. av 5.

Nr. 37/162 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 659/1999. av 22. mars 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/77/EF. av 16. september 2002

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -

COMMISSION IMPLEMENTING DECISION (EU) 2015/1984 of 3 November 2015 defining the circumstances, formats and procedures of notification pursuant to

NOR/310R T OJ L 90/10, p. 1-3

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 32 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/573. DELEGERT KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 862/2012. av 4.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/78/EF. av 13. juli 2009

Nr. 76/980 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1097/2010. av 26. november 2010

Nr. 35/648 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 787/2011. av 5.

Nr. 64/174 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1331/2008. av 16.

Transkript:

Nr. 18/574 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF 2015/EØS/18/59 av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 1 ), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 2 ) og valgmuligheter. For at forbrukerne og de næringsdrivende skal kunne utnytte det indre marked på best mulig måte, og fordi reklame er et svært viktig middel for å skape reelle avsetningsmuligheter for alle varer og tjenester i hele Fellesskapet, bør de grunnleggende bestemmelsene som styrer den sammenlignende reklamens form og innhold, være ensartede, og betingelsene for bruk av sammenlignende reklame i medlemsstatene bør harmoniseres. Dersom disse vilkårene oppfylles, vil det bidra til at fortrinnene ved forskjellige sammenlignbare kan også fremme konkurransen mellom vareleverandører og tjenesteytere, noe som er i forbrukernes interesse. ut fra følgende betraktninger: 7) Det bør fastsettes objektive minstekriterier for å avgjøre om reklame er villedende. 1) Rådsdirektiv 84/450/EØF av 10. september 1984 om villedende og sammenlignende reklame( 3 ) er blitt 4 ). Av klarhetshensyn og av 2) Det er store ulikheter mellom medlemsstatenes lovgivning på området villedende reklame. Fordi reklame når ut over den enkelte medlemsstats grenser, har den direkte innvirkning på det indre markeds virkemåte. 3) Villedende og ulovlig sammenlignede reklame kan føre til konkurransevridning i det indre marked. 4) Reklame, uansett om den fører til at det inngås en avtale eller ikke, påvirker den økonomiske situasjonen til forbrukere og næringsdrivende. til å opplyse forbrukerne om deres fordeler, dersom den sammenligner egenskaper som er konkrete, relevante, dokumenterbare og representative, og dersom reklamen ikke er villedende. Det er ønskelig å gi sammenlignende sammenlignende reklame. 9) Det bør fastsettes på hvilke vilkår sammenlignende reklame er tillatt hva sammenligningen angår, for å fastslå hvilke former for sammenlignende reklame som kan føre til konkurransevridning, være til skade for konkurrentene og påvirke forbrukernes valg på en uheldig for en objektiv sammenligning av varers og tjenesters egenskaper. gjelder reklame som er villedende for foretak, er til hinder for gjennomføringen av reklamekampanjer på tvers av nasjonale grenser og påvirker dermed det frie varebyttet og den frie bevegeligheten for tjenester. 10) De internasjonale opphavsrettskonvensjoner og de nasjonale bestemmelser om erstatningsansvar i og utenfor kontraktsforhold får anvendelse dersom det i sammenlignende reklame vises til eller gjengis resultater fra sammenlignende prøver utført av tredjemann. Den europeiske unions tidende nr. 30 av 10.6.2010, s. 37. ( 1 ( 2 ) Europaparlamentsuttalelse av 12. oktober 2006 (ennå ikke offentliggjort i ( 3 ( 4 11) Vilkårene for sammenlignende reklame bør være kumulative og oppfylles i sin helhet. I samsvar med traktaten er det opp til medlemsstatene å bestemme i hvilken form og med hvilke midler disse vilkårene skal gjennomføres, i den grad form og midler ikke allerede er fastlagt i dette direktiv.

Nr. 18/575 12) I disse vilkårene bør det særlig tas hensyn til bestemmelsene som følger av rådsforordning (EF) betegnelser og opprinnelsesbetegnelser for landbruksvarer og næringsmidler( 1 ), særlig artikkel 13, og til andre fellesskapsbestemmelser fastsatt på landbruksområdet. 13) I henhold til artikkel 5 i første rådsdirektiv 89/104/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker( 2 ) skal innehaveren av et registrert varemerke ha en enerett som innebærer at vedkommende kan forby tredjemann å ta i bruk i næringsvirksomhet et tegn som er identisk med eller ligner varemerket, for identiske varer eller tjenester, eller eventuelt andre varer. 14) For å gjøre sammenlignende reklame effektiv kan det varer eller tjenester ved å vise til konkurrentens handelsnavn eller det varemerket vedkommende er innehaver av. bør domstoler og forvaltningsmyndigheter kunne kreve at næringsdrivende framlegger bevis for at deres faktapåstander er korrekte. 20) Regulering av sammenlignende reklame er nødvendig for at det indre marked skal kunne virke på en tilfredsstillende måte. Det er derfor påkrevd med tiltak på fellesskapsplan. Vedtakelse av et direktiv er den mest hensiktsmessige framgangsmåten, ettersom det fastsetter ensartede generelle prinsipper, men overlater til medlemsstatene å velge den best egnede form og metode for å nå disse målene. Dette er i samsvar med nærhetsprinsippet. 21) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene oppført VEDTATT DETTE DIREKTIV: 15) En slik bruk av en annens varemerke, handelsnavn eller andre kjennetegn innebærer ingen krenkelse av vedkommendes enerett dersom vilkårene fastsatt i dette direktiv er oppfylt, og dersom formålet utelukkende er å skjelne mellom dem og derved framheve forskjellene på en objektiv måte. 16) Personer eller organisasjoner som i henhold til nasjonal lovgivning anses å ha rettmessig interesse i saken, bør ha mulighet til å bringe saker mot villedende og ulovlig sammenlignende reklame inn for en rett eller en forvaltningsmyndighet med myndighet til å avgjøre klager eller innlede passende rettsforfølgning. Artikkel 1 Formålet med dette direktiv er å verne næringsdrivende mot villedende reklame og de urimelige følger av slik reklame, og å fastsette på hvilke vilkår sammenlignende reklame er tillatt. I dette direktiv menes med: Artikkel 2 a) «reklame» enhver form for framstilling i forbindelse med forretnings-, industri-, håndverks- eller yrkesvirksomhet, for å fremme levering av varer eller tjenester, herunder fast eiendom, rettigheter og forpliktelser, 17) Domstolene eller forvaltningsmyndighetene bør ha myndighet til å påby eller oppnå at den villedende eller ulovlige sammenlignende reklamen bringes til opphør. I visse tilfeller kan det være ønskelig å forby villedende og ulovlig sammenlignende reklame allerede før den når ut til offentligheten. Dette innebærer imidlertid på ingen måte at medlemsstatene skal være forpliktet til å innføre regler med krav om systematisk, forutgående kontroll av reklame. 18) Frivillig kontroll utøvd av uavhengige organer for å fjerne villedende eller ulovlig sammenlignende reklame kan forhindre at saker framlegges til administrativ eller rettslig behandling, og bør derfor oppmuntres. ( 1 ( 2 b) «villedende reklame» enhver reklame som på noen måte, herunder ved sin utforming, forleder eller er egnet til å forlede de personer den er rettet mot eller når fram til, og som på grunn av sine villedende egenskaper kan antas å påvirke deres økonomiske atferd, eller som av nevnte årsaker skader eller er egnet til å skade en konkurrent, c) «sammenlignende reklame» enhver reklame som direkte eller indirekte viser til en konkurrent eller til varer eller tjenester som tilbys av en konkurrent, d) «næringsdrivende» enhver fysisk eller juridisk person som opptrer for formål som gjelder vedkommendes forretnings-, industri-, håndverks- eller yrkesvirksomhet, og enhver som opptrer i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne,

Nr. 18/576 e) «ansvarlig for atferdsregler» enhver enhet, herunder en næringsdrivende eller en gruppe av næringsdrivende, som er ansvarlig for utforming og ajourføring av atferdsregler og/eller for å føre tilsyn med at reglene overholdes av dem som har forpliktet seg til å følge dem. Artikkel 3 For å avgjøre om en reklame er villedende, skal det tas hensyn til samtlige innslag i den og særlig til opplysninger om: a) varenes eller tjenestenes egenskaper, for eksempel deres tilgjengelighet, egenart, utførelse og sammensetning, metode og dato for produksjon eller levering, egnethet eller kommersiell opprinnelse eller resultater som kan forventes ved bruk av dem, eller resultater av og vesentlige kjennetegn ved forsøk eller kontroller som er utført på varene eller tjenestene, b) prisen eller framgangsmåten for å beregne prisen, samt de vilkår som varene leveres på eller tjenestene ytes på, c) annonsørens art, egenskaper og rettigheter, for eksempel industrielle rettigheter, kommersielle rettigheter eller immaterialrettigheter eller priser og utmerkelser vedkommende er blitt tildelt. Artikkel 4 være tillatt dersom følgende vilkår er oppfylt: a) reklamen er ikke villedende i henhold til artikkel 2 bokstav b), artikkel 3 og artikkel 8 nr. 1 i dette direktiv eller artikkel 6 og 7 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF av 11. mai 2005 om foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere i det indre marked («direktivet om urimelig handelspraksis»)( 1 ), b) den sammenligner varer eller tjenester som dekker samme behov eller er beregnet på samme formål, disse varene og tjenestene som er konkrete, relevante, dokumenterbare og representative, herunder prisen, d) den bringer ikke i vanry eller taler nedsettende om en konkurrents varemerker, handelsnavn, andre kjennetegn, varer, tjenester, virksomhet eller situasjon, f) den drar ikke urimelig fordel av den anseelsen som er knyttet til en konkurrents varemerker, handelsnavn eller andre kjennetegn, eller av konkurrerende varers opprinnelsesbetegnelse, g) den framstiller ikke varer eller tjenester som en etterligning eller kopi av varer eller tjenester med et beskyttet varemerke eller handelsnavn, h) den forårsaker ikke forveksling blant næringsdrivende, mellom annonsøren og en konkurrent eller mellom annonsørens og en konkurrents varemerker, handelsnavn, andre kjennetegn, varer eller tjenester. Artikkel 5 midler til å bekjempe villedende reklame og sikre at bestemmelsene om sammenlignende reklame overholdes. at personer eller organisasjoner som i henhold til nasjonal lovgivning har rettmessig interesse i å bekjempe villedende reklame eller regulere sammenlignende reklame, kan a) ta rettslige skritt mot slik reklame, eller b) bringe slik reklame inn for en forvaltningsmyndighet som har myndighet til å avgjøre klager eller innlede passende rettsforfølgning. 2. Den enkelte medlemsstat avgjør selv hvilke av disse midlene som er nevnt i nr. 1 annet ledd, som skal stå til rådighet, og om domstolene eller forvaltningsmyndighetene skal kunne kreve at saken først skal prøves ved en annen etablert klageinstans, herunder de som er nevnt i artikkel 6. Den enkelte medlemsstat kan avgjøre: a) om disse rettsmidlene hver for seg eller samlet kan rettes mot et antall næringsdrivende fra samme økonomiske sektor, og e) for varer med opprinnelsesbetegnelse gjelder den i hvert enkelt tilfelle varer med samme betegnelse, ( 1 b) om disse rettsmidlene kan rettes mot en ansvarlig for atferdsregler dersom relevant regel bidrar til at de lovfestede krav ikke oppfylles.

Nr. 18/577 3. I henhold til bestemmelsene som er nevnt i nr. 1 og 2, skal medlemsstatene, dersom de anser slike tiltak som nødvendige ut fra hensynet til alle berørte interesser, særlig allmennhetens interesse, gi domstolene og forvaltningsmyndighetene myndighet til: a) å påby opphør av villedende reklame eller ulovlig sammenlignende reklame, eller å innlede rettsforfølgning for å få påbudt opphør av slik reklame, eller b) dersom den villedende reklamen eller ulovlige sammenlignende reklamen ennå ikke er offentliggjort, men offentliggjøringen er nær forestående, å nedlegge forbud mot offentliggjøring eller å innlede rettsforfølgning med sikte på å få nedlagt forbud mot slik offentliggjøring. Første ledd får anvendelse selv om det ikke foreligger bevis for faktisk tap eller skade, og selv om det ikke kan bevises forsett eller uaktsomhet hos annonsøren. ledd kan treffes ved en hurtig framgangsmåte der avgjørelsen enten er midlertidig eller endelig, etter medlemsstatenes eget skjønn. av villedende reklame eller ulovlig sammenlignende reklame som er påbudt opphørt ved en endelig avgjørelse, gi domstolene eller forvaltningsmyndighetene myndighet til: a) å kreve offentliggjøring av avgjørelsen i sin helhet eller i utdrag og i en form som de anser som egnet, 6. Når den myndigheten som er nevnt i nr. 3 og 4, utelukkende utøves av en forvaltningsmyndighet, skal den alltid begrunne sine vedtak. I slike tilfeller skal det vedtas framgangsmåter der forvaltningsmyndighetens urettmessige eller urimelige utøvelse av myndighet eller unnlatelse av å utøve slik myndighet kan påklages. Artikkel 6 Dette direktiv utelukker ikke at uavhengige organer fører frivillig kontroll, som medlemsstatene kan oppmuntre til, med villedende eller sammenlignende reklame, og at personer og organisasjoner nevnt i artikkel 5 nr. 1 annet ledd kan bringe saken inn for slike organer, forutsatt at klagebehandlingen ved disse organene kommer i tillegg til den rettslige eller administrative behandling som er nevnt i samme artikkel. Artikkel 7 behandlingen nevnt i artikkel 5, gi domstoler eller forvaltningsmyndigheter myndighet til: a) å kreve at annonsøren framlegger beviser for at faktapåstandene som reklamen inneholder, er riktige, dersom et slikt krav, idet det tas hensyn til de rettmessige interessene til annonsøren og andre parter i saken, synes hensiktsmessig på grunnlag av omstendighetene i det aktuelle tilfellet, og, for sammenlignende reklame, å kreve at annonsøren framlegger slike beviser innen kort tid, og b) å anse faktapåstander som uriktige dersom dokumentasjonen som kreves i henhold til bokstav a), ikke framlegges eller anses som utilstrekkelig av domstolen eller forvaltningsmyndigheten. b) dessuten å kreve at det offentliggjøres en beriktigelse. 5. Forvaltningsmyndighetene nevnt i nr. 1 annet ledd bokstav b) skal: a) være sammensatt på en slik måte at det ikke oppstår tvil om deres upartiskhet, b) når de avgjør klager, ha nødvendig myndighet til effektivt å kunne overvåke og gjennomføre overholdelse av de vedtak de har gjort, c) som hovedregel begrunne sine vedtak. Artikkel 8 1. Dette direktiv er ikke til hinder for at medlemsstatene kan opprettholde eller vedta bestemmelser om villedende reklame med henblikk på å sikre et mer omfattende vern av næringsdrivende og konkurrenter. Første ledd får ikke anvendelse på sammenlignende reklame hva sammenligningen angår. 2. Bestemmelsene i dette direktiv får anvendelse med forbehold for fellesskapsbestemmelser om reklame for bestemte produkter og/eller tjenester eller restriksjoner på eller forbud mot reklame i visse medier.

Nr. 18/578 3. Bestemmelsene om sammenlignende reklame i dette direktiv skal ikke forplikte medlemsstater som i samsvar med traktatens bestemmelser opprettholder eller innfører forbud mot reklame for visse varer eller tjenester, enten forbudene pålegges direkte eller av et organ eller en organisasjon som i henhold til vedkommende medlemsstats lovgivning har ansvaret for å regulere utøvelsen av forretnings-, industri-, håndverks- eller yrkesvirksomhet, til å tillate sammenlignende reklame for disse varene eller tjenestene. Dersom slike forbud er begrenset til visse medier, får dette direktiv anvendelse på de medier som ikke er omfattet av forbudene. 4. Ingen bestemmelser i dette direktiv skal være til hinder for at medlemsstatene i samsvar med traktatens bestemmelser opprettholder eller innfører forbud mot eller restriksjoner på bruken av sammenlignende reklame for tjenester i forbindelse med frie yrker, enten forbudene eller restriksjonene pålegges direkte eller av et organ eller en organisasjon som i henhold til vedkommende medlemsstats lovgivning har ansvaret for å regulere utøvelsen av et fritt yrke. Artikkel 9 viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 10 Direktiv 84/450/EØF oppheves uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene oppført i vedlegg I del B. som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II. Artikkel 11 Dette direktiv trer i kraft 12. desember 2007. Artikkel 12 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. For Europaparlamentet For Rådet PEKKARINEN President Formann

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 18/579 VEDLEGG I Opphevet direktiv med endringer Rådsdirektiv 84/450/EØF Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/55/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF bare artikkel 14 Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse (nevnt i artikkel 10) Direktiv Frist for innarbeiding Anvendelsesdato 84/450/EØF 1. oktober 1986 97/55/EF 23. april 2000 2005/29/EF 12. juni 2007 12. desember 2007

Nr. 18/580 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II SAMMENLIGNINGSTABELL Direktiv 84/450/EØF Dette direktiv Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 innledende tekst Artikkel 2 innledende tekst Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 bokstav a) Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 bokstav b) Artikkel 2 nr. 2a Artikkel 2 bokstav c) Artikkel 2 nr. 3 Artikkel 2 bokstav d) Artikkel 2 nr. 4 Artikkel 2 bokstav e) Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 3a nr. 1 Artikkel 4 Artikkel 4 nr. 1 første ledd første punktum Artikkel 5 nr. 1 første ledd Artikkel 4 nr. 1 første ledd annet punktum Artikkel 5 nr. 1 annet ledd Artikkel 4 nr. 1 annet ledd Artikkel 5 nr. 2 første ledd Artikkel 4 nr. 1 tredje ledd Artikkel 5 nr. 2 annet ledd Artikkel 4 nr. 2 første ledd innledende tekst Artikkel 5 nr. 3 første ledd innledende tekst Artikkel 4 nr. 2 første ledd første strekpunkt Artikkel 5 nr. 3 første ledd bokstav a) Artikkel 4 nr. 2 første ledd annet strekpunkt Artikkel 5 nr. 3 første ledd bokstav b) Artikkel 4 nr. 2 første ledd avsluttende tekst Artikkel 5 nr. 3 annet ledd Artikkel 4 nr. 2 annet ledd innledende tekst Artikkel 4 nr. 2 annet ledd første strekpunkt Artikkel 4 nr. 2 annet ledd annet strekpunkt Artikkel 4 nr. 2 annet ledd avsluttende tekst Artikkel 4 nr. 2 tredje ledd innledende tekst Artikkel 5 nr. 4 innledende tekst Artikkel 4 nr. 2 tredje ledd første strekpunkt Artikkel 5 nr. 4 bokstav a) Artikkel 4 nr. 2 tredje ledd annet strekpunkt Artikkel 5 nr. 4 bokstav b) Artikkel 4 nr. 3 første ledd Artikkel 5 nr. 5 Artikkel 4 nr. 3 annet ledd Artikkel 5 nr. 6 Artikkel 5 Artikkel 6 Artikkel 6 Artikkel 7 Artikkel 7 nr. 1 Artikkel 8 nr. 1 første ledd Artikkel 7 nr. 2 Artikkel 8 nr. 1 annet ledd Artikkel 7 nr. 3 Artikkel 8 nr. 2 Artikkel 7 nr. 4 Artikkel 8 nr. 3 Artikkel 7 nr. 5 Artikkel 8 nr. 4 Artikkel 8 første ledd Artikkel 8 annet ledd Artikkel 9 Artikkel 10 Artikkel 11 Artikkel 9 Artikkel 12 Vedlegg I Vedlegg II