RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 16:00

Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: 12.12.2013 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

Saksnr Innhold PS 124/13 Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret 21.11.13 PS 125/13 PS 126/13 PS 127/13 Endring av gebyrregulativ for plan, byggesak, kart/oppmåling og landbruk Endring av vedtekter - Skolefritidsordningen (SFO) i Risør Løpende opptak og telletidspunkter PS 128/13 Budsjett 2014 PS 129/13 Helse- og omsorgskomiteen - Nytt valg for perioden 2014-2015 PS 130/13 Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring - Nytt valg for perioden 2014-2015 PS 131/13 Miljø- og teknisk komité - Nytt valg for perioden 2014-2015 PS 132/13 Kulturkomiteen - Nytt valg for perioden 2014-2015 PS 133/13 Politisk organisering- Endringer i reglementer PS 134/13 Politiske møter - Møteplan 2014 Side 2

RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2008/345-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 22.11.2013 Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret 21.11.13 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 124/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: Protokoll fra bystyremøte 21.11.13 godkjennes. Side 3

RISØR KOMMUNE Enhet for planog byggesak Arkivsak: 2008/2420-0 Arkiv: 231 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: 07.11.2013 Endring av gebyrregulativ for plan, byggesak, kart/oppmåling og konsesjon Utv.saksnr Utvalg Møtedato 104/13 Formannskapet 20.11.2013 119/13 Bystyret 21.11.2013 125/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: Risør bystyre godkjenner nytt regulativ for gebyrer med hjemmel i 33-1 i planog bygningsloven (gebyrer for planer og byggesaker) 52a i forurensningsloven (utslippssaker) 32 i matrikkelloven og 16 i matrikkelforskriften (kart, oppmåling og delingssaker) 1-5 i forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker Nytt regulativ trer i kraft fra kunngjøring 01.01.14. Saksprotokoll i Formannskapet - 20.11.2013 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke oppnevnt saksordfører. Formannskapets innstilling til bystyret: Risør bystyre godkjenner nytt regulativ for gebyrer med hjemmel i 33-1 i planog bygningsloven (gebyrer for planer og byggesaker) 52a i forurensningsloven (utslippssaker) 32 i matrikkelloven og 16 i matrikkelforskriften (kart, oppmåling og delingssaker) 1-5 i forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker Nytt regulativ trer i kraft fra kunngjøring 01.01.14. Saksprotokoll i Bystyret - 21.11.2013 Saken ble trukket og vil bli behandlet i møtet 12. desember. Side 4

Side 5

Vedlegg: 1 Forslag til gebyrregulativ for Enhet for planog byggesak 2 Gebyr planog byggesak 2013 3 Gebyr kart og oppmåling 2013 Kort resymé Grunnet økte utgifter ved Enhet for planog byggesak fremmes forslag til endrede gebyrer for enhetens ansvarsområder som en del av budsjett for 2014. Det innstilles på at nytt regulativ godkjennes. Saksopplysninger Kommunen har anledning til å ta gebyrer for sine lovpålagte tjenester i.h.t. selvkostprinsippet og de ulike gebyrene hjemles i ulikt lovverk. Kommunal- og regionaldepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140) sier at kommunale gebyrer kan beregnes ut fra kjernekostnader, tilleggsytelser og støttefunksjoner. Som kjernekostnader regnes bl.a. lønn, driftskostnader og kapitalkostnader. Som tilleggsytelser regnes bl.a. ledelse, saksbehandling, kundekontakt, fakturering, regnskap og kontorstøtte. Som støttefunksjoner regnes bl.a. personalkontor, bedriftshelsetjeneste og øverste politiske og administrative ledelse. Gebyrene endres hvert år samtidig med vedtak av budsjettet for neste år. Gebyrregulativet er en forskrift og skal legges ut til høring. Dette samkjøres med at budsjettet legges ut til høring. Etter vedtak skal regulativet kunngjøres. Det er ikke foretatt større endringer i gebyrene for planog byggesak siden 2010. For kartog oppmåling blei gebyrene endret en del i 2012. Gebyrer for konsesjonssakene fastsettes i konsesjonsforskriften og har maksgrenser gitt av staten. Hjemmel for å fastsette gebyr framkommer av ulike lover: Plan- og bygningsloven gebyrer for plansaker, byggesaker, tilsyn m.m. 33-1 Gebyr Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Matrikkelloven gebyrer for oppmålingssaker, delingssaker m.m. 32. Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten. Side 6

Matrikkelforskriften 16. Gebyr for arbeid etter matrikkellova (1) Gebyr for arbeid etter matrikkellova skal betales etter regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. (2) Kommunen skal ikke kreve gebyr for a) sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter b) fastsetting av samlet fast eiendom c) fastsetting av adresse d) føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkellova 19. (3) Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkellova for oppretting eller endring av eierseksjon, jf. eierseksjonsloven 7 femte ledd. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved oppretting av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon. (4) Kommunen kan i alle saker ta et særskilt gebyr per utstedt matrikkelbrev som ikke må overstige kr 175 for matrikkelbrev under 10 sider og kr 350 for større brev. (5) Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet. Forurensningsloven gebyrer for utslippssaker 52 a. (gebyrer) Forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om gebyrer for behandling av tillatelser etter denne lov, eller forskrift fastsatt i medhold av loven, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker 1-5 Omfatter kommunens hjemmel til å kreve gebyr samt fastsetter maksgrenser for gebyr på konsesjonssaker til kr. 5000,- og maksgrense for gebyr på delingssaker etter jordlova på 2000,-. Kommunen kan sette lavere gebyrer for enkle, kurante saker. For at ikke kommunens gebyrer skal være veldig ulike gebyrene i våre nabokommuner foretar vi en sammenligning av noen nøkkeltall. Imidlertid er det vanskelig å sammenligne alle tall direkte da de ulike kommunenes gebyrregulativer er forskjellig oppbygd. Nedenfor følger en enkel sammenligning. For en grundigere sammenligning vises til de ulike kommunenes hjemmesider. Risør Tvedestrand Kragerø Arendal Gjerstad Enebolig 11 504,- 7 820,- 15 000,- *12 955,- 4 886,- Hytte 11 504,- 18 510,- 15 000,- **10 455,- 7 662,- Dispensasjon for nybygg i strid med 5 630,- 13 910,- 6 300,- 3 500,- 5 625,- Side 7

kommuneplan. Utslippstillatelse inntil 15 pe ****Private planforslag ved off. ettersyn Mindre endring av planer Fradeling av tomt i uregulert område Etablering av grunneiendom og festegrunn (501-2000 m2) Grensejustering 2 559,- 4 020,-?? ***3 375,- 30 709,- 50 000-220 000,- 75 000,- 55 000-200 000,- 10 236,- 10 236,- 16 000,- 37 500,- 15 000,- 9 794,- 3 071,- 4 250,- 4 200,- 7 000,- 3 256,- 16 025,- 20 540,- 18 700,- 15 000,- 13 678,- 6 853,- 8 633,- 9 500,- 7-9000,- 6 750,- (251-500 m2) *Beregnes etter areal, eks. er bolig på 150 m 2. **Beregnes etter areal, eks er hytte på 100 m 2. ***11 249,- for utslipp over 10 pe. ****Alle kommunene, unntatt Tvedestrand og Arendal, har tillegg utover grunnbeløpet for bl.a. godkjente tomter, forhåndskonferanse, annonsekostnader o.l. Vurderinger Gebyrene skal ikke gå utover selvkostprinsippet. Det er videre et mål for kommunen at våre gebyrer ikke er urimelige og ikke er veldig ulike gebyrene i nabokommunene. Da budsjettet skulle legges for 2014 manglet enheten rundt 500 000,- for å komme i balanse. Ettersom enheten har over 80% av sine utgifter bundet opp til lønn er det begrenset hvor man kan kutte utgifter. Det blir dermed påkrevd å øke inntektene. Gjennomsnittlig vil det være nødvendig med en økning i gebyrene på rundt 12 % og det innstilles på en slik økning. Forslag til nytt gebyrregulativ omfatter også tekstendringer samt en generell opprydning og samling av enhetens gebyrregulativ. Det innstilles bl.a. på at det gis hjemmel til å kreve inn gebyr før byggetillatelse gis. Anledning til dette hjemles i planog byggesakslovens 21-4 og kommunen hadde dette prinsippet også i tidligere gebyrregulativ. Behovet har vist seg å være til stede og det er viktig for kommunen at man får betalt for saksbehandling som faktisk utføres. Dersom tiltak ikke gjennomføres vil 25% av gebyret tilbakebetales. Administrasjonen anser vedlagte forslag til å være i samsvar med selvkostprinsippet, til ikke å være urimelig eller til å skille seg nevneverdig fra gebyrene i nabokommunene. Det innstilles derfor på at gebyret kan vedtas. Rådmannens konklusjon Gebyrregulativ for Enhet for planog byggesak godkjennes. Side 8

Gebyrregulativ for Enhet for planog byggesak 2014 Gebyrer med hjemmel i planog bygningsloven av 27.06.2008 33-1 lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) av 17.06.2005 32 første ledd forurensningsloven av 13.03.1981 52 a eierseksjonsloven av 23.05.1997 7 forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker av 14.12.2011 1-5 forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) av 26.09.2009 16 Vedtatt av Risør bystyre xx.xx.2013 Gjeldende fra kunngjøring 01.01.2014 Side 9

Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Generelle bestemmelser... 3 Kapittel 2 Gebyr for planog byggesaker... 4 Kapittel 3 Gebyr for kart og oppmåling... 6 Kapittel 4 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter eierseksjonsloven... 9 Kapittel 5 Gebyr for konsesjons- og delingssaker... 9 Kapittel 6 Gebyrer for kartplott... 10 Side 10

Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativet skal betale gebyr. 1-2 Beregnings- og betalingstidspunkt Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt gebyret faktureres med unntak av saker etter matrikkelloven hvor gebyr beregnes etter de satser som gjelder når saken fremmes, jmf. matrikkelforskriften 16. Gebyr for planog byggesaker skal være betalt før tillatelse utstedes eller plan legges ut til offentlig ettersyn. Gebyr for oppmålingssaker og konsesjonssaker betales som hovedregel etterskuddsvis. 1-3 Regulering av satser Satsene i regulativet justeres 1. januar hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. 1-4 Reduksjon av gebyr Rådmannen eller den han har gitt fullmakt, kan redusere gebyr som anses som åpenbart urimelig. Ved tvilstilfeller legges saken fram for behandling i Formannskapet. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke automatisk betalingsfristen. 1-5 Søknad om redusert gebyr og klageadgang Det er ikke klageadgang på gebyrfastsettelsen fordi regulativet er en forskrift. Jmf. 40 i forvaltningsloven kan ikke en forskrift fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Søknad om lavere gebyr med henvisning til 1-4 sendes Enhet for planog byggesak. Kommunens avgjørelse etter slik søknad kan påklages til Fylkesmannen i Aust-Agder. Side 11

Kapittel 2 Gebyr for planog byggesaker Av byggesaksgebyret skal 8% dekke kostnadene med tilsyn. 2 Reguleringsplaner For behandling av private forslag til detaljreguleringsplaner betales et grunnbeløp før planen legges ut til offentlig ettersyn. I tillegg betales gebyr pr. godkjente tomt når planen sluttbehandles. For vesentlig endring av plan betales 50% av grunnbeløpet. For mindre endring betales 30% av grunnbeløpet. 2-1 Grunnbeløp, jmf. pbl 12-3 34 400,- 2-2 Vesentlig endring av plan, jfm. pbl 12-14 første ledd 17 200,- 2-3 Mindre endring av plan, jfm. pbl 12-14 andre ledd 10 320,- 2-4 Beløp pr. godkjente tomt 1 040,- 3 Tomter 3-1 For fradeling av byggetomter i uregulert område 3 440,- 3-2 For fradeling av tilleggstomter 2 290,- 3-3 For fradeling av tomter i regulert område hvor 1 140,- tomtearrondering ikke fremgår av planen 3-4 Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan betales ikke gebyr 0,- 4 Boliger 4-1 For saksbehandling/tilsyn med eneboliger 12 500,- 4-2 For saksbehandling/tilsyn med eneboliger med 14 500,- hybelleilighet 4-3 For saksbehandling/tilsyn med rekkehus og blokker 9 000,- betales pr. boenhet 4-4 Maks gebyr for behandling av rekkehus/blokker 200 000,- 4-5 Ved utvidelser (tilbygg, påbygg etc.) betales i.h.t. 5 nedenfor. Når garasje inngår i søknaden betales ikke tillegg for denne. 5 Andre kategorier byggearbeid Gjelder søknader i medhold av pbl 20-1 og 20-2 som omfatter bruksareal. 5-1 For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter 920,- arbeidets bruksareal (BRA) dog slik at minstesats blir 5-2 For bruksareal fra 0-50 m 2 betales pr. m 2 95,- 5-3 For bruksareal fra 50-200 m 2 betales pr. m 2 85,- 5-4 For bruksareal fra 200-400 m 2 betales pr. m 2 65,- 5-5 For bruksareal fra 400-600 m 2 betales pr. m 2 55,- 5-6 For bruksareal over 600 m 2 betales pr. m 2 45,- 5-7 For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50% av satsene 5-8 For påbygg, underbygg, hovedombygging, uisolerte bygg, uinnredede bygg, lagerhaller og driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene. Side 12

6 Fritidsboliger (hytte) 6-1 For saksbehandling/tilsyn med ny hytte 13 000,- 6-2 For saksbehandling/tilsyn med utvidelser, anneks, 6 500,- bod/uthus o.l. 6-3 For saksbehandling/tilsyn med lekestuer, toalett o.l. under 5 m 2 samt campinghytter inntil 35 m 2 3 800,- 7 Søknad om skilt Gjelder søknadspliktige tiltak i medhold av pbl 20-1 7-1 For enkeltstående skilt som er i samsvar med kommunens skiltbestemmelser 7-2 For større skilt som krever dispensasjon fra skiltbestemmelsene 920,- 1 580,- 8 Tekniske installasjoner Gjelder søknadspliktige tiltak i medhold av pbl 20-1 og 20-2 8-1 For behandling av mindre tekniske installasjoner 920,- 8-2 For behandling av større tekniske installasjoner 1 900,- 8-3 For behandling av større tekniske anlegg som f.eks. båthavner og veianlegg 2 500,- 9 Andre søknadspliktige tiltak For andre søknadspliktige tiltak i medhold av pbl 20-1 og 20-2 9-1 For søknad om riving og bruksendring 2 000,- 9-2 For søknad om murer, fyllinger, mindre brygger o.l. 920,- 9-3 For søknad om andre, små tiltak 920,- 10 Endring av søknad 10-1 Ved behandling av endring av tidligere godkjent søknad 1 580,- 10-2 Ved arealutvidelser betales tilleggsgebyr etter 5-1 11 Dispensasjon 11-1 For behandling av søknad om dispensasjon fra forbudet i pbl 1-8 og 11-6 eller fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel, betales for nybygg/gjenoppføring av bolig/hytte/anneks 11-2 For øvrige behandlinger av søknad om dispensasjon fra forbudet i pbl 1-8 og 11-6 eller fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel 11-3 For behandling av søknad om dispensasjon fra områdeeller detaljreguleringsplan 11-4 For behandling av øvrige dispensasjoner fra bestemmelsene i pbl samt tilhørende forskrifter 6 300,- 3 440,- 2 290,- 2 290,- Side 13

12 Behandling av søknader der tillatelse ikke gis eller ikke kommer til utførelse 12-1 Ved avslag på dispensasjonssøknader betales gebyr for dispensasjon i.h.t. 11 12-2 For tiltak der tillatelse er gitt, men ikke kommer til utførelse, tilbakebetales 25% 13 Øvrige bestemmelser 13-1 Når tidligere tillatelse er foreldet betales 50% av tidligere innbetalt gebyr ved innsendelse av fornyet søknad 13-2 Ved vesentlige endringer av foreldet søknad betales fullt gebyr etter gjeldende regelverk ved innsendelse av fornyet søknad 13-3 Ved særlig arbeidskrevende saker kan det sendes regning for dokumentert medgått tid. Timesatsen settes til 13-4 I særlige tilfeller kan kommunen kreve ekstra gebyr for dokumentert sakkyndig bistand 1 000,- 14 Godkjenning av ansvarsrett Gjelder godkjenning av foretak med sentral og lokal godkjenning samt godkjenning som selvbygger i medhold av Byggesaksforskriftens kap. 9. 14-1 For foretak med sentral godkjenning betales ett 920,- engangsbeløp første gang foretaket godkjennes 14-2 For foretak med sentral godkjenning betales ikke gebyr 0,- ved påfølgende godkjenninger 14-3 For lokal godkjenning av ansvarsrett der foretaket ikke 2 020,- har sentral godkjenning betales første gang foretaket godkjennes 14-4 Ved senere søknader om lokal godkjenning betales 460,- 14-5 For personlig godkjenning i medhold av 6-8 i Byggesaksforskriften betales 460,- 15 Søknad om utslippstillatelse Gjelder søknader i medhold av kap. 12 og 13 i Forskrift om begrensning av forurensning, jmf. kap. 11. 15-1 For søknader om avløpsanlegg inntil 15 pe 2 860,- (personekvivalenter) 15-2 For søknader om avløpsanlegg mellom 15 og 50 pe 3 500,- 15-3 For søknader om avløpsanlegg over 50 pe i medhold av kap. 13 9 000,- Kapittel 3 Gebyr for kart og oppmåling 16 Etablering av matrikkelenhet 16-1 Etablering av grunneiendom og festegrunn -areal fra 0 100 m² (inkludert punktfeste) 9440,- -areal fra 101 500 m² 15 100,- Side 14

-areal fra 501 2000 m² 17 940,- -areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa 1 410,- 16-2 Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90% av satsene for den 4. t.o.m. den 10. tomten, og 80% av satsene f.o.m. den 11. tomten. 16-3 Ved etablering av grunneiendom og festegrunn som tilleggsareal, hvor det samtidig tinglyses en erklæring om samlet omsetting, reduseres gebyret lik tinglysingskostnadene for erklæringen. 16-4 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn -areal fra 0 500 m² 15 100,- -areal fra 501 2000 m² kr 16.025,- 17 940,- -areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.264,- 1 410,- 16-5 Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 50 % reduksjon av laveste sats. (Jfr. Matr.l. 34 og forskriftens 40) 16-6 Oppmåling av uteareal på eierseksjon -gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon 9 440,- -for tilleggsareal større enn 1 daa øker gebyret med 1200,- per påbegynt daa 16-7 Etablering av anleggseiendom Gebyr som for opprettelse av grunneiendom. Gebyret beregnes ut fra anleggseiendommens grunnflate. -areal fra 0 2000 m 2 28 500,- -areal fra 2001 m 2 økning pr. påbegynt daa 3 540,- 16-8 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått dokumentert tid, se pkt. 24. 16-9 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført 2360,- oppmålingsforretning Gebyr etter henholdsvis 1.a, 1.b, 1.d eller 1.e. + kr 2108,- 16-10 Festegrunn som skal bli grunneiendom. Der det foreligger målebrev av tilfredsstillende kvalitet brukes gebyr for 2 daa tomt med 50 % reduksjon. Der det er punktfeste eller ikke tilfredsstillende målebrev brukes pkt. 1a. Ved overgang fra punktfeste til festegrunn med definert areal brukes pkt. 1a 17 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.a-f 18 Grensejustering 18-1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved grensejustering er regelen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkelenheter ikke kan overstige 5 prosent, eller maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justering. Side 15

-areal fra 0 250 m² 4 130,- -areal fra 251 500 m 2 7 670,- 18-2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m 3. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. 11 670,- + 30 kr per m 2 19 Arealoverføring 19-1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. -areal fra 0 250 m 2 7 670,- -areal fra 251 500 m² 9 440,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en 2 330,- økning av gebyret på kr 2084,- 19-2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. -areal opp til 500 m 2 18 890,- + 30 kr pr. m 2 For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt 1.d. med et påslag på 30%. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. 20 Klarlegging av eksisterende grense, der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning eller kartforretning 20-1 For inntil 2 punkt 3 300,- 20-2 For overskytende grensepunkt, pr. punkt 490,- 20-3 Maksimalt gebyr skal ikke høyere enn fullt gebyr etter pkt. 1 21 Klarlegging av eksisterende grense, der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter 21-1 For inntil 2 punkt 5 660,- 21-2 For overskytende grensepunkt, pr. punkt 1 410,- 21-3 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, jmf. pkt. 24 21-4 Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt. 21-1 Side 16

22 Registrering av privat grenseavtale Gebyr fastsettes etter medgått tid, jmf. pkt. 24. 23 Utstedelse av matrikkelbrev 23-1 Matrikkelbrev inntil 10 sider 184,- 23-2 Matrikkelbrev over 10 sider 368,- 23-3 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 24 Timepris For arbeider hvor det ikke passer å bruke faste satser, er timeprisen kr 1 000,-. Medgått tid rundes oppover til nærmeste time. 25 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 26 Saker som ikke krever markarbeid Dersom det ikke er nødvendig med markarbeider, betales gebyr med 65 % av gebyrsatsen i pkt. 1a, 3a og 4a. 27 Større landbrukseiendommer, over 100 daa Arbeidet faktureres etter medgått tid, dog minimum gebyr for en tomt på 2 daa. 28 Matrikkelføring for andre Matrikkelføring for vegvesenet, jordskifteretten, domstolene og andre faktureres etter medgått tid. Minimumsgebyret er 25 % av tomt på 2 daa. 29 Vinterforskrift Tidligere vedtatt vinterforskrift tas inn i regulativet, jmf. sak 6/10. Kapittel 4 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter eierseksjonsloven 30 Seksjonering (For tiden er rettsgebyret kr. 860,- ) 30-1 For sak som krever befaring betales 5 x rettsgebyr 4 300,- 30-2 For sak som ikke krever befaring betales 3 x rettsgebyr 2 580,- 30-3 I tillegg kan det bli aktuelt med gebyrer etter matrikkelloven Kapittel 5 Gebyr for konsesjons- og delingssaker Gjelder jord- og konsesjonslovssaker i medhold av Forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker 1-5. Side 17

31 Konsesjons- og delingssaker 31-1 delingssaker etter jordloven 2 000,- 31-2 konsesjonssaker med føring fra delingssak 2 000,- 31-3 øvrige konsesjonssaker 5 000,- Kapittel 6 Gebyrer for kartplott 1 Minimumspris pr. oppdrag 199,- 2 I tillegg kommer pris for plott i A0-format 135,- 3 I tillegg kommer pris for plott i A1-format 105,- Side 18

BETALINGSREGULATIV FOR BYGGESAKER GEBYR ETTER 33-1 I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVENS 52 A 2013 Definisjoner: Byggesaksgebyr Søknadskontroll, utstikkingskontroll og tilsyn Bruksareal Som fastsatt i Norsk Standard 3940 Bygningstype Som fastsatt i GAB-registeret Med hjemmel i planog bygningslovens 33-1 om byggesaksgebyr og 11-4 i forskrift om begrensning av forurensning fastsettes det følgende betalingssatser: 1 Tomter For fradeling av byggetomter i uregulert område kr. 3.071,- For fradeling av tilleggstomter kr. 2.047,- For fradeling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke fremgår av planen kr. 1.024,- Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr. 2 Reguleringsplaner For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner betales et grunnbeløp på kr. 30.709,- (Faktureres når planen mottas for behandling) I tillegg betales det pr. tomt eller enhet kr. 1.024,- Ved vesentlig endring av regulerings- eller bebyggelsesplaner betales 50 %. Ved mindre vesentlig endring av regulerings- eller bebyggelsesplaner betales 30 % av grunnbeløpet. Dersom gebyr for mindre endringer av regulerings- og bebyggelsesplaner anses å bli urimelig høyt, kan planmyndigheten fastsette et passende gebyr. 3 Boliger For saksbehandling/tilsyn med eneboliger kr. 11.504,- For saksbehandling/tilsyn med eneboliger med hybelleilighet kr. 13.154,- For saksbehandling/tilsyn med rekkehus og blokker betales pr. boenhet kr. 8.214,- (Ved utvidelser betales i henhold til satsene i 5, dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales ikke tillegg for denne.) 4 Fritidsboliger (hytter) For saksbehandling/tilsyn med ny hytte kr. 11.504,- For saksbehandling/tilsyn med utvidelse, anneks, bod/uthus, o.l kr. 5.763,- For saksbehandling/tilsyn med lekestuer, do, o.l (bygg med Side 19

grunnflate inntil 4 m2) samt campinghytter (bygg med grunnflate inntil 20 m2) kr. 3.455,- (Satsene i 4 gjelder foran 5 og 6.) 5 Andre kategorier byggearbeid For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets bruttoareal, dog slik at minstesats blir kr. 824,- 0 m2 til 50 m2 kr. 89,00 - pr. m2 50 m2 til 200 m2 kr. 75,00 - pr. m2 200 m2 til 400 m2 kr. 59,00 - pr. m2 400 m2 til 600 m2 kr. 48.00 - pr. m2 over 600 m2 kr. 38,50 - pr.m2 For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, hovedombygging, uisolerte bygg, uinnredede bygg, lagerhaller og driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene. 6 Igangsettelse og brukstillatelse/ferdigattest For igangsettelse kr. 1.107,- For utstedelse av ferdigattest eller brukstillatelse kr. 1.107,- 7 Meldingssaker etter pbl. 85, 86a Gebyret fastsettes i forhold til areal, jfr. satsene i 5, dog slik at minstegebyret blir kr. 824,- For meldingssaker som ikke omhandler areal kr. 824,- 8 Søknad om oppsetting av skilt etter pbl. 20-1 og 30-3 For enkeltstående skilt som er i samsvar med skiltbestemmelsene kr. 824,- For større skilt som krever dispensasjon fra skiltbestemmelsene kr. 1.417,- 9 Tekniske installasjoner For særskilt behandling av tekniske installasjoner som heis, pipe, ventilasjonsanlegg, sanitærinstallasjoner, o.l betales kr. 824,- For større tekniske anlegg, båthavner, kommunaltekniske anlegg kr. 1.660,- 10 Endringer Ved behandling av endringer av tidligere godkjent søknad, som betinger nytt vedtak, betales et gebyr på kr. 1.417,- (Ved arealutvidelser betales tilleggsgebyr etter 5) 11 Andre søknadspliktige tiltak For søknads-/meldepliktige tiltak som riving, bruksendring, murer, fyllinger, brygger, o.l betales kr. 824,- 12 Godkjennelse av ansvarsrett For foretak: For lokal godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral godkjenning betales ikke gebyr. Side 20

For lokal godkjenning av ansvarsrett der det ikke foreligger sentral godkjenning betales et gebyr, ved første gangs behandling, på kr. 1.805,- Ved senere søknad om ansvarsrett kr. 412,- Personlig godkjenning: For personlig godkjenning av ansvarsrett betales kr. 412,- 13 Dispensasjon For behandling av søknad om dispensasjon fra forbudet i planog bygningslovens 1-8 og 11-6 eller fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel, betales for nybygg/gjennoppføring av bolig/hytte/anneks. kr. 5.630,- For øvrige behandlinger av søknad om dispensasjon fra forbudet i planog bygningslovens 1-8 og 11-6 eller fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel, betales kr. 3.071,- For behandling av søknad om dispensasjon fra regulerings- eller bebyggelsesplan betales kr. 2.047,- For behandling av øvrige dispensasjoner fra bestemmelsene i planog bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF (ansvarsrett) betales kr. 2.047,- 14 Søknader om utslippstillatelse For behandling og eventuell befaring av søknader om utslippstillatelse i henhold til "Forskrift om begrensning av forurensning" betales: - for avløpsanlegg inntil 15 PE kr. 2.559,- - for avløpsanlegg større enn 15 PE kr. 8.214,- (Eventuell kornfordelingsanalyse etter regning) 15 Behandling av søknad der tillatelse ikke gis Ved behandling av søknader i henhold til planog bygningslovens 20-1, der tillatelse ikke blir gitt, tilbakebetales 25 % av innbetalt beløp. Ved avslag på dispensasjonssøknader foretas ikke tilbakebetaling. 16 Tiltak som ikke kommer til utførelse For tiltak der tillatelse er gitt, men ikke kommer til utførelse, tilbakebetales 25 %. 17 Sakkyndig bistand I særlige tilfeller kan kommunen kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. 18 Fornyet søknad Når tidligere tillatelse er foreldet/utgått betales halvt gebyr ved innsendelse av fornyet søknad. Ved vesentlige endringer betales fullt gebyr. 19 Gebyr etter medgått tid Ved særlig arbeidskrevende saker kan det sendes regning for dokumentert medgått tid. Timesatsen settes da til: kr. 928,- 20 Beregningstidspunkt Side 21

Gebyret beregnes etter det regulativet som gjelder når regningen utstedes. 21 Betalingstidspunkt Gebyret forfaller til betaling i henhold til angitt betalingsfrist, og er uavhengig av byggestart. 22 Endring av betalingssatsene Satsene i gebyrregulativet reguleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Side 22

Oppmålingsgebyrer 2013 Gebyr for arbeider etter matrikkelloven (lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. ETABLERING AV MATRIKKELENHET a. Etablering av grunneiendom og festegrunn areal fra 0 100 m² (inkludert punktfeste) kr 8.434,- areal fra 101 500 m² kr 13.495,- areal fra 501 2000 m² kr 16.025,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa. kr 1.264,- Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90% av satsene for den 4. t.o.m. den 10. tomten, og 80% av satsene f.o.m. den 11. tomten. Ved etablering av grunneiendom og festegrunn som tilleggsareal, hvor det samtidig tinglyses en erklæring om samlet omsetting, reduseres gebyret lik tinglysingskostnadene for erklæringen. b. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0 500 m² kr 13.495,- areal fra 501 2000 m² kr 16.025,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.264,- Hvis forretningen gjennomføres uten grensemerking gis det 50 % reduksjon av laveste sats. (Jfr. Matr.l. 34 og forskriftens 40) c. Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon 8.433,- For tilleggsareal større enn 1 daa øker gebyret med 1200,- per påbegynt daa. d. Etablering av anleggseiendom Gebyr som for opprettelse av grunneiendom. areal fra 0 2000 m 2 kr 26.358,- areal fra 2001 m 2 økning pr. påbegynt da. kr 3.163,- Gebyret beregnes ut fra anleggseiendommens grunnflate. e. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. f. Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr etter henholdsvis 1.a, 1.b, 1.d eller 1.e. + kr 2108,-. med 1a. g. Festegrunn som skal bli grunneiendom. Der det foreligger målebrev av tilfredsstillende kvalitet brukes gebyr for 2 daa tomt 50 % reduksjon. Der det er punktfeste eller ikke tilfredsstillende målebrev brukes pkt. Ved overgang fra punktfeste til festegrunn med definert areal brukes pkt. 1a Side 23

2 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.a-f 2. GRENSEJUSTERING a. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved grensejustering er reglen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkelenheter ikke kan overstige 5 prosent, eller maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justering. areal fra 0 250 m² kr 3.690,- areal fra 251 500 m² kr 6.853,- b. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m 3 10.423,- + 26 kr per m 2 Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. 3. AREALOVERFØRING a. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0 250 m² kr 6853,- areal fra 251 500 m² kr 8434,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 2084,- b. Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. 16.869,- + 26 kr per m 2 ved areal opp til 500 m 2 For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt 1.d. med et påslag på 30%. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. 4. KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING For inntil 2 punkt kr 2.951,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 422,- Maksimalt gebyr ikke høyere enn fullt gebyr etter pkt. 1. Side 24

5. KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT / ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER For inntil 2 punkt kr 5.060,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 1.264,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt. 1. 6. REGISTRERING AV PRIVAT GRENSEAVTALE Gebyr fastsettes etter medgått tid. 7. URIMELIG GEBYR Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 8. UTSTEDELSE AV MATRIKKELBREV Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 184,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 368,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 9. TIMEPRIS For arbeider hvor det ikke passer å bruke faste satser, er timeprisen kr 949,- Medgått tid rundes oppover til nærmeste time. 10. BETALINGSTIDSPUNKT Som hovedregel kreves gebyret etterskuddsvis. 11. FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 13. Saker som ikke krever markarbeid Dersom det ikke er nødvendig med markarbeider, betales gebyr med 65 % av gebyrsatsen i pkt. 1a, 3a og 4a. 14. Større landbrukseiendommer, over 100 daa. Arbeidet faktureres etter medgått tid, dog minimum gebyr for en tomt på 2 daa. 15. Matrikkelføring for andre Matrikkelføring for vegvesenet, jordskifteretten, domstolene og andre faktureres etter medgått tid. Minimumsgebyret er 25 % av tomt på 2 daa. 16. Tidligere vedtatt vinterforskrift tas inn i regulativet, jmf. Sak 6/10 Side 25

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter eierseksjonsloven. SEKSJONERING For sak som krever befaring betales 5 x rettsgebyr (kr. 4300,-) For sak som ikke krever befaring betales 3 x rettsgebyr (Kr. 2580,-) (For tiden er rettsgebyret kr. 860,- ) I tillegg kan det bli aktuelt med gebyrer etter matrikkelloven Gebyr for standardplott med stor fargeskriver Minimumspris pr. oppdrag er kr. 199,- I tillegg kommer: pris for A 0 plott: kr. 135,- pris for A 1 plott: kr. 105,- Gebyr for spesialkart beregnes i henhold til pkt. 13. Side 26

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2013/1678-0 Arkiv: A22 Saksbeh: Søs Nysted Dato: 03.11.2013 Endring av vedtekter - Skolefritidsordningen (SFO) i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/13 Oppvekstkomitéen/Avsluttet 14.11.2013 120/13 Bystyret 21.11.2013 126/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: Forslag til endringer i vedtekter for skolefritidsordningen i Risør datert 14.11. 2013 vedtas. Saksprotokoll i Oppvekstkomitéen - 14.11.2013 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble ikke oppnevnt saksordfører. Oppvekstkomitéens innstilling til bystyret: Forslag til endringer i vedtekter for skolefritidsordningen i Risør datert 14.11. 2013 vedtas. Saksprotokoll i Bystyret - 21.11.2013 Saken ble trukket og vil bli behandlet i møtet 12. desember. Side 27

Vedlegg: 1 Vedtekter vedtatt 13.05 2009 Skolefritidsordningen (SFO) i Risør 2 Forslag til vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Risør datert 14.11. 2013 Kort resymé Vedtekter for skolefritidsordningen ble sist endret ved vedtak i bystyret 13.05. 2009. Hovedutvalget behandlet endringene og deretter ble de godkjent i bystyret. Enkelte av punktene har behov for revisjon. Saksopplysninger Alle skolefritidsordninger skal ha egne vedtekter. Skolefritidsordningen er regulert etter opplæringsloven 13 7. Skolefritidsordninger skal ha vedtekter om: eierforhold hvem som er opptaksmyndighet opptakskriterium opptaksperiode og oppsigelse av skolefritidsplassen foreldrebetaling leke og oppholdsareal daglig oppholdstid og årlig åpningstid bemanning og ledelse Gjeldene vedtekter for Skolefritidsordningen i Risør kommune er innrettet etter den administrative og politiske organiseringen i 2009. Det forslås derfor endringer i vedtektene som tar hensyn til ny administrativ og politisk organisering slik det vil se ut fra og med 01.01. 2014. Videre foreslås endringer i følgende paragrafer: 1: Fjernet setning om statstilskudd, da dette ikke lenger kommer som et tilskudd. 2: Fjernet setning om tilrettelegging for barn med spesielle behov. Barn med spesielle behov har krav på tilrettelegging. 3: Endring av navn på komite 4: Endring av tittel på øverste leder for SFO (kommunalsjef). Har fjernet en setning om personalmøter for ansatte. Dette hører ikke inn under vedtekter. Har fjernet en setning om at ved flere barn enn 25, rapporteres det direkte til rektor. Alle SFO ledere rapporterer til rektor. 5: Foreslår en endring hvor det spesifiseres at vil følger SFS 2201, det vil si Sentral Forbundsvis Særavtale for skolefritidsordninger, som gjelder ansattes behov for planlegging. Denne er vi forpliktet til å følge. Har lagt inn en økning på 15 20 barn per voksen. 6: En tilføyelse om at arealet skal tilpasses den aktiviteten som drives. 7: Fjernet tekst om kunngjøring av søknadsfrist i dagspressen og brev med hjem, endret til skolenes og kommunens hjemmesider. Side 28

Inntaksperioder forenkles i tekst og Inntaksmyndighet endres til å være leder av SFO, med rapporteringsplikt til kommunalsjef for barnehage, skole og voksenopplæring. 8: Vedrørende betaling for opphold forslås det at det betales for opphold i henhold til de betalingssatser og retningslinjer som til enhver tid er vedtatt av bystyret. Strøket setning om at satsene kun kan endres ved nytt skoleår. Punktet om søskenmoderasjon fjernes, da dette ikke har hatt gyldighet på flere år. I tillegg kommer ny spesifisering av betalingsforpliktelser og håndtering av oppsigelser. 9: Måltid beholdes. 10: Endring av tekst som gjør det mulig å ha åpent i juli ved behov, uten at vedtekter skal endres jfr. tilsvarende endringer i vedtekter for barnehager. 11: Vedrørende budsjett er setningen forenklet til å gjelde de rutiner som nå følges. 12: Ny paragraf som gjør klageadgang mulig. 13: Tidligere 12 Gyldighet. Endring av tekst og navn på komite samt tillegg om at endringen gjelder fra det tidspunkt vedtak er fattet, dersom ikke annet er bestemt. Vurderinger Vedtektene samsvarer med administrativ og politisk organisering. Ut over dette er det endringen 8 betaling for opphold som vil gi kommunen en mulighet til å prisjustere takstene på SFO i forbindelse med behandlingen av kommende års budsjett. De fleste takster som kommunen justerer forgår i forbindelse med budsjettbehandlingen. I 10 Åpningstider, forslåes det, tilsvarende barnehagene, at SFO normalt er stengt i juli, det vil si at ved utstrakt behov og ved en eventuell politisk behandling kan vi ha åpent ved behov, uten å måtte endre vedtektene. Det er i forslaget også åpnet for at SFO på Søndeled og Hope kan utvide til samme åpningstider som Risør barneskole dersom foresatte har behov pga arbeid mm. I punktet om inntaksperioder har vi forenklet til hovedinntak en gang per år, og at det ellers kan søkes plass hele året. Hittil har alle barn som har søkt SFO fått plass til en hver tid. Rådmannens konklusjon Endringene i Vedtekter for skolefritidsordningen i Risør vedtas. Side 29

Vedlegg 2: FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I RISØR Revidert og vedtatt i hovedutvalget 13.05.09 Endringer i kursiv: 1 Retningslinjer Skolefritidsordningene i kommunen drives etter de retningslinjer som er vedtatt av bystyret og de krav som gjelder for tildeling av statstilskudd. 2 Definisjon og formål Skolefritidsordninger er et omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn i 1.-4. klasse. SFO er også åpen for barn med spesielle behov fra 5.-7. klasse. Grunnskolens ide- og livssynsgrunnlag legges til grunn også for skolefritidsordningen. Innhold og virksomheter skal preges av barnas behov for leik, kulturaktiviteter og sosial læring. Tilbudet tilrettelegges slik at det ivaretar barn med spesielle behov. 3 Overordnet styringsorgan Hovedutvalg for oppvekst og omsorg er ansvarlig styringsorgan. 4 Styring og ledelse Skolefritidsordningen er administrativt underlagt enhetsleder for barneskolene. Rektor har det overordnede administrative og pedagogiske ansvaret for ordningen ved den enkelte skole. Ved mer enn 25 barn tilslutta ordningen ved oppstart, skal skolefritidsordningen ha en daglig leder som rapporterer direkte til rektor. En av foreldrerepresentantene møter i samarbeidsutvalget og FAU med tale-, stemmeog forslagsrett. De ansatte i skolefritidsordningen har som gruppe rett til å delta i skolens personalmøter der saker tas opp som angår dem. 5 Bemanning Skolefritidsordningen bør bemannes med i gjennomsnitt en voksen på 15 barn. Daglig leder bør ha pedagogisk utdannelse. Dersom daglig leder ikke har pedagogisk utdannelse, kan skolefritidsordningen styrkes med en førskolepedagog/lærer med minimum 2 undervisningstimer/uke nedsatt lesetid per 30 barn for å bistå med deltakelse, råd og veiledning i ordningen. Tida konverteres etter gjeldende regler. Daglig leder gis tid til administrasjon/samarbeid som følger: Side 30

o Minst 5 t/30 barn/uke. Assistenter gis tid til samarbeid slik: 2 t i full stilling. I forhold til barn med spesielle behov styrkes bemanningen etter vurdering. Det utarbeides arbeidsbeskrivelse for alle ansatte i SFO. 6 Leke og oppholdsareal SFO skal ha et leke- og oppholdsareal på minst 4 m2/barn 7 Inntak av barn Søknadsfrist kunngjøres i dagspressen. Dessuten sender skolen brev vedlagt søknadsskjema og vedtekter for SFO til alle familier med barn som skal begynne i 1. klasse det kommende skoleåret. Inntakskriterier a) Barnet skal i regelen gå i skolefritidsordningen i den skolekrets barnet tilhører. b) Enhetsleder for barneskolene avgjør søknader om avvik fra dette. c) Hvis det er flere søkere enn skolefritidsordningen har plass til, avgjøres inntaket etter følgende prioriterte kriterier: 1. Barn med særlige behov kan etter sakkyndig vurdering tas inn foran andre søkere hvis forholdene ligger til rette for dette. Avslag i økning av ønsket oppholdstid, kan gis med begrunnelse i manglende ressurser og kompetanse. 2. Yngre barn går foran eldre barn. 3. Barn av enslige foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning, og som alene fører tilsyn med barnet. 4. Barn som har begge foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning. 5. Barn som søker redusert opphold, tas inn etter andre søkere. Inntaksperioder 1. Hovedinntak skjer i vårsemesteret og gjelder det påfølgende skoleåret. 2. Det må søkes om nytt inntak for hvert skoleår (01.08.-ca. 30.06.) 3. Hovedinntaket gjelder bare for dem som overholder søknadsfristen. 4. Søknader innkommet etter søknadsfristen, blir ikke vurdert ved første opptak. 5. Andre opptak blir når det er plasser ledig. 6. I tilfelle ledige plasser, tas dette 1. juni. Vi følger da de prioriterte inntakskriteriene som ble brukt i første tilsettingsrunde. 7. Deretter lages det ventelister, og elevene tas opp etter tur ved ledig plass. 8. Opptaket gjelder da i regelen ut det skoleåret inntaket har funnet sted. 9. Gjensidig oppsigelsestid er en måned, gjeldende fra den første dag i påfølgende måned. Oppsigelse av plass kan ikke skje etter 1. mai. Ved mislighold av foreldrebetalingen, kan plassen bli sagt opp. I spesielle tilfeller kan det inngås skriftlig nedbetalingsavtale etter at plassen i SFO er sagt opp. Ved mislighold av en slik avtale, må plassen i SFO fratres umiddelbart. Side 31

10. Hvis det er plass, kan skolefritidsordningen ta imot barn for kortere perioder dersom det er særlige grunner for det (sykdom i hjemmet o.a.). Dette skjer etter skriftlig søknad. 11. Økning eller reduksjon av oppholdstid i løpet av skoleåret må avtales med rektor/daglig leder etter skriftlig begrunnet søknad. 12. I løpet av året kan det kjøpes dagplasser ved spesielle kortvarige behov om daglig leder finner plass til dette. Dagsatser vedtatt av bystyret gjelder. Inntaksmyndigheter Den enkelte skolefritidsordning etablerer et inntaksråd som består av rektor, daglig leder av ordningen og to foreldrerepresentanter fra FAU som ikke har barn i skolefritidsordningen. Disse foretar opptak etter innstilling fra rektor. Enhetsleder for barneskolene får samlet oversikt over årets inntak. 8 Betaling for opphold 9 Måltid Det betales for opphold i henhold til de betalingssatser og retningslinjer som til enhver tid er vedtatt av bystyret. Betalingssatsene kan ikke endres i løpet av skoleåret. Når barna har opphold ut over ordinær skoletid (kl. 14.00), serveres det et lettere måltid per dag. Matpenger kommer i tillegg til gjeldende satser. 10 Åpningstider Skolefritidsordningen holdes åpent hele året fra mandag til og med fredag fra 07.00-17.00. Lørdager holdes stengt. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag, og 5 kurs-/planleggingsdager i året holdes også stengt. Det holdes stengt fire hele uker om sommeren, primært i juli måned. I skolens sommerferie har SFO samme åpningstid som resten av året. Tilbudet har en kjernetid fra 09.00-14.00. De som ønsker å benytte seg av tilbudet binder seg til hele denne perioden hver enkelt dag. Dette gjøres fordi elevene er mye ute på tur. 11 Budsjett Rektor utarbeider budsjett og Samarbeidsutvalget vedtar dette før det oversendes skolekontoret. 12 Gyldighet Endringer i disse vedtektene må vedtas av hovedutvalget og godkjennes av bystyret dersom annet ikke er bestemt. Side 32

FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I RISØR DATERT 14.11 2013 Revidert og vedtatt i Bystyret xxxxxx 1 Retningslinjer Skolefritidsordningene i kommunen drives etter de retningslinjer som til enhver tid er vedtatt av Bystyret. 2 Definisjon og formål Skolefritidsordninger er et omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoledagen for barn i 1.- 4. klasse. SFO er også åpen for barn med spesielle behov fra 5.-7. klasse. Grunnskolens ide- og livssynsgrunnlag legges til grunn også for skolefritidsordningen. Innhold og virksomheter skal preges av barnas behov for leik, kulturaktiviteter og sosial læring. 3 Overordnet styringsorgan Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring er ansvarlig styringsorgan. 4 Styring og ledelse Skolefritidsordningen er administrativt underlagt Kommunalsjef for barnehage, skole og voksenopplæring. Rektor har det overordnede administrative og pedagogiske ansvaret for ordningen ved den enkelte skole (opplæringslovens 13-7,4. ledd). En av foreldrerepresentantene møter i samarbeidsutvalget og FAU med tale-, stemmeog forslagsrett. 5 Bemanning og ledelse Skolefritidsordningen skal ha en daglig leder som har relevant faglig og pedagogisk kompetanse på høyskolenivå. I skolefritidsordninger som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling Behovet for bemanning er avhengig av hva slags aktiviteter som tilbys og alderssammensetningen, hvor mange barn som deltar, daglig oppholdstid og antall barn med særlige behov. Bemanningen skal til enhver tid være i tråd med de aktiviteter som tilbys og i samsvar med de målsettinger som gjelder for skolefritidsordningen. Leder av SFO fastsetter organiseringen av SFO på egen skole i tråd med føringene i disse vedtektene og i tråd med SFS 2201. (særavtale for personale i skolefritidsordning) Skolefritidsordningen bør bemannes med i gjennomsnitt en voksen på 15-20 barn. 6 Leke og oppholdsareal SFO skal ha et leke- og oppholdsareal som er tilpasset den aktiviteten som drives, og minimum 4 m2 per barn 7 Inntak av barn Søknadsfrist kunngjøres på skolenes og kommunens hjemmesider. Inntakskriterier a) Barnet skal i hovedregel gå i skolefritidsordningen i den skolekrets barnet tilhører. b) Kommunalsjef for barnehage, skole og voksenopplæring avgjør søknader om avvik fra dette. c) Hvis det er flere søkere enn skolefritidsordningen har plass til, avgjøres inntaket etter følgende prioriterte kriterier: Side 33

1. Barn med særlige behov kan tas inn foran andre søkere hvis forholdene ligger til rette for dette 2. Avslag i økning av ønsket oppholdstid, kan gis med begrunnelse i manglende ressurser og kompetanse 3. Yngre barn går foran eldre barn 4. Barn av enslige foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning, og som alene fører tilsyn med barnet 5. Barn som har begge foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning 6. Barn som søker redusert opphold, tas inn etter andre søkere Inntaksperioder Hovedopptaket til skolefritidsordningen skjer vårsemesteret, gledene for påfølgende skoleår, med søknadsfrist 1.april. Utover denne søknadsfristen kan det søkes plass gjennom hele året. Dersom det er ledig kapasitet, kan opptak skje i løpet av skoleåret. I løpet av året kan det kjøpes dagplasser ved spesielle kortvarige behov om daglig leder finner plass til dette. Dagsatser vedtatt av bystyret gjelder. Inntaksmyndigheter Leder av skolefritidsordningen er opptaksmyndighet på sin skole. Kommunalsjef for barnehage, skole og voksenopplæring får samlet oversikt over inntak. 8 Betaling for opphold Det betales for opphold i henhold til de betalingssatser og retningslinjer som til enhver tid er vedtatt av Bystyret. Foreldrebetalingen løper fra det tidspunkt plassen stilles til disposisjon. Betaling skal skje forskuddsvis. Ordinær ferie hos barn /foresatte i løpet av året gir ikke fratrekk fra oppholdsbetalingen. Etter søknad fra foresatte kan det gis forholdsmessig fratrekk i oppholdsbetalingen ved barns sykefravær på fire sammenhengende uker eller mer når dette er dokumentert ved legeattest. 9 Måltid Tildelt plass beholdes inntil det året barnet fullfører 4. klasse eller sies opp etter følgende regler: 1. Oppsigelse på grunn av mislighold ved manglende oppholdsbetaling mister barnet plassen i skolefritidsordningen. Skriftlig varsel om oppsigelse blir gitt. 2. Oppsigelse fra foresatte Barnets foresatte kan si opp plassen skriftlig med en måneds varsel fra den 1. i hver måned. Sies plassen opp etter 1. april, vil foreldrebetalingen likevel fortsette med fast månedlig beløp ut juni. 3. Endringer av plass Det skal søkes skriftlig om endring av oppholdstid. Leder ved SFO har avgjørelsesmyndighet. Når barna har opphold utover ordinær skoletid (kl 1400) serveres et lettere måltid per dag. Matpenger kommer i tillegg til gjeldene satser 10 Åpningstider Skolefritidsordningen holdes åpent hele året fra mandag til og med fredag. Lørdager holdes stengt. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag, og 5 kurs-/planleggingsdager i året holdes også stengt. Det holdes normalt stengt fire hele uker om sommeren, primært i juli måned. Side 34

Åpningstider er : Risør SFO: 0700 1700 Søndeled SFO: 0730 1630 Hope SFO: 0730 1630 Ved meldt behov fra foresatte, og dersom det er organisatorisk mulig, kan Hope og Søndeled utvide åpningstider tilsvarende Risør barneskole. 11 Budsjett Rektor utarbeider forslag til budsjett sammen med leder av SFO. Budsjettet vedtas av bystyret. 12 Klage Klage på enkeltvedtak(opptak, oppsigelse, endring av oppholdstid) fattet etter denne vedtekten, kan påklages etter forvaltningslovens kap. VI. Klagen kan fremsettes for den instans som har truffet vedtaket. Klagefristen er 3 uker fra parten mottok underretning om vedtaket. 13 Gyldighet Endringer i disse vedtektene må vedtas av bystyret. Endringene trer i kraft når vedtak i bystyret er fattet, dersom ikke annet er bestemt. Side 35

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2013/1067-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Søs Nysted Dato: 14.11.2013 Løpende opptak og telletidspunkter Utv.saksnr Utvalg Møtedato 108/13 Formannskapet 28.11.2013 127/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: Rådmannen tildeler plasser i kommunale barnehager, uavhengig av hovedopptak, dersom det ikke medfører en økning i utgifter i henhold til vedtatt budsjett Rådmannen tildeler plasser i private barnehager, uavhengig av hovedopptak, i samråd med de private barnehagene Bystyret opprettholder vedtatte lokale retningslinjer og vedtekter med de private barnehagene med tre telletidspunkter av barn, alder og oppholdstid i året Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2013 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Lill Jorunn B. Larsen, KrF. Formannskapets innstilling til bystyret: Rådmannen tildeler plasser i kommunale barnehager, uavhengig av hovedopptak, dersom det ikke medfører en økning i utgifter i henhold til vedtatt budsjett. Rådmannen tildeler plasser i private barnehager, uavhengig av hovedopptak, i samråd med de private barnehagene. Bystyret opprettholder vedtatte lokale retningslinjer og vedtekter med de private barnehagene med tre telletidspunkter av barn, alder og oppholdstid i året. Side 36

Vedlegg: 1 Løpende opptak og telletidspunkt. Opptak av barn - telling og tilskuddsordning 2 Brev fra FAU Hope barnehage Kort resymé Risør bystyre har vedtatt at Risør kommune skal praktisere løpende opptak. Før 2011, etter gammel finansieringsmodell har kommunen stort sett oppfylt kravet om løpende opptak. I denne saken behandles løpende opptak sammen med antall tellinger av barn i private barnehager. Løpende opptak har økonomiske konsekvenser uansett om barnehager er private eller kommunale. Saksopplysninger I 2011 innførte regjeringen en ny finansieringsmodell for private barnehager. Kommunen står ansvarlig for finansiering av alle godkjente private barnehager i kommunen. Finansieringen er regulert i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke kommunale barnehager. Forskriften stiller krav om en opptrapping av tilskudd til private barnehager dersom de ikke har mottatt 100 % tilskudd tilsvarende utgifter i kommunale barnehager. Risør kommune har siden 2006 tildelt tilsvarende 100 % kostnadsdekning for de private barnehagene og vi har etter 2011 tildelt en sats tilsvarende 100 % av utgiften det er å ha barn i kommunale barnehager. Tilskuddet tildeles etter antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen. Forskriftens krav til antall tellinger per år er kun 15.12 som skal gi grunnlag for tilskudd etterfølgende år. Etter dialog med de private barnehagene i Risør og en behandling av en samarbeidsavtale samt lokale retningslinjer og vedtekter i bystyret i 2011 ble det vedtatt at Risør kommune skulle telle barn tre ganger per år, 15.12, 15.03 og 15.09. Risør bystyre har i 2013 vedtatt at man skal innføre løpende opptak. For å ha rett til plass i barnehage, i henhold til barnehageloven 12a, må barnet være født innen 01.09. året før opptak og søke innen hovedfristen som i Risør er 1. mars. I tillegg har Risør kommune en serviceerklæring som sikrer plass til alle barn såfremt man søker innen denne hovedfristen. Risør kommune har stort sett tatt inn alle barn som søker utenom ordinært opptak løpende, og man kan si vi har praktisert løpende opptak så lenge vi har tilgjengelige plasser. Antall barn som søker plasser utenom ordinært opptak varierer gjennom året og kan være mellom 20 40 barn. Det er varierende årsaker til at det kommer ønske om barnehageplass utenom ordinært opptak; Nye barnefamilier som kommer flyttende til Risør Akuttsituasjoner, henvisning fra andre instanser Flyktninger som kommer til Risør gjennom året Familier som ønsker barna inn på et annet tidspunkt jfr. fødselspermisjoner mm De private barnehagene i Risør har kommet med en henvendelse til Risør kommune vedrørende løpende opptak og tellinger av barn (vedlegg 1). I tillegg har administrasjonen mottatt et brev fra tre foreldre på Hope (vedlegg 2). Vurderinger Kommunens praktisering av løpende opptak og antall tellinger av barn, alder og oppholdstid med dertil etterfølgende justering av tilskudd til de private barnehagene har vært praktisert i tre år. Det har tatt tid å erfare hvordan dette faller ut i forhold til å kunne ha en god barnehagedekning, samtidig som de private barnehagene skal føle at de har en forutsigbar økonomi. Utfordringen rundt løpende opptak synliggjør seg når kommunen har en presset økonomi. Kommunale barnehager har et krav om budsjettkontroll, netto lønnsutgifter utgjør 93 % av utgiftene. Det vil ikke være rom for ytterligere ansettelser i kommunale barnehager i løpet av driftsåret. I løpet av året ønsker Side 37

flere søkere plass i kommunale barnehage, blant annet i Hope og Fargeskrinet barnehage. Det er lettere å praktisere løpende opptak i en stor barnehage enn i en liten barnehage, da variasjoner med barn inn og ut av barnehagen er større. I tillegg har de store barnehagene ofte noe ekstra dekning av pedagoger slik at man er sikret å holde seg innenfor forskrift om pedagogisk bemanning. I en barnehage som Hope er det mindre variasjon og dette vil gjøre at barnehagen raskt har en grense for opptak. Denne grensen er i dag nådd. Hope barnehage har en venteliste og dersom de skal oppfylle løpende opptak må barnehagen øke antall pedagoger med 0. 2 stilling i forhold til den nye presiseringen fra fylkesmannen i brev datert 06.02. 2013. Presiseringen er ny i 2013 og fylkesmannen sier at denne endringen ikke kan skje fra en dag til neste, men ber kommunene sikre intensjonene i barnehageloven om at barnehagene skal være en pedagogisk virksomhet. På bakgrunn av beregningen for tildeling av tilskudd til private barnehager er det gunstig økonomisk at de kommunale barnehagene holder god budsjettkontroll. Samtidig blir det en utfordring for f. eks Hope og distriktet å kunne tilby plasser slik at befolkingen kan ha et godt og nært barnehagetilbud. Ved opptaksstopp i kommunale barnehager vil det være befolkningen bosatt i distriktet som vil få begrensninger, da det er flere ledige plasser i sentrum. De private barnehagene har henvendt seg til kommunen i forhold til flere tellinger av barn, alder og oppholdstid. De private barnehagene føler ikke de har en fullverdig økonomisk dekning for barn som tas opp rett etter en telling. De har mistet insentivet for opptak i mellomperiodene og spesielt opptak av barn etter 15. 03 når neste telling er 15.09. Ett eksempel: Dersom en privat barnehage tar inn et lite barn i heltidsplass 1. april må den private barnehagen finansiere dette i 6 mnd. (april sept). Uten kommunalt tilskudd, tilsvarende ca. kr 100 000,-. Den private barnehagen har kun foreldrebetalingen som inntekt på barnet. Dersom den private barnehagen kan ta i mot dette barnet uten å endre på bemanningen vil det ikke medføre noen økonomisk konsekvens. Dersom den private barnehagen må øke sin bemanning som følge av å ta inn dette barnet vil et føre til økte lønnsutgifter i disse 6 mnd som ikke blir kompensert gjennom tilskuddsmidler fra kommunen. Det ligger med andre ord ingen økonomiske insentiver for de private bhg å ta inn barn utenom de ordinære tellingene som vi har, tvert i mot vil det kunne medføre økonomisk konsekvens for dem avhengig av bemanningsbehovet. Dersom man skal sørge for at det ligger økonomi i løpende opptak for de private barnehagene må finansieringsordningen endres i Risør kommune. Man kan da legge opp til at man teller flere enn tre ganger i året og justerer prinsippet om løpende opptak etter dette. Løpende opptak vil også være avhengig at man til enhver tid har ledige plasser og bemanning til å ta barna i mot må være sikret. For de kommunale barnehagene innebærer det mindre økonomisk effektiv drift som igjen drar opp tilskuddssatsene til de private barnehagene som kommunen må yte til de private. Det blir med andre ord dyrere for kommunen. Dersom kommunale barnehager klarer å håndtere inntak av flere barn uten å øke bemanningen kan dette resultere i at utgiftene i kommunale barnehager blir fordelt på flere barn, alder og oppholdstid og dermed resultere i lavere tilskuddssats til de private barnehagene. Slik situasjonen er i dag er det ikke ledige plasser i Hope og Trollstua barnehage, Fargeskrinet har noe ledig for barn over tre år. Det er ellers ledige plasser i Frydenborg barnehage. Dersom vi ikke har bufferplasser i kommunale barnehager vil vi være avhengig av at de private har ledige plasser og er villige til å ta i mot barn på kort varsel. De private barnehagene i Risør har alltid vært velvillige og strukket seg langt for å tilfredsstille behovet. Det vil imidlertid ikke være økonomisk å drive en barnehage med mange ledige plasser. Dersom vi endrer finansieringsordningen til at de får tilskudd fra første dag eller måned etter oppstart, vil dette innebære høyere kostnader til tilskudd til de private barnehager, og en større uforutsigbarhet i kommunens budsjett. Side 38

Ett eksempel på en kostnad: Per 1. desember gis plass til tre barn på full tid i private barnehager. 2 barn er under tre år og ett barn er over tre år. Ved bruk av nasjonale satser vil dette få en konsekvens for jan juni som følger: Antall barn driftstilskudd + kapitaltilskudd antall måneder/12 = total utgift 2 (192 000+9100) 6/12 = 201 200 1 ( 94 100 + 9100) 6/12 = 51 600 Total kostnad i 6 måneder: 252 800,- Denne summen kan man si er et eksempel på økede utgifter ved løpende opptak. Rådmannens konklusjon Rådmannen tildeler plasser i kommunale barnehager, uavhengig av hovedopptak, dersom det ikke medfører en økning i utgifter i henhold til budsjettrammen. Rådmannen tildeler plasser i private barnehager, uavhengig av hovedopptak, i samråd med de private barnehagene. Bystyret opprettholder vedtatte lokale retningslinjer og vedtekter med de private barnehagene med tre telletidspunkter av barn, alder og oppholdstid i året. Side 39

Angående telletidspunkter. Vi i de private barnehagene i Risør (Amandus, Frydenborg, Lekeslottet og Tjenna) har lenge sett en utfordring med løpende opptak og telletidspunkter/tilskudd. Vi tar opp barn løpende ved ledig kapasitet, men tilskuddet følger ikke som ved tidligere tilskuddsordning. Dette fører tidvis til store utfordringer. Om vi private barnehager skal være med på løpende opptak trenger vi mer sammenheng mellom opptak av barn og tilskudd/tellinger. Vi mener, og har konkret erfart, at løpende opptak er et pluss for vår kommune og for tilflytting. Derfor vil vi gjerne bidra til å fortsette dette gode tilbudet for vår kommune. Imidlertid trenger vi stabilitet og forutsigbarhet i størst mulig grad for å drive et godt tilbud. Økonomien er en viktig del av denne forutsigbarheten. Vårt forslag er dermed som følger: Risør kommune teller annen hver eller hver måned, og justerer tilskudd etter dette. Mvh Amandus, Frydenborg, Lekeslottet og Tjenna. Side 40

Side 41

Side 42

RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2013/1092-6 Arkiv: 151 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: 25.10.2013 Budsjett 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 105/13 Formannskapet 20.11.2013 107/13 Formannskapet 28.11.2013 128/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i kommunelovens 45 og 46 vedtas følgende budsjett for 2014: 1) Avgifter og betalingssatser a) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives eiendomsskatten for 2014 ut for hele kommunen. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A-4 økes skattetaksten for 2014 for alle eiendommer, verker og bruk som omfattes av eiendomsskatten med nye 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget ved siste alminnelige taksering. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder en reduksjonsfaktor på 50 prosent av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i seks terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. b) Følgende kommunale avgiftssatser (VAR) endres med virkning fra 1.1.2014: Vann (uendret) og Avløp (uendret) Husholdninger Abonnementsavgift, vann kr.1.386,- (uendret) Abonnementsavgift, avløp kr.1.700,- (uendret) Næring Abonnementsavgift, vann kr.1.386,- (uendret) Abonnementsavgift, avløp kr.1.700,- (uendret) Forbruksgebyr I tillegg kommer forbruksgebyr på: Vann kr. 7,34 pr m3 (uendret) Avløp kr.11,81 pr m3 (uendret) Engangsavgifter (tilkobling) Vann kr. 7 000,- (uendret) Avløp kr. 7 000,- (uendret) Leie vannmåler Vannmålerleie kr.341,78 pr år (uendret) Side 43

Renovasjon (uendret - gebyr settes av RTA) Renovasjon helårsabonnement kr.2.626,- pr år (uendret) Hytterenovasjon kr.1.353,- pr år (uendret) Feieravgift Feieravgift kr.264,60 pr år for 1 pipe (uendret) Tilleggs pipe kr.264,60 pr år (uendret) Slamgebyr (uendret gebyr settes av RTA) Slamgebyr m/wc kr.1.140,- (tidligere 1.080,-) Slamgebyr fritidsbolig kr.570,- (tidligere 540,-) Slamgebyr tett tank kr.2.280,- Slamgebyr ekstra tømming kr.570,- pr m3 Slamgebyr nødtømming (innen 24t) kr.1.950,-. Alle priser er pr. år og eksklusiv mva. c) Betaling for kommunale båtplasser økes med 20 %, samt engangsgebyr for venteliste kr.500,- (uendret). d) Betalingssatser pr måned i Skolefritidsordningen, SFO, endres med virkning fra 1/1-2014 som følger: Oppholdstid timer pr uke Nye satser Gml satser Inntil 10 timer/uke 1.850 1.080 Inntil 15 timer/uke 2.200 1.420 Inntil 20 timer/uke 2.500 1.820 Over 20 timer/uke 2.500 2.100 Det betales for 10 måneder i året mot tidligere 11 måneder, og innføres dagplassleie i alle ferier med kr.100 pr dag. e) Betalingssatser pr måned for måltider i SFO endres med virkning fra 1/1-2014 som følger: Antall måltider pr uke Nye satser Gml satser 1-3 måltider pr uke 100 80 4-5 måltider pr uke 160 130 f) Betalingssatser pr måned for mat og bleier i barnehage endres med virkning fra 1/1-2014 som følger: Oppholdstid pr uke Ny sats mat Gml sats mat Ny sats bleier Gml sats bleier 5 dager 300 250 60 50 4 dager 240 200 50 40 3 dager 180 150 40 30 2,5 dager 150 125 30 25 g) Oppholdsbetaling i kommunale barnehager følger til enhver tid regjeringens maks-satser Side 44

2013- satser Forslag «Rødgrønt» Forslag Blåblått Kr.2.330 Kr.2.360 Kr.2.405 h) Øvrige kommunale gebyrer som er omtalt i gjeldende gebyrregulativ, økes generelt med 3 %. De nye betalingssatsene gjøres gjeldende fra 1.1.2014 gitt at de enkelte gebyrregulativ ikke sier noe annet. 2) Bystyret godkjenner de investeringer som er vist i saksforarbeidet fordelt på satsningsområder: Investeringsområde Investeringsutgift Sum satsningsområde "Attraktivitet" 6 450 Sum satsningsområde "Diverse" 14 060 Sum satsningsområde "Kunnskap" 13 400 Sum satsningsområde "Regional utvikling" 38 300 Sum investeingsutgifter alle satsningsområder 72 210 Årets investeringer foreslås finansiert som følger: Finansiering Beløp Bruk av fond kr 10 500 000 Salgsinntekter/tilskudd kr 400 000 Låneopptak kr 61 310 000 Totale investeringsutgifter kr 72 210 000 Lånefinansieringen tas opp ihht vedtatt finansreglement med nedbetalingstid 30 år. 3) Det fastsettes følgende netto driftsrammer for budsjettet i 2014: Rådmannens forslag budsjett 2014 Rådmannen 31 133 000 Støttefunksjoner 10 025 000 Habilitering 28 469 000 Omsorg 90 721 000 Kultur 11 071 000 Plan og byggesak 1 595 000 VAR 0 Eiendom og tekniske tjenester 39 350 000 Barnehage og barneskole 89 094 000 Ungdomskole og VIRK 28 393 000 Kvalifisering 30 934 000 Sum driftsenhetene 360 785 000 Felles -363 113 000 Avsetninger 2 328 000 Sum fellesområdene -360 785 000 Kontrollsum 0 4) Det fremlagte forslag til budsjett for Risør kommunes budsjett for 2014 vedtas med de investeringer og de netto driftsrammer som fremkommer i saksforarbeidet. Side 45

Saksprotokoll i Formannskapet - 20.11.2013 Administrasjonen svarte på spørsmål fra formannskapets medlemmer. Medlemmene informerte deretter om sine partiers foreløpige innspill til endringer i budsjettet. Det ble ikke fattet vedtak i saken, som skal behandles på nytt i formannskapets møte 28.11.2013. Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2013 Viggo M. Larsen, H, fremmet følgende felles forslag fra H, V, KrF og Frp: 1. Grunnlaget for eiendomsskatten økes ikke. 1 400 000 2. Dagtilbudet på Frydenborgsenteret opprettholdes. 1 000 000 3. Beholde hhv. 80 % og 50 % stilling på Risør barneskole og Søndeled skole for støtte/tidlig innsats. 800 000 4. Styrke barnevern/økonomisk sosialhjelp/hjemmekonsulent, der enheten mener det er størst behov, med 1 stilling. 650 000 5. Tilskuddet til Kirkelig Fellesråd økes. 200 000 6. Beholde deltidsstilling for psykiatri for barn unge på Risør VGS. 185 000 7. Vaktmesterordningen i Kunstparken opprettholdes. 110 000 8. Årlige renter/avdrag for oppjustering av Kvernvikveien. 180 000 9. Tilskudd til etablering av ny brygge på Limpon. 75 000 10. Fotballfritidsordningen (FFO) fortsetter. Kommunen dekker et eventuelt underskudd inntil kr 65 000. 65 000 Heidi Tveide, Ap, fremmet følgende forslag på vegne av Ap: Utgifter: 1. Dagtilbudet for hjemmeboende eldre styrker med 1 million kroner for å sikre et tilbud for 25 hjemmeboende, særlig personer med demens. 2. Hjemmetjenestene innen helse og omsorg styrkes med 1,2 millioner kroner (2 årsverk) for å hindre ytterligere press på sykehjemsplasser. 3. Bemanning på kjøkkenet ved i helse- og omsorgstjenesten styrker med 500 000 kr (1 stilling) som en oppfølging av tilbudet under pkt. 1 og 2. 4. Området psykiatri og rus styrkes med 700 000 kr, med spesiell vekt på tiltak mot ungdom og bemanning av boliger for personer med psykiske lidelser. 5. Det settes av 100 000 kr til tiltak for tidlig innsats og allmennpedagogiske tiltak (f eks Kvello-modellen) i barnehage og barneskole. 6. Det avsettes 100 000 kr til tiltak for befolkningsøkning ved rekruttering av familier fra Nederland og andre europeiske land. 7. Tilskuddet til frivillige lag og foreninger økes med 150 000 kr. 8. Frisklivsarbeid, gjennom en Frisklivssentral eller andre folkehelsetiltak, økes med 100 000 kr. 9. Det settes av 50 000 kr til markering av Grunnlovsjubileets 1814-2014 markering i Risør. Inntekter: 10. Utgifter til helårsåpent turistkontor reduseres med 100 000 kr ved framleie av turistkontor vinterstid. Side 46

11. Det innføres normal parkeringsavgift fra 1. mai 2014. Inntekten beregnes til 300 000 kr. Lill Jorunn B. Larsen, KrF, fremmet følgende forslag: 1. Tilskudd til lag og foreninger innen kultur kr 100 000,- Underskuddsgaranti kr 30 000,- 2. Redusere økning i foreldrebetaling SFO kr 1 000 000,- 3. Øke rammen: Gjeninnføre parkeringsavgifter kr 400 000,- 4. Under forutsetning av at setningen om at satsene ikke kan reguleres i løpet av året strykes, økes satsene med 20 % fra 01.01.14. En grundig gjennomgang og nye vedtekter vedtas innen 01.04.14 med åpningstider og betalingssatser gjeldende fra 01.08.14. Knut Henning Thygesen, R, fremmet følgende forslag: 1. Allmennpedagogiske midler styrkes med 150 000 (sees i sammenheng med Kvellomodellen) 2. Psykiatri/rus styrkes med 1 000 000. Stian Lund, V, fremmet følgende forslag: Søndeled Vel gis et tilskudd på kr 30 000,- til beplantning på Ørsmålen. Inndekning Drift eiendom. På vegne av Ap trakk Eva Nilsen forslagets pkt. 2, 3 og 5, og fremmet slikt nytt pkt. 2: Enhet for omsorg styrkes med kr 800 000. Hjemmetjenesten og kjøkkentjenesten prioriteres. Lill Jorunn B. Larsen trakk pkt. 3 i sitt forslag. Voteringer: A. Ved alternativ votering mellom pkt. 1 a) i rådmannens innstilling og pkt. 1 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble rådmannens innstilling vedtatt 4 mot 3. B. Pkt. 1 b) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. C. Pkt. 1 c) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. D. Ved alternativ votering mellom pkt. 1 d) i rådmannens innstilling og pkt. 2 og 4 i Lill Jorunn B. Larsens forslag ble Lill Jorunn B. Larsens enstemmig vedtatt. C. Pkt. 1 e) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. D. Pkt. 1 f) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. E. Pkt. 1 g) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. F. Pkt. 1 h) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. G. Pkt. 2 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble enstemmig vedtatt. H. Pkt. 3 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble enstemmig vedtatt. I. Pkt. 4 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. J. Pkt. 5 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp falt med 4 mot 3 stemmer. K. Pkt. 6 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp falt med 4 mot 3 stemmer. L. Pkt. 7 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp falt med 4 mot 3 stemmer. M. Pkt. 8 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble enstemmig vedtatt. N. Pkt. 9 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble enstemmig vedtatt. O. Pkt. 10 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble enstemmig vedtatt. Side 47

Etter votering O vedtok formannskapet med 4 mot 3 stemmer å oppheve de foregående voteringer i saken, og i stedet betrakte disse som prøvevoteringer. Det ble videre foretatt følgende prøvevoteringer: P. Nytt pkt. 2 i forslaget fra Ap ble enstemmig vedtatt. Q. Pkt. 2 i forslaget fra Knut Henning Thygesen falt med 6 mot 1 stemme. R. Pkt. 4 i forslaget fra Ap ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. S. Pkt. 6 i forslaget fra Ap ble enstemmig vedtatt. T. Pkt. 7 i forslaget fra Ap ble enstemmig vedtatt. U. Pkt. 8 i forslaget fra Ap ble enstemmig vedtatt. V. Pkt. 9 i forslaget fra Ap ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. W. Pkt. 10 i forslaget fra Ap ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. X. Pkt. 11 i forslaget fra Ap ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Y. Pkt. 1 i forslaget fra Knut Henning Thygesen ble enstemmig vedtatt. Z. Stian Lunds forslag ble enstemmig vedtatt. (Det ble ikke votert over pkt. 1 i forslaget fra Ap, jfr. votering G, eller pkt. 1 i forslaget fra Lill Jorunn B. Larsen, jfr. votering T.) Etter prøvevoteringene trakk Ap v/ Eva Nilsen og R v/ Knut Henning Thygesen sine forslag. Eva Nilsen, Ap, fremmet på vegne av Ap og R slikt nytt felles forslag: 1. Dagtilbudet for hjemmeboende eldre styrker med 1 million kroner for å sikre et tilbud for 25 hjemmeboende, særlig personer med demens. 2. Enheten for helse og omsorg styrkes med 1 million kroner. Hjemmetjeneste og kjøkkentjeneste prioriteres. 3. Området psykiatri og rus styrkes med 700 000 kr, med spesiell vekt på tiltak mot ungdom (inkludert videregående skole) og bemanning av boliger for personer med psykiske lidelser. 4. Styrke barneskolene med tilpassa opplæring og tidlig innsats med 500 000 kr. 5. Det settes av 150 000 kr til tiltak for allmennpedagogiske tiltak (Kvello-modellen) i barnehage. 6. Det avsettes 100 000 kr til tiltak for befolkningsøkning ved rekruttering av familier fra Nederland og andre europeiske land. 7. Tilskuddet til frivillige lag og foreninger innen kultur økes med 150 000 kr. 8. Frisklivsarbeid, gjennom en Frisklivssentral eller andre folkehelsetiltak, økes med 100 000 kr. 9. Det settes av 50 000 kr til markering av Grunnlovsjubileets 1814-2014 markering i Risør. 10. Fotballfritidsordningen fortsetter. Det gis en underskuddsgaranti på inntil 50 000 kr. 11. Tilskudd til etablering av ny brygge på Limpon, 75 000 kr. 12. Søndeled Vel gis et tilskudd på 30 000 kr til beplantning på Ørsmålen. Inndekning fra teknisk drift, eiendom. 13. Tekstforslag: Ved et positivt vedtak fra Aust-Agder fylkeskommune om oppjustering av Kvernvikveien, avsetter bystyret 180 000 kr til å dekke renter og avdrag ved kommunens forskuttering. Rådmannen kommer tilbake med sak til bystyret. 14. Betaling over 11 måneder ved Skolefritidsordningen - SFO opprettholdes. Satsene på SFO reduseres med 275 000 kr. 15. Tekstforslag: Barnevernet ønsket styrket. Bevilgninger avventes i forhold til etablering av interkommunalt barnevern. Rådmannen kommer tilbake til en egen sak. 16. Utgifter til helårsåpent turistkontor reduseres med 100 000 kr ved framleie av Side 48

turistkontor vinterstid. 17. Det innføres normal parkeringsavgift fra 1. mai og ut året. Inntekten beregnes til 300 000 kr. Lill Jorunn B. Larsen, KrF, fremmet slikt tillegg til pkt. 2 i sitt forslag: Kommer tilbake med mer presis inndekningsforslag under behandlingen i bystyret. Endelige voteringer: A. Ved alternativ votering mellom pkt. 1 a) i rådmannens innstilling og pkt. 1 i fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 3 stemmer. B. Pkt. 1 b) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. C. Pkt. 1 c) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. D. Pkt. 1 e) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. E. Pkt. 1 f) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. F. Pkt. 1 g) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. G. Pkt. 1 h) i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. H. Ved alternativ votering mellom fellesforslaget fra Ap og R og fellesforslaget fra H, V, KrF og Frp ble fellesforslaget fra Ap og R vedtatt med 4 mot 3 stemmer. I. Pkt. 2 og 4 i Lill Jorunn B. Larsens forslag falt med 4 mot 3 stemmer. J. Pkt. 2 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. K. Pkt. 3 i rådmannens innstilling, med endringer vedtatt under votering H, ble enstemmig vedtatt. L. Pkt. 4 i rådmannens innstilling, med endringer vedtatt under votering H, ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Per Kristian Lunden, Ap. Formannskapets innstilling til bystyret: Med hjemmel i kommunelovens 45 og 46 vedtas følgende budsjett for 2014: 1) Avgifter og betalingssatser a) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives eiendomsskatten for 2014 ut for hele kommunen. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A-4 økes skattetaksten for 2014 for alle eiendommer, verker og bruk som omfattes av eiendomsskatten med nye 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget ved siste alminnelige taksering. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder en reduksjonsfaktor på 50 prosent av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i seks terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. b) Følgende kommunale avgiftssatser (VAR) endres med virkning fra 1.1.2014: Vann (uendret) og Avløp (uendret) Husholdninger Abonnementsavgift, vann kr.1.386,- (uendret) Abonnementsavgift, avløp kr.1.700,- (uendret) Næring Side 49

Abonnementsavgift, vann kr.1.386,- (uendret) Abonnementsavgift, avløp kr.1.700,- (uendret) Forbruksgebyr I tillegg kommer forbruksgebyr på: Vann kr. 7,34 pr m3 (uendret) Avløp kr.11,81 pr m3 (uendret) Engangsavgifter (tilkobling) Vann kr. 7 000,- (uendret) Avløp kr. 7 000,- (uendret) Leie vannmåler Vannmålerleie kr.341,78 pr år (uendret) Renovasjon (uendret - gebyr settes av RTA) Renovasjon helårsabonnement kr.2.626,- pr år (uendret) Hytterenovasjon kr.1.353,- pr år (uendret) Feieravgift Feieravgift kr.264,60 pr år for 1 pipe (uendret) Tilleggs pipe kr.264,60 pr år (uendret) Slamgebyr (uendret gebyr settes av RTA) Slamgebyr m/wc kr.1.140,- (tidligere 1.080,-) Slamgebyr fritidsbolig kr.570,- (tidligere 540,-) Slamgebyr tett tank kr.2.280,- Slamgebyr ekstra tømming kr.570,- pr m3 Slamgebyr nødtømming (innen 24t) kr.1.950,-. Alle priser er pr. år og eksklusiv mva. c) Betaling for kommunale båtplasser økes med 20 %, samt engangsgebyr for venteliste kr.500,- (uendret). d) Betalingssatser pr måned for måltider i SFO endres med virkning fra 1/1-2014 som følger: Antall måltider pr uke Nye satser Gml satser 1-3 måltider pr uke 100 80 4-5 måltider pr uke 160 130 e) Betalingssatser pr måned for mat og bleier i barnehage endres med virkning fra 1/1-2014 som følger: Oppholdstid pr uke Ny sats mat Gml sats mat Ny sats bleier Gml sats bleier 5 dager 300 250 60 50 4 dager 240 200 50 40 3 dager 180 150 40 30 2,5 dager 150 125 30 25 f) Oppholdsbetaling i kommunale barnehager følger til enhver tid regjeringens maks-satser 2013- satser Forslag Forslag Blåblått «Rødgrønt» Kr.2.330 Kr.2.360 Kr.2.405 g) Øvrige kommunale gebyrer som er omtalt i gjeldende gebyrregulativ, økes generelt med 3 %. De nye betalingssatsene gjøres gjeldende fra 1.1.2014 gitt at de enkelte gebyrregulativ ikke sier noe annet. h) Dagtilbudet for hjemmeboende eldre styrker med 1 million kroner for å sikre et tilbud for 25 hjemmeboende, særlig personer med demens. Side 50

i) Enheten for helse og omsorg styrkes med 1 million kroner. Hjemmetjeneste og kjøkkentjeneste prioriteres. j) Området psykiatri og rus styrkes med 700 000 kr, med spesiell vekt på tiltak mot ungdom (inkludert videregående skole) og bemanning av boliger for personer med psykiske lidelser. k) Styrke barneskolene med tilpassa opplæring og tidlig innsats med 500 000 kr. l) Det settes av 150 000 kr til tiltak for allmennpedagogiske tiltak (Kvello-modellen) i barnehage. m) Det avsettes 100 000 kr til tiltak for befolkningsøkning ved rekruttering av familier fra Nederland og andre europeiske land. n) Tilskuddet til frivillige lag og foreninger innen kultur økes med 150 000 kr. o) Frisklivsarbeid, gjennom en Frisklivssentral eller andre folkehelsetiltak, økes med 100 000 kr. p) Det settes av 50 000 kr til markering av Grunnlovsjubileets 1814-2014 markering i Risør. r) Fotballfritidsordningen fortsetter. Det gis en underskuddsgaranti på inntil 50 000 kr. s) Tilskudd til etablering av ny brygge på Limpon, 75 000 kr. t) Søndeled Vel gis et tilskudd på 30 000 kr til beplantning på Ørsmålen. Inndekning fra teknisk drift, eiendom. u) Betaling over 11 måneder ved Skolefritidsordningen - SFO opprettholdes. Satsene på SFO reduseres med 275 000 kr. v) Utgifter til helårsåpent turistkontor reduseres med 100 000 kr ved framleie av turistkontor vinterstid. w) Det innføres normal parkeringsavgift fra 1. mai og ut året. Inntekten beregnes til 300 000 kr. x) Tekstforslag: Ved et positivt vedtak fra Aust-Agder fylkeskommune om oppjustering av Kvernvikveien, avsetter bystyret 180 000 kr til å dekke renter og avdrag ved kommunens forskuttering. Rådmannen kommer tilbake med sak til bystyret. Tekstforslag: Barnevernet ønsket styrket. Bevilgninger avventes i forhold til etablering av interkommunalt barnevern. Rådmannen kommer tilbake til en egen sak. 2) Bystyret godkjenner de investeringer som er vist i saksforarbeidet fordelt på satsningsområder: Investeringsutgift Investeringsområde Sum satsningsområde "Attraktivitet" 6 450 Sum satsningsområde "Diverse" 14 060 Sum satsningsområde "Kunnskap" 13 400 Sum satsningsområde "Regional utvikling" 38 300 Sum investeingsutgifter alle satsningsområder 72 210 Årets investeringer foreslås finansiert som følger: Finansiering Beløp Bruk av fond kr 10 500 000 Salgsinntekter/tilskudd kr 400 000 Låneopptak kr 61 310 000 Totale investeringsutgifter kr 72 210 000 Lånefinansieringen tas opp ihht vedtatt finansreglement med nedbetalingstid 30 år. 3) Det fastsettes følgende netto driftsrammer for budsjettet i 2014 (tallene er ikke justert etter formannskapets innstilling): Side 51

Rådmannens forslag budsjett 2014 Rådmannen 31 133 000 Støttefunksjoner 10 025 000 Habilitering 28 469 000 Omsorg 90 721 000 Kultur 11 071 000 Plan og byggesak 1 595 000 VAR 0 Eiendom og tekniske tjenester 39 350 000 Barnehage og barneskole 89 094 000 Ungdomskole og VIRK 28 393 000 Kvalifisering 30 934 000 Sum driftsenhetene 360 785 000 Felles -363 113 000 Avsetninger 2 328 000 Sum fellesområdene -360 785 000 Kontrollsum 0 4) Det fremlagte forslag til budsjett for Risør kommunes budsjett for 2014 vedtas med de investeringer og de netto driftsrammer som fremkommer i saksforarbeidet og med de endringer som framgår av forannevnte punkter. Side 52

Vedlegg: 1 Budsjett 2014 2 Virksomhetsplaner - foreløpig versjon 3 Driftsstøtte til Stiftelsen Risør akvarium for 2014 og senere år 4 Søknad om driftstilskudd 2014 5 Søknad Risør kirkelig fellesråd Kort resymé Ihht kommuneloven 45 og 46 skal bystyret innen utgangen av året vedta et bindende budsjett for det kommende kalenderåret. Bystyrets budsjett (på det nivå det vedtas) er bindende for det underliggende organ. Kommunelovens økonomibestemmelser inneholder også et absolutt krav om at budsjettet minst skal ha inndekning for alle driftsutgifter, og at budsjettet skal være realistisk mht driftsnivå. Rådmannens forslag til budsjettåret 2014 er laget med utgangspunkt i St.prop.nr.1 statsbudsjettet. Rådmannens forslag til budsjett er laget med utgangspunkt i kommunens: Vedtatte budsjett for 2013 Gjeldende økonomiplan (2014-2017) Øvrige vedtak som medfører økonomiske konsekvenser Rådmannens hovedmålsetting i arbeidet med årets budsjettarbeid har som alltid vært: - Å sikre etablert tjenestetilbud i størst mulig grad. Gitt de forutsetninger budsjettforslaget bygger på fremmer rådmannen et budsjett for 2014 med et mindreforbruk på kr.4.667.000. Saksopplysninger Rådmannen har i tråd med tidligere praksis utarbeidet et forslag til budsjett for 2014. Nytt av året er at rådmannen har fremmet et budsjett med et overskudd/mindreforbruk på kr.4.667.000 for å skape handlingsrom til behandlingen av budsjettet. Rådmannen har derfor foretatt kutt og unnlatt å dekke inn uønskede kutt i budsjettet slik at bystyret kan foreta prioriteringer i behandlingen. Budsjettforslaget er utarbeidet i samarbeid med den enkelte enhet og arbeidet har vært koordinert av regnskapssjefen. Rådmannens budsjettforslag ligger som vedlegg i saken, og kan lastes ned fra Risør kommunes hjemmeside under dokumenter/virksomhetsplaner og budsjett. Rådmannens budsjett er basert på opprinnelig forslag til statsbudsjett og har dermed ikke tatt høyde for endringer som eventuelt kommer frem av Prop 1 S Tillegg 1 fra ny regjering. Endringer fra disse vil rådmannen evt legge frem for bystyret i januar/februar 2014. Rådmannens konklusjon Gitt de forutsetninger budsjettet bygger på fremmer rådmannen et budsjett for 2014 med et mindreforbruk på.4.667.000 Side 53

RISØR KOMMUNE BUDSJETT 2014 Vedtatt av Risør bystyre xx.12.2013, politisk sak xx/13, arkivsak x Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet Side 54

Budsjett 2014 side 2 INNHOLD 1) Vedtak... 4 2) Rådmannens innstilling... 5 3) Innledning... 9 4) Tidsplan og organisering av arbeidet... 10 5) Viktige punkter på fellesområdene for 2014... 12 5.1 Lønn / Personell... 12 5.2 Renteutgifter... 12 5.3 Skatt og rammetilskudd... 12 5.4 Pensjon... 13 5.5 Lærlinger... 13 5.6 Utbytte Agder Energi... 13 5.7 Endring i reglene om MVA kompensasjon på investeringer... 13 5.8 Samhandlingsreformen... 14 6) Driftsbudsjettet - fellesområdene... 15 6.1 Fordeling av initielle rammer for 2014... 15 6.2 Felles inntekter og utgifter... 18 6.3 Felles Avsetninger... 20 7) Enhetene... 22 7.1 rådmannens stab... 22 7.2 Enhet for støttefunksjoner... 23 7.3 Enhet for habilitering... 24 7.4 Enhet for omsorg... 25 7.5 Enhet for kultur... 26 7.6 Enhet for plan & byggesak... 28 7.7 VAR Vann, Avløp og Renovasjon (selvkostområdene)... 29 7.8 Enhet for eiendom & tekniske tjenester... 30 7.9 Enhet for barnehage og barneskole... 32 7.10 Enhet for ungdomsskole og voksenopplæring... 34 7.11 Enhet for kvalifisering... 34 8) Investeringer i 2014... 37 8.1 Kunnskap... 37 8.2 Regional utvikling... 37 8.3 Attraktivitet... 37 8.4 Diverse... 38 9) Vurderinger... 39 9.1 Statsbudsjettets betydning for Risør kommune... 39 9.2 Driftsbudsjettet... 41 9.3 Investeringsbudsjettet... 47 9.4 Videre endring av budsjettering av investeringer... 49 10) Rådmannens konklusjon... 50 Side 55

Side 56 Budsjett 2014 side 3

Budsjett 2014 side 4 1) Vedtak Side 57

Budsjett 2014 side 5 2) Rådmannens innstilling Med hjemmel i kommunelovens 45 og 46 vedtas følgende budsjett for 2014: 1) Avgifter og betalingssatser a) I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skrives eiendomsskatten for 2014 ut for hele kommunen. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A-4 økes skattetaksten for 2014 for alle eiendommer, verker og bruk som omfattes av eiendomsskatten med nye 10 prosent av det opprinnelige skattegrunnlaget ved siste alminnelige taksering. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder en reduksjonsfaktor på 50 prosent av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i seks terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. b) Følgende kommunale avgiftssatser (VAR) endres med virkning fra 1.1.2014: Vann (uendret) og Avløp (uendret) Husholdninger Abonnementsavgift, vann kr.1.386,- (uendret) Abonnementsavgift, avløp kr.1.700,- (uendret) Næring Abonnementsavgift, vann kr.1.386,- (uendret) Abonnementsavgift, avløp kr.1.700,- (uendret) Forbruksgebyr I tillegg kommer forbruksgebyr på: Vann kr. 7,34 pr m3 (uendret) Avløp kr.11,81 pr m3 (uendret) Engangsavgifter (tilkobling) Vann kr. 7 000,- (uendret) Avløp kr. 7 000,- (uendret) Leie vannmåler Vannmålerleie kr.341,78 pr år (uendret) Renovasjon (uendret - gebyr settes av RTA) Renovasjon helårsabonnement kr.2.626,- pr år (uendret) Hytterenovasjon kr.1.353,- pr år (uendret) Feieravgift Feieravgift kr.264,60 pr år for 1 pipe (uendret) Side 58

Budsjett 2014 side 6 Tilleggs pipe kr.264,60 pr år (uendret) Slamgebyr (uendret gebyr settes av RTA) Slamgebyr m/wc kr.1.140,- (tidligere 1.080,-) Slamgebyr fritidsbolig kr.570,- (tidligere 540,-) Slamgebyr tett tank kr.2.280,- Slamgebyr ekstra tømming kr.570,- pr m3 Slamgebyr nødtømming (innen 24t) kr.1.950,-. Alle priser er pr. år og eksklusiv mva. c) Betaling for kommunale båtplasser økes med 20 %, samt engangsgebyr for venteliste kr.500,-(uendret) d) Betalingssatser pr måned i Skolefritidsordningen, SFO, endres med virkning fra 1/1-2014 som følger; Oppholdstid timer pr uke Nye satser Gml satser Inntil 10 timer/uke 1.850 1.080 Inntil 15 timer/uke 2.200 1.420 Inntil 20 timer/uke 2.500 1.820 Over 20 timer/uke 2.500 2.100 Det betales for 10 måneder i året mot tidligere 11 måneder, og innføres dagplassleie i alle ferier med kr.100 pr dag. e) Betalingssatser pr måned for måltider i SFO endres med virkning fra 1/1-2014 som følger; Antall måltider pr uke Nye satser Gml satser 1-3 måltider pr uke 100 80 4-5 måltider pr uke 160 130 f) Betalingssatser pr måned for mat og bleier i barnehage endres med virkning fra 1/1-2014 som følger; Oppholdstid pr uke Ny sats mat Gml sats mat Ny sats bleier 5 dager 300 250 60 50 4 dager 240 200 50 40 3 dager 180 150 40 30 2,5 dager 150 125 30 25 Gml sats bleier Side 59

Budsjett 2014 side 7 g) Oppholdsbetaling i kommunale barnehager følger til enhver tid regjeringens maks-satser 2013- satser Forslag «Rødgrønt» Forslag Blåblått Kr.2.330 Kr.2.360 Kr.2.405 h) Øvrige kommunale gebyrer som er omtalt i gjeldende gebyrregulativ, økes generelt med 3 %. De nye betalingssatsene gjøres gjeldende fra 1.1.2014 gitt at de enkelte gebyrregulativ ikke sier noe annet. 2) Bystyret godkjenner de investeringer som er vist i saksforarbeidet fordelt på satsningsområder: Investeringsområde Årets investeringer foreslås finansiert som følger: Investeringsutgift Sum satsningsområde "Attraktivitet" 6 450 Sum satsningsområde "Diverse" 14 060 Sum satsningsområde "Kunnskap" 13 400 Sum satsningsområde "Regional utvikling" 38 300 Sum investeingsutgifter alle satsningsområder 72 210 Finansiering Beløp Bruk av fond kr 10 500 000 Salgsinntekter/tilskudd kr 400 000 Låneopptak kr 61 310 000 Totale investeringsutgifter kr 72 210 000 Lånefinansieringen tas opp ihht vedtatt finansreglement med nedbetalingstid 30 år. 3) Det fastsettes følgende netto driftsrammer for budsjettet i 2014: Rådmannens forslag budsjett 2014 Rådmannen 31 133 000 Støttefunksjoner 10 025 000 Habilitering 28 469 000 Omsorg 90 721 000 Kultur 11 071 000 Plan og byggesak 1 595 000 VAR 0 Eiendom og tekniske tjenester 39 350 000 Barnehage og barneskole 89 094 000 Ungdomskole og VIRK 28 393 000 Kvalifisering 30 934 000 Sum driftsenhetene 360 785 000 Felles -363 113 000 Avsetninger 2 328 000 Sum fellesområdene -360 785 000 Kontrollsum 0 Side 60

Budsjett 2014 side 8 4) Det fremlagte forslag til budsjett for Risør kommunes budsjett for 2014 vedtas med de investeringer og de netto driftsrammer som fremkommer i saksforarbeidet. Side 61

Budsjett 2014 side 9 3) Innledning I henhold til kommuneloven 45 og 46 skal bystyret innen utgangen av året vedta et bindende budsjett for det kommende kalenderår. Bystyrets budsjett (på det nivå dette er vedtatt) er bindende for det underordnede organ. Kommunelovens økonomibestemmelser inneholder også et absolutt krav om at budsjettet minst skal ha inndekning for alle driftsutgifter, og at budsjettet skal være realistisk mht driftsnivå. Rådmannens forslag til årsbudsjett for 2014 er laget med utgangspunkt i St.prp. nr.1 Statsbudsjettet. Rådmannens forslag til budsjett er laget med utgangspunkt i kommunens; vedtatte budsjett for år 2013, gjeldende økonomiplan (2014-2017) øvrige vedtak som medfører økonomiske konsekvenser Rådmannens hovedmålsetting i arbeidet med årets budsjettarbeid har som alltid vært; Å sikre etablert tjenestetilbud i størst mulig grad. Gitt de forutsetninger budsjettforslaget bygger på fremmer rådmannen et budsjett for 2014 i balanse. Side 62

Budsjett 2014 side 10 4) Tidsplan og organisering av arbeidet Rådmannen har i tråd med tidligere praksis utarbeidet et forslag til budsjett for 2014. Budsjettforslaget er utarbeidet i samarbeid med den enkelte enhet og arbeidet har vært koordinert av regnskapssjefen. Frem til nå har prosessen vært slik; Sept. 2013 Utarbeidet foreløpige rammer til enhetene i økonomiplan 2014-2017 20.09.2013 Frist for utarbeidelse og innlevering av enhetenes forslag til rådmann 14.10.2013 Regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem 16.10.2013 Budsjettgjennomgang med enhetsledere nye tall fra statsbudsjettet 17.10.2013 Budsjettgjennomgang formannskap rådmannens foreløpige budsjett. 07.11.2013 Presentasjon av rådmannens budsjettforslag for bystyret og media. Utsendelse av rådmannens budsjettforslag. Videre prosess blir slik; AMU (Arbeidsmiljøutvalget) orienteres om budsjettsaken 20 og 28.11.2013 Formannskapet behandler budsjettsaken. Formannskapets budsjettforslag ligger ute til offentlig ettersyn i perioden 28/11 12/12 12.12.2012 Bystyret behandler budsjettsaken i eget møte Det er rådmannens håp at den skriftlige fremstilling som er gitt i saksforarbeidet, samt vedlegg, gir en god innsikt i kommunens etablerte driftsnivå. Det er vårt håp at budsjettdokumentene også gir et godt grunnlag for å kunne vedta budsjett for 2014. Til orientering er den enkelte enhets virksomhetsplan for 2014 vedlagt budsjettsaken. I tillegg er det utarbeidet detaljbudsjett for alle tjenester og enheter, disse lastes ned på kommunens hjemmeside. Rådmannen foreslår at etablert praksis med å vedta budsjett på netto driftsrammer for hver av enhetene fortsetter. Samtidig legges det opp til at administrasjonen, formannskap og hovedutvalgene kan foreta budsjettendringer Side 63

Budsjett 2014 side 11 innenfor rammene i det vedtatte økonomi-reglementet. En viktig forutsetning er at budsjettjusteringene ikke går utover de prioriteringer bystyret har vedtatt og at de totale netto driftsrammer ikke endres. Nederst i tabellene for hver enhet fastsettes Netto driftsrammer for 2014. For hver enhet følger så en kort kommentar til kutt/endringer som er innarbeidet i forslaget. For kommentarer utover dette fra den enkelte enhet, vises det til vedlagte virksomhetsplaner. Side 64

Budsjett 2014 side 12 5) Viktige punkter på fellesområdene for 2014 Budsjettforslaget for 2014 gir stramme rammer for alle enhetene, og er også stramt på inntektssiden. Rådmannens budsjettforslag skal være realistisk, men samtidig optimistisk på mange områder. Det er derfor ikke mulig å gi noen utfyllende liste over alle fallgruvene i budsjettet. Under følger de antatt største, og utover dette vises det til nærmere omtale i avsnittet om vurderinger. 5.1 LØNN / PERSONELL Det er små endringer i bemanningen i enhetene fra budsjett 2013 til 2014. Alle enheter driftes med stram bemanning, og enkelte enheter driftes med en minimumsbemanning som gjør arbeidssituasjonen meget sårbar for tjenestene, og belastende for de ansatte. Det henvises til enhetenes virksomhetsplaner for oversikt over hver enkelt enhets bemanning spesifisert i organisasjonskart. Budsjettåret 2014 er et år med hovedoppgjør. Vi har avsatt 7millioner til dette oppgjøret. Avsetningen er anslag basert på en anslått lønnsmasse 31/12-13 og en årslønnsvekst på 3,5 %, minus overheng fra 2013 på 0,4 %. Dersom lønnsoppgjøret blir dyrere enn forutsatt vil rådmannen måtte finne midler i driftsbudsjettet for inndekning av dette. 5.2 RENTEUTGIFTER Kommunens renteutgifter vil i noen grad kompenseres ved rentekompensasjon fra Husbanken, samt overføringer fra VAR områdene. Vi har lagt til grunn svak økning i renter gjennom 2014 basert på prognoser fra Finansinnkjøp AS og Kommunalbanken. Usikkerheten rundt renteutviklingen er relativt stor som følge av den økonomiske uro i deler av Europa og USA, og dennes påvirkning på rentemarkedet her hjemme. Rådmannen har lagt seg på en prognose fra Finansinnkjøp AS som anslår gjennomsnittlig flytende rente på 2,35 %. Ved inngangen av 2014 vil Risør kommune ha en estimert lånebelastning på ca kr.560 mill. Som følge av rentesikringer i låneporteføljen vil gjennomsnittlig rentekostnad i budsjettet bli ca 3,51 %. 5.3 SKATT OG RAMMETILSKUDD Prognoser fra statsbudsjettet tilsier en vekst i frie inntekter for Risør kommune på 3,2 % fra 2013-2014 basert på siste befolkningstelling. Demografiutviklingen i kommunen medfører at Risør kommune har en meget lav vekst i rammetilskuddet fra 2013-14, og blir kompensert med INGARtilskudd (inntektsgaranti) i rammetilskuddet. Veksten i Risør er på kr.372 pr innbygger, mens gjennomsnitt for landet er kr.1135 pr innbygger. Bakgrunnen for den svake veksten en kombinasjon av negativ befolkningsutvikling og sammensetningen av befolkningen. Side 65

Budsjett 2014 side 13 Vi blir færre av de yngste (0-17 år) og de eldste (80+ år), som medfører at vi skal være ca 1,29 % billigere å drifte enn i 2013. Det medfører at vi får mindre overføringer til utgiftsbehovet i rammetilskuddet. Risør kommune er ihht utgiftsbehovsindeksen 5,31 % dyrere å drifte enn resten av landet. De senere årene har Risør kommune opplevd et trekk i skatt og rammetilskudd på våren fordi vår befolkning ikke vokser like fort som landet forøvrig. Dette gir utslag i overføringene og gir et visst usikkerhetsmoment rundt denne inntekten. Realveksten anslås for Risør kommune å bli ca. 0,2 %. 5.4 PENSJON Pensjon er budsjettert med en forutsetning at tallene fra våre pensjonsleverandører er riktige. Vi har lagt til grunn deres anslag for 2014, men disse vil bli påvirket av mange faktorer gjennom budsjettåret og skaper usikkerhet rundt denne betydelige kostnaden. Det vedvarende lave rentenivået, høy lønnsvekst og økt levealder medfører at pensjonskostnadene er forventet å øke utover det som kompenseres gjennom deflator. Risør kommune har et stort akkumulert premieavvik som amortiseres over 15 og 10 år. Dette medfører at vi skyver kostnader foran oss, og denne økende kostnaden (amortiseringsbeløpene) reduserer handlingsrommet til øvrig drift. Amortiseringsbeløpet øker med ca 1,2 mill fra 2013-2014. 5.5 LÆRLINGER Det er budsjettert med at Risør kommune vil ha 10 lærlinger i 2014 som er det samme som vi har hatt i 2013. Det er ikke funnet rom for en ytterligere økning i antall i 2014, til tross for at kommunen har et mål å øke dette ytterligere fremover. 5.6 UTBYTTE AGDER ENERGI Utbytte fra Agder Energi (AE) er satt til kr.7.254.000,- og er basert på selskapets nye utbyttepolitikk. Selskapet legger til grunn et «minimumsresultat» på kr.500 mill til utdeling av utbytte, og 60 % av resultatet utover dette. I budsjettet for 2013 ble det anbefalt av rådmannen å legges til grunn et fast utbyttegrunnlag i budsjettene fremover på 700 mill for å ha en stabil utbytteinntekt i budsjettet og planperioden fremover. Avvik fra det budsjetterte resultatet blir inndekket av/overført til disposisjonsfond ved årsavslutning. Risør kommune har 1,17 % av aksjene i AE. 5.7 ENDRING I REGLENE OM MVA KOMPENSASJON PÅ INVESTERINGER Omleggingsperioden som ble påstartet i 2010 hvor mva. kompensasjon på investeringene våre skulle tilbakeføres til investeringsregnskapet er ferdig. I 2014 vil all mva-kompensasjon tilbakeføres til investeringsregnskapet og være en del av finansieringen av prosjektene. Nedtrappingen i drift har medført en gradvis reduksjon i våre frie inntekter hvert år i perioden, som har måtte kompenseres fra annet hold. Nedtrappingen fra 20 % til 0 % innebærer et inntektsbortfall på ca 1 mill fra 2013-2014. Side 66

Budsjett 2014 side 14 5.8 SAMHANDLINGSREFORMEN Fra 2012 trådte samhandlingsreformen inn i budsjettet gjennom rammetilskuddet. Rådmannen har avsatt kr.8 mill til kommunal medfinansiering i sitt budsjett som er en videreføring av 2013 midlene. Kostnaden er avhengig av prisen på DRGpoengene og antall DRG-poeng. Det knyttes usikkerhet til hvor mange DRG poeng Risør kommune faktisk vil «forbruke» i 2013 og 2014, da endelig avregning fra 2012 ikke er forelagt fra departementets pr dd. Side 67

Budsjett 2014 side 15 6) Driftsbudsjettet - fellesområdene I de følgende avsnittene vil driftsbudsjettet bli presentert. Felles inntekter og utgifter, samt avsetninger til lønn og pensjon vil presenteres først. Deretter vil enhetenes budsjett gjennomgås. I denne gjennomgangen vil kun de viktigste punktene for hver enhet bli presentert. For nærmere informasjon om enhetens ansvar og virkeområde, samt budsjettkonsekvenser, henvises det til den enkelte enhets virksomhetsplan for 2014 som følger vedlagt. 6.1 FORDELING AV INITIELLE RAMMER FOR 2014 Rammer for 2014 ble i utgangspunktet fordelt ved at felles inntekter og utgifter, samt lønns- og pensjonsavsetninger ble anslått for å gi en ramme til fordeling til driftsenhetene. I beregningen er det lagt til grunn en prisvekst på 2 % og en lønnsvekst på 3,5 % som ga oss en deflator på 3 %. Disse faktorene ble brukt til framskrivning av budsjettet fra 2013 ut fra hva slags kostnad eller inntekt detaljbudsjettet innehar (lønn oppjustert med 3,5 % driftskostnader med 2 %). Rammene som ble fordelt var som vist under. Enhet Oppr. budsjett -13 Ramme behov-14 Fordelt ramme-14 Avvik ifht behov Rådmannen 30 621 000 31 554 000 30 285 000 1 269 000 Støttefunksjoner 10 031 000 10 399 000 9 981 000 418 000 Habilitering 31 680 000 32 762 000 31 444 000 1 318 000 Omsorg 87 392 000 90 464 000 86 825 000 3 639 000 Kultur 11 917 000 12 292 000 10 884 000 1 408 000 Plan og byggesak 1 503 000 1 609 000 1 544 000 65 000 VAR 0 0 0 0 Eiendom og tekniske tjenester 24 706 000 25 619 000 24 588 000 1 031 000 Barnehage og barneskole 88 102 000 91 226 000 88 469 000 2 757 000 Ungdomskole og VIRK 28 199 000 29 143 000 28 338 000 805 000 Kvalifisering 30 916 000 32 005 000 30 717 000 1 288 000 Sum 345 067 000 357 073 000 343 075 000 13 998 000 Felles (345 315 000) -348 236 000-348 603 000 367 000 Avsetninger 248 000 5 528 000 5 528 000 SUM - 14 365 000 0 14 365 000 Tabell 1: Initielle rammer 2014 fra økonomiplanen. Etter at initielle rammer var lagt var det en underdekning på ca 14,4 mill ifht fremskrevet behov fra 2013 budsjett. Denne underdekningen ble fordelt etter «ostehøvelprinsippet» på alle enheter som visst i tabell 1. Enhetene balanserte sine budsjetter ihht tildelt ramme i september, med de forutsetninger som måtte tas for å komme ned til riktig nivå. Flere av enhetene måtte fokusere på hvilket driftsnivå de faktisk var på ifht den økonomiske situasjonen i 2013 og forventet merforbruk i flere enheter. Dette medførte at kuttene i enkelte enheter ble til dels betydelig større enn det ville vært om driften hadde vært på budsjettert nivå. Rådmannen har hatt som mål i 2014 å skape et handlingsrom i budsjettet for at politikerne lettere skal kunne foreta prioriteringer i budsjettbehandlingen. Side 68

Budsjett 2014 side 16 I oktober kom statsbudsjettet med en svikt i forventede inntekter og rådmannen måtte ta en ny gjennomgang av fellesområdene for å se i hvilken grad enhetene kunne slippe å ta ned rammene ytterligere som følge av dette. Rådmannen gjorde endringer i forutsetningen på fellesområdene for å dekke inn svikten i rammetilskudd, og har i tillegg skapt et handlingsrom på ca 4,7 mill som er lagt inn som et overskudd i budsjettet for 2014. Tabell 2: Rammeutvikling i budsjettprosessen. Rammeutviklingen kan vises som fremstilt nedenfor. Enhet Ramme behov-14 Fordelt ramme-14 Ramme 2014 Ramme justering Avskrivning Budsjett 2014 Rådmannen 31 554 000 30 285 000 30 068 000 217 000 1 065 000 31 133 000 Støttefunksjoner 10 399 000 9 981 000 9 981 000 0 44 000 10 025 000 Habilitering 32 762 000 31 444 000 28 444 000-3 000 000 25 000 28 469 000 Omsorg 90 464 000 86 825 000 89 825 000 3 000 000 896 000 90 721 000 Kultur 12 292 000 10 884 000 10 884 000 0 187 000 11 071 000 Plan og byggesak 1 609 000 1 544 000 1 544 000 0 51 000 1 595 000 VAR 0 0 0 0 0 0 Eiendom og tekniske tjenester 25 619 000 24 588 000 24 588 000 0 14 762 000 39 350 000 Barnehage og barneskole 91 226 000 88 469 000 88 469 000 0 625 000 89 094 000 Ungdomskole og VIRK 29 143 000 28 338 000 28 338 000 0 55 000 28 393 000 Kvalifisering 32 005 000 30 717 000 30 934 000-217 000 0 30 934 000 Sum 357 073 000 343 075 000 343 075 000 0 17 710 000 360 785 000 Felles -348 236 000-348 603 000-345 403 000-3 200 000-17 710 000-363 113 000 Avsetninger 5 528 000 5 528 000 2 328 000 3 200 000 0 2 328 000 SUM 14 365 000 0 0 0 0 0 Hovedelementene i omfordelingen er som følger: Rådmannen reduserer rammen med 217.000 for å kompensere kvalifiseringsenheten. Enhet for Habilitering øker forventet refusjon på ressurskrevende tjenester og salg til andre kommuner med totalt 3 mill. Enhet for Omsorg får kompensert 3 mill for å unngå å kutte en sykehjemsavdelingen på Frydenborgsenteret. Kvalifisering blir kompensert med 217.000 for satsning på helsestasjons- og skolehelse-tjenesten. Alle driftstiltak i Handlingsprogrammet strykes, med totalt 2,2 mill. Til slutt ble avskrivningene lagt inn, og de endelige rammer for driftsbudsjettet 2014 ble da: Side 69

Budsjett 2014 side 17 Enhet Rådmannens forslag budsjett 2014 Rådmannen 31 133 000 Støttefunksjoner 10 025 000 Habilitering 28 469 000 Omsorg 90 721 000 Kultur 11 071 000 Plan og byggesak 1 595 000 VAR 0 Eiendom og tekniske tjenester 39 350 000 Barnehage og barneskole 89 094 000 Ungdomskole og VIRK 28 393 000 Kvalifisering 30 934 000 Sum 360 785 000 Felles -363 113 000 Avsetninger 2 328 000 SUM 0 Tabell 3: Rammer i rådmannens budsjettforslag for 2014 inkl. avskrivninger. Side 70

Budsjett 2014 side 18 6.2 FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Felles inntekter og utgifter Tabell 4: Felles inntekter og utgifter- rammeområde18 Budsjett 2014 Note Regnskap pr.okt-13 Revidert budsjett 2013 Budsjett 2013 Kompenasjon fra Husbanken -3 525 000 1 0-3 274 000-3 274 000 Reform 97-395 000 2-301 266-402 000-402 000 Mva. komp investeringer 0 3-14 388 858-5 000 000-5 000 000 Motpost kalk.renter VAR området -3 075 000 4 0-2 318 000-2 318 000 Rammetilskudd fra staten -182 442 000 5-157 741 000-175 664 000-175 664 000 Inntektsutjevning -32 265 000 5-17 611 917-27 834 000-27 834 000 Skjønnsmidler -1 700 000 5-2 744 659-1 600 000-1 600 000 Skatt på formue og inntek -134 792 000 5-107 125 818-134 102 000-134 102 000 Eiendomsskatt -16 340 000 6-12 790 043-14 500 000-14 500 000 Eiendomsskatt (verk og bruk) -1 010 000 6-722 719-990 000-990 000 Motpost avskrivninger -22 006 000 7-17 709 000-21 038 000-21 038 000 Sum frie inntekter -397 550 000-331 135 280-386 722 000-386 722 000 Finansinntekter Renteinntekter -1 650 000 8-681 026-1 700 000-1 700 000 Renteinntekter (ekko) -72 000 9-39 761-72 000-72 000 Utbytte Agder Energi AS -7 254 000 10-7 218 811-7 254 000-7 254 000 Mottatte avdrag Tjenna bh -10 000 11-5 000-10 000-10 000 Disp.av tidl.års overskudd 0-6 128 207 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0-4 015 000-4 700 000 Sum finansinntekter -8 986 000-14 072 805-13 051 000-13 736 000 Samlede inntekter felles -406 536 000-345 208 085-399 773 000-400 458 000 Finanskostnader Felles inntekter og utgifter Bankgebyrer 200 000 12 21 080 200 000 200 000 Internkjøp- kun mot 7900 100 000 13 0 100 000 100 000 Tap på fordringer og garantier 0 5 202 0 0 Renteutgifter 19 308 000 14 11 645 829 16 706 000 16 706 000 Overkurs 2004 908 000 15 0 908 000 908 000 Betalte avdrag 18 170 000 16 12 149 398 16 250 000 16 250 000 Avsetning til disposisjonsfond 0 6 128 207 0 0 Overføring til investeringsregnskap 0 3 0 4 000 000 4 000 000 Regnskapsmessig mindreforbrk 4 667 000 17 0 0 0 Avskrivninger (tilskudd VAR) 70 000 0 386 000 386 000 Sum finanskostnader 43 423 000 29 949 716 38 550 000 38 550 000 Felles avsetninger - ansvar 191 2 328 000 12 787-3 511 000 248 000 Til fordeling drift -360 785 000-315 245 582-364 734 000-361 660 000 Forde lt på ra mme områ de ne 360 785 000 364 734 000 361 660 000 Regnska psme ssig re sulta t 0 0 0 Forklaring til tallene: 1) Kompensasjonen er en virkning av investeringer godkjent av Husbanken og med husbankens rente på skolebygg, kirker og omsorgsboliger. Side 71

Budsjett 2014 side 19 2) Beløpet, som er en kompensasjon for investeringer ifm reform-97, fremkommer i egen prognose etter statsbudsjettet for 2014, og løper/reduseres gradvis mot 2017. 3) Mva-kompensasjonsordningen fra investeringsregnskapet er faset ut fra 2014 og gir ikke lenger inntekter til driftsregnskapet. 4) VAR området skal dekke renter og avskrivninger på investeringer gjennomført i VAR-sektoren. Samme beløpet inngår i selvkostgrunnlaget for VAR, og utgiftene føres under rammeområde 8. Rentekompensasjonen beregnes på grunnlag av investeringer på VAR området, og gjennomsnittlig rente på 3-årig statsobligasjon pålagt 1 % margin. 5) Skatt og rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av KS sin prognosemodell. Til sammen tilsvarer beløpene 88,8 % av Risør kommunes frie inntekter i 2014. Summen av postene er kr. 351.199 000,-. 6) Eiendomsskattegrunnlaget er økt med 10 % fra 2013 til 2014 som gir en ekstra inntekt på ca 1,4 mill. Skattesatsen på 7 og en reduksjonsfaktor på 50 % er opprettholdt. Etter retningslinjer fra departementet er inntekten fra eiendomsskatt regnskapsmessig delt mellom verk og bruk og andre eiendommer. 7) Motpost avskrivninger skal inntektsføres etter reglene i de kommunale regnskaps-bestemmelsene. Beløpet inntektsføres for at ikke avskrivningene skal gi resultateffekt i driftsregnskapet det er avdragene som gjør. 8) Renteinntektene er beregnet av gjennomsnittlig likviditet på 60 mill, og beregnet ut fra forventet flytende 3 mnd NIBOR-rente (1,85 %), tillagt en rentemargin på 0,9 % ihht gjeldende bankavtale. 9) Renteinntekter ekko er renteinntekter på kommunens fordringer. 10) Utbytte fra Agder Energi (AE) er basert på et utbytte på ca 700 mill. Risør kommune forutsetter dermed at AE vil få et resultat som er 200 mill bedre enn det som ligger til grunn som minimumsresultat fra selskapet ihht til vedtatt utbyttepolitikk. Rådmannen har dermed videreført «politikken» fra 2013 budsjettet for å ha en forutsigbar utbytteinntekt i driften. Risør kommunes eierandel er 1,17 % som tilsvarer et utbytte på ca kr.7.254.000,-. 11) Årlig mottatt avdrag på lån til Tjenna barnehage. 12) Dette er gebyrer som følger av vår bankavtale, samt kostnader til print og utsending av kommunens fakturaer. Deler av kostnaden fordeles ut på enhetene ved årets slutt ihht forbruk. 13) Intern kompensasjon til enhet for Eiendom & tekniske tjenester, og enhet for Plan & byggesak, for administrasjon av eiendomsskatten. 14) Renteutgifter er budsjettert ihht. estimert gjennomsnittlig låneportefølje i 2014. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig rente på ca.3,51 % på hele porteføljen i 2014. Rådmannen har i budsjettprosessen redusert rentekostnadene ved å fjerne sikkerhetsmarginen på 0,73 % som er anbefalt ved budsjettering av renter for kommuner med høy gjeldsbelastning. Se for øvrig kapittelet om vurderinger for ytterligere spesifikasjon. Side 72

Budsjett 2014 side 20 15) Kostnader til innløsing av fastrente lån som ble gjort i 2004, og som belastes regnskapet med kr. 908 000,- i 30 år. 16) Beløpet som er lagt inn til avdrag er basert på kommunens estimerte lånemasse ved utgangen av 2013 og et estimat på minimumsavdrag for 2014. Beløpet kan ikke endelig beregnes før etter årsoppgjøret for 2013 fordi man må hensynta hva som aktiveres av eiendeler ved årsslutt. 17) Regnskapsmessig mindreforbruk er overskuddet i budsjettet som er satt til disposisjon dersom det foretas endring i prioriteringer eller omdisponeringer av midler under budsjettbehandlingen. 6.3 Tabell 5: Felles avsetninger rammeområde 19 FELLES AVSETNINGER Avsetning Budsjett 2013 HP/ØP 2014 Budsjett 2014 Note Lønnsoppgjør 6 500 000 8 000 000 7 000 000 1 Premieavvik pensjon -12 317 000-6 963 000-6 963 000 2 Lærlinger 1 487 000 1 591 000 1 591 000 3 Handlingsprogrammet 3 405 000 2 200 000 0 4 Seniortilltak 700 000 700 000 700 000 5 Valg 250 000 0 0 Rus/psykiatri 512 000 0 0 Bruk av fond 0 0 0 Sum avsetninger 191 537 000 5 528 000 2 328 000 Forklaring til tallene: 1) Avsetningen skal dekke kommunens merutgifter til lønnsoppgjøret og pensjon i 2014. Vedrørende beregning av denne se avsnittet om vurderinger. 2) Pensjon budsjetteres ut fra en % - andel av kommunens lønnsutgifter. Forskjellen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad gir et premieavvik. Det positive avviket inntektsføres i budsjettåret og kostnadsføres (amortiseres) deretter over de neste 10 år. Amortiseringskostnaden ble ikke tatt med i budsjettet for 2013 og følgelig er reduksjonen stor fra 2013-2014. 3) Ihht vedtak har rådmannen satt av kr.1.591.000,- til dekning av 10 lærlinger i 2014. 4) Avsetninger til tiltak og utredninger beskrevet i handlingsprogram og økonomiplan er strøket for å gi handlingsrom i budsjettbehandlingen. Tiltakene i Hp/Øp 2014 var som følger; Ref HP/ØP Tiltak i HP/ØP 2014 Beløp 10,3,3 Bemanning psykisk helse 1 500 000 13,3,5 Rydding gml kommunale eiendomsaker 500 000 8,2,2 Utrede fremtidig behov oms.bolig/hj.mdl lager 200 000 Sum totalt tiltak 2014 2 200 000 5) Ihht vedtak om seniorpolitiske retningslinjer har rådmannen satt av kr.700.000 til slike tiltak i 2014. Side 73

Side 74 Budsjett 2014 side 21

Budsjett 2014 side 22 7) Enhetene Videre følger hver enkelt enhets netto driftsrammer vist som enhet og pr tjeneste innad. For mer utfyllende informasjon om hver enkelt enhets virksomhet henvises til Virksomhetsplanen for 2014 i eget dokument. 7.1 RÅDMANNENS STAB Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 7 990 000 8 058 823 9 352 000 9 219 000 9 322 820 Andre utgifter 8 839 000 7 113 998 10 271 000 8 991 000 9 376 973 Overføringer (utgifter) 13 374 000 13 036 884 13 401 000 13 151 000 15 526 473 Finanstransaksjoner (utg) 1 065 000 1 067 076 1 267 000 1 267 000 977 954 Sum utgifter 31 268 000 29 276 781 34 291 000 32 628 000 35 204 220 Refusjoner -135 000-897 676-780 000-740 000-1 052 143 Overføringsinntekter 0-1 016 731 0 0-847 786 Finanstransaksjoner (innt.) 0 0-1 335 000 0-1 529 846 Sum inntekter -135 000-1 914 407-2 115 000-740 000-3 429 775 Rådmannen 31 133 000 27 362 374 32 176 000 31 888 000 31 774 446 Tabell 6: Netto driftsrammer Enhet for Rådmannens stab Rådmannens stab inneholder følgende tjenester: Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 1200 Administrasjon 2 586 000 3 008 631 3 058 000 3 044 000 3 467 121 11 Rådmannsgruppen 2 586 000 3 008 631 3 058 000 3 044 000 3 467 121 1100 Revisjon og kontrollutvalg 968 000 1 195 531 921 000 921 000 924 667 1201 Økonomiavdelingen 349 000 341 860 343 000 343 000 352 932 1800 Div felles inntekt/kostnad 840 000 728 238 907 000 907 000 979 465 2550 Medfinansiering somatiske tjenester 8 000 000 6 940 000 7 900 000 7 900 000 7 976 763 3301 Annen samferdsel (KID) 0 11 292 0 0 0 3900 Tilskudd til fellesrådet 4 160 000 4 150 000 4 000 000 4 210 000 4 180 000 3920 Tilskudd til frimenighete 290 000 0 285 000 285 000 197 126 12 Rådmannsgruppen - felles 14 607 000 13 366 921 14 356 000 14 566 000 14 610 953 1200 Administrasjon 1 821 000 1 481 024 1 768 000 1 754 000 1 729 588 2333 Miljørettet helsevern 923 000 710 051 861 000 853 000 697 724 3010 Plansaksbehandling 577 000 646 878 826 000 824 000 754 508 3012 Kommuneplan 0 281 231 0 0 111 357 3254 Tilskudd og næringsarbeid 1 504 000 1 289 373 1 528 000 1 318 000 1 435 484 3259 Næringsprosjekter 0 64 066 0 0 0 13 Rådmannens stab 4 825 000 4 472 623 4 983 000 4 749 000 4 728 660 1000 Politisk aktivitet 2 631 000 2 588 073 2 714 000 2 714 000 2 914 830 1001 Utgifter til valg 0 156 413 250 000 0 2 399 1002 Politiske partier 90 000 90 004 90 000 90 000 90 004 1802 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5 000 10 000 5 000 5 000 6 281 1803 Eldrerådet 5 000 948 5 000 5 000 3 984 14 Rådmannen politisk 2 731 000 2 845 438 3 064 000 2 814 000 3 017 497 1200 Administrasjon 2 514 000 1 601 792 2 623 000 2 623 000 2 739 560 1206 Felles IT tjenester 3 870 000 2 066 969 4 092 000 4 092 000 3 215 330 15 IKT - felles 6 384 000 3 668 761 6 715 000 6 715 000 5 954 890 1 Rådmannen 31 133 000 27 362 374 32 176 000 31 888 000 31 779 121 Tabell 7: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Rådmannens stab Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjettet er stort sett en videreføring av 2013. Side 75

Budsjett 2014 side 23 Enheten har en stor grad av faste kostnader som utgifter til medfinansiering av somatiske tjenester, diverse kontingenter, tilskudd og vertskommunesamarbeid som gjør innsparinger i driften komplisert. Enheten har redusert bemanningen som følge av omorganiseringen. Enheten har satt av 4,1 mill i tilskudd til Risør Kirkelig fellesråd, samt kr.60.000 i tjenesteytelser, totalt kr.4.160.000. Risør Kirkelig fellesråd har søkt rådmannen om et tilskudd på 4,5 mill for 2014 i tillegg til tjenesteytelser på kr.60.000. Søknaden er vedlagt saken. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. 7.2 Tabell 8: Netto driftsrammer Enhet for Støttefunksjoner ENHET FOR STØTTEFUNKSJONER Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 8 436 000 8 036 712 9 468 000 9 407 000 10 623 550 Andre utgifter 2 102 000 2 132 747 2 002 000 2 002 000 2 452 852 Overføringer (utgifter) 1 280 000 1 404 542 1 231 000 1 231 000 926 771 Finanstransaksjoner (utg) 47 000 445 639 57 000 57 000 350 033 Sum utgifter 11 865 000 12 019 640 12 758 000 12 697 000 14 353 206 Salgs- og leieinntekter -322 000-207 449-350 000-350 000-338 032 Refusjoner -1 518 000-1 653 780-2 262 000-2 262 000-2 403 496 Finanstransaksjoner (innt.) 0 0 0 0-270 433 Sum inntekter -1 840 000-1 861 229-2 612 000-2 612 000-3 011 961 Støttefunksjoner 10 025 000 10 158 411 10 146 000 10 085 000 11 341 244 Enheten inneholder følgende tjenester: Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 1200 Administrasjon 2 240 000 1 621 206 2 021 000 2 021 000 1 927 072 1209 Utgifter tillitsvalgte 814 000 805 593 930 000 914 000 999 702 1805 AMU 254 000 24 328 254 000 254 000 278 400 23 Støttefunksjoner - Personal 3 308 000 2 451 127 3 205 000 3 189 000 3 205 174 1200 Administrasjon 3 566 000 3 380 394 3 561 000 3 546 000 3 346 714 24 Støttefunksjoner - Fellestjenesten 3 566 000 3 380 394 3 561 000 3 546 000 3 346 714 1200 Administrasjon 3 151 000 3 688 486 3 432 000 3 402 000 3 397 573 2541 Hjemmetjenester 0 0 0 0 2 000 2830 Bolig tilskudd (husbank) 0 576 200 0 0-300 000 2831 Husbankens formidlingslån 0 0 0 0 300 000 25 Støttefunksjoner - Regnskap & lønn 3 151 000 4 264 686 3 432 000 3 402 000 3 399 573 1200 Administrasjon 0 0 0 0 0 2020 Grunnskoleundervisning 0 724 691 948 000 948 000 183 117 2138 Kompetansesenteret 0 0 0 0 364 440 2139 Prosjekter - Voksenopplæring 0-662 486-1 000 000-1 000 000 837 552 27 Støttefunksjoner - Kompetansesenter 0 62 205-52 000-52 000 1 385 108 2 Støttefunksjoner 10 025 000 10 158 411 10 146 000 10 085 000 11 341 244 Tabell 9: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for Støttefunksjoner Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjett er stort sett en videreføring av 2013, men med redusert bemanning. Enhetens kostnader består av ca 71 % lønnsutgifter, i tillegg til flere interkommunale og vertskommune samarbeid som gir lite handlingsrom i driften. Side 76

Budsjett 2014 side 24 Redusert bemanning ved naturlig avgang innen økonomi er ikke erstattet, i tillegg til nye tilførte arbeidsoppgaver, skaper stort arbeidspress i enheten. Kompetansesenteret/Vitinn er avviklet og personal er overført enhet for barnehager og barneskoler i 2014. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. 7.3 ENHET FOR HABILITERING Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 57 208 000 49 438 698 57 001 000 56 698 000 55 847 931 Andre utgifter 2 668 000 1 841 426 2 667 000 2 657 000 2 573 337 Overføringer (utgifter) 60 000 146 847 80 000 80 000 210 891 Finanstransaksjoner (utg) 25 000 25 938 25 000 25 000 67 329 Sum utgifter 59 961 000 51 452 909 59 773 000 59 460 000 58 699 488 Salgs- og leieinntekter -125 000-50 180-125 000-125 000-93 894 Refusjoner -31 367 000-7 245 409-27 630 000-27 630 000-33 088 664 Finanstransaksjoner (innt.) 0-10 000-10 000 0-42 861 Sum inntekter -31 492 000-7 305 589-27 765 000-27 755 000-33 225 419 Habilitering 28 469 000 44 147 320 32 008 000 31 705 000 25 474 069 Tabell 10: Netto driftsrammer Enhet for Habiliteringstjenester Enheten inneholder følgende tjenester: Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 2343 Transporttjenester 377 000 299 928 377 000 377 000 428 620 2346 Tilskudd VTA bedrifter 215 000 564 315 215 000 215 000 165 405 2542 Heldøgntilbud f.hemmede -19 135 000 1 076 014-17 937 000-17 939 000-18 952 631 2544 Personlige assistenter 477 000 326 051 300 000 300 000 225 528 2545 Omsorgslønn 99 000 34 154 98 000 98 000 40 985 41 HAB - Leder -17 967 000 2 300 462-16 947 000-16 949 000-18 092 093 2341 Arbeidstrening 6 530 000 4 833 252 6 070 000 6 052 000 5 572 351 42 HAB - Linken 6 530 000 4 833 252 6 070 000 6 052 000 5 572 351 2542 Heldøgntilbud f.hemmede 14 213 000 11 259 417 13 988 000 13 922 000 13 144 464 2544 Personlige assistenter 0 22 438 210 000 210 000 101 784 43 HAB - Orreveien 14 213 000 11 281 854 14 198 000 14 132 000 13 246 248 2542 Heldøgntilbud f.hemmede 3 830 000 2 847 006 3 639 000 3 542 000 3 485 207 2549 Avlastningsbolig - PU 228 000 151 548 228 000 228 000 296 44 HAB - Sandnes Ress.adm 4 058 000 2 998 554 3 867 000 3 770 000 3 485 502 2549 Avlastningsbolig - PU 1 397 000 2 851 231 2 580 000 2 560 000 891 322 45 HAB - Sandnes Ress.hus 1 & 2 1 397 000 2 851 231 2 580 000 2 560 000 891 322 2542 Heldøgntilbud f.hemmede 1 939 000 1 936 578 2 572 000 2 555 000 2 438 577 46 HAB - Sandnes Ress.hus 3 1 939 000 1 936 578 2 572 000 2 555 000 2 438 577 2542 Heldøgntilbud f.hemmede 11 288 000 9 677 485 12 098 000 12 052 000 11 084 403 47 HAB - Sandnes Ress.hus 4 11 288 000 9 677 485 12 098 000 12 052 000 11 084 403 2542 Heldøgntilbud f.hemmede 6 941 000 5 487 254 6 870 000 6 853 000 6 341 650 48 HAB - Sandnes Ress.hus 5 6 941 000 5 487 254 6 870 000 6 853 000 6 341 650 2542 Heldøgntilbud f.hemmede 70 000 2 202 107 680 000 680 000 4 009 598 2549 Avlastningsbolig - PU 0 578 543 20 000 0-3 503 489 49 HAB - Sandnes Ress.hus 6 70 000 2 780 650 700 000 680 000 506 109 4 Habilitering 28 469 000 44 147 320 32 008 000 31 705 000 25 474 069 Tabell 11: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for Habiliteringstjenester Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjett 2014 er stort sett en videreføring av dagens drift, men med en lavere nettoramme som følge av omprioritering fra Habilitering til Omsorg på 3 mill. Over 95 % av enhetens kostnader er knyttet opp til lønn. Side 77

Budsjett 2014 side 25 Enheten har store refusjonsinntekter knyttet til ressurskrevende tjenester, og salg av tjenester til andre kommuner. Enheten er følgelig meget sårbar for endringer i de løpende avtalene som ligger til grunn for salget, og ressursinnsatsen på de ressurskrevende brukerne. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått endringer i finansieringsordningen knyttet til ressurskrevende tjenester som innebærer økte egenandelutgifter på de leverte tjenestene. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. 7.4 ENHET FOR OMSORG Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 90 493 000 76 939 676 89 674 000 88 562 000 87 809 134 Andre utgifter 9 779 000 8 522 251 9 453 000 9 453 000 9 752 858 Overføringer (utgifter) 799 000 1 143 049 614 000 614 000 1 358 946 Finanstransaksjoner (utg) 896 000 1 045 819 826 000 826 000 2 293 977 Sum utgifter 101 967 000 87 650 795 100 567 000 99 455 000 101 214 915 Salgs- og leieinntekter -10 123 000-7 667 137-10 020 000-10 020 000-10 493 397 Refusjoner -1 123 000-2 308 261-1 117 000-1 117 000-4 060 845 Overføringsinntekter 0-1 150 197 0 0-241 277 Finanstransaksjoner (innt.) 0 0-100 000-100 000-1 919 761 Sum inntekter -11 246 000-11 125 595-11 237 000-11 237 000-16 715 280 Omsorg 90 721 000 76 525 199 89 330 000 88 218 000 84 499 636 Tabell 12: Netto driftsrammer Enhet for Omsorg Enheten inneholder følgende tjenester: Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 2343 Transporttjenester 103 000 102 500 102 000 102 000 102 500 2537 Felles utg. Omsorgstjenester -513 000-111 306-1 045 000-1 317 000-2 670 367 2538 Legetjeneste Omsorgstjenester 860 000 551 241 793 000 791 000 650 120 2541 Hjemmetjenester -36 000 155 555-36 000-36 000-32 897 2547 Leiebiler 1 760 000 1 014 339 1 700 000 1 700 000 1 391 416 2548 Annen ref.kjøring 100 000 190 466 250 000 250 000 224 718 2560 Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten 0 35 0 0 0 51 Omsorg - Leder 2 274 000 1 902 831 1 764 000 1 490 000-334 510 2532 Korttidsavdeling 3 323 000 1 725 310 3 170 000 3 163 000 2 679 247 2534 Dagsenter 0 673 471 880 000 880 000 911 410 2541 Hjemmetjenester 27 137 000 23 771 173 26 019 000 25 896 000 26 738 550 2544 Personlige assistenter 856 000 486 624 842 000 842 000 451 347 2545 Omsorgslønn 111 000 0 112 000 112 000 0 52 Omsorg - avd hjemmetjenester 31 427 000 26 656 578 31 023 000 30 893 000 30 780 553 2530 Institusjonspleie 13 484 000 10 978 958 13 176 000 13 144 000 12 871 224 2539 Nattetjeneste - inst. 6 683 000 6 675 788 6 320 000 6 298 000 7 487 851 2541 Hjemmetjenester 3 458 000 2 190 581 3 539 000 3 531 000 1 868 440 53 Omsorg - avd somatikk 23 625 000 19 845 326 23 035 000 22 973 000 22 227 515 2530 Institusjonspleie 17 631 000 14 165 161 16 939 000 16 894 000 16 556 678 2533 Vaskeri 1 077 000 781 776 1 051 000 1 048 000 992 015 2535 Kjøkkentjenester 4 053 000 3 887 423 4 486 000 4 457 000 4 210 323 54 Omsorg - avd demens 22 761 000 18 834 360 22 476 000 22 399 000 21 759 016 2341 Arbeidstrening 0 41 660 0 0 255 527 2414 Rehabiliteringsenhet 2 349 000 1 746 289 2 234 000 2 220 000 1 996 143 2430 Tilbud til rusmisbrukere 0-56 250 516 000 0 20 428 2543 Psykiatritjeneste 8 285 000 7 554 405 8 282 000 8 243 000 7 794 962 55 Omsorg - Psykisk helse og rehabilitering 10 634 000 9 286 104 11 032 000 10 463 000 10 067 061 5 Omsorg 90 721 000 76 525 199 89 330 000 88 218 000 84 499 636 Tabell 13: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for Omsorg Side 78

Budsjett 2014 side 26 Kommentarer til budsjett for 2014 Enheten er kompensert med 3 mill ekstra i rammefordelingen i 2014 for å unngå uønskede kutt i sykehjemsavdelinger i enheten. Enhetens ramme medfører en avvikling av dagtilbudet for hjemmeboende eldre, samt kutt i bemanningen i hjemmetjenesten og kjøkkentjenesten. De økonomiske rammene innebærer en fortsatt krevende bemanningssituasjon, og gir liten mulighet til satsning innen for områder som rus og psykiatri, samt forebyggende arbeid rundt samhandlingsreformen. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. 7.5 Tabell 14: Netto driftsrammer Enhet for Kultur ENHET FOR KULTUR Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 6 497 000 5 324 283 7 158 000 7 121 000 7 245 557 Andre utgifter 5 164 000 5 265 001 6 307 000 6 307 000 6 982 311 Overføringer (utgifter) 3 120 000 2 386 488 3 534 000 3 159 000 3 398 567 Finanstransaksjoner (utg) 187 000 190 083 132 000 132 000 387 959 Sum utgifter 14 968 000 13 165 855 17 131 000 16 719 000 18 014 394 Salgs- og leieinntekter -2 970 000-1 005 208-2 280 000-2 280 000-2 875 126 Refusjoner -382 000-1 136 126-1 059 000-1 059 000-2 272 827 Overføringsinntekter -545 000-795 093-1 300 000-1 300 000-649 049 Finanstransaksjoner (innt.) 0-15 000-366 000-31 000-844 481 Sum inntekter -3 897 000-2 951 427-5 005 000-4 670 000-6 641 483 Kultur drift 11 071 000 10 214 428 12 126 000 12 049 000 11 372 911 Enheten inneholder følgende tjenester: Side 79

Budsjett 2014 side 27 Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 1200 Administrasjon 0 787 412 511 000 506 000 680 314 3730 Risør Kino (avskrivninger) 183 000 183 000 0 0 188 000 3850 Kulturkontoret (avskrivninger) 4 000 4 000 0 0 5 000 61 Kultur - leder 187 000 974 412 511 000 506 000 873 314 2023 Den kulturelle skolesekken 0-53 128 0 0 0 2315 Skolemusikk 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 3257 Designutvikling 175 000 393 319 175 000 175 000 204 664 3750 Tilskudd museum & akvarie 550 000 415 567 450 000 450 000 575 000 3770 Tilskudd kunstformidling 436 000 375 960 420 000 420 000 1 198 827 3801 Støtte til idrettslag m.m 150 000 132 141 150 000 150 000 94 288 3831 Int.kommunal kulturskole 1 933 000 1 924 076 1 933 000 1 933 000 1 813 475 3850 Kulturkontoret 1 045 000 430 844 505 1 055 000 1 055 000 797 360 3851 Kulturvern 0 0 25 000 25 000 20 000 3853 Div. kulturaktiviteter 1 375 000 1 339 161 1 614 000 1 614 000 550 592 62 Kultur - kultursjefen 5 724 000 435 431 601 5 882 000 5 882 000 5 314 206 3700 Biblioteket 2 153 000 1 662 616 2 174 000 2 166 000 2 146 251 3730 Risør Kino 611 000 843 752 727 000 724 000 495 073 3852 Risørhuset kulturfagligdrift 321 000 396 508 383 000 367 000 357 622 63 Kultur - Risørhuset 3 085 000 2 902 876 3 284 000 3 257 000 2 998 945 3255 Turistinformasjon 774 000 606 449 877 000 875 000 802 876 64 Kultur - Turistkontor 774 000 606 449 877 000 875 000 802 876 2342 Risør Frivillighetssentral 344 000 263 328 346 000 346 000 309 305 65 Kultur - Frivillighetsentralen 344 000 263 328 346 000 346 000 309 305 2314 Oppvekst 957 000 832 677 1 226 000 1 183 000 1 074 265 66 Kultur - Ungdomstjenesten 957 000 832 677 1 226 000 1 183 000 1 074 265 6 Kultur drift 11 071 000 10 214 428 12 126 000 12 049 000 11 372 911 Tabell 15: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for Kultur Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjett 2014 er stort sett en videreføring av dagens drift. Åpningen av det nye Risørhuset innebærer full drift, men uten at bemanningen styrkes. Minimumsbemanning innebærer at satsningen på kulturarrangementer er sårbar og kan bli vanskelig å gjennomføre på ønsket nivå. Tilskudd til Risør Akvarium er økt med 100.000 til 400.000 og legges inn som fast tilskudd. Dette har gått på bekostning av øvrige kulturmidler til lag og foreninger, samt underskuddsgarantier. Risør Akvarium har søkt om 450.000 i tilskudd fra 2014, men rådmannen har ikke funnet rom for å imøtekomme økningen. Søknaden er vedlagt i saken. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. Side 80

Budsjett 2014 side 28 7.6 ENHET FOR PLAN & BYGGESAK Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 5 009 000 4 114 171 4 682 000 4 666 000 4 721 602 Andre utgifter 917 000 964 363 895 000 895 000 1 508 932 Overføringer (utgifter) 143 000 193 289 147 000 147 000 199 132 Finanstransaksjoner (utg) 51 000 51 303 52 000 52 000 281 897 Sum utgifter 6 120 000 5 323 126 5 776 000 5 760 000 6 711 563 Salgs- og leieinntekter -4 247 000-3 144 837-3 840 000-3 840 000-5 264 079 Refusjoner -169 000-185 872-261 000-261 000-334 156 Overføringsinntekter 0 0 0 0-475 000 Finanstransaksjoner (innt.) -109 000 0-104 000-104 000-302 262 Sum inntekter -4 525 000-3 330 709-4 205 000-4 205 000-6 375 497 Plan & byggesak 1 595 000 1 992 417 1 571 000 1 555 000 336 067 Tabell 16: Netto driftsrammer Enhet for plan & byggesak Enheten inneholder følgende tjenester: Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 3010 Plansaksbehandling 1 072 000 851 338 862 000 862 000 981 227 3020 Byggesak 124 000 689 167 267 000 251 000-559 682 3030 Kart og Oppmåling -325 000-95 093-278 000-278 000-694 630 3200 Kommunale skoger 14 000 0 14 000 14 000 0 3290 Land og skogbrukskontoret 710 000 537 257 706 000 706 000 609 152 3355 Universell utforming 0 2 963 0 0 0 3602 Fallvilt - komm.fond 0 6 785 0 0 0 71 Plan & Byggesak 1 595 000 1 992 417 1 571 000 1 555 000 336 067 7 Plan & byggesak 1 595 000 1 992 417 1 571 000 1 555 000 336 067 Tabell 17: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for plan & byggesak Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjett 2014 er stort sett en videreføring av driften i 2013. Enheten har økte lønnsutgifter som hovedsakelig må kompenseres med økte inntekter på Byggesak og Kart og oppmåling. Behandlingsgebyrene er foreslått økt i egen sak som behandles samtidig med budsjettet. Enhetens inntekter er avhengig av byggeaktiviteten i markedet som er vanskelig å forutsi, og er budsjettert optimistisk. Enhetens har et lite nettobudsjett, hvor lønnskostnadene utgjør ca 82 % av alle utgifter, som gir lite handlingsrom i budsjettet. Kutt i stillinger vil medføre tilsvarende bortfall av inntekter, mens økning i stillinger ikke automatisk medfører tilsvarende økte inntekter. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. Side 81

Budsjett 2014 side 29 7.7 Tabell 18: Netto driftsrammer VAR (selvkostområdene) VAR VANN, AVLØP OG RENOVASJON (SELVKOSTOMRÅDENE) Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 5 818 000 4 535 101 5 500 000 5 500 000 4 576 948 Andre utgifter 12 252 000 5 726 838 12 698 000 12 698 000 9 509 049 Overføringer (utgifter) 0 4 448 0 0 728 420 Finanstransaksjoner (utg) 12 607 000 3 323 13 867 000 13 867 000 16 644 559 Sum utgifter 30 677 000 10 269 710 32 065 000 32 065 000 31 458 976 Salgs- og leieinntekter -20 168 000-16 816 734-21 850 000-21 850 000-23 023 503 Refusjoner 0 2 613-34 000-34 000-22 986 Finanstransaksjoner (innt.) -10 509 000 0-10 181 000-10 181 000-8 412 488 Sum inntekter -30 677 000-16 814 121-32 065 000-32 065 000-31 458 977 Teknisk Drift - VAR 0-6 544 410 0 0 0 Risør kommune har ansvaret for vann- og avløpstjenestene i kommunen, mens ØABV og RTA har ansvaret for hhv feiing og renovasjonstjenestene. VAR-områdene er selvkostområder som gjør at det ikke blir noen netto driftsrammer på tjenestene. Alle tjenester avregnes mot fond ved årets slutt, og er følgelig ikke noen direkte belastning på Risør kommunes driftsbudsjett. Gebyrene er foreslått uendret innenfor alle avgiftsområder for å tilfredsstille kravene om 5 års grense for fondsdisponeringer, samt for å opprettholde stabile avgifter for innbyggerne. Risør kommune har relativt store VAR-fond og ønsker å bygge ned disse til et fornuftig nivå, hvor vi videre vil ha en «normalutvikling» av gebyrene. Se for øvrig rådmannens innstilling for de enkelte gebyrene. Følgende tabell viser gebyrutviklingen de siste årene innenfor VAR-områdene i Risør kommune. Gebyr / År 2011 2012 2013 2014 Kr % økn Kr % økn Kr % økn Kr % økn Vann abonnement 1 320,00 10,18 1 386,00 5,00 1 386,00 0,00 1 386,00 0,00 Vann forbruk pr. m3 6,99 10,25 7,34 5,01 7,34 0,00 7,34 0,00 Avløp abonnement 2 125,00 10,16 2 125,00 0,00 1 700,00-20,00 1 700,00 0,00 Avløp forbruk pr. m3 14,76 10,15 14,76 0,00 11,81-19,99 11,81 0,00 Renovasjon normalabo. 2 430,00 14,89 2 430,00 0,00 2 626,00 8,07 2 626,00 0,00 Feieavgift pr pipe 264,60 5,00 264,60 0,00 264,60 0,00 264,60 0,00 Slamgebyr 1 180,00 5,64 1 080,00-8,47 1 140,00 5,56 1 140,00 0,00 Tabell 19: Gebyrutvikling kommunale avgifter (selvkostområdene) Ny hovedplan for vann og avløp som er lagt frem i handlingsprogram og økonomiplan viser hvilke investeringer som vil bli gjort innenfor selvkostområdene fremover. Disse investeringene vil påvirke gebyrene fremover, men enheten jobber med å holde disse så stabile som mulig i perioden ved hjelp av selvkostfondene. Side 82

Budsjett 2014 side 30 Se for øvrig virksomhetsplan under Eiendom & tekniske tjenester. 7.8 ENHET FOR EIENDOM & TEKNISKE TJENESTER Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 19 141 000 15 750 060 19 497 000 19 370 000 17 263 676 Andre utgifter 24 480 000 22 394 835 24 662 000 24 828 000 28 579 997 Overføringer (utgifter) 430 000 3 156 022 2 226 000 2 060 000 3 975 488 Finanstransaksjoner (utg) 14 762 000 14 782 111 13 263 000 13 263 000 13 788 570 Sum utgifter 58 813 000 56 083 028 59 648 000 59 521 000 63 607 731 Salgs- og leieinntekter -18 797 000-16 359 799-19 139 000-19 139 000-18 964 776 Refusjoner -286 000-2 997 609-2 033 000-2 033 000-4 343 097 Overføringsinntekter -380 000-419 000-380 000-380 000-551 300 Finanstransaksjoner (innt.) 0 0 0 0-25 000 Sum inntekter -19 463 000-19 776 408-21 552 000-21 552 000-23 884 173 Eiendom & tekniske tjenester 39 350 000 36 306 620 38 096 000 37 969 000 39 723 558 Tabell 20: Netto driftsrammer Enhet for Eiendom & tekniske tjenester Enheten inneholder følgende tjenester: Side 83

Budsjett 2014 side 31 Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 1210 Eiendomsforvaltning 2 192 000 1 635 163 2 197 000 2 169 000 1 547 279 1300 Drift av adm bygg 1 567 000 1 526 114 1 646 000 1 646 000 1 326 123 2211 Drift av barnehagelokaler 1 157 000 1 175 322 1 154 000 1 154 000 1 400 188 2221 Drift av skolelokaler 4 858 000 4 688 896 3 965 000 4 051 000 4 473 756 2610 Drift av institusjoner 860 000 1 831 144 929 000 1 009 000 1 212 762 2650 Utleieboliger 1 057 000 1 214 724 222 000 222 000 1 647 322 2651 Kommunale festetomter -180 000-9 990-180 000-180 000-217 940 3253 Utleie næringsbygg/arel -1 236 000-1 070 453-1 112 000-1 112 000-1 249 873 3802 Idrettslokaler 644 000 636 200 596 000 596 000 625 108 3810 Idrettsbygget 572 000 664 959 583 000 583 000 570 048 3811 Idrettshallen 323 000 363 553 326 000 326 000 397 299 3860 Kommunale kulturbygg 184 000 345 502 62 000 62 000 402 798 3901 Presteboliger 55 000-24 440 57 000 57 000-30 708 91 Eiendom & teknisk drift - leder 12 053 000 12 976 694 10 445 000 10 583 000 12 104 162 1300 Drift av adm bygg 103 000 73 061 103 000 103 000 46 454 2211 Drift av barnehagelokaler 275 000 161 971 276 000 276 000 199 445 2221 Drift av skolelokaler 1 326 000 998 142 1 319 000 1 319 000 963 165 2610 Drift av institusjoner 1 132 000 980 580 1 063 000 1 063 000 1 084 977 2650 Utleieboliger 307 000 243 892 305 000 304 000 267 991 3810 Idrettsbygget 258 000 218 242 228 000 228 000 248 554 3811 Idrettshallen 154 000 127 867 156 000 156 000 68 951 3860 Kommunale kulturbygg 446 000 450 500 604 000 437 000 566 151 92 Eiendom - Vaktmestertjeneste 4 001 000 3 254 255 4 055 000 3 886 000 3 445 688 1202 Prosjekter 0 0 0 0 9 699 1204 Kantine kommunehuset 118 000 30 765 134 000 134 000 116 287 1300 Drift av adm bygg 1 227 000 993 788 1 181 000 1 169 000 1 192 267 2211 Drift av barnehagelokaler 614 000 238 874 568 000 568 000 519 960 2221 Drift av skolelokaler 3 532 000 2 725 871 3 543 000 3 511 000 3 020 606 2610 Drift av institusjoner 2 325 000 2 105 611 2 306 000 2 281 000 2 119 381 2650 Utleieboliger 69 000 125 415 100 000 100 000 61 637 3253 Utleie næringsbygg/arel 893 000 814 394 912 000 907 000 843 123 3810 Idrettsbygget 458 000 377 417 459 000 456 000 397 365 3811 Idrettshallen 366 000 263 488 293 000 290 000 285 484 3860 Kommunale kulturbygg 347 000 374 989 372 000 370 000 441 247 93 Eiendom - Renholdstjeneste 9 949 000 8 050 612 9 868 000 9 786 000 9 007 056 3256 Invest. i næringsareal 0 0 29 000 29 000 0 3300 Tilskudd til Øysangfergen 425 000 425 000 425 000 425 000 400 000 3320 Kommunale veier 5 470 000 5 072 020 5 305 000 5 300 000 5 767 471 3321 Parkering -220 000-131 440-495 000-501 000-415 672 3322 Miljø og trafikksikkerhetstiltak 944 000 462 624 983 000 983 000 688 283 3350 Parker og lekeplasser 406 000 749 049 848 000 846 000 858 669 3380 Forebyggende arbeid 340 000 634 340 000 340 000 189 613 3390 Brannvesen 7 627 000 6 504 672 7 626 000 7 626 000 6 553 850 3391 Oljevernberedskap 45 000 44 799 45 000 45 000 27 622 3600 Naturforvaltning 390 000 174 802 351 000 350 000 323 561 3607 Risør Havnevesen -2 424 000-1 494 752-2 119 000-2 119 000 470 515 3800 Drift av idrettsanlegg 344 000 214 651 347 000 347 000 302 546 3802 Idrettslokaler 0 3 000 40 000 40 000 0 3805 Inv. i idrettsanlegg 0 0 3 000 3 000 0 94 Eiendom - Tekniske tjenester 13 347 000 12 025 059 13 728 000 13 714 000 15 166 652 9 Eiendom & tekniske tjenester 39 350 000 36 306 620 38 096 000 37 969 000 39 723 558 Tabell 21: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for Eiendom & tekniske tjenester Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjettet er stort sett basert på videreføring av driften i 2013, uten at man har kunnet justere fullt utfor forventet prisstigning på varer og tjenester som kreves i enheten. Enheten har fokus på energieffektivisering og kommunen skal fremstå som et miljøfyrtårn. Energikostnadene er videreført fra 2013 nivå som innebærer en reduksjon av forbruket da det er forventet en prisstigning fra leverandøren. Enhetens leieinntekter er redusert til forventet 2013-nivå som følge av mye tomme lokaler. Side 84

Budsjett 2014 side 32 Enheten har redusert bemanningen til tross for at vedlikeholdsbehovet øker som følge av ferdigstillelse av nybygg i 2014. Enheten har økt satsene på båtplassleie med 20 %, som medfører at prisene ligger på nivå med private aktører og kan bidra til økt utbygging av private båtplasser. A/S Østre Søndeled og Risør Fjordruter (Øysangfergen) har søkt om kr.450.000 i tilskudd for 2014, en økning på kr.25.000 fra 2013. Rådmannen har ikke funnet rom for å imøtekomme økningen og har videreført tilskuddet på kr.425.000. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. 7.9 ENHET FOR BARNEHAGE OG BARNESKOLE Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 67 119 000 56 114 237 66 595 000 65 972 000 66 790 517 Andre utgifter 32 402 500 31 049 003 31 897 000 31 897 000 31 835 880 Overføringer (utgifter) 685 000 619 581-241 000-241 000 879 537 Finanstransaksjoner (utg) 625 000 629 025 918 000 918 000 658 527 Sum utgifter 100 831 500 88 411 846 99 169 000 98 546 000 100 164 461 Salgs- og leieinntekter -8 527 500-6 056 267-6 615 000-6 555 000-6 893 736 Refusjoner -2 985 000-2 186 717-2 971 000-2 971 000-3 261 486 Overføringsinntekter -225 000-185 000 0 0-303 633 Finanstransaksjoner (innt.) 0 0 0 0-71 600 Sum inntekter -11 737 500-8 427 984-9 586 000-9 526 000-10 530 455 Barneskoler & barnehager 89 094 000 79 983 863 89 583 000 89 020 000 89 634 007 Tabell 22: Netto driftsrammer Enhet for barnehage og barneskole Enheten inneholder følgende tjenester: Side 85

Budsjett 2014 side 33 Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 2020 Grunnskoleundervisning 28 276 500 24 868 219 28 283 000 28 111 000 30 262 185 2150 SFO 88 500 1 475 439 2 805 000 2 755 000 2 292 697 2151 FFO (Fotball Fritids Ordningen) 0-1 503 0 0 33 947 111 Barnehage & Barneskole - Risør 28 365 000 26 342 155 31 088 000 30 866 000 32 588 828 2010 Kommunale barnehager 2 127 000 1 723 089 2 209 000 2 111 000 1 959 671 2020 Grunnskoleundervisning 3 791 000 2 858 899 3 547 000 3 537 000 3 514 811 2130 Voksenoppl./Fremmedspråkl 45 000 45 000 0 0 0 2150 SFO 141 000 106 603 166 000 166 000 121 192 112 Barnehage & Barneskole - Hope 6 104 000 4 733 591 5 922 000 5 814 000 5 595 675 2020 Grunnskoleundervisning 10 393 000 7 838 374 9 240 000 9 202 000 8 711 078 2150 SFO 631 000 465 206 691 000 680 000 497 786 113 Barnehage & barneskole - Søndeled 11 024 000 8 303 580 9 931 000 9 882 000 9 208 864 2010 Kommunale barnehager 5 719 000 5 386 362 7 313 000 7 175 000 7 111 080 114 Barnehage & barneskole - Fargeskrinet bhg 5 719 000 5 386 362 7 313 000 7 175 000 7 111 080 2010 Kommunale barnehager 3 451 000 2 773 680 3 362 000 3 332 000 4 308 627 115 Barnehage & barneskole - Randvik bhg 3 451 000 2 773 680 3 362 000 3 332 000 4 308 627 2010 Kommunale barnehager 1 539 000 2 143 481 2 404 000 2 396 000 1 183 990 116 Barnehage & barneskole - Maurtua 1 539 000 2 143 481 2 404 000 2 396 000 1 183 990 1200 Administrasjon 4 080 000 2 036 773 1 010 000 1 009 000 1 759 819 2010 Kommunale barnehager 419 000 451 294 35 000 35 000 504 737 2011 Private barnehager (tilsk 24 000 000 23 931 614 24 000 000 24 000 000 21 871 878 2020 Grunnskoleundervisning 70 000 72 208 0 0 251 761 2113 Førskoletiltak 2 348 000 2 417 239 2 618 000 2 611 000 3 342 418 2114 Førskoletiltak minoritetsbarn 0 82 292 0 0-80 138 2230 Skoleskyss 1 975 000 1 309 594 1 900 000 1 900 000 1 986 467 119 Barnehage & barneskole - Leder 32 892 000 30 301 014 29 563 000 29 555 000 29 636 942 11 Barneskoler & barnehager 89 094 000 79 983 863 89 583 000 89 020 000 89 634 007 Tabell 23: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for barnehage og barneskole Kommentarer til budsjett for 2014 Enheten har måtte gjøre tiltak for å balansere budsjettet mot tildelt budsjettramme, som vil medføre konsekvenser både for skolene og de kommunale barnehagene. Hovedutfordringen har vært at enheten måtte kutte ut fra et driftsnivå som ligger godt over dagens budsjettramme som følge av at nedskjæringer fra tidligere ikke er blitt gjennomført. Pedagoger og assistenter i skolene er redusert i forhold til synkende elevtall og færre antall klasser. Kostra-tall viser at Risør kommune ligger vesentlig høyere i brutto driftsutgifter per elev enn sammenlignbare kommuner. Kommunale barnehager vil drifte strengt med norm for bemanning per avdeling. Løpende opptak vil kunne bli vanskelig. Rådmannen foreslår en økning i betalingssatsene på SFO og i barnehager i innstillingen for å heve nivået opp til tilsvarende satser som nabokommuner. Maurtua barnehage avvikles fra høsten 2014 som følge av nedgang i antall barn, og driften innlemmes i Fargeskrinet barnehage. Enheten har budsjettert med 24 mill i kostnad til tilskudd til de private barnehagene, som er det samme som i 2013. Kostnaden er usikker som følge av usikkerhet om fordelingen av barn i private og kommunale barnehager på høsten neste år og hvor mange barn som kommer inn fra høsten av. En økning i kostnadene til private barnehager bør dekkes av disposisjonsfond for å unngå ytterligere kutt i enheten. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. Side 86

Budsjett 2014 side 34 7.10 ENHET FOR UNGDOMSSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 30 165 000 25 552 641 30 981 000 30 641 000 30 226 992 Andre utgifter 5 433 000 3 495 260 5 458 000 5 458 000 5 632 632 Overføringer (utgifter) 0 464 146 0 0 445 366 Finanstransaksjoner (utg) 55 000 65 971 56 000 56 000 72 496 Sum utgifter 35 653 000 29 578 018 36 495 000 36 155 000 36 377 486 Salgs- og leieinntekter -180 000-182 696-150 000-150 000-284 990 Refusjoner -7 080 000-5 969 506-7 750 000-7 750 000-7 334 642 Overføringsinntekter 0-466 740 0 0-125 000 Sum inntekter -7 260 000-6 618 942-7 900 000-7 900 000-7 744 632 Ungdomskole og Voksenopplæring 28 393 000 22 959 076 28 595 000 28 255 000 28 632 853 Tabell 24: Netto driftsrammer Enhet for Ungdomsskole og voksenopplæring Enheten inneholder følgende tjenester: Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 2020 Grunnskoleundervisning 23 343 000 18 919 020 23 473 000 23 162 000 22 539 225 2026 Gr.skole - andre kommuner 2 300 000 1 022 129 2 350 000 2 350 000 2 302 276 2140 Spesialskole (Grimstad&Arendal) 0 0 0 0 59 198 121 Risør ungdomskole 25 643 000 19 941 149 25 823 000 25 512 000 24 900 700 2130 Voksenoppl./Fremmedspråkl 1 948 000 2 366 313 2 042 000 2 013 000 3 006 117 2131 Voksenopplæring utv.hemm. 802 000 651 614 730 000 730 000 726 037 122 Risør ungdomskole - VIRK 2 750 000 3 017 926 2 772 000 2 743 000 3 732 154 12 Ungdomskole og Voksenopplæring 28 393 000 22 959 076 28 595 000 28 255 000 28 632 853 Tabell 25: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for Ungdomskole og voksenopplæring Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjettet for 2014 er stort sett en videreføring av dagens drift. Budsjettet forutsetter en reduksjon i antall stillinger i ungdomskolen og voksenopplæringen fra høsten av gjennom naturlig avgang og vikariat som ikke fornyes. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan. 7.11 ENHET FOR KVALIFISERING Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Netto lønnsutgifter 40 092 000 32 841 004 36 388 000 35 847 000 35 676 513 Andre utgifter 18 896 000 17 029 081 17 937 000 17 855 000 19 015 869 Overføringer (utgifter) 8 818 000 9 758 402 8 997 000 9 077 000 10 817 131 Finanstransaksjoner (utg) 100 000 14 756 100 000 100 000 541 695 Sum utgifter 67 906 000 59 643 243 63 422 000 62 879 000 66 051 208 Salgs- og leieinntekter -1 350 000-1 011 993-1 150 000-1 150 000-1 313 689 Refusjoner -18 399 000-4 947 918-16 117 000-15 811 000-17 475 517 Overføringsinntekter -17 123 000-11 032 023-14 902 000-14 902 000-14 493 980 Finanstransaksjoner (innt.) -100 000-81 123-150 000-100 000-272 219 Sum inntekter -36 972 000-17 073 057-32 319 000-31 963 000-33 555 405 Kvalifisering 30 934 000 42 570 187 31 103 000 30 916 000 32 495 803 Tabell 26: Netto driftsrammer Enhet for Kvalifisering Enheten inneholder følgende tjenester: Side 87

Budsjett 2014 side 35 Tjenesteområde Budsjett 2014 Regnskap hittil i år Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 1200 Administrasjon 1 685 000 1 401 826 2 019 000 2 019 000 1 419 009 2419 Prosjekt - Diagnose, behandlig, re-/habilitering 23 000 0 23 000 23 000 0 2420 Sosialkontortjenester 306 000 354 227 319 000 304 000 406 545 2422 Annet foreb. H/S-arbeid (støttekontakter) 1 446 000 1 449 753 1 863 000 1 863 000 2 225 091 2440 Barnevernstjeneste 0 142 318 225 000 150 000 50 687 131 Kvalifisering - Leder 3 460 000 3 348 123 4 449 000 4 359 000 4 101 332 2021 PP-tjenesten 2 147 000 1 176 450 2 445 000 2 433 000 2 079 648 2900 PP-tjenesten int.komm.samarbeid 0 1 742 998 0 0 0 132 Kvalifisering - PPT 2 147 000 2 919 448 2 445 000 2 433 000 2 079 647 2420 Sosialkontortjenester 4 400 000 3 399 548 4 093 000 3 921 000 3 748 410 2423 Forebyggende edrusk.arb. -25 000 146 677-25 000-25 000-55 561 2760 Kvalifiseringsprogram 2 025 000 1 064 888 2 013 000 2 013 000 1 491 967 2810 Økonomisk sosialhjelp 3 853 000 4 419 878 4 455 000 4 605 000 4 807 821 2811 Tilskudd til Komm.avgifte 10 000 11 889 10 000 10 000 9 628 2830 Bolig tilskudd (husbank) -90 000-48 136-70 000-70 000 0 133 Kvalifisering - Sosial 10 173 000 8 994 744 10 476 000 10 454 000 10 002 264 2440 Barnevernstjeneste 2 893 000 1 956 416 2 464 000 2 456 000 2 561 695 2510 Støttekont,tilsynsfør.mm 413 000 567 809 220 000 220 000 255 189 2511 Besøks-og avlastn.hjem 1 216 000 1 079 264 721 000 721 000 936 746 2512 Barneverntiltak 825 000 816 727 600 000 600 000 487 580 2520 Fosterhjem 4 407 000 4 392 550 4 075 000 4 075 000 4 366 980 2522 Plassering på institusjon 310 000 337 707 30 000 30 000 79 785 134 Kvalifisering - Barnevern 10 064 000 9 150 473 8 110 000 8 102 000 8 687 975 2421 Flyktningekontoret 1 648 000 1 030 266 1 656 000 1 656 000 1 531 611 2750 Introduksjonsstønad 3 475 000 2 712 539 4 225 000 4 225 000 4 158 726 2815 Økonomisk hjelp til flykt 2 700 000 3 144 677 1 975 000 1 975 000 2 630 597 8500 Flytningettilskudd -11 112 000-4 945 450-9 143 000-9 143 000-7 228 400 135 Kvalifisering - Flyktning -3 289 000 1 942 032-1 287 000-1 287 000 1 092 534 2320 Helsestasjonstjenester 3 213 000 2 513 864 3 208 000 3 179 000 2 618 819 2322 Skolehelsetjeneste 251 000 194 747 242 000 240 000 190 320 2330 Helserådtjenester 190 000 182 677 180 000 180 000 112 093 2410 Turnuskandidat 454 000 717 542 432 000 432 000 487 942 2411 Driftstilskudd leger 2 798 000 2 081 720 2 715 000 2 715 000 2 723 065 2412 Driftstilskudd fysioterap 1 545 000 1 265 949 1 535 000 1 535 000 1 570 287 2413 Legevakt og legevaktsentr 1 548 000 1 332 725 1 499 000 1 499 000 1 357 190 136 Kvalifisering - Helse 9 999 000 8 289 224 9 811 000 9 780 000 9 059 717 2523 Enslige mindreårige Vestlandsstkket -1 620 000 7 540 299-3 341 000-3 365 000-3 282 327 2524 Enslige mindreårige Ringveien 0 393 844 440 000 440 000 754 662 137 Kvalifisering - Bokollektiv enslige mindreårige -1 620 000 7 934 143-2 901 000-2 925 000-2 527 665 13 Kvalifisering 30 934 000 42 570 187 31 103 000 30 916 000 32 495 803 Tabell 27: Netto driftsramme for den enkelte tjeneste under Enhet for Kvalifisering Kommentarer til budsjett for 2014 Budsjettet for 2014 er bygget på videreføring av tjenestene fra 2013, men med reduserte ressurser i alle tjenester som vil forringe kvaliteten på arbeidet i relativt stor grad. Forventet merforbruk i 2013 innebærer at kuttene i enheten blir større enn endringen i rammebehovet. Enheten har over flere år hatt merforbruk spesielt innen flyktning og barnevern som følge av optimistisk budsjettering. Disse tjenestene er nå budsjettert opp mot et mer realistisk nivå, men gir ikke rom for den innsats som ønskes faglig på tjenestene. Enhetens økonomi er meget sårbar ifht kostnader på lovpålagte tjenester som leveres innenfor sosial, flyktning og barnevern, da disse er svært uforutsigbare og lite påvirkelige. Disse kostnadene kommer i «konkurranse» med ikke lovpålagte oppgaver som er faglig ønskede med satsning på bosetting av flyktninger og oppfølging av barn og unge. Side 88

Budsjett 2014 side 36 Enheten har blitt kompensert med 217.000 i rammen som følge av statsbudsjettets satsning på helsestasjon og skolehelsetjeneste. I statsbudsjettet er det foreslått å øke den kommunale egenandelen for opphold i barnevernsinstitusjon med ca 33 % som kan få økonomiske konsekvenser for enheten. I statsbudsjettet er det i tillegg foreslått å innføre kommunal medfinansiering på utgifter knyttet til barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger med 10 %, i tillegg at egenandelen pr barn er oppjustert med lønnsvekst. Dette får økonomisk konsekvens for Enslige mindreårige og er forsøkt innarbeidet i budsjettet. Se for øvrig enhetens virksomhetsplan og virksomhetsplan fra NAV-Risør. Side 89

Budsjett 2014 side 37 8) Investeringer i 2014 Investeringsbudsjettet er lagt frem og grundig omtalt i økonomiplanen 2014-2017 som ble fremlagt formannskap og bystyret i oktober. Vi legger derfor kun frem hovedtallene for investeringene som skal gjennomføres i 2014 forsøkt logisk fordelt på de nye satsningsområdene. For ytterligere spesifikasjon vises det til referansen som henviser til Handlingsprogram og Økonomiplan for 2014-2017 hvor prosjektet er nærmere beskrevet. 8.1 Investeringprosjekt Tabell 28: Investeringer «Kunnskap» KUNNSKAP Ref. HP 14-17 Annen finansiering IKT - Risør barneskole 6,1,4 Kunnskap 400 400 0 Renovering Risør barneskole 6,1,2 Kunnskap 13 000 13 000 0 Sum satsningsområde "Kunnskap" 13 400 13 400 0 8.2 Investeringprosjekt Tabell 29: Investeringer «Regional utvikling» REGIONAL UTVIKLING Ref. HP 14-17 Annen finansiering Rehabilitering Sandnes ressurssenter 10,2,1 Regional utvikling 1 500 1 500 0 Randvik barnehage - utvidelse 8,1,2 Regional utvikling 4 000 4 000 0 Flyktningboliger 8,1,4 Regional utvikling 5 000 5 000 0 Prosjekter m/tilskuddsordninger NY Regional utvikling 800 400 400 Gjernes - vann og avløp 8,1,15 Regional utvikling 14 000 14 000 0 Hovedplan vann & avløp 13,3,3 Regional utvikling 12 000 12 000 0 Moen - Avløp, diverse tiltak 8,4,4 Regional utvikling 1 000 1 000 0 Sum satsningsområde "Regional utvikling" 38 300 37 900 400 Nye momenter etter HP/ØP: Det foreslås avsatt kr.800.000 til prosjekter med tilskuddsordninger knyttet til Friluftsmidler, Nærmiljøanlegg eller Trafikksikkerhetstiltak som delfinansieres av ulike tilskudd så lenge kommunen bidrar med ca 50 % egenandel. 8.3 Investeringprosjekt Tabell 30: Investeringer «Attraktivitet» ATTRAKTIVITET Ref. HP 14-17 Satningsområde Investeringsutgift Lånefinansiering Satningsområde Investeringsutgift Lånefinansiering Satningsområde Investeringsutgift Lånefinansiering Annen finansiering Utvidelse kirkegård og minnelund 13,2,5 Attraktivitet 2 000 2 000 0 Veger - standardheving NY Attraktivitet 1 000 1 000 0 Kommunale bruer 13,3,1 Attraktivitet 500 500 0 Kommunale kaier 13,3,2 Attraktivitet 2 300 2 300 0 Grunnerverv 18,2,5 Attraktivitet 500 0 500 Skilting nye veier 13,3,4 Attraktivitet 150 150 0 Sum satsningsområde "Attraktivitet" 6 450 5 950 500 Side 90

Budsjett 2014 side 38 Nye momenter etter HP/ØP: Det foreslås at det avsettes 1 mill til standardheving av de kommunale veiene slik det har blitt gjort de siste årene for å kunne oppgradere veier med dårlig standard. 8.4 DIVERSE Investeringprosjekt Tabell 31: Investeringer «Diverse» Ref. HP 14-17 Satningsområde Investeringsutgift Lånefinansiering Annen finansiering Forsterkede boliger 11,2,1 Diverse 2 000 2 000 0 Nytt utstyr kjøkken Frydenborgsenteret NY Diverse 260 260 0 Maskiner/utstyr - Tekniske tjenester * 13,2,1 Diverse 1 400 1 400 0 Ny bil hjemmetjenesten NY Diverse 400 400 0 Egenkapitalinnskudd KLP 18,2,7 Diverse 10 000 0 10 000 Sum satsningsområde "Diverse" 14 060 4 060 10 000 Nye momenter etter HP/ØP: Det foreslås å bevilge kr.260.000 til utskifting av storkjøkkenutstyr på kjøkkenet på Frydenborgsenteret. Utstyret på kjøkkenet er relativt gammelt og utrangert. Det foreslås også å bevilge kr.400.000 til ny bil til bruk for vaktmester i hjemmetjenestene i omsorgsenheten. Side 91

Budsjett 2014 side 39 9) Vurderinger I dette avsnittet gjøres noen vurderinger av budsjettet for 2014 som er presentert over. Innledningsvis vil statsbudsjettets virkninger for Risør kommune omtales. Deretter følger kommentarer til driftsbudsjettet og til slutt investeringsbudsjettet. 9.1 STATSBUDSJETTETS BETYDNING FOR RISØR KOMMUNE Utvikling i frie inntekter - Skatt og rammetilskudd Statsbudsjettet legger til grunn en vekst i samlede inntekter på 7,7 mrd (2 %), og en vekst i frie inntekter på 5,2 mrd (1,7 %), altså ca 1,2 mrd bedre enn det som ble signalisert i kommuneproposisjonen i mai. Etter at kommuneproposisjonen ble lagt frem er skatteanslaget økt med vel 1,8 mrd, som medfører at inntektsveksten blir lavere når den regnes fra anslag på regnskap for 2013. Slik prognosen i statsbudsjettet for 2014 viser, blir Risør kommunes samlede frie inntekter i 2013 på ca kr.340.181.000,-. I budsjettet som presenteres her ligger samlede frie inntekter for 2014 på ca kr.351.199.000,-. Det er en vekst på ca kr.12.222.000,- eller ca 3,59 %. Oppgavekorrigerte vekst (dvs. vekst i frie inntekter korrigert for omlegginger) fra 2013 til 2014 er på kr.11.018.000,- eller ca 3,25 %. Dette er nominell vekst, og vekst i lønn og andre kostnader vil redusere den reelle økningen. Lønnsveksten for 2014 forventes i statsbudsjettet å bli på 3,5 %. Prisveksten forventes å være 2 %. De frie inntektene økes med en deflator der lønnsvekst vektes 2/3 og prisvekst 1/3. Det betyr at for 2014 er deflator 3 %. Realveksten for Risør kommune fra 2013 til 2014 blir dermed på ca 0,25 % og vises som nedenfor. Forventet realvekst budsjett 2014 Anslag frie inntekter 2013 338 977 Oppgavekorr.inntekter 2013 1 204 Anslag oppg.korr.frie inntekter 2013 340 181 Anslag frie inntekter -2014 Sb 351 199 Oppgavekorrigert vekst 13-14 i kr. 11 018 Oppgavekorrigert vekst 13-14 i % 3,25 % Deflator 2014 3,00 % Realvekst 0,25 % Tabell 32: Realvekst frie inntekter De frie inntektene fra statsbudsjettet som ble lagt frem 14.oktober 2013 viser følgende: Side 92

Budsjett 2014 side 40 2013 2014 Endring %-vis vekst Innbyggertilskudd 149 519 156 427 6 908 Utgiftsutjevning 22 301 18 674 (3 627) INGAR (422) 2 753 3 175 Særskilt fordeling - 217 217 Distriktstilskudd 4 266 4 371 105 Ordinært skjønn 1 600 1 700 100 Sum Rt u/skatt 177 264 184 142 6 878-3,88 % Nto inntektsutj 27 834 32 265 4 431 15,92 % Sum Rammetilskudd 205 098 216 407 11 309 5,51 % Skatt på formue og inntekt 134 102 134 792 690 0,51 % Skatt & rammetilskudd 339 200 351 199 11 999 3,54 % Tabell 33: Skatt og rammetilskudd fra statsbudsjettet Økningen i rammetilskuddet tilsvarer 5,51 %, og en økning i skattene med ca 0,51 %, sammenlignet med siste prognose for 2013. Totalt en økning på ca 3,54 %. Risør kommune kommer dårlig ut av statsbudsjettet som vises gjennom meget lav vekst ifht resten av landet. Veksten for Risør kommune er på kr.372 pr innbygger, mens landsgjennomsnittet er på kr.1.135. Den lave veksten kompenseres delvis gjennom inntektsgarantiordningen (INGAR) som løfter veksten opp til minimum kr.300 pr innbygger under landsgjennomsnittet (kr.835 pr. innbygger). Hovedårsaken til den lave veksten er at Risør kommune har en svakere utvikling i demografien enn resten av landet. Risør kommune er 5,31 % dyrere å drifte enn gjennomsnittet av landet, men allikevel 1,29 % billigere enn i 2013 ihht utgiftsbehovsindeksen. Utgiftsbehovsindeksen viser at vi blir færre innbyggere i aldersgruppene 0-17 år (og spesielt i 0-1 år) og 80+ år som er de tunge gruppene i indeksen. Dette tilsier at kommunen skal være billigere å drifte i 2013 innenfor barnehage og grunnskole, og innenfor pleie og omsorg. Sentrale endringer Skolene Innføring av valgfag for 10.trinn fra høsten 2014. Kulturskoletilbud i skolefritidsordningen (SFO) videreføres med helårseffekt i 2014. Barnehagene Makspris i barnehagene settes til kr.2.360 pr mnd. Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager videreføres. Innføring av 2 barnehageopptak i året. Kvalifisering I statsbudsjettet er det særskilt avsatt 180 mill til styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste i kommunene. For Risør sin del beløper dette seg til 217.000 som er styrket i rammen i kvalifiseringsenheten. Side 93

Budsjett 2014 side 41 Ordningen med kommunalt barnevern videreføres og kommunene kan søke om midler til stillinger hos Fylkesmannen. Økning av kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon med ca 33 % til kr.50.000 pr mnd fra 2014. Kommunal medfinansiering for utgifter knyttet til barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger innføres i 2014 med 10 % i tillegg til økt egenandel pr barn. Omsorg Midlene til samhandlingsreformen ligger inne i rammetilskuddet og er prisjustert fra 2013. Samhandlingsreformmidlene er avsatt hos rådmannen til dekning av egenandelsregningene. Eventuelt mindreforbruk på denne utgiften ønskes avsatt til fond til finansiering av eventuelle senere merforbruk. Habilitering Endring i finansieringsordningen til ressurskrevende tjenester ved å øke kommunenes egenandel fra 20 % til 22,5 % i tillegg til at innslagspunktet justeres for forventet lønnsvekst. Satsingsområder - oppsummert De nevnte satsningene fra statsbudsjettet er i hovedsak justert i budsjettrammene til de aktuelle enhetene i budsjettprosessen og skal dermed være hensyntatt for Risør kommune sitt budsjett for 2014. 9.2 DRIFTSBUDSJETTET Oppsummert ser driftsbudsjettene til de enkelte enhetene ut slik som vist under, med både brutto og netto rammer. Enhet Nto ramme Bto utgifter Bto inntekter Rådmannen 31 133 000 31 503 000-370 000 Støttefunksjoner 10 025 000 11 865 000-1 840 000 Habilitering 28 469 000 61 358 000-32 889 000 Omsorg 90 721 000 103 997 000-13 276 000 Kultur 11 071 000 14 991 000-3 920 000 Plan & byggesak 1 595 000 6 120 000-4 525 000 VAR 0 30 677 000-30 677 000 Eiendom & tekniske tjenester 39 350 000 58 813 000-19 463 000 Barnehage & barneskole 89 094 000 103 460 500-14 366 500 Ungdomskole & voksenopplæring 28 393 000 35 783 000-7 390 000 Kvalifisering 30 934 000 68 503 000-37 569 000 Felles utgifter og inntekter -363 113 000 43 423 000-406 536 000 Avsetninger 2 328 000 9 291 000-6 963 000 Sum 0 579 784 500-579 784 500 Tabell 34: Rammene for den enkelte enhet Side 94

Budsjett 2014 side 42 Netto driftsresultat i budsjettet 2014 Tabellene under viser brutto og netto driftsresultat i budsjettet for 2014. Den første tabellen viser tall for hele den kommunale produksjonen. Den andre tabellen viser tall for kommunal produksjon eksklusive VAR områdene. Side 95

Budsjett 2014 side 43 DRIFTSINNTEKTER Tabell 35: Økonomisk oversikt drift ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Budsjett 2014 Rev. Budsjett 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger -16 537 500-14 508 000-14 910 998 Andre salgs- og leieinntekter -50 272 000-51 011 000-54 634 222 Overføringer med krav til motytelser -74 393 000-82 025 000-113 675 319 Rammetilskudd fra staten -216 407 000-205 098 000-199 884 353 Andre statlige overføringer -21 943 000-19 558 000-20 741 091 Andre overføringer -250 000-700 000-823 112 Skatt på inntekt og formue -134 792 000-134 102 000-125 358 415 Eiendomsskatt -17 350 000-15 490 000-14 129 889 Sum driftsinntekter -531 944 500-522 492 000-544 157 399 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 262 882 000 260 727 000 266 774 324 Sosiale utgifter 88 229 000 86 367 000 85 934 176 Kjøp som inngår i kommunal prod. 54 077 500 55 482 000 58 589 916 Kjøp som erstatter egen prod. 58 864 000 59 511 000 55 800 145 Overføringer 35 709 000 38 000 000 38 501 688 Avskrivninger 22 076 000 21 038 000 20 887 536 Fordelte utgifter 350 000-73 000 0 Sum driftsutgifter 522 187 500 521 052 000 526 487 786 Brutto driftsresultat -9 757 000-1 440 000-17 669 614 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak -8 976 000-9 026 000-11 104 718 Mottatte avdrag på lån -110 000-110 000-76 821 Sum eksterne finansinntekter -9 086 000-9 136 000-11 181 539 Finansutgifter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 20 219 000 17 617 000 17 230 673 Avdragsutgifter 18 170 000 16 250 000 15 359 063 Utlån 100 000 100 000 89 210 Sum eksterne finansutgifter 38 489 000 33 967 000 32 678 946 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 29 403 000 24 831 000 21 497 407 Motpost avskrivninger -22 006 000-21 038 000-20 887 536 Nettodriftsresultat -2 360 000 2 353 000-17 059 742 INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av disposisjonsfond 0-5 685 000-2 657 000 Bruk av bundne fond -10 618 000-10 476 000-11 067 129 Sum bruk av avsetninger -10 618 000-16 161 000-13 724 129 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 0 4 000 000 9 478 886 Avsetninger disposisjonsfond 0 0 5 127 821 Avsetninger til bunde ford 8 311 000 9 808 000 15 176 778 Sum avsetninger 8 311 000 13 808 000 29 783 485 Udisponert (overskudd) -4 667 000 0-6 128 207 Til inndekning senere år (underskudd) 0 0 0 Resultat etter finanstransaksjoner -4 667 000 0 0 Side 96

Budsjett 2014 side 44 DRIFTSINNTEKTER ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT - EKSKL. VAR OMRÅDENE Budsjett 2014 Rev. Budsjett 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger -16 537 500-14 508 000-14 910 998 Andre salgs- og leieinntekter -30 104 000-29 161 000-31 610 720 Overføringer med krav til motytelser -74 393 000-82 025 000-113 469 411 Rammetilskudd fra staten -216 407 000-205 098 000-199 884 353 Andre statlige overføringer -21 943 000-19 558 000-20 741 091 Andre overføringer -250 000-700 000-823 112 Skatt på inntekt og formue -134 792 000-134 102 000-125 358 415 Eiendomsskatt -17 350 000-15 490 000-14 129 889 Sum driftsinntekter -511 776 500-500 642 000-520 927 989 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 258 657 000 256 732 000 263 265 113 Sosiale utgifter 86 602 000 84 826 000 84 661 505 Kjøp som inngår i kommunal prod. 47 556 500 48 209 000 53 184 861 Kjøp som erstatter egen prod. 56 850 000 56 915 000 54 641 594 Overføringer 35 709 000 38 000 000 37 773 268 Avskrivninger 17 780 000 16 979 000 16 759 633 Fordelte utgifter -3 333 000-2 832 000-2 923 432 Sum driftsutgifter 499 821 500 498 829 000 507 362 543 Brutto driftsresultat -11 955 000-1 813 000-13 565 446 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak -8 976 000-9 026 000-11 104 718 Mottatte avdrag på lån -110 000-110 000-76 821 Sum eksterne finansinntekter -9 086 000-9 136 000-11 181 539 Finansutgifter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 20 219 000 17 617 000 17 228 358 Avdragsutgifter 18 170 000 16 250 000 15 359 063 Utlån 100 000 100 000 89 210 Sum eksterne finansutgifter 38 489 000 33 967 000 32 676 631 Resultat eksterne finansieringstransaksjone 29 403 000 24 831 000 21 495 092 Motpost avskrivninger -22 006 000-21 038 000-20 887 536 Nettodriftsresultat -4 558 000 1 980 000-12 957 890 INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av disposisjonsfond 0-5 685 000-2 657 000 Bruk av bundne fond -109 000-295 000-2 654 641 Sum bruk av avsetninger -109 000-5 980 000-5 311 641 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 0 4 000 000 9 478 886 Avsetninger disposisjonsfond 0 0 5 127 821 Avsetninger til bunde ford 0 0 2 662 438 Sum avsetninger 0 4 000 000 17 269 145 Udisponert (overskudd) -4 667 000 0-6 128 207 Til inndekning senere år (underskudd) 0 0 0 Resultat etter finanstransaksjoner -4 667 000 0 0 Tabell 36: Økonomisk oversikt drift ekskl. VAR-områdene Netto driftsresultat i budsjettet som fremlegges er et overskudd på kr.2.360.000,- som gir et netto driftsresultat på ca 0,44 %. Dersom vi ser bort fra VAR- Side 97

Budsjett 2014 side 45 området, får vi et netto driftsresultat på kr.4.558.000,- noe som gir et netto driftsresultat på ca 0,89 %. Årsaken til forskjellen er at VAR området finansieres fra bundne driftsfond hvor vi i 2014 bruker ca 2,2 mill til å finansiere selvkostområdene i stedet for å øke gebyrene. Brutto-driftsresultat viser et overskudd på kr.9.757.000,- totalt sett, og på kr.11.955 000,- når vi ser bort fra VAR områdene. Dette betyr at kommunen i 2014 vil bruke ca. kr.7.397.000,- av driftsmidlene til å dekke finansutgifter. Dersom vi sammenlikner netto driftsresultat, ekskl. VAR-områdene, med revidert budsjett 2013, er utviklingen meget positiv som følge av at økningen i netto finansposter (ca.4,57 mill) er betydelig lavere enn økningen i netto driftsposter (ca.10,14 mill). Dette betyr at vi bruker en større andel av driftsinntektene våre i driftsenhetene ifht 2013. Det er også positivt at Rådmannen i sitt budsjett har lagt opp å skjerme disposisjonsfondet ved ikke bruke av dette for å finansiere driften i 2014. Rådmannen vurderer økonomien i driftsenhetene i 2014 til å være såpass stram at det ikke er rom for å budsjettere med noe overskudd i dette budsjettet, men har i sitt forslag laget et handlingsrom på kr.4.67 mill som kan brukes til å prioritere mellom de fremlagte kuttene som er tatt i driftsenhetene og på fellesområdene. Budsjettet fremstår derfor med et mindreforbruk på kr.4.667.000 i de økonomiske oversiktene. Lønn I budsjettforslaget for 2014 har kommunens utgifter til lønn økt med ca kr.4 mill fra revidert budsjett 2013. Dette tilsvarer 1,16 % økning. Inkludert i denne økningen ligger utgifter til kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet med hhv.ca 2 mill og 3,4 mill på belasting lønn innen kvalifiseringsenheten. Korrigerer vi veksten for disse eksterne lønnskostnadene, vil veksten bli på ca kr.4,8 mill, eller ca 1,39 %. Forslag budsjett 2014 Revidert budsjett 2013 Endring kr Endring % Lønnsutgifter 262 882 260 727 2 155 0,83 % Sosiale utgifter 88 229 86 367 1 862 2,16 % sum 351 111 347 094 4 017 1,16 % Kvalifiseringsprogrammet 2 000 1 988 12 0,60 % Introduksjonsprogrammet 3 450 4 200 (750) -17,86 % Sum 345 661 340 906 4 755 1,39 % Tabell 37: Utvikling lønnsutgifter Vi kan se at veksten i lønnsutgifter utgjør ca 0,83 %, mens forventet årslønnsvekst i er lagt til 3,5 %. Avviket her skyldes i hovedsak at det budsjetteres med en lavere bemanning i 2014 enn i 2013. Se for øvrig enhetenes virksomhetsplaner for ytterligere informasjon vedrørende endringer i bemanningen. Side 98

Budsjett 2014 side 46 Ved vurdering av avsetning til lønnsoppgjøret 2014 benytter vi en modell fra Telemarkforskning som hensyntar forventet årslønnsvekst i statsbudsjettet (3,5 %), korrigert for overheng (0,40 %). Beregning blir da som følger: Estimert lønnsmasse 31/12-13 Beløp Årslønnsvekst 340 000 3,50 % 11 900 Overheng fra 2013 340 000-0,40 % (1 360) Lønnsavsetning 2014 10 540 Tabell 38: Beregning av avsetning til lønnsoppgjøret 2014 Det legges til grunn et lite overheng fra 2013 som skal trekkes ifra på årslønnsveksten på 3,5 %, som igjen tilsier at lønnsavsetningen for 2014 burde vært satt til ca 10,5 mill. Det er i rådmannens budsjett satt av 7 mill til lønnsoppgjøret neste år, og kan fremstå som optimistisk budsjettert. Dersom lønnsoppgjøret blir dyrere enn 7 mill må rådmannen finne inndekning for dette ila 2 tertial 2014. Rådmannen reduserte denne avsetningen med 1 mill for å skape handlingsrom i budsjettbehandlingen, og bør være med i vurderingene ved prioriteringen av dette i budsjettbehandlingen. Lån, renter og avdrag Tabellen under viser en oversikt over kommunens estimerte lånegjeld pr. 1/1-2014, samt beregnet renteutgifter og avdrag for 2014. Lån Navn Restgjeld 1/1 Renter Avdrag Restgjeld 31/12 Type Nordea 1 Nordea 2008 100 000 000 1 936 603 0 100 000 000 Sertifikatlån 3 mnd Nibor 1,87 % Nordea Swap (100'') Nordea 2008 0 3 001 110 0 0 RenteSwap, fast til flytende 4,81 % Nordea 2 Nordea 2011 39 806 664 718 679 1 421 668 38 384 996 Sertifikat mot 3 mnd Nibor 1,83 % Nordea Swap (42,65') Nordea 2011 0 556 361 0 0 RenteSwap, fast til flytende 3,26 % Nordea Swap (60'') Nordea swap 0 905 332 0 0 RenteSwap, fast til flytende 3,47 % DnB 6 Swap 100'' DNB 2011 0 2 283 785 0 0 RenteSwap, fast til flytende 4,10 % Kommunalbanken 9 20110139 110 475 930 2 596 184 4 555 720 105 920 210 Serielån Flytende rente 2,35 % Kommunalbanken 10 20110140 176 029 434 4 136 692 6 836 092 169 193 342 Serielån Flytende rente 2,35 % Kommunalbanken 13 20130179 63 916 660 1 502 042 2 166 680 61 749 980 Serielån Flytende rente 2,35 % Nytt låneopptak 2013 Prognose 52 000 000 1 222 000 1 733 333 50 266 667 Serielån Flytende rente 2,35 % KLP Kommunekreditt 10620 (2006) 12 860 338 352 562 1 066 666 11 793 672 Serielån, Flytende rente 2,35 % Husbanken 1 11468801 3 2 956 360 57 014 295 638 2 660 722 Serielån, Fastrente 1,98 % Husbanken 2 11421595 7 273 828 5 305 22 505 251 323 Serielån, Fastrente 1,98 % Husbanken 3 11469381 5 9 955 234 3 982 5 973 Serielån, Fastrente 2,58 % Husbanken 5 11503237-7 1 650 464 34 123 68 000 1 582 464 Serielån, Flytende rente 2,09 % Sum 559 979 633 19 308 026 18 170 284 541 809 349 Budsjettert i år 19 308 000 18 170 000 Snittrente portefølje 3,51 Tabell 39: Låneportefølje med beregnet renter og avdrag for 2013. Det er budsjettert med en forventet rente basert på gjennomsnittlig NIBOR på 2,35 % gjennom 2014 for lånene med flytende rente. Dette er en usikker post da renteutviklingen er vanskelig å forutse, men Norges Bank nedjusterte forventningene om renteøkning ved sist møte i oktober, og vi forventer at ikke renten kommer til å stige før etter sommeren 2014. Anbefalinger fra Finansinnkjøp AS sier at kommuner med høy gjeldsbelastning bør budsjettere med en sikkerhetsmargin oppå det normalt anbefalte rentenivået. Det er anbefalt en sikkerhetsmargin på 0,73 % som rådmannen hadde lagt inn i sitt første utkast til budsjett. Denne ble tatt bort i sin helhet for å skape overskudd i budsjettet, og bør være med i vurderingene ved prioriteringen av dette i budsjettbehandlingen. Side 99

Budsjett 2014 side 47 Låneopptaket for investeringene i 2014 er ikke lagt inn i tabellen da vi forventer å ta opp lånet på slutten av året og følgelig ikke vil gi noen effekt på løpende renter og avdrag i 2014, men først i 2015. Dersom likviditeten tilsier at lån må tas opp tidligere i året vil dette gi liten driftseffekt når utlånsrenten og innskuddsrenten er relativt like. Lånemassen ved årets inngang vil kunne variere fra tabellen dersom investeringene i 2013 forskyves ut i 2014. Vi vil da ta ned lånefinansieringen og tilbakebetale den andelen vi forventer ikke vil bli brukt i 2013. På denne måten vil vi unngå ubrukte lånemidler ved årets utgang, som igjen slår ut på minimumsavdragsordningen og avdragsutgiftene. Enkel gjennomsnittsberegning viser at det legges til grunn en gjennomsnittlig rente på den totale lånemassen på ca 3,51 % for budsjettet 2014. 9.3 INVESTERINGSBUDSJETTET Finansiering av investeringene Som oversikten i investeringsbudsjettet viser finansierer Risør kommune stort sett sine investeringer ved låneopptak. Årets investeringer budsjetteres finansiert som følger: Finansiering Beløp Bruk av fond kr 10 500 000 Salgsinntekter/tilskudd kr 400 000 Låneopptak kr 61 310 000 Totale investeringsutgifter kr 72 210 000 Tabell 40: Finansiering av budsjetterte investeringer 2014 Investeringsprosjektene: Alle investeringsprosjekt omtalt tidligere og i HP/ØP fremstilles oppsummert i tabell. Side 100

Budsjett 2014 side 48 Investeringprosjekt Ref. HP 14-17 Satningsområde Investeringsutgift Lånefinansiering Annen finansiering Rehabilitering Sandnes ressurssenter 10,2,1 Regional utvikling 1 500 1 500 0 Forsterkede boliger 11,2,1 Diverse 2 000 2 000 0 Nytt utstyr kjøkken Frydenborgsenteret NY Diverse 260 260 0 Randvik barnehage - utvidelse 8,1,2 Regional utvikling 4 000 4 000 0 Flyktningboliger 8,1,4 Regional utvikling 5 000 5 000 0 Prosjekter m/tilskuddsordninger NY Regional utvikling 800 400 400 Utvidelse kirkegård og minnelund 13,2,5 Attraktivitet 2 000 2 000 0 Veger - standardheving NY Attraktivitet 1 000 1 000 0 Kommunale bruer 13,3,1 Attraktivitet 500 500 0 Kommunale kaier 13,3,2 Attraktivitet 2 300 2 300 0 Maskiner/utstyr - Tekniske tjenester * 13,2,1 Diverse 1 400 1 400 0 Ny bil hjemmetjenesten NY Diverse 400 400 0 IKT - Risør barneskole 6,1,4 Kunnskap 400 400 0 Gjernes - vann og avløp 8,1,15 Regional utvikling 14 000 14 000 0 Hovedplan vann & avløp 13,3,3 Regional utvikling 12 000 12 000 0 Grunnerverv 18,2,5 Attraktivitet 500 0 500 Skilting nye veier 13,3,4 Attraktivitet 150 150 0 Moen - Avløp, diverse tiltak 8,4,4 Regional utvikling 1 000 1 000 0 Renovering Risør barneskole 6,1,2 Kunnskap 13 000 13 000 0 Egenkapitalinnskudd KLP 18,2,7 Diverse 10 000 0 10 000 0 0 SUM 72 210 61 310 10 900 Sum satsningsområde "Kunnskap" 13 400 13 400 0 Sum satsningsområde "Regional utvikling" 38 300 37 900 400 Sum satsningsområde "Attraktivitet" 6 450 5 950 500 Sum satsningsområde "Diverse" 14 060 4 060 10 000 kontrollsum satsningsområder 72 210 61 310 10 900 Sum vann 13 000 13 000 0 Sum avløp 14 000 14 000 0 SUM EKSKL. VAR 45 210 34 310 10 900 Tabell 41: Investeringsbudsjett 2014 Totalt foreslås det investeringer for kr.72.210.000,- i 2014, hvorav kr.61.310.000,- må lånefinansieres. Av disse er det igjen kr.34.310.000,- som vedrører VAR-områdene. Det innebærer investeringer på kr.27.000.000,- som vil belaste driftsregnskapet med renter og avdrag fremover. Det legges opp til bruk av investeringsfond med kr.10.500.000 ifm grunnerverv og egenkapitalinnskudd ved gjenninntreden i KLP. Rådmannen har bevisst holdt igjen på investeringsbudsjettet for å tilstrebe å holde seg innenfor handlingsregelen som ble vedtatt i bystyret tidligere. Med det fremlagte budsjettet for 2014 og investeringsplanen i HP/ØP 2014-2017 vil dette være oppnåelig. Side 101

Budsjett 2014 side 49 9.4 VIDERE ENDRING AV BUDSJETTERING AV INVESTERINGER Administrasjonen er inne i en prosess hvor man tilstreber å tilpasse seg ny veileder for budsjettering av investeringsregnskapet. Prosessen innebærer at man i løpet av året får tre ledd i årshjulet for lånefinansiering av kommunens investeringer. Budsjettering av neste års investeringsbudsjett (september-oktober) Nedjustering av lånefinansieringen av årets investeringsbudsjett mot prognose på årets faktiske gjennomførte investeringer (november-desember) Rebudsjettering av pågående prosjekter som ikke ble ferdigstilt året før (februar-mars) Budsjettet som her legges frem vil derfor ila 1 tertial bli justert opp med de resterende investeringene fra 2013 såfremt de fremdeles er aktuelle. Side 102

Budsjett 2014 side 50 10) Rådmannens konklusjon Gitt de forutsetninger budsjettet bygger på fremmer rådmannen et budsjett for 2014 med et mindreforbruk på 4.667.000. Side 103

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 FORELØPIG VERSJON Vedlegg til budsjett 2014 Sist revidert: 7. november 2013 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet Side 104

Virksomhetsplan 2014 side 2 INNHOLD 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål... 5 2) Risør kommunes verdier... 6 Rådmannen og Rådmannens stab... 7 3) Rådmannens ansvarsområde og organisering... 8 4) Rådmannens arbeid med tiltak i 2014... 10 5) Rådmannens ansvar i budsjettvedtaket... 12 6) Tjenesteproduksjon... 13 7) Organisasjonsutvikling: rådmannens utviklingsarbeid... 22 8) Økonomiske rammer og forutsetninger... 26 9) Samlet vurdering av rådmannens utfordringer... 27 Enhet for støttefunksjoner... 28 10) Enhetens ansvarsområde og organisering... 29 11) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 30 12) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 31 13) Tjenesteproduksjon... 32 14) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 39 15) Økonomiske rammer og forutsetninger... 41 16) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 42 Enhet for habiliteringstjenester... 44 17) Enhetens ansvarsområde og organisering... 45 18) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 47 19) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 49 20) Tjenesteproduksjon... 50 21) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 55 22) Økonomiske rammer og forutsetninger... 59 23) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 60 Enhet for omsorg... 62 24) Enhetens ansvarsområde og organisering... 63 25) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 65 26) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 66 27) Tjenesteproduksjon... 67 28) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 73 29) Økonomiske rammer og forutsetninger... 76 30) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 78 Enhet for kultur... 80 31) Enhetens ansvarsområde og organisering... 81 32) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 83 33) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 87 34) Tjenesteproduksjon... 88 35) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 90 Side 105

Virksomhetsplan2014 side 3 36) Økonomiske rammer og forutsetninger... 92 37) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 93 Enhet for plan og byggesak... 96 38) Enhetens ansvarsområde og organisering... 97 39) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 98 40) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 100 41) Tjenesteproduksjon... 101 42) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 104 43) Økonomiske rammer og forutsetninger... 106 44) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 107 Enhet for eiendom og tekniske tjenester... 108 45) Enhetens ansvarsområde og organisering... 109 46) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 110 47) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 113 48) Tjenesteproduksjon... 114 49) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 121 50) Økonomiske rammer og forutsetninger... 124 51) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 125 Barnehagene... 126 52) Barnehagenes ansvarsområde og organisering... 127 53) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 128 54) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 130 55) Tjenesteproduksjon... 131 56) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 134 57) Økonomiske rammer og forutsetninger... 137 58) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 138 Barneskolene... 140 59) Barneskolenes ansvarsområde og organisering... 141 60) Barneskolenes arbeid med tiltak i 2014... 142 61) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 144 62) Tjenesteproduksjon... 145 63) Organisasjonsutvikling: barneskolenes utviklingsarbeid... 149 64) Økonomiske rammer og forutsetninger... 151 65) Samlet vurdering av barneskolenes fremtidige utfordringer... 152 Risør Ungdomsskole og voksenopplæringen... 154 66) Enhetens ansvarsområde og organisering... 155 67) Ungdomsskolen og voksenopplæringens arbeid med tiltak i 2014... 156 68) Ungdomsskolen og voksenopplæringens ansvar i budsjettvedtaket... 158 69) Tjenesteproduksjon... 159 70) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 167 71) Økonomiske rammer og forutsetninger... 169 Side 106

Virksomhetsplan 2014 side 4 72) Samlet vurdering av fremtidige utfordringer... 170 Enhet for kvalifisering... 174 73) Enhetens ansvarsområde og organisering... 175 74) Enhetens arbeid med tiltak i 2014... 176 75) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket... 177 76) Tjenesteproduksjon... 178 77) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid... 189 78) Økonomiske rammer og forutsetninger... 193 79) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer... 196 Side 107

Virksomhetsplan2014 side 5 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet. Side 108

Virksomhetsplan 2014 side 6 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke Side 109

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 RÅDMANNEN OG RÅDMANNENS STAB Side 110

Virksomhetsplan 2014 side 8 3) Rådmannens ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE 3.1.1 Rådmannsgruppens ansvarsområder Hovedoppgaver/ansvarsområder Strategisk overordnet lederansvar Overordnet samfunnsutvikling Næringsansvarlig Interkommunalt samarbeid Hovedkontakt mellom politisk og administrativt nivå Informasjon / kommunikasjonsansvarlig HMS Beredskap Ansvar for Skoleeierrollen Ansvar for oppfølging av planer Organisasjonsutvikling Koordinerende enhet Kompetanse Stabsfunksjoner Næring Juridisk/politisk Prosjekt / informasjon Kommuneoverlege Samfunnsplanlegging Primærkontakt overfor enhetslederne, inkl. personalansvar Enhet for støttefunksjoner Enhet for kultur Enhet for plan og byggesak Enhet for eiendom og tekniske tjenester Enhet for barnehage og barneskole Enhet for ungdomsskole og voksenopplæring (VIRK) Enhet for habilitering Enhet for kvalifisering Enhet for omsorg Ansvar RGR RGR OEO OEO OEO NMA NMA NMA RGR: rådmannsgruppen (alle), OEO: rådmann Odd E. Olsen, NMA: kommunalsjef Nils Martin Andersen; ASH: kommunalsjef Aase Synnøve Hobbesland; IBL: kommunalsjef Inger Bømark Lunde IBM ASH ASH ASH ASH Ansvar OEO OEO NMA ASH Ikke avkl Ansvar NMA NMA NMA NMA IBL IBL ASH ASH ASH Side 111

Virksomhetsplan2014 side 9 3.1.2 Stabens ansvarsområder Rådgivning og prosjektstyring planarbeid Kommuneplan og samfunnsutvikling Næringsutvikling Juridisk rådgivning Politisk sekretariat Samfunnsmedisin (Kommunelegens ansvarsområder) Organisering og utvikling av tjenestetilbud innenfor ulike områder Styring av større enhetsovergripende effektiviserings- og utviklingsprosesser Gi støtte til tjenesteenhetenes interne utviklingsprosesser Informasjon 3.2 ORGANISERING Med virkning fra høsten 2013 og årsskiftet 13-14 har vi utvidet til tre kommunalsjefer, og de har blitt mer fagrettet. Den administrative organiseringen vil nå samsvare mer med justert politisk organisering etter evalueringens konklusjoner høsten 2013. Totalt er 9 ansatte tilknyttet rådmannens kontor, fordelt på 8,6 årsverk. To av kommunalsjefene er budsjettmessig ført innenfor egne ansvarsområder. Side 112

Virksomhetsplan 2014 side 10 4) Rådmannens arbeid med tiltak i 2014 Rådmannen har et overordnet ansvar for å initiere, styre og støtte enhetene i sitt arbeid med å nå målene i kommuneplanen og i sine virksomhetsplaner. Rådmannen vil videreutvikle prosjektstyringsrutiner, herunder videreføring av prosjekt i drift etter prosjekttidens utløp. 4.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN Det vil ses nærmere på hvordan rådmann og rådmannens stab skal bidra frem mot ferdigstillelse av virksomhetsplanen. 4.2 GJENNOMGRIPENDE TEMA 4.2.1 Folkehelse og levekår 4.2.2 Miljø og klima 4.3 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Kan endres etter vedtak i november. Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, jfr. ref.nr. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 9.2.5 Revisjon av internkontrollsystem (T) RÅD ALLE 8.1.9 Arealanalyse Leideren / Flisvika inkludert kyststi (U) RÅD BYG 7.3.2 BeyondRisør (U) - endret RÅD KUL 11.2.1 Forsterkede boliger til bostedsløse (T) RÅD OMS, ETT, KVAL 10.2.13 Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbud (T) RÅD OMS 10.2.9 Kommunale utleieboliger (U) - nytt RÅD OMS, ETT, KVAL 10.2.12 Legevakttjenesten (U) - nytt RÅD OMS, KVAL 10.2.15 Kommunelegefunksjonen (U) - nytt RÅD OMS, KVAL 10.2.16 Samlokalisering av helsetjenester i Helsehus (U) - nytt RÅD 9.2.4 Kompetanseplan (U) RÅD STØ 7.1.1 Ny kommunestruktur (U) RÅD 9.2.1 Kommuneplan (U) RÅD OMS, KVAL Side 113

Virksomhetsplan2014 side 11 7.3.1 Næringsplan (U) RÅD 8.3.2 Parkering i sentrum (U) RÅD? ETT? 9.2.7 Rullering av planstrategi (U) - nytt RÅD 8.3.10 Bobiler (U) - endret RÅD ETT 8.1.13 FV 416 (P) RÅD ETT 8.1.23 Næringsarealer (T) - endret RÅD 8.1.24 Bio-varme Moland øst (U) - utgår RÅD 8.1.25 Markedsføring (T) RÅD 14.2.1 Ny Risørbok (T) ikke prioritert KUL RÅD 8.3.3 Det historiske Risør (U/T) KUL RÅD 8.3.8 Omlegging av turistinformasjonen (T) KUL RÅD 4.3.1 Rådmannens kommentar Tiltakene er nærmere omtalt i handlingsprogrammet. Utover dette kan særlig nevnes: FV 416 Pådriverfunksjonen i utbedring av FV 416 inkluderer hele strekningen opp til Vinterkjær. Omlegging av turistinformasjonen Risør Turistinformasjon og oppgavene som ivaretas der ses i sammenheng med Risør By. Organisatorisk plassering av turistinformasjonen bør ses på. Side 114

Virksomhetsplan 2014 side 12 5) Rådmannens ansvar i budsjettvedtaket Kommer Side 115

Virksomhetsplan2014 side 13 6) Tjenesteproduksjon Rådmannen og rådmannens stab spenner over et stort område i forhold til brukere og tjenester. Vi omtaler her emner som tar mye tid og fokus. 6.1.1 Planarbeid Mye ressurser vil gå med til kommuneplanarbeid også i 2014. Mengden arbeid som gjenstår avhenger i stor grad av høringsinnspill og politisk behandling av samlet kommuneplan. Arbeid med kommuneplan prioriteres over kapasitet til annet planleggingsarbeid, prosjektstøtte og kommunikasjonsarbeid. 6.1.2 Kommunikasjon Politikere og deler av administrasjonen tok i bruk ipad før sommeren 2012. Ordningen skal evalueres, og det vil i løpet av valgperioden arbeides for å ytterligere effektivisere formidling av informasjon i forbindelse med politisk arbeid og redusere utsendelser av papir. Kommunens primære informasjonskanal er kommunens hjemmeside. Kommunen vil før utløpet av 2013 lansere ansattportal. Det vil arbeides med forankring og videreutvikling av portalen i 2014. Kommunen er på Facebook og antall likere er økende. Hytteeiermøte ble arrangert sommeren 2013. Konseptet ønskes repetert, og innarbeidet i en form som gjør det mulig for organisasjonen å følge opp og kommunisere resultatene av møtene. 6.1.3 Politisk sekretariat Alle sakslister legges ut på internett via kommunens hjemmeside. Politikerne får melding på e-post så snart dokumentene er tilgjengelige. De medlemmene som ønsker det, får i tillegg innkallingene til møtene elektronisk. Alle faste medlemmer i bystyret, formannskapet og komiteene samt de første varamedlemmene har fått utlevert ipads. Politikere som ikke har fått utlevert en ipad, får tilsendt sakslisten på papir. Møtene i bystyret, formannskapet og komiteene har siden juni 2012 vært papirløse. Møtene i bystyret og formannskapet, som avholdes på Rådhuset, blir overført på internett ved bruk av tre web-kameraer. Den politiske organiseringen ble evaluert høsten 2013. Antall komiteer er redusert fra fem til fire med virkning fra 1. januar 2014. Antall medlemmer i hver komité er økt fra fem til sju. 6.1.4 Næringsarbeid Innenfor næringsfeltet er det et mål å være en forutsigbar samarbeidspartner for næringslivet. Risør kommune ønsker å være i tett dialog med de som driver bedrift i kommunen, både gjennom bedriftsbesøk og gjennom tilgjengelighet ved spørsmål og Side 116

Virksomhetsplan 2014 side 14 andre henvendelser. I tillegg ønsker kommunen å være både løsningsorientert og fleksibel i dialog med de som ønsker å etablere næringsvirksomhet i kommunen. Strategisk Næringsplan for Østre Agder Arbeidet med en felles strategisk næringsplan for Østre Agder er i gang. Alle kommunene (Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Arendal og Grimstad) har gjennom vedtak i sine kommune / bystyrer vedtatt å bidra inn i dette arbeidet og gjennom offentlig anbud er Telemarksforskning valgt som prosessleder for arbeidet. Risør kommune, ved næringssjef, er prosjektansvarlig for dette arbeidet som vil få stort fokus første halvår av 2014. Regionalt Næringsfond Regionalt Næringsfond for Østregionen avholdt 8 møter i 2013 og planlegger samme antall møter i 2014. I disse møtene behandles søknader om tilskudd fra bedriftsetableringer eller utviklingsprosjekter fra alle regionens fem kommuner, og utarbeidelsen av saksfremlegg til disse møtene krever en tett dialog med søkeren. Risør kommune behandler nærmere 20 saker pr år i det Regionale Næringsfondet. Næringsforum Målet med Næringsforum er å invitere næringslivet til dialog med politikerne i Risør kommune. Gjennom 2013 er det invitert til to møter i Næringsforum. Første møte ble avholdt i juni og hadde fokus på Risørs kommuneplanprosess og andre møte ble avholdt i november og omhandlet NAVs tjenester og arbeidet med den strategiske næringsplanen for Østre Agder. Dette arbeidet vil fortsette i 2014 og i henhold til den nye politiske organiseringen er det framover formannskapet som vil invitere til disse møtene med næringslivet. Næringsarealer i Risør kommune Relativt stor etterspørsel etter næringsarealer i Risør kommune gjennom det siste året, gjør at administrasjonen må fokusere på å opparbeide og ferdigstille et mangfold av næringsarealer. Det har spesielt blitt arbeidet klargjøring av Risør Næringspark, Moland Øst, i 2013. Her har Risør kommune blant annet vært pådriver for å tilrettelegge for bredbånd og fiber som er avgjørende for om bedrifter ønsker og kan etablere seg på området. Det vil fortsatt være store oppgaver knyttet til klargjøring av Risør Næringspark også i 2014. Sørlandsporten Teknologinettverk STN har avholdt to medlemsmøter i 2013 og til disse møtene inviteres næringsmedarbeiderne fra de ulike kommunene i regionen. Disse medlemsmøtene er en god arena for å være i kontinuerlig dialog med de store mekaniske bedriftene i området, og det er en arena for å diskutere felles utfordringer for næringslivet, både når det gjelder infrastruktur, rekruttering og kompetanse. 6.1.5 Samhandlingsreformen og samhandlingsprosjekt Gjennom Østre Agder deltar Risør kommune i oppfølging av samhandlingsavtaler med Sørlandet sykehus HF. Det arbeides også med å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbud. Side 117

Virksomhetsplan2014 side 15 6.2 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Brukere av kommunens tjenester er hovedsakelig omtalt under enhetenes områder. Her ses brukere som innbyggere totalt, og brukere som ikke hører direkte til enhetenes tjenesteproduksjon. Befolkning i Risør kommune Aldersgruppe 2000 2006 2010 2011 2012 2013 0-5 år 467 397 412 401 431 397 6-15 år 915 902 828 820 789 817 16-19 år 369 386 393 388 362 356 20-66 år 4080 4068 4144 4138 4192 4148 67-79 år 751 659 704 709 725 764 80-89 år 361 368 324 326 319 281 90 år + 57 83 89 89 81 85 Totalt 7000 6863 6894 6871 6899 6848 Kilde: SSB Tabell: 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K) Utvikling i de nedre og øvre aldersgruppene siden år 2000 Resultater ved Risør videregående skole, standpunktkarakterer 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Felles fag 3,5 (3,4 / 3,5) 3,6 (3,4 / 3,6) 3,5 (3,4 / 3,5) Programfag 3,5 (3,8 / 3,9) 3,7 (3,8 / 3,9) 4,1 (3,9 / 3,9) Antall elever 271 253 241 241 Kilde: Skoleporten (www.skoleporten.no) Det er funnet gjennomsnitt av resultater i de fagene som tilbys ved Risør vgs, og for resultatene i de samme fagene i Aust-Agder fylke/landet (tallene i parentes). Pendling netto utpendling 2009 2010 2011 2012 Risør 605 619 582 548 Arendal -946-884 -778-974 Gjerstad 258 266 311 282 Vegårshei 257 276 273 311 Tvedestrand 376 393 371 415 Side 118

Virksomhetsplan 2014 side 16 Kilde: SSB tabell 03877 Netto innflytting Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Innflytting 1 3,48 % (2,33 %) 3,71 % (2,63 %) 4,02 % (2,71 %) 3,33 % (2,48 %) Utflytting -3,48 % (-2,24 %) -4,05 % (-2,34 %) -3,8 % (-2,49 %) -3,15 % (-2,39 %) Netto innflytting 0 % (0,09 %) -0,34 % (0,29 %) 0,22 % (0,22 %) 0,18 % (0,09 %) Kilde: SSB Tallene i parentes er for Aust-Agder. Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Innflytting 3,50 % 3,60% 3,70 % 3,80 % Utflytting -3,10 % -3,00 % -2,90 % -2,80 % Netto innflytting 0,40 % 0,60 % 0,80 % 1,00 % Antall arbeidsplasser 2009 2010 2011 2012 Risør kommune 2 648 2 622 2 666 2 643 Nabokommunene; - Gjerstad - Tvedestrand - Arendal - Vegårshei - Kragerø 29 998 934 2 462 21 346 690 4 566 29 924 899 2 406 21 403 667 4 549 29 961 867 2 469 21 397 662 4 566 30 233 903 2 407 21 803 655 4 465 Kilde: SSB Antall overnattingsdøgn hoteller, camping og hyttegrend 2009 2010 2011 2012 Hotellovernatting 25 198 25 326 Camping / Hyttegrend 56 304 69 522 Kilde: Statistikknett Sørlandet www.statistikknett.no. Det finnes ikke tall for Risør alene, men for Risør og Tvedestrand samlet. 1 Inn- og utflytting gir uttrykk for flytting mellom kommunene i Norge. Dersom vil kun personer som kommer fra en annen kommune bli regner som innflytter og personer som flytter til en annen kommune som utflytter. Dersom personer flytter direkte til eller fra utlandet, vil disse regnes som inn- og utvandring og er ikke med i innflyttingsstatistikken. Side 119

Virksomhetsplan2014 side 17 6.3 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.3.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Kommunetesten Forbrukerrådet har sammenstilt diverse tester og trukket konklusjoner om kommunens servicenivå. Den siste Kommunetesten ble publisert høsten 2013. Informasjonsansvarlig kommunalsjefs kommentarer til undersøkelsen: Ved forrige måling skåret vi 90 poeng mot siste måling 60,8 poeng. Fra å være en av de beste skåret vi i 2013 på gjennomsnittet. Vi skårer 0 poeng på Informasjonstjenesten samt Fritid og kultur. Slik vi forstår undersøkelsen har to anonyme telefonsamtaler til kommunen i mai / juni ikke fått tilfredsstillende svar. Imidlertid er vi glade for at følgende skårer høyt: Barn og skole, Sosiale tjenester samt pleie- og omsorg. Vi har et ønske om å stadig forbedre oss på service. Imidlertid er det ingen planer om å øke ressursene til dette området. Sist vi fikk omtale i pressen var fra kommunetesten 2011. Den gangen var vi best. Konklusjon i Kommunetesten 2011: Store kommuner gjør det bedre enn små kommuner. Hvilket parti som styrer, har lite å si. Med slike undersøkelser vil testresultatene variere. Vi vil tilstrebe å skåre høyt, ettersom det kan gi grunnlag for positiv presseomtale og dermed bedre omdømme. 6.3.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse 6.4 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.4.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen En del av indikatorene i kommuneplanen er omtalt andre steder, som i punkt 6.1. Elevundersøkelsen Videregående 1.trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 2009 2010 2011 2012 1,2 (1,3 / 1,3) - - 1,4 (1,4 / 1,3) 3,6 (3,7 / 3,8) 3,9 (4,1 / 4,2) 1,4 (1,3 / 1,3) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,2 (4,2 / 4,2) 1,4 (1,4 / 1,3) 3,6 (3,7 / 3,8) 4,2 (4,2 / 4,2) Kilde: Skoleporten (www.skoleporten.no) *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. For tallene om mobbing er beste resultat så lavt som mulig, for de andre er beste resultat så høyt som mulig. Formelle interkommunale samarbeid Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Vertskommunesamarbeid 10 10 9*) 11**) Kommunal 27 samarbeid 7 7 7 7 Side 120

Virksomhetsplan 2014 side 18 Status siste periode 2009 2010 2011 2012 IKS 2 2 2 2 AS 6 6 6 6 Kilde: Samarbeid på tvers i Østre-Agder & Risør kommune *) Samarbeid om erstatningsordningen for tidligere barnehjemsbarn avsluttet. **) Risør gikk inn i samarbeidet om undersøkelsesfasen i barnevernet. I 2013 er det også interkommunalt samarbeid om kommunal øyeblikkelig hjelp på Myratunet i Arendal. Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Vertskommunesamarbeid 12 13 14 14 Det er en målsetning å øke antall vertskommunesamarbeid, mens samarbeid innen de øvrige kategoriene holdes på dagens nivå. Forskningsrådets bevilgninger til Aust-Agder 2009 2010 2011 2012 Aust-Agder 14,3 16,2 12,8 15,6 Vest-Agder 63,8 57,2 49,3 38,8 Totalt i landet 6390,2 6682,6 6519,2 6539,2 Kilde: Forskningsrådet. Beløp i millioner kroner Side 121

Virksomhetsplan2014 side 19 Folkehelsebarometeret, utvalgte indikatorer Helsedirektoratet kom i oktober 2013 med veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, God oversikt en forutsetning for god folkehelse. Det vil frem mot neste handlingsprogram arbeides for å identifisere hvilke indikatorer som krever ekstra oppmerksomhet, og hvor kommunen har påvirkningsmulighet. Kilde: Folkehelseinstituttet (fhi), Januar 2013. Kvalitet på kommunens hjemmesider 2010 2011 2012 2013 Plassering 377 / 12 356 / 11 Poeng / uttelling - Tilgjengelighet - Brukertilpasning - Nyttig innhold 45 % 50 % (64 %) 58 % (64 %) 31 % (58 %) 51 % 50 % (61 %) 57 % (65 %) 46 % (61 %) 64 % 78 % (59 %) 62 % (65 %) 51 % (56 %) Antall stjerner (av 6 mulige) 3 3 4 Side 122

Virksomhetsplan 2014 side 20 Kilde: DIFI Kvalitet på nett undersøkelsen, kvalitet.difi.no Plassering er angitt som nr. av alle kommuner (429) / nr. blant kommunene i fylket (17). Poeng / uttelling tallene i parentes er snitt for alle testede nettsteder. Kommunen lanserte ny nettside med ny portalleverandør i 2012. Kommentarer til resultatene: Tilgjengelighet: kun mindre betydelige årsaker til trekk i poeng. Brukertilpasning: vi får trekk for at det ikke er optimalisert for god ytelse og rask nedlastning, ikke tilpasset mobile enheter, og at det ikke er beskrivende sidetitler og adresser. Dette er mangler i leverandørens løsning, men vi jobber for å bedre resultatene. Nyttig innhold: Vi får trekk for at vi ikke legger til rette for elektroniske høringer og digital medvirkning, at vi ikke har tilgjengeliggjort åpne data, har få skjema for elektronisk innsending, og mangler innloggingsbasert selvbetjening. Til sammenligning i 2013 oppnådde de øvrige kommunene i DDØ med samme portalløsning; Gjerstad: 58 %, Tvedestrand: 59 %, Vegårshei: 52 % og Åmli: 59 %. DDØ opplever en del utfordringer og ustabilitet knyttet til det portalverktøyet Acos leverer, og har på sin side begrenset kapasitet og kompetanse til å bedre produktet ut til publikum. Etter at ny side ble lansert i mai 2012 har kommunen nå en mer omfattende informasjonsmengde på nett. Det er blant annet et langt større antall tjenestebeskrivelser og linker til annen relevant informasjon. Besøksstatistikken på hjemmesiden viser at den er relativt mye brukt. Kommunen på Facebook 2010 2011 2012 2013 Antall likere på Facebook* - - 319 846 Kilde: Facebook * Antall likere pr. august Kommentarer til resultatene: Kommunen opprettet egen profil på Facebook våren 2012, og antall likere av siden har økt til å nå nærme seg 1 000. Facebooksiden brukes hovedsakelig til å dele informasjon fra kommunens hjemmeside, men også til å publisere bilder fra ulike begivenheter og oppdateringer ved hendelser med ekstraordinært informasjonsbehov. Målsetningen er å ha minimum 5 oppdateringer av status i løpet av en uke. Det er flere administratorer av siden; rådmannsgruppen, store deler av staben, to informasjonsmedarbeidere fra andre enheter, samt ordføreren. Ordføreren er også redaktør, og er den som hyppigst publiserer stoff om begivenheter i kommunen. 6.4.2 Tiltak for å nå målene 6.5 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Med bakgrunn i bystyrets vedtak (PS 30/13 Gjennomgang av saken ved Fargeskrinet barnehage Kontrollutvalgets rapport) har rådmannen utarbeidet en tiltaksplan for revisjon og utvikling av kommunens internkontrollsystem (PS 47/13 og 82/13). 6.5.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Enhetene har i ulik grad tatt i bruk QM+ som kvalitetsstyringsverktøy. Enhet for omsorg og enhet for habiliteringstjenester har hatt mest fokus på bruken av dette og Side 123

Virksomhetsplan2014 side 21 registrert et langt større antall avviksmeldinger (hovedsakelig arbeidsseddel til vaktmester, avvik tjenestekvalitet og skademeldinger) enn øvrige enheter. År Eiendom* Avvik tjenestekvalitet Skademelding ansatt** Skolemelding 2012 80 188 92 9 2013*** 226 368 465 7 * Arbeidsseddel vaktmester og observasjonskort eiendom ** Skademelding ansatt inngår i HMS-området, men omtales i denne forbindelse hvor internkontrollsystemet ses under ett. ***01.01.-04.11.2013 Tallene er ikke absolutte, da de også inkluderer testmeldinger og meldinger tilhørende annen kategori. Statistikken viser en klar økning i bruken av QM+ som rapporteringssystem, men det er mye arbeid som gjenstår, blant annet når det gjelder rollestyring, hensiktsmessige skjema og fokusområder, og korrekt bruk fra de ansattes side. Rådmannen har i 2013 arbeidet med å bedre struktur og bruk av QM+, og dette arbeidet vil videreføres i 2014 i henhold til vedtatte tiltaksplan. Blant tiltakene er å skape et tydeligere skille mellom HMS og tjenestekvalitet, både i ansattes forståelse og i riktig kategorisering av avvik. 6.5.2 Tiltak for å redusere avvik Den enkelte enhet jobber kontinuerlig for å rette opp registrerte avvik. Rådmannen skal gå igjennom rapporteringen samlet hvert halvår og stille systemspørsmål i tilknytning til disse. Så langt har systemspørsmålene i stor grad vært knyttet til bruk av verktøyet QM+, og det har vært tatt utgangspunkt i noen enkeltsaker. Side 124

Virksomhetsplan 2014 side 22 7) Organisasjonsutvikling: rådmannens utviklingsarbeid En rekke oppgaver krever utvikling av ny kompetanse hos den enkelte medarbeider, nye verktøy og nye samarbeidsfora. Kompetanseplan Strategisk kompetanseplan skal utarbeides. Informasjon Informasjon krever kontinuerlig oppdatering, og det er behov for fortløpende kompetanseheving av medarbeidere med publiseringsansvar. Informasjons- og redaktøransvar for hjemmesiden ligger til kommunalsjefen, og det er jevnlige møter i webgruppa med representanter fra alle enhetene med unntak av skolene, barnehagene og kvalifisering. Det vil jobbes med å få representanter for disse områdene og at skolene går over til felles portalløsning i løpet av 2014. Kommunen vil etter planen lansere ny ansattportal i løpet av siste kvartal 2013. Det forutsettes at øvrige kommuner i DDØ får på plass et utgangspunkt design- og innholdsmessig og lykkes med lansering til sine ansatte først slik at dette medfører minst mulig ressursinnsats. Fordeling av arbeid med innhold er tenkt å følge samme struktur som for publisering av informasjon på hjemmesiden. Ansattportalen er tenkt å bedre flyten på den type informasjon som i dag formidles via e-post, og skal styrke snarere enn redusere ansattes bruk av ephorte, kommunens hjemmeside og QM+. Kvalitetssystem Implementering i hele organisasjonen, videre kompetanseheving og bedre utnyttelse av potensialet i QM+ som verktøy for kvalitetssikring og -heving i organisasjonen er helt nødvendig. Rådmannen og deler av staben har en sentral rolle i dette. 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad Avgang Rekruttering Rådmanns -gruppa Rekruttere/videreutdanne innen: Prossess-/personalledelse Etterutdanne/kurs. Oppdatering på kontor/adm.progr., utvikle lederpakke nytilsatte ledere Stab Videreutdanne innen: Prosessledelse Behov for generell etterutdanning/kurs og oppdatering på utvikling i kommunesektoren i.l.a. 5 år våren 13 Juridisk kompetanse Kommunelege Oppdatering på kontor/adm.progr. Side 125

Virksomhetsplan2014 side 23 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune Samarbeid med tillitsvalgte skal videreutvikles. 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Risør kommune driver utstrakt interkommunalt samarbeid på flere områder. Samarbeidene er i all hovedsak organisert gjennom Østregionen (Risør, Tvedestrand, Åmli, Gjerstad og Vegårshei) og Østre Agder (Arendal, Froland, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad). Østregionen Samarbeidet i Østregionen har pågått i mange år på flere områder. Dette er samarbeid på tjenestenivå hvor et varierende antall av ovenfor nevnte kommuner deltar. Det samarbeides bl.a. om: PPT: Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Risør kommune er vertskommune. Barnevernsamarbeid i Østregionen (BiØ): Dette er et samarbeid om utredningsfasen innen barnevern med et eget styre. Alle fem kommunene i østregionen deltar. DDØ: Interkommunalt samarbeid om IKT i Østregionen. Alle fem kommunene med. Vegårshei kommune er vertskommune. Skatteoppkrever: Felles skatteoppkrever i Østregionen. Alle fem kommunene med. Tvedestrand kommune er vertskommune. Kulturskolen Øst i Agder: Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Gjerstad. Tvedestrand kommune er vertskommune. Skogbruk/Landbruk: Samarbeid mellom Risør og Gjerstad. Regionalt næringsfond. Alle fem kommunene er med. Østre Agder Formålsbestemmelsen i dette samarbeidet lyder slik: Østre Agder er et samarbeidsforum for kommunene i regionen. Det skal bidra til å samordne regionens og kommunenes interesser. Samarbeidet skal arbeide for å styrke regionens infrastruktur og systematisk arbeide for at regionen velges som lokaliseringssted. Østre Agder kan bidra til etablering av samarbeidsløsninger der kommunene finner det formålstjenlig og gjennomfører prosjekter for å øke kompetansen i regionens kommuner og utvikle løsninger knyttet til levering av kommunale tjenester. Østre Agder kan bare fatte vedtak knyttet til den løpende drift innenfor rammen av innbetalt deltakeravgift. Samarbeidet kan ikke forplikte den enkelte kommune utover dette uten etter særskilt avtale. De siste pr årene har arbeidet i stor grad vært fokusert omkring ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal og om Samhandlingsreformen. Østre Agder kommunene samarbeider også om brannvesen (Østre Agder brannvesen) med Arendal kommune som vertskommune, Krisesenter (Arendal vertskommune). Opplistingen ovenfor er ikke uttømmende. For en mer fullstendig oversikt se hjemmesiden til Østre Agder, www.ostreagder.no. Side 126

Virksomhetsplan 2014 side 24 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent administrasjon: 63 (19 av 30 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i administrasjonen: 4,6 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent administrasjon: 83 (19 av 23 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål administrasjon: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 7.3.2 Rådmannens kommentar I 2012 omfattet gruppen Administrasjon rådmannens stab og alle enhetslederne. 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse 7.4 INTERNKONTROLL: HMS Se omtale av arbeid med internkontroll i punktet om tjenestekvalitet. 7.4.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Enhet for habiliteringstjenester har i 2012 og 2013 hatt det klart største antall registrerte skademeldinger ansatt (424 av 465). Se videre omtale av dette i virksomhetsplanen for enheten. Det er i liten eller ingen grad registrert HMS avvik i øvrige enheter med unntak av vaktmestermeldinger/observasjonskort eiendom, hvor også enhet for omsorg og enhet for barnehage og barneskole har et antall registreringer. År Eiendom* Skademelding ansatt Skolemelding 2012 80 92 9 2013** 226 465 7 * Arbeidsseddel vaktmester og observasjonskort eiendom ** 01.01.-04.11.2013 Tallene er ikke absolutte, da de også inkluderer testmeldinger og meldinger tilhørende annen kategori. Side 127

Virksomhetsplan2014 side 25 7.4.2 Tiltak for å redusere avvik Den enkelte enhet jobber kontinuerlig for å rette opp registrerte avvik. 7.5 VURDERINGER Rådmannen vil i 2014 fortsette å jobbe med utgangspunkt i vedtatt tiltaksplan omtalt i kapittel 6. Side 128

Virksomhetsplan 2014 side 26 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Som tabellen viser, vil rådmannen stå overfor et kutt på i underkant av kr. 1 300 000,- i budsjett for 2014. Kostnadene innenfor rådmann og rådmannens stab er i hovedsak lønn og forskjellige former for tilskudd. Disse øker stort sett mer enn rammene og gjør det vanskelig å få budsjettet til å balansere mot den gitte rammen. Av store tilskuddsposter kan nevnes; Medfinansiering somatiske tjenester (samhandlingsreformen), i størrelsesorden 8 mill. Tilskudd til fellesrådet, i størrelsesorden 4,1 mill Kjøp av tjenester på IKT fra Vegårshei kommune, i størrelsesorden 3,7 mill Kjøp av revisjonstjenester fra Agder revisjonsdistrikt IKS, i størrelsesorden 0,85 mill Forskjellige kontingenter til KS (Kommunenes Sentralforbund) på rundt 0,5 mill. I tillegg kommer tilskudd innenfor næring og alle utgifter til politisk aktivitet. Kapasitet til å gjennomføre alle ønskede utredninger og tiltak er den største driftsutfordringen hos rådmannen og hans stab, ved siden av usikkerheten omkring medfinansieringen av somatiske tjenester (samhandlingsreformen). Både administrasjonen selv og bystyret ønsker å sette i gang store og små utviklingsprosjekter for å bedre forholdene i kommunen. Dette er positive og nødvendige prosjekter, men alle krever ressursbruk til administrasjon og utredning. Ressursene i rådmannens stab til dette er svært begrensede og må prioriteres til riktige prosjekter. Rådmannens ramme er redusert med 217 000 og Kvalifisering styrket tilsvarende til helsestasjon som en følge av Statsbudsjettet. Side 129

Virksomhetsplan2014 side 27 9) Samlet vurdering av rådmannens utfordringer De største utfordringene fremover for Rådmannen og hans stab blir å bruke de begrensede ressurser som er til rådighet til å fokusere på de riktige tiltakene. Både politikere og administrasjon har store ambisjoner for utvikling av kommunen, men ressursene tilgjengelige for å styre dette arbeidet er begrenset. Dersom det er mulig, vil rådmannen arbeide for mer interkommunalt samarbeid. Mange av utfordringene Risør står overfor er vi ikke alene om, og et samarbeid med andre kommuner kan både effektivisere arbeidet, og gi nye tanker og ideer om Risør. Side 130

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR STØTTEFUNKSJONER Side 131

Virksomhetsplan2014 side 29 10) Enhetens ansvarsområde og organisering 10.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten leverer hovedsakelig interne tjenester til resten av kommunens organisasjon, både på enhets- og ansatt nivå. I tillegg har enheten noen tjenester som leveres direkte til kommunens innbyggere. 10.1.1 Interne tjenester Økonomi herunder ansvar for utarbeidelse av budsjett, hjelp til enhetene med budsjettering samt budsjettoppfølging gjennom året. Regnskap herunder regnskapsoppfølging, kommunal innkreving samt føring av regnskap for Kirkelig Fellesråd og diverse legater og stiftelser. Lønn Personal herunder overordnet arbeidsgiverpolitikk, personaladministrative oppgaver, rekruttering, lederstøtte/rådgivning, HMS. Publikumstjeneste herunder sentralbord og ekspedisjon Dokumentsenter- herunder registrering av post, arkivtjeneste Politisk sekretariat herunder utsending av saker til politiske utvalg 10.1.2 Eksterne tjenester (tjenester som leveres til kommunens innbyggere) Startlån Sentralbord og ekspedisjon 10.2 ORGANISERING Enhet for støttefunksjoner har 15 ansatte fordelt på 11,4 årsverk. Enhetsleder (Personalsjef) 1 årsverk Personal Personalsjef 1,8 årsverk Regnskap, budsjett, lønn Regnskapssjef Fagansvarlig lønn 3,8 årsverk Fellestjenesten Fagansvarlig arkiv 4,8 årsverk Side 132

VirksomhetsplanEnhet for støttefunksjoner 2014 side 30 11) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 11.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 11.1.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Ved å styrke de fagnettverkene vi deltar i interkommunalt, og invitere andre til samarbeid innen våre fagområder. Ta initiativ til felles utvikling av planer innen våre fagfelt i de interkommunale nettverkene. 11.1.2 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Ved å utvikle en god arbeidsgiverpolitikk, som den største arbeidsplassen i kommunen. 11.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Kan endres etter vedtak i november. Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, jfr. ref.nr. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 9.2.5 Revisjon av internkontrollsystem (T) RÅD ALLE 9.2.4 Kompetanseplan (U) RÅD STØ 6.1.4 IT utstyr (T)???? STØ BHS 9.2.2 Plan for avvikling av uønsket deltid (U) STØ 9.2.3 Evaluering av seniortiltak (U) STØ 9.2.6 Vitinn (U/T) endret avviklet? STØ 11.2.1 Enhetsleders kommentar 9.2.2 Plan for avvikling av uønsket deltid Utredningen er igangsatt. Det er opprettet partssammensatt styringsgruppe og prosjektgruppe. Plan for avvikling av uønsket deltid forventes ferdigstilt første halvår 2014. 9.2.3 Evaluering av seniortiltak Side 133

Virksomhetsplan2014 side 31 12) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Kommer Side 134

VirksomhetsplanEnhet for støttefunksjoner 2014 side 32 13) Tjenesteproduksjon 13.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Enheten leverer tjenester internt til enhetene og avdelingene i kommunen, og antallet her er stabilt. Det er stort sett lederne i kommunen enheten samarbeider med innen budsjett, regnskap, lønn, arkiv og personal. Tillitsvalgte, verneombud og ansatte etterspør også tjenester, da særlig innen lønn, personal og HMS arbeid. Utviklingen i etterspørselen av tjenester er stor. De ansatte blir eldre og behov for nyrekruttering øker, i tillegg øker kompleksiteten i de tjenestene som etterspørres. 13.1.1 Ansatte i Risør kommune Status siste periode 2008 2009 2010 2011 2012 Antall ansatte, kvinner 562 547 Antall ansatte, menn 133 128 Antall ansatte totalt 692 675 Antall årsverk, kvinner 401 393 Antall årsverk, menn 107 102 Antall årsverk totalt 508 495 Kilde: PAI/KS, Kommunesektorens arbeidsgivermonitor Tall pr 1. desember 13.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse annethvert år, og det skal da gjennomføres igjen siste halvår 2014. 13.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Se punkt om Medarbeiderundersøkelse. 13.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Det ble ikke konkludert med at tiltak skulle iverksettes. Enheten opplevde ikke behov for det. 13.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 13.3.1 Kommunesektorens arbeidsgivermonitor http://www.ks.no/tema/arbeidsgiver/ks-arbeidsgivermonitor/ Side 135

Virksomhetsplan2014 side 33 Utfordringsbilde innen ulike arbeidsgivertema Kilde: Kommunesektorens arbeidsgivermonitor, Ipsos MMI, 2013. 'Vet ikke' teller ikke med i beregningene av gjennomsnitt. Side 136

VirksomhetsplanEnhet for støttefunksjoner 2014 side 34 Opplever kommunen det som utfordrende å rekruttere følgende yrkesgrupper i dag, i tilfelle hvor utfordrende? Kilde: Kommunesektorens arbeidsgivermonitor, Ipsos MMI, 2013. 'Vet ikke' teller ikke med i beregningene av gjennomsnitt. Side 137

Virksomhetsplan2014 side 35 Risør kommune har svart nei på følgende spørsmål i Kommunesektorens arbeidsgivermonitor (Ja: blå, Nei: grønn): Har kommunen en vedtatt arbeidsgiverstrategi? Nei Har kommunen inngått samarbeids-/partnerskaps-/intensjonsavtaler med Universitets- og høyskolesektoren? Nei Har kommunen iverksatt tiltak for å øke andelen som arbeider heltid? Nei Side 138

VirksomhetsplanEnhet for støttefunksjoner 2014 side 36 Har kommunen som arbeidsgiver iverksatt særskilte tiltak for å rekruttere medarbeidere fra innvandrerbefolkningen? Nei Har kommunen iverksatt tiltak for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte sektorer? Nei Har kommunen iverksatt tiltak for å rekruttere flere kvinner til mannsdominerte sektorer? Nei Side 139

Virksomhetsplan2014 side 37 Risør kommune har svart ja på følgende spørsmål i Kommunesektorens arbeidsgivermonitor (Ja: blå, Nei: grønn): Har kommunen som arbeidsgiver og lærebedrift iverksatt tiltak for å øke antall lærekontrakter? Ja Oppfordrer og tilrettelegger kommunen for at medarbeiderne kan ta fagbrev? Ja Har kommunen i løpet av de to siste årene iverksatt tiltak for å styrke kompetansen blant ledere i kommunen? Ja Side 140

VirksomhetsplanEnhet for støttefunksjoner 2014 side 38 13.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET En gjennomgang av eksisterende rutinebeskrivelser og utvikling av nye der det er behov for det. Det skal også gjennomføres ROS analyser i enheten. 13.4.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Det er ingen meldte avvik. 13.4.2 Tiltak for å redusere avvik Side 141

Virksomhetsplan2014 side 39 14) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 14.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad Avgang Rekruttering Ledere Høgskole Fagarbeider Assistenter Andre Master ledelse, organisasjonsutvikling, Kommuneøkonomi, personaladm., arbeidsrett, arkiv, HMS, kompetanseplanlegging, Lov og avtaleverk, oppdatering på fagsystemer, service/ informasjonsarbeid, arkiv, Økonomi/ regnskaps kompetanse Fra kompetanseplanen 2012: Kompetansebehov / tiltak 1-2 år 3-5 år Personalledelse Organisasjonsutvikling Oppdatering på fagsystemer som brukes Personalledelse Organisasjonsutvikling Oppdatering på fagsystemer som brukes Rekruttere/videreutdanne innen: organisasjonsutvikling, personalledelse, økonomi, offentlig administrasjon Etterutdanning/kurs: lov og avtaleverk, fagsystemer 14.2 SAMARBEID MED ANDRE 14.2.1 Internt i Risør kommune Enheten samarbeider med alle lederne i kommunen innen de tjenestene enheten leverer. Lederne følges opp i budsjettarbeidet, økonomioppfølgingen gjennom året, lønnsutbetalingene og arkiv. De samarbeider med personalavdelingen om ansettelser, sykefraværsoppfølging, juridiske spørsmål, konflikter, pensjon ol. 14.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Det er interkommunale nettverk for følgende faggrupper; lønnmedarbeiderne, økonomisjefene, arkivmedarbeiderne, servicemedarbeiderne og personalmedarbeidere. I tillegg samarbeider Risør om kemnerfunksjonen interkommunalt. Side 142

VirksomhetsplanEnhet for støttefunksjoner 2014 side 40 14.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 14.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent enhet for støttefunksjoner: xx (xx av xx respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet enhet for støttefunksjoner: 4,6 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for støttefunksjoner: 77 (10 av 13 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet enhet for støttefunksjoner: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 14.3.2 Enhetsleders kommentar Medarbeidertilfredsheten er god i enheten. Ved gjennomgang av undersøkelsen i enheten var det ikke forslag til tiltak. 14.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse 14.4 INTERNKONTROLL: HMS Sykefraværet er lavt i enheten. Alle har egne kontor med hev/ senk skrivebord og datautstyret er tilpasset den enkelte. Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler. Arbeidsmiljøet er svært viktig for de ansatte og enheten legger stor vekt på å ha et godt, sosialt miljø. Enhetsleder er HMS-leder og har fått opplæring. Side 143

Virksomhetsplan2014 side 41 15) Økonomiske rammer og forutsetninger Enhetens kostnader består av ca 71 % lønnsutgifter, i tillegg til flere interkommunale og vertskommune samarbeid som gir lite handlingsrom i driften. Redusert bemanning ved naturlig avgang innen økonomi er ikke erstattet, i tillegg til nye tilførte arbeidsoppgaver, skaper stort arbeidspress i enheten. Ressurser til proaktivt arbeid innen personaladministrative oppgaver som forebyggende tiltak innen sykefraværsarbeid, HMS, kompetansehevingstiltak, arbeidsgiverstrategi osv. er svært begrenset. Side 144

VirksomhetsplanEnhet for støttefunksjoner 2014 side 42 16) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer De største utfordringene fremover for enheten blir å bruke de begrensede ressurser som er til rådighet til å fokusere på de riktige oppgavene. Enheten har store ambisjoner for utvikling av tjenestene vi leverer, men ressursene tilgjengelige for å gjøre dette arbeidet er begrenset. Dersom det er mulig, vil enheten arbeide for mer interkommunalt samarbeid. Mange av utfordringene Risør står overfor er vi ikke alene om, og et samarbeid med andre kommuner kan både effektivisere arbeidet, og styrke den faglige kvaliteten. Side 145

Side 146

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR HABILITERINGSTJENESTER Side 147

Virksomhetsplan2014 side 45 17) Enhetens ansvarsområde og organisering Habilitering er et målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonshemninger. 17.1 ANSVARSOMRÅDE Enhetens oppdrag er å yte omsorgstjenester til mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv. Enheten skal bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. I hovedsak yter Habiliteringstjenesten tjenester til psykisk utviklingshemmede mennesker og/eller mennesker med autismediagnoser. Enheter selger tjenester til omliggende kommuner samt at en bidrar med kompetanse og medarbeidere i tverrfaglige intrakommunale tiltak. I de sakene hvor man jobber intrakommunalt med barn/ungdom er det med et klart rehabiliteringsfokus. Fra 2014 overføres ansvaret fra enhet for Kvalifisering når det gjelder, støttekontaktvirksomheten, avlastning utenfor institusjon, systemansvar for individuelle planer, forberedende saksbehandling til KE vedr. tildeling av IP og oppfølging av koordinatorer. Ansvarsområdet vil bli ytterligere oppjustert i endelig versjon. 17.2 ORGANISERING Tjenesteområdet er organisert i tre avdelinger; Sandnes Ressurssenter, Orreveien Ressurssenter og Linken arbeidsog aktivitetssenter. Det ytes målretta miljøarbeid / botjenester i leiligheter/bofellesskap/barnboliger. Det målrettede miljøarbeidet ytes i form av; omsorg, opplæring, praktisk bistand, helsehjelp og atferdskorrigerende tiltak, fritidsaktiviteter mv. Det ytes videre brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og omsorgslønn. Avlastningstjenesten gir tilbud i form av opphold i avlastningsboliger ved Sandnes Ressurssenter og Orreveien Ressurssenter. Dette er et tilbud til utviklingshemmede barn og voksne som bor hjemme og skal primært være avlastning for pårørende med tyngende omsorgsoppgaver. Linken gir arbeidsog aktivitetstilbud til mennesker med utviklingshemming. Senteret har variert produksjon, i størst mulig grad tilpasset den enkelte. Salg av tjenester; tjenesteområdet selger avlastning og heldøgns omsorgstjenester. Fra 01012014 vil salget omfatte Åmli og Gjerstad. Fra medio 2014 vil salget til Åmli kommune bli halvert. Enheter selger også tjenester til andre enheter i egen kommune Veiledningstjenester Enheten yter i tillegg veiledningstjenester både internt og eksternt. I endelig versjon vi overflyttede tjenester bli omtalt. Side 148

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 46 Organisasjonskart ENHET FOR HABILITERINGSTJENESTER 1.årsverk ekskl.bpa/omsorgslønn Totalt 74.04 årsverk. LINKEN DAG- OG ARBEIDSSENTER 9.33 årsverk ORREVEIEN RESSURSSENTE 17.73 årsverk BPA SANDNES RESSURSSENTER 45.98 årsverk Sum årsverk 74.04 Antall årsverk er uendret fra 2012 Organisasjonskartet vil bli oppjustert Side 149

Virksomhetsplan2014 side 47 18) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 Kap. vil bli oppdatert i endelig versjon 18.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 18.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Enhet for Habilitering medvirker i ulike tiltak i barnehage- og skolen. Både når det gjelder direkte medvirkning i adferds korrigerende til og forebyggende tiltak via Kvello modellen. 18.1.2 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Via salg av omsorgs- og avlastningstjenester og kompetanseoverføring til omliggende er enheten en aktiv medspiller for interkommunalt samarbeid når det gjelder omsorg- og avlastningstilbud til barn/unge innen gruppen ungdom med utviklingsforstyrrelser. I en mulig framtidig kommune forståelse bør spesialområder vurderes. En bør spørre om det er hensiktsmessige at den enkelte kommune utvikler organisasjoner og kompetanse på særområder. Eventuell oppgaveoverføringen må selvsagt oppleves som faglig, økonomisk og organisatorisk gunstig for de samarbeidende kommuner. 18.1.3 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen 18.1.4 Se pkt. over. 4.1.3. Enheten skal fortsette med å være aktivt deltagende opp mot Fylkesmannen og Opplæringssenteret i Grimstad, dette for å bidra til en regional forståelse at kompetansebehov innen området. 18.1.5 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Enheten skal bidra ved å utvikle interessante arbeidsplasser innen området. 18.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Kan endres etter vedtak i november. Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, jfr. ref.nr. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 10.2.1 Rehabilitering Sandnes ressurssenter (T) ETT HAB 10.2.2 Tilpasning Linken (T) ETT HAB 10.2.14 7.1.3 Garasjer til beboere i Orreveien ressurssenter (T) Håndholdte enheter til Habilitering og Omsorg (T) ETT OMS HAB HAB Side 150

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 48 18.2.1 Enhetsleders kommentar Prosjektene er meget forsinket grunnet flere forhold, det være seg usikkerhet rundt kostnadsrammene og bemanningsforhold i enhet for Eiendom og tekniske tjenester. Per nov. 2013 ser det ut til at prosjektene igjen er på skinner. Det er svært viktig at prosjektene blir realisert, dette ut i fra meldte bolig- og brukerbehov og å få til optimal ressursene utnyttelse. Side 151

Virksomhetsplan2014 side 49 19) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Legges inn etter at budsjettet er vedtatt Side 152

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 50 20) Tjenesteproduksjon 20.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Brukerne i enheten er mennesker som har en redusert evne til å kunne ha omsorg for seg selv og/eller pårørendes behov for avlastning på grunn av store omsorgsoppgaver. De brukerne som får tjenester er som oftest mennesker med behov for et livslangt habiliteringsforløp. Det er enhetens oppdrag å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. 20.1.1 Status Det er 27 brukere som mottar helse- og omsorgstjenester i egne hjem/leiligheter, inkl. barneboliger. Per nå er det 3 salgsplasser. Når det gjelder avlastning så gir kommunen tilbud til ni (9) personer. I tillegg kommer barn/ungdom man jobber med via skole og barnevern. På Linken arbeidsog aktivitetssenter er det 24 brukere. Aldersspennet er stort, fra ungdom på 14 år og opp til brukere i 70-årene. Ved Orreveien og Sandnes er situasjonen i dag at det er utfordringer knyttet opp mot endrede brukerbehov pga. av høy alder. Denne trenden vil kontinuerlig forsterke seg. Flere i brukergruppa har en VTA plass enten ved Lisand Industrier as eller Durapart. Enheten er blitt tildelt via NAV en (1) VTA plass i ordinær bedrift. Det er økt etterspørsel av tjenester, spesielt fra egen kommune. Med de økonomiske rammene enheten disponerer er det store utfordringer knyttet mot økende etterspørsel av tjenester. En ser at økt samarbeid med andre enheter blant gjør at etterspørsel etter avlastningstjenester for andre brukergrupper øker. Dette har ikke enheten økonomi til å gjennomføre. En har stipulert at et alternativt avlastnings- og aktivtetstilbud med opplegg hver 3 helg samt en kveld per uke vil beløpet seg til ca. kr. 600.000 i årskostnader. Dette er ekskl. sosial utgifter. 20.1.2 Vurdering Brukergruppens aldersspenn gjør at enhetene skal tilby et variert tjenestetilbud. Det vil i de nærmeste årene være brukere som oppnår en høy alder. Dette vil igjen kunne føre til at flere blir demente og pleietrengende. Kommunen må til enhver tid vurdere hva som er den beste løsningen med tanke på bl.a. hvor pleie- og omsorgstjenestene skal ytes. Når det gjelder etterspørsel etter boliger og tjenester så er dette økende. Det er svært viktig at planlagt rehabilitering av hus 6 og Linken ferdigstilles samt tilpassinger på boligmassen ved Orreveien. De unge brukerne har andre behov enn de eldre. Det vil derfor bli meget viktig i videreutviklingen av tjenestetilbudet at man evner å tilrettelegge og dimensjoner dag/arbeid og aktivitetstilbudet til brukergruppa. Det er også viktig at man får Side 153

Virksomhetsplan2014 side 51 konkludert det økte behovet for avlastningstjenester for unge mennesker uten utviklingshemming. Dette er en sårbar gruppe som trenger bistand på ulike sosiale arena, fysisk trening mv. 20.1.3 Målsetting Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Ny helse- og omsorgslov iverksettes fra 01012012. 20.1.4 Tiltak For å møte skisserte utfordringer må følgende tiltak videreutvikles og/eller iverksettes Iverksette rehabilitering av Linken Arbeids- og aktivitetssenter, se ØP/HP Ferdigstille rehabilitering av hus 6 på Sandnes Ressurssenter og tilpassinger ved Orreveien, ØP/HP Administrering av støttekontakt og aktivitetskontakt implementeres i HAB. Det skal være et særlig fokus på ny brukergruppe barn/unge med psykiske lidelser og atferdsutfordringer. Fokus på fritid herunder samarbeid med frivillige organisasjoner og annen type nettverksjobbing. Fokus på Folkehelse og Samhandlingsreformen herunder omsorgsteknologi via deltakeles i diverse prosjekt. Iverksette tiltak etter gjennomført brukerundersøkelse Systematisk helseoppfølging Gjennomgang av st.m. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd KS har sammenstilt utvalgte nøkkeltall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Hensikten med de fylkesvise nøkkeltallene er blant annet å gikommunene innsikt i eget nivå på nøkkeltallstallene i forhold til landet og KS-regionene et grunnlag for dialog om tjenestenivå med enkeltkommuner. 2 Figurene og tekst i kursiv er hentet direkte fra denne. 2 http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1/nokkeltall/fylkesvise-nokkeltallsrapporter-forpleie--og-omsorgstjenester-2013/ Side 154

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 52 For landet sett under ett utgjør brukere i alderen 0-66 år 40 pst. av alle mottakere av hjemmetjenester, samtidig viser KS beregninger at de mottar 67 pst. av alle tildelte timer. Dersom man kun ser på mottakere av hjemmetjenester som har omfattende bistandsbehov, så har disse i snitt 33 tildelte timer per uke i 2012, i 2008 var snittet 29 timer. Dersom gruppen av mottakere med omfattende behov deles inn etter alder, kommer det tydelig frem at mens gjennomsnittlig antall timer til de eldste har vært stabilt, har det vært en klart økning blant de yngre mottakerne. For aldersgruppen 18-49 år har antall timer i gjennomsnitt per uke økt fra 54 til 62. Når det gjelder registrering av bistandsbehov er det verdt å merke seg at datakvaliteten her påvirkes blant annet av: ulik kartleggingspraksis mellom kommunene når bistandsbehov vurderes høyt timevedtak for yngre brukere/utviklingshemmede gjenspeiles ikke i høyt registrert bistandsbehov metoden som Helsedirektoratet bruker for å dele kartlagt behov inn i 3 bistandsnivåer fanger ikke nødvendigvis opp forskjeller i reelt bistandsbehov metoden som KS har brukt for å vekte bistandsbehov (lineær) kommunene har ikke registrert/fått rapportert alle brukerne Enhet for Habiliteringstjenester har i 2013 gått igjennom alle vedtak og ressursbruk sett opp mot IPLOS. Slik tjenesten utføres er det til dels vanskelig å få et korrekt statistisk bilde på hvordan ressursene brukers da høy bemanning per bruker ikke nødvendigvis kan føres inn statistikken. Kommunene bør forløpende vurdere egen datakvalitet generelt og sammenhengen mellom kartlagt behov og tildelte timer spesielt. Side 155

Virksomhetsplan2014 side 53 20.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Ny undersøkelse Utviklingshemmede brukere og brukerrepresentant skal gjennomføres høsten 2013. Det er gjennomført brukerundersøkelser i 2009 og 2011. 20.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Gjennomført høsten 2011: Utviklingshemmede brukere Svarprosent: 33 (15 av 45 respondenter) Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 3,1 3,2 3,9 2,5 Gjennomført høsten 2011: Utviklingshemmede brukerrepresentant Svarprosent: 11 (5 av 45 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 3,2 3,1 3,8 2,1 20.2.2 Enhetsleders kommentar Når det gjelder brukerne så er det en relativt lav svarprosent, dette har sammenheng med at det for mange i brukergruppa er det ikke mulig å gjennomføre denne type undersøkelse. For de brukerne som gjennomfører så er situasjonen den at de må ha hjelp til gjennomføringen. Når det gjelder svarprosenten til pårørende så er denne meget lav. Den er så lav at svarene kun gir en pekepinn på hvor tilfredse man er med tjenestetilbudet. 20.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Når det gjelder brukerne har vi satt som fokus å øke brukerne følelse av å være sjef i eget liv. Dette gjør vi ved at brukerne er aktiv deltakende i spørsmål som angår deres eget liv. 20.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 20.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Enhet for Habilitering har få egne indikatorer i kommuneplanen. Kostra tall skiller ikke mellom enhet for Omsorg og Habilitering. Det er derfor ikke mulig å ta ut direkte tall på denne enheten. 20.3.2 Tiltak for å nå målene Dersom man legger til grunn Kostra sin forståelse av kvalitet på kompetanse området så er jobbes kontinuerlig med å øke opp antall medarbeider med helsefagbrev og høgskole. Dette gjøres ved å motivere egne medarbeidere til å tenke utdanning og/eller nyrekruttering. Når det gjelder sykefraværsjobbing så er det et kontinuerlig fokus på dette. Side 156

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 54 Sykefraværet i enheten har til dels store svingninger. Brukerunder- og medarbeiderundersøkelser gjennomføres etter et fast opplegg. 20.3.3 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Se pkt. 6.2.2 20.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 20.4.1 Vurdering av avviksrapportering siste år I 2013 har det vært et stort fokus på implementering og bruk av QM+. Dette er tydelig ved uttrekk av data fra internkontrollsystemet. Det er jobbet kontinuerlig med å utvikle rutiner og prosedyrer og få dem implementert i driften. 20.4.2 Tiltak for å redusere avvik Det gjøres fortløpende tiltak for å redusere avvik. Det er et særlig fokus på oppfølging av dagsplaner og medikamenthåndtering. Side 157

Virksomhetsplan2014 side 55 21) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 21.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Enheten vil i 2014 gjennomføre store endringer blant annet skal tjenester fra andre områder vil bli overføres. Dette vil en komme tilbake til i endelig versjon av VP. I 2012 har 33 pst. av alle årsverkene knyttet til brukerrettede tjeneste fagutdanning fra høyskole/universitet, mens 41 pst. har fagutdanning fra videregående skole. I sum har dermed 74 pst. fagutdanning i 2012, i 2011 var andelen 73 pst. og i 2010 72 pst. I 176 kommuner er andel årsverk med fagutdanning lavere enn for landet i alt i 2012. For kommuner med lavest andel ligger denne rundt 50 pst. I 93 kommuner har 80 pst. eller mer av årsverkene fagutdanning. http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1/nokkeltall/fylkesvisenokkeltallsrapporter-for-pleie--og-omsorgstjenester-2013/ Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad Avgang Rekruttering Ledere og mellomledere Ingen avgang i perioden - 9 på lederutdanning (30 p) - 2 på masterprogram i ledelse (90 p) Kurs: 80.000 50.000 Ingen - Kontinuerlig oppdateringer i arbeidstidsbestemmelser og budsjettforståelse Side 158

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 56 herunder bl.a. turnus - Samtaleteknikk inkl. den vanskelige samtalen Høgskole Pga større kompleksitet i arbeidet omgjøre stillinger til bachelornivå, samt fokus på videreutdanning: - Grunnutdanning Antall: 3 høgskoleutdannede helse/sosial/pedagogiskpersonale - Etterutdanning/master: Tematikk: målrettet miljøarbeid, demens, aldring, rehabilitering, komplekse læringssystem, folkehelse, aktivitet, spesialpedagogikk, mennesker i samhandling med dyr. Antall: 2 Kursrekker Fagdager 3 frem mot 2017 Fagarbeider Omgjøring av stillinger fra assistenter til helsefagarbeidere pga stor avgang Antall: 10 15 - Etterutdanning Tverrfaglig miljøarbeid Fagskolen i Grimstad Antall: 4 Kursrekker: Eldreomsorgen ABC utv.hemmede, Antall: 6 Søker om støtte fra Fylkesm annen samt egne midler 10-15 Assistenter Utvikle Basispakke for ufaglærte i samarbeid med Utviklingssenteret i Grimstad og FM Antall: 10-15 Andre Ufaglærte gis tilbud om fagbrev Det vil ikke rekrutteres ufaglærte Annet: I løpet av perioden er det i overkant av 30 ansatte som kan gå av med pensjon. Mange av disse er ufaglærte. Nye medarbeidere rekrutteres ofte ved at de først blir kjent med tjenesten ved å ha sommerjobb eller tilkallingsvikar/helgjobbing. Det jobbes aktivt med at medarbeidere raskt får en forståelse for kompetansebehovet som er i tjenesten. Ved fast ansettelse får disse krav om å utdanne seg til helsefagarbeidere innen en viss tidsperiode. Kompetansedager Vi ser for oss at en oppretter faste kompetansedager for hele eller deler av kommunen hvor følgende tema blir gjennomgående: Introduksjonskurs for nyansatte, etikk og faglig profesjonalitet brann, livredning, 1. hjelp mv E-læringsprogram - Medisinkurs - Fagskole aldring/psykisk utviklingshemmede Side 159

Virksomhetsplan2014 side 57 21.2 SAMARBEID MED ANDRE 21.2.1 Internt i Risør kommune Enhet for Habilitering jobber opp mot andre enheter og avdelinger, spesielt barnehage, skole og barnevern. 21.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Enheten jobber opp mot andre kommuner i ulike sammenhenger. Det være seg når det gjelder salg av tjenester og/eller kompetanseutvikling. 21.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 21.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 652 respondenter). Svarprosent enhet for habiliteringstjenester: 34 (39 av 114 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for habiliteringstjenester: 4,2 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for habiliteringstjenester: 59 (73 av 123 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for habiliteringstjenester: 3,9 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 21.3.2 Enhetsleders kommentar Enheten har en lav svarprosent, 34 %. Det er vanskelig å si hvordan dette skal tolkes. Men det er positivt at totalsnittet har gått opp fra 4.4 % til 4.6. 21.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Ledere: Ni av enhetens gruppe- og fagansvarlige samt leder går på lederutdanning 30 studiepoeng. Bygningsmessige forhold: Det er rehabilitert flere kommunale boliger hvor tjenesten ytes. Kompetenseutvikling: Ansatte tar grunnutdanninger og opp til masternivå. Side 160

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 58 21.4 INTERNKONTROLL: HMS Enheten leverer avviksrapporten til AMU. I 2013 har det vært et stort fokus på implementering og bruk av QM+. Dette er tydelig ved uttrekk av data fra internkontrollsystemet. 21.4.1 Tiltak for å redusere avvik Det gjøres fortløpende tiltak for å redusere avvik. Enkelte av enhetens brukere som har en type hjelpebehov/diagnoser som gjør at div. utilsiktet atferd blir meldt inn i HMS system som vold/trusler om vold. Side 161

Virksomhetsplan2014 side 59 22) Økonomiske rammer og forutsetninger Enheten har de siste årene gjort store endringer. I 2013 ble rammene redusert med 1,1 mill. kr. Og for budsjett 2014 har en redusert rammen med 3 mill. kr. Dette gjør at handlingsrommet opp mot nye brukerne vil bli meget begrenset. Side 162

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 60 23) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer En vil komme tilbake til dette punktet i endelig versjon da enheten i 2014 skal tilføres nye oppgaver, herunder også skifte av enhetsleder. Side 163

Side 164

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR OMSORG Side 165

Virksomhetsplan2014 side 63 24) Enhetens ansvarsområde og organisering 24.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten er delt inn i fire avdelinger som er: Avdeling for hjemmetjenester Avdeling for psykisk helse - og rehabilitering. Avdeling for somatikk Avdeling for personer med demens Enheten organiserer Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Omsorgslønn BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Trygghetsalarmer Psykisk helse Miljøtjenester Legetjenester Fysioterapi Ergoterapi Ambulerende vaktmester Syn - og hørselskontakt Dagsenterdrift Dag og aktivitetssenter Kjøkkendrift Vaskeri Kantiner Matombringing Boligtildeling Sykehjemsplasser Tjenestene måles opp mot at de er virkningsfulle, trygge, involverer brukerne, er samordnet, har god kvalitet, er tilgjengelige og at ressursene utnyttes på best mulig måte. Jfr. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial - og helsetjenesten (2005 2015). Side 166

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 64 3.2 ORGANISERING Enheten har disponert 123 årsverk i 2013. Tildelt ramme for 2014 tilsier en reduksjon på 4,6 årsverk til 118,4 tilsvarende 2,7 mill. Side 167

Virksomhetsplan2014 side 65 25) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 25.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 25.1.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Fortsatt deltagelse i interkommunale nettverk og ulike samarbeid. Se konkretisering punkt 7.2.2. 25.1.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Som ved 4.1.1. 25.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, se referanse. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 10.2.3 Dagsenter psykiatri (T) ETT OMS 10.2.8 Tilpasse Tjennasenteret (U) - endret OMS ETT 10.2.10 Etablering av kommunalt hjelpemiddellager (U) OMS ETT 7.1.3 Håndholdte enheter til Habilitering og Omsorg (T) OMS HAB 10.2.6 Psykisk helse barn og unge i skolen (T) ikke prioritert 10.2.4 Styrke bemanning av boliger for personer med psykiske lidelser (T) ikke prioritert OMS OMS 10.2.5 Bemanning psykisk helse (T) - nytt OMS 10.2.7 Frisklivssentral (T) ikke prioritert OMS 10.2.11 Forebygge innleggelser på sykehus (T) - utgår OMS 10.2.13 Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbud (T) RÅD KVAL OMS 10.2.12 Legevakttjenesten (U) - nytt RÅD OMS, KVAL 10.2.15 Kommunelegefunksjonen (U) - nytt RÅD OMS, KVAL 10.2.16 Samlokalisering av helsetjenester i Helsehus (U) - nytt RÅD OMS, KVAL Justeres ihht bystyrets vedtak ved behandling av Handlingsprogram i november Side 168

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 66 26) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Legges inn etter at budsjettet er vedtatt Side 169

Virksomhetsplan2014 side 67 27) Tjenesteproduksjon 27.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE KS har sammenstilt utvalgte nøkkeltall for prioritering, dekningsgrad og produktivitet innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Hensikten med de fylkesvise nøkkeltallene er blant annet å gikommunene innsikt i eget nivå på nøkkeltallstallene i forhold til landet og KS-regionene et grunnlag for dialog om tjenestenivå med enkeltkommuner. 3 Figurene og tekst i kursiv er hentet direkte fra denne. Figuren viser netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 67 år og over fordelt på kommunene i fylket. Den røde linjen viser tall for landet i alt. 3 http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1/nokkeltall/fylkesvise-nokkeltallsrapporter-forpleie--og-omsorgstjenester-2013/ Side 170

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 68 Det er naturlig å regne bolig med heldøgnsomsorg sammen med institusjon, slik at nasjonalt blir dekningsgraden heldøgnsomsorg for eldre 80 år og over i 2012 17,8 pst. Risør har ikke omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, men kun sykehjemsplasser og ligger på dette området langt under landssnittet. Side 171

Virksomhetsplan2014 side 69 Risør ligger svært lavt på tildelte timer hjemmetjenester til brukere i aldersgruppen 67 år og over. I tillegg viser altså figuren over at kommunen ligger lavt på sykehjem/heldøgns dekning. Side 172

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 70 Figurene over illustrerer hvor komplisert det er å definere bistandsbehov og tildele timer sett i forhold til bistandsbehovet. En ser i Risør at det kan være overforbruk av timer til brukere i aldersgruppen 0-66 år, og det motsatte hva gjelder brukere i gruppen 67 år+ Også hva gjelder tidsbegrenset opphold ligger kommunen lavt. Dette er mulig gjennom godt organiserte hjemmetjenester. Vi har god legedekning på sykehjem, men hvordan legetjenesten organiseres på best mulig måte er under vurdering. 27.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Enheten har gjennomført brukerundersøkelser annet hvert år siste årene. Side 173

Virksomhetsplan2014 side 71 27.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelser Gjennomført høsten 2012: PLO hjemmetjenesten brukere Svarprosent: 54 (54 av 100 respondenter) Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,7 4,9 6,0 3,8 Gjennomført høsten 2012: PLO institusjon - pårørende Svarprosent: 59 (32 av 54 respondenter) Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,8 4,6 - - Gjennomført høsten 2012: Psykisk helse Bruker er 18 år eller eldre Svarprosent: 25 (25 av 100 respondenter) Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål: Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 3,5 3,4 4,0 2,6 27.2.2 Enhetsleders kommentar På tross av knappe ressurser scorer enheten bra på brukerundersøkelser. Svarprosenten burde vært høyere. 27.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse 27.2.4 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Enheten har en positiv fraværsutvikling fra 1. til 2. kvartal 2013 med nedgang fra 10,9 prosent til 7,9 prosent. Side 174

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 72 Kilde: SSB. http://ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/kostra-databasen 27.3 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Det planlegges fortsatt utvikling av QM+ og oppfølging i henhold til rutiner. 27.3.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Betydelig bedring og fokus spesielt på medikamentavvik 27.3.2 Tiltak for å redusere avvik Multidoseadministrering og deltagelse i landsomfattende pasientsikkerhetskampanje. Side 175

Virksomhetsplan2014 side 73 28) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 28.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Omsorgsenheten har utarbeidet en egen strategisk kompetanseplan (SKP). Prioriteringene under er hentet fra denne. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Omsorgsenheten har 42 % høyskoleutdannede, 51 % fagutdannede og kun 7 % ufaglærte. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekruttering Ledere og mellomledere Høgskole Fagarbeider Assistenter Andre Etikk, Samhandlingskompetanse, Endringskompetanse, IKT og Økonomi. Lindrende behandling, Rehabilitering, Psykiatri, Rus, Helsetjenester for eldre, Forebygging og IKT. Samme som høyskole. Svært lav andel, men behov som øvrige. Kostnader for kompetansehevingen er satt til kr.400 000 i 2014 budsjettet. I tillegg kommer utgifter til å leie inn vikarer som må dekkes av den enkelte avdeling. Side 176

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 74 28.2 SAMARBEID MED ANDRE 28.2.1 Internt i Risør kommune Enheten er representert i rådmannens ledergruppe, sitter i koordinerende enhet og samhandler ellers med fastleger, frivillige m.m. 28.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Enheten deltar interkommunalt med velferdsteknologi, demens, lindrende behandling, pasientsikkerhet, aktiv omsorg, kommunal øyeblikkelig hjelp, vederlagsberegning, strategisk kompetanseplan, hverdagsrehabilitering, IKT forum, elektronisk meldingsutveksling, hygieneavtaler, praksissteder og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester. 28.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 28.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent enhet for omsorg (PLO institusjon): 58 (109 av 188 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål enhet for omsorg: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for omsorg: 69 (132 av 190 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål enhet for omsorg: 4,4 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 28.3.2 Enhetsleders kommentar Omsorgsenheten har hatt en positiv utvikling på sine undersøkelser siden vi satt dette i system 2008. 28.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Undersøkelsen har vært presentert og diskutert i alle avdelinger. Vi vil bli enda bedre på de områdene vi allerede er gode på og er i tillegg i ferd med å få på plass en ny mal for medarbeidersamtaler hvor de områdene vi scorer dårligere på legges inn som fokusområder. På denne måten vil de ansatte se at undersøkelsene får konsekvenser. Side 177

Virksomhetsplan2014 side 75 28.4 INTERNKONTROLL: HMS Enheten bruker aktivt kommunens kvalitetssystem QM+. Her registreres avvik både i forhold til tjenestekvalitet og Helse, miljø og sikkerhet. Side 178

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 76 29) Økonomiske rammer og forutsetninger Omsorgsenheten må redusere med 2,7 millioner for å komme ned på tildelt ramme for 2014 Rådmannen vurderer at det ikke er mulig å redusere sykehjemskapasiteten Politisk er det gitt signaler om at psykisk helse skal prioriteres Da står hjemmetjenestene og kjøkken igjen Tiltak for å komme ned på tildelt ramme for 2014 1. Legge ned dagtilbudet for hjemmeboende eldre 1,6 årsverk tilsvarende 1,0 mill 2. Reduksjon i hjemmetjenestene 2,0 årsverk tilsvarende 1,2 mill 3. Redusere bemanning kjøkken 1,0 årsverk tilsvarende 0,5 mill Vurderinger av tiltakene 1. Det er tidligere fra enheten foreslått å øke kapasiteten ved dagtilbudet for å redusere presset på hjemmetjenestene og dyre sykehjemsplasser, men det er dessverre ikke hensyntatt. Det er ca. 25 hjemmeboende personer, de fleste med demens, som benytter seg av dagtilbudet som er et meget godt og kostnadseffektivt tilbud. Det er dessuten til stor avlastning for pårørende. 2. Hjemmetjenestene er framtidsrettet organisert og er hovedårsaken til at Risør klarer å gi gode tjenester på tross av lavt ressursbruk. Hovedårsaken fordi de forhindrer dyre sykehjems innleggelser og sørger for at folk kan bo lengst mulig i eget hjem. Reduserer man kapasiteten her vil det medføre en høyere etterspørsel etter kostbare sykehjemsplasser. Kommunen kuttet en sykehjemsavdeling på 8 plasser i 2011. Disse driftes nå som leiligheter av hjemmetjenestene uten at de er tilført ressurser til det. Hjemmetjenestene drifter i tillegg kommunens korttidsavdeling som er svært viktig i de fleste pasientforløp. 3. Kjøkkenet produserer ca. 500 middager i uka i tillegg til frokost, kveldsmat, diverse tilstelninger, politiske møter m.m. Det vil bli vanskelig å opprettholde samme volumet med en reduksjon og hjemmetjenestene får en merbelastning ved at de må overta en del middagsutdelinger. Det vil bl.a. ikke kunne forsvares å drifte videre kafeen ved Tjennasenteret, som selger lite og koster mye. Enheten opplever økt press på sine tjenester som følge av levekår, demografi og samhandlingsreformen. Pasientene blir flere, de er sykere og de er yngre. Utskrivningene fra sykehusene skjer stadig raskere og kommer til å øke i omfang. Kommunen får ansvar for stadig mer og oppgavene er mer komplekse og krever mer kompetanse. Dette gjelder også innen psykisk helse. Utviklingsplanen for SSHF 2030, Side 179

Virksomhetsplan2014 side 77 hvor det signaliseres at ca. 23 000 liggedager overføres til kommunehelsetjenesten og at det forutsettes en reduksjon i antall polikliniske konsultasjoner, bekrefter dette. Kostratall viser at Risør bruker lite ressurser på pleie og omsorg sammenlignet med resten av fylket og landet. Vi ligger lavest på netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over, lavest på netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år og over, lavest på dekningsgrad heldøgnsomsorg 80 år og over, og nest lavest på andel timer til og andel mottagere 67 år og over. På ett område ligger vi ganske høyt og det er tildelte timer hjemmetjenester under 66 år. Dette skyldes i all hovedsak at Risør har en omfattende og kostnadskrevende habiliteringstjeneste. Samlokalisering av tjenestene til Frydenborgsenteret har bidratt til et robust fagmiljø som pasientene profitterer på. Omsorgssektoren i Risør vil imidlertid få store problemer med å møte de nevnte utfordringer med dagens ressurstilgang. Økonomene jubler og fagfolkene griner når de ser på tallene fra omsorgsenheten i Risør kommune. Side 180

VirksomhetsplanEnhet for habiliteringstjenester 2014 side 78 30) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Hovedutfordringen til enheten er at det stadig skal leveres tjenester til flere brukere, som er sykere, med færre årsverk: I 2002 hadde omsorgsenheten 140 årsverk og ca 300 brukere I 2013 har omsorgsenheten 123 årsverk og ca 500 brukere I 2002 hadde kommunen 92 institusjonsplasser I 2013 har kommunen 62 institusjonsplasser Andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov er 50 % for Risør mot 37,8 % for kommunegruppe 11 Sykehjemsdekningen er på 12,3 %. Landssnittet er 17,6 %. Risør har fylkets høyeste andel eldre og får mer enn 50 % økning i aldersgruppen 67-79 år fram mot 2020. Deretter mer enn 50 % økning i gruppen 80+ fram mot 2030. Kostratall viser altså at omsorgsenheten driver effektivt. Godt organiserte hjemmetjenester har redusert og reduserer behovet for kostbare institusjonsplasser. Godt samarbeid med kommunens fastleger forsterker dette. Hele økningen i antall brukere de siste årene har altså kommet i hjemmetjenestene Samlokaliseringseffekten av tjenestene til Frydenborgsenteret har vært stor. Det har bidratt til et robust fagmiljø og en fornuftig økonomi. Fokus på kompetanseheving av ansatte står sentralt. Dette området har av økonomiske grunner vært sterkt nedprioritert i 2013. Kommunen kuttet en sykehjemsavdeling med 8 plasser og 5,5 årsverk i 2011. Denne avdelingen/disse boligene driftes nå av hjemmetjenesten uten at de er tilført nye ressurser Bemanningen på institusjon er 2 ansatte på hver avdeling på hver vakt. I perioder av døgnet er det kun en person på vakt ved hver avdeling ved sykehjemmet. Den ene avdelingen har 24 pasienter og den andre avdelingen har 32 pasienter. Kommunen overtar i større grad kostbar behandling som er startet opp på sykehus. Dette får også konsekvenser for utgifter til medisiner og medisinsk utstyr. Hjemmetjenestene må videreutvikles og styrkes med bakgrunn i befolkningsutviklingen. For å redusere presset på sykehjemmet anbefales det også å styrke kapasiteten på dagtilbudet for hjemmeboende eldre. Dagtilbudet får nye lokaler i 2014 bl.a. med denne utvidelsesmuligheten i tankene. I tillegg bør psykisk helse og botilbudet til personer med psykiske lidelser styrkes i. h. t. HP/ØP. Etter at NAV samlokaliserte seg har psykisk helse fått mange nye brukere med Side 181

Virksomhetsplan2014 side 79 rus og - LAR problematikk uten å bli tilført midler for disse til tider svært krevende oppgavene. Kutt i hjemmetjenestene er hverken fornuftig eller forsvarlig Kutt i dagtilbudet er heller ikke fornuftig eller forsvarlig Psykisk helse bør styrkes jfr. Sak til politisk behandling og HP/ØP Reduksjon i bemanningen på sykehjemmet lar seg vanskelig gjennomføre da det kun går to ansatte på hver avdeling og kommunen ligger svært lavt på heldøgns omsorg/sykehjemsdekning. Følgende er ikke lagt inn i budsjett 2014 Ressursøkning psykisk helse fra HP/ØP Midler til drift av Frisklivssentral og Folkehelsekoordinator Prosjektmidler til utredning av framtidig behov for omsorgsboliger og hjelpemiddellager Økt legedekning Frydenborgsenteret Nytt medisinsk utstyr som følge av behov samhandlingsreformen Side 182

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR KULTUR Side 183

Virksomhetsplan2014 side 81 31) Enhetens ansvarsområde og organisering 31.1 ANSVARSOMRÅDE Enhet for kultur ble opprettet som et resultat av Risør kommunes omorganisering og evaluering 1. april 2011. Enheten har ansvar for Risørhuset, med kino og bibliotek, Turistkontor, Frivilligsentral og den profesjonelle kunst og kultur satsingen. Enhetens viktigste roller er å være pådriver for kulturprosjekter og en god tilrettelegger for frivillige lag og foreninger, og dette har stor fokus i enheten. Kunst- og kulturtilbud for barn prioriteres, og kommunen har sin egen Kulturelle Skolesekk. Hovedansvaret for innhold og gjennomføring av Kulturnatt Risør er lagt til Enheten. Risørhuset er et regionalt kulturhus og skal være et sted for kulturelle opplevelser og produksjon, med et bredt spekter av tilbud innen områdene: bibliotek, kino, teater, dans og musikk. I tillegg brukes salene til faglige møter og kurs. Foajeen brukes til utstillinger og arrangementer. Risørhuset har i løpet av 2013 gjennomført store ombygninger. Biblioteket har fått bedre plass til barn og ungdom, samt til litterære samlinger. Risør Turistkontor har vertskapsrollen for Risør kommune som reiselivsdestinasjon. Turistkontoret yter service på lokalt og regionalt nivå og tilrettelegger for aktiviteter, severdigheter og opplevelser. Kontoret har ansvaret for reiselivsportalen www.risor.no og produksjon av Risørguiden, og har et tett samarbeid med Reiselivslaget. Frivilligsentralen er en ressursbank hvor frivillig arbeid koordineres og organiseres. Arbeidstrening og språktrening i samarbeid med NAV og videregående skole, besøksvenner og frokostverter ved Frydenborgsenteret er noen av oppgavene de utfører. Frivilligsentralen har et eget styre som gir retning for arbeidet. Leder av styret velges politisk. Den profesjonelle kunst- og kultursatsingen inneholder Risør Kunstpark med atelier for profesjonelle kunstnere, galleri og stipendordninger, samt festivalene. Ungdomstjenesten jobber forebyggende ift.rus og kriminalitet blant barn og unge. Tjenesten yter et lavterskeltilbud og skal være tilstøtte for unge som ikke nås av andre deler av hjelpeapparatet. Ungdomskontakten arbeider direkte mot grupper og enkeltindivid, og har samarbeidspartnere som blant annet skole, helsestasjon, politi og politivern. Side 184

VirksomhetsplanEnhet for kultur 2014 side 82 31.2 ORGANISERING Årsverk per 01.01. 2013 Side 185

Virksomhetsplan2014 side 83 32) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 32.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 32.1.1 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Grunnlaget for talentutvikling er å styrke den kulturelle grunnmuren i kommunen. Kulturskolen er i dag den viktigste arenaen for talentutvikling innen kultur. Kommunen skal i løpet av 2014 arbeide for å samle Kulturskolens undervisning innen musikk og kunst under samme tak, med unntak av rytmisk musikk (Musikkcontainer) og dans (danserom i Risørhallen). Den kulturelle skolesekken skal knyttes opp til utstillingsprogrammet i Risør Kunstpark og formidles av kunstneren selv. Innen idrett skal det satses på kompetanse ved at samarbeidet med Aust-Agder idrettskrets styrkes. Talenter trenger gode læremiljøer for å utvikle seg. 32.1.2 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Kulturskolen Øst i Agder er et godt eksempel på at et interkommunalt samarbeid er absolutt nødvendig for å sikre seg i nødvendig fagkompetanse innen kunst- og musikk undervisning. Gjennomføring av Ungdommens Kulturmønstring (UKM) som et interkommunalt arrangement fortsetter og det skal i løpet av 2014 utarbeides en plan for samarbeid mellom Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken og UKM. Innen interkommunalt samarbeid om kulturvern og museumsarbeid, må en revitalisering av avtalen med AAks prioriteres. 32.1.3 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Gode kunst- og kulturtilbud er en viktig del av et steds attraksjon. Å skape tilhørighet for folk handler om inkludering. Like viktig som å få nye innflyttere, er det å ta godt vare på dem vi har. Kulturenheten skal aktivt informere om kommunens aktiviteter og kulturtilbud på sosiale medier. Oversikten over lag og foreninger med riktig kontaktperson, skal være oppdatert og lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Risør Frivilligsentral vil fra våre 2014 være lokalisert i Risør Bibliotek og vil være en ressursbank for frivilligheten og en viktig aktør for å invitere folk inn i fellesskapet. 32.1.4 Vi skal ha mer besøk Et tettere samarbeid mellom reiselivsnæringene, festivalene og andre kulturaktører, samt utvikling av en felles plattform for dette arbeidet, blir et viktig verktøy for å bli et attraktivt reisemål. Etablering av Risør By som utviklingsaktør fra januar 2014, skal ha fokus på å styrke Risør som destinasjon. Vi skal videreføre arbeidet med QR- koder på bygninger i sentrum. Fra 12-24 bygninger. Vi skal markedsføre Urheia med sine turstier og sitt festningsanlegg. Vi skal ha på plass båttransport i skjærgården i sommersesongen. Vi skal fortsatt være gode tilretteleggere for festivalene. Side 186

VirksomhetsplanEnhet for kultur 2014 side 84 32.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Kan endres etter vedtak i november. Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, jfr. ref.nr. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 14.2.1 Ny Risørbok (T) ikke prioritert KUL RÅD 8.3.3 Det historiske Risør (U/T) KUL RÅD 8.3.8 Omlegging av turistinformasjonen (T) KUL RÅD 8.3.7 Omlegging av Risør Frivilligsentral (T) KUL 7.3.2 BeyondRisør (U) endret RÅD KUL 32.2.1 Enhetsleders kommentar Jubileumsbok for Risør 2023 (HP 14.2.1) Vedtak i saken: Det nedsettes en arbeidsgruppe som i løpet av 2013 skal arbeide med et forprosjekt som kartlegger omfang, innhold, økonomi og involvering av profesjonelle bidragsytere i ny Risørbok til by jubileet i 2023. Arbeidsgruppen skal ha følgende sammen setting: 1. representant fra Aust-Agder kulturhistoriske senter 1. representant fra Søndeled og Risør Historielag 1. representant fra Enheten for kultur, oppnevnt av rådmannen 2. politikere oppnevnt av Nærings- og kulturkomiteen Arbeidsgruppen har mandat til å trekke aktuelle fagpersoner inn i arbeidet. Nærings- og kulturkomiteen er styringsgruppe for prosjektet. Konklusjonen fra forprosjektet og forslag til videre prosess legges fram for Bystyret i 2013. Et foreløpig økonomisk overslag er satt til ca. 9.mill i perioden 2014-2023. Kommentar: Rådmannen kan ikke prioritere bokprosjektet i 2014 budsjettet. Det historiske Risør (HP 8.3.3) Vedtak: Det etableres en felles satsing på utvikling og formidling av det historiske Risør. Satsingen tar opp i seg allerede etablerte tiltak som: Nytt museumskonsept med Trehusbyen som plattform DIVE analyse av Mortensenkvartalet Utvikling av Festningsanleggene i Urheia Kommentar: Det ble søkt om eksterne midler fra bl.a. Aust-Agder Fylkeskommune og Norsk Kulturråd til prosjektstilling for 2013. Stillingen skulle brukes til å utvikle et nytt museumskonsept med fokus på digital formidling. Ingen av søknadene ble innvilget, men digitalisering av i alt 12 bygninger i Risør sentrum ble likevel en realitet fra juni 2013. Dette arbeidet fortsetter i 2014. DIVE analysen av Mortensenkvartalet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Enhet for planog byggesak og Enhet for kultur. Både Aust-Agder Side 187

Virksomhetsplan2014 side 85 Fylkeskommune og Riksantikvaren er engasjert i arbeidet og har støttet prosjektet økonomisk. Omlegging av Risør Frivilligsentral (HP 8.3.7) Vedtak: Risør Bystyre vedtar at Risør Frivilligsentral flytter fra lokalene på Frydendal til et av kommunens allerede eksiterende bygg i sentrum. Frivilligsentralens innhold blir i tråd med nedsatt arbeidsgruppes innstilling fremlagt i saken Risør Frivilligsentral- arbeid med ny modell for videre drift og innhold. Arbeidsgruppen konkluderte med at Frivilligsentralen i fremtiden skulle være et koordinerende organ for frivillig arbeid. Rådmannens innstiller på at Frivilligsentralen lokaliseres til Risørhuset. Sentralen har 6.mndrs oppsigelsestid og vil være på plass i Risørhuset fra 1.juni 2014. Omlegging av Risør Turistinformasjon (HP 8.3.8) Prosjektet Risør By, som består av Gårdeierforeningen, Handelstandsforeningen og Risør Reiselivslag, er i gang med gjennomføring av et forprosjekt som skal kartlegge muligheten til å samle kreftene rundt en større satsing på reiseliv. Risør Turistkontor er en av aktørene. Med midler fra det regionale næringsfondet er det leid inn ekstern konsulent til gjennomføring av forprosjektet. Omleggingen kan ha både økonomiske og personalmessige konsekvenser i 2014. BeyondRisør (HP 7.3.2) Organisasjonsmodell BeyondRisør. BeyondRisør er i dag et kommunalt kultur- og næringsprosjekt. Prosjektet gjennomfører annet hvert år en designbiennale. Det foreslås at BeyondRisør fortsatt er et kommunalt utviklingsprosjekt. Organisasjonsmodellen har ingen økonomiske konsekvenser. Risørhuset Risørhuset står ferdig ombygd januar 2014. Biblioteket har fått utvidet sine arealer betraktelig. I tillegg til vanlig bibliotekdrift, blir det fra sentralt hold (Kulturutredningen 2014) påpekt viktigheten av å være en arena for arrangementer av ulik slag som: forfatterbesøk, møtested for lag og foreninger, dataopplæring, barnearrangement etc. Biblioteket med sin åpningstid og gratis bruk av alle tjenester, er det mest brukte offentlige rommet i kommunen. I tillegg til å være en kunnskapsarena, er dette en viktig del av bibliotekets profil. Men den er arbeidskrevende. Den største utfordringen er knyttet til personalressurser. Det ble redusert ned ½ stilling fra 2012, og personalet ved Risør bibliotek (hovedbiblioteket) utgjør nå 2,2 stillinger og 0,3 ved filialen. Dette er en minimumsbemanning. Åpningstiden i Risør 38 timer pr.uke fra 1.november og dette er svært sårbart i forhold til sykdom, ferier og møtevirksomhet. Bruk av frivillige til gjennomføring av arrangementer kan være en god løsning; både for å fremme interessen for litteratur og som et svært meningsfylt frivillig arbeid. Lokalisering av Frivilligsentralen i Risørhuset, kan være begynnelsen til en bedre måte å samarbeide med frivillige på. Det frivillige arbeidet blir en viktig del ressurs i de kommende år. Risør Kunstpark Risør Kunstpark eies og drives av Risør kommune. Kunstparken har 14.atelier, fortrinnsvis for profesjonelle kunstnere. Pr. 1.november er det ledig 3 atelierer. Risør Kunstpark har et av landsdelens flotteste utstillingslokaler. Side 188

VirksomhetsplanEnhet for kultur 2014 side 86 Enheten for kultur er ansvarlig for gjennomføringen av det kunstfaglige innholdet i Kunstparken, som stipendordningen og utstillingsvirksomheten. Sammen med et eget styre, er det full utstillingsvirksomhet gjennom hele året. Enheten for eiendom har ansvaret for leiekontrakter og vedlikehold. Galleridriften skal i løpet av 2014 fristilles fra Risør kommune. Side 189

VirksomhetsplanEnhet for kultur 2014 side 88 34) Tjenesteproduksjon 34.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Antall elever i Kulturskolen Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Antall elever ved kulturskolen Øst i Agder 179 186 171 155 Korpsplasser 40 40 40 40 Teaterplasser *) 6 6 6 6 Kilde: Kulturskolen Øst i Agder. Samme elev kan være registrert i flere disipliner. Pr 02.10.2013 har Risør 172 elever fordelt på 216 elevplasser, pluss 41 korpsplasser og 6 teaterplasser. *) Teaterplassene brukes til kapellmester i Ungdomsteateret. I følge Kulturskolens handlingsplan 2008-2015 vedtatt i formannskapet 13.01.2009 (PS 4/09) skal Kulturskolen øst i Agder bl.a. være et kompetansesenter for det frivillige kulturlivet. Noe av det Kulturskolen gjør i den anledning er å sørge for kapellmester til Ungdomsteateret og støtte økonomisk med vel kr. 50 000,- pr år ved at Ungdomsteateret kun betaler elevplasspris tilsvarende 6 elever for kapellmesteren, og ikke for adjunkt med topp ansiennitet tilsatt i 11% stilling. I 2013-2014 er 40 ungdommer med etter audition i ungdomsteateret. Her er det også deltakere fra andre kommuner. Medlemmer i NIF registrerte idrettslag Antall medlemmer; - 0-12 år - 13-19 år - 20 år og eldre 2009 2010 2011 2012 65 % 54 % 20 % 68 % 59 % 20 % 69 % 57 % 24 % 69 % 63 % 24 % Kilde: Norges Idrettsforbund (NIF) Tallene angis i prosent av antall personer innenfor aldersgruppen i Risør kommune. En person kan være registrert flere ganger ved å være medlem i flere foreninger. Besøk i folkebibliotek per innbygger Besøk i folkebibliotek per innbygger 2008 2009 2010 2011 2012 4,6 (4,7) 6,2 (4,7) 6 (4,6) 5,9 (4,6) 5,8 (4,3) 34.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Risørhuset vil etter en omfattende ombygging står ferdig på nyåret 2014. Det vil være naturlig å gjennomføre en brukerundersøkelse etter en tids drift i ombygde lokaler. 34.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Det er ikke gjennomført andre undersøkelser. Side 191

Virksomhetsplan2014 side 89 34.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 34.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Antall elever i Kulturskolen Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Antall elever ved kulturskolen Øst i Agder 179 186 171 155 Korpsplasser 40 40 40 40 Teaterplasser *) 6 6 6 6 Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Antall elever ved kulturskolen Øst i Agder 208 246 246 246 Korpsplasser 41 41 41 41 Teaterplasser 6 6 6 6 I følge Kulturskolens handlingsplan 2008-2015 skal Kulturskolen øst i Agder ha 600 elever totalt i 2015 (inkludert korps, teater o.l.). Det vil si en økning på 223 elever totalt og ca. 75 i Risør frem til 2015. Foreløpige mål for 2016 og 2017 er å beholde elevtallet fra 2015. Medlemmer i NIF registrerte idrettslag Antall medlemmer 2009 2010 2011 2012-0-12 år - 13-19 år - 20 år og eldre 65 % 54 % 20 % 68 % 59 % 20 % 69 % 57 % 24 % 69 % 63 % 24 % Kilde: Norges Idrettsforbund (NIF) Tallene angis i prosent av antall personer innenfor aldersgruppen i Risør kommune. En person kan være registrert flere ganger ved å være medlem i flere foreninger. 34.3.2 Tiltak for å nå målene Et av de viktigste virkemidlene for å utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett er tilrettelegging av gode arenaer, ha kompetente lærere og trenere som evner å fange opp talenter. 34.3.3 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Besøk i folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbygger Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 2008 2009 2010 2011 2012 4,6 (4,7) 5,3 (5,3) 339 (266) 1745 (1560) Kilde: KOSTRA Tabell: 06421: K. Kultur - kvalitet (K) 6,2 (4,7) 5,6 (5,3) 369 (274) 1773 (1594) 34.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Det er ingen avviksrapportering siste året. 6 (4,6) 5,6 (5,2) 335 (271) 2112 (1683) 5,9 (4,6) 5,5 (5,1) 362 (273) 2175 (1758) 5,8 (4,3) 5,2 (5) 356 (263) 2069 (1839) Side 192

VirksomhetsplanEnhet for kultur 2014 side 90 35) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 35.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. I henhold til Kommuneplanen er kvalitet på tjenestene, riktig kompetanse, oppdaterte verktøy og arbeidsmetodikk viktige deler av strategi. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Ved ombygging av Risørhusets scene er det behov for oppgradering av kompetanse i henhold til sceneteknisk kompetanse ved diverse kulturarrangementer. En større scene krever mer sceneteknisk kompetanse. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekruttering Ledere og mellomledere Kinosjef 2014 Høgskole Fagarbeider Driftsleder 2014 Assistenter Andre Rekruttere/videreutdanne innen: 5 ansatte over i pensjon innen 5 år. Behov: kultur, bibliotek, kino, destinasjon og folkehelse kompetanse Etterutdanning/kurs: Lov og forskrift, saksbehandlingsprogrammer, kompetanse på destinasjonsutvikling og folkehelse, sceneteknisk kompetanse, kompetanse innen markedsføring/ programmering, arrangement kompetanse, IT-kompetanse 35.2 SAMARBEID MED ANDRE 35.2.1 Internt i Risør kommune Fortsatt utvikling av kultur- og næringsprosjekter (Trebåtbyggeriene på Moen, BeyondRisør). Utvikle kulturprosjekter for barn og unge på tvers av enhetene. 35.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Kulturskolen, Ungdommens kulturmønstring, Kulturvern 35.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 35.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Side 193

Virksomhetsplan2014 side 91 Svarprosent enhet for kultur: 75 (9 av 12 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kultur: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2013 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 75 (9 av 12 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kultur: 4,8 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 35.3.2 Enhetsleders kommentar Undersøkelsen viser stor tilfredsstillelse blant de ansatte.. 35.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Ingen spesielle tiltak da undersøkelsen viste stor tilfredsstillelse. 35.4 INTERNKONTROLL: HMS 35.5 VURDERINGER Side 194

VirksomhetsplanEnhet for kultur 2014 side 92 36) Økonomiske rammer og forutsetninger Budsjettet for 2014 viser en negativ utvikling for lag og foreninger. En økt støtte til Risør Akvarium på kr. 100 000 er belastet enhetens egne budsjettrammer, og siden det ikke er andre frie midler enn kulturmidler til lag og foreninger og underskuddsgarantier, er det den tjenesten som blir svekket. Dette er en stor utfordring for enheten. I budsjettet ligger det kr.53 000 etter at midler er avsatt til arrangementer/festivaler/foreninger som er politisk vedtatt. Til orientering har kommunen tidligere støttet Risør Musikkorps med kr. 55 000 og Søndeled Musikkorps med kr. 10 000. En kulturenhet uten frie midler er svekket når en skal stimulere lag og foreninger til aktivitet og nytenkning. Risør Bibliotek, som er kommunes viktigste offentlige møtested, måtte fra 2013 redusere åpningstiden hver onsdag med 3 timer. Det er ønskelig at et nyutbygd bibliotek, kan ha lengre åpningstider enn nå. Det ligger forslag om å flytte Frivilligsentralen til Risørhuset. Det vil frigjøre midler fra Frivilligsentralen som kan brukes annerledes. Budsjettøkningene innen Enheten for kultur er gjort ved å øke billettinntekter på kinoen, ved arrangementer og ved kiosksalg. Men hele landet opplever en nedgang i kinobesøket, så vi kan ikke tøye den strikken for lang. Side 195

Virksomhetsplan2014 side 93 37) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Omorganiseringen av Enheten for Kultur førte til at Enheten nå omfattet flere tjenester enn tidligere. Turistinformasjonen lå tidligere under næringssjefen, Ungdomstjenesten lå under Oppvekst og Frivillighetssentralen under Kvalifisering For både Turistkontor og Frivilligsentralen har det vært en styrke å tilhøre en enhet med flere personer å drøfte saker med. Det kan selvfølgelig diskuteres om ikke Turistkontoret likeså godt kunne vært lagt til næringssjefen da utvikling av Risør som en reisedestinasjon er hennes oppgave. Mesteparten av Ungdomstjenestens oppgaver er av forebyggende karakter, og rettet mot grunnskolen. Hvor denne tjenesten skal ligge for å få best mulig effekt, bør diskuteres. Kulturutredningen 2014 hadde som hovedoppgave å utrede norsk kulturpolitikk etter 2005. Den nedsatte komiteen konkluderte med at selv om det statlige kulturbudsjettet har økt enormt og nådde en målsetting at 1% av statsbudsjettet i 2014, er den kulturelle grunnmuren i kommunene merket lite til denne veksten. Enhetens største utfordringer er å beholde og utvikle kvaliteten i tjenestene innen kulturskolen og folkebiblioteket. Kulturskolen har utfordringen relatert til felles lokalisering av tjenestene. I dag er mye av kulturskolene tilbud samlet i Linken bygget. Dette er et godt sted da det ligger nært til skolen og det er en trygg vei fra skolen til kulturskolens lokaler. Danseundervisningen er fortsatt lokalisert i Idrettshallen hvor det er tilrettelagt spesifikt for dans. Det er et mål for enheten at alle tjenestene skal ha fokus på høy kvalitet innenfor de rammene man har til rådighet. I perioden har kultursjef også vært enhetsleder. Det har ført til en større arbeidsmengde som går ut over kvaliteten på tjenestene. Det er stor fokus, både nasjonalt og regionalt, på viktigheten av et godt offentlig bibliotek som både kunnskapsarena og sosial møteplass. Det er derfor dårlige signaler til befolkningen at åpningstiden på biblioteket reduseres. For flyktninger og innvandrere er biblioteket et flittig brukt offentlig rom. Gode kulturopplevelser gir trivsel som er byggende for alle mennesker uansett alder. Helse er mer enn fravær av sykdom. I et folkehelseperspektiv er kultur en viktig del. Å utvikle gode tilbud langs hele livsløpet, er en nasjonal målsetting som er forankret i kommunene gjennom Den Kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken. Kulturtilbudene er gratis ovenfor nevnte grupper. De mange festivalene, enten de er på statsbudsjettet eller ikke, binder opp store deler av kulturbudsjettet. Dette er en bevisst investering fra kommunens side. Men både i forhold til eksterne samarbeidspartnere, som Fylkeskommunen og Kulturrådet, vil det være klokt av Risør kommune å vurdere sin kulturaktivitet med nye øyne og ta noen valg om videre retning. Risør kommune er kjent for sin kunstpolitikk med stipender og gode og rimelige atelier for profesjonelle kunstnere. Risør Kunstpark eies og driftes av Risør kommune. Formidling av samtidskunst er mulig på grunn av et stort galleri som er et av landsdelens beste. Profesjonelle kunstnere er viktig i formidling innen Den kulturelle Skolesekken og Den Kulturelle Spaserstokken. Side 196

VirksomhetsplanEnhet for kultur 2014 side 94 Gode løsninger finnes når folkehelsearbeidet ikke ser sektorgrenser, men forener sine kunnskaper og erfaringer til en sammenhengende helhet. Kulturopplevelser er en viktig del av omsorg og folkehelse. God helse er mer enn fravær ev sykdom. Trivsel legger et godt grunnlag for god helse. Ved utvikling av en tydelig og visjonær kulturplan kan enheten bidra til lang større besparelser på sikt enn man kan se i det enkelte regnskap hvert år. Side 197

Side 198

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR PLAN OG BYGGESAK Side 199

Virksomhetsplan2014 side 97 38) Enhetens ansvarsområde og organisering 38.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten har, som hovedansvarsområde, forvaltningsmessige oppgaver og utfører saksbehandling. Fagområdene er reguleringsplan, byggesak, deling, seksjonering, tomtespørsmål, avløp knyttet til enkeltutslipp, ulike tilsynsoppgaver, kart, geodata, ajourhold av Matrikkelen og kommunens kartverk, oppmåling, deler av konsesjonslovgivningen, forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler (tilskuddsordninger), veiledning/informasjon til publikum, eiendomsinformasjon til meglere, fakturering og ekspedering av bygge- og oppmålingssaker, interndrift m.m. 38.2 ORGANISERING Plan- og byggesak Enhetsleder Heidi Rødven Jord- og skogbruk Liv Kirsten Eide Frode Lindland Saksbehandler Eiendomsforhold Thorvald Garthe Saksbehandler Plan og byggesak Martin Krogstad Kart, oppmåling, GIS - geodata Stig Sevenius Postregistrering Fakturering Ekspedering Anne Lise Aasheim Saksbehandler Plan og byggesak Camilla Trondsen Side 200

VirksomhetsplanEnhet for plan og byggesak 2014 side 98 39) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 39.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 39.1.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Enheten ønsker å ta initiativ til en utredning om interkommunalt samarbeid innen kartog oppmålingstjenestene, pkt. 7.1.4 i Handlingsprogrammet. Fra før pågår det faglig samarbeid mellom kommunene Øst i Agder innen både kartog oppmåling, byggesak og boplikt. Det skal i tillegg tas initiativ til faglig samarbeid innen plan. Det bør også sees på et mulig samarbeid innen naturforvaltning og miljøfaglig kompetanse. 39.1.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Enheten vil gjennom planarbeid jobbe for at det fokuseres på folkehelse og klima. Adgang til nærfriluftsområder, kort avstand og god tilgjengelighet til servicefunksjoner samt gode boligområder er viktig både i et folkehelseperspektiv og for å bidra til mer klimavennlige løsninger. 39.1.3 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Enheten vil bidra med å lage gode reguleringsplaner for nye boenheter og å sikre en variert boligstruktur. Nye boligområder bør fortrinnsvis plasseres i eksisterende lokalsentre og langs kollektivaksene. Sjønære boligtomter er attraktive og det arbeides for å få flere tomter av denne typen. Gode boliger må være tilgjengelige for flest mulig og enheten vil arbeide for at flest mulig boenheter får en høy grad av universell utforming. Til gode boligområder hører også tilgjengelig infrastruktur og nærfriluftsområder. Risør by har en svært verneverdig bebyggelse og er kommunens merkevare. Enheten vil fortsette arbeidet med å ivareta bebyggelsen. 39.1.4 Vi skal ha mer besøk Enheten har ansvar for regulering av nye hyttefelt og utvidelse/fortetting av bestående felt. Dette vil vi forvalte på en best mulig måte. I arbeidet må friluftsområder for allmennheten tillegges stor vekt og arbeidet med kyststi må videreføres. Universell utforming i uteområder må prioriteres. Også for besøkende er ivaretakelse av Risørs verneverdige bebyggelse svært viktig. 39.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, se referanse. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 8.3.6 Moen (T) BYG KUL 13.2.3 Landbruk i fokus (T) BYG 7.1.4 Interkommunalt samarbeid om kartog oppmålingstjenester (U) - nytt BYG 13.2.10 Gamle kommunale eiendomssaker (T) - nytt BYG 8.1.22 Reguleringsplan Hasalen (U) BYG Side 201

Virksomhetsplan2014 side 99 39.2.1 Enhetsleders kommentar Moen Reguleringsplan for Moen vil fremmes for politisk behandling før høring i.l.a. høsten 2013. Utbygging av fortau vil være et ansvar for Enhet for eiendom og tekniske tjenester. Landbruk i fokus Søknad om midler til kartlegging av ressurser, beitemark og maskinjord vil bli sendt Fylkesmannen og Fylkeskommunen i løpet av høsten 2013 og kartlegging skal foregå i 2014. Interkommunalt samarbeid om kartog oppmålingstjenester (U) Rådmannen ønsker at enheten skal ta initiativ til en utredning om interkommunalt samarbeid om kartog oppmålingstjenester i østregionen i løpet av 2014. Hovedhensikten er å styrke fagmiljøet og redusere sårbarheten. Gamle kommunale eiendomssaker (T) Enheten har et stort behov for at det ryddes opp i gamle, uavklarte eiendomssaker, dvs. eiendommer hvor det er uklart hvem som har rettigheter. Det bør settes av midler til 1 årsverk, fordelt på 2 år. Arbeidet må igangsettes før ansatte med lang erfaring går av med pensjon. Reguleringsplan Hasalen (U) Planarbeid for to leilighetsbygg i Hasalen er vedtatt igangsatt i slutten av 2013. Arbeidet vil trolig pågå i hele 2014. Planarbeidet bør sees i sammenheng med småbåthavn langs Buvikveien. DIVE Kulturhistorisk stedsanalyse (U) Kommunen har mottatt midler fra Riksantikvaren og Fylkeskommunen for å gjennomføre en DIVE-analyse. Formannskapet har vedtatt at analysen skal gjennomføres før utgangen av 2013. Grunnet flere ulike forhold, bl.a. mangel på kapasitet i administrasjonen, har arbeidet blitt noe utsatt og vil pågå inn i 2014. Arbeidet skal ut på anbud. Side 202

VirksomhetsplanEnhet for plan og byggesak 2014 side 100 40) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Kommer Side 203

Virksomhetsplan2014 side 101 41) Tjenesteproduksjon 41.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Enheten behandler normalt mellom 350 og 500 saker i året, fordelt på politiske saker og delegerte vedtak (administrative). Byggeaktiviteten og aktiviteten innenfor privat planlegging styrer i hovedsak enhetens arbeidsmengde på dette feltet. 41.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Det skal ikke gjennomføres brukerundersøkelser i 2014. 41.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Det skal gjennomføres brukerundersøkelse for byggesak i løpet av 2013, men denne er ikke igangsatt per dato. Forrige brukerundersøkelse ble gjennomført i 2003 og resultatet var svært positivt. 41.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Det er et kontinuerlig fokus på saksbehandlingstid og service overfor innbyggerne. Det holdes postmøter for å gi innbyggerne raske svar. 41.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 41.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Antall nye bygg (boenheter og næringsbygg) tatt i bruk Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Boenheter tatt i bruk 23 18 13 14 Næringsbygg tatt i bruk 6 5 3 5 Kilde: Risør kommune Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Boenheter tatt i bruk 20 25 30 35 Næringsbygg tatt i bruk 5 5 6 6 Kilde: Risør kommune Saksbehandlingstid plan og byggesak Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Snitt saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Snitt saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) Snitt saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 104 290 618 126 98 86 120 50 65 70 12 14 Side 204

VirksomhetsplanEnhet for plan og byggesak 2014 side 102 Kilde: KOSTRA Maksimal saksbehandlingstid er satt til 365 dager for vedtatte reguleringsplaner, 84 dager for byggesaker og 112 dager for oppmålingsforretning. 41.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Status siste periode 2008 2009 2010 2011 2012 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget 33 43 100 86 88 Alder for kommuneplanens arealdel 2 3 4 5 6 Alder for kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende plan eller retningslinjer med spesiell fokus på universell utforming Innsyn i kartverk via kommunens Internettsider Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. 1000 innb. i tettsteder 2 3 4 5 6 Ja Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 13 13 13 13 11 Kilde: KOSTRA Tabell: 06406: J. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - kvalitet (K) Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget Tom. 2002 gjaldt spørsmålet alle søknader om dispensasjon, fom. 2003 kun dispensasjoner knyttet til nybygg. Fom. 2004 gjaldt rapporteringen hele 100m-beltet langs sjø. Fom. 2005 er ikke landbruk eller tettsteder medregnet. Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. 1000 innb. i tettsteder Side 205

Virksomhetsplan2014 side 103 41.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET For enheten skal det lages risiko- og sårbarhetsanalyser for hvilke hendelser som kan oppstå, sannsynligheten for at de oppstår og konsekvensen av dette. Avhengig av konsekvenser må det lages tiltak for forbedringer. Arbeidet startes opp i 2013. 41.4.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Per oktober 2013 var det meldt inn 7 avvik på enheten, herunder 4 avvik for overskridelse av lovpålagt saksbehandlingstid, 1 avvik som følge av tilsyn fra Statens kartverk og to avvik innen HMS, se kap. 7.4. Enheten startet å rapportere avvik systematisk i løpet av sommerhalvåret og statistikken er ment som en hjelp til å tydeliggjøre evt. problemer og utfordringer internt. 41.4.2 Tiltak for å redusere avvik For å forhindre avvik knyttet til saksbehandlingstid gjennomfører enheten regelmessige postmøter og sender foreløpige svar dersom vi ser at lovpålagt tid ikke kan overholdes. Søker vil da få en tilbakemelding og være mer innforstått med hvorfor saksbehandlingstida er lang. Enheten har ikke økonomisk mulighet til å ansette flere personer. Gode rutiner og kontinuerlig oppfølging, jmf. ovenfor, skal bidra til å redusere avvikene. Side 206

VirksomhetsplanEnhet for plan og byggesak 2014 side 104 42) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 42.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekruttering Ledere og mellomledere Behov for påfyll innen relevante tema for lederutvikling. 4000,- Høgskole Behov for jevnlig kursing/oppdatering i relevant lovverk. 25000,- Fagarbeider Behov for ny ansatt i slutten av 2014 p.g.a. at en ansatt går av med pensjon. x x Assistenter Ingen Andre Ingen 42.2 SAMARBEID MED ANDRE 42.2.1 Internt i Risør kommune Enheten jobber mest sammen med Enhet for eiendom og tekniske tjenester, men mottar samtidig søknader fra denne enheten. Det er derfor viktig med et formelt skille på disse to enhetene når den ene er forvaltningsmyndighet og den andre er utførende. Enheten jobber også mye sammen med Enhet for kultur og Rådmannens stab. 42.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Det er opprettet fagforum for kart/oppmåling, byggesak og boplikt. I tillegg er det ønskelig å lage et tilsvarende forum for plan. Enheten ønsker også å utrede interkommunalt samarbeid innen kartog oppmåling. 42.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Side 207

Virksomhetsplan2014 side 105 Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 42.3.1 Enhetsleders kommentar Enhet for planog byggesak har så få ansatte at svarene er lagt sammen med Enhet for eiendom og tekniske tjenester. Undersøkelsen gir derfor ingen informasjon som kan benyttes for vår del. 42.4 INTERNKONTROLL: HMS For enheten skal det lages risiko- og sårbarhetsanalyser for hvilke hendelser som kan oppstå, sannsynligheten for at de oppstår og konsekvensen av dette. Avhengig av konsekvenser må det lages tiltak for forbedringer. Arbeidet startes opp i 2013. Det er gjennomført vernerunde i 2013 i samsvar med kommunens HMS-håndbok. Tilsvarende runde vil bli gjennomført i 2014. Enheten benytter kommunens internkontrollsystem og melder avvik. I løpet av 2013 er det foreløpig meldt to avvik innen HMS, ett avvik på planlagt overtid og ett avvik på ubehagelig hendelse. Enheten startet å rapportere avvik systematisk i løpet av sommerhalvåret og statistikken er ment som en hjelp til å tydeliggjøre evt. problemer og utfordringer internt. De ansatte på enheten har en del befaringer og møter mye kunder. Skader og ubehagelige hendelser kan oppstå. Det er viktig at disse forebygges i størst mulig grad og at avvik melder dersom de oppstår. Det gjennomføres årlige lønns- og medarbeidersamtaler. Arbeidsmiljøet er svært viktig for de ansatte og enheten legger stor vekt på å ha et godt, sosialt miljø sammen med Enhet for eiendom og tekniske tjenester. Enhetsleder er HMS-leder og har fått opplæring. Side 208

VirksomhetsplanEnhet for plan og byggesak 2014 side 106 43) Økonomiske rammer og forutsetninger Enheten har tilsvarende problemstilling som tidligere år; lønnsutgifter må balanseres med mest mulig realistiske inntekter. Det er imidlertid vanskelig å forutsi inntektene nøyaktig da de i svært stor grad er avhengig av privat aktivitet i kommunen. For 2014 er det budsjettert med 250 000,- i inntekter for plan, 2 084 000,- i inntekter for byggesak, 1 900 000,- i inntekter for kart og oppmåling og 40 000 i inntekter for landbruk. Dette er et optimistisk anslag. Enhetens lønnsutgifter er sterkt stigende grunnet konkurranse i arbeidsmarkedet, spesielt for ingeniører. Lønnsutgiftene utgjør derfor 82% av enhetens samlede utgifter og gis liten mulighet for justeringer. Gebyrer for plan, byggesak og kart/oppmåling må derfor økes. Dette gjøres differensiert for å unngå urimelige gebyrer i tillegg til at gebyrene samkjøres i stor grad med nabokommunene. Side 209

Virksomhetsplan2014 side 107 44) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer I 2014 vil enheten arbeide mye med å ferdigstille ny kommuneplan. Det er spesielt arealdelen enheten har et hovedansvar for. Arbeidet gjør at andre arbeidsoppgaver blir midlertidig skadelidende. Saksbehandlingstid er et mål på hvor raskt enheten jobber, men ikke nødvendigvis hvor faglig godt. Enheten bestreber seg på å overholde lovpålagte frister og klarer i hovedsak det, men har et ønske om å bli enda flinkere. Samtidig må ikke dette gå ut over den faglige kvaliteten og de ansattes integritet. Antall ansatte har vært stabilt over mange år. Ideelt sett burde enheten vært styrket med én ansatt på oppmåling og én ansatt på kart (GIS). Det er spesielt arbeidet med kart som er økende av omfang med stadig strengere krav fra myndighetene, herunder til digitalt planarkiv og webplan. Utredning om interkommunalt samarbeid innen kartog oppmåling vil kunne si noe om dette er veien å gå. Enheten har 7 ansatte i tillegg til at vi deler skogbrukssjefen med Gjerstad kommune. Tre av de ansatte er over 62 år og en av disse vil gå av med pensjon i slutten av 2014. De to andre i løpet av to-tre år. Det gir noen utfordringer med rekruttering, men også muligheter til å vurdere andre organiseringsformer internt, bl.a. med at innregistrering av post skjer samlet i Enhet for støttefunksjoner, mens faglig støtte utføres i enheten. Hjemmesida bør gjennomgås nøye og oppjusteres for å sikre at flest mulig innbyggere kan få mest mulig informasjon her framfor å ringe saksbehandler. Det vil lette på innbyggernes og saksbehandlernes hverdag og gi bedre service. Landbruket må i løpet av 2014 få et tettere samarbeid med næringssjefen. Dette har vært ønskelig å få til i løpet av 2013, men har foreløpig ikke lyktes. Landbruket må få et større fokus som næring enn det har hatt i Risør. Av pågående prosjekter som videreføres i 2014 og som ikke omfattes av Handlingsprogrammet nevnes: Beiteprosjektet utvidelse til flere øyer. Bopliktsaker administrasjonen vil fortsette det faglige samarbeidet med nabokommuner, men vil også fremme egen prinsippsak til Bystyret med forslag til retningslinjer for behandling. Bygningsvern arbeidet har blitt midlertidig tilsidesatt grunnet stor arbeidsmengde, spesielt som følge av kommuneplanen, men anses som svært viktig og vil bli tatt opp igjen. Naturtypekartlegging arbeidet sluttføres i 2014 og deler av funnene tas inn i kommuneplanen. Adressering prosjektet avsluttes i 2014. Oppjustering gårdskart prosjektet påbegynnes i 2014. Enheten har et stort press utenfra på mange saker og får mye oppmerksomhet i media. Det er svært viktig for oss å holde et faglig høyt nivå og å yte god service og dette vil være vårt hovedfokus. Side 210

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR EIENDOM OG TEKNISKE TJENESTER Side 211

Virksomhetsplan2014 side 109 45) Enhetens ansvarsområde og organisering 45.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten er delt opp i flere tjenesteområder: 082 Tjenestene som omfatter vann, avløp, feier og renovasjon er i hovedsak selvfinansierende. 091/092 Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunale bygg og grunneiendommer. Eiendomsskattekontoret er tillagt enheten. 093 Renholdstjenester 094 Tekniske driftsoppgaver for vei, parkering, parker/grøntanlegg, friluftsområder, havn, båtplasser. Det faktureres årlig ut betydelig beløp for vann, avløp, feier, båtplasser, husleier, eiendomsskatt m.v. 45.2 ORGANISERING Flere av oppgavene er løst gjennom interkommunalt samarbeid og omfatter renovasjon (RTA), brann- og redningstjeneste (ØABV), forebyggende brannarbeid (ØABV), feiertjeneste (ØABV), 110-alarmsentral (Arendal kommune) og akutt forurensningsutvalg (IUA). Fra 2011 faktureres renovasjonstjenestene direkte fra RTA. Enhetsleder Prosjekt Bygg / Eiendom Boligkontor Eiendomsskatt/gebyr Renhold Bygg/eiendom Utedrift Tekniske tjenester Side 212

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 110 46) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 46.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 46.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Nye Søndeled skole ble åpnet til skolestart august 2013. Risør barneskole er under en omfattende rehabilitering som skal ferdigstilles til skolestart 2014. Bygningsmessig standard og inneklima har stor betydning for læringsmiljøet for elevene. Avsetning til drift og vedlikehold av skolebyggene er imidlertid for små til å kunne opprettholde en tilfredsstillende standard over tid. 46.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Risørhuset er under rehabilitering og utvidelse som skal ferdigstilles til 2014. Bruksområdet både for biblioteket og kulturhus/kinodelen vil bli adskillig mer attraktiv til kulturvirksomhet. Eiendom og tekniske tjenester har som oppgave å holde en best mulig standard for idrettsvirksomhet i svømmeanlegg, idrettshall og idrettsbane på Kjempesteinsmyra. 46.1.3 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Regionen har et potensiale i å utvikle mer samarbeid innen tekniske fagområder som vann, avløp og byggadministrasjon. 46.1.4 Vi skal ha mer besøk Drift av gjestehavnen er viktig for å opprettholde turisttilbudene i sommersesongen. Tilrettelegging for parkering av bobiler er også en viktig bidragsyter til å trekke flere turister til Risør. 46.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Kan endres etter vedtak i november. Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, jfr. ref.nr. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 6.1.2 Risør barneskole (T) ETT BHS 8.1.2 Utvidelse av Trollstua Barnehage (T) ETT BHS 6.1.3 ENØK svømmehallen (T) ikke prioritert ETT BHS 10.2.1 Rehabilitering Sandnes ressurssenter (T) ETT HAB 10.2.2 Tilpasning Linken (T) ETT HAB 10.2.14 Garasjer til beboere i Orreveien ressurssenter (T) ETT HAB 10.2.3 Dagsenter psykiatri (T) ETT OMS 13.2.1 Etterslep fornying biler/maskiner (T) ETT 8.3.1 Utstyr til parkeringsordningen (T) ETT 13.2.2 Økt bemanning av vaktmester- og tekniske driftstjenester (T) ikke prioritert ETT 7.3.3 Miljøsertifisering Miljøfyrtårn (T) ETT Side 213

Virksomhetsplan2014 side 111 13.2.4 Nytt verksted / brannstasjon (T) ETT 8.3.4 Stangholmen (T) ETT 13.2.5 Utvidelse av kirkegård / minnelund (T) ETT 8.3.5 Kommunale kaier (T) - nytt ETT 8.1.6 Rehabilitere ungdomshuset (U/T) - utgår ETT 13.2.6 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg (U) ikke prioritert ETT 8.1.7 Bruk av ledige sentrumsbygg (U) - nytt KUL 13.2.7 Oppgradering av kommunale areal på øyene i skjærgård/fjorder (T) - nytt ETT 13.2.7 Kommunale bruer (T) - nytt ETT 8.1.8 Oppgradering av lekeplasser og løkker (T) ETT 13.2.9 Skilting av nye veinavn (T) - nytt ETT BYG 8.3.9 Utvikling av Torvet (T) ikke prioritert RÅD 8.1.10 Utbedring av Kvernvikveien (P) ikke prioritert ETT 8.1.11 Båthavn Søndeled / Jeppestrand (U) ETT 8.1.12 Oppgradering av kommunale veier - fast dekke (T) endret og ikke prioritert ETT 8.1.14 Stamveinettt E18 parsell Vinterkjær (P) - endret RÅD 8.1.15 Hovedplan vann og avløp (T) - nytt ETT 8.1.16 Oppgradering av renseanlegget på Røed (T) utgår ETT 8.1.17 Bossvik Hjembu - Røed avløp (T) utgår ETT 8.1.18 Tangengata - vann og avløp (T) utgår ETT 8.1.19 Vann og avløp Røysland krets (U) utgår ETT 8.1.20 Vann og avløp Gjernes (T) ETT 8.1.21 Buvikveien & Fiskerihavn (T) ETT 8.1.5 Flyktninger mottak og boliger (T) KVAL ETT 10.2.8 Tilpasse Tjennasenteret (U) - endret OMS ETT 10.2.10 Etablering av kommunalt hjelpemiddellager (U) OMS ETT 10.2.9 Kommunale utleieboliger (U) - nytt RÅD OMS, ETT, KVAL 11.2.1 Forsterkede boliger til bostedsløse (T) RÅD OMS, ETT, KVAL 8.3.2 Parkering i sentrum (U) RÅD? ETT? 8.3.10 Bobiler (U) - endret RÅD ETT 8.1.13 FV 416 (P) RÅD ETT 8.1.1 Utvidelse av Fargeskrinet Barnehage (U) ikke prioritert BHS 46.2.1 Enhetsleders kommentar Tiltak i tabellen merket med rødt foreslås overført respektive enheter. ETT Side 214

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 112 Aktiviteten for tiltak og utredninger er fortsatt stor for eiendom og tekniske tjenester. Gjennomføringen legger beslag på store ressurser og er en utfordring i forhold til å prioritere driftsmessige oppgaver. I stor grad må enheten benytte ekstern bistand for å planlegge og administrere oppgavene. Side 215

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 114 48) Tjenesteproduksjon 48.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Besøk i gjestehavn Status siste periode 2010 2011 2012 2013 Båter totalt 2264 2586 2532 2472 Inntekter totalt, kr. 546 000 548 000 545 000 669 000 Kilde: Risør kommune. Besøk i gjestehavna har hatt en synkende tendens de siste 2 årene samtidig som båtstørrelsen og inntektene har gått opp. 48.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 48.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse 48.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse 48.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 48.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Energikostnader i Risør kommune Status 2009 2010 2011 2012 Kommunale energikostnader 9 741 9 663 7 815 Energikostnader til administrasjonslokaler 662 602 542 413 Energikostnader til skolelokaler 1 995 1 812 1 689 1 388 Kilde: SSB. Kostnader i 1000 kroner Antall miljøfyrtårnsertifiserte bygg Det er foreløpig ingen miljøfyrtårnsertifiserte bygg i Risør kommune. Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Administrasjonsbygg 1*) Skoler 3**) Kilde: Risør kommune *) Kommunehuset **) Risør barneskole, Hope oppvekstsenter og Søndeled skole 48.3.2 Tiltak for å nå målene Energiforbruket skal gradvis reduseres gjennom energieffektivisering ved oppgradering av kommunale bygg både ved bedre isolering og styring av varme, lys og ventilasjon. Kostnadene er imidlertid avhengig av vintertemperatur og strømpris. Side 217

Virksomhetsplan2014 side 115 48.3.3 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 2012 Risør Landet Landet utenom Oslo Aust-Agder KG11 Serie1 Kilde: KOSTRA Tabell: 06402: M. Samferdsel - kvalitet (K) KS har valgt noen nøkkeltall fra KOSTRA (konsernnivå) som er egnet til å si noe om prioritering, ressursbruk og kvalitet i eiendomsforvaltningen i 2012. Nøkkeltallene er hentet fra kommunenes innrapporterte data for 2012. 4 Korrigerte brutto driftsutgifter kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2012 4 http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1/nokkeltall/ Side 218

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 116 Utgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter 2012 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2012 Side 219

Virksomhetsplan2014 side 117 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2012 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 2012 Side 220

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 118 Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 2012 Antall kvadratmeter skolebygg per elev 2012 Side 221

Virksomhetsplan2014 side 119 Sum utgifter til skolebygg per kvadratmeter 2012 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter 2012 Side 222

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 120 Utgifter til driftsaktiviteter, skolelokaler per kvadratmeter 2012 48.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 48.4.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Enheten tok i bruk rapporteringsmodulen i QM+ forholdsvis sent og har derfor for lite referansemateriale til en evaluering av dette systemet for 2013. I 2014 forventes dette systemet å få full effekt. 48.4.2 Tiltak for å redusere avvik Det tilstrebes oppdatering og utvidelse av internkontrollrutinene for alle fagområdene. Alle medarbeidere må ha kjennskap til rutinene og ha fokus på viktigheten av å etterleve internkontrollen. Spesielt på viktige installasjoner innen vann og avløp er dette avgjørende for en tilfredsstillende drift og kvalitet på tjenestene. Internkontrollen for vannverket planlegges revidert i 2014. Side 223

Virksomhetsplan2014 side 121 49) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 49.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekr. Ledere og mellomledere Høgskole Fagarbeider Assistenter Andre Ledelse, økonomi, offentlig anskaffelse Økonomi, offentlig saksbehandling, forvaltningsrett, husleieadministrasjon, eiendomsskatt, parkeringsjus, universell utforming, kommunaltekniske anlegg, forvaltning/drift/vedlikehold (FDV) bygg Oppdatering vann/avløp/vei/parkering/grønt * Angi kostnad og planlagt finansiering Enheten har foreløpig ikke ferdigstilt kompetanseplanen ift strategi for gjennomføring og finansiering. 49.2 SAMARBEID MED ANDRE 49.2.1 Internt i Risør kommune Fagområdene for eiendom og tekniske tjenester berører de aller fleste av de øvrige driftsenhetene. Det er viktig med en god dialog og samarbeid på tvers av enhetene for å skape en felles forståelse for hverandres utfordringer. 49.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Det er nært samarbeid med eksterne aktører for drift som: Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap A/S (RTA) Østre Agder Brannvesen (Arendal kommune) Regionalt akutt-forurensningsutvalg Fylkesmannen i Aust-Agder Aust-Agder Fylkeskommune Statens Naturoppsyn (direktoratet for naturforvaltning) Side 224

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 122 Driftsassistansen i Aust-Agder Mattilsynet Norpark Husbanken Enova/Transnova 49.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 49.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent Eiendom: 80 (16 av 20 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet Eiendom: 4,6 Svarprosent Teknisk drift: 60 (9 av 15 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet Teknisk drift: 4,4 Svarprosent Teknisk virksomhet: 67 (10 av 15 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet Teknisk virksomhet: 4,8 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent Eiendom: 65 (22 av 34 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet Eiendom: 4,8 Svarprosent Teknisk drift: 50 (8 av 16 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet Teknisk drift: 4,6 Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 49.3.2 Enhetsleders kommentar Alle medarbeidere i enheten var samlet til en gjennomgang av resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i april. De ulike temaene ble kommentert i gruppearbeid over temaene stolthet over egen arbeidsplass, systemer for lønns- og arbeidstidsordninger, faglig og personlig utvikling, overordnet ledelse, nærmeste leder, mobbing/diskriminering/varsling, samarbeid og trivsel med kollegene, fysiske arbeidsforhold, innhold i jobben, organisering av arbeidet. Gjennomgående handler temaene om psykososiale forhold som lett kan overføres til kommunens verdidokument. Side 225

Virksomhetsplan2014 side 123 49.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Enheten har innført halvårlige fellessamlinger over temaene i verdidokumentet. Tiltak for å imøtekomme kommentarene fra siste samling vil bli diskutert på neste samling (verdidag) i november 2013. 49.4 INTERNKONTROLL: HMS Avvik meldes over kommunens system for registrering av HMS med videreføring til Arbeidstilsynet ved fysiske skader. Avvikene søkes håndtert på lavest mulig nivå i enheten. Vernerunder forutsettes gjennomført etter faste rutiner. Det vurderes å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser for en del av virksomheten som underlag for å forbedre internkontrollen. Side 226

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 124 50) Økonomiske rammer og forutsetninger 50.1.1 Utfordringer Inntektene har de siste årene blitt kraftig redusert ved innføring av gratis parkering store deler av året samt svikt i leie fra omsorgsboliger ved en stor andel ledige leiligheter. I tillegg til tiltak for å redusere budsjettet ned til ramme for 2014, er det også en utfordring i de manglende inntektene. Leieinntektene fra kommunale bygg samt inntekter fra parkeringsordningen er derfor justert ned til sannsynlig nivå for 2014, henholdsvis leieinntekter ned 510 og parkeringsinntekter ned 320 ift budsjett 2013. Omfanget av kuttene er således større enn endringen i budsjettrammen. Enheten er prisgitt vær og føre vinterstid ved store utgifter til snøbrøyting og varierende kostnader til oppvarming ved lange perioder med kulde og høye strømkostnader. Prisøkning på varer og tjenester blir ikke kompensert. Serviceavtaler for vedlikeholdsoppgaver gir ekstra utfordringer for å komme i balanse. 50.1.2 Tiltak og konsekvenser: Mulighetene til å øke inntektene er sterkt begrenset. Leiesatsene for leie av kommunale båtplasser er foreslått økt med 20 %. Det må antas at en slik økning vil virke stimulerende til etablering av nye private båthavner ved at satsene for kommunale og private båtplasser harmoniseres. Gartnerstillingen er for tiden vakant og foreslås ubesatt i 2014. Konsekvensen er kraftig redusert standard på grøntanlegg i sentrum. En slik redusert kapasitet i utedriften, stiller spørsmål ved om enhetens store bidrag med dagsverk til festivaler og arrangementer er en riktig prioritering. Midlertidig engasjement for vaktmester i Kunstparken foreslås fjernet og forutsettes erstattet av de øvrige faste vaktmesterne. Likeledes er det foreslått å la 1/3 stilling som renholder stå ubesatt i 2014 til tross for økte renholdsareal. Denne innsparingen har vært nødvendig for å kompensere for økte kostnader til serviceavtaler. For ytterligere å balansere budsjettrammen, er vedlikeholdsbudsjettet til kommunale bygg, veier, parker, naturforvaltning og idrettsanlegg redusert. Over tid er det betenkelig at vedlikeholdsbudsjettet for 3. året må benyttes til saldering av budsjettet da terskelen for nødvendig vedlikehold allerede er overskredet. Vedlikeholdsbudsjettet til samtlige kommunale bygg er nå på kun 1,1 mill. kr. og de tekniske tjenestene for øvrig på 1,8 mill. kr. Side 227

Virksomhetsplan2014 side 125 51) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Enheten har store utfordringer med hensyn til vedlikehold grunnet begrensede driftsrammer, som gir seg utslag i et stadig større etterslep. I stor grad håndteres strakstiltak på bekostning av systematisk vedlikehold. Av utfordringer nevnes: Medarbeiderne er en ressurs som skal videreutvikles til beste for den enkelte og for kommunens innbyggere Boligkontor er vedtatt opprettet, men avventes ift finansiering av bemanning på budsjett. Spesialisering innenfor offentlige tilskudds- og finansieringsordninger m.m. Øke kompetansen generelt innenfor enhetens fagområder, men spesielt oppdatering innenfor områder som er berørt av endrede forutsetninger i lover/forskrifter. Fullføre kompetanseplan. Fremskaffe gode finansieringsløsninger med økt kompetanse i forbindelse med prosjekter. Rekruttering spesielt innen ingeniørstillingene. Tilpasse aktiviteten til de tildelte rammene, og være bevisst på dette forholdet innenfor egen organisasjon og ut til brukerne. Byggeprosjekter skal gjennomføres i henhold til gitte tidsfrister og ferdigstilles innenfor vedtatte økonomiske rammer. Gi brukerne av kommunale bygg lokaler og tjenester som er best mulig tilpasset virksomhetenes behov. Tilby behovstilpasset bolig til rett tid. Fremlegge saker slik at politiske beslutninger kan tas på et best mulig grunnlag Føre tett dialog med brukerne av kommunale bygg for å kartlegge deres behov for arealer og tjenester. Synliggjøre etterslep på vedlikeholdet og dokumentere konsekvensene. Samarbeid på tvers i organisasjonen. Side 228

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 BARNEHAGENE Side 229

Virksomhetsplan2014 side 127 52) Barnehagenes ansvarsområde og organisering 52.1 ANSVARSOMRÅDE Barnehagen er forpliktet til å følge forskrift av 1. mars 2006 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Barnehageloven. Enheten er ansvarlig for tilsyn med alle barnehager, organisering av tilskudd, spesialpedagogiske tiltak, minoritetsspråklige tiltak, kvalitets- og kompetanseutvikling og samordnet opptak med private og kommunale barnehager. 52.2 ORGANISERING Enhet for barnehager er ansvarlig de kommunale barnehagene i Risør kommune, Fargeskrinet, Randvik og Hope barnehage. Hope er et oppvekstsenter der barnehage og skole er under samme administrasjon. Barnehagene har per 31.12 2013 til sammen 123 barn. De er plassert på Viddefjell, på Hope og på Wormli. De private barnehagene er plassert sentrumsnært og har til sammen 173 barn. 42 % av barna er i de kommunale barnehagene. Til sammen har barnehagene med administrasjon per 01.01. 2014 31,9 årsverk. Enheten har en læring. Enhet for barnehager 1 årsverk leder Førskoletiltak 3,3 årsverk Hope barnehage 4,2 årsverk Fargeskrinet barnehage med Maurtua 17,6 årsverk Randvik barnehage 6,8 årsverk Årsverk per 01.01. 2014 31,9 årsverk Side 230

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 128 53) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 53.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 53.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Sånn vil vi gjøre det Vi vil øke kunnskapen om og forstå årsaker til skoleresultatene ved å - fremme et godt læringsmiljø og gjennom tidlig innsats og treffsikre tiltak hindre utvikling av problematferd - redusere bruk av spesialpedagogiske tiltak der hovedutfordringen er atferdsproblematikk - øke fokus på barn med minoritetsspråklig bakgrunn og deres behov - fremme deltakelse og aktivitet; alle unge skal ha en meningsfylt hverdag - se hele familien og iverksette effektive tiltak for å styrke foreldrerollen og familien Barnehagene vil fokusere på de syv fagområdene i rammeplanen. Barnehagene vil arbeide med Kvello-modellen ved å: Sikre muligheter for å videreføre kompetanseheving av alle ansatte Implementere Kvellos systematiske observasjonsmodell i drift Sikre god tverrfaglig samhandling Vi vil øke kvaliteten på innhold i barnehage og grunnskolen ved å - systematisk bruke skoleresultater og brukerundersøkelser til å heve kvaliteten Gjennomgå resultater i brukerundersøkelsen med barnehagene og iverksette tiltak - sørge for at alle som jobber med barn og unge har en formell utdanning eller er i et utdanningsløp Sikre at vi opprettholder forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagene Stimulere til videreutdanning for fagarbeidere og assistenter - heve flerkulturell kompetanse og fokus på integrering av innvandrere Heve kompetansen til ansatte i barnehagene Tilby språkpraksisplasser i barnehagene som er arena for kulturutveksling 53.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, se referanse. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 8.1.1 Utvidelse av Fargeskrinet Barnehage (U) ikke prioritert BHS 8.1.3 Ny Barnehage på Akland / Moen (U) BHS 8.1.4 Åpningstider i barnehagene (T) ikke prioritert BHS ETT 8.1.2 Utvidelse av Trollstua Barnehage (T) ETT BHS 6.1.1 Oppvekstplan (U) UNG BHS Justeres ihht bystyrets vedtak ved behandling av Handlingsprogram i november Side 231

Virksomhetsplan2014 side 129 53.2.1 Enhetsleders kommentar Utvidelse av Fargeskrinet barnehage er utsatt etter vedtak i PS 84/ 13 Behovsplan for barnehager. Utbyggingen er ferdig prosjektert høsten 2013 og anbudsprosessen kan raskt iverksettes ved behov. Det er et lavt fødselstall i Søndeled skolekrets i 2012 og - 13, samt et stort avgangskull i barnehagen som er begrunnelsen. Utredning av ny barnehage i Akland - Moen området legges til slutten av perioden. Åpningstidene i kommunale barnehager er i dag noe utvidet etter en behovsforespørsel. Barnehagene har derfor noe ulike åpningstider tilpasset de enkelte foreldre. De har fortsatt ikke åpent 10 timer per dag, da det i årets forespørsel ikke var behov. Utvidelse av Trollstua (Randvik) barnehage er utsatt etter vedtak i PS 84/13 Behovsplan for barnehager. Utbyggingen er ferdig prosjektert høsten 2013 og anbudsprosessen kan raskt iverksettes ved behov Oppvekstkomiteen har vedtatt å utsette arbeidet med Oppvekstplanen til ny kommunalsjef er i arbeid. Side 232

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 130 54) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Kommer Side 233

Virksomhetsplan2014 side 131 55) Tjenesteproduksjon 55.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Barnehage Antall barn Antall plasser* Høst 2008 Høst 2012* Høst 2013 Tjenna 37 39 39 56 Randvik 63 30 28 36 Lekeslottet 32 46 38 46 Fargeskrinet inkl. Maurtua 54 72 73 72 Hope 19 20 21 24 Amandus 21 31 30 39 Frydenborg 62 61 66 96 SUM 288 314 295 369 Kilde: BASIL barnehagenes statistikkregistreing. * Telling 15/12 ** Antall godkjente plasser per nov 2013 (hvis alle barn er over 3 år). Administrasjonen har høsten 2013 hatt en gjennomgang av godkjenninger i de private barnehagene. Barnehagedekning 1-5 år Tall fra 2012 viser at Risør ligger godt an i dekning for de minste barna, noe lavere enn sammenlignbare kommuner for de største barna. Behovsplanen for barnehager antyder en økning i antall barn etter 2015 (Kilde: SSB). Side 234

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 132 Regjeringens politikk rundt kontantstøtten kan påvirke søknadsmengen i 2014. Det er uvisst om en eventuell økning i maxpris vil få et utslag. 55.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 55.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelser Gjennomført høsten 2013: Barnehage foreldre/foresatte Svarprosent: 26 (76 av 297 respondenter) Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,9 5,0 5,5 3,5 Gjennomført høsten 2011: Barnehage foreldre/foresatte Svarprosent: 44 (139 av 313 respondenter) Snitt Risør Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,7 4,9 - - 55.2.2 Enhetsleders kommentar Svarprosenten er dessverre så lav at man ikke kan regne resultatene som valide. Enheten vil kartlegge årsaken til lav svarprosent og iverksette eventuelle tiltak i neste undersøkelse som er planlagt høsten 2015. 55.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Svarprosenten i denne undersøkelsen var også lav. Man bør ha mer en 60 % respondenter for å kunne definere resultatene som valide. Barnehagenes ledelse vurderte svarene, men ingen spesielle tiltak ble iverksatt. Man vurdert den enkelte respondent sine kommentarer og iverksatt tiltak etter dette. 55.3 MÅLT TJENESTEKVALITET Brukerundersøkelsen gir et viktig resultat mht. oppnådd tjenestekvalitet. Når det gjelder å kunne tilby nok barnehageplasser har alle som søkte ved hovedopptaket fått plass i barnehage, og stort sett har alle fått sitt førstevalg. De kommunale barnehagene har i 2013 hatt tilsyn hvor barnehagenes årsplaner ble gjennomgått. Ingen av barnehagene fikk avvik, en av barnehagene fikk en merknad, og dette ble straks rettet. Tilsyn i forhold til barnehageloven vil ha prioritet i 2014, spesielt i de private barnehagene. 55.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Andel barn med styrket tilbud til førskolebarn Andel ansatte med førskolelærerutdanning Voksentetthet, brutto driftsutgifter Tjenestens mål Gode overgangsordninger skole/barnehage Side 235

Virksomhetsplan2014 side 133 Barnehageplasser tilpasset behovet Kvalitetssikring av pedagogisk innhold i barnehagene ved tilsyn Minske behovet for dispensasjoner fra utdanningskravet Tiltak for å nå målene Ved tilsyn Gi pedagoger fremtidsrettede arbeidsforhold og gode faglige utfordringer 55.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 55.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 55.4.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Registrerte avvik i Qm+ i perioden 01.01. 2013 06.11.2013 Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall Tjenestekvalitet 2 0 2 55.4.2 Tiltak for å redusere avvik Alle ansatte i barnehagene skal ha fokus på tjenestekvalitet gjennom et godt pedagogisk arbeid, et godt samarbeid barnehage/ foresatte. Barnehagene skal gjennomføre utvalgte ros analyser. Alle ansatte skal tilegne seg kompetanse og forståelse for avviksrapportering. Vårt internkontrollsystem Qm+ skal kunne brukes av alle. Side 236

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 134 56) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 56.1 STATUS Kompetanseheving og utvikling i barnehager gjennomføres ved deltakelse på kurs og konferanser, de fleste i regi av Fylkesmannen. Vi har ingen ansatte på videreutdanning. 56.2 MÅLSETTING 2014 56.2.1 Mål 2014 Kvellomodellen brukes i alle barnehager Alle ansatte er kompetente i Kvellomodellen Kvello modellen implementeres i drift i kommunens barnehager; både kommunale og private. Gjennom en tverrfaglig samhandling vil vi utføre metodiske observasjoner av barn i barnehagene for å kartlegge det enkeltes barn særlige behov. Hensikten med Kvello-modellen er å komme tidlig inn og gi riktig hjelp til de barna som kan ha ulike utfordringer inne språk, motorikk, sosiale relasjoner eller annet. 56.2.2 Tiltak 2014 Felles kursing på utvalgte emner i barnehagene (Kvello) Ha oversikt over de ansattes kompetanse og enhetens kompetansebehov Sikre ansatte mulighet for å delta på relevant etter- og videreutdanning 56.3 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Andel ansatte i alt med førskolelærerutdanning Kilde SSB/KOSTRA i KS Nøkkeltallsrapport for barnehagene 2013. Andel ansatte i alt med førskolelærerutdanning etter kommune. Alle barnehager. 2012. Prosent Risør kommune har per november 2013 en ansatt i et vikariat som har søkt dispensasjon for utdanningskravet i henholdt til kravet om pedagogisk bemanning. Situasjonen i 2014 vil dette avsluttes og vi har god dekning av pedagoger i motsetning til resten av landet. Side 237

Virksomhetsplan2014 side 135 Det er de private barnehagene som har større pedagogdekning. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Styrere og assisterende styrere Ledelse Kvellomodellen Pedagogisk personell Fagarbeider Assistenter Kvellomodellen Fagområdene i rammeplanen It kompetanse pedagogisk bruk Stimulere til videreutdanning - barnehagelærere Etterutdanning Kvello modellen It kompetanse teknisk og pedagogisk bruk Stimulere til fagbrev i B&U-faget Etterutdanning Kvellomodellen It kompetanse teknisk og pedagogisk bruk Kommentar: Kvellomodellen tas i ordinær drift. Det ligger ellers ingen midler i budsjett til etter og videreutdanning. 56.4 SAMARBEID MED ANDRE 56.4.1 Internt i Risør kommune Barnehagene i Risør samarbeider med PP tjenesten, barnevernet, helsesøster, fysioterapi, habiliteringstjenesten, biblioteket og skolene. 56.4.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Barnehageansvarlig samarbeider med kommunene Øst i Agder, i en nettverksmodell initiert av Fylkesmannen. Videre samarbeides det vedrørende håndtering av forskrift om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager med alle kommunene i Aust Agder, ansvaret for samarbeidet ligger hos Arendal kommune. Fylkesmannen deltar på dette samarbeidet. Det er også et samarbeid med Tvedestrand kommune ved tilsyn i barnehager. 56.5 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 56.5.1 Resultat siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent barnehage: 65 (28 av 43 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i barnehage: 5,0 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Side 238

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 136 Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent barnehage: 73 (33 av 45 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i barnehage: 4,9 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 56.5.2 Enhetsleders kommentar Barnehagene har i stor grad høy tilfredshet med sin arbeidsplass og med sin nærmeste leder. Etter at vi fikk drift av Fargeskrinet barnehage øket tilfredsheten. Tydelig tilstedeværelse som leder ser ut til å være viktig. 56.5.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Ledere i barnehagene arbeider kontinuerlig med arbeidsmiljø og fokuserer på teamarbeid. 56.6 INTERNKONTROLL: HMS Barnehagene følger de retningslinjer som til enhver tid er gitt i henhold til Helse Miljø og Sikkerhet. Hver barnehage har rutiner og disse følges. Det vil i 2014 satses ytterligere på en gjennomgang og tiltak i forhold til forbedringer. Alle ansatte i barnehager skal heve sin kompetanse i forhold til avviksrapportering. Vårt internkontrollsystem Qm+ skal kunne brukes av alle. Registrerte avvik i Qm+ 01.01. 2013 06.11.2013 Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall Observasjonskort eiendom 15 15 30 Side 239

Virksomhetsplan2014 side 137 57) Økonomiske rammer og forutsetninger Rammene for barnehagene er samlet redusert. Vi har en planlagt avvikling av Maurtua barnehage med til sammen ca 15 plasser. Dette utgjør 4,2 årsverk med 5/ 12 effekt. I barnehagenes budsjetter er det lagt en ramme som ligger strengt på avdelingsplanlegging med tre årsverk per avdeling, hvorav ett årsverk er pedagog. Dette gir ingen fleksibilitet i forhold til å ta inn flere barn etter at avdelingen er fylt opp i henhold til forskrift om pedagogisk bemanning. Vi har ikke planlagt å øke pedagogtettheten, noe som kan være ønskelig rent kvalitativt. Det kan bli en utfordring å ha løpende opptak for de kommunale barnehagene uten at dette vil medføre merutgifter. Situasjonen har oppstått på Hope, hvor vi pt ikke kan ta inn flere barn, da vi må øke pedagogressursen ut over budsjettrammen. Det er venteliste på Hope, men ikke sentrumsnært. Tilskuddet til de private barnehagene er ikke øket i budsjettet for 2014 og ligger i kronebeløp som i 2013. Man bør sørge for en sparsommelig drift i de kommunale barnehagene for å kunne holde dette budsjettet. Løpende opptak i private barnehager vil også være en utfordring økonomisk. Tilskuddet følger hvert barn som telles i forhold til alder og oppholdstid. Det er et forslag fra de private barnehagene om at vi skal telle oftere, og dette vil vurderes i 2014. Førskoletiltak har redusert sitt budsjett og det vil være færre midler å fordele til forebyggende tiltak og til tiltak som kan betegnes som tidlig intervensjon i barnehagene. Utvidede åpningstider i barnehagen er viktig. Det gjør imidlertid at vaktene i barnehagene må utvides og det blir færre hender å fordele arbeidet på i overgangen mellom kjernetiden og den tiden barna blir brakt/hentet. Det er ikke kompensert i budsjettet. Side 240

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 138 58) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Fremtidig utfordring vil være å opprettholde god kvalitet i barnehagene. Vi ønsker å gjennomføre Kvello- modellen og er avhengig av andre tjenester i kommunen for en god gjennomføring. Ved reduksjoner i budsjettet vedrørende førskoletiltak har man færre muligheter til tidlig intervensjon. Kvello- modellen som systemmodell blir derfor et viktig supplement. Det er vedtatt å ha løpende opptak i barnehager. Dette er en utfordring økonomisk. I kommunale barnehager vil man kunne ta inn barn inntil bemanningsnormen, som er i forskrift og lagt som grunnlag i budsjett, er nådd. I private barnehager vil hvert barn som tas inn før ett telletidspunkt føre til øket tilskudd. Det er vanskelig å forutse satsene man skal bygge tilskuddet til de på. Det er et forlag fra kunnskapsdepartementet om å endre forskrift om likeverdig behandling, slik at satsene skal bygge på foregående års regnskap. Dette sees på som en forbedring for kommunen og kan gi større forutsigbarhet for de kommunale barnehagene. I forhold til de fødselstallene man har per 06.11. 2013 ser det ut til at vi har nok barnehageplasser totalt i kommunen. Regjeringens politikk med kontantstøtte og eventuelle endringer i makspriser kan få et utslag den ene eller andre veien i forholdt til ledige kapasitet. Side 241

Side 242

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 BARNESKOLENE Side 243

Virksomhetsplan2014 side 141 59) Barneskolenes ansvarsområde og organisering 59.1 ANSVARSOMRÅDE Barneskolene skal sørge for at elever fra 1. 7 trinn, 6 13 år, får den opplæring som Opplæringsloven krever. Enheten gir et skolefritidstilbud for elever på 1. 4 trinn og for funksjonshemma elever til og med 7.trinn. SFO tilbudet er lovpålagt, og alle skolene har dette. Alle skolene gir leksehjelp for 1. 4. trinn. Omtrent 50 % av elevene benytter seg av tilbudet helt eller delvis. Enheten leverer den lovpålagte tjenesten som Opplæringsloven krever av kommunen slik den kommer til uttrykk i Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er skolens viktigste styringsdokument. 59.2 ORGANISERING Risør kommune har tre barneskoler. Hope skole er et oppvekstsenter der barnehage og skole er under samme administrasjon. Søndeled skole og Risør barneskole. Antall elever ved skolestart 2013 var 484. I 2012 var det 528. Til sammen har barneskolene per 31.12. 2013 72,66 årsverk. Enhetsleder er ikke talt med. Enheten har en lærling. Antall ansatte ved Risør barneskole reduseres ytterligere i løpet av 2014 pga. redusert elevtall og et høyt kostnadsnivå sammenliknet med andre kommuner. Barneskolene 1 årsverk leder (Sammen med bhg) Risør barneskole og SFO 49,33 årsverk Søndeled skole og SFO 17,7årsverk Hope barneskole og SFO 5,6årsverk Årsverk per 31.12. 2013 72,66 Side 244

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 142 60) Barneskolenes arbeid med tiltak i 2014 60.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 60.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Sånn vil vi gjøre det Vi vil øke kunnskapen om og forstå årsaker til skoleresultatene ved å - fremme et godt læringsmiljø og gjennom tidlig innsats og treffsikre tiltak hindre utvikling av problematferd Bruker plan for godt skolemiljø aktivt - redusere bruk av spesialpedagogiske tiltak der hovedutfordringen er atferdsproblematikk Tidlig innsats på de lavere trinn - øke fokus på barn med minoritetsspråklig bakgrunn og deres behov Stimulere til økt skole/hjem samarbeid - fremme deltakelse og aktivitet; alle unge skal ha en meningsfylt hverdag Bruk av trivselsledere Vi vil øke kvaliteten på innhold i barnehage og grunnskolen ved å - systematisk bruke skoleresultater og brukerundersøkelser til å heve kvaliteten Bruke nasjonale prøver og kartleggingsprøve - øke fokus på faglig utvikling i de lavere klassetrinn og opprettholde trykk på trening i lesing, skriving og regning også etter 5. klassetrinn Egen lese- og skriveplan, Bruk av Alle teller som kartleggingsverktøy - heve ambisjonene på alle ferdighetsnivåer, hvor også de flinkeste stimuleres til videre læring og talenter løftes fram Videreutvikle tilpasset opplæring for alle elevgrupper - implementere Ungt Entreprenørskapsprogrammer i utdanningsløpet og stimulere til nyskaping og økt samarbeid mellom skole og næringsliv Implementeres på 5. trinn i samarbeid med UE Vi vil legge til rette for aktivt eierskap til de kommunale barnehagene og skolene ved å - styrke samarbeidet mellom kommunal og politisk ledelse og den enkelte barnehage og skole, inkludert videregående skole og regionalt nivå Gjennomføre skolens dag årlig neste våren 2014 - fremme en holdning om at skole er viktig for framtidige valgmuligheter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Fremsnakking av skolen - utvikle godt skole/hjem samarbeid Side 245

Virksomhetsplan2014 side 143 Vurdering for læring Alle grunnskolene har deltatt i prosjektet Vurdering for læring organisert gjennom Vitinn. Målsettingen er økt læringsutbytte gjennom god vurderingspraksis. Prosjektet er avsluttet og vurderingspraksis er i ferd med å endres. Lesing Barneskolene har gjennom leseutviklingsskjema og kartlegging fokus på økte leseferdigheter. Videreføres. Planer for skolemiljøet Barneskolene har revidert planene for godt skolemiljø. Ved oppfølgingstilsyn av Fylkesmannen forhold til opplæringslovens 9a fikk Risør kommune ingen merknader eller avvik. Fylkesmannen berømmet Risør kommune for arbeidet. Plan følges. 60.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, se referanse. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 12.1.4 SLT modellen (T) - skulle ikke vært med i tabellen i innledningen, skal være innarbeidet og omtales i tekst bak BHS 6.1.2 Risør barneskole (T) ETT BHS 6.1.4 IT utstyr (T) STØ BHS 6.1.1 Oppvekstplan (U) UNG BHS 6.1.5 Ungt entreprenørskap (T) UNG BHS Justeres ihht bystyrets vedtak ved behandling av Handlingsprogram i november 60.2.1 Enhetsleders kommentar Risør barneskole oppgraderes i tråd med vedtak i bystyresak 51/11. Blokk 1 er ferdig. Arbeidet i de resterende blokkene 3,4 og 5 er under arbeid og er forventet ferdige til skolestart i august 2014. It utstyr har en investeringsramme på kr 400 000,-.Utstyret er ment til Risør barneskole. Utstyret vil bestilles om monteres så raskt som mulig og i samarbeid med DDØ. Arbeidet med plan for oppvekst vil igangsettes så raskt som mulig i 2014, med ny kommunalsjef som medvirkende. Ungt entreprenørskap gjennomføres i 5. klasse med programmet Vårt lokalsamfunn i 2014. Side 246

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 144 61) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Legges inn etter at budsjettet er vedtatt Side 247

Virksomhetsplan2014 side 145 62) Tjenesteproduksjon 62.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL ELEVER 62.1.1 Antall elever/klasser totalt på den enkelte skole de siste 5 år og fremskrevet antall neste år Skole 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 Risør barneskole 409/21 395/21 371/19 392/19 342/16 320/15 Søndeled skole 112/7 101/7 97/7 106/8 116/8 133/8 Hope oppvekstsenter 40/3 34/3 35/3 33/3 26/3 26/3 Totalt 561/31 530/31 513/29 531/30 484/27 479/26 Kilde: Skoleporten.no Antall elever / antall lærere med kontaktlærerfunksjon = antall klasser 62.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 62.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelser Gjennomført 2012: SFO Svarprosent: 22 (42 av 194 respondenter) Gjennomført 2010: SFO Svarprosent: 31 (59 av 191 respondenter) Kilde: Bedrekommune.no 62.2.2 Enhetsleders kommentar Svarprosenten er dessverre så lav at man ikke kan regne resultatene som valide. Enheten vil kartlegge årsaken til lav svarprosent og iverksette eventuelle tiltak i neste undersøkelse. Likevel bør man være tilfreds med at de som svarer er tilfredse med tilbudet, og at vi skårer høyere enn landsgjennomsnittet. 62.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Svarprosenten i denne undersøkelsen var også lav. Man bør ha mer en 60 % respondenter for å kunne definere resultatene som valide. 62.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 62.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Skoleresultater - Nasjonale prøver 5. trinn (lesing, regning og engelsk) Status siste periode 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 - Lesing - Regning - Engelsk 1,9 (1,8) 1,9 (1,9) 1,9 (1,9) 1,8 (1,9) 1,8 (1,9) 1,9 (1,9) 2,0 (1,9) 1,9 (1,9) - 2,0 (1,9) 2,3 (2,0) 2,2 (1,9) Kilde: Skoleporten (www.skoleporten.no) Side 248

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 146 Skala fra 1 til 3 der høyest er best. Tallene i parentes er Aust-Agder fylke. Landet ligger på 2,0. Mål for perioden 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 - Lesing - Regning - Engelsk 2,1 2,3 2,2 2,1 2,3 2,2 2,1 2,3 2,2 2,1 2,3 2,2 Tiltak: Det er fokusert på rutiner rundt prøvene, oppfølging internt på skolene og mellom ungdomsskolen og barneskolene. Faglig kvalitet i skolen Barneskolene i Risør har i 2012 deltatt i diverse kompetansehevningssatsinger, både regionale og nasjonale satsinger, Vurdering for Læring, Økt læringsutbytte og Kompetanse for kvalitet. I tillegg startet barneskolene et samarbeid med Nasjonalt senter for Læringsmiljø og adferdsforskning (UIS) for å utvikle LP modellen i Risør (Læringsmiljø og pedagogisk analyse). Tiltak: Barneskolene styrker 1. 4. trinn ved å øke lærertettheten i de første skoleårene innenfor de budsjettrammene som er gitt. Faglig kvalitet: Status 2011 Mål 2012 Mål 2015 Barneskolene: Skolene ligger under nivået for fylket og landet i lesing i 2010. Målinger gjøres i september og resultatet foreligger i desember. Nasjonale prøver: Barneskolene: Ligge på fylkesnivået i lesing. Færre elever på nivå 1 flere på nivå 3. Nasjonale prøver: Barneskolene: Ligge likt med landsgjennomsnittet i lesing. Tilnærmet lik gjennomsnitts fordeling mellom de ulike nivåene. Barnetrinnet oppnådde høsten 2013 å ligge over landsgjennomsnittet med 0,1 poeng i lesing. Tiltak: Fortsette å følge leseplanen, aktiv bruk av vurdering for læring Spesialundervisning Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Andel elever med spesialundervisning *); - 1.-4. trinn - 5.-7. trinn - 8.-10. trinn 8,9 % (9,9 % / 7,8 %) 6,1 % 10,2 % 10,9 % Kilder: Andel elever med spesialundervisning i KOSTRA *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. 10,6 % (10,2 % / 8,2 %) 7,1 % 10,5 % 14,1 % 10,2 % (10,8 % / 8,6 %) 6,3 % 10,5 % 13,3 % Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Andel elever med spesialundervisning; - 1.-4. trinn - 5.-7. trinn - 8.-10. trinn 8,5 % Øke Holde stabil Redusere 8,4 % Øke Holde stabil Redusere 8,3 % Øke Holde stabil Redusere 8,5 % (10,5 % / 8,5 %) 4,9 % 7,8 % 12,9 % 8 % Øke Holde stabil Redusere Side 249

Virksomhetsplan2014 side 147 Andel elever med spesialundervisning (grunnskolen) 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Skolene har sett nærmere på antall enkeltvedtak om spesialundervisning ved overgang til ungdomsskolen. Målet er å endre praksis fra sent iverksatte tiltak til tidligere innsats. Elever tilbakeført til normal undervisning Fra Handlingsprogrammet: Det er ønskelig å følge utviklingen i andel elever med spesialundervisning som tilbakeføres til ordinær undervisning, jamfør kommuneplanen. Oversikt foreligger ikke pr. i dag og må føres manuelt. Aktuelle indikatorer vurderes i Oppvekstplan. Kommentar: Det skal arbeides med et system som kan gi en oversikt. Det er midlertid få som avslutter spesialundervisning. Årsaken er at muligheten til å følge ordinær undervisning med relevant læringsutbytte er svært liten. Det er ønskelig at PPtjenesten kan føre en slik statistikk. Elevundersøkelsen, 7. klassetrinn 2012( legger inn 2013 i revidert versjon i des.) Status siste periode 2009 2010 2011 2012 - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 Risør Kragerø Tvede-strand Aust-Agder KG 11 1,5 (1,5 / 1,4) - - 1,3 (1,5 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,9) 1,4 (1,5 / 1,4) 3,9 (3,9 / 3,9) Landet u/oslo 1.-4. trinn 6,3 % 4,9 % 5,8 % 6,9 % 6,8 % 8,0 % 6,5 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 5,7 % 5,7 % 5.-7. trinn 10,5 % 7,8 % 8,1 % 9,0 % 17,2 % 12,8 % 12,2 % 11,8 % 11,2 % 11,6 % 9,8 % 9,8 % 8.-10. trinn 13,3 % 12,9 % 12,0 % 12,1 % 16,1 % 14,4 % 14,6 % 14,1 % 12,8 % 12,8 % 11,2 % 11,2 % 1,5 (1,4 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,9) 4,1 (4,0 / 4,0) Kilde: Skoleporten (www.skoleporten.no) *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. For tallene om mobbing er beste resultat så lavt som mulig, for de andre er beste resultat så høyt som mulig. Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 - Mobbing - Mestring 1,4 3,8 1,3 3,9 1,3 3,9 1,3 4,0 Skolemiljø Grunnskolene i Risør arbeidet i 2013 systematisk etter planen for å sikre et best mulig skolemiljø. Uønsket adferd i skolen er ikke akseptert. Man har utviklet og iverksatt gode rutiner, slik at all uønsket atferd skal håndteres på best mulig måte for de det gjelder. Ungdomsskolen og Risør barneskole har etter tilsyn fra fylkesmannen justert, oppdatert og godkjent rutiner for 9a - elevenes skolemiljø, våren 2011. Side 250

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 148 På denne bakgrunn vil alle skolene fortsette det systematiske arbeidet med å beholde og videreutvikle resultatene fra Elevundersøkelsen. Fokusområde: Mobbing og sosial trivsel. Status 2011 Mål 2012 Mål 2015 Barneskolene: Skolene ligger bedre an enn landet når det gjelder mobbing. Sosial trivsel er på landsgjennomsnittet og bedre enn fylket. Barneskolene: Ligge på nivå med landsgjennomsnittet. Barneskolene: Ligge minst 0,1 poeng over landsgjennomsnittet. 62.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET LP Modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) LP modellen er under implementering og skal utvikles videre i barneskolene i 2014 og våren 2015. LP er en strategi for å arbeide med skoleutvikling og læringsmiljø. Klasseledelse er en del av modellen. Lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp. Alle lærerne ved skolen deltar. Modellen omfatter: analyse og refleksjon i et systemperspektiv tiltaksutvikling evaluering Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring for alle elever. Universitetet i Stavanger er ansvarlig for implementering i Norge. PP-tjenesten er en viktig aktør i implementeringen. Høgskolen i Hedmark ved Thomas Nordahl evaluerer arbeidet i skolene. Modellen har vært utprøvd gjennom et forskningsbasert utviklingsprosjekt. Kvalitetssystemet Qm+ brukes. Det arbeides med implementering i alle barneskolene, arbeidet forsetter i 2014. I dette ligger også arbeidet med ros analyser og utvikling av rutiner og prosedyrer. Registrerte avvik i Qm+ i perioden 01.01. 2013 06.11.2013 Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall Tjenestekvalitet* 3 0 3 Skolemelding** 7 0 7 *Avvik på tjenestekvalitet for skolene skal være i forhold til elever. To av disse avvikene er registrert feil og hører til HMS. **Gjelder Skoleutvikling og skolemiljø/adferd eller Elev/elevkonflikt og samarbeid med andre Side 251

Virksomhetsplan2014 side 149 63) Organisasjonsutvikling: barneskolenes utviklingsarbeid Det henvises til Tilstandsrapport for 2012 og skolens dag i mars 2013. 63.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2014. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekruttering Skoleledere Rektorskole Kompetanse for kvalitet 50 000,- 0 0 Pedagogisk personell Kompetanse for kvalitet LP samlinger 480 000,- 80 000,- 1 0 Fagarbeidere Spesialisering 20 000,- 0 0 Assistenter Utdanning til fagarbeidere 40 000,- 0 0 Kommentar. Kostnadene er gitt som et overslag Rekruttering Det er nedgang i søkermassen for faste stillinger. Det også vanskelig å få kvalifiserte vikarer. Videreutdanning Videre- og etterutdanning følger de satsingsområdene som staten gir støtte til, og det behovet skolene får ved avgang. Fagområder vil i hovedsak være spesialpedagogikk og musikk. Forslag til Tiltak: Kompetanseutviklingstiltak for lærere og pedagoger Gjøre arbeidsplassene på skolene attraktive heve læreres status Spennende fagmiljøer på skolene og i enheten Side 252

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 150 63.2 SAMARBEID MED ANDRE 63.2.1 Internt i Risør kommune PPT deltar fast i LP-prosjektet (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) og veileder på alle barneskolene i Risør kommune. 63.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Ingen eksterne nettverk. 63.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent skole, barnetrinn: 60 (67 av 112 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i skole, barnetrinn: 4,6 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent skole, barnetrinn: 84 (109 av 129 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i skole, barnetrinn: 4,6 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 63.3.1 Enhetsleders kommentar Tilfredsstillende resultater. 63.3.2 Tiltak som følge av siste undersøkelse Resultater ble brukt i medarbeidersamtaler. 63.4 INTERNKONTROLL: HMS Kvalitetssystemet Qm+ brukes. Det arbeides med implementering i alle barneskolene, arbeidet forsetter i 2014. I dette ligger også arbeidet med ros-analyser og utvikling av rutiner og prosedyrer. Registrerte avvik i Qm+ 01.01. 2013 06.11.2013 Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall HMS 2 2 4 Skademelding ansatt 2 0 2 Observasjonskort eiendom 7 6 13 Side 253

Virksomhetsplan2014 side 151 64) Økonomiske rammer og forutsetninger I overforbruket på 6,5 mill. ligger tjenester fra HAB: 0,35 mill. SFO pris er justert til Tvedestrands nivå, basert på stabilt antall barn. Enheten har redusert bemanning med virkning fra 01.12. 2013 og vil ytterligere gjøre nødvendig nedbemanning fra 01.01. 2014. All nedbemanning er også et resultat av færre elever og færre klasser ved Risør barneskole. Fra høsten 2012 til 2014 er det en reduksjon på 4 klasser. Ved Søndeled skole er det stor økning i elevtallet i en fireårs periode, som krever øket antall pedagoger. Elevtallet på Hope er stabilt. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - Risør Krager ø Tvedestrand Aust- Agder KG 11 Landet u/oslo 2011 85 554 79 826 80 772 78 019 80 980 76 213 2012 89 503 85 766 88 107 82 340 86 059 80 308 Økning 4,6 % 7,4 % 9,1 % 5,5 % 6,3 % 5,4 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr elev 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Risør Kilde: KOSTRA Krager ø Tvedestrand Aust- Agder KG 11 Landet u/oslo 2011 2 110 1 157 1 848 1 923 1 708 1 485 2012 2 160 940 1 585 1 717 1 704 1 429 Kommentar: Risør kommune ligger høyt i forbruk per grunnskoleelev. Enheten vil i 2014 gå inn i bakgrunnen for ulikheten med sammenlignbare kommuner. Side 254

VirksomhetsplanEnhet for eiendom og tekniske tjenester 2014 side 152 65) Samlet vurdering av barneskolenes fremtidige utfordringer Det er et synkende antall elever i grunnskolen. Overføringer i rammen blir av denne grunn redusert. Å drifte skoler budsjettmessig etter kalenderåret er en utfordring. Skolene registrerer økning i antall barn med sammensatte hjelpebehov. Utfordringen er adferd, språk, psykososiale vansker, empati og samspillsvansker. Hovedutfordringen er å holde fokus på faglig kvalitet. Å ivareta de barna som trenger ekstra tilpasset opplæring, både de svakeste og de sterkeste. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner. Derfor er det en fremtidig utfordring å holde resultatet på nasjonale prøver over landsgjennomsnittet. Dette sett i sammenheng med utdanningsnivået i Risør kommune. Dersom skolene får for mange prosjekter og kompetanseutviklingsprogrammer kan det være en utfordring å gå fra prosjektfase og over i ordinær drift. Skolene må være konsistente i sine satsinger og holde fokus når beslutninger er fattet. Tid til evalueringer må prioriteres. Det er ikke avsatt midler til kulturskoletimen i SFO. Side 255

Side 256

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 RISØR UNGDOMSSKOLE OG VOKSENOPPLÆRINGEN Side 257

Virksomhetsplan2014 side 155 66) Enhetens ansvarsområde og organisering 66.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten dekker ungdomsskolen, voksenopplæring for innvandrere og flyktninger og voksne med behov for spesialundervisning på grunnskolens område, jf 4A 2. Opplæringa gis etter opplæringslova med gjeldende forskrifter og læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og etter kommunal opplæringsplan. Enheten har også ansvar for refusjonskrav for grunnskoleelever fra Risør kommune som får opplæring i ordinær grunnskole eller spesialskole i andre kommuner. 66.2 ORGANISERING Skoleåret 2013 2014 har enheten 392 elever fordelt på 290 elever på ungdomstrinnet og 102 i voksenopplæring. Enhetsleder 44,98 Ungdomsskolen Lederteam Lærerteam 33,98 Voksenopplæring Rektor Lærerteam Spesialpedagog 11 Årsverk per oktober 2013 Side 258

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 156 67) Ungdomsskolen og voksenopplæringens arbeid med tiltak i 2014 67.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 67.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Med skoleresultater forstås grunnskolepoeng, resultat av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk lesing og resultat av Elevundersøkelsen. For voksenopplæringen forstår vi grunnskoleresultat og resultat av norskprøver. Dette gjør vi ved å: systematisk bruke skoleresultater og brukerundersøkelser til å heve kvaliteten fremme et godt læringsmiljø og gjennom tidlig innsats og treffsikre tiltak hindre utvikling av problematferd heve ambisjonene på alle ferdighetsnivåer, hvor også de flinkeste stimuleres til videre læring og talenter løftes fram redusere bruk av spesialpedagogiske tiltak der hovedutfordringen er atferdsproblematikk implementere Ungt Entreprenørskapsprogrammer i utdanningsløpet og stimulere til nyskaping og økt samarbeid mellom skole og næringsliv heve flerkulturell kompetanse og fokus på integrering av innvandrere styrke samarbeidet mellom kommunal og politisk ledelse og den enkelte barnehage og skole, inkludert videregående skole og regionalt nivå avklare rolle- og ansvarsfordeling mellom skoleeier, skoleledelse på den enkelte skole, ledelse i den enkelte klasse, foreldre og elev fremme en holdning om at skole er viktig for framtidige valgmuligheter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv sikre godt samarbeid mellom hjem og barnehage/skole sikre godt samarbeid mellom skole og næringsliv 67.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Elevene får mulighet til å velge valgfag som dekker kunst, kultur og idrett. I tillegg samarbeider skolen med musikk i skolen og den kulturelle skolesekken. 67.1.3 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Både ungomdsskolen og voksenopplæringen deltar i interkommunalt samarbeid på ledernivå. Interkommunalt samarbeid er også en forventing gjennom statens ungdomsskolesatsing 2012 2017. Ungdomsskolen deltar i satsingen fram til utgangen av 2014 i samarbeid med fylkesmannen og UiA. Side 259

Virksomhetsplan2014 side 157 67.1.4 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Gjennom nettverket for skoleledere på ungdomstrinnet samarbeider vi om skoleutvikling i østregionen. Rektor voksenopplæringen deltar i ressursgruppe hos fylkesmannen. 67.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 6.1.1 Oppvekstplan (U) UNG BHS 6.1.5 Ungt entreprenørskap (T) UNG BHS Justeres evt. ihht bystyrets vedtak ved behandling av Handlingsprogram i november 67.2.1 Kommentar Oppvekstplanen Ungdomsskolen og voksenopplæringen vil delta i arbeidet med ny oppvekstplan. Ungt entreprenørskap Ungdomsskolen skal delta i Ungt entreprenørskaps program økonomi og karrierevalg og gründercamp fra høsten 2014. Alle elevene på 8. og 10.trinn skal delta. Voksenopplæringen fikk i mars 2013 prosjektmidler, kr 390 000,-, fra IMDI. Prosjektet Fra introbedrift til språkpraksis er en videreføring av den tidligere introbedriften. Denne gangen er det fokus på språkpraksisplasser kommunalt og privat, oppfølging av språkpraksisplassene, kartlegging og søkeprosess før utplassering i språkpraksis. Det er et tett samarbeid med NAV Risør, Familiehuset i Gjerstad og Sørlandsporten teknologinettverk. Målet er at deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn, og et lavt språknivå skal bli kartlagt i introbedriften. Der skal de også trenes før språkpraksis. Videre skal deltakerne få en språkpraksisplass som passer og arbeidsgiverne skal få motiverte og arbeidsvillige medarbeidere. Dette er nytenking i forhold til norskopplæringsfeltet. Ny lærerplan har større fokus på arbeidsretting av opplæringen for voksne innvandrere. Den økende andelen av deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn har gjort at introbedriften har blitt en viktig arena for norskopplæring gjennom arbeid. Arbeid er for de fleste den største muligheten til integrering. Utviklingsarbeidet i 2014 vil fortsette i forhold til arbeidsretting av norskopplæringen, gjennom introbedrift og språkpraksisplasser. Målet vårt er å få flere kommunale språkpraksisplasser enn vi har i 2013. Side 260

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 158 68) Ungdomsskolen og voksenopplæringens ansvar i budsjettvedtaket Legges inn etter at budsjettet er vedtatt Side 261

Virksomhetsplan2014 side 159 69) Tjenesteproduksjon 69.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 69.1.1 Antall elever/klasser de siste 5 år og fremskrevet antall neste år 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Antall elever 248 270 270 278 290 270 Antall klasser 12 11 11 12 12 11 Kilde: Skoleporten.no 69.2 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL ELEVER I VOKSENOPPLÆRINGEN 69.2.1 Antall elever/klasser de siste 5 år og fremskrevet antall neste år 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Antall elever/klasser 114/8 115/8 127/7 101/6 95/6 95/6 4A - 2 8 8 8 7 7 8 Elevtallet vil ligge rundt 100 elever også i 2014, antallet avhenger av vedtak om bosetting av flyktninger i Risør og Gjerstad. I tillegg kommer familieinnvandring og arbeidsinnvandring som også vises i elevtallet. I 2011-2012 hadde vi et høyt elevtall fordi vi hadde elever fra Egdehall asylmottak. For opplæring på 4A -2 er det pt full dekning. 69.3 OPPLEVD TJENESTEKVALITET I UNGDOMSSKOLEN 69.3.1 Resultat av siste brukerundersøkelser Utvalgte indikatorer fra Elevundersøkelsen i Handlingsprogrammet Status siste periode 2009 2010 2011 2012 10. trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring - (1,5 /1,4) - - 1,4 (1,5 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,4 (4,1 / 4,1) 1,3 (1,4 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,8) 4,1 (4,1 / 4,1) 1,6 (1,5 / 1,4) 3,5 (3,7 / 3,8) 4,3 (4,0 / 4,1) Kilde: Skoleporten (www.skoleporten.no) *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. For tallene om mobbing er beste resultat så lavt som mulig, for de andre er beste resultat så høyt som mulig. Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 10. trinn - Mobbing - Mestring - Faglig utfordring 1,5 3,6 4,3 69.3.2 Kommentar Ungdomsskolen arbeider systematisk med å sikre et best mulig skolemiljø for alle elevene. Etter oppfølgingstilsyn på slutten av 2012 fikk skolen ingen avvik på arbeidet med elevens skolemiljø. 1,4 3,7 4,3 1,3 3,8 4,4 1,3 3,8 4,4 Side 262

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 160 Status 2011 Mål 2012 Mål 2015 Ungdomsskolen: Skolen har mindre mobbing og bedre sosial trivsel enn landsgjennomsnittet. Ungdomsskolen: Ligge på nivå med landsgjennomsnittet. Ungdomsskolen: Ligge 0,1 poeng over landsgjennomsnittet. 69.3.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Gjennom statens satsing på ungdomstrinnet driver ungdomsskolen systematisk utviklingsarbeid i samarbeid med UiA. Fokus er økt læringsutbytte, god klasseledelse og satsing på lesing og regning i alle fag. Skolen gjennomfører trivselsundersøkelse hvert halvår i forbindelse med klassemøtene. 69.4 OPPLEVD TJENESTEKVALITET I VOKSENOPPLÆRINGEN 69.4.1 Resultat av siste brukerundersøkelser i voksenopplæringen Voksenopplæringen har ikke gjennomført noen brukerundersøkelse. Dette fordi det er krevende i forhold til ulikt språknivå hos våre deltakere. En brukerundersøkelse som ikke gjennomføres på morsmålet og muntlig for analfabeter, vil ikke gi noe riktig bilde. Tilbakemeldinger gis gjennom elevsamtaler pr. i dag. 69.5 MÅLT TJENESTEKVALITET I UNGDOMSSKOLEN 69.5.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Skoleresultater Grunnskolepoeng Status siste periode 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Grunnskolepoeng* 40,0 (39,6/39,9) 37,9 (39,3/39,9) 34,2 (38,9/40,0) 38,8 (39,4/40,1) Kilde: Skoleporten (www.skoleporten.no) *) Skala fra 10,0 til 60,0 der høyest er best. Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / Landet. Mål for perioden 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Grunnskolepoeng 38,8 38,9 39,3 39,8 Gjennom arbeidet med ungdomsskolesatsingen forventes det at vi kan oppnå målet for perioden. Eksamenskarakterer våren 2013 Risør kommune Aust-Agder Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,7 3,8 Engelsk muntlig eksamen 3,7 4,3 4,5 Matematikk skriftlig eksamen 2,7 2,9 3,1 Naturfag muntlig eksamen 4,1 4,1 4,3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,4 3,4 Norsk muntlig eksamen 4,8 4,5 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,1 3,2 3,2 Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,1 4,2 4,4 Samfunnsfag muntlig eksamen 4,3 4,3 4,4 Kilde: Skoleporten Side 263

Virksomhetsplan2014 side 161 Med utgangspunkt i eksamenskarakterene arbeider ungdomsskolen spesielt for å øke resultatet i matematikk. Nasjonale prøver: Mål 2012 Mål 2015 Ligge på fylkesnivået i lesing på 8. og 9.trinn. Færre elever på nivå 1 og 2 flere på nivå 4 og 5 Nasjonale prøver: Ligge på landsnivå i lesing for 8. og 9.trinn. Kommentar: Resultatet for lesing høsten 2013 viser at 9.trinn ligger på landsgjennomsnittet i lesing, 3,4. 8.trinn skåret 0,2 under landsgjennomsnittet på 3.1 høsten. Spesialundervisning Status siste periode 2009 2010 2011 2012 Andel elever med spesialundervisning *); - 1.-4. trinn - 5.-7. trinn - 8.-10. trinn 8,9 % (9,9 % / 7,8 %) 6,1 % 10,2 % 10,9 % Kilder: Andel elever med spesialundervisning i KOSTRA *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. 10,6 % (10,2 % / 8,2 %) 7,1 % 10,5 % 14,1 % 10,2 % (10,8 % / 8,6 %) 6,3 % 10,5 % 13,3 % Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Andel elever med spesialundervisning; - 1.-4. trinn - 5.-7. trinn - 8.-10. trinn 8,5 % Øke Holde stabil Redusere 8,4 % Øke Holde stabil Redusere 8,3 % Øke Holde stabil Redusere 8,5 % (10,5 % / 8,5 %) 4,9 % 7,8 % 12,9 % 8 % Øke Holde stabil Redusere Elever tilbakeført til ordinær undervisning Ungdomsskolen har sammen med barneskolene og PPT sett nærmere på antall enkeltvedtak om spesialundervisning ved overgang til ungdomsskolen. Målet er å endre praksis fra sent iverksatte tiltak til tidligere innsats. Skolen vil i løpet av 2014 lage oversikt over elever som avslutter spesialundervisning og får tilpassa opplæring innenfor ordinær undervisning. UngData Ungdomsundersøkelsen UngData skal gjennomføres hvert 2. år på alle trinn i ungdomsskole og videregående, første gang høsten 2013. Undersøkelsen omfatter blant annet spørsmål om fritidsaktiviteter, hva slags oppfatninger unge har om seg selv og andre, om mobbing og erfaringer med alkohol, tobakk og narkotika. Ungt Entreprenørskap: Andel av Risørs elever (5., 8. og 10. trinn) som deltar i UEs programmer Mål for perioden: Deltakelse i Ungt Entreprenørskap skal defineres nærmere i løpet av høsten 2013. Målet er at alle elever på utvalgte klassetrinn skal gjennomføre prioriterte entreprenørskapsprogrammer. Utdanningsnivå Forskning viser at elevresultater henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Når en skal måle skolens/kommunens bidrag i forhold til resultater, bør dette derfor ses i Side 264

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 162 sammenheng med mål og tiltak i den enkelte klasse/skole/kommune. (KS nøkkeltall for grunnskolen) Høyeste utdanningsnivå, andel av personer over 16 år 2009 2010 2011 2012 Videregående skole 46,5 46,9 46,5 46,9 (46,1 / 42,8) (45,9 / 42,6) (45,7 / 42,3) (45,6 / 42) Universitets- og høgskolenivå, kort 18,4 18,9 19,2 19,6 (19,7 / 20,9) (20,1 / 21,3) (20,5 / 21,7) (20,8 / 22,1) Universitets- og høgskolenivå, lang 3,4 (4,6 / 6,8) 3,5 (4,8 / 7,1) 3,8 (5 / 7,4) 3,8 (5,2 / 7,7) Kilde: SSB. Tallene i parentes er andel personer i fylket /landet Antall elever fra Risør ved videregående skoler med linjer innen kultur og idrett Musikk 1 1 Dans 1 1 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 Drama 1 2 Idrettsfag 1 2 5 Kilde: Risør kommune, Risør ungdomsskole Tallene viser hvor mange avgangselever det enkelte år som skoleåret 2013-14 studerer disse linjene (vg1, vg2 og vg3). 69.5.2 Tiltak for å nå målene Skoleutvikling, ungdomsskolen Ungdomsskolen er med i satsinga på ungdomsskolen for å få et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn som skal øke elevens motivasjon og mestring. Ungdomsskolen har to satsingsområder; klasseledelse og regning i alle fag. Skolen samarbeider med UiA for å øke kompetansen innen satsingsområda. I tillegg samarbeider ungdomsskolen med barneskolene om LP-modellen. Voksenopplæringen Ny læreplan: Fokus i 2014 vil være ny lærerplan med fokus på alfabetisering, arbeidsretting av norskopplæringen, vurdering for læring og digitale ferdigheter. VIRK er i gang med arbeidet rundt dette i skolens fellestid, samt å ha fokus på bedre resultater ved Norskprøvene. Nettverk: For de som jobber med grunnskolefag er det satt i gang et nettverk for voksenopplæringene som underviser i grunnskolefag. Rektor er også med i en nettverksgruppe i fylket som sørger for lokal skolering av lærere i voksenopplæringen. Dette er kortere kurs innenfor spesifikke områder, som kommer til å bli tilbudt også i 2013. Side 265

Virksomhetsplan2014 side 163 69.5.3 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA KS har valgt noen nøkkeltall fra KOSTRA som er egnet til å si noe om prioritering, ressursbruk og kvalitet i grunnskolen i 2012. Nøkkeltallene er hentet fra kommunenes innrapporterte data for 2012 og hver graf viser tall fra hver kommune i et fylke. Gjennomsnittlig utgifter per elev og gjennomsnittlig skolestørrelse (grunnskolen) Gjennomsnittlig gruppestørrelse (grunnskolen) Side 266

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 164 Andel elever som ikke har direkte overgang til videregående skole 69.6 MÅLT TJENESTEKVALITET I VOKSENOPPLÆRINGEN 69.6.1 Resultat Gjennomsnittskarakter i fag grunnskole i voksenopplæringen, avgangselever Fag 2012 2013 Norsk 3,4 3,65 Engelsk 3,1 3,45 Matematikk 3,4 3,4 Naturfag 3,4 3,8 Samfunnsfag 3,9 3,9 Eksamen skriftlig 2,3 2,3 Eksamen muntlig 3,5 4,0 Antall elever GS 1 og 2 GS 3 Våren 2012 14 14 Høsten 2012 15 10 Våren 2013 17 10 Høsten 2013 10 9 69.6.2 Tiltak for å nå målene Elever som starter i grunnskole på voksenopplæringen kan ha svært ulik skolebakgrunn. Noen elever har nesten fullført full grunnskole fra sitt hjemland, det eneste de mangler er norsken i alle fag. Andre har svært lite eller ingen skolebakgrunn fra sitt hjemland, og vil trenge mye fagopplæring i tillegg til norsk. For å bedre resultatene for avgangsklassen satte vi et krav om at de som starter siste avsluttende eksamensår må ha klart Norskprøve 2. Dette startet vi med høsten 2012, og det gir elevene muligheten til å få et vitnemål og et grunnlag som gjør at de kan klare seg på videregående skoler. Side 267

Virksomhetsplan2014 side 165 Eksamenskarakterene vil nødvendigvis gå noe ned, da språkferdighetene gir større begrensninger på en tidsbegrenset prøve. For de voksne innvandrerne som går hos oss er målet å ta Norskprøve 2 eller 3, eventuelt begge. Resultater i Norskprøve 2 Kilde: http://status.vox.no/webview/?language=no Resultater for NP2 skriftlig er svake, og vi jobber med endring i opplæringen. Prøvene har endret seg nasjonalt. Prøvesentrene har hatt tilgang til prøvene, det har ikke vært mulig for oss. Vi vet at det er stor differanse mellom eksempelprøver og reelle eksamensoppgaver. Ved nye prøver fra 2014 vil vi være med på kursing og sensoropplæring. Nye norskprøver vil være nivåtester, de vil også være obligatoriske for alle med rett og plikt til norskopplæring. Prøvene skal gjennomføres på hver skole, digitalt. Resultater i Norskprøve 3 Kilde: http://status.vox.no/webview/?language=no Side 268

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 166 69.7 INTERNKONTROLL I UNGDOMSSKOLEN: TJENESTEKVALITET 69.7.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Ingen avvik registrert 69.8 INTERNKONTROLL VED VIRK: TJENESTEKVALITET Voksenopplæringen hadde tilsyn på helårlig og fulltidtilbud for deltakere på introduksjonsprogram i oktober 2013. Eventuelle avvik behandles når rapporten kommer. Side 269

Virksomhetsplan2014 side 167 70) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 70.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Ungdomsskolen og voksenopplæringa har 39,8 årsverk til undervisning. I løpet av de fire neste åra vil en del av lærerne slutte da de blir pensjonister. På grunn av elevtallsutviklingen vil det bli lite rom for nyrekruttering. Det vil være behov for mer og ny kompetanse som da må skje gjennom videreutdanning. Det satses på å ha to lærere fra ungdomstrinnet og en lærer fra voksenopplæringa på videreutdanning fra høsten 2014. Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Ledere og mellomledere 1 på rektorskolen 125 000 Høgskole 2 på videreutdanning matematikk 1 på andrespråkspedagogikk 250 000 125 000 Assistenter Deltar i felles etterutdanning i kommunen 25 000 * Kommunen kostnad er satt opp i kolonnen. Refusjon fra staten ligger utenom (kr 62 500,- pr 15 studiepoeng) Økt kompetanse Hele kollegiet deltar i en sentral satsning på økt kompetanse i voksenopplæringene. IMDI og VOX samarbeider om denne skoleringen som omfatter kurs for hele kollegiet to dager pr. år. 70.2 SAMARBEID MED ANDRE 70.2.1 Internt i Risør kommune Voksenopplæringen er ikke bare knyttet til skolesektoren. Vi har også elever som ønsker kvalifisering til arbeid. Derfor har voksenopplæringen et tett samarbeid med NAV Risør og Kvalifiseringsenheten. Dette samarbeidet er helt nødvendig for å få til en helhetlig plan for våre deltakere. 70.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk VIRK har likeledes et tett samarbeid med NAV Tvedestrand og Familiehuset i Gjerstad. Side 270

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 168 70.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 70.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelse 2012 Resultat av Virks kartlegging legges før ferdigstillelse. Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent skole, ungdomstrinn: 65 (32 av 54 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i skole, ungdomstrinn: 4,4 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent skole, ungdomstrinn: 75 (38 av 51 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i skole, ungdomstrinn: 4,2 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 70.3.2 Kommentar Svarprosentene er lav slik at kvaliteten ikke gir et fullstendig bilde. Undersøkelsen er gjennomgått i kollegiet. 70.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Det ble ikke avtalt tiltak som resultat av denne undersøkelsen, men ungdomsskolen har gjennomført ståstedsanalysen i forbindelse med den statlige satsingen. Voksenopplæringen har ikke iverksatt tiltak. 70.4 INTERNKONTROLL: HMS De årlige vernerundene gjennomføres våren 2014. Langtidssykefravær følges opp fortløpende. Side 271

Virksomhetsplan2014 side 169 71) Økonomiske rammer og forutsetninger Budsjettet for 2014 er stort sett en videreføring av dagens drift. Likevel betyr det en reduksjon i antall stillinger både på ungdomskolen og i voksenopplæringen fra høsten av. Ungdomsskole Timetallet utvides ytterligere når valgfag innføres på 10.trinn, og det betyr et redusert tilbud innen valgfag fra høsten 2014. Dette vil også gjelde for fordypning og arbeidslivsfag. Konsekvensen er mindre rom for å skape et mer praktisk, variert og relevant ungdomstrinn. Voksenopplæringen Voksenopplæringa vil måtte redusere 85 % vikariat dersom IMDIs prosjekt ikke videreføres i 2014. Side 272

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 170 72) Samlet vurdering av fremtidige utfordringer 72.1 UNGDOMSKOLEN Det jobbes systematisk med kvalitet og kvalitetsforbedring innfor de planlagte områdene. Dette arbeidet krever både internt samarbeid og faglig støtte utenfra. Ungdomsskolen har et godt kvalifisert personale som viser evne og vilje til å utvikle skolen og gi undervisning som skal gi elevene best mulig resultat. 72.2 VIRK Som i voksenopplæringene over hele landet har vi de senere år fått flere deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn. Dette er en utfordring også i 2014. Vi har en stor gruppe analfabeter. Disse bruker lengre tid på å lære seg å fungere i samfunnet, lære å lese og skrive, komme ut i språkpraksis. For noen vil det aldri være mulig å bestå Norskprøve 2 skriftlig. Fokus på alfabetisering gjennom lærerplanen og fokus på å øke lærernes kompetanse innen dette feltet er satt i gang og er helt nødvendig. I tillegg er det en stor utfordring med alle de unge deltakerne med liten eller ingen skolebakgrunn, som ønsker grunnskoleopplæring på to år. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev Kilde: KOSTRA Side 273

Virksomhetsplan2014 side 171 Driftsutgifter til inventar og utstyr pr elev Kilde: KOSTRA Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr elev Kilde: KOSTRA Minoritetsspråklige barn: Andel elever med særskilt norskopplæring norskopplæring 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Risør Kragerø Tvedestrand Aust- Agder KG 11 Kilde: KOSTRA. Tabell: 04684: D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) Landet u/oslo 2011 4,0 % 3,5 % 2,9 % 5,3 % 3,9 % 5,5 % 2012 3,3 % 3,2 % 4,1 % 5,4 % 3,9 % 5,5 % Side 274

VirksomhetsplanUngdomsskole og voksenopplæring 2014 side 172 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 Risør Kragerø Tvede-strand Aust-Agder KG 11 Kilde: KOSTRA. Tabell: 04684: D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) Landet u/oslo 1.-4. trinn 6,3 % 4,9 % 5,8 % 6,9 % 6,8 % 8,0 % 6,5 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 5,7 % 5,7 % 5.-7. trinn 10,5 % 7,8 % 8,1 % 9,0 % 17,2 % 12,8 % 12,2 % 11,8 % 11,2 % 11,6 % 9,8 % 9,8 % 8.-10. trinn 13,3 % 12,9 % 12,0 % 12,1 % 16,1 % 14,4 % 14,6 % 14,1 % 12,8 % 12,8 % 11,2 % 11,2 % Side 275

Side 276

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 ENHET FOR KVALIFISERING Side 277

Virksomhetsplan2014 side 175 73) Enhetens ansvarsområde og organisering 73.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten består av følgende ansvarsområder: Leder, forebyggende sosiale tjenester (rådgivning, støttekontakt, avlastning, besøkshjem m.v.) Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) for Risør, Tvedestrand, Vegårshei Sosial (inngår i NAV) Barnevern inklusiv deltakelse i barnevernssamarbeid i Øst (Biø) Flyktning (inngår i NAV) Helse Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Ungdomstjenesten (nytt av 2014) 73.2 ORGANISERING Alle ansatte i Risør NAV er organisert med felles kontor og leder. De kommunalt ansatte er fortsatt en del av Enhet for kvalifisering. Risør kommune er vertskommune i PPT for Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Barnevernstjenesten deltar i Barnevernssamarbeidet i Øst (Biø), men dette har ingen innvirkning på antall årsverk. Leder Kvalifiseringsenheten 1,5 årsverk Totalt 45,11 Helseavdeling Fagansvarlig helsestasjon 6,11 årsverk P.P.T.-Risør, Tvedestrand og Vegårshei Leder PPT 6,5 årsverk NAV kontor med flyktning- og sos. kontor- tjenester NAV leder 8,6 årsverk Barnevern-tjeneste Barnevernleder 4,7 årsverk Bosetting enslig mindreårige Leder 17,7 årsverk Enheten utgjør totalt 45,11 årsverk. Tallet bygger på antall hjemlede stillinger, men vil ikke bli endelig klart før etter budsjettbehandlingen. Dette er en økning på 2,43 stillinger sammenlignet med inngangen til 2013. Økningen skyldes økt aktivitet bosetting enslige mindreårige i løpet av 2013. Tiltakskoordinator i 40% stilling er innpasset i budsjettet. NAV leders stilling (Statlig ansettelsesforhold, men 50 % av lønn faktureres kommunen), leger og fysioterapeuter med avtale er ikke medregnet. Side 278

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 176 74) Enhetens arbeid med tiltak i 2014 74.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 74.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Pedagogisk psykologisk tjeneste skal bidra inn i skolene med sin kompetanse, knyttet til enkeltelever og på systemarbeid. 74.1.2 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Enheten deltar i dag i 4 ulike interkommunale samarbeid, mens et 5 er under utredning. Enheten vil bidra inn i samarbeid de allerede er en del av, være åpen for nye kommuner inn i samarbeid der Risør kommune er vertskommune og søke å få i stand nye samarbeid på områder som synes hensiktsmessig (oppnå samme kvalitet til en lavere kostnad, øke kvalitet til samme kostnad eller sikre robustheten i tjenesten). 74.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 8.1.5 Flyktninger mottak og boliger (T) KVAL ETT 7.1.2 Felles barnevern (U/T) KVAL 10.2.6 Psykisk helse barn og unge i skolen (T) ikke prioritert OMS KVAL 11.2.1 Forsterkede boliger til bostedsløse (T) RÅD KVAL 10.2.9 Kommunale utleieboliger (U) - nytt RÅD OMS, ETT, KVAL 10.2.12 Legevakttjenesten (U) - nytt RÅD OMS, KVAL 10.2.15 Kommunelegefunksjonen (U) - nytt RÅD OMS, KVAL 10.2.16 Samlokalisering av helsetjenester i Helsehus (U) - nytt RÅD OMS, KVAL 74.2.1 Enhetsleders kommentar I forbindelse med brev datert 15.04.13 vedr. Anmodning om bosetting av flyktninger, ber IMDi om en tydeligere synliggjøring av hvordan Risør kommune vil fremskaffe tilstrekkelig med boliger i tråd med bosettingsvedtak. Erfaringer fra andre mindre kommuner viser at trygghet knyttet til bosituasjon er viktig når det gjelder å bli boende. En ønsker derfor at nye boliger dels skal lette på situasjonen med å skaffe til veie tilstrekkelig med boliger, men også kunne gi mulighet til å bli kjøpt opp av bosatte. Utredning av felles barneverntjeneste er inne i en sluttfase, det er plan at politikerne vil få sak til behandling i januar 2014. Forsterkede boliger til bostedsløse er tidligere vedtatt. For alle medvirkende tjenester vil det være viktig å få disse på plass. Det foregår en viktig utredning i forhold til legetjenesten. Det har tidligere i perioder vært samarbeid mellom kommuner knyttet til kommuneoverlege. Det er nyttig at dette utredes nærmere for å forsøke å få til en formalisering på permanent basis, og i tillegg se på andre potensielle samarbeidsområder. Side 279

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 178 76) Tjenesteproduksjon 76.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE 76.1.1 Forebyggende sosiale tjenester (rådgivning, støttekontakt, avlastning, besøkshjem, individuell plan m.v.) Hovedaktiviteten er rettet mot funksjonshemmede og deres familier, og fram til nå utført av konsulent for funksjonshemmede og enhetsleder. Tjenesten består av rådgivning, støttekontaktadministrering, og saksbehandling knyttet til avlastning, besøkshjem, omsorgslønn, individuell plan mv Tjenesten er etter administrativ og politisk drøfting besluttet overført til Enhet for habilitering. En ønsker også å jobbe med en omstilling av tjenesten. 76.1.2 Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) for Risør, Tvedestrand, Vegårshei Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) er en interkommunal tjeneste for Risør, Tvedestrand og Vegårshei kommune, hvor Risør er vertskommune. Fordeling av klienter i den enkelte kommune: Antall Risør Tvedestrand Vegårshei Totalt Klienter i 2013 per 5.11.2013 141 134 54 329 Aktive klienter i alderen 0-16 år pr. 5.11 102 101 46 249 Det er fortsatt en klar overvekt av gutter, 234 gutter mot 95 jenter, som er tilmeldt PPT. Nye tilmeldinger (0-16 år) i perioden januar - november 2013 er 53 klienter (mot 30 på samme tidspunkt i 2012). Disse fordeler seg aldersmessig på følgende måte: 0-5 år = 15 6-12 år = 29 13-16 år = 9 De hyppigste henvisningsgrunnene i 2013 er: 1. Konsentrasjonsvansker (14) 2. Språk talevansker (12) 3. Annet, diagnoser, sammensatte lærevansker mv (8) Tre på topp i 2012 var tilsvarende, men med en annen rekkefølge: 1. Annet, diagnoser, sammensatte lærevansker mv (12) 2. Språk- og talevansker (7) 3. Konsentrasjonsvansker (4) I september 2013 fikk PPT tilgang på sikker sone og fagsystemet KH-data er oppe og går både i Tvedestrand- og Vegårshei kommune. PPT har fast oppmøte på Vegårshei skule i Vegårshei og på familiehuset i Tvedestrand kommune. PPT har utarbeidet et forslag til arbeidsrutiner og intern kvalitetssikring av eget arbeid. PPT deltar i Risør kommunes arbeid med LP modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) som veiledere i et treårig prosjekt (2012 2015). PPT deltar i Kvello prosjektet som er et tverrfaglig samarbeid i alle barnehager i Risørog Tvedestrand kommune. Side 281

Virksomhetsplan2014 side 179 Målsetting: Beholde og videreutvikle kvaliteten i tjenesten. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for etter- og videreutdanning for PPT (2013 2017). Prioritert satsing er: o Organisasjonsutvikling o Læringsmiljø- og gruppeledelse o Veiledning og rådgivning o Lederutdanning PP tjenesten i Aust-Agder har fått tildelt midler til etterutdanning med fokus på endringsarbeid. Videreutdanningstilbudet vil komme fra Utdannings-direktoratet. Det er behov for kompetanseheving i PPT for systemrettet arbeid i barnehage og skole knyttet til læringsmiljø og barn med spesielle behov. LP modellen og Kvello prosjektet kan knyttes opp til denne type systemrettet arbeid. Gi et likeverdig tilbud til de tre kommunene gjennom individrettet og systemrettet arbeid. Bidra til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skolene i de tre kommunene, jfr. Opplæringslova 5-6 Pedagogisk psykologisk tjeneste. Imøtekomme de praktiske og lokale løsningene som er ønsket i de tre kommunene Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 Risør Kragerø Tvede-strand Aust-Agder KG 11 Landet u/oslo 1.-4. trinn 6,3 % 4,9 % 5,8 % 6,9 % 6,8 % 8,0 % 6,5 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 5,7 % 5,7 % 5.-7. trinn 10,5 % 7,8 % 8,1 % 9,0 % 17,2 % 12,8 % 12,2 % 11,8 % 11,2 % 11,6 % 9,8 % 9,8 % 8.-10. trinn 13,3 % 12,9 % 12,0 % 12,1 % 16,1 % 14,4 % 14,6 % 14,1 % 12,8 % 12,8 % 11,2 % 11,2 % Kilde: KOSTRA 76.1.3 Sosial (inngår i NAV) NAV sosial har i løpet av året vært en viktig aktør i forbindelse med implementering av Tiltaksplan for bedre levekår blant barn og unge i Risør kommune. NAV har vært representert i den arbeidende prosjektgruppa: Videre har de innarbeidet og utprøvd tiltak som f.eks. Ungteam, og vært sentrale i familiefokus samlinger. Sosialstatistikken de siste årene har vært relativt stabil, med mindre variasjoner fra år til år. Side 282

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 180 Parameter Variasjon i perioden 2009 2013 Antall sosialhjelpsmottakere 240 282 Sosialhjelpsmottakere over 6 måneder 81 109 Sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt Gjennomsnitts stønadslengde 63 81 4,2 mnd 5,2 mnd Spesiell utfordring i NAV Risør er offensiv satsing rettet mot unge under 24 år, og målrettet avklaringsarbeid med personer som snart har gått 4 år på AAP (omtalt som konvertitter ). 76.1.4 Barnevern inklusiv deltakelse i barnevernssamarbeid i Øst (Biø) Så langt 2013 mottatt 35 nye meldinger som har ført til undersøkelse. Per i dag har barneverntjenesten 12 saker til undersøkelse. 11 av disse er i BIØ, Barnevernsamarbeidet øst i Agder. Barneverntjenesten har totalt 100 barn i barneverntjenesten, hvorav 18 er bosatte enslige mindreårige ungdommer. Totalt har Risør kommune 59 barn i hjelpetiltak (63 på samme tid i fjor). Herav er 10 barn plassert utenfor hjemmet etter bvl 4-4,5. ledd. 9 barn er plassert i omsorgstiltak det vil si Risør kommune har overtatt omsorgen for dem, som tilsier at totalt 19 barn ikke bor hos sine biologiske foreldre. Per i dag er to barn i institusjon. 76.1.5 Flyktning (inngår i NAV) I tråd med vedtak ligger det an til å bli bosatt 20 personer i løpet av 2013. Det har vært initiativ fra private interessenter som ønsker å etablere asylmottak i Risør. Dette har gjort sak om bosetting har vært utsatt to ganger, da det er stor faglig, administrativ og politisk enighet om at det vil være uheldig at et asylmottak etablerer seg i Risør samtidig som vi har en så høy bosettingshastighet. Risør kommune bosetter totalt 25 personer i 2013. Dette er i tråd med anmodning, og gjør oss til en av fire kommuner i Aust- og Vest-Agder som får godkjent av IMDi. Ut fra IMDi sitt normtall burde Risør kommune minst bosette 14 personer årlig. 76.1.6 Helsetjenesten Nye retningslinjer om tjenester, mer komplekse og tidkrevende saker med barn og ungdom, samt mye tid på flyktninger har bidratt til at arbeidsmengden på helsestasjonen har økt. I løpet av 2013 har det kommet på plass 50% stilling som fysioterapeut rettet mot barn og unge. Sammen med utnyttelse av nytilsatt fysioterapeut i driftstilskudd, har dette styrket dette arbeidet. Det arbeides videre med en formalisering av samarbeid med- og tilstedeværelse fra spesialisthelsetjenesten. Skolehelsetjenesten betjener tre barneskoler, en ungdomsskole og en videregående skole. Pågangen etter helsesøster på skolene er økende. Der har vi også faste undervisningstemaer. En fysioterapeut har sagt opp sitt driftstilskudd pga alder. Driftstilskuddet ble utlyst og besatt uten opphold. Side 283

Virksomhetsplan2014 side 181 Det er mange pågående prosesser hvor kommunens legetjeneste er involvert og berørt. Fremtidige legetjenester er under vurdering. 76.1.7 Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Det er pr. oktober 2013 bosatt til sammen 20 unge enslige mindreårige flyktninger (EM) 5 jenter (3 Kongo, 1 Somalia, 1 Afghanistan) 15 gutter (11 Afghanistan, 2 Eritrea, 1 Kongo, 1 Tyskland) 17 er det krevd refusjon for gjennom Bufetat. 3 ungdommer er under vår omsorg med andre refusjonsordninger. I løpet av 2013 har bosetting EM fått ansvar for 6 nye ungdommer. 6 ungdommer har fylt/fyller 20 år i 2013 og refusjon fra Bufetat og særskilt tilskudd for enslige mindreårige utfases. Risør kommune kan ta imot opp mot 5 nye enslige mindreårige i 2014. Prinsipper for oppfølging/økonomisk støtte Alle enslige mindreårige flyktninger i Risør er i barnevernstiltak. Etter fylte 18 har alle valgt ettervernstiltak. Det er ingen refusjon etter fylte 20 år, men ungdom kan, etter individuell vurdering, få oppfølging (råd, veiledning, personlig støtte) til fylte 23 år. Hovedmålet for alle våre enslige mindreårige er å bli selvstendige voksenpersoner i det norske samfunnet. En traumatiserende bakgrunn og ulike personlige egenskaper gjør at ungdommene våre nærmer seg dette målet i ulik grad og på ulik måte. Vi har derfor valgt å avslutte barnevernstiltakene på ulik måte etter individuell vurdering. Oppfølging av skoleungdom Vi legger vekt på at EM skal gå på skole eller ut i arbeid Norge på lik linje med annen norsk ungdom. Skolearbeid og krav kan oppleves vanskelig på grunn av manglende skolebakgrunn i hjemlandet, traumer og manglende norsk språkforståelse. 2 ungdommer er i arbeid 10 ungdommer går på Voksenopplæring i Risør (VIRK) o 6 grunnleggende norskopplæring o 6 grunnskole for voksne 1 ungdom går på Risør ungdomsskole 5 ungdommer går på videregående skole o 2 Risør videregående skole o 1 Tvedestrand videregående skole o 1 Sam Eyde videregående skole (Arendal) o 1 Dahlske videregående skole (Grimstad) 1 ungdom går på internatskole 1 ungdom har ikke for tiden skoletilbud Vi har valgt å følge opp ungdom som går på skole med veiledning/leksehjelp) og nærvær så lenge de trenger det (inntil fylte 23 år). Vi har også valgt å støtte skoleungdom etter fylte 20 år med livsopphold, bostøtte og aktiviteter inntil de er klare til å søke flyktningstipend eller andre støtteordninger til livsopphold og bolig. For de fleste av ungdommene våre er forandringer, f.eks. av støtteordninger, nettverk, boforhold etc., spesielt belastende. For at de ikke skal gå inne i depresjoner eller bli Side 284

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 182 retraumatisert, velger vi å innføre forandringer gradvis. Tiltakene for den enkelte er gjort etter individuell vurdering. Situasjonen for bosetting enslige mindreårige oktober 2013 Bokollektivet, Vestlandsstykket 10 6 ungdommer bor i kollektivet på Vestlandsstykket (vi har kapasitet til 7 ungdommer der). Boligen er døgnbemannet. 1 ungdom flyttet i september til leilighet i Risør og 2 ungdommer flyttet til Arendal i august pga. skolegang. Vestlandsstykket 53 3 ungdommer bor i eget husvære i Vestlandsstykket 53. Denne boligen er også døgnbemannet. Av disse er 1 5 enslig mindreårig. Bosetting EM har ansvar for oppfølging av alle tre og søker IMDi om tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger eller atferdsvansker (tilskudd 2). Et slikt tilskudd vil kunne dekke utgifter kommunen har for bemanning og evt. ekstra støtte i skolegang. Dette tilskuddet vil gjøre søkt refusjonskrav til Bufetat mindre, og vil ikke påvirke totalinntekten vår. Egen hybelleilighet 5 ungdommer bor i egen hybelleilighet i Risør. 3 ungdommer bor i hybelleilighet et annet sted i Aust-Agder fylke pga. skolegang (Arendal og Grimstad). Husleie er innenfor satsen som NAV har. Ungdommene blir fulgt opp av vår UT-vakt Tilbud utenom fylket På grunn av personlige forhold, og etter rådføring med Bufetat, har vi valgt å la en gutt bo i Drammen hos en familie som kommer fra hjemstedet i Afghanistan. Han har tidligere hatt jevnlig kontakt med Risør, men nå har han i tillegg tett oppfølging fra Tilsynsverkstedet i Drammen. En annen gutt går på internatskole i Drammen. Bufetat vil få refusjonskrav på kost og losji (dette tilsvarer livsopphold og boutgifter.) 76.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 76.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse NAVav foretok i sommer brukerundersøkelse i mottaksteam. Undersøkelsen vil bare delvis berøre og fange opp NAV sin totale portefølje, men gir et bilde og et grunnlag for videre refleksjon. Det er relativt små endringer fra brukerundersøkelse foretatt i 2012. Størst fremgang på undersøkelsen (score økt fra 4,1 til 4,5) er på spørsmålet: jeg er trygg på at mine rettigheter blir ivaretatt på NAV kontoret Utover dette har ikke enheten gjennomført brukerundersøkelser i 2013. Det er av den ikke mulig å gi noe eksakt dokumentasjon på opplevd kvalitet. Det har så langt i 2013 gått til sammen 8 klagesaker fra barneverntjenesten og sosialtjenesten til behandling hos fylkesmannen. Risør kommune har fått medhold i 7 av disse. Side 285

Virksomhetsplan2014 side 183 76.2.2 Enhetsleders kommentar Brukerundersøkelse er jobbet med internt, både med hensyn til å si hvilke tendenser den viser og potensielle forbedringstiltak. 76.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse I forlengelsen av prosjektet Bedre levekår for barn og unge er det satt spesielt fokus på mottakssituasjon og første møte med NAV, herunder hvordan et familieperspektiv blir ivaretatt. 76.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 76.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Antall mottatte flyktninger Status siste periode 2008 2009 2010 2011 2012 Antall bosatte 9 20 21 11 21 Bosatte enslige mindreårige Kilde: IMDi - 6 4 4 Mål for perioden 2014 2015 2016 2017 Antall bosatte 20 20 20 20 Bosatte enslige mindreårige 4 4 4 4 76.3.2 Tiltak for å nå målene 76.3.3 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Sosialtjenesten 2008 2009 2010 2011 2012 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. 40,3 34,8 43,8 33,8 40,6 (35) (35) (35) (33) (32,9) Gjennomsnittlig stønadslengde 5,2 4,7 5,3 4,6 5,1 Har kommunen i løpet av det siste året gjennomført en egen brukerundersøkelse Andel av de statlig veiledende utgiftene som inngår i den kommunale stønadsnormen 0 1 1 0 0 83 67 67 50 50 Andel sosialhjelpsmottakere med koordinator for Individuell Plan (IP) : : : (4,4) : (4,1) : (3,4) Andel sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet IP : : : (4,4) : (4,1) Kilde: KOSTRA Tabell: 06422: G. Sosialtjenesten - kvalitet (K). Snitt for landet uten Oslo i parentes : (3,5) Kommunale boliger Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 2008 2009 2010 2011 2012 21 (20) 22 (21) 23 (21) 26 (21) 27 (20) Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 62 59 74 69 68 (52) Kilde: KOSTRA Tabell: 06409: N. Bolig - kvalitet (K). Snitt for landet uten Oslo i parentes Side 286

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 184 76.3.4 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Barnevern 6 Her følger utvalgte nøkkeltatt KS har hentet fra KOSTRA som er egnet til å si noe om prioritering, ressursbruk og kvalitet i 2012. Nøkkeltallene er hentet fra kommunenes innrapporterte data for 2012. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Prioritering måles ved nettoutgifter pr. innbygger i målgruppen. For barneverntjenesten bruker vi målgruppen 0-17 år. Nettoutgifter er hovedsaklig bruttoutgifter fratrukket øremerkede tilskudd og egenbetalinger i tjenesten. Prioritering skal vise hvilken ressursinnsats som kommunen har gitt til tjenesten i form av egne utgifter. På linjen er det lagt inn snittet for alle kommuner som var på 6.848 kroner. Nivået på netto driftsutgifter framkommer ved å ta antall barn i ulike tiltak (i og utenfor opprinnelig familie) ganget med kostnad pr tiltak + utgifter til administrasjon. Risør kommune har over år hatt en relativt lav ressursinnsats, men vi vet at kostnader til tiltak ligger vesentlig høyere i 2013. Andel barn med undersøkelser ift antall 0-17 år i pst Ved vurdering av barneverntjenesten er det interessant å se på hvor mange innbyggere i målgruppen 0-17 år som mottar tjenester fra barnevernet. Unge over 18 år er også med i barnevernsstatistikken, men i denne rapporten er målgruppen for tjenesten regnet i forhold til aldersgruppa 0-17 år. Ettervern utgjør en økende andel av barnevernets aktivitet, men per i dag har man ikke KOSTRA-indikatorer som viser utviklingen for dette. Snittet for alle kommunene i landet var 3,9 pst. Undersøkelse betyr ikke 6 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Barnevern kommunene i Aust-Agder, KS 2013. http://www.ks.no/pagefiles/50094/aust-agder%20-%20barnevern%202013.pdf?epslanguage=no Side 287

Virksomhetsplan2014 side 185 nødvendigvis at det blir iverksatt tiltak/tjenester. Risør kommune ligger noe over landsgjennomsnittet for alle kommuner. Andel barn 0-17 år med tiltak i opprinnelig familie Statistikken sier noe om andel av hjelpetiltak. Risør kommune ligger noe over kommunesnittet, men likevel lavest av de 5 samarbeidskommunene i østregionen. Andel barn 0-17 år med tiltak utenfor opprinnelig familie Innenfor omsorgstiltak ligger Risør høyest i Aust-Agder, og også betydelig over kommunesnittet. Side 288

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 186 Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Når kommuner som tar i mot enslige mindreårige flyktninger velger å legge ansvaret for disse hos barneverntjenesten og fatte barnevernvedtak, vil disse barna også telles i barnevernsstatistikken. Dette gjelder for Risør kommune, som har relativt mange bosatte enslige mindreårige. Arendal og Grimstad har også bosetting av enslige mindreårige, men vi sitter ikke på opplysninger om hvordan den organiseres og om ungdommene i sin helhet er på barnevernvedtak. Risør kommune har en relativt høy kostnad pr. barn. Utgiftene til dette blir i all hovedsak refundert av staten, men konsekvensen er at Risør kommune får svært høye brutto driftsutgifter pr barn på funksjon 252 (omsorgstiltak). For å få et mer sammenliknbart bilde på enhetskostnadene brukes derfor netto driftsutgifter pr barn. Figuren under viser kommunenes netto driftsutgifter pr barn etter at driftsinntektene (refusjoner fra staten) er trukket fra. Netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Nettoutgiften gir et helt annet bilde, men i denne sammenhengen blir utgiftene knyttet til enslig mindreårige kunstig lave halvert egenandel sammenlignet med andre barn i omsorgstiltak. Side 289

Virksomhetsplan2014 side 187 Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan i prosent for 2011 og 2012 Tiltaksplaner skal utformes sammen med barn, unge og deres foreldre. Mål og innhold i planen skal være gjenkjennelig for de involverte. En tiltaksplan i seg selv sikrer ikke kvalitet, men oppnås gjennom å arbeide systematisk med tiltaksplanen og evaluere i hvilken grad tiltakene gir ønsket endring/ effekt. Årsverk pr barn med undersøkelse eller tiltak og andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i prosent Det synes ikke å være noen statistisk samvariasjon (r = 0,11) mellom årsverk per barn med undersøkelse eller tiltak og andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder i prosent. Det kan derfor synes at det i liten grad er et spørsmål om ressurser (årsverk), men mer et spørsmål om praksis og organisering hvorvidt kommunen har en høy andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder. 76.3.5 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Helsetjenesten 2008 2009 2010 2011 2012 Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke : : : 3 3 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Kilde: KOSTRA Tabell: 06495: E. Kommunehelse - kvalitet (K) 92 93 90 96 94 Side 290

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 188 76.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 76.4.1 Vurdering av avviksrapportering siste år Fra avdelingene rapporteres det om et periodevis stort arbeidspress og nøktern bemanning. Målt i forhold til KOSTRA tall og andre normtall, varierer bemanningen i enheten fra middels til meget lav. Det har i løpet av året kommet en skriftlig avviksmelding knyttet til muligheten for å utføre arbeidet. Fjorårets avvik knyttet seg til IKT i de interkommunale samarbeider. Dette er nå ryddet opp. Meldte avvik i 2013 har i hovedsak vært knyttet til truende situasjoner og adferd. Nav og Rus/psykiatri hadde felles statlig tilsyn knyttet til tjenester til mennesker med rusproblemer. Det endte opp med et avvik. Nav har hatt tilsyn knyttet til Kvalifiseringsprogrammet. Dette endte opp med et avvik. Voksenopplæringen og Nav har hatt tilsyn på Introduksjonsprogrammet. Resultat på tilsynet foreligger så langt ikke. Barnevernet har hatt liten grad av avvik i forhold til frister i barnevernet. I løpet av året noen avvik på tiltaksplan og tilsynsfører. Helsestasjonen har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre 18 måneders kontroll som er en anbefalt kontroll fra Helsedirektoratet. Statens helsetilsyn mener at det bryter med helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet at kommuner ikke sørger for at barn 0-6 år får tilbud om helsestasjonstjeneste i tråd med gjeldende faglige normer (Styre for å styrke, rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten s.19 ) 76.4.2 Tiltak for å redusere avvik Avvik fra fjoråret kom på plass etter godt samarbeid mellom fagledelse og DDØ. PPT har fått på plass fast dag for tilstedeværelse i Vegårshei kommune og en fast dag i Tvedestrand kommune i tillegg til de vanlige møtene. PPT har videreført og evaluert egen prosedyreperm for arbeidsrutiner og intern kvalitetssikring av eget arbeid. Det er arbeidet grundig og tverrfaglig med å lukke avvik mht tjenester til mennesker med rusproblemer. Forbedringer er på plass, faglig utviklingsarbeid fortsetter og det har vært administrativt og politisk fokus på området. Tilsynet på Kvalifiseringsprogrammet viste at mye var bra på plass. Avviket gikk på at evalueringspunkter tydeligere skal markeres i tråd med forskrift. Rutine og praksis er endret, forventer at avvik lukkes relativt raskt. Barnevernet jobber med lukke avvikene. Stor saksmengde og arbeidskrevende saker gjør dette krevende. Rutiner er på plass. Side 291

Virksomhetsplan2014 side 189 77) Organisasjonsutvikling: Enhetens utviklingsarbeid 77.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Enheten har i dag 45,11 årsverk fordelt på 57 personer. Ut over dette kommer 5 legehjemler og 4,5 hjemmel for fysioterapitjenester med driftstilskudd. Enhetens ledergruppe består p.t. i tillegg til enhetsleder av Leder PPT, NAV leder, Barnevernleder, fagansvarlig helsesøster og leder for bosetting av enslig mindreårige. Enhetens ansatte har en høy formell kompetanse, mer enn ¾ av de ansatte har kompetanse på høgskole- eller universitetsnivå. Det er fortsatt en klar overvekt av kvinner (ca. 70 %). 3 ansatte har i løpet av året avsluttet formell videreutdanning på høgskole- /universitetsnivå. For tiden går 3 stykker på formell videreutdanning, mens flere er under andre typer kompetansetiltak (kursing, sertifisering, fagveiledning mv). Bosetting enslig mindreårige inngår deltar i et prosjekt over 1 ½ år med i regis av RVTS traumebevisst omsorg. Utfordringer faglig og økonomisk gjør det nødvendig med kontinuerlig omstillingsarbeid. Det er flere ansatte med coaching og/eller veilederkompetanse. Enheten har ingen aktive AKS grupper. Det er viktig å videreføre kompetansearbeidet. Det er naturlig bevegelse og sirkulasjon i stillinger. En driftstilskudd for fastlege lyses ut i disse dager. Helsetjenesten Fysioterapitjenesten for barn og unge styrket i løpet av siste år. Helsesøster/jordmor ser behov for å øke tilbudet om psykolog innen det forebyggende helsearbeid. Det jobbes bl.a. med samarbeidsordninger med ABUP for å bøte på dette. Forutsetningene og rammevilkårene for legetjenestene er i endring. Dette bl.a. som følge av: Leve opp til lovgivning; Helse- og omsorgstjenester i kommunen, lov om folkehelse Få effekt av fastelgeforskrift Alderssammensetning lokalt i Risør kommune Samhandlingsreformen og spesielt fokus på tverrfaglig samhandling, folkehelse og tidlig innsats Fysioterapitjenesten er allerede sentral i kommunens samlede helsetilbud. Viktig å se fremtidig fysioterapitjeneste opp mot nye krav, og være målrettet på hvilken kompetanse en søker for å gjøre den samlede fysioterapitjenesten best mulig. Det arbeides mot et fremtidig samarbeid om barneverntjenester etter vertskommunemodell. En av målsetningene er å få en mer robust tjeneste. Det er maktpåliggende at det jobbes med kultur, profil og kompetanse for å gjøre tjenesten best mulig rustet til å møte nye utfordringer. Side 292

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 190 Fra kompetanseplan, mai 2012: Rekruttering/videreutdanning: Psykisk helse, familievern og innen de faggruppene der det ser ut til å bli behov for stor nyrekruttering Etterutdanning/kurs/læring på arbeidsplassen: Fokus på endringskompetanse, kvalitetssikring av tjenester, arbeidsledelse, diverse fagkurs Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Enheten har ellers som mål til enhver tid å ha minst to ansatte på etter- eller videreutdanning. Samtidig skal kompetanse på arbeidsplassen stå sentralt. 77.2 SAMARBEID MED ANDRE 77.2.1 Internt i Risør kommune Helsetjenesten Helsestasjonen bidrar i samarbeidsprosjekter som jentegrupper og Kjærlighet og Grenser, som begge er rusforebyggende prosjekter fra Borgestadklinikken. Jordmor er med i gruppa Barn i rusfamilier-tidlig intervensjon. I tillegg spiller helsestasjonen en sentral rolle i Kvellomodellen i barnehage, som Risør kommune har vedtatt å satse på. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bosetting av enslige mindreårige flyktninger har flere gode samarbeidspartnere. Spesielt tett er samarbeidet med barnevern og NAV. Deler av stillingene til personalet er knyttet opp mot tiltak som NAV og barnevern har felles ansvar for. Bokollektivet kan stille opp som krisebolig for ungdommer og tjener som kontakt på nattetid for nylig ankomne flyktninger. Bosetting av flyktninger 5 er gruppa består av enhetsleder kvalifisering, rektor på voksenopplæringen, NAV leder, leder bosetting enslig mindreårige og programrådgiver. Fokus er strukturelle og prinsipielle saker knytte til bosetting av flyktninger. Det vises eller til samhandlingshåndboka Sammen på tvers. Det foreligger mange samarbeidsfora og samarbeidsrutiner som regulerer arbeidet i enheten og blant tjenester ellers i kommunen. Koordinerende Enhet (K.E.) som ledes av kommunalsjef, står sentralt når det gjelder og koordinere saker på systemnivå og individsaker som går ut over fag- og enhetsgrenser. 77.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Enheten er i dag knyttet til fire interkommunale samarbeid: Type samarbeid Legevakt Krisesenter Barnevern undersøkelse Pedagogisk psykologisk tjeneste Vertskommune Arendal Arendal Tvedestrand Risør Utvidelse av barnevernssamarbeidet er under utredning. Side 293

Virksomhetsplan2014 side 191 Det sonderes rundt økt samarbeid innen PPT. Det gjennomføres jevnlige, kvartalsvise møter i samarbeidsorganet med representanter fra brukerkommunene Tvedestrand og Vegårshei. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger: IMDi 77.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Gjennomført høsten 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 64 (29 av 45 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,9 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 * 108 kommuner er med i snittet for Norge Gjennomført 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 67 (33 av 49 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 77.3.1 Enhetsleders kommentar Svarprosenten er ikke så høy som ønsket, og medarbeiderundersøkelsen har en begrenset verdi. I den grad vi ser noen tendens, er det gledelig at Enheten scorer betydelig høyere (4,9) enn i 2010 (4,5) på gjennomsnittlig tilfredshet. Dette er også høyere enn snittet i Norge. 77.3.2 Tiltak som følge av siste undersøkelse Etter siste undersøkelse har det blitt jobbet målrettet med gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtaler. Ut over det har det vært bevissthet i alle avdelinger knyttet til grønt lys tiltak. 77.4 INTERNKONTROLL: HMS Fra avdelingene rapporteres det om et periodevis stort arbeidspress og nøktern bemanning. Sykefraværet i enheten er for 2. periode 2013 er på 5,9 % (6,77 % samme periode i 2012). Dette er det laveste fraværet som har vært i løpet av 2012 og 2013. Det er lite korttidsfravær, sykefraværet består i hovedsak av kjent langtids sykefravær. Det avholdes årlig medarbeidersamtale med nærmeste overordnede. Side 294

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 192 77.5 VURDERINGER Enhetens høye formelle kompetanse er en stor ressurs. Det er en utfordring at vi som enhet parallelt evner å utvikle refleksjons- og relasjonskompetansen, slik at vi også kan spille på hverandre å bli gode sammen. Med økt arbeidspress og store faglige utfordringer, er det viktig at vi evner å reflektere over egen praksis og støtte hverandre. Alle har et ansvar for å bidra, og det må være plass for å lære av hverandre.. Enheten ønsker å stå for tidlig innsats, men dette er krevende når saksmengden og kompleksiteten øker i lovpålagte saker. Den enkelte ansatte må få lederstøtte i slike konfliktfylte prioriteringer. Det er aktuelt å se på hvor personalressurser settes inn, og hvordan de benyttes optimalt for å løse driftsoppgaver. Samhandling internt i kommunen er høyt prioritert, og tjenesteportefølje i NAV bør vurderes. Risør kommune har vist åpenhet i forhold til interkommunale samarbeid. Det pågår nå i regi av østre Agder formelle forhandlinger om et utvidet barnevernssamarbeid. Gjennom Telemarkforskning sin mulighetsstudie kommer det fram at Risør kommune er overveiende positiv til dette, og ønsker å prioritere dette arbeidet. 77.6 MÅLSETTING Ha rett person på rett plass til rett tid. Sikre at alle er klar over eget ansvars - og myndighetsområde. Få til en fortsatt kontinuerlig kompetanseutvikling. Ha minst 2 i enheten på formell etter-/videreutdanning til enhver tid, i tillegg til å ha fokus på refleksjon og kompetanseutvikling i det daglige. Jobbe for å holde sykefraværet stabilt lavt, jobbe med grønt lys tiltak Bidra inn i planlegging og drift av interkommunale samarbeid Jobbe målrettet med samhandling og vurdere organisatoriske endringer i enheten Systematisk oppfølging av egne ansatte gjennom blant annet kvalitetssikrede årlige medarbeidersamtaler. Ambisjon om å være en lærende organisasjon, der vi har stor åpenhet til hverandre og omverdenen med ulike former for kompetanseheving for å utvikle kvaliteten på tjenenestene. Side 295

Virksomhetsplan2014 side 193 78) Økonomiske rammer og forutsetninger 78.1 KOMMENTARER TIL BUDSJETTET ENHET FOR KVALIFISERING 78.1.1 Status: Enheten evner ikke å holde budsjett 2013, slik at kutt ut fra dagens driftsnivå utgjør ca. 4,7 mill. Sammenlignet med KOSTRA tall varierer bemanningen på de ulike avdelinger i dag fra middels til lav. Enheten burde nøkternt vært styrket med et nytt årsverk (fordelt på NAV/flyktningetjenesten og helsestasjonen) for å håndtere dagens bosetting av flyktninger på en forsvarlig måte. 78.1.2 Endrede rammebetingelser: Staten har endret rammebetingelser knyttet til barnevern inklusiv bosetting av enslige mindreårige. Reduserte refusjoner og økte egenandeler på tiltak utgjør for Risør kommunes en utfordring på ca. 1,7 mill. 78.1.3 Utfordringer i foreslått kutt: De forslåtte kuttene oppleves gjennomgående som dramatiske. Kuttene er faglig uønskede (jfr. færre ressurser til å utføre oppgaver, gode tiltak som f.eks. tidlig innsats i sterk konkurranse med lovpålagte tjenester). Det er så langt usikkert om en del av kuttene vil bli så uforsvarlige at de også vil kunne bli vurdert som ulovlige av ankeinstans. En del av kuttene er uforsvarlige og vil også kunne være ulovlige. 78.1.4 Kutt pr. avdeling: TILTAK KONSEKVENS EFFEKT STILLINGER Helse- og sosialadministrasjonen: Kutt i tjenetester til funksjonshemmede: ekstraordinære tiltak, omsorgslønn støttekontakt. Pedagogisk psykologisk tjeneste: Kutt i stilling PPrådgiver Sosialtjenesten i NAV: Strengere vurdering og praksis på søknader, mulig økte klager til fylkesmannen. Behov for omstilling av tjenesten. Usikker om det kan skje uten oppsigelser. Må til betydelig omstilling dersom en skal videreføre systematisk tidlig innsats arbeid (spes.ped team, Kvello i barnehage, L.P. i grunnskole mv) Krever at de to andre kommunene er enige i kuttet. 600 320 (Risør kommunes andel av effekt) 1 Side 296

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 194 Reduksjon Økonomisk sosialhjelp Strengere vurdering og praksis på søknader, mulig økte klager til fylkesmannen. Alltid vanskelig å budsjettere. Kvalifiseringsstønad Erfaringstall 67 Div justeringer (økt skjenkeavgift, økt forskudd trygd, bøstøtte) Barnevern: Støttekontakt, tilsynsfører mv Besøkshjem Fosterhjem Flyktningetjeneste: Introduksjonsstønad Økonomisk sosialhjelp 650 Usikker budsjettering 120 Reduksjon i tiltak knyttet til enkeltpersoner og familier. Utfordre grensen for forsvarlighet og lovlighet. Mulig økte formelle klager. Reduksjon i tiltak knyttet til enkeltpersoner og familier. Utfordre grensen for forsvarlighet og lovlighet. Mulig økte formelle klager. Reduksjon i tiltak knyttet til enkeltpersoner og familier. Utfordre grensen for forsvarlighet og lovlighet. Mulig økte formelle klager. Usikker budsjettering pga bosetting (hvem, når). Sees i sammenheng med økonomisk sosialhjelp Usikker budsjettering. Sees i sammenheng med Introduksjonsstønad 360 170 875 50 150 Husleie Usikker budsjettering 250 Helsetjenester: Kutt tilsvarende 0.3 stilling helsestasjonen Ser ut til at det kan skje uten oppsigelser. Helsestasjonen er i dag presset på bemanning. Ut over det personellmessige, vil også dette bli krevende for tjenestekvalitet og lovlighet i tjenesten. Nødvendig med reduksjon i hjemmebesøk til nyfødte, anbefalt 18 måneders kontroll, arbeid med flyktninger, foreldreveiledning, arbeid med psykisk helse, tilgjengelighet på skolene mv. Div andre utgifter 35 Økte inntekter turnuslege Bosetting enslig mindreårige Redusere ikke refunderbare utgifter Noe optimistisk 100 Noe usikkert. Stramme inn på alt som ikke er refunderbart. Riktig å gjøre et forsøk, usikkert om det er gjennomførbart. 160 0,3 TOTALT 4 407 000,- 1,3 500 Side 297

Virksomhetsplan2014 side 195 Budsjettet bygger på at bystyret fatter vedtak i tråd med rådmannens innstilling. Dersom etablering av asylmottak i Risør kommune fører til annet vedtak, vil dette føre til en ny økonomisk situasjon som det p.t. ikke er lett å se effekten av. Sannsynlig blir situasjonen ytterligere vanskeliggjort, da driften ikke nødvendigvis på kort sikt kan skrus om tilsvarende tapte inntekter på tilskudd. Side 298

VirksomhetsplanEnhet for kvalifisering 2014 side 196 79) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer 79.1 UTFORDRINGER BARNEVERN Barnevernet i Risør kommune har store utfordringer. Mengde og kompleksitet i saker er økende, og signaler gitt i utkast til ny barnevernlov viser at det fremover vil bli stilt nye krav til tjenesten. Mye tyder på at deltakelsen i BIØ, og utredning av utvidet barnevernssamarbeid er et skritt i riktig retning. Samtidig er det i 2013 et betydelig overforbruk innenfor tiltak i barnevernet. 79.2 BEHOV FOR SAMHANDLINGSTILTAK Dette er en utfordring kommunen som helhet har. Spesielt er dette knyttet opp mot a) rusmisbrukere og bostedsløse og b) unge som står i fare for å falle ut av skoleløpet. C) Bosetting av flyktninger. 79.3 BOSETTING AV FLYKTNINGER Det legges opp til en mer langsiktig planlegging nå sammen med IMDi (jfr. egen sak om bosetting). Viktig at det blir fokus på kommunens samlede ansvar for at dette skal lykkes. Utfordringer knyttet til boliger og aktivitet/arbeid ser ut til å bli sentrale. Kvalifiseringsenheten sitter med noe av nøkkelen i dette arbeidet, men viktig at potensialet i den samlede kompetansen tas ut. Etablering av asylmottak i Risør vil åpenbart gjøre bosetting betydelig vanskeligere. 79.4 BREDDE, KOMPLEKSITET I RESSURSTILGANG INTERNT OG EKSTERNT Enheten har et stor og variert tjenestemeny (til sammen 26 Kostratjenester). Dette har sine fordeler, men betyr også at det er mange som skal ha en bit av oss, og ansatte i enheten er forventet inn i mange møter, samarbeidsfora, prosjekter m.v.. Dette er først og fremst en utfordring for ledere og fagansvarlige i enheten. En del funksjoner fra tidligere Helse- og sosialadministrasjon er p.t. lokalisert i kvalifiseringsenheten. Dette gjelder bl.a. sekretærfunksjon Koordinerende Enhet, systemansvar Individuelle planer og høringsinstans i saker vedr. salgs- og skjenkebevillinger.. 79.5 SAMLET VURDERING Gjøre gode prioriteringer, holde rett fokus og ta vare på de ansatte i en tid med store utfordringer og knappe ressurser. Systemarbeid vs. Individ: Innføring av LP i barneskolene og Kvello i barnehage. Dette er ressurskrevende, og gir ikke nødvendigvis effekt på kort sikt. Barnevernet holde kvalitet, unngå avvik og delta i endringsarbeidet (Kvello, interkommunalt samarbeid) PPT oppnå full bemanning og delta i endringsarbeid. NAV Vurdere intern organisering og tjenesteportefølje Side 299

Virksomhetsplan2014 side 197 Likeverdig samhandling Sette igjen spor etter prosjektperioden. Ha fokus på Deltakelse, Aktivitet, Familieperspektiv. Fremtidige legetjenester - Grundig gjennomgang for å møte fremtidige utfordringer på en best mulig måte IKT - Få systemene opp å gå i interkommunale samarbeid enheten deltar i. Side 300

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 Side 301

Risør kommune Rådmannen Kommunehuset RISØR QCo RIUM 4950 RISØR, 5\)5 U C5 Risør 17.09.13 DRIFTSSTØTTE TIL STIFTELSEN RISØR AKVARIUM FOR 2014 OG SENERE ÅR Vi viser til samtaler med rådmann og til budsjettbehandlingen for 2013 - høsten 2012. Risør Akvarium har for de fire siste årene (10, 11, 12 og 13) mottatt kr 400 000 i støtte fra Risør kommune, etter at rådmannen har foreslått kr 300 000 og bystyret har bevilget kr 100 000 ekstra. Som det ble opplyst i søknaden om ekstra tilskudd for 2013 har Risør Akvarium de senere årene iverksatt flere tiltak for å øke besøkstallene og dermed egne inntekter. Årets fine sommer har medført at besøkstallene er noe lavere enn fjoråret og enn budsjettert. Med en stram økonomi og mye faste utgifter er akvariet helt avhengig av offentlig støtte for å kunne opprettholde de åpningstider og de tilbud vi i dag gir kommunens fastboende og de mange tilreisende. I forbindelse med utarbeidelsen av budsjettet for 2014 vil Risør Akvarium anmode rådmannen om at det legges inn et tilskudd på kr 450 000 for 2014 og at dette legges inn som et fast årlig tilskudd. Vi håper på en velvillig behandling og det er selvsagt bare å ta kontakt dersom det er behov for ytterligere opplysninger. På forhånd takk. Med vennlig hilsen for Stiftelsen Risør Akvarium Gerd Langmyr Styreleder Side 302

A/S østre Søndeled og Risør Fjordruter 30.10.2013 Gjernes 4990 Søndeled Aust Agder Fylkeskommune Fylkeshuset Serviceboks 606 oto 4809 Arendal S Risør kommune Teknisk etat Postboks 158 4952 Risør 02=b2-5 Søknad om driftstilskudd 2014 Søker for driftsåret 2014 om et tilskudd på kr 900.000 kroner. En økning på 50.000 fra i fjor. Som det fremkommer av vedlagte budsjett får selskapet en økning i kostnader i 2014. Dette gjelder i hovedsak en reparasjon av rorgjennomføringen. En større jobb som er beregnet til ca 14 dager. Se eget dokument fra Risør trebåtbyggeri. Selskapet har pr i dag noe oppspart kapital men det er ønskelig at deler av reparasjonskostnaden kan dekkes gjennom økt bevilling. Slik vil selskapet være rustet for framtidige utforutsette kostnader. M/F øisang er en gammel trebåt. Rune Gjernes Daglig leder ' Side 303

Byrånavn: Utarb. av: Utarb. dato: Saldo Regnskap Risør A 29.10.2013 ; Kunde/klient: Kunde-/klientnr.: Regnskapsår: ' Østre Søndeled og Risør Fjordruter AS N079 2014 Rapportnavn: 'Budsjett 2014 Tekst Sum anslag Sum Budsjett 2013 2012 2014,SALGSINNT. AVG.PLIKTIGE' -569 812-628 433-600 000 SALGSINNT. UTENFOR AVG.0 0-16 889 0 OFF. TILSKUDD/REFUSJONER, -850 000-850 000-900 000 DRIFTSINNTEKTER -1 410 812-1 495 322-1 500 000 0 0 LØNN TIL ANSATTE 880 532 854 441 906 948 ' FORDELER I ARBEIDSFORHOL, 5 500 6 000, 5 720 ANDRE OPPG.PL GODTGJØREL 10 000 20 000 10 400 ARBGIVERAVG. OG PENSJONS 139 551 136 162 130 200 ANDRE PERSONALKOSTNADER 3 400 5 983 3 536 'LØNNSKOSTNAD 1 038 983 1 022 586' 1 056 804' AV- OG NEDSKRIVNINGER 9 000 9 100 9 180 ENERGI MM VEDR PRODUKSJ. 80 415 78 901 82 024 KOSTNADER LOKALER 13 822 13 087 14 098 VERKTØY,INVENTAR,DRIFTSM 66 135 36 671 67 458 REPARASJON OG VEDL.HOLD 82 583 173 610 84 235 + FREMMEDE TJENESTER 52 180 42 623 53 224 KONTORREKVESITA, 3 458 4 442, 3 527 TELEFON OG PORTO 1 710 1 242 1 744,REISE/DIETT, 3 598 1 475 3 670, SALG, REKLAME OG REPRES. 3 381 3 020 3 448' KONTINGENTER OG GAVER 0 985 _ 0 FORSIKRINGER,GARANTIKOST 52 144 88 797 53 187 ANDRE KOSTNADER 569 2 420 581 SUM DRIFTSKOSTNADER 368 995 456 371 376 375 ' 0 O006 C DRIFTSRESULTAT -2 834-16 366 133 179 [ 0' 0 FINANSINNTEKTER -2 000-1 852-2 000 'FINANSKOSTNADER 1 855 2 537 1 500 FINANSPOSTER. 0 _ 685-500 SKATTEKOSTNAD PÅ ORD RES 0 4 987 0 Underskudd -979-10 694 132 679 Dekkes av oppsparte midler NEDGANG ELEVTALL VIDEREGÅENDE søker om bidra? kr 50 000,- reparason totatko,,tnau ca 200 000,- Side 304

30.10.2013 A/S østre Søndeled og Risør Fjordruter org.nr 917.482.500 4990 Søndeled. Drifskonto: 7316.05.00503 Side 305

MF Øisang. V/ Rune Gjernes Risør 12092013 Nr"! 144,1. e.." k Viser til befarin å Skomakersk.aeret vedrørende anle til ror å øisangfergen: Se bilder under. ' : \ ( 1( 1,1 \ \ \ Side 306

.ffil Ow u[s()r 11;)-,;(;1 :u.i Iw-;()R NoR.\\ iw.:()k,trer.\,\t,,nvoodenbirat,net \ 'N\iN. )(>1)1,:x13(),AT,NET Side 307

Anlegget er i dag så rustent at kun noen få deler kan reddes. Vi har etter beste evne vurdert arbeidene og kostnadene som vil følge av disse arbeidene. Til vurdering: Utvendig stevnlager Utvendig flens Rår aksling Rorhylse Innvendig pakkboks Festemutter til kvadrant Kvadrant Kj etting Ror Rorbeslag mot kjølen Kjølbeslag til ror Må byttes Må byttes Må Byttes Må byttes Må byttes Må byttes Kan benyttes på nytt. Usikkert om den må byttes, må vurderes Kan brukes på nytt, men vil nok måtte byttes innen få år. Må maskineres og tilpasses en foring av nylon for å unngå slark og vibrasjoner. Må vurderes, men kan kanskje brukes ved at det tilpasses nylonforingen i rorbeslaget. Arbeid: Anlegget er opprinnelig laget i jern/stål. Det er i dag ikke forsvarlig å bruke samme materialkvalitet. Det vil derfor bli brukt materialer i bronse og rustfritt stål. A. Arbeidstegninger: Vi har tatt nødvendig mål slik at det kan utarbeides tegninger for å produsere anlegget tidsnok til neste slippsetting. (Våren 2014) Demontering av gammelt anlegg. Produksjon av nødvendige støpemaler og kontakt med støperi Støpning av ny ytterflens og maskinering av samme. Maskinering av ny aksling Inkl rorflens og hylse med pakkboks. Montering av nytt anlegg. Oppkobling og justering av kjetting og styring for øvrig. 9 P ø : I fl! \ Side 308

Uforbindtli forhåndsvurderin av ris. For arbeidene beskrevet under punkt A regner vi med det vil gå cirka 14 dager for to mann, pluss materialer. Arbeid: 200t x kr 546,- + mva kr 109 200.- + mva Materialer (ferdig maskinert hylse, aksling etc. klar til montering) kr. 65 000- + mva Sum kr 174 200.- + mva Kommentar. Det knytter seg stor usikkerhet til kvaliteten av akterstevnen der rorhylsen går gjennom. Det er en forutsetning at vi kan benytte den opprinnelige akterstevnen og at eventuelle svakheter grunnet lutråte kan utbedres enten ved spunsing, eller limfylling med epoksy. Omfanget av arbeidene betyr at det må lages ordninger slik at MF Øisang kan stå 14 dager på slipp. Betalin srutiner: Jeg vil kort informere om våre betalingsrutiner. På dette tidspunktet er det flere underveisvurderinger som skal gjøres. Det er derfor mest hensiktsmessig å antyde en helt uforbindtlig pris på arbeidene beskrevet under punkt A. Arbeidene vil bli fakturert ut etter medgått tid og materialer, til en timepris pr i dag på kr 546.- pr time + mva. og materialer Våre betalingsrutiner er slik at vi vil be om en akonto- innbetaling før arbeidene starter. Denne innbetalingen utgjør 30 % av vår forhåndsvurderte pris. Etter avsluttet arbeidet vil vi sende sluttregning med 14 dagers forfall. Om dette har interesse kan vi starte arbeidene med tegninger og støpemaler innen medio oktober 2013 Vennlig hilsen Risør Trebåtbyggeri A/S Ole Jacob Broch ; 1 h - I: I f:h \ - i \ 1,-, I I,)1: \ 1:!\ I;.\ \ I \\1?,,I)1 \ I; \ 1 \ 1 1\ (Hil){.\1 1 Side 309

Side 310

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/1700-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 04.12.2013 Helse- og omsorgskomiteen - Nytt valg for perioden 2014-2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 129/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: (Saken legges fram uten innstilling.) Side 320

Vedlegg: 1 Kommuneloven 35-38a Kort resymé Det legges fram sak for valg til den nye helse- og omsorgskomiteen for resten av inneværende valgperiode. Saksopplysninger Bystyret fattet i møte 24. oktober 2013 følgende vedtak: Med virkning fra 1. januar 2014 gjøres følgende endringer i den politiske organiseringen: 1. Kommuneorganisasjonskomiteen og nærings- og kulturkomiteen nedlegges. 2. Det skal være en egen komité for kultur. 3. Antall medlemmer i helse- og omsorgskomiteen, komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring, miljø- og teknisk komité og kulturkomiteen utvides fra fem til sju. 4. Lederne av komiteene skal også være medlemmer av bystyret. 5. Nærings- og kulturkomiteens ansvarsområder overføres til henholdsvis formannskapet og kulturkomiteen. 6. Kommunens oppgaver som arbeidsgiver overføres fra kommuneorganisasjonskomiteen til formannskapet. Komiteens øvrige oppgaver overføres til administrasjonsutvalget. Formannskapet utgjør arbeidsgivers del av administrasjonsutvalget. 7. Komiteene kan gis avgjørelsesmyndighet. 8. Oppgaver og ansvar som formannskapet har hatt med reguleringsplaner overføres til miljø- og teknisk komité. 9. Det legges fram egen sak om nødvendige endringer i reglementene i samsvar med ovennevnte. 10. Det oppnevnes en valgnemnd som skal legge fram forslag til ny sammensetning i komiteene. Til valgnemnda oppnevnes en fra hvert parti: Willy Thorsen (V), Helene Frydenberg (Ap), Viggo M. Larsen (H), Pernille A. Arndt (Frp), Viktor Hauge (Sp), Bjørn Helge Dahle (KrF) samt en representant fra Rødt. Valgene av medlemmer og varamedlemmer til komiteene skal foregå som forholdsvalg etter kommuneloven 36 dersom minst ett medlem av bystyret krever det, jfr. kommuneloven 35 nr. 4. Hvis ikke, skal valget foregå som avtalevalg etter kommuneloven 38a. Kommunelovens bestemmelser om dette ligger vedlagt ( 35 38a). Valgnemnda har hatt to møter for om mulig å komme fram til en løsning med avtalevalg. Fra Høyre v/ Viggo M. Larsen er det imidlertid mottatt en e-post av 2. desember 2013 hvor det bes om at valgene foregår som forholdsvalg. Det forutsettes at kravet om forholdsvalg også blir satt fram i bystyret, og det gis derfor nedenfor en redegjørelse av framgangsmåten ved forholdsvalg. Valglistene Det må på forhånd (senest før møteleder sier fra at en skal gå til votering) innleveres et listeforslag. Det er bare de partiene som er representert i bystyret som har rett til å stille liste. Hvert parti kan bare levere ett listeforslag, eventuelt sammen med andre partier (fellesliste). Hver liste kan inneholde dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer, det vil til komiteene si maks. 14 forskjellige navn. (Det er ikke anledning til å kumulere.) Side 321

Hvert kjønn skal være representert med minst tre kandidater. Det er ikke fastsatt krav til plassering av kandidatene på listen. Listeforslaget må være underskrevet av minst ett medlem av det partiet som står bak forslaget. En fellesliste må være underskrevet av representanter fra begge/alle partiene. De som skriver under må være medlemmer av bystyret. Voteringene Voteringen skal skje skriftlig og med bruk av stemmesedler. Det kan gjøres følgende endringer på listene: Stryke kandidatnavn og/eller endre rekkefølgen på kandidatene. Det er ikke anledning til å føre opp kandidater fra andre lister, eller føre opp kandidater som ikke står på noen av listeforslagene. Mandatberegning Det telles opp hvor mange stemmesedler den enkelte liste har fått. Stemmetallene divideres med 1, 2, 3, 4 osv. Representantplassene fordeles deretter til de listene som har høyest kvotient. Har flere lister samme kvotient, går plassen til den listen som har det største stemmetallet. Har flere lister det samme stemmetallet, avgjøres valget om nødvendig ved loddtrekning. Kandidatkåring Når det er avgjort hvor mange representanter den enkelte liste får, foretas en ny opptelling for kandidatene på listen. Først teller en de navnene som står som nr. 1 på listen. Den kandidaten som da får flest stemmer, er valgt. Skal listen ha flere enn en plass, fortsetter opptellingen av de kandidatene som står som nr. 2. Den kandidaten er da valgt som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den som allerede er valgt. Slik fortsetter en til alle plassene er fordelt. Så langt det er mulig, skal hver liste få tildelt så mange varamedlemmer som listen får medlemmer med et tillegg av to. Kjønnsmessig representasjon Etter kandidatkåringen må det eventuelt foretas en kjønnskvotering. Det er da de valgte representantene for den enkelte liste som må vurderes, ikke komiteen samlet. Har en liste fått to eller tre representanter, skal hvert kjønn være representert. Ved fire eller fem representanter, skal hvert kjønn være representert med minst to av hvert kjønn. Eventuell utskifting foregår ved at kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykker så langt mulig opp på listen som er nødvendig for å tilfredsstille kravene. Leder og nestleder Valg av ledere og nestledere i komiteene holdes som flertallsvalg, jfr. kommuneloven 35 nr. 3. Etter pkt. 4 i bystyrets vedtak skal lederne av komiteene også være medlemmer av bystyret. Vurderinger Saken legges fram uten innstilling. Side 322

35. Avstemninger. 1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov eller av valgloven 9-2 annet ledd eller 9-3 annet ledd. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. 2. Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne. 3. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg. 4. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 5. Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. 36. Forholdsvalg - listeforslag. Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. Side 323

37. Forholdsvalg - valgoppgjøret. 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor. 38. Flertallsvalg. Ansettelser. Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning. Side 324

38 a. Avtalevalg. 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Kravene til kjønnsbalanse i 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende. Side 325

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/1703-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 04.12.2013 Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring - Nytt valg for perioden 2014-2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 130/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: (Saken legges fram uten innstilling.) Side 326

Kort resymé Det legges fram sak for valg til den nye komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring for resten av inneværende valgperiode. Saksopplysninger Det vises til saksforarbeidet til den foregående sak om valg til helse- og omsorgskomiteen. Vurderinger Saken legges fram uten innstilling. Side 327

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/1702-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 04.12.2013 Miljø- og teknisk komité - Nytt valg for perioden 2014-2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 131/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: (Saken legges fram uten innstilling.) Side 328

Kort resymé Det legges fram sak for valg til ny miljø- og teknisk komité for resten av inneværende valgperiode. Saksopplysninger Det vises til saksforarbeidet til den foregående sak om valg til helse- og omsorgskomiteen. Vurderinger Saken legges fram uten innstilling. Side 329

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/1701-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 04.12.2013 Kulturkomiteen - Nytt valg for perioden 2014-2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 132/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: (Saken legges fram uten innstilling.) Side 330

Kort resymé Det legges fram sak for valg til den nye kulturkomiteen for resten av inneværende valgperiode. Saksopplysninger Det vises til saksforarbeidet til den foregående sak om valg til helse- og omsorgskomiteen. Vurderinger Saken legges fram uten innstilling. Side 331

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2006/361-0 Arkiv: 031 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 27.11.2013 Politisk organisering- Endringer i reglementer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 133/13 Bystyret 12.12.2013 Rådmannens innstilling: Forslag til overordnet reglement for politiske organer og reglement for delegering til politiske organer, begge datert 20. november 2013, vedtas. Side 332

Vedlegg: 1 Overordnet reglement for alle politiske organ - Gjeldende reglement 2 Overordnet reglement for delegering - Gjeldende reglement 3 Overordnet reglement for politiske organer - Forslag 4 Reglement for delegering til politiske organer - Forslag Kort resymé Det legges fram sak om endringer i det overordnede reglementet for politiske organer og delegasjonsreglementet. Saksopplysninger Bystyret fattet i møte 24. oktober 2013 blant annet følgende vedtak: Med virkning fra 1. januar 2014 gjøres følgende endringer i den politiske organiseringen: 1. Kommuneorganisasjonskomiteen og nærings- og kulturkomiteen nedlegges. 2. Det skal være en egen komité for kultur. 3. Antall medlemmer i helse- og omsorgskomiteen, komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring, miljø- og teknisk komité og kulturkomiteen utvides fra fem til sju. 4. Lederne av komiteene skal også være medlemmer av bystyret. 5. Nærings- og kulturkomiteens ansvarsområder overføres til henholdsvis formannskapet og kulturkomiteen. 6. Kommunens oppgaver som arbeidsgiver overføres fra kommuneorganisasjonskomiteen til formannskapet. Komiteens øvrige oppgaver overføres til administrasjonsutvalget. Formannskapet utgjør arbeidsgivers del av administrasjonsutvalget. 7. Komiteene kan gis avgjørelsesmyndighet. 8. Oppgaver og ansvar som formannskapet har hatt med reguleringsplaner overføres til miljø- og teknisk komité. 9. Det legges fram egen sak om nødvendige endringer i reglementene i samsvar med ovennevnte. Det legges her fram sak om endringer i reglementer, jfr. pkt. 9. Overordnet reglement for politiske organer I pkt. 8 er det tatt inn følgende som nytt andre avsnitt: Saker som skal avgjøres av bystyret skal som hovedregel bare behandles av ett innstillende organ. Bakgrunnen for dette er et ønske om at en sak i minst mulig grad skal behandles av både en komité og formannskapet før den avgjøres av bystyret. Dette vil i så fall bety at den økonomiske siden av en sak i større grad blir vurdert av bystyret uten forutgående behandling i formannskapet. Det er ellers gjort endringer som følge av etablert praksis, se pkt. 4, 6 og 8, samt noen redaksjonelle endringer. Pkt. 21 og 22 er nye. Reglement for delegering til politiske organer I de nye punktene 2 6 er ansvarsområdene og avgjørelsesmyndigheten til formannskapet og komiteene listet opp. Side 333

Reglementet forutsettes ajourført ved eventuelle senere delegasjoner av avgjørelsesmyndighet fra bystyret. Det minnes her om at rådmannen er delegert myndighet til å treffe vedtak i alle typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det forutsettes at formannskapet bare skal behandle økonomiske saker av mer overordnet karakter, jfr. pkt. 2.1.a og den nye pkt. 8 i det overordnede reglementet. I del 1 er det gjort noen endringer som følge av etablert praksis og noen redaksjonelle endringer. Vurderinger Det anbefales at de to reglementene vedtas. Side 334

Overordnet reglement for alle politiske organ Vedtatt av Risør bystyre 22. juni 2011 Side 335

1. Formål Formålet med dette reglementet er: Gi hovedretningslinjer for de politiske organers arbeid Gi ensartede og like retningslinjer for alle sentrale kommunale organer Innenfor noen formelle rammer, åpne for fleksibilitet i organenes arbeidsform Gi oversikt over de viktigste plikter og rettighet for folkevalgte Legge grunnlag for vitalisering av det politiske arbeidet Bidra til åpenhet i forvaltningen Legge forholdene til rette for dialog mellom de folkevalgte organer og innbyggerne 2. Hjemmel Reglementet er fastsatt med hjemmel i kommuneloven 39 nr. 1. Reglementet har utfyllende status i forhold til lov og forskrifter gitt i medhold av lov. Reglementet gjelder for alle organer opprettet med hjemmel i kommuneloven, og for andre kommunale organer så langt det ikke strider mot særskilt fastsatte regler. Reglementet for bystyret og det utfyllende reglementet for kontrollutvalget går foran dette felles reglementet i den grad det måtte foreligge motstrid. 3. Møteprinsippet Folkevalgte organer treffer sine vedtak i møte. Når det er påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, kan lederen for organet beslutte at saken tas opp til behandling ved fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling, jfr. kommuneloven 30 nr. 2. 4. Møteplan Ordføreren sørger for at alle organer lager møteplaner for et år av gangen og at møteplanene er slik samordnet at det sikrer en effektiv saksbehandling. Møteplanene godkjennes av koordineringsmøtet. Møteplanen kunngjøres på hensiktsmessig måte. 5. Saksplan Hvert organ med definert saksområde skal for et år av gangen lage en plan for de saker/saksområder/tema som organet ønsker å ta opp og i hvilket møte i henhold til møteplanen. Denne saksplanen blir retningsgivende for administrasjonens prioritering og forberedelse av saker. I hvert møte skal administrasjonen i tillegg orientere om saker som er kommet inn og som er under forberedelse til organet. Det skal vektlegges å trekke organene tidlig inn i saksområdene. Saksplanen ajourføres løpende med innkomne saker og når de planlegges for behandling. 6. Saksordfører Komiteene skal ha saksordfører for alle tyngre og prinsipielle saker hvor komiteen skal innstille overfor bystyret. Saksordføreren bør lede komiteens arbeid med saken, og har ansvaret for innstillingen og presentasjonen av den i bystyret. Side 336

7. Sekretærbistand til komiteer og utvalg Rådmannen har ansvar for saksforberedelse og sekretærfunksjon for komiteer og utvalg. Rådmannen kan utpeke særskilte sekretærer for hver komité og utvalg. 8. Innkalling og saksliste Det er lederen av det respektive organ som setter opp saksliste for det enkelte møte. Innkalling med saksliste og saksdokument skal sendes ut senest 7 dager før møtet skal avholdes. Sakslisten skal sendes alle faste medlemmer, de første varamedlemmene, ordfører, revisor, medlemmer i kontrollutvalget, rådmannen og lokal presse. Sakslisten skal også legges ut på internett via kommunens hjemmeside. Melding om dette sendes medlemmer og varamedlemmer på SMS. 9. Saksforberedelse og saksdokument Rådmannen har ansvaret for at saker som skal behandles i folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Den praktiske saksforberedelse skjer - om ikke annet bestemmes for den enkelte sak eller et saksområde - i regi av rådmannen. Saksframleggene skal være korte og oversiktlige, omfatte hovedproblemstillinger, alternative løsninger og administrasjonens vurderinger. Kurante og forvaltningsmessige saker legges fram med én innstilling. Mer prinsipielle saker legges normalt fram med mulige alternativer klarlagt og formulert i saksframstillingen. Bruk av vedlegg skal unngås med mindre det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig belyst og dokumentert. 10. Forfall - ugildhet - vararepresentanter En representant som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal uten opphold melde dette med forfallsgrunn til politisk sekretariat. Sekretariatet kaller straks inn vararepresentant. En representant skal i god tid ta opp habilitetsspørsmål med organets leder, som kan innkalle vararepresentant. Organet selv avgjør spørsmålet om habilitet. 11. Møteoffentlighet Alle møter i politiske organer holdes for åpne dører. Unntak for dette er når behandling i lukket møte følger av lovbestemt taushetsplikt eller hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det samme, jfr. kommuneloven 31 nr. 3. 12. Taushetsplikt Representanter og ansatte som deltar i behandling av taushetsbelagte saker etter forvaltningsloven 13 er bundet av taushetsplikten slik denne er definert i samme lov. Representanter skal underskrive taushetserklæring. For saker som ikke følger lovbestemt taushetsplikt, men som likevel er behandlet i lukket møte, gjelder taushetsplikten inntil den blir opphevet eller begrunnelsen for behandlingen i lukket møte er falt bort. 13. Møteledelse - gjennomføring av møtet Møtet ledes av organets leder. Møtet avvikles i henhold til god møteskikk for kommunale organer. Avstemninger foregår i henhold til kommuneloven 35. Alle avklaringer om gjennomføring av møtet, vedtas av organet selv med alminnelig flertall hvis ikke annet følger av lov. Side 337

14. Spørsmål og interpellasjoner Ethvert medlem kan rette spørsmål til lederen av møtet, også om saker som ikke står på dagsorden. Lederen svarer så langt han/hun er i stand til dette. 15. Andre møtedeltakere - utsendinger I møte kan organene ta i mot utsendinger fra interessegrupper o.l. som ønsker å uttale seg om en sak som er til behandling. Slike utsendinger skal kontakte lederen av organet i forkant og gjøre avtale om den praktiske gjennomføringen. Slike utsendinger kan ikke ta del i organets ordinære drøftinger av saker. Rådmannen eller den han/hun bemyndiger kan delta i de politiske organenes møter, og har tale- og forslagsrett. 16. Møtebok Alle politiske organer fører møtebok fra sine forhandlinger. Av møteboka skal det kunne leses hvilke representanter som har deltatt i behandlingen av de ulike saker. Møteboka skal vise gangen i forhandlingene, framsatte forslag og måten vedtakene er fattet på. Møteleder - eller i tilfelle protest blir reist - organet med alminnelig flertall, avgjør om protokolltilførsler skal tillates. Møteboken skal godkjennes av organet i det påfølgende møte. 17. Høringer De politiske organer kan beslutte å gjennomføre høringer i forbindelse med behandlingen av konkrete saker eller for belysning av ulike saksforhold. Høringer er i utgangspunktet åpne. Høringene ledes av organets leder som har ansvaret for forberedelsen og gjennomføringen i samråd med sitt organ. Det kan inviteres eller engasjeres innledere til høringene. Det fattes ingen beslutninger. Det føres et kort og oppsummerende referat fra høringene. 18. Utvalg for tids- og saksavgrensede oppgaver Bystyret, formannskapet og komiteene kan nedsette arbeidsutvalg for å ivareta tids- og saksavgrensede oppgaver innenfor organets arbeidsog ansvarsområde. Arbeidsutvalg kan bestå både av representanter fra utvalget selv og andre. Arbeidsutvalg kan ikke tildeles vedtaksmyndighet. 19. Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer av bystyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for departementet til lovlighetskontroll, jfr. kommuneloven 59. Tidsfristen for krav om lovlighetskontroll er 3 uker fra vedtaket er fattet. 20. Folkevalgtes dokumentinnsyn Folkevalgte har tilgang til alle dokumenter i den kommunale forvaltning etter prinsippet om meroffentlighet, jfr. eget reglement. Side 338

Overordnet reglement for delegering Vedtatt av Risør bystyre 22. juni 2011 med tillegg av 26. april 2012 og 20. juni 2013 Side 339

1. Formål All myndighet i kommunen er i utgangspunktet lagt til bystyret. Det er bystyrets oppgave å delegere myndighet slik at en får en effektiv organisasjon uten at dette går ut over de demokratiske grunnprinsipper. De hensyn som må avveies i den forbindelse er: Rettssikkerhet for innbyggere som har saker til behandling Effektiv ressursbruk Service og saksbehandlingstid At enkeltavgjørelser skal være i samsvar med politiske mål og retningslinjer 2. Hjemmel Kommuneloven 10 nr. 2 gir hjemmel for bystyrets delegasjon av myndighet til utvalg. Kommuneloven 23 nr. 4 gir hjemmel for delegasjon til administrasjonen. 3. Delegeringslinjen All delegering tar utgangspunkt i bystyret. Bystyret delegerer til andre politiske organer og til administrasjonen ved rådmannen. Myndigheten kan videredelegeres, dersom ikke annet er bestemt. 4. Generelle retningslinjer All delegert myndighet utøves i henhold til lover, forskrifter, retningslinjer og planer gitt av overordnet organ, og innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. 5. Rett til å la være å gjøre bruk av delegert fullmakt Et underordnet organ eller administrativ leder i delegeringslinjen kan overlate til det overordnede organ eller administrativ leder å fatte avgjørelse i saker der kommunen for eksempel mangler retningslinjer eller presedens. 6. Omgjøringsrett Et overordnet organ eller administrativ leder kan av eget tiltak omgjøre et underordnet organs eller medarbeiders vedtak. Leder av det overordnede organ eller overordnet administrativ leder kan bestemme at iverksetting av vedtaket skal utsettes inntil endelig vedtak er fattet. Ved eventuell omgjøring må det tas hensyn til forvaltningsloven 35. 7. Avgjørelser som krever samordning Delegert myndighet skal ikke brukes slik at avgjørelsen får konsekvenser ut over eget arbeidsog ansvarsområde. I slike tilfelle kreves enighet mellom de ulike involverte organer eller administrative enheter. Oppnås ikke enighet skal saken bringes inn for overordnet organ eller administrativ leder. Side 340

8. Mindretallsanke I saker der et politisk organ har fått delegert avgjørelsesmyndighet, kan minst 1/3 av medlemmene, ordføreren eller rådmannen før møtets slutt kreve saken lagt fram for nærmeste overordnede organ. I budsjettsaker har rådmannen rett til å bringe vedtaket inn for overordnet organ også innen en uke etter av møtevedtaket er gjort. 9. Klagerett Alle enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For enkeltvedtak truffet av administrasjonen etter delegert myndighet fra bystyret, går klagen til vedkommende komité etter at saken har vært til ny behandling i administrasjonen. Hvis klager ikke gis fullt ut medhold i administrasjonen eller komiteen, går saken videre til formannskapet (kommunens klagenemnd etter forvaltningsloven 28) eller til et annet klageorgan etter særlov (f. eks. fylkesmannen). Klager som gjelder enkeltpersoner innenfor helse-, omsorgs- og sosialsektoren går likevel direkte fra administrasjonen til fylkesmannen. 10. Dokumentasjon av delegerte beslutninger Alle delegerte saker behandles etter forvaltningsloven og regler fastsatt for saksbehandlingen i kommunen. Alle vedtak skal dokumenteres og journalføres i kommunens saks- og arkivsystem, der hvor ikke annen tilfredsstillende journalføring er innført. 11. Rapportering av delegerte beslutninger Vedkommende komité skal i hvert møte få en oversikt over de vedtak administrasjonen har fattet etter delegert myndighet. Overordnet administrativt ledd, revisjonen, kontrollutvalget eller bystyret kan når det måtte ønske det be om å få oversikt over alle eller et utvalg av vedtak som er fattet. 12. Delegasjon til formannskapet Formannskapet har myndighet til å forplikte kommunen i forbindelse med kjøp av eiendom på inntil kr 2 millioner pr eiendom. Bystyret skal orienteres om kjøpet og godkjenne finansiering dersom beløpet ikke allerede er budsjettert. Side 341

Overordnet reglement for politiske organer Vedtatt av Risør bystyre 22. juni 2011. Endret av Risør bystyre Forslag av 20. november 2013. Side 342

1. Formål Formålet med dette reglementet er: Gi hovedretningslinjer for de politiske organers arbeid Gi ensartede og like retningslinjer for alle sentrale kommunale organer Innenfor noen formelle rammer, åpne for fleksibilitet i organenes arbeidsform Gi oversikt over de viktigste plikter og rettighet for folkevalgte Legge grunnlag for vitalisering av det politiske arbeidet Bidra til åpenhet i forvaltningen Legge forholdene til rette for dialog mellom de folkevalgte organer og innbyggerne 2. Hjemmel Reglementet er fastsatt med hjemmel i kommuneloven 39 nr. 1. Reglementet har utfyllende status i forhold til lov og forskrifter gitt i medhold av lov. Reglementet gjelder for alle organer opprettet med hjemmel i kommuneloven, og for andre kommunale organer så langt det ikke strider mot særskilt fastsatte regler. Reglementet for bystyret og det utfyllende reglementet for kontrollutvalget går foran dette felles reglementet i den grad det måtte foreligge motstrid. 3. Møteprinsippet Folkevalgte organer treffer sine vedtak i møte. Når det er påkrevd å få avgjort en sak før neste møte, kan lederen for organet beslutte at saken tas opp til behandling ved fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling, jfr. kommuneloven 30 nr. 2. 4. Møteplan Ordføreren lager forslag til møteplan for bystyret, formannskapet og komiteene for et år av gangen. Møteplanen godkjennes av bystyret og kunngjøres deretter på kommunens hjemmeside. 5. Saksplan Hvert organ med definert saksområde skal for et år av gangen lage en plan for de saker/saksområder/tema som organet ønsker å ta opp og i hvilket møte i henhold til møteplanen. Denne saksplanen blir retningsgivende for administrasjonens prioritering og forberedelse av saker. I hvert møte skal administrasjonen i tillegg orientere om saker som er kommet inn og som er under forberedelse til organet. Det skal vektlegges å trekke organene tidlig inn i saksområdene. Saksplanen ajourføres løpende med innkomne saker og når de planlegges for behandling. 6. Saksordfører Formannskapet og komiteene skal ha saksordfører for alle tyngre og prinsipielle saker hvor organet skal innstille overfor bystyret. Side 343

7. Sekretærbistand Rådmannen har ansvar for saksforberedelse og sekretærfunksjon. Rådmannen kan utpeke særskilte sekretærer for det enkelte organ. 8. Innkalling og saksliste Lederen av organet setter opp saksliste for det enkelte møte. Saker som skal avgjøres av bystyret skal som hovedregel bare behandles av ett innstillende organ. Innkalling med saksliste og saksdokument skal legges ut på internett via kommunens hjemmeside senest 7 dager før møtet skal avholdes. Melding med lenke til sakslisten sendes pr. e-post til faste medlemmer, varamedlemmer, ordfører, revisor, medlemmer i kontrollutvalget, rådmannen og lokal presse. Det sendes også elektronisk innkalling til de medlemmer som ønsker dette. 9. Saksforberedelse og saksdokument Rådmannen har ansvaret for at saker som skal behandles i folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Den praktiske saksforberedelse skjer - om ikke annet bestemmes for den enkelte sak eller et saksområde - i regi av rådmannen. Saksframleggene skal være korte og oversiktlige, omfatte hovedproblemstillinger, alternative løsninger og administrasjonens vurderinger. Kurante og forvaltningsmessige saker legges fram med én innstilling. Mer prinsipielle saker legges normalt fram med mulige alternativer klarlagt og formulert i saksframstillingen. Bruk av vedlegg skal unngås med mindre det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig belyst og dokumentert. 10. Forfall - ugildhet - vararepresentanter En representant som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal uten opphold melde dette med forfallsgrunn til politisk sekretariat. Sekretariatet kaller straks inn vararepresentant. En representant skal i god tid ta opp habilitetsspørsmål med organets leder, som kan innkalle vararepresentant. Organet selv avgjør spørsmålet om habilitet. 11. Møteoffentlighet Alle møter i politiske organer holdes for åpne dører. Unntak for dette er når behandling i lukket møte følger av lovbestemt taushetsplikt eller hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det samme, jfr. kommuneloven 31 nr. 3. 12. Taushetsplikt Representanter og ansatte som deltar i behandling av taushetsbelagte saker etter forvaltningsloven 13 er bundet av taushetsplikten slik denne er definert i samme lov. Representanter skal underskrive taushetserklæring. For saker som ikke følger lovbestemt taushetsplikt, men som likevel er behandlet i lukket møte, gjelder taushetsplikten inntil den blir opphevet eller begrunnelsen for behandlingen i lukket møte er falt bort. 13. Møteledelse - gjennomføring av møtet Møtet ledes av organets leder. Møtet avvikles i henhold til god møteskikk for kommunale organer. Avstemninger foregår i henhold til kommuneloven 35. Alle avklaringer om gjennomføring av møtet, vedtas av organet selv med alminnelig flertall hvis ikke annet følger av lov. Side 344

14. Spørsmål Ethvert medlem kan rette spørsmål til lederen av møtet, også om saker som ikke står på dagsorden. Lederen svarer så langt han/hun er i stand til dette. 15. Andre møtedeltakere - utsendinger I møte kan organene ta i mot utsendinger fra interessegrupper o.l. som ønsker å uttale seg om en sak som er til behandling. Slike utsendinger skal kontakte lederen av organet i forkant og gjøre avtale om den praktiske gjennomføringen. Slike utsendinger kan ikke ta del i organets ordinære drøftinger av saker. Rådmannen eller den han/hun bemyndiger kan delta i de politiske organenes møter, og har tale- og forslagsrett. 16. Møtebok Alle politiske organer fører møtebok fra sine forhandlinger. Av møteboka skal det kunne leses hvilke representanter som har deltatt i behandlingen av de ulike saker. Møteboka skal vise gangen i forhandlingene, framsatte forslag og måten vedtakene er fattet på. Møteleder - eller i tilfelle protest blir reist - organet med alminnelig flertall, avgjør om protokolltilførsler skal tillates. Møteboken skal godkjennes av organet i det påfølgende møte. 17. Høringer De politiske organer kan beslutte å gjennomføre høringer i forbindelse med behandlingen av konkrete saker eller for belysning av ulike saksforhold. Høringer er i utgangspunktet åpne. Høringene ledes av organets leder som har ansvaret for forberedelsen og gjennomføringen i samråd med sitt organ. Det kan inviteres eller engasjeres innledere til høringene. Det fattes ingen beslutninger. Det føres et kort og oppsummerende referat fra høringene. 18. Utvalg for tids- og saksavgrensede oppgaver Bystyret, formannskapet og komiteene kan nedsette arbeidsutvalg for å ivareta tids- og saksavgrensede oppgaver innenfor organets arbeidsog ansvarsområde. Arbeidsutvalg kan bestå både av representanter fra utvalget selv og andre. Arbeidsutvalg kan ikke tildeles vedtaksmyndighet. 19. Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer av bystyret kan sammen bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for departementet til lovlighetskontroll, jfr. kommuneloven 59. Tidsfristen for krav om lovlighetskontroll er 3 uker fra vedtaket er fattet. 20. Folkevalgtes dokumentinnsyn Folkevalgte har tilgang til alle dokumenter i den kommunale forvaltning etter prinsippet om meroffentlighet, jfr. eget reglement. 21. Formannskapet Formannskapet skal ha sju medlemmer. 22. Komiteene Hver komité skal ha sju medlemmer. Komiteenes ledere skal være medlemmer av bystyret. Side 345

Reglement for delegering til politiske organer Vedtatt av Risør bystyre 22. juni 2011 med tillegg av 26. april 2012 og 20. juni 2013 og endringer av Forslag av 20. november 2013 Side 346

GENERELT OM DELEGERING 1.1 Formål All myndighet i kommunen er i utgangspunktet lagt til bystyret. Det er bystyrets oppgave å delegere myndighet slik at en får en effektiv organisasjon uten at dette går ut over de demokratiske grunnprinsipper. De hensyn som må avveies i den forbindelse er: Rettssikkerhet for innbyggere som har saker til behandling Effektiv ressursbruk Service og saksbehandlingstid At enkeltavgjørelser skal være i samsvar med politiske mål og retningslinjer 1.2 Hjemmel Kommuneloven 10 nr. 2 gir hjemmel for bystyrets delegasjon av myndighet til utvalg. Kommuneloven 23 nr. 4 gir hjemmel for delegasjon til administrasjonen. 1.3 Delegeringslinjen All delegering tar utgangspunkt i bystyret. Bystyret delegerer til andre politiske organer og til administrasjonen ved rådmannen. Myndigheten kan videredelegeres, dersom ikke annet er bestemt. 1.4 Generelle retningslinjer All delegert myndighet utøves i henhold til lover, forskrifter, retningslinjer og planer gitt av overordnet organ, og innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. 1.5 Rett til å la være å gjøre bruk av delegert fullmakt Et underordnet organ eller administrativ leder i delegeringslinjen kan overlate til det overordnede organ eller administrativ leder å fatte avgjørelse i saker der kommunen for eksempel mangler retningslinjer eller presedens. 1.6 Omgjøringsrett Et overordnet organ eller administrativ leder kan av eget tiltak omgjøre et underordnet organs eller medarbeiders vedtak. Leder av det overordnede organ eller overordnet administrativ leder kan bestemme at iverksetting av vedtaket skal utsettes inntil endelig vedtak er fattet. Ved eventuell omgjøring må det tas hensyn til forvaltningsloven 35. 1.7 Avgjørelser som krever samordning Delegert myndighet skal ikke brukes slik at avgjørelsen får konsekvenser ut over eget arbeidsog ansvarsområde. I slike tilfelle kreves enighet mellom de ulike involverte organer eller administrative enheter. Oppnås ikke enighet skal saken bringes inn for overordnet organ eller administrativ leder. 1.8 Mindretallsanke I saker der et politisk organ har fått delegert avgjørelsesmyndighet, kan minst 1/3 av medlemmene, ordføreren eller rådmannen før møtets slutt kreve saken lagt fram for nærmeste overordnede organ. I budsjettsaker har rådmannen rett til å bringe vedtaket inn for overordnet organ også innen en uke etter av møtevedtaket er gjort. Side 347

1.9 Klagerett Alle enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. For enkeltvedtak truffet av administrasjonen etter delegert myndighet fra bystyret, går klagen til vedkommende komité etter at saken har vært til ny behandling i administrasjonen. Hvis klager ikke gis fullt ut medhold i administrasjonen eller komiteen, går saken videre til formannskapet (kommunens klagenemnd etter forvaltningsloven 28) eller til et annet klageorgan etter særlov (f. eks. fylkesmannen). Klager som gjelder enkeltpersoner innenfor helse-, omsorgs- og sosialsektoren går likevel direkte fra administrasjonen til fylkesmannen. 1.10 Dokumentasjon av delegerte beslutninger Alle delegerte saker behandles etter forvaltningsloven og regler fastsatt for saksbehandlingen i kommunen. Alle vedtak skal dokumenteres og journalføres i kommunens saks- og arkivsystem, der hvor ikke annen tilfredsstillende journalføring er innført. 1.11 Rapportering av delegerte beslutninger Overordnet administrativt ledd, revisjonen, kontrollutvalget eller bystyret kan når det måtte ønske det be om å få oversikt over alle eller et utvalg av vedtak som er fattet. DELEGERING TIL POLITISKE ORGANER 2 Formannskapet 2.1 Formannskapet har følgende ansvarsområder: a. Økonomistyring og budsjettarbeid b. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel c. Overordnet planstrategi d. Næring e. Informasjon og markedsføring f. Omdømme g. Interkommunalt samarbeid h. Vennskapskommuner i. Eierskapssaker 2.2 Formannskapet har i tillegg avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende: a. Grunneierforhold b. Kjøp av eiendom på inntil kr 2 millioner pr. eiendom. Bystyret skal orienteres om kjøpet og godkjenne finansiering dersom beløpet ikke allerede er budsjettert. c. Oppfølging av kommunens rettssaker d. Forhandlinger om rådmannens lønn og lederavtale e. Hastevedtak etter kommuneloven 13 nr. 1 f. Høringsuttalelser som ikke naturlig tilligger en av komiteene 2.3 Formannskapet har dessuten følgende funksjoner: a. Valgstyre, jfr. valgloven 4-1 b. Klagenemnd, jfr. forvaltningsloven 28, andre ledd, og pkt. 1.9 ovenfor Side 348

c. Arbeidsgivers del av administrasjonsutvalget, jfr. kommuneloven 25 3 Helse- og omsorgskomiteen 3.1 Helse- og omsorgskomiteen har følgende ansvarsområder: a. Helsetjenester b. Helsestasjon c. Omsorgstjenester d. Habilitering e. Rehabilitering f. Institusjon g. Rus og psykiatri h. Samhandlingsreformen i. Skjenkebevillinger j. Sosiale tjenester k. Forebygging/tidlig intervensjon/barnevern l. NAV m. Flyktninger n. Folkehelse 3.2 Helse- og omsorgskomiteen skal innenfor sine ansvarsområder: a. Rullere sektorplaner b. Gi høringsuttalelser c. Gi uttalelse til handlingsprogram d. Behandle klager over enkeltvedtak truffet av administrasjonen, jfr. pkt. 1.9 ovenfor 4 Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring 4.1 Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring har følgende ansvarsområder: a. Skoler b. Voksenopplæring c. Barnehager d. Skolefritidsordning e. PP-tjeneste 4.2 Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring skal innenfor sine ansvarsområder: a. Rullere sektorplaner b. Gi høringsuttalelser c. Gi uttalelse til handlingsprogram d. Behandle klager over enkeltvedtak truffet av administrasjonen, jfr. pkt. 1.9 ovenfor 5 Kulturkomiteen 5.1 Kulturkomiteen har følgende ansvarsområder: Side 349

a. Kunst b. Bibliotek c. Kino d. Frivillighet e. Kulturskolen f. Fritidstilbud g. Ungdomsklubb 5.2 Kulturkomiteen skal innenfor sine ansvarsområder: a. Rullere sektorplaner b. Gi høringsuttalelser c. Gi uttalelse til handlingsprogram d. Behandle klager over enkeltvedtak truffet av administrasjonen, jfr. pkt. 1.9 ovenfor 6 Miljø- og teknisk komité 6.1 Miljø- og teknisk komité har følgende ansvarsområder: a. Vann og avløp b. Havn c. Trafikk d. Parkering e. Kommunale eiendommer f. Gatenavn g. Byggesak og oppmåling h. Bygg, vei, gatelys mv. i. Renovasjon j. Konsesjon k. Miljø- og naturvern l. Friluftsarealer m. Jord og skog n. Fisk og viltstell o. Brannvern 6.2 Miljø- og teknisk komité skal innenfor sine ansvarsområder: a. Rullere sektorplaner b. Gi høringsuttalelser c. Gi uttalelse til handlingsprogram d. Avgjøre plansaker, for så vidt gjelder søknad om igangsetting av planarbeid, utlegging til offentlig ettersyn og vedtak om planprogram og mindre endringer av reguleringsplaner. f. Oppnevne ett av medlemmene i planog byggekomiteen. g. Oppnevne ett av medlemmene i forhandlingsutvalget for grunnerverv. h. Behandle klager over enkeltvedtak truffet av administrasjonen, jfr. pkt. 1.9 ovenfor Side 350

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2006/361-0 Arkiv: 031 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 03.12.2013 Politiske møter - Møteplan 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 134/13 Bystyret 12.12.2013 Ordførerens innstilling: 1. Den vedlagte møteplanen for bystyret, formannskapet og komiteene i 2014 godkjennes. 2. Det enkelte utvalg kan selv bestemme eventuelle endringer i møteplanen. Side 351