Designhåndbok

29.11.2005 for Oslo kommune, 4. utgave Gjelder alle kommunens virksomheter og tjenestesteder Aksjeselskap og foretak kan velge om de vil bruke kommunens designprogram

Innhold: 1. Innledning 1.0 Generelt 1.1 Forord 1.2 Bystyrevedtak 2. Grunnelementer 2.1 Byvåpenet 2.1.0 Vedtak 2.1.1 Bakgrunn 2.1.2 Byvåpenet i farger 2.1.3 Byvåpenet i svart hvitt 2.2 Byflagget og byvimpelen 2.2.0 Vedtak 2.2.1 Byflagget og byvimpelen 2.3 Skrifttyper 2.4 Farger 2.5 Skrivemåter 2.6 Symboler 2.6.0 Vedtak 2.6.1 Symboler for bydeler 2.6.2 Symboler for etater og foretak 2.6.3 Bydelslogo på farget bakgrunn 3. Navn på virksomheter og tjenestesteder 3.1 Navn og forkortelser på virksomheter 3.1.1 Vedtak 3.2 Navn og forkortelser på tjenestesteder 3.2.1 Vedtak 3.2.2 Vedtak på forkortelser 4. Typografiske signaturer 4.1 Sammenstillinger

4.2 Nivåer 4.2.1 Eksempel 1, unntak fra hovedregelen mht. nivå 3. 4.2.2 Eksempel 2, flere enn tre nivåer. 5. Kontordokumenter 5.0 Generelt 5.0.1 Papirkvalitet 5.1 Brev 5.1.1 Brevark, generelt 5.1.2 Brevark med maler 5.1.3 Brevark med tekst 5.1.4 Brev i fullformat 5.1.5 Samarbeid med andre 5.2 Rundskriv 5.2.1 Rundskriv i fullformat 5.3 Fellesskriv til bydelene 5.3.1 Fellesskriv til bydelene i fullformat 5.4 Notater 5.4.1 Notat i fullformat 5.5 Møteinnkallinger 5.5.1 Møteinnkalling i fullformat 5.6 Møtereferater 5.6.1 Møtereferat i fullformat 5.7 Telefakser 5.7.1 Telefaks i fullformat 5.8 Pressemeldinger 5.8.1 Pressemelding i fullformat 5.9 Konvolutter 5.10 Visittkort 5.11 Tjenestekort 5.12 Saksomslag 5.12.1 Saksomslag i fullformat 5.13 Lysark 5.13.1 5.13.2 5.14 Andre kontordokumenter

5.14.1 Maler og tekniske spesifikasjoner 6. Blanketter 6.0 Generelt 7. Annonser 7.0 Generelt 7.1 Annonser 7.1.1 Annonsehoder 7.1.2 Enkeltannonser over én og to spalter 7.1.3 Enkeltannonser over tre spalter 7.1.4 Flere annonser fra samme virksomhet 7.1.5 Fellesannonse for ledige stillinger i farger 7.1.7 Andre annonser 7.1.8 Henvisningsannonser til Internett 7.1.9 Samarbeid med andre Når andre rykker inn annonser på vegne av Oslo kommune 8. Trykksaker 8.0 Generelt 8.1 Brosjyrer 8.1.1 Maler 8.1.2 Eksempler 8.1.3 Samarbeid med andre 8.1.4 Kommunen som sponsor 8.2 Overordnede dokumenter, rapporter og meldinger 8.2.1 Maler og tekniske spesifikasjoner 8.2.2 Eksempler 8.3 Plakater 8.4 Internaviser, nyhetsbrev etc Redaksjonell ramme 9. Skjermbaserte medier 9.0 Generelt 9.1 Farger 9.2 E post signatur 9.3 Sosiale medier 9.4 Henvisningsannonser 9.5 Presentasjoner PowerPoint

10. Skilt 10.0 Generelt 10.1 Stedsskilt 10.1.1 Fasadeskilt 10.1.2 Eksterne stedsskilt, inkl.bestilling av byggeplass og anleggsskilt 10.1.3 Interne stedsskilt 10.1.4 Dørskilt 10.2 Opplysningsskilt 11. Biler og teknisk materiell 11.0 Generelt 11.1 Biler 11.1.1 Maler og tekniske spesifikasjoner 11.1.2 Eksempler 12. Uniformer og arbeidstøy 12.0 Generelt 12.1 Uniformer 12.1.1 Eksempler og tekniske spesifikasjoner 12.2 Arbeidstøy 12.2.1 Eksempler og tekniske spesifikasjoner 13. Stempler 13.1 Stempler 13.0 Generelt 13.1.1 Eksempler og tekniske spesifikasjone

1. Innledning 1.0 Generelt 1.1 Forord

1.0 Generelt Vedtak Bystyret fattet prinsippvedtak om for Oslo kommune som sak 363 i sitt møte 19.06.1996. Byrådet fattet vedtak om utformingen av designhåndbokens innhold i sine møter 23.05.1997 og 05.08.1999. Byrådet fattet vedtak om delegering av myndighet til byrådslederen for å bestemme utformingen av designhåndbokens innhold i sitt møte 28.02.2002. Byrådslederen fattet 31.03.2003 vedtak om å videredelegere sin myndighet til kommunaldirektøren. Vedtakene er gjengitt i avsnitt 1.2. Gjelder for ens bestemmelser gjelder for alle kommunens virksomheter og tjenestesteder med unntak av de kommunale aksjeselskapene og foretakene. Aksjeselskapene og foretakene kan bruke kommunens designprogram om de ønsker det. Dersom aksjeselskaper eller foretak ikke ønsker å følge bestemmelsene i designhåndboken, men likevel ønsker å bruke byvåpenet, skal alle bestemmelsene som gjelder bruk av byvåpenet, følges. Virksomheter og tjenestesteder Virksomhet er å forstå som etater, bedrifter, bydeler og byrådsavdelinger. Tjenestested er nivåene under en virksomhet Omfang en omfatter i tillegg til visuelle grafiske elementer også virksomhetsbenevnelser og skrivemåter. Maler og symboler De fleste elementene i designhåndboken er uten metriske mål. All produksjon av disse designelementene skal skje på grunnlag av databasert informasjon. Byvåpen og virksomhetssymboler samt maler kan lastes ned fra nettet. Det forutsettes at alle maler for kontordokumenter som skal tas ut fra skrivere, for eksempel brev, notater etc., legges inn i datasystemene i virksomhetene. Siste papirbaserte utgave av designhåndboken ble trykket 08.09.1999.

1.1 Forord Det er en glede å kunne presentere 4. utgave av for Oslo kommune. Fram til den første utgaven av designhåndboken forelå i 1997, var kommunens visuelle profil preget av uensartethet. Profiler ble utviklet lokalt og tok lite hensyn til helhetstenkning i kommunen. Å tenke mer helhetlig har vært utfordrende. Det har vært nødvendig å finne forankring i det bestående, men også å finne nye løsninger. en berører kommunens virksomheter på en omfattende måte. Det er viktig at bestemmelsene i håndboken følges. På den måten blir designprogrammet det hjelpemidlet det er tenkt som. Det er mange som kommer med spørsmål og tips om innholdet i og praktiseringen av bestemmelsene i designhåndboken. Nettutgaven av håndboken oppdateres kontinuerlig. Dette gjør det mulig raskt å fange opp og å få ut nødvendige og nyttige endringer og tilføyelser. Vi oppfordrer til fortsatt god kontakt for å kvalitetssikre designhåndboken. byrådsleder kommunaldirektør

1.2 Bystyrevedtak Vedtak Bystyret fattet i sitt møte 19.06.1996 følgende vedtak vedrørende for Oslo kommune (sak 363) Det utvikles en designhåndbok for Oslo kommune. Byvåpen og byflagg en skal i tillegg til grafiske elementer og grafisk formspråk inneholde bestemmelser om utforming og bruk av byvåpen og byflagg. Virksomhetsbenevnelser en skal også inneholde avsnitt om riktige skrivemåter og virksomhetsbenevnelser i Oslo kommune. Omfatter en skal omfatte alle kommunens virksomheter som er en del av Oslo kommune som juridisk person, det vil si etater, bedrifter og bydeler. Målsetting Følgende målsetting skal gjelde for Oslo kommunes designhåndbok: Gjennom en overordnet og tverretatlig designhåndbok ønsker Oslo kommune å skape visuell orden i sin myndighetsutøvelse og sin tjenesteyting å bedre sin kommunikasjon i forhold til sine brukere og sine omgivelser å framstå som en effektiv, velordnet og tidløs kommune å bidra til en positiv selvoppfattelse blant de ansatte i kommunen. Retningslinjer Følgende retningslinjer skal gjelde ved utforming av innholdet i Oslo kommunes designhåndbok: Byvåpenet I saker og materiell for ekstern bruk skal byvåpenet være det dominerende symbolet. Unntak kan gjøres i saker der det ikke er nødvendig å framheve Oslo kommune som myndighetsutøver. Egne symboler Alle kommunens virksomheter kan utvikle egne symboler. Symbolene skal lages med samme grafiske uttrykk for å styrke konserntanken. Symbolene kan enten brukes sammen med byvåpenet eller brukes alene slik det blir bestemt gjennom Oslo kommunes designhåndbok. Fullmakt Byrådet gis fullmakt til innenfor rammen av vedtatte målsettinger og retningslinjer å gi nærmere bestemmelser om utforming av Oslo kommunes designhåndbok.* Virksomhetsbenevnelser Byrådet gis fullmakt til å vedta navnsetting og navne endring av kommunens virksomheter. */ Byrådet fattet i sitt møte 28.02.2002 følgende vedtak (sak 1095) 1. Byrådet videredelegerer til byrådslederen sin myndighet gitt i bystyrevedtaket av 19.06.1996, sak 363, til, innenfor rammen av vedtatte målsettinger og retningslinjer for designhåndboken, å gi nærmere bestemmelser om utformingen av Oslo kommunes designhåndbok. 2. Myndigheten til utforming av designhåndboken som i vesentlig grad endrer kommunens grafiske uttrykk, tilligger det fortsatt byrådet å gjøre. Byrådslederen fattet 31.03.2003 følgende vedtak: Byrådslederen videredelegerer sin myndighet til kommunaldirektøren.

2. Grunnelementer 2.1 Byvåpenet 2.1.0 Vedtak 2.1.1 Bakgrunn 2.1.2 Byvåpenet i farger 2.1.3 Byvåpenet i svart hvitt 2.2 Byflagget og byvimpelen 2.2.0 Vedtak 2.2.1 Byflagget og byvimpelen 2.3 Skrifttyper 2.4 Farger 2.5 Skrivemåter 2.6 Symboler 2.6.0 Vedtak 2.6.1 Symboler for bydeler 2.6.2 Symboler for etater og foretak 2.6.3 Bydelslogo på farget bakgrunn

2.1.0 Byvåpenet Vedtak Retningslinjer for utforming og bruk av Oslo byvåpen (Vedtatt av Oslo bystyre 19.06.1996): a. Oslo byvåpen kan brukes fullfarget eller i én farge. Byvåpenet skal gjengis korrekt i form og farge slik det framgår av Oslo kommunes designhåndbok. b. Oslo byvåpen skal alltid gjengis frittstående, aldri innfelt i kombinasjon med tekst eller andre symboler eller logoer. Ordfører og byrådsleder kan anvende byvåpen med ekeløv. c. Oslo byvåpen kan i kunstnerisk framstilling gjengis vevet, malt, brodert, tegnet eller som relieff. d. Oslo byvåpen må ikke brukes slik at det uriktig gir inntrykk av at den som bruker det, innehar en kommunal stilling, utøver myndighet på vegne av kommunen eller på en annen måte representerer Oslo kommune. Oslo byvåpen kan dog framstilles og brukes som pins uten at dette kommer i strid med punkt d, første ledd. Anvendelse av byvåpenet er beskyttet i straffelovens 328 om bruk av offentlig våpen. e. Byrådet gis fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om utforming og bruk av byvåpenet gjennom Oslo kommunes designhåndbok. (Vedtatt av byrådet 23.05.1997): Oslo byvåpen skal alltid plasseres øverst på den flaten det gjengis på. Ingen tekst eller annen grafikk skal sidestilles med eller stå høyere oppe på flaten enn byvåpenet eller den typografiske signaturen som byvåpenet er en del av. Unntak fra dette kan dog gjøres når byvåpenet skal markere Oslo kommune som samarbeidspartner sammen med andre samarbeidspartneres symboler når byvåpenet brukes i kunstnerisk sammenheng når byvåpenet inngår som del av leksikalske opplysninger på skilt slik det framgår av for Oslo kommune for øvrig slik det framgår av for Oslo kommune

2.1.1 Byvåpenet Bakgrunn Oslos bysegl er nærmere 700 år gammelt, og har bare én gang fått en formell godkjenning: Det var etter at byen flyttet i 1624, og hadde skiftet navn fra Oslo til Christiania. Utgangspunktet for dagens byvåpen skriver seg fra et bystyrevedtak 13.01.1892 da prototypen for byvåpenet ble vedtatt, og en modernisering av byvåpenet i 1924. Denne moderniseringen ble gjort ved byarkitektens kontor. Tegningene ble utført av Børre Ulrichsen, mens Carsten Lien fargesatte byvåpenet. Saken ble imidlertid aldri sendt Riksarkivet, hvilket betyr at det foreligger svært sparsom dokumentasjon vedrørende dette arbeidet. Når byvåpenet i forbindelse med for Oslo kommune er gjennomgått på nytt, er ikke hensikten å skape et nytt byvåpen, men å komme til større klarhet i hvorfor dagens byvåpen er som det er, og å gjøre bevisste valg i forhold til den standarden man nå velger. Oslo byvåpen freske av Alf Rolfsen i Oslo rådhus Byvåpenet har antatt mange former opp gjennom historien. Når endringene kunne bli så totale som de etter hvert ble, kommer det først og fremst av at legenden det er bygget over, ble glemt. I èn periode satt for eksempel en kvinne på tronstolen med en soldat under sine føtter. De aller seneste undersøkelser kan tyde på at skikkelsen som ligger i våpenets nedkant var en mannsperson i en kort våpenskjorte, og at byvåpenet egentlig framstiller Hallvard som triumferer over sin egen drapsmann. Byvåpenet har vært utformet på mange måter. Utformingen har blant annet svingt i takt med tradisjonen for hva som skulle framstilles på bysegl. I for Oslo kommune er det tatt utgangspunkt i Oslos byvåpen av 1924, som representerer den siste store endring i måten å framstille byvåpenet på. Det har vært tatt kontakt med følgende instanser: Kilder: Riksantikvaren v/brita Nyquist Riksarkivet v/knut Johannessen Universitetets Oldsakssamling v/erla Holer Byantikvaren v/ole Petter Bjerkek Byarkivet v/terje Bergersen Oslo bymuseum v/per Erling Johnsen "Oslo byvåben i støpeskjeen" (Aftenposten 18.02.1939) "Den 15. mai er St. Hallvardsdag Oslo bys beskytter" (Aftenposten 12.05.1967) "Christiania Bys Vaaben" av H.J. Huitfeldt Kaas "St. Hallvard i Oslo bysegl" av Erla Bergendahl Hohler, ("Byvåpenet til revisjon?" Byminner nr. 1 1987) "Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen" av Anna Stina Hals, ("Byvåpenet til revisjon?" Byminner nr. 1 1987) "OSLO Merke, segl eller våpen?" av Stein Davidsen, juni 1990/1996 "Norske kommunevåpen" av Hans Cappelen og Knut Johannessen (Kommuneforlaget 1987) Historikk Oslo bys våpen er som de fleste gamle byvåpen i Norge, bygget over et gammelt segl. I dette tilfellet det gotiske Osloseglet, slik man først kjenner det fra 1344. St. Hallvard sitter på en trone bestående av to løver, mot en stjernebesatt himmel. I hendene holder han en møllesten og tre piler. Ved føttene hans ligger en kvinne. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen "Unanimiter et constanter Oslo" ("Enig og fast"). På toppen av byvåpenet står en borgkrone. Det fortelles at Hallvard var sønn av høvdingen Vebjørn til Husaby og Torny fra Lier i Drammen. En dag han skulle sette over Drammensfjorden, kom en gravid kvinne og ba ham om å ta henne med. Hallvard gikk med på dette, og hun satt seg i båtens bakstavn. Da de var kommet et stykke ut på fjorden, fikk Hallvard øye på en annen båt som fulgte etter dem. Han spurte kvinnen om hun kjente de tre karene i båten, og hun bekreftet dette. Da Hallvard ville vite hvorfor de fulgte etter dem, fortalte kvinnen at de urettmessig beskyldte henne for tyveri. Hun var imidlertid villig til å bevise sin uskyld ved jernbyrd, bare mennene i båten ville skåne henne.

I mellomtiden var forfølgerne kommet så nær at det var mulig å rope til hverandre. De ville vite hvorfor Hallvard, en mann av høy byrd, brydde seg om å hjelpe en tyvaktig kvinne. Var det ikke bedre om han overlot kvinnen til dem, slik at hun kunne dø som fortjent? Da Hallvard spurte hva galt hun egentlig hadde gjort, lød svaret at hun hadde stjålet fra deres brors hus. Hun hadde først brutt seg inn ved å rykke bøylen som holdt bommen, ut av dørposten. Hallvard syntes dette hørtes merkelig ut, og han ville vite om karene hadde vitner på det som hadde skjedd? Han ba om at kvinnen måtte få anledning til å forsvare seg, og at de måtte ta hensyn til at hun var med barn. Forfølgerne ble bare mer hissige av Hallvards snakk, og en av dem la en pil på buestrengen og skjøt Hallvard i brystet. Etterpå skjøt de kvinnen og begrov henne i strandkanten. Hallvards lik fikk bundet en sten om halsen, og ble senket i fjorden. Lang tid etterpå fant noen bønder fra Lier Hallvards lik flytende på fjorden, fremdeles med stenen om halsen. De fikk liket på land, og straks etter begynte det å vise seg jærtegn. Blant annet satte noen vidjer som ble brukt under sokningsarbeidet, løv flere ganger. Etter dette ble Hallvard regnet for en hellig mann. Etter annalene skjedde dette i år 1043, like før Oslo ble grunnlagt. Man antar at det var Sigurd Jorsalfar som bragte St. Hallvards relikvier til Oslo, hvor de ble oppbevart i et skrin i Hallvardskirken. Den 15. mai regnes som St. Hallvards dag. Beskrivelse av byvåpenet i dag St. Hallvard er kledd i en kjortel, med bånd om livet og 2/3 lange ermer. Over skuldrene henger en kappe, som holdes sammen av en spenne ved høyre skulder. Det som kan synes som det hettelignende på hodet, er St. Hallvards hår, og håret er omgitt av en glorie. St. Hallvard sitter på en trone som er formet som to liggende løver med brølende hoder i hver sin retning. I høyre hånd holder han stenen som opp igjennom årene har tatt form av en møllesten. I sin venstre hånd holder helgenen tre piler. Pilene holdes med spissene vendt nedover. Kvinnen ligger ved helgenens føtter, med mølle stenen ved hodeenden og pilene ved fotenden. Kvinnen slik vi kjenner henne fra byvåpenet av 1924, har en kappe kastet over skuldrene. Hun ligger delvis på en kappe, men er ut over dette naken. Kvinnen hviler sitt høyre kinn mot skulderen. Bakgrunnen er utformet som en stjernehimmel med fire stjerner. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen "Unanimiter et constanter Oslo" (oversettes med: "Enig og fast"). Bokstavene er skrevet med versaler i konturskrift. Teksten står på gråfarget bunn, med en smal linje i gull på hver side. Borgkronen, som har fem tårn, var ikke opprinnelig en del av Oslo bys segl, men har vært en del av byvåpenet siden 1892, og skal fortsatt være det. Usikkerhetsmomenter i byvåpenet fra 1924 Det mangler dokumentasjon på endringene i byvåpenet av 1924. Man har dessuten gjennom tiden tolket det man ser i symbolet, forskjellig. Uklarhet omkring fargene har også bevirket at byvåpenets innhold har fortonet seg lite konsistent. Hva har St. Hallvard på hodet? Noen har tolket det som en hjelm, og dermed tegnet hjelmen mer utførlig, f.eks. med nesebeskytter. Andre har tolket det som hår. Etter undersøkelser gjort i 1996 (se kilder og litteraturhenvisninger) synes det som mest rimelig å oppfatte at det er hår St. Hallvard har på hodet, og ikke en hjelm. Hva har St. Hallvard i hånden? St. Hallvard holder en møllesten i hånden, hvilket kan sees ved at stenen har et rundt hull i midten. Som en kuriositet kan det nevnes at i Oslo rådhus er helgenen avbildet med en slipestein i hånden. Det firkantede hullet i midten viser dette (se illustrasjon forrige side). Slipesteiner fantes imidlertid ikke i Norge før flere hundre år etter at Hallvard døde. Hva ligger kvinnen ved St. Hallvards føtter på? Kvinnen ved helgenens føtter er naken, men hun ligger på en flik av noe som kan tolkes enten som lange hårlokker eller en kappe. Etter undersøkelser gjort i 1996, synes det som mest rimelig å oppfatte at linjen som følger skulderen og markerer skillet mellom kvinnens skulder og kinn, indikerer at det er en kappe tegneren har framstilt. Fargene i byvåpenet Hovedfargene i byvåpenet er blått, rødt og grått sammen med tinkturen gull. I tillegg fylles det ut med en beige "hudfarge", en brunfarge, samt at sort er benyttet som konturfarge. Fargene er fordelt som følger: Blått: Bakgrunnen i byvåpenet. Fargen gjentas også i hullet i møllestenen. Rødt: St. Hallvards kjortel, også beltet i livet. St. Hallvards sko. Gull: Borgkronen, det innerste og ytterste båndet rundt byvåpenet, skriften "Unanimiter et constanter Oslo", løvetronen, stjernene og glorien rundt St. Hallvards hode. Grått: Det brede båndet mellom de to gullbåndene rundt byvåpenet. St. Hallvards hår og utsiden av kappen hans. Møllestenen, pilene og underlaget som St. Hallvard og kvinnen befinner seg på. Gult: St. Hallvards ansikt og armer, kvinnens kropp og ansikt. Brunt: Spennen på helgenens kappe, samt innsiden av kappen. Kvinnens hår og kvinnens kappe. Endring av farger i byvåpenet? Fargebruken har skapt enkelte tolkningsproblemer med hensyn til hva man egentlig ser i byvåpenet. Dette kan synes som en god grunn til å foreta endringer i byvåpenets fargebruk; ikke i selve hovedfargene, men i de utfyllende fargene, for å tydeliggjøre detaljene. Det finnes imidlertid gode grunner for å la fargene forbli som de er. Fargene i byvåpenet av 1924 støtter opp under by våpenets funksjonalistiske utforming, og er med på å forsterke preget av tiden de er tegnet i. Å endre fargene vil bety et brudd med helheten. Det er rimelig å anta at farger er valgt ut fra et ønske om symmetri. Å endre de benyttede fargene innbyrdes, vil forrykke symmetrien. I forhold til heraldiske bestemmelser skal et byvåpen ikke inneholde mer enn et visst antall farger og tinkturer. Oslos byvåpen har allerede flere farger enn hva som er godtatt for et byvåpen. Å legge inn nye farger for å gjøre tolkningen av symbolet enklere (som f.eks. en annen farge på St. Hallvards hår for å skille det fra en hjelm, eller på kvinnens kappe for å skille den fra håret) vil gjøre at Oslos byvåpen bryter ytterligere med reglene for hvordan et byvåpen skal utformes.

Byvåpenet i svart hvitt Svart hvittrykk av et byvåpen er å anse som en hjelpeløsning, hvor hovedsaken med gjengivelsen er å komme fram til en så praktisk framstillingsmåte at publikum forstår hva de har foran seg. Det finnes med andre ord ikke i utgangspunktet noen måte å gjengi byvåpenet på i svart hvitt som er mer korrekt enn en annen. Oslo byvåpen har tidligere vært gjengitt på to måter i svart hvitt: I hvitt med svarte konturer, eller ved at bakgrunnen og hullet i møllestenen samt konturene har vært trykket i svart, mens St. Hallvard, kvinnen, møllestenen og løvestolen etc. har vært gjengitt i hvitt. Det har også vært gjort forsøk med å trykke St. Hallvard, kvinnen, møllestenen og løvestolen i svart, mens bakgrunnen, hullet i møllestenen og St. Hallvards sko har vært trykket i hvitt. Konturene til St. Hallvard og kvinnen har likeledes vært trykket i hvitt. Disse forsøkene må anses å være mindre heldige. Hvit gjengivelse med svarte konturer gir et klart bilde, også når man forminsker byvåpenet eller kopierer det flere ganger (kopi av kopi). Byvåpenet som symbol blir imidlertid noe usynlig og beskjedent i en slik framstilling. Gjengivelsen hvor det brukes mer svart er bedre synlig, kanskje særlig når den forminskes, men det svarte har en tendens til å gro igjen når gjengivelsen blir for liten, eller når den er kopiert mange nok ganger (kopi av kopi). Ut fra en helhetlig vurdering er utgaven hvor bakgrunnen gjengis som svart, valgt. I denne versjonen får byvåpenet størst mulig visuell likhet med byvåpenet i farger. Dette er tillagt stor vekt ved valg av svart hvittutgaven av byvåpenet. Om godkjenning av byvåpen Vanligvis skal et byvåpen godkjennes i henhold til heraldiske standarder mht. detaljrikdom og fargevalg. Dette gjelder imidlertid ikke for byvåpen som stammer fra middelalderen, og som dermed har sin klare historiske forankring. At Oslo bys våpen ikke er i samsvar med de heraldiske skikker, har altså ikke noe å si for gyldigheten av symbolet. Når det gjelder svart hvittutgaver av byvåpenet faller dette ikke inn under de heraldiske skikkene. Ærbødighet for byvåpenet Byvåpenet er Oslo bys fremste symbol, og skal benyttes slik det er bestemt av Oslo bystyre. Symbolet kan ikke framstilles på annen måte enn slik det er beskrevet i for Oslo kommune. Plassering av byvåpenet på trykksaker, skilt etc. Oslos byvåpen skal alltid plasseres øverst på den flaten det trykkes på. Ingen tekst eller annen grafikk skal stå høyere opp på flaten enn byvåpenet. Unntak kan dog gjøres i de tilfeller byvåpenet skal markere Oslo kommune som samarbeidspartner sammen med andre samarbeidspartneres symboler. Fargetrykk De virksomheter i Oslo kommune som benytter fargetrykk av byvåpenet i sine publikasjoner eller trykksaker, må forholde seg til de fargene som beskrives i for Oslo kommune. Det er ikke anledning til å trykke byvåpenet på andre måter eller i andre fargenyanser enn det som er gjengitt i designhåndboken. Svart hvittrykk Når byvåpenet trykkes i svart hvitt skal bakgrunnen og hullet i møllestenen trykkes i svart, og resten i hvitt med svart kontur. Byvåpenets størrelse For at byvåpenet skal beholde sine kvaliteter på alle typer trykksaker og i alle andre sammenhenger, skal ikke diameteren på byvåpenet underskride 12 mm. Oslo byvåpen/oslos byvåpen I designhåndboken benyttes både formuleringen "Oslo byvåpen" og "Oslos byvåpen". "Oslo byvåpen" er naturlig å bruke når byens våpen omtales ved navn eller som et begrep. Sammenlign med "Oslo bystyre". "Oslos byvåpen" benyttes i mer generelle sammenhenger når man ønsker å uttrykke et eiendomsforhold. For eksempel "Oslos byvåpen har andre farger enn Bergens byvåpen". Den samme praksisen vil gjelde formuleringene "Oslo byflagg" og "Oslos byflagg".

2.1.2 Byvåpenet i farger Byvåpenet i farger kan produseres etter flere metoder. De vanligste er: Firfargetrykk (blandingsfarger ved for eksempel fargetrykk på papir) PMS farger (rene farger ved for eksempel silketrykk på plakater, tekstiler og skilt) Foliefarger (folieark med rene farger på for eksempel store skiltflater) Denne siden har en skjermversjon av byvåpenet. Den gjeldende versjonen for firfargetrykk er den trykte utgaven av designhåndboken. Farger gir forskjellig synsinntrykk etter hvilket materiale eller hvilken papirkvalitet de er trykket på. Dersom bruk av de oppgitte fargekodene gir store visuelle avvik fra fargene slik de framstår i den trykte utgaven av designhåndboken, skal fargekodene justeres slik at det visuelle inntrykket av byvåpenet blir så nær opp til denne som mulig. Byvåpenet skal aldri gjengis med en diameter som er mindre enn 12 mm på den ytterste sirkelen. Teksten i byvåpenet, "Unanimiter et constanter", oversettes med "Enig og fast". Farge: PMS: 4 farge: Brukes på: Gull 871 cyan 30, magenta 30, gul 85, svart 0 Borgkronen, inskripsjonen, St. Hallvards glorie, stjerner, løver, de to sirkelrunde båndene innenfor og utenfor inskripsjonen. Blått 287 cyan 100, magenta 75, gul 0, svart 0 Himmel. Grått 413 cyan 0, magenta 0, gul 15, svart 25 Utsiden av St. Hallvards kappe, St. Hallvards hår, møllesteinen, piler, bakgrunn for inskripsjonen, feltet personene og løvene hviler på. Gult 1205 cyan 0, magenta 7, gul 33, svart 0 St. Hallvards og kvinnens hud. Rødt 186 cyan 10, magenta 100, gul 100, svart 0 St. Hallvards kjortel, belte og sko. Brunt 730 cyan 30, magenta 50, gul 80, svart 0 Kvinnens kappe og hår, innsiden av St. Hallvards kappe og spennen som holder St. Hallvards kappe sammen.

2.1.3 Byvåpenet i svart hvitt Byvåpenet i svart hvitt skal gjengis slik det framstår nedenfor. Byvåpenet i svart hvitt kan enten fortrykkes eller skrives ut fra datasystem. Det forutsettes at utskrift fra datasystem gir god kvalitet på byvåpenet. Dersom spesielle forhold tilsier det, kan svart erstattes med blått slik at byvåpenet framstår i blått hvitt. Blåfargen skal være lik blåfargen i byvåpenet med farger, se avsnitt 2.1.2. Byvåpenet skal aldri gjengis med en diameter som er mindre enn 12 mm på den ytterste sirkelen. Byvåpenet gjengitt mot lys bakgrunn: Byvåpenet gjengitt mot tonet bakgrunn:

2.2.0 Byflagget og byvimpelen Vedtak Retningslinjer for utforming av bruk av Oslo byflagg og Oslo byvimpel (Vedtatt av Oslo bystyre 19.01.2000): a. Oslo byflagg er rektangulært der forholdet mellom flaggets høyde og bredde er 8:11. Byflagget har ensfarget bakgrunn med Oslo byvåpen som hovedmotiv. Bakgrunnsfargen er lik den definerte blåfargen i Oslo byvåpen. Byvåpenet skal med hensyn til form og farger gjengis slik det til enhver tid framgår av for Oslo kommune, avsnitt 2.1.2. Forholdene mellom flaggets venstre kant, byvåpenets venstre kant, byvåpenets høyre kant og flaggets høyre kant er 5:9:8. Forholdene mellom flaggets øvre kant, bymuren i byvåpenets øvre kant, byvåpenets nedre kant og flaggets nedre kant er 3:13:4. b. Oslo byvimpel har et forhold mellom høyde og bredde som er 4:11. Byvimpelen har ensfarget bakgrunn med Oslo byvåpen som hovedmotiv. Bakgrunnsfargen er lik den definerte blåfargen i Oslo byvåpen. Byvåpenet skal med hensyn til form og farger gjengis slik at det til enhver tid fremgår av for Oslo kommune, avsnitt 2.1.2. Forholdene mellom vimpelens venstre kant, byvåpenets venstre kant, byvåpenets høyre kant og vimpelens høyre kant er 1:2:10. Forholdene mellom vimpelens øvre kant, bymuren i byvåpenets øvre kant, byvåpenets nedre kant og vimpelens nedre kant er 1:6:1. c. Hvis ikke annet er bestemt av byrådet, kan Oslo byflagg og Oslo byvimpel kun brukes på Oslo kommunes offentlige bygninger og eiendommer eller bygninger og eiendommer som for den vesentlige del benyttes av kommunens virksomheter. Oslo byflagg og Oslo byvimpel kan være heist hele døgnet. d. Oslo byflagg og Oslo byvimpel må ikke brukes slik at det uriktig gir inntrykk av at den som bruker dem, innehar en kommunal stilling, utøver myndighet på vegne av kommunen eller på annen måte representerer Oslo kommune. e. Byrådet gis fullmakt til, innenfor gjeldende lovverk, å gi nærmere bestemmelser om utforming og bruk av byflagget og byvimpelen gjennom for Oslo kommune.

2.2.1 Byflagget og byvimpelen Fargene i byflagget og byvimpelen er å forstå slik de visuelt framstår i papirutgaven av for Oslo kommune. Bakgrunnsfargen på byflagget og byvimpelen er den samme som blåfargen i byvåpenet. Farger gir forskjellig synsinntrykk etter hvilket materiale de er gjengitt på. Dersom bruk av de oppgitte fargekodene gir store visuelle avvik fra fargene slik de framstår i papirutgaven av designhåndboken, skal fargekodene justeres slik at det visuelle inntrykket av byflagget og byvimpelen blir så nær opp til det trykte byflagget i designhåndboken som mulig. Byflagget i svart hvitt Byflagget og byvimpelen skal ikke brukes i svart hvitt. Dersom byflagget eller byvimpelen skal gjengis som illustrasjon trykket i svart hvitt, skal blåfargen gjengis som svart. Byvåpenet gjengis som vist i avsnitt 2.1.3 Oslo byflagg Flaggforhold: 8 11 Byvåpen: 5 9 8 bredde 3 13 4 høyde Oslo byvimpel Vimpelforhold: 4 11 Byvåpen: 1 2 10 bredde 1 6 1 høyde

Farge: PMS: 4 farge: Brukes på: Blått 287 cyan 100, magenta 75, gul 0, svart 0 Bakgrunn Fargene i byvåpenet: se avsnitt 2.1.2

2.3 Skrifttyper Times New Roman skal brukes: i typografiske signaturer (se avsnitt 4.1) i kontortrykksaker som brev, notater, presse meldinger og telefakser (overskrifter skal være med versaler, dvs. store bokstaver) Merk: Mottakers adresse skal på brev skrives med skrifttype Arial, størrelse 10. Dette for at skriften skal kunne leses av Posten Norges sorteringsmaskiner. (Gjelder fra og med 1. mai 2012) i brødteksten i brosjyrer etc. for øvrig slik det framgår av bestemmelsene for det enkelte designelement Arial, Helvetica eller Meta skal brukes: i personnavn på visittkort og tjenestekort Mottakers adresse skal på brev skrives med skrifttype Arial, størrelse 10. Dette for at skriften skal kunne leses av Posten Norges sorteringsmaskiner. (Gjelder fra og med 1. mai 2012) for øvrig slik det framgår av bestemmelsene for det enkelte designelement Meta skal brukes: på skilt, med unntak av i typografiske signaturer (se avsnitt 4.1) der Times New Roman skal brukes for øvrig slik det framgår av bestemmelsene for det enkelte designelement Dersom ikke spesielle forhold krever det, skal disse skrifttypene brukes i all trykket informasjon fra Oslo kommune. Internett og intranett For Oslo kommunes hjemmesider gjelder egne regler om bruk av skrifttyper, se avsnitt 9.

2.4 Farger ens fargeprogram omfatter farger for trykking. For skjermbaserte medier se kapittel 9. Når ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal fargene i kommunens trykksaker velges blant fargene i dette fargeprogrammet. Fargene kan rastreres, dvs. forsynes med punktmønster for å gjøre dem lysere. Fargeprøvene i papirutgaven av designhåndboken er gjengitt i firfargetrykk. Farger gir forskjellig synsinntrykk etter hvilket materiale eller hvilken papirkvalitet de er trykket på. Dersom bruk av de oppgitte fargekodene gir store visuelle avvik fra fargene i papirutgaven av designhåndboken, skal fargekodene justeres slik at det visuelle inntrykket av fargene blir så nær opp til disse fargene som mulig. Utover disse fargene kan Bymiljøetaten (fra 25.01.2008, tidligere Friluftsetaten) benytte bakgrunnsfarge RAL 6012 på skilt i friområder (tursti, opparbeidet park, marka). RAL 6012 benyttes også på søppelkasser, benker og lysstolper i henhold til "Håndbok for Program park og gatemøbler" (PPG), vedtatt i 1993 av bystyret.

2.5 Skrivemåter en skal ikke være noen rettskrivningsordbok. Det forekommer imidlertid skrivefeil og forskjeller på skrivemåter det kan være nyttig å rydde opp i. Skriftlig målform i Oslo kommune er bokmål. (jf. Rundskriv 25/2012). Følgende retningslinjer gjelder med hensyn til skrivemåter i Oslo kommune: a Virksomhetsbenevnelser og Oslo kommune Hovedregelen er at alle egennavn skrives med stor forbokstav. Virksomhetsbenevnelser skrives derfor med stor forbokstav. Dersom et egennavn består av flere ledd, skrives kun første ledd med stor forbokstav. Dersom første ledd er et egennavn, f.eks, Oslo, gis det i norske rettskrivningregler en åpning for å skrive andre ledd med stor bokstav. Men her har Oslo kommune valgt å følge hovedregelen om at kun første ledd skal skrives med stor forbokstav. Med bakgrunn i dette er skrivereglene for Oslo kommune slik: Virksomhetsbenevnelser skrives med stor forbokstav, for eksempel Brann og redningsetaten og Bydel Sagene. Dette gjelder også i sammenstilling med teksten "Oslo kommune", for eksempel Oslo kommune, Brann og redningsetaten og Oslo kommune, Bydel Sagene. I sammenstilling med "Oslo" benyttes liten forbokstav på virksomhetsnavnet, for eksempel Oslo brann og redningsetat og Oslo vann og avløpsetat. Underavdelinger og seksjoner på alle nivåer i en virksomhet skrives med stor forbokstav, for eksempel Brann og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Seksjon for brannsyn. "Oslo kommune" skrives med liten k i kommune. b Politiske utvalg, komiteer Politiske utvalg og komiteer skrives med liten forbokstav, for eksempel bystyret, byrådet, bydelsutvalget, eldrerådet og samferdsels og miljøkomiteen. c Titler Alle titler skrives med liten forbokstav både i ubestemt og bestemt form, for eksempel byråd for miljø og samferdsel/byråden for miljø og samferdsel og etatssjef/etatssjefen. d Bygninger Bygninger av spesiell karakter skrives med stor forbokstav når den konkrete bygningen omtales i egennavns form, for eksempel Rådhuset (men: Oslo har et rådhus) og Ladegården (men: Oslo har en ladegård).i sammenstilling med "Oslo" skrives bygnings benevnelser med liten forbokstav, for eksempel Oslo rådhus og Oslo ladegård. (Se skriveregelen i punkt a vedr. egennavn med flere ledd.) e Sammensatte stedsnavn Ved sammenstilling av stedsnavn brukes bindestrek uten mellomrom. f Adresser Adresseoppsett skrives slik: Oslo kommune Byrådslederens avdeling Byrådets kontor Rådhuset 0037 OSLO g Datoer Datoer skrives med åtte siffer, for eksempel: 21.02.2003.

h Gatenavn Det er to hovedmønstre for hvordan en skriver navn på gater, veier etc. 1. Når navnet består av et personnavn eller et annet ord i genitiv (med s til slutt) pluss gate, vei, plass etc. i ubestemt form, skrives det med opphold (mellomrom) mellom navnedelene: Karl Johans gate, Kingos gate og Prinsens gate. (Sammenlign med Karl Johans regjering, Kingos salmebok og prinsens venner.) 2. Når gatenavnet slutter på gata, veien etc., utgjør det bare ett ord og skrives uten opphold (mellomrom). Det heter: Regnbueveien, Hølandsgata og Damplassen. (Sammenlign med motorveien, hovedgata og møteplassen.) Tillegg: I navn på Øvre, Vestre o.l., skal det være opphold (mellomrom) mellom første og andre ledd og ikke mellom andre og tredje ledd. Det siste leddet skal ha stor forbokstav: Øvre Vollgate. "Gate" og "gata" forkortes "g.". "Vei" og "veien" forkortes "v.". "Plass" forkortes "pl." i Beløpsbenevnelse Ved angivelse av beløp bør det alltid stå kr foran tallet eller kroner etter tallet. Ved angivelse av millioner kroner, bør det stå f.eks. 1,5 mill. kroner. Unntak fra dette gjelder budsjettforslag/ dokumenter. Unntaket gjelder dog ikke i saker om tilleggsbevilgninger og budsjettjusteringer. Det er valgfritt å skrive 1000 eller 1 000, men det anbefales å skrive 1000. Fra og med 10 000 skal det være opphold før de siste tre nullene. Det skal ikke brukes punktum. Kronebeløp med syv sifre skrives med opphold (ikke punktum) etter første og fjerde siffer, f.eks. 1 000 000 kroner. j Genitiver Genitiv skrives ikke med apostrof på norsk. Vi skriver Olav Vs gate, byrådets budsjettforslag og 2s innhold. Det gjøres unntak når ord skrives med s, x og z til slutt. Da skriver vi Vesaas' dikt, Marx' skrifter og Deprez' kunst. Apostrof brukes også ved bokstavtegn, noen forkortelser og i brøker. Da skriver vi edb's, æ's skrivemåte og for 1/4's vedkommende. Det er ikke genitivss ved forkortet målenhet. Vi skriver 40 km fart, 2 cm avstand og 90 o vinkel. Det er heller ikke genitivs s ved paragrafhenvisninger som f.eks. i sykehusloven 10. k Bindestrek Generelt bør det unngås å bruke bindestrek i lange sammensetninger og ved vokal og konsonantsammenstøt. Flerleddede uttrykk (helt eller delvis lånt fra andre språk) og velkjente forkortningsord som blir uttalt som ett ord, skal skrives i ett. Vi skriver adhocutvalg, alkotest, elverk, popgruppe, ubåt og infomedarbeider. Noen ganger kan bindestrek lette forståelsen av sammensetninger dersom ordene er uvanlige eller lett kan bli oppfattet som andre ord. Det kan være hensiktsmessig å skrive små ål og bre isen. Bindestrek skal alltid brukes i sammenstillinger med siffer, og nesten alltid i sammenstillinger med initialord, forkortingsord og enkeltbokstaver. Vi skriver lokal TV, e post, e verk, a mollkonsert, u hjelp, 100 kroneseddel, 90 årene, A4 format, NTB melding, EU direktiv og NATO styrker. (Det kan hete NATO styrker, Nato styrker eller natostyrker. Den siste varianten kan brukes hvis initialforkortelsen Nato står som forledd i fellesnavn.) l Forkortelser Forkortelser skrives som hovedregel med punktum. Vi skriver: osv., pga., md. (måned), bl.a.. m.a.o., e.l., mv., o.a., mfl., m.o.h., f.eks., o.l., dvs., m.m., iht. og lignende. Unntak er forkortelsene for mynt, mål, vekt og initialforkortelser. Disse skrives uten punktum. Vi skriver: kr, kg, m, mm, SAS og lignende. Det er heller ikke punktum etter forkortelser der det er tillatt med både små og store bokstaver. Vi skriver: IT konsulent, it konsulent, E post, e post og lignende. Enkelte forkortelser er valgfrie. Men det er viktig at Oslo kommune gjør et valg som blir felles for kommunen. Eksempel på dette er forkortelsen for "videregående skole" som kan forkortes både "vg. skole" og "vgs.". Her skal det i Oslo kommune brukes "vgs." når plasshensyn gjør det nødvendig å bruke forkortelse; for eksempel på skilt. Forkortelse av "gate", "vei" og "plass"; se punkt h. m Telefonnummer Hovedregelen er at telefon og faksnummer deles i grupper på to og to siffer: 22 22 22 22

Unntak: Mobilnummer, grønne nummer og teletorgnummer skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer: 800 22 222 Har du skriveregler du ønsker avklart og tatt inn i designhåndboken? Redaksjonen ønsker tilbakemelding fra brukerne med hensyn til utvidelse av listen i dette avsnittet.

2.6.0 Symboler Vedtak Retningslinjer for utvikling og bruk av virksomhetssymboler (Vedtatt av byrådet 23.05.1997. Punkt g vedtatt av byrådet 05.08.1999): a. Alle kommunens virksomheter kan utvikle egne virksomhetssymboler. b. Den enkelte virksomhet bestemmer selv motivet i virksomhetssymbolet. c. Alle virksomhetssymboler skal lages med det samme grafiske uttrykket slik det framgår av for Oslo kommune. d. Alle virksomhetssymboler skal godkjennes av Byrådslederens kontor. e. Virksomhetssymboler kan gjengis i farger slik det framgår av for Oslo kommune. f. Kostnader ved utvikling av nye virksomhetssymboler dekkes av den enkelte virksomhet. g. Virksomhetssymboler må ikke brukes slik at det uriktig gir inntrykk av at den som bruker det, innehar en kommunal stilling, utøver myndighet på vegne av kommunen eller på annen måte representerer Oslo kommune. Virksomhetssymboler kan dog framstilles og brukes som pins uten at dette kommer i strid med punkt g, første ledd.

2.6.1 Symboler for bydeler Bydelssymboler kan gjengis i svart eller mørk grønn, farge PMS 3308 i designhåndbokens fargeprogram, se avsnitt 2.4. Når symbolet gjengis på blå bakgrunn, gjengis det i farge PMS 328 i designhåndbokens fargeprogram. Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype i logo: Meta Medium Roman eller Times New Roman. Bydelen er oppkalt etter Alnaelva, som renner gjennom bydelen. Alnaelva slynger seg gjennom bydelen og er et samlende symbol. Den har spilt en stor rolle for byens industrihistoriske utvikling. Strekningen langs Alna rehabiliteres og er et turog rekreasjonsområde med parkanlegg. Broen over elva ligger i Alnaparken. Bydel Alna skal være en bydel i bevegelse og endring. Elva skal gi oss inspirasjon i dette arbeidet. Samtidig understreker symbolet bydelens blå grønne miljøprofil. Bjerketreet som rager over småhus og blokkbebyggelsen er et samlende symbol for Bydel Bjerke. Deler av bydelen tilhørte opprinnelig Bjerke gård. Restene av gården ligger ved Bjerke travbane og eies av Det Norske Travselskap. Historisk sett består bydelen av områdene Refstad, Tonsenhagen, Årvoll, Linderud, Veitvet, Risløkka, Økern og Bredtvet. Motivet, opprinnelig tegnet av grafiker Rainer Jucker i 1993, søker å forene karakteristiske trekk ved Gamle Oslo. Her er landlig idyll med parker og små trehus, her er bygårder, blokkbebyggelse, høyhus, kirkespir og moskeer. Ruinene av Mariakirken symboliserer bydelens enestående plass i Norges og Oslos historie. Elementene i logoen viser gamle og nye trekk ved bydelen. Grorudgranitten, steinhoggerredskapet og Grorud kirke uttrykker det gamle Grorud. Høyblokken i bakgrunnen er uttrykk for bydelens nye bebyggelse, mens trær og busker skal vise at Grorud ligger nær marka.

Logoen viser Mangelsgården, en fredet bygning som ligger i Storgata 36, nær Akerselva. Her holder bydelens bestillerenhet for pleie og omsorgstjenster til (2002). I dette området ligger flere andre eldre bygninger som huser kommunale tjenester, blant annet Prinds Christian Augusts Minde bo og aktivitetssenter. Bydelen er en typisk villaforstad som jernbanen ga støtet til og Ekebergbanen senere ga ny vekst. De gamle sveitservillaene preget Nordstrand i starten og er fortsatt typiske for bydelen. Bydelen har fortsatt mye furuskog, noe trærne i logoen vitner om. Logoens tre symboler er Akerselva, et møllehjul og Norges eldste stående fabrikkbygning, Glads papirmølle, oppført i 1736 og fredet i 1967. Tegningene symboliserer sammenstilt det vesentligste som bydelen er bygget opp rundt: Akerselva, som forener Sagene og Torshov, og den gamle vannkraftdrevne industrien. Tårnhuset øverst på St. Hanshaugen er hovedsymbolet til høyre i bydelens logo. Fra spiret på Tårnhuset ble det i gamle dager gitt værvarsler. Tårnet til venstre er Gamle Aker kirke, byens eldste kirke og fortsatt i bruk. Bydelen har mange gamle bygårder som har fått sitt uttrykk nederst til venstre i logoen. Selvaags terasseblokker og en gammel gårdsbygning er sammen med grantreet, elementene i logoen. Terasseblokkene er de høyeste landemerkene i bydelen, som ellers domineres av rekkehus og villabebyggelse og de gamle gårdsbygningene som står igjen. Treet forteller at bydelen ligger nær marka. Logoen er en bearbeidet utgave av vinnerutkastet i en logokonkurranse. Broen i logoen symboliserer den gamle broen over Ljanselva, Ljansbroen, anlagt i 1764 som trebro og gjenbygget i 1805 som steinhvelvsbro, der prinsippet er å presse steinene ned mot hverandre og dermed låse dem. Ljanselva renner gjennom store deler av bydelen. Broen fører menneskene sammen.

Ski og jaktguden Ull, bølger viser at bydelen grenser mot sjøen. Guden Ull er blant de eldste gudene i vår Norrøne mytologi, omtalt fra ca. 1500 f.kr. Han var en gudeskikkelse for jakt/skipsfart/samferdsel/konkurranse og idrett. Meget viktig var han da Ullern var hovedsete i hovedstaden, navnet finner vi igjen i de eldste gårdsnavnene i bydelen. Stokkanda i sivet symboliserer Østensjøvannet, et sentralt landskapselement i bydelen og et av de mest brukte områder for turer og rekreasjon. Østensjøvannet har et av Nord Europas mest mangfoldige dyre og planteliv og har vært vernet som naturreservat siden 1992.

2.6.2 Symboler for etater og foretak Etats og foretakssymboler kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram, se avsnitt 2.4. Symbol (venstre): Symbol kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt). Logo (høyre): Symbol sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttyper i logo: Meta Medium Roman eller Times New Roman. Ombudene i Oslo kommune kan lage seg egne symbol (fra 07.02.2008). Disse skal ikke følge retningslinjene for etatessymbol, men kan utformes på et friere grunnlag (på lik linje med prosjektlogoer etc.). Listen under er ikke komplett. Personen i logoen retter ryggen og strekker seg fra arbeidstrening til lønnet arbeid. Symbolet er inspirert av en modell som definerer bedriftens virksomhet som en sysselsettingsstige for yrkeshemmede. Logoen viser to barn i ulik alder med en beskyttende voksen i bakgrunnen. Den skal uttrykke Barne og familieetatens ansvar for å gi barn, ungdom og familier et helhetlig tilbud innen barnevern og familievern. Logoen er en forenkling av symbolet etaten har hatt siden starten i 1861. Bakgrunnen er en avart av Malterserkorset med en stilisert brannhjelm i forgrunnen. Stjernen er et internasjonalt symbol for brannvesen. Kartstripen symboliserer en av EBYs kjerneoppgaver som er forvaltning av Oslo kommunes grunneiendommer. Utsnittet illustrerer kvartalsstrukturen i indre by hvor etaten spiller en aktiv rolle i byutviklingsarbeidet.

Logoen har et maritimt preg. Ankeret er et mye brukt symbol for havnevirksomhet. Bølgene viser nærhet til sjø og skipstrafikk. Etatsymbolets utforming er tatt utgangspunkt i det natur og menneskeskapte/ det organiske og strukturerte. Akerselva er det myke naturskapte og et kjent landemerke i Oslo kommune, en elv som renner mellom gammel og ny arkitektur og som er omkranset av store og små bygg. Den velkjente silhuetten av Rådhuset viser oss rammene og arenaen for virksomheten. Rådhuset er kommunens politiske og administrative hjerte og fremste representative uttrykk. Rådhuset er tegnet av arkitektene Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg. Logoen viser en person som mottar omsorg (sitter) og en person som gir omsorg (står). Med logoen ønsker Sykehjemsetaten å kommunisere Oslo kommunes kjerneverdier respekt, engasjement og brukerorientering. UKE skal utvikle og ivareta kommuneovergripende tjenester, strategier og fellesfunksjoner som bidrar til modernisering og effektivisering av Oslo kommune. Logoen er laget innenfor gitte designregler, men framstår likevel som noe nytt og annerledes. Dette for å symbolisere nytenkning og modernisering innenfor et eksisterende rammeverk ikke ulikt etatens oppgaver. I tillegg består logoen av enkeltstående tegn som symboliserer retning, utviklingstrinn, opp /nedtrapping, kommunen representert ved rådhuset og en åpen dør. Logoen kan i tillegg snus opp ned og allikevel være lik. Dette for å symbolisere omstilling og endring. Alle disse elementene støtter opp om etatens virksomhetsidé. De stiliserte bølgene symboliserer vann som flyter og strømmer kontrollert. Dette elementet styrker etatens identitet i forhold til andre symboler som inneholder bølger. Logoen kombinerer vannets kjemiske formel med bynavnet.

2.6.3 Bydelslogo på farget bakgrunn På de neste sidene er det vist eksempler på bydelslogoer (symbol sammenstilt med virksomhetsbenevnelse) på farget bakgrunn. Bakgrunnsfargene som er benyttet, er fargene i designhåndbokens fargeprogram (se avsnitt 2.4). Eksemplene er ment som en veiledning for å unngå uheldig fargebruk som gir dårlig lesbarhet, for eksempel svart skrift på bakgrunn av PMS 2766. 2.6.3.1 Symbol gjengitt i PMS 328; skrift gjengitt i svart 2.6.3.2 Symbol gjengitt i hvitt; skrift gjengitt i svart 2.6.3.3 Symbol gjengitt i hvitt skrift gjengitt i hvitt 2.6.3.4 Symbol gjengitt i svart skrift gjengitt i svart Symbol: Symbol gjengitt i PMS 328. Bakgrunn: Bakgrunn gjengitt i alle fargene i fargeprogrammet til designhåndboken. Skrift: Meta Medium Roman eller Times New Roman gjengitt i svart. I eksemplene er Times New Roman brukt i spalten til venstre.

Symbol: Symbol gjengitt i hvitt. Bakgrunn: Bakgrunn gjengitt i alle fargene i fargeprogrammet til designhåndboken. Skrift: Meta Medium Roman eller Times New Roman gjengitt i hvitt. I eksemplene er Times New Roman brukt i spalten til venstre. Symbol: Symbol gjengitt i hvitt. Bakgrunn: Bakgrunn gjengitt i alle fargene i fargeprogrammet til designhåndboken. Skrift: Meta Medium Roman eller Times New Roman gjengitt i hvitt. I eksemplene er Times New Roman brukt i spalten til venstre.

Symbol: Symbol gjengitt i svart. Bakgrunn: Bakgrunn gjengitt i alle fargene i fargeprogrammet til designhåndboken. Skrift: Meta Medium Roman eller Times New Roman gjengitt i svart. I eksemplene er Times New Roman brukt i spalten til venstre.

3. Navn på virksomheter og tjenestesteder 3.1 Navn og forkortelser på virksomheter 3.1.1 Vedtak 3.2 Navn og forkortelser på tjenestesteder 3.2.1 Vedtak 3.2.2 Vedtak på forkortelser

3.1.1 Vedtak Retningslinjer for navnsetting av virksomheter i Oslo kommune (Definisjon av virksomhet; se avsnitt 1.0) (Vedtatt av byrådet 23.05.1997): a Virksomhetsbenevnelser skal være logisk bygget opp slik at brukerne lett finner fram til dem i alfabetiske registre. Benevnelsens første stavelse skal derfor være beskrivende for virksomhetens ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Virksomhetsbenevnelser skal ikke begynne med "Etat for", "Kontor for" eller lignende. b Bydeler skal som benevnelse ha "Bydel", for eksempel Bydel Sagene. c Virksomhetsnavn kan, etter nærmere bestemmelser i for Oslo kommune, settes sammen med teksten "Oslo kommune", for eksempel Oslo kommune, Brann og redningsetaten. Når ikke annet er bestemt, skal denne sammensettingen inngå i den typografiske signaturen på kontortrykksaker, for eksempel brevark. Virksomhetsnavn kan, i sammenhenger når det er påkrevet å skille virksomheten fra andre kommuners eller byers virksomheter, settes sammen med "Oslo", for eksempel Oslo brann og redningsetat. d Det bør framgå av benevnelsen om virksomheten er byrådsavdeling, etat, bydel, bedrift eller annen type virksomhet. e Byrådet vedtar navnsetting og navneendringer av kommunens virksomheter. f Ajourført oversikt over virksomhetsbenevnelser i Oslo kommune skal framgå av for Oslo kommune. Retningslinjer for navnsetting av virksomheter, trebokstavforkortelser, i Oslo kommune (Definisjon av virksomhet; se avsnitt 1.0) (Vedtatt av byrådet 23.05.1997): Det er ikke utarbeidet regler for når forkortelser skal brukes. Forkortelsene er først og fremst utviklet etter ønske fra arkiver og virksomheter som ønsker ensartede arkivkoder, elektroniske adresser og forkortelser for kommunens virksomheter. a Forkortelsen skal bestå av tre bokstaver. b Forkortelsen skal ikke inneholde bokstavene Æ, Ø og Å c Første bokstav i forkortelsen skal være første bokstav i virksomhetsnavnet. De to øvrige bokstavene skal finnes i riktig rekkefølge i navnet. Dersom første bokstav er Æ, Ø eller Å, brukes henholdsvis A, O eller A. d Bydeler skal ha B som første bokstav i forkortelsen. e Virksomhetene foreslår selv forkortelser. Forslagene skal godkjennes av Byrådslederens avdeling. f Ingen forkortelser skal være like.

3.2.1 Navn på tjenestesteder Vedtak Retningslinjer for navnsetting av tjenestesteder i Oslo kommune Definisjon I designhåndboken er "virksomhet" definert som etat, bedrift, bydel og byrådsavdeling. "Tjenestested" er definert som alle nivåer under "virksomhet". Det vil si at tjenestesteder kan være både administrative interne enheter og driftsenheter som for eksempel barnehager. For å få et funksjonelt navnsystem, er det nødvendig å åpne for to type benevnelser av tjenestesteder: "Navnsetting til ekstern bruk på skilt, brevark, brosjyrer etc". "Rollebenevnelser for databaserte systemer" et rollebasert system for benevnelse av tjenestestedenes oppgaver for bruk i databaserte systemer. Navnsetting til ekstern bruk på skilt, brevark, brosjyrer etc.: a Navn på tjenestesteder skal være logisk bygget opp slik at brukerne lett finner fram til dem både i alfabetiske registre og ved skilting. b Navn på tjenestesteder som er interne enheter, for eksempel "Lønns og regnskapsseksjonen": Navnets første stavelse skal være beskrivende for tjenestens ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Disse navnene skal ikke begynne med "Kontor for", "Senter for", "Seksjon for" eller lignende. Navn på tjenestesteder som er publikumsrettet, for eksempel sosialkontorer, barnehager etc.: Navnets første stavelse kan være et egennavn, som for eksempel i "Sinsen barnehage". c Virksomhetslederen vedtar navnsetting og navneendring av virksomhetenes tjenestesteder. d Disse retningslinjene gjelder for navnsetting av nye tjenestesteder. Allerede navnsatte tjenestesteder tilpasses disse retningslinjene så snart det er nødvendig eller er praktisk mulig.

3.2.2 Navn på tjenestesteder. Forkortelser. Vedtak Retningslinjer for forkortelser på tjenestesteder i Oslo kommune (Definisjon av tjenestested; se avsnitt 1.0) (Vedtatt av kommunaldirektøren 24.04.2003): Det er ikke utarbeidet retningslinjer for når forkortelser på tjenestesteder skal brukes. Men dersom det lages forkortelser, skal følgende retningslinjer følges: a Forkortelsen skal bestå av tre bokstaver. b Forkortelsen skal ikke inneholde bokstavene Æ, Ø eller Å. c Første bokstav i forkortelsen skal alltid være første bokstav i navnet på tjenestestedet og de øvrige to bokstavene skal finnes i riktig rekkefølge i navnet på tjenestestedet. Dersom første bokstav er Æ, Ø eller Å, brukes henholdsvis bokstavene A, O eller A. d Virksomhetene godkjenner selv forkortelser på egne tjenesteder. e Ingen forkortelser på tjenestesteder innenfor samme virksomhet må være like.

4. Typografiske signaturer 4.1 Sammenstillinger 4.2 Nivåer 4.2.1 Eksempel 1, unntak fra hovedregelen mht. nivå 3. 4.2.2 Eksempel 2, flere enn tre nivåer.

4.1 Sammenstillinger Det er viktig at de typografiske signaturene alltid framstår ensartet. Typografisk signatur er sammenstillingen av byvåpenet, teksten "Oslo kommune" og eventuelt virksomhetsnavn og tjenestested (se forklaringer neste side) slik det framgår av eksemplene nedenfor. Det er ikke anledning til å fravike den standard for typografisk signatur som er gjengitt her, dersom ikke annet er spesielt gjort oppmerksom på for det enkelte designelement. Tekst, strek og byvåpen i den typografiske signaturen skal alltid stå i samme forhold til hverandre som i eksemplene nedenfor, uansett hvilken størrelse signaturen gjengis i. Den typografiske signaturen skal alltid stå øverst til venstre på forsiden av det dokumentet eller den trykksaken den gjengis på. Ingen tekst eller annen grafikk skal sidestilles med eller stå høyere opp på flaten enn den typografiske signaturen. Skrifttypen i typografiske signaturer skal alltid være Times New Roman. Se også avsnittet om "Nivåer". Eksempler på typografiske signaturer: Typografisk signatur, midtstilt Når byvåpenet brukes i "Samarbeid med andre" og "Oslo kommune som sponsor", se avsnitt 8.1.3 og 8.1.4, kan byvåpenet og nivå 1 framstilles slik det er vist nedenfor. Denne løsningen skal i hovedsak kun brukes når plassmangel i bredden gjør det nødvendig.

4.2 Nivåer Typografiske signaturer er bygget opp etter et logisk hierarkisk system. Oppbyggingen og plasseringen av signaturene er gjort bevisst for å skape en ryddig og oversiktlig opplevelse av kommunen. De typografiske signaturene skal i hovedsak bestå av to eller tre nivåer. Ved behov for flere nivåer; se eksempel 2a og 2b, avsnitt 4.2.2. Nivå 1: Skal alltid være "Oslo kommune" Nivå 2: Skal som hovedregel være virksomhetsnavnet * ) Unntaksvis kan fellernavn som "Bydelene" og "Byrådsavdelingene" settes inn på nivå 2. Nivå 2 skal alltid utheves med halvfet skrift. Nivå 3: Dersom dette nivået tas med, skal det som hovedregel være et tjenestested (se forklaring nedenfor) som ligger på nivå direkte under nivå 2. Det kan dog gjøres unntak som vist i eksempel 1 nedenfor. Prosjektnavn Prosjektnavn skal som hovedregel settes på nivå 3 eller lavere, det vil si under det nivået prosjektet rapporterer til. Unntaksvis kan prosjektnavn settes inn på nivå 2 hvis det er snakk om et overordnet eller tverrsektorielt prosjekt. *) Virksomheter og tjenestesteder Virksomhet er å forstå som etater, bedrifter, bydeler og byrådsavdelinger. Tjenestested er nivåene under en virksomhet, for eksempel avdeling, seksjon og lignende.

4.2.1 Nivåer Eksempel 1: Unntak med hensyn til nivå tre. 1a Eksempel på hvordan det etter hovedreglen skal være: 1b Eksempel på hvordan det kan gjøres dersom det ikke bryter med hovedkravet om ryddighet, og dersom virksomheten selv mener det er mer informativt: Unntak fra hovedregelen i nivå 3: I eksemplet nedenfor er Trikkestallen i Bydel Sagene ført opp på nivå 3. Egentlig er Trikkestallen nivå 5 etter "Oslo kommune, Bydel Sagene, Bydelsadministrasjonen og Barn og unge avdelingen", se eksempel 1a ovenfor. Dersom det ikke bryter med hovedkravet til ryddighet, kan lavere nivåer settes inn på nivå 3. Dette avgjøres av virksomhetslederen.

4.2.2 Nivåer Eksempel 2: Flere enn tre nivåer Dersom det i kontordokumenter er behov for flere enn tre nivåer, skal de settes inn som vist i eksemplet på brev og visittkort nedenfor. I brev er det anledning til å vise inntil fem nivåer, på visittkort inntil fire nivåer. 2a Eksempel på brevark med behov for fem nivåer i den typografiske signaturen: 2b Eksempel på visittkort med behov for fire nivåer i den typografiske signaturen: (På nivå 3 kan det på visittkorteksemplet stå "Hudavdelingen" dersom dette er ønskelig eller mer informativt, se "unntak fra hovedregelen i nivå 3", forrige avsnitt.)

5.0 Kontordokumenter Generelt Visuell ryddighet Visuell ryddighet er viktig når kontordokumenter og trykksaker skal produseres. Den visuelle ryddigheten skal gjelde både det enkelte element og kommunens helhetlige visuelle profil. Typografiske signaturer er grunnlaget for den visuelle oppbyggingen av alle kontordokumentene omtalt i for Oslo kommune, se avsnitt 4.1. Skrifttyper er omtalt i avsnitt 2.3. Byvåpenet i farger eller svart hvitt? I kontortrykksaker skal byvåpenet i hovedsak gjengis i svart hvitt. Dette gjelder alltid i brev, pressemeldinger, notater, møteinnkallinger etc., det vil si dokumenter som skal kopieres eller der nivå 2 eller 3 i den typografiske signaturen skal legges inn under utskrift i fortrykte dokumenter. Byvåpenet kan gjengis i farger der forbeholdene i forrige avsnitt ikke er til stede. Dette gjelder for eksempel visittkort, tjenestekort, invitasjoner, diplomer etc. Når byvåpenet ikke brukes Når byvåpenet ikke brukes, skal virksomhetssymbolet ikke erstatte byvåpenets plassering. Virksomhetssymbolet skal plasseres neders på siden. Organisasjonsnummer Organisasjonsnummer skal stå på alle brevark og forretningsdokumenter samt på virksomhetenes nettsider. Det er den enkelte virksomhets organisasjonsnummer som skal brukes. Bruken av organisasjonsnummer er hjemlet i enhetsregisterlovens 23. Samarbeid med andre Når Oslo kommune er en av flere samarbeidspartnere i et prosjekt, skal ikke bestemmelsene i for Oslo kommune benyttes ved framstilling av kontordokumenter. Prosjektet benytter sitt eget grafiske uttrykk, men kommunens medvirkning kan markeres slik det framgår i avsnitt 5.1.4. Se også avsnitt 7.1.8 om annonser og 8.1.3 om brosjyrer. Endring av programvare på PC For alle kontordokumenter som produseres på lokale skrivere, for eksempel brev, notater og møtereferater, forutsettes det at maler med fast tekst og symboler i svart hvitt ligger inne i datasystemene. E postadresse På brevark: E postadresse skal alltid tas med på brevark. E postadressen skal alltid være postmottak. Dersom e postadressen til en saksbehandler av praktiske årsaker tas med, oppgis denne i brevteksten. På andre kontordokumenter: På andre kontordokumenter er det ikke krav til at e postadressen skal være med. Men dersom kontordokumentet brukes eksternt, kan det være praktisk å ta den med. Dersom e postadressen tas med, skal den alltid være postmottak. Unntak fra dette er visittkort, der det er egne regler, se avsnitt 5.10.

5.0.1 Kontordokumenter Papirkvalitet Brev, journaler av alle slag, protokoller, kopibøker, saksomslag, henvisningsark og notater som ikke skal ha begrenset bevaringstid, må være på "permanent papir". Det vil si at papiret ikke gulner eller smuldrer bort eller påvirker annet innhold i saksmappen slik at dette skades. I 1994 vedtok den internasjonale standardiseringsorganisasjonen en standard for "permanent papir", ISO 9706, med bestemte krav til papirets holdbarhet ved lang tids lagring. Riksarkivaren anser denne standarden som retningsgivende for norsk offentlig administrasjon, og godkjenner laser og kopipapir som fyller standarden. Papir som fyller ISO 9706 standarden vil i kataloger og på emballasjen normalt være merket med et særskilt symbol, det matematiske uendelighetssymbolet inne i en ring: (infinity).

5.1.1 Brevark Generelt Byvåpenet: Byvåpenet på brevark skal alltid gjengis i svart hvitt. Byvåpenet på brevark skal ikke fortrykkes. Årsaken er at teksten i den typografiske signaturen er vanskelig å tilpasse et fortrykt byvåpen samt at kopiering av farget byvåpen gir en dårlig kvalitet. Dette er ikke forenelig med målsettingen for designprogrammet. Virksomhetssymboler: Eventuelle virksomhetssymboler plasseres i feltet nederst til venstre. Andre symboler kan plasseres nederst til høyre, se eksempel i avsnitt 5.1.4, brev i fullformat. Symboler kan enten fortrykkes eller legges inn som mal i datasystemet. Symboler skal alltid gjengis i svart hvitt. E postadresser: E postadresse skal alltid tas med på brevark. E postadressen skal alltid være postmottak. Dersom e postadressen til en saksbehandler av praktiske årsaker tas med, oppgis denne i brevteksten. Brevets side 2 og følgende sider skal som hovedregel ikke ha annen tekst en selve brevteksten. Dersom en virksomhet likevel ønsker det, kan de ha virksomhetsbenevnelse, bunntekst eller lignende på side 2 og følgende sider. Byvåpenet skal under en hver omstendighet kun gjengis på side 1, slik det framgår av malen til venstre.

5.1.2 Brevark Med maler Malen for brevark legges inn i datasystemet. Eksemplet nedenfor er å betrakte som en minimumsløsning med opplysninger som alltid skal være med. I avsnitt 5.1.4 er det vist eksempel på brev i fullformat der plasseringen av andre opplysninger som "unntatt fra offentlighet", "vedlegg", "kopi til" og lignende er tatt med. For feltet "Saksbehandler" gjelder følgende: Hovedregelen er at saksbehandlers navn og telefonnummer oppgis under "Saksbehandler" i brevhodets informasjonslinje. Dersom det er ønskelig at andre enn saksbehandler er kontaktperson i den saken brevet omhandler, skal dette framgå av teksten i brevet. Dersom spesielle forhold tilsier det, kan tekstfeltet "Saksbehandler" i enkelttilfeller værte blankt. Den enkelte virksomhets organisasjonsnummer skal settes inn i bunnfeltet på alle brevark. Dette er hjemlet i enhetsregisterlovens 23. Typografiske signaturer er omtalt i avsnitt 4.1. Skrifttyper er omtalt i avsnitt 2.3. Merk: Mottakers adresse skal skrives med skrifttype Arial, størrelse 10. Dette for at skriften skal kunne leses av Posten Norges sorteringsmaskiner. (Gjelder fra og med 1. mai 2012) E postadresse er omtalt i avsnitt 5.0.

5.1.3 Brevark Med tekst Malen for brevark legges inn i datasystemet. Eksemplet nedenfor er å betrakte som en minimumsløsning med opplysninger som alltid skal være med. Eksempel på brev i fullformat der plasseringen av andre opplysninger som "unntatt fra offentligheten", "vedlegg", "kopi til" og lignende er tatt med. Se også avsnittene 5.1.1 og 5.12. Standard skrifttype for brødtekst i brev er Times New Roman, skriftstørrelse 12. Skrifttyper er omtalt i avsnitt 2.3.

5.1.4 Brev i fullformat

5.1.5 Brevark Samarbeid med andre Når Oslo kommune er en av flere samarbeidspartnere i et prosjekt, skal ikke bestemmelsene i for Oslo kommune benyttes ved framstilling av brev og andre kontordokumenter. Prosjektet benytter sitt eget grafiske uttrykk, men kommunens medvirkning kan markeres slik det framgår av eksemplene nedenfor. Se også avsnitt 7.1.8 om annonser og 8.1.3 om brosjyrer. Eksempler på plassering av byvåpen, symboler og tekst når kommunen medvirker i samarbeidsprosjekter: Med byvåpen: Med virksomhetssymbol: Uten byvåpen og virksomhetssymbol:

5.2 Rundskriv Malen for rundskriv legges inn i datasystemet. Byvåpen og tekst skal gjengis i svart hvitt. Skrifttyper er omtalt i avsnitt 2.3. Eksemplet nedenfor gjelder rundskriv fra byrådet. Malen for rundskriv kan også brukes av virksomhetene til interne rundskriv. Eksempel på rundskriv i fullformat.

5.2.1 Rundskriv i fullformat

5.3 Fellesskriv til bydelene Malen for fellesskriv til bydelene legges inn i datasystemet. Byvåpen og tekst skal gjengis i svart hvitt. Skrifttyper er omtalt i avsnitt 2.3. Fellesskriv til bydelene sendes kun ut av byrådet. Eksempel på fellesskriv til bydelene i fullformat.

5.3.1 Fellesskriv til bydelene i fullformat

5.4 Notater Malen for notatark legges inn i datasystemet. Eksemplet nedenfor er å betrakte som en minimumsløsning med opplysninger som alltid skal være med. Eksempel på notat i fullformat der plasseringen av andre opplysninger som "vår ref.", "vedlegg" og lignende er tatt med. Symboler og tekst gjengis i svart hvitt. Skrifttyper er omtalt i avsnitt 2.3. "Notat til bystyrets organer", som kun skal brukes av byrådsavdelingen, se avsnitt 5.4.1.

5.4.1 Notat i fullformat

5.5 Møteinnkallinger Malen for møteinnkalling legges inn i datasystemet. Eksemplet nedenfor er å betrakte som en minimumsløsning med opplysninger som alltid skal være med. Eksempel på møteinnkalling i fullformat der plasseringen av andre opplysninger som "vårt saksnr.", "vedlegg" og lignende er tatt med. Byvåpen, symboler og tekst skal gjengis i svart hvitt.

5.5.1 Møteinnkalling i fullformat orge

5.6 Møtereferater Malen for møtereferat legges inn i datasystemet. Eksemplet nedenfor er å betrakte som en minimumsløsning med opplysninger som alltid skal være med. Eksempel på møtereferat i fullformat der plasseringen av andre opplysninger som "vårt saksnr.", "vedlegg" og lignende er tatt med. Byvåpen, symboler og tekst gjengis i svart hvitt.

5.6.1 Møtereferater i fullformat

5.7 Telefakser Malen for telefaksark legges inn i datasystemet. Byvåpen, symboler og tekst gjengis i svart hvitt. Dersom telefaks sendes direkte fra datamaskin, gjelder de samme standarder for design som for papirbaserte telefakser. Eksempel på telefaks i fullformat.

5.7.1 Telefaks i fullformat

5.8 Pressemeldinger Malen for pressemelding legges inn i datasystemet. Byvåpen, symboler og tekst gjengis i svart hvitt. Eksempel på pressemelding i fullformat.

5.8.1 Pressemelding i fullformat

5.9 Konvolutter Konvolutter skal alltid trykkes etter databasert mal. Virksomhetens typografiske signatur plasseres oppe til venstre på konvoluttens forside. Virksomhetssymbol skal ikke trykkes på konvolutter. Returadressen skal, dersom den tas med, alltid plasseres på konvoluttens klaff. Byvåpen og tekst skal gjengis i svart hvitt. Typografiske signaturer er omtalt i avsnitt 4.1.

5.10 Visittkort Alle visittkort på bestilling fra Oslo kommune skal utformes i henhold til vedtektene i for Oslo kommune. Visittkort skal alltid framstilles etter databasert mal. Typografisk signatur plasseres øverst til venstre. Diameter på byvåpen må ikke være mindre enn 12 mm. Typografisk signatur er omtalt i avsnitt 4. Visittkort kan brukes med eller uten eget virksomhetssymbol. Visittkort skal som hovedregel trykkes i farger slik det framkommer av eksemplene på denne siden. Visittkort kan også, dersom økonomiske eller andre forhold tilsier det, framstilles i svart hvitt. Tekstdelen nederst på kortet kan inneholde maksimum seks linjer. Kan framstilles to sidig med engelsk tekst på ene siden. Personnavn skal ha skrifttype arial, helvetica eller meta. Skrifttyper forøvrig er omtalt i avsnitt 2.3. Det er valgfritt å ha med e postadresse på visittkort. Dersom e postadresse tas med, er det valgfritt å ta med adressen til saksbehandler, til postmottak eller til begge. Trykkes digitalt på Ivory 280 grams papir eller tilsvarende papirkvalitet. Eventuelle endringer på maloppsett skal godkjennes av Informasjonsseksjonen ved Byrådslederens kontor før bestillinger effektueres. (For eksempel ved spesielle behov hos bestiller). Eksempel på visittkort: Eksempel på visittkort med behov for fire nivåer i den typografiske signaturen:

5.11 Tjenestekort Følgende retningslinjer gjelder for utstedelse og bruk av tjenestekort for Oslo kommune: (Vedtatt av byrådet 23.05.1997) a Disse retningslinjene gjelder tjenestekort for ekstern bruk. Tjenestekort kun for intern bruk kan unntas fra retningslinjene. b Tjenestekort for ekstern bruk skal utformes slik det framgår av for Oslo kommune, se eksempel nedenfor. c Kortets gyldighetstid skal maksimum være 4 år. d Kortet kan utstedes til kommunalt ansatte som i sin tjeneste har behov for å legitimere seg for publikum eller andre. e Hvem som skal inneha tjenestekortet for Oslo kommune i henhold til disse retningslinjene, bestemmes av den enkelte virksomhetsleder eller den som er bemyndiget av virksomhetslederen til å ta en slik beslutning. f Den enkelte virksomhet skal føre liste over hvem i virksomheten som har tjenestekort. Virksomheten skal inndra tjenestekort når kortinnehaveren slutter i tjenesten. g Den enkelte virksomhet kan selv utstede tjenestekort i henhold til disse retningslinjene og de spesifikasjonene for tjenestekort som framgår av for Oslo kommune. Eksempel på tjenestekort: Tjenestekort for Oslo kommune skal framstilles i plast etter databasert mal og skal med hensyn til farger, form og størrelse framstå slik det framgår av eksemplet ovenfor. Personnavn skal ha skrifttype arial, helvetica eller meta. Skrifttyper forøvrig er omtalt i avsnitt 2.3. Deler av tjenestekortet, f.eks. byvåpenet og teksten "Tjenestekort" med fargestripe, kan fortrykkes. Bestilling: Dersom du ikke kan produsere tjenestekort i egen virksomhet, kan Bydel Grünerløkka hjelpe deg.

5.12 Saksomslag Saksomslag brukes i hovedsak av arkivene. I tillegg til opplysningene som framgår av eksemplet nedenfor, vil det være mulig å ta med opplysninger om utvalgsbehandling. Dette framgår av eksemplet på saksomslag i fullformat, der alle data i malen er tatt med. Eksempel på saksomslag:

5.12.1 Saksomslag i fullformat

5.13 Andre kontordokumenter I tillegg til kontordokumentene som er beskrevet tidligere i dette avsnittet, vil det være behov for dokumenter tilpasset den enkelte virksomhet. Slike dokumenter kan lett utarbeides av virksomhetene selv med utgangspunkt i de malene som allerede er beskrevet. Når byvåpenet ikke brukes, skal virsomhetssymbolet aldri erstatte byvåpenets plassering øverst på flaten.virksomhetssymbolet plasseres alltid nederst, se eksempel i avsnitt 5.14.2.. Legg merke til at den typografiske signaturen likevel kan brukes uten byvåpen øverst på siden, hvis det er ønskelig. I de neste avsnittene er det vist: 5.14.1 Minimumskrav for mal for et kontordokument uten byvåpen 5.14.1 Minimumskrav for mal for et kontordokument med byvåpen i stående A 4 5.14.2 Eksempler

5.13.1 Maler og tekniske spesifikasjoner a. Minimumskrav for mal for et kontordokument i liggende A5 uten byvåpen b. Minimumskrav for mal for et kontordokument i stående A4 med byvåpen Tekniske spesifikasjoner Typografisk signatur Byvåpenet skal alltid brukes når dokumentet representerer myndighetsutøvelse. Byvåpenet kan utelates, slik det er gjort i eksemplet øverst til venstre, når dokumentet ikke representerer myndighetsutøvelse. (Se nærmere forklaring i avsnitt 8.1 om brosjyrer.) Farger Byvåpenet på kontortrykksaker skal i hovedsak gjengis i svart hvitt. Se nærmere om dette i avsnitt 5.0. Skrifttyper Se avsnitt 2.3. Type dokument Type dokument skal markeres med strek under, slik det er vist i eksemplene i avsnitt 5.14.2. Streken skal være rød eller svart. Strekens lengde skal være konstant uansett lengde på teksten som beskriver type dokument.

6. Blanketter Generelt Alle kommunale blanketter vil etter hvert bli lagt ut på kommunens nettsteder. Blankettdesignen vil jevnlig bli tilpasset tilgjengelig teknologi og brukernes behov. Når virksomhetene utvikler egne blanketter, skal designen være slik den framgår av kommunens fellesblanketter på http://www.oslo.kommune.no/dok/felles/div/skjemaer/ Blankett: Blankett er pr. i dag definert slik i Tanums store rettskrivningsordbok: Blankett er et trykt formular til å fylle ut. Etter samtaler med Norsk språkråd velger vi i for Oslo kommune å definere blankett slik: Blankett er et trykt eller skjermbasert formular til å fylle ut. Blankett brukes som benevnelse både på det skjermaserte formularet og den papirbaserte utskriften.

7.0 Annonser Generelt Oslo kommune har en samkjøpsavtale for annonsering og kunngjøring med Jobbnorge AS. Avtalen omfatter kjøp av formidlingstjenester i forbindelse med stillings og kunngjøringsannonser. Samkjøpsavtale Hovedregelen er at alle annonser vedrørende ledige stillinger anbudsinnbydelse informasjon om regler, gebyrer, vedtekter etc. invitasjon til offentlige møter skal gjengis med byvåpenet og i hovedsak ha en grunnutforming slik det framgår av eksemplene i avsnittene 7.1.2, 7.1.3 og 7.1.4. Fellesannonse for ledige stillinger har egen utforming, se avsnitt 7.1.5. Annonser med annet innhold og når det ikke er nødvendig å framheve Oslo kommune som myndighetsutøver, kan utformes friere, se avsnitt 7.1.7. Uansett annonsetype gjelder imidlertid designhåndbokens bestemmelser om bruk av byvåpenet, typografiske signaturer, virksomhetssymboler, skrifttyper og farger. Dersom byvåpenet ikke benyttes, kan andre symboler aldri erstatte byvåpenets plassering øverst på siden.

7.1.1 Annonsehoder Eksempler Eksempler på annonsehoder: Alle annonser der det er nødvendig å framheve Oslo kommune som myndighetsutøver (se forklaring avsnitt 7.0), skal ha annonsehoder som vist nedenfor, se også eksemplene i avsnittene 7.1.2, 7.1.3 og 7.1.4. Annonsehode i farger skal være i fargekode PMS 287.

7.1.2 Enkeltannonser over én og to spalter Eksempler på enkeltannonser i svart hvitt. Annonsene kan også gjengis i farger, se eksempler neste side. Se også avsnitt 7.0 om når disse annonsemalene skal brukes. Eksempel på enkeltannonse over to spalter: Eksempel på enkeltannonse over én spalte:

7.1.3 Enkeltannonser over én og to spalter Eksempel på enkeltannonse over tre spalter. Annonsehode i farger skal være i fargekode PMS 287. Annonsen kan også gjengis i svart hvitt, se eksempel forrige avsnitt. Se også avsnitt 7.0 vedrørende generelle bestemmelser. Eksempel på enkeltannonse over to spalter: Eksempel på enkeltannonse over én spalte:

7.1.4 Flere annonser fra samme virksomhet Eksempel på flere annonser fra ulike virksomheter. Se også avsnitt 7.0.om når denne annonsemalen skal brukes. Eksempel på flere annonser fra ulike virksomheter:

7.1.5 Fellesannonse for ledige stillinger i farger Fellesannonse for ledige stillinger. Side 1 i farger Fellesannonsen for ledige stillinger, side 1, utformes slik det framgår av eksemplet nedenfor. Utformingen av annonseside 2 og følgende sider er vist under. Fellesannonse for ledige stillinger. Side 2 og følgende sider i farger Fellesannonsen for ledige stillinger, side 2 og følgende sider, utformes slik det framgår av malen nedenfor.

7.1.7 Andre annonser Annonsene i avsnittene 7.1.2, 7.1.3 og 7.1.4 omfatter ledige stillinger anbudsinnbydelse informasjon om regler og vedtekter invitasjon til offentlige møter Annonser av mer uformell karakter kan utformes friere. I slike tilfeller behøver man ikke bruke den typografiske signaturen (se avsnitt 4.1). I slike tilfeller kan virksomhetssymbolet sammen med virksomhetsbenevnelsen og eventuelle andre opplysninger som adresse, telefonnummer etc. stå i bunnen av annonsen, se eksemplene nedenfor. Virksomhetssymbolet kan aldri erstatte byvåpenets plassering i toppen av annonsen. Dersom byvåpenet benyttes, skal det alltid plasseres øverst på den flaten det gjengis på. Ingen tekst eller annen grafikk skal sidestilles med eller stå høyere oppe på flaten enn byvåpenet eller den typografiske signaturen som byvåpenet er en del av. Unntak fra dette kan dog gjøres når byvåpenet skal markere Oslo kommune som samarbeidspartner sammen med andre samarbeidspartneres symboler, se avsnitt 7.1.9. Eksempel på annonse av mindre formell karakter og som ikke representerer myndighetsutøvelse:

7.1.8 Henvisningsannonser til Internett Henvisningsannonser til Internett i svart hvitt og farger med og uten virksomhetssymbol. Annonsehode i farger skal være i fargekode PMS 287.

7.1.9 Annonser Samarbeid med andre Når Oslo kommune er en av flere samarbeidspartnere i et prosjekt, skal ikke bestemmelsene i for Oslo kommune benyttes ved framstilling av annonser. Prosjektet benytter sitt eget grafiske uttrykk, men kommunens medvirkning kan markeres slik det framgår av eksemplene nedenfor. Se også avsnitt 5.1.4 om brevark og avsnitt 8.1.3 om brosjyrer. Eksempler på kommunens medvirkning i samarbeidsprosjekter: Samarbeid mellom kommunale virksomheter: Når kommunale virksomheter samarbeider, skal kommunens grafiske uttrykk benyttes i annonsen. Samarbeidet kan markeres slik det framgår av eksemplene nedenfor. Når andre rykker inn annonser, eller informerer på annen måte, som del av oppdrag for Oslo kommune Når ikke kommunale firmaer gjennom annonser, gjennom informasjonsskriv eller på annen måte utfører oppdrag for Oslo kommune, er det firmaets designprogram som skal brukes. At de utfører oppdraget for Oslo kommune, skal fremgå av teksten i annonsen, skrivet etc. Eksempel på dette kan være når rekrutteringsselskaper rykker inn annonser for kommunale stillinger. Oslo byvåpen skal ikke brukes i slike annonsen. Dersom Oslo kommune selv rykker inn stilling ledig annonser og skal bruke et rekrutteringsselskap i utvelgelsesprosessen, opplyses det om dette i annonseteksten. Oslo kommunes annonsemal for ledig stilling annonser skal brukes. Rekrutteringsselskapets logo skal ikke brukes i slike annonsen.

8.0 Trykksaker Generelt "I saker og materiell for ekstern bruk skal byvåpenet være det dominerende symbolet. Unntak kan gjøres i saker der det ikke er nødvendig å framheve Oslo kommune som myndighetsutøver." Dette er noe av innholdet i bystyrets vedtak om for Oslo kommune (se avsnitt 1.2). Det er ikke mulig å definere entydig når innholdet i en trykksak representerer myndighetsutøvelse. En av utfordringene er derfor å få en ensartet forståelse og praktisering av bestemmelsene. Virksomhetene oppfordres til å samarbeide ved utgivelse av trykksaker. Slik kan praksis i tvilstilfeller bli så lik som mulig.

8.1 Trykksaker Brosjyrer Mal a (se avsnitt 8.1.1) inneholder byvåpenet og skal brukes når brosjyrens innhold representerer myndighetsutøvelse, for eksempel: parkeringsbestemmelser for Trafikketaten personalbestemmelser for intern bruk i Oslo kommune Mal a kan også brukes når innholdet i brosjyren er av mindre formell karakter, men i slike tilfeller kan også mal b brukes. Ved bruk av mal a gjelder følgende bestemmelser: Den typografiske signaturen (se avsnitt 4.1) skal alltid plasseres slik det framkommer av malene i avsnitt 8.1.1. Virksomhetssymbol og virksomhetslogo bør ikke brukes på forsiden, men plasseres nederst på siste omslagsside, slik det er vist i eksemplet i avsnitt 8.1.2. Unntak fra dette er dersom virksomhetssymbolet ønskes brukt som illustrasjon på forsiden Fargene i designhåndbokens fargeprogram skal, når ikke spesielle forhold tilsier noe annet, brukes (se avsnitt 2.4). Times New Roman, Helvetica eller Meta Plus bør brukes som skrifttype (se avsnitt 2.3). Times New Roman skal alltid brukes i den typografiske signaturen. Ut over dette er det ingen faste regler knyttet til utformingen av brosjyreomslag. Mal b (se avsnitt 8.1.1) inneholder ikke byvåpenet og kan brukes når brosjyrens innhold er av mer praktisk karakter og ikke representerer myndighetsutøvelse, for eksempel: praktiske råd om brannslukking fra Brann og redningsetaten veiledning om hvordan pasienter skal forberede seg til en medisinsk undersøkelse Det kan være vanskelig å definere entydig når innholdet i en brosjyre representerer myndighetsutøvelse. Det oppfordres derfor til samarbeid mellom virksomhetene for å oppnå en så ensartet praksis som mulig. Kontakt gjerne designhåndbokens redaksjon, se avsnitt 1.0. Det kan også være slik at brosjyren har et innhold som tilsier at byvåpenet ikke bør brukes. Da brukes mal b. Det er vanskelig å si entydig når dette er tilfelle; det må være en skjønnsmessig vurdering fra sak til sak. Det som imidlertid bør ligge til grunn for en slik vurdering, er at byvåpenet er Oslos fremste symbol og skal vises ærbødighet i tråd med dette. Ved bruk av mal b gjelder følgende bestemmelser: Virksomhetens loge (se avsnittene 2.6.1 og 2.6.2) skal alltid plasseres slik det framkommer av malen i avsnitt 8.1.1. og eksemplet i avsnitt 8.1.2 Virksomhetens logo kan dog sideforskyves dersom praktiske forhold krever det. (Når byvåpenet ikke brukes, skal virsomhetssymbolet aldri erstatte byvåpenets plassering øverst på flaten.virksomhetssymbolet plasseres alltid nederst). Byvåpenet skal ikke benyttes. For øvrig gjelder de samme bestemmelsene som for mal a.

8.1.1 Brosjyrer Maler for forsider Nærmere forklaring på mal a og b, se avsnitt 8.1. Minimumskrav for mal a i A4 Minimumskrav for mal b i A4 Marg for tittel Marg for tittel Minimumskrav for mal a i format A5: Minimumskrav for mal b i format A5: Marg for tittel Marg for tittel Tekniske spesifikasjoner: se avsnitt 8.2.1.

8.1.2 Brosjyrer Eksempler Eksempel på omslag mal a i format A5:

8.1.3 Brosjyrer Samarbeid med andre Når Oslo kommune er en av flere samarbeidspartnere i et prosjekt, skal ikke bestemmelsene i for Oslo kommune benyttes ved fremstilling av brosjyrer. Prosjektet benytter sitt eget grafiske uttrykk, men kommunens medvirkning kan markeres på samme måte som for annonser, se avsnitt 7.1.9. Se også avsnitt 5.1.4 om brevark. Eksempel på kommunens medvirkning i samarbeidsprosjekt:

8.1.4 Brosjyrer Kommunen som sponsor Oslo kommune støtter ofte prosjekter, blant annet utgivelse av publikasjoner. Det er viktig å skille mellom når Oslo kommune er medutgiver, dvs. er medansvarlig for innholdet, og når Oslo kommune kun er sponsor. Når Oslo kommune opptrer som sponsor, er det viktigt at det i teksten framkommer at prosjektet er støttet av Oslo kommune og at Oslo kommune ikke er medutgiver. Eksempler på markering av Oslo kommune som sponsor:

8.2.1 Overordnede dokumenter, rapporter og meldinger Maler og tekniske spesifikasjoner Med overordnet dokument, rapport og melding menes f.eks.: årsmeldinger bystyremeldinger designhåndbok for Oslo kommune Det skal framgå av forsiden hvilken type dokument (årsmelding, bystyremelding etc.) det dreier seg om. Dette skal markeres med tekst med strek under, se malen samt tekniske spesifikasjoner nedenfor. Overordnede dokumenter, rapporter og meldinger skal mht. plassering av typografisk signatur, bygges opp etter mal a i avsnitt 8.1. Minimumskrav, mal for overordnede dokumenter, rapporter og meldinger: Tekniske spesifikasjoner Marger, skriftstørrelser etc. Slik det forholdsmessig framgår av malene og eksemplene i dette avsnittet. Farger Se avsnitt 2.4. Fargene i byvåpenet er beskrevet i avsnitt 2.1.2. Skrifttyper Se avsnitt 2.3. Den typografiske signaturen Den typografiske signaturen (se avsnitt 4.1) skal alltid plasseres slik det framgår av malen og eksemplene i dette avsnittet. Den typografiske signaturen kan dog sideforskyves, se eksempel neste side. Type dokument Type dokument (årsmelding, bystyremelding etc.) skal markeres med strek under slik det framgår av malen til venstre. Streken bør være rød (PMS 186), men kan være svart når praktiske hensyn tilsier det. Lengden på streken er fast, uavhengig av tekstlengden. Illustrasjoner Motivet på forsiden bestemmes av virksomheten selv. Dokumentets overskrift og motivet/illustrasjonen plasseres under beskrivelsen av type dokument.

Overskriften skal følge margen som er markert i malen til venstre. Illustrasjonen kan, om det ønskes, gå helt ut i venstre kant av forsiden.

8.2.2 Overordnede dokumenter, rapporter og meldinger Eksempler Eksempler på forsider:

8.3 Trykksaker Plakater Hovedreglen er at alle plakater som representerer myndighetsutøvelse refererer overordnede vedtak eller bestemmelser skal utformes med den typografiske signaturen på samme måte som på omslaget for brosjyrer, se avsnittene 8.1 og 8.2. Bestemmelser om bruk av den typografiske signaturen framgår av avsnitt 4.1. Toppen av plakaten må utformes slik at hull eller festeordninger for klemmer etc. ikke kommer i konflikt med den typografiske signaturen. Plakater av mindre formell karakter kan utformes friere og behøver ikke å inneholde byvåpenet. Alle plakater må imidlertid som et minimum vise hvilken virksomhet som er avsender av budskapet. Uansett plakattype gjelder designhåndbokens bestemmelser om bruk av byvåpenet, typografiske signaturer, farger, skrifttyper og symboler. Tekniske spesifikasjoner Farger Se avsnitt 2.4. Fargene i byvåpenet er beskrevet i avsnitt 2.1.2. Skrifttyper Se avsnitt 2.3. Den typografiske signaturen Når den typografiske signaturen brukes, skal den plasseres på samme måte som på omslaget for brosjyrer, se avsnitt 8.1 og 8.2. Den typografiske signaturen skal aldri plasseres nede på en plakat.

8.4 Trykksaker Internaviser, nyhetsbrev etc. Det er ingen felles mal for internaviser i Oslo kommune. Imidlertid gjelder designhåndbokens bestemmelser om bruk av byvåpenet, typografiske signaturer, skrifttyper, farger og symboler. Byvåpenet Innholdet i internaviser og nyhetsbrev representerer i liten grad myndighetsutøvelse. Det er derfor ikke naturlig å bruke byvåpenet øverst på forsiden. Og i henhold til retningslinjene for bruk av byvåpenet, er det ikke anldedning til å plassere byvåpenet andre steder i trykksaken, se avsnitt 2.1.0. Det kan likevel være ønskelig å bruke byvåpenet sammen med redaksjonelle opplysninger. Dette kan gjøres ved å skille de redaksjonelle opplysninger ut i en egen ramme. Da vurderes rammen som en egen flate, og bestemmelsen om at byvåpenet skal stå øverst på den flaten det gjengis på, kan følges for denne flaten, Se eksemplet nedenfor. Virksomhetssymbol Reglene for bruk av virksomhetssymbol i internaviser er mye friere enn for bruk i for eksempel brosjyrer. Bestemmelsene om farger må følges, se avsnitt 2.6.1 og 2.6.2, mens bestemmelsene om plassering i avsnitt 8 om brosjyrer, ikke gjelder for internaviser. Eksempler på bruk av byvåpenet i en ramme med redaksjonelle opplysninger. Rammen kan plasseres hvor som helst i internavisen eller nyhetsbrevet.

9. Skjermbaserte medier 9.0 Generelt 9.1 Farger 9.2 E post signatur 9.3 Sosiale medier 9.4 Henvisningsannonser 9.5 Presentasjoner PowerPoint

9.0 Generelt Generelt Bestemmelsene i for Oslo kommune gjelder i hovedsak trykket informasjon. Elektronisk informasjon må på en del områder ha andre regler som er tilpasset mediet. Det vises her til de til en hver tid gjeldene maler for Oslo kommunes nettsted. To områder Retningslinjene i dette avsnittet er forskjellige for det som ligger innenfor Oslo kommunes publiseringsløsning på nettet, nedenfor kalt "Publiseringsløsningen", og for virksomhetsspesifikke / tverretatlige løsninger som ligger utenfor publiseringsløsningen. Publiseringsløsningen "Publiseringsløsning" omfatter redaksjonelt stoff, tekst og bilder som er en del av Oslo kommunes løpende informasjon til brukerne. Dette er sider som er produsert og publisert med Oslo kommunes felles verktøy. Visuelt uttrykk Det visuelle uttrykket på de sidene som ligger innenfor Oslo kommunes publiseringsløsning, skal følge det visuelle uttrykket som til en hver tid er bestemt av sentral webredaktør (de til en hver tid gjeldene maler). Denne løsningen vil alltid forholde seg til følgende bruk av designprogrammets grunnelementer: Byvåpenet Typografisk signatur med byvåpenet på en blå bakgrunn skal alltid stå på toppen av siden. Farger Fargene som brukes, skal i så stor grad som mulig framstå med samme visuelle uttrykk som fargeprogrammet i designhåndbokens avsnitt 2.4. Her vil det nødvendigvis være avvik da fargegjengivelsen vil være avhengig av skjerminnstillinger etc. hos mottaker. Skrifttype Skrifttype skal være Verdana. Redaktøransvar og kontaktinformasjon Redaktøransvar og kontaktinformasjon skal framkomme nederst på siden. Virksomhetsspesifikke løsninger "Virksomhetsspesifikke løsninger" er informasjonsbaser, kataloger, oppslagsverk o.l som ligger utenfor "Publiseringsløsningen", men kan ligge både på Oslo kommunes servere og på eksterne servere. Visuelt uttrykk Det visuelle uttrykket på disse sidene skal følge disse retningslinjene: Byvåpenet Byvåpenet skal ikke brukes på sidene. Unntak er hvis løsningen gjengir publikasjoner med forsider der byvåpenet allerede finnes. For å identifisere siden skal imidlertid teksten "Oslo kommune" alltid stå øverst til venstre på siden. Farger Bakgrunnsfargen på alle databasesider skal være så nær opp til PMS 287 i designhåndbokens fargeprogram, avsnitt 2.4, som mulig. Med bakgrunnsfarge menes her fargeflaten som tekst, bildefelt etc. er lagt oppå. Øvrige farger bør være i tråd med fargene i designhåndbokens fargeprogram, avsnitt 2.4. Skrifttype Tilpasses innholdet Redaksjonelt felt Nederst på siden skal det være et felt som viser: Løsningsansvarlig, dvs. ansvarlig kommunal virksomhet. Oppfølgingsansvarlig med telefonnummer og e postadresse

9.2 E post signatur Alle kommunens ansatte skal ha likt oppsett på e postsignaturen. Signaturen skal følge malen vist under. Signatur i e post skal på samme måte som kontaktinfo i brev, være med på å gi kommunen et troverdig og profesjonelt uttrykk. Det skal være enkelt å se hvem som er avsender av e posten. I tillegg skal det tydelig fremkomme hvordan avsender kan kontaktes. Slik setter du opp e postsignatur i Microsoft Outlook: Signatur for Oslofelles 2.0 Oppskrift signatur Oslofelles (pdf) Oppskrift for å sette opp signatur for brukere som ikke er over på Oslofelles: 1) Velg Verktøy Alternativer i menyen øverst. 2) Under arkfanen E postformat finner du knappen Signaturer nest nederst. Klikk på knappen Signaturer og velg Ny signatur. 3) Gi signaturen et navn og klikk Neste. 4) Nå har du to alternativer: Skriv inn og formater teksten i henhold til beskrivelsen over. I høyre del av vinduet velger du din nye signatur i rullegardinmenyen både for Nye meldinger og Svar/videresendinger. Klikk OK (vindu lukkes). Klikk OK på vinduet Alternativer (vindu lukkes). Eventuelt kan du laste ned denne wordfilen Signaturen i wordformat kopiere teksten og lime inn i tekstredigeringsvinduet. Da slipper du å formatere teksten selv, og trenger bare endre avsender og kontaktinformasjonen. I høyre del av vinduet velger du din nye signatur i rullegardinmenyen både for Nye meldinger og Svar/videresendinger. Klikk OK (vindu lukkes). Klikk OK på vinduet Alternativer (vindu lukkes). Lukk wordvinduet.

9.3 Sosiale medier Bruk av sosiale medier i Oslo kommune Sosiale medier (eksempelvis Facebook, Twitter, blogg ) kan benyttes i kommunikasjonssammenheng. Alle virksomheter har selv et eget ansvar knyttet til hvilke kommunikasjonskanaler man til en hver tid velger å benytte for å nå frem til sin(e) målgruppe(r). Sosiale medier bør vurderes som kommunikasjonskanal på lik linje med andre kanaler når budskap skal spres/deles. Man bør imidlertid forholde seg til følgende: Benytt etatslogo, ikke byvåpen Oppgi at det er etaten selv som er avsender, f.eks "dette er den offisielle twitterkanalen til..." Oppgi kontaktinformasjon Lag åpne profiler, altså: forsøk å unngå å legge begrensninger på en profil Skriv etatsnavn riktig i forhold til store og små bokstaver Det viktig å ha et bevisst forhold til de sosiale medier en velger å benytte, samt være klar over at det tidvis er svært ressurskrevende å opprettholde gode og nyttige profiler, kontier og blogger.

10.0 Skilt Generelt 10. Skilt 10.0 Generelt 10.1 Stedsskilt 10.1.1 Fasadeskilt 10.1.2 Eksterne stedsskilt, inkl.bestilling av byggeplass og anleggsskilt 10.1.3 Interne stedsskilt 10.1.4 Dørskilt 10.2 Opplysningsskilt Skiltprogrammet i for Oslo kommune omfatter 10.1 Stedsskilt (skilting av kommunens virksomheter og tjenester) 10.2 Opplysningsskilt Byvåpenet, skrifttyper, farger, skrivemåter, virksomhetsbenevnelser og symboler skal ha sin bestemte plass og funksjon også på skilt. Skiltprogrammets avsnitt 10.1 og 10.2 bygger på grunnelementene i for Oslo kommune. Skiltprogrammet legger grunnlaget for at det offentlige rom berikes både estetisk og funksjonelt. Det er opp til kommunens virksomheter å følge dette opp i praksis. Søknadsplikt Oppsetting av skilt og reklame er søknadspliktig i medhold av plan og bygningslovens 93 g, med unntak av ubelyste skilt og reklameinnretninger flatt på vegg som alene eller i kombinasjon med andre slike innretninger har en samlet annonseringsflate som er mindre enn 1,0 kvm, jfr. samme lovs 107, forskrift med veiledning, samt vedtekter. Søknadsplikt hjemlet i plan og bygningsloven medfører at det stilles spesielle krav til søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende, og betyr at bare sentralt eller lokalt godkjente foretak kan stå ansvarlig for utarbeidelse av søknaden, prosjektering, gjennomføring og kontroll av tiltaket. Lokale behov I designhåndboken har vi tatt med standardmalene som vil dekke de fleste aktuelle behov for skilting. Det vil imidlertid til en hver tid være lokale behov der løsningen ikke umiddelbart er gitt gjennom eksemplene i designhåndboken. I slike tilfeller anbefaler vi å ta kontakt med designhåndbokens redaksjon, se avsnitt 1.0. Bestilling av skilt Den enkelte virksomhet må selv ta kontakt med en leverandør ved bestilling av skilt. Det er viktig å velge en skiltleverandør som kan gi garanti for produkt, platetykkelse, holdbarhet og fargeekthet samt senere supplering av skilt.

10.1.1 Fasadeskilt Fasadeskilt med byvåpen skal kun brukes på fasader for å markere virksomheter skal alltid plasseres høyere enn eksterne stedsskilt (se avsnitt 10.1.2) skal alltid utformes som den typografiske signaturen (se avsnitt 4.1) kan belyses indirekte med spots skal bestå av løse elementer, det vil si separate bokstaver, separat loddrett strek og separat byvåpen som alle festes direkte på fasaden. Dersom det er vanskelig å feste disse elementene direkte på fasaden, kan det benyttes skinner. Fargen på skinnene skal være så lik fasaden som mulig. Eksempel på fasadeskilt med bokstaver og strek i rustfritt stål. Byvåpen med diameter 100 cm: Tekniske spesifikasjoner Standard størrelser Byvåpenets diameter: Lite: 60 cm Stort:100 cm Bokstavhøyde: Med lite byvåpen:11,4 cm Med stort byvåpen:19,0 cm Farger Byvåpenet: Skal lakkeres i de definerte lakkfargene, se avsnitt 2.1.2 Eksempler på fasadeskilt med hvitlakkerte bokstaver og strek. Byvåpen med diameter 60 cm: Bokstaver: Svart, hvitt eller metallfarget Skrifttype Times New Roman (se avsnitt 4.1) Skrift: Skal bestå av separate bokstaver Festemåte Skiltet skal bestå av løse elementer, det vil si separate bokstaver, separat loddrett strek og separat byvåpen som alle festes direkte på fasaden. Dersom det er vanskelig å feste disse elementene direkte på fasaden, kan det benyttes skinner. Fargen på skinnene skal være så lik fasaden som mulig. Fasadeskilt med byvåpen. Eksempler på plassering I utgangspunktet skal fasadeskilt plasseres langt oppe på fasaden. Hensikten er at skiltet skal kunne sees og leses på lang avstand. Noen ganger er imidlertid adkomsten til en bygning slik at blikket ikke naturlig fanger inn høytstående skilt. Fasadeskilt kan i slike tilfeller plasseres så lavt som vist på eksemplet til høyre. Eksempel på fasadeskilt med byvåpen høyt på fasade: Eksempel på fasadeskilt med byvåpen lavt på fasade:

Fasadeskilt uten byvåpen Fasadeskilt uten byvåpen skal kun brukes på fasader for å markere tjenestesteder (se avsnitt 10.1) skal alltid plasseres høyere enn eksterne stedsskilt, kan belyses indirekte av spots skal bestå av løse elementer, det vil si separate bokstaver som festes rett på fasaden Eksempel på fasadeskilt uten byvåpen: Tekniske spesifikasjoner Standard størrelser Bokstavhøyde: Tilpasses det aktuelle stedet Farger Bokstaver: Svart, hvitt eller metallfarget Skrifttype Meta (se avsnitt 2.3) Utførelse Skrift: Skal bestå av separate bokstaver Festemåte Dersom det er vanskelig å feste bokstavene direkte på fasaden, kan det benyttes skinner. Fargen på skinnene skal være så lik fasaden som mulig.

10.1.2 Eksterne stedsskilt, inkl.bestilling av byggeplass og anleggsskilt Eksterne stedsskilt skal markere grensesnittet der publikum møter en kommunal virksomhet, se avsnitt 10.1, "Eksempler" skal alltid inneholde byvåpenet kan festes på vegg eller direkte på bakkefundament skal utformes slik det framgår av de tekniske spesifikasjonene nedenfor Eksterne stedsskilt der kommunens virksomhet er en av flere leietagere Det er viktig at kommunens tilstedeværelse i innleide bygg kommer godt fram. Skilting bør tas med som eget punkt når Oslo kommune inngår leieavtale. Det bør tilstrebes som en minimumsløsning at kommunens virksomheter kan markere sin tilstedeværelse med eksternt skilt slik det framgår i designhåndboken. Det minnes om at inngangsdøren til den kommunale virksomheten inne i en bygning med flere leietakere skal skiltes iht. designhåndbokens bestemmelser om ekstern skilting (se avsnitt 10.1, "Eksempler"). Det vil si med typografisk signatur med byvåpen og virksomhetsbenevnelse. Mal for eksterne stedsskilt: * En modul tilsvarer x høyden i bydelsnavnet. Tekniske spesifikasjoner Standardstørrelser Skiltbredde: Minimum:60 cm Maksimum:210 cm Dersom den typografiske signaturen skal gjengis i liten størrelse, må teksten silketrykkes pga. holdbarheten. Farger Bydeler: Bakgrunnsfarge: PMS 2766 (RAL 5022) Bydelssymbol: PMS 238 (3M100 603) (Husk at bydelssymbolet er transparent slik at bakgrunnsfargen i symbolet har samme farge som skiltflaten. Symbolet skal ikke legges inn i noe kvadratisk felt som skal markere symbolet.)

Adressestripe: PMS 186 (3M100 709), stripet med matt og blank slik det framgår av eksemplene i dette avsnittet. Bokstaver: Lys grå, svart eller hvit Etater og bedrifter: Bakgrunnsfarge: PMS 2766 (RAL 5022) Etats og bedriftssymbol: Slik det framgår av avsnitt 2.6.2, første og andre avsnitt. Adressestripe: PMS 186 (3M100 709), stripet med matt og blank slik det framgår av eksemplene i dette avsnittet. Det kan (fra 25.01.2008) benyttes bakgrunnsfarge RAL 6012 på skilt i friområder (tursti, opparbeidet park, marka). (RAL 6012 benyttes også på søppelkasser, benker og lysstolper i henhold til "Håndbok for Program park og gatemøbler" (PPG), vedtatt i 1993 av bystyret). Utover dette skal skiltene følge mal for eksterne stedskilt i henhold til designhåndbokens bestemmelser. Alternativer til lakkerte skiltflater Et eksternt skilt kan ha alternative løsninger mht. materialbruk. For eksempel rustfritt stål, kobber, granitt eller glass kan gi gode resultater der miljøet krever det. Skrifttyper Typografisk signatur: Times New Roman (se avsnitt 4.1) Skiltet for øvrig: Meta Bold Roman (i adressefeltet: Meta Bold Roman Caps) (se avsnitt 2.3) Montering på vegg Skiltene skal festes slik at skrufestene ikke er synlige. Eksterne stedsskilt. Byggeplass og anleggsskilt Bestilling Bestilling av byggeplass og anleggsskilt kan gjøres hos alle skiltprodusenter. Til orientering kan det opplyses at firmaet ReklameConsult på eget initiativ har utviklet et elektronisk bestillingssystem for Oslo kommunes byggeplassog anleggsskilt. Bestillingsadressen er www.reklameconsult.no/oslo. Det understrekes at leverandøren ikke har noen avtale med Oslo kommune og at leverandøren selv er ansvarlig for å kvalitetssikre produktet sitt i henhold til for Oslo kommune. Eksterne stedsskilt. Eksempler Eksterne stedsskilt med og uten virksomhetssymbol. Eksempel på eksternt stedsskilt uten virksomhetssymbol: Eksempler på eksterne stedsskilt med virksomhetssymbol:

10. Skilt 10.0 Generelt 10.1 Stedsskilt 10.1.1 Fasadeskilt 10.1.2 Eksterne stedsskilt, inkl.bestilling av byggeplass og anleggsskilt 10.1.3 Interne stedsskilt 10.1.4 Dørskilt 10.2 Opplysningsskilt 10.3

10.1 Stedsskilt Skilting av virksomheter og tjenestesteder Stedsskiltene skal ha både en informativ og en profilerende funksjon. Stedsskiltene består av fire kategorier: 10.1.1 Fasadeskilt 10.1.2 Eksterne stedsskilt 10.1.3 Interne stedsskilt 10.1.4 Dørskilt Eksterne stedsskilt I grensesnittet der publikum møter en kommunal virksomhet, skal skiltene alltid inneholde byvåpenet. Interne stedsskilt I de områdene vi regner som interne, skal ikke skiltene lenger inneholde byvåpenet, men preges av virksomhetens profil. Med intern mener vi her alle områder eller bygninger som ligger innenfor hovedinngangen til en virksomhet. Forklaringer Hovedregelen er at all skilting ved og på fasaden og inngangen til en kommunal bygning, et kommunalt anlegg eller et kommunalt område, regnes som ekstern. Unntak er dersom en virksomhet inneholder flere bygninger og disse bygningene ligger innenfor et avgrenset område. Da regnes skiltingen inne på området, også på bygningene, som intern. Dersom en bygning inneholder flere virksomheter, skal skiltingen være ekstern til og med inngangsdøren til den enkelte virksomhet selv om denne inngangen er inne i bygningen. Tjenestesteder under samme virksomhet regnes ikke som forskjellige virksomheter. Vi minner om definisjonene av "virksomhet" og "tjenestested": Virksomhet: Etater, bedrifter, bydeler og byrådsavdelinger. Tjenestested: Nivåene under en virksomhet, for eksempel avdeling, seksjon, rodestasjon og sekretariat.

10.1.3 Interne stedsskilt Interne stedsskilt Interne stedsskilt skal være veiledere for å finne fram internt i kommunale virksomheter (bygninger eller områder) kan brukes som oversiktsskilt både for hele bygninger og for deler av bygninger, for eksempel som etasjeskilt kan unntaksvis brukes på eller ved dør til ekspedisjoner, forværelser og kontorer dersom det er naturlig eller nødvendig å bruke virksomhetssymbol og virksomhetsbenevnelse på skiltet (se også avsnitt 10.1.4 "Dørskilt") skal ikke inneholde byvåpenet, men være preget av virksomhetens profil skal festes på vegg skal utformes slik det framgår av de tekniske spesifikasjonene nedenfor Interne stedsskilt der kommunens virksomhet er en av flere leietagere Dersom kommunens virksomhet er en av flere leietakere i en ikke kommunal bygning, er det naturlig at kommunens virksomhet retter seg etter gårdeiers grafiske profil på felles skilting i vestibyler etc. Skilting på dører inn til virksomheten, se avsnittene 10.1 "Eksterne stedsskilt" og 10.1.2. Maler for interne stedsskilt: Tekniske spesifikasjoner Standardstørrelser Skiltbredde: Minimum: 30 cm Maksimum: 90 cm Farger Bydeler: Bydelssymbol: PMS 238 (Husk at bydelssymbolet er transparent slik at bakgrunnsfargen i symbolet har samme farge som skiltflaten dvs. PMS 2766. Symbolet skal ikke legges inn i noe kvadratisk felt som skal markere symbolet.) Bakgrunnsfarge øverste panel: PMS 2766 Bakgrunnsfarge på skilt for øvrig: PMS 2766 eller et alternativ til lakkerte flater, se nedenfor Bokstaver: Lys grå, svart eller hvit Etater og bedrifter:

Eksterne stedsskilt. Eksempler Alternativer til lakkerte skiltflater Et eksternt skilt kan ha alternative løsninger mht. materialbruk. For eksempel rustfritt stål, kobber, granitt eller glass kan gi gode resultater der miljøet krever det. Eksempel på frittstående eksternt stedsskilt: Eksempel på eksternt stedsskilt i glass: Eksempel på eksternt stedsskilt i aluminium:

Eksterne stedsskilt. Eksempler Eksterne stedsskilt brukt på ulike tjenestesteder. Eksempler på eksterne stedsskilt brukt på tjenestesteder:

Etats og bedriftssymbol: Slik det framgår av avsnitt 2.6.2, første og andre avsnitt Bakgrunnsfarge på skiltet: En av fargene i designhåndbokens fargeprogram, se avsnitt 2.4 eller et alternativ til lakkerte flater, se nedenfor* *Alternativer til lakkerte skiltflater Et internt skilt kan ha alternative løsninger mht. materialbruk. For eksempel rustfritt stål, kobber, granitt eller glass kan gi gode resultater der miljøet krever det. Det øverste panelet i skiltet skal imidlertid framstilles som beskrevet ovenfor. Skrifttyper Meta (se avsnitt 2.3) Montering på vegg Skiltene skal festes slik at skrufestene ikke er synlige. Interne stedsskilt. Eksempler Interne stedsskilt brukt på ulike tjenestesteder under en bydel. Eksempel på internt stedsskilt brukt på tjenestested under en bydel: Eksempler på etasjeskilt i bydel: Interne stedsskilt. Eksempler Interne stedsskilt for etater og bedrifter. Eksempel på interne stedsskilt i etater og bedrifter:

10.1.4 Dørskilt Dørskilt skal brukes på eller ved dører inn til ekspedisjoner, forværelser og kontorer der det ikke er nødvendig å bruke virksomhetssymbol eller virksomhetsbenevnelse på skiltet (se også avsnitt 10.1.3 om "Interne stedsskilt") skal utformes slik det framgår av de tekniske spesifikasjonene nedenfor Eksempler på dørskilt: Tekniske spesifikasjoner Standardstørrelser Skiltstørrelse: Størrelsen tilpasses behovet Farger Bakgrunnsfarge: Skiltene skal ha farger fra designhåndbokens fargeprogram (se avsnitt 2.4) eller glass, hvitt, grått, metallfarge etc. Bokstavfarge: Lyst grått, svart eller hvitt Skrifttyper Skrifttype for skiltet: Meta eller Helvetica Oppdatering De fleste skiltleverandører har skiltsystemer hvor teksten kan skrives ut fra PC på folie eller papir Bestilling av skilt Se avsnitt 10.0 Mal for dørskilt med behov for flere navn, f.eks forværelser:

10.2 Opplysningsskilt Opplysningsskilt kan brukes alle steder der det er hensiktsmessig å informere ved hjelp av opplysningsskilt kan brukes frittstående eller festes på vegg skal utformes slik det framgår av de tekniske spesifikasjonene nedenfor skal som hovedregel ha undertekst som viser hvem som er avsender av budskapet Tekniske spesifikasjoner Standardstørrelser Størrelse tilpasses behov Farger Bakgrunnsfarge på skilt: Eksterne skilt PMS 2766 Interne skilt følger designhåndbokens fargeprogram (se avsnitt 2.4) Bokstavfarge: PMS 413, svart eller hvit (se avsnitt 2.4) Skrifttyper Skrifttype: Meta (se avsnitt 2.3) Bestilling av skilt Se avsnitt 10.0

11.0 Biler og teknisk materiell Generelt Den formelle merkingen av rullende materiell, dvs. biler, traktorer og anleggsmaskiner, skal bestå av virksomhetens typografiske signatur, se avsnitt 4.1. Den typografiske signaturen skal stå på framdørene. Byvåpenet skal være venstrestilt på begge sider av kjøretøyet. Resten av kjøretøyet kan dekoreres slik virksomhetene selv ønsker det. Maler og eksempler, se avsnitt 11.1.

11.1.1 Biler Maler og tekniske spesifikasjoner Merking av biler Den formelle merkingen av rullende og teknisk materiell skal bestå av virksomhetens typografiske signatur. Den typografiske signaturen skal plasseres på framdørene. For øvrig er det ingen retningslinjer for hvordan materiellet skal dekoreres. Eksemplene nedenfor viser minimumskravet for merking av kommunens biler. I avsnitt 11.1.2. er det vist eksempler på hvordan biler kan dekoreres. Bestilling av materiell til bilmerking: Til orientering kan det opplyses at firmaet ReklameConsult, tlf. 22 22 99 33, på eget initiativ har utviklet materiell for merking av kommunens biler. Det understrekes at leverandøren ikke har noen avtale med Oslo kommune og at leverandøren selv er ansvarlig for å kvalitetssikre produktet sitt i henhold til for Oslo kommune. Tekniske spesifikasjoner Typografisk signatur Merkingen av rullende og teknisk materiell er lik den typografiske signaturen, se avsnitt 4.1, og skal plasseres på framdørene. Påføring Den typografiske signaturen trykkes på transparent folie som klebes på kjøretøyet. Størrelse og plassering Anbefalt diameter på byvåpenet er ca. 8 cm Utformingen av dører, speil etc. vil virke inn på hvor stor den typografiske signaturen bør være. Den bør imidlertid framstå så nær som mulig det visuelle uttrykket som framgår av malene på denne siden og i eksemplene i avsnitt 11.1.2. Utformingen av dører, speil etc. vil virke inn på hvordan den typografiske signaturen bør plasseres. Den bør imidlertid framstå så nær som mulig det visuelle uttrykket som framgår av malene på denne siden og i eksemplene i avsnitt 11.1.2. Farger Byvåpenet: Se avsnitt 2.1.2 Loddrett strek og bokstaver: Som hovedregel skal fargen være svart. Dersom dette gir for liten kontrast til bakgrunnsfargen, kan det brukes en annen farge, fortrinnsvis hvitt.

11.1.2 Biler Eksempler Eksempler på bilmerking: Den formelle merkingen av rullende og teknisk materiell skal bestå av virksomhetens typografiske signatur. Den typografiske signaturen skal plasseres på framdørene. For øvrig er det ingen retningslinjer for hvordan materiellet skal dekoreres. Eksemplene på denne og neste side viser hvordan biler kan dekoreres.

12.0 Uniformer og arbeidstøy Generelt Uniformer Uniformer som skal markere at den som bærer uniformen utøver myndighet på vegne av Oslo kommune, skal ha byvåpenet. Byvåpenet skal stå oppe på venstre erme. Dersom byvåpnet skal ledsages av teksten "Oslo kommune", skal teksten stå under byvåpenet, se avsnitt 4.1. Teksten "Oslo kommune" og virksomhetsbenevnelsen skal også stå ved/på venstre brystlomme. Byvåpenet skal ikke gjengis andre steder på uniformen, f.eks. på knapper. Eksempler og tekniske spesifikasjoner, se avsnitt 12.1.1. Arbeidstøy Arbeidstøy som ikke skal markere at den som bærer arbeidstøyet utøver myndighet på vegne av Oslo kommune, skal ikke ha byvåpenet. Virksomhetsbenevnelsen skal stå ved/på venstre brystlomme. Virksomhetsbenevnelsen kan også settes på ryggen med eller uten virksomhetssymbol. Eksempler og tekniske spesifikasjoner, se avsnitt 12.2.1.

12.1.1 Uniformer Eksempler og tekniske spesifikasjoner Eksempler på merking av uniformer: Tekniske spesifikasjoner Byvåpenet Diameter: 7 cm Utforming og farger: Se avsnitt 2.1.2. Tekst Skrifttype: Meta Plus Bold

12.2.1 Arbeidstøy Eksempler og tekniske spesifikasjoner Tekst Skrifttype: Meta Plus Bold Virksomhetssymbolet Virksomhetssymbolet på ryggen kan sløyfes eller settes over virksomhetsbenevnelsen

13.0 Stempler Generelt Stempler er ikke underlagt strenge regler for utforming. Utformingen må kunne tilpasses bruken. Men dersom ikke spesielle behov krever noe annet, bør anbefalingene under "Tekniske spesifikasjoner" i avsnitt 13.1.1 følges. Byvåpenet skal imidlertid aldri benyttes i stempler. Slik bruk ville bryte med flere av bestemmelsene om utforming og bruk av byvåpenet.

13.1.1 Stempler Eksempler og tekniske spesifikasjoner Tekniske spesifikasjoner Stempler er ikke underlagt strenge regler for utforming. Utformingen må kunne tilpasses bruken. Men dersom ikke spesielle behov krever noe annet, bør spesifikasjonene nedenfor følges. Utforming Dersom stemplet skal gjengi virksomhetsbenevnelsen, bør teksten settes opp som vist i eksemplene til venstre. All tekst gjengis i Meta. Virksomhetsbenevnelsen gjengis i halvfet. Skrifttyper Anbefalt skrifttype: Meta Byvåpenet Byvåpenet skal aldri benyttes i stempler.