Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004

Like dokumenter
FORSKRIFTER. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005

FORSKRIFTER. tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forsiden: Forskrifter. om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000.

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Innhold. Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i er de på bokmål.

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT. Vår ref

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Høringsnotat - forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

22. januar Nyttig fra Lånekassen 22. januar 2018

Nedenfor følger nærmere omtale av endringene som foreslås for hver forskriftsbestemmelse:

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO 21 JAN y.-li

Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2003

Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2002

Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrenting og tilbakebetaling av lån for 2001

Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET

Spesielle ordninger. Lånekassen

Høringsnotat forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Alle forslagene har budsjetteffekt og er avhengig av budsjettbehandlingen.

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

Lånekassen. Elever og lærlinger med ungdomsrett - annen del

Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7

Høring forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i

Bevilgningsrapportering med noter

Nr. Vår ref Dato F /

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

Kvoteordningen

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i

Høringsuttalelse Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Arbeidsflaten for lærestedene Brukerhåndbok for arbeidsflaten finner dere på lanekassen.no/laresteder. Lånekassen

& & & & & &

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2013

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref /AIA. Høring - forskrift om tudeling av utdanningsstøtte for tmdervisningsåret

~.11.:--0. -/,n~r:n "HaJgr; / i7"~.if' ~~~ Årsregnskap for Konverteringsfondet Styrets kommentarer til årsregnskapet. Formål.

Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Utdanningsstøtte i endring og vekst

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i

Høringsinnspill til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for

2 6 OKT 2007 Høringsinstansene,, L _ ^_,.

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget , revidert 19. mars 2007

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

Forskrift om endring av forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Høringsuttalelse Forskift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Utdanningsstøtten skal bidra til

Forslagene er nærmere forklart og begrunnet i vedlagte høringsnotat.

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

Studiefinansiering for studenter med barn

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring Porsgrunn Telefon sider A indd

Lånekassen, Modulisprosjektet

Lov om barnetrygd Bokmål Barnetrygd

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Forslag til endring i forskrift om innhenting av opplysninger (FOR )

Årsregnskap for Konverteringsfondet for 2015 Ledelseskommentar

Høringsnotat - Forslag til endringsforskrift til forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

(ingen endringer i 15-1 Formål og 15-2 Forutgående medlemskap)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Videregående opplæring : Ytrebygda skole

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Årsregnskap for Konverteringsfondet 2016 Ledelseskommentarer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Kunnskapsdepartementet. Høringsnotat forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for November 2018

Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Til 2-3 og 33-2 Utvidet rett for arbeidstaker fra EØS/EFTA-land og forsørgede familiemedlemmer

Retningslinjer for SAFE utdanningsstipend

Barnebidrag og ektefellebidrag

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan

Voksenopplæring. Karasjok kommune

Er du flyktning og søker bostøtte?

haraldsen bydal advokatfirma mna Advokat Christofer Arnø

Besl. O. nr. 40. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 ( ), Ot.prp. nr. 12 ( ) og Ot.prp. nr.

Ot.prp. nr. 17 ( )

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Transkript:

Forskrifter Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2004 2005 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004

Innhold DEL 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2004 2005 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 3 Kap. I Hovedregler 4 Kap. II Støtte til søker som har rett til videregående opplæring 12 Kap. III Støtte til søker i høyere utdanning osv. 17 Kap. IV Støtte til særlige grupper 20 Kap. V Støtte til utdanning i land utenfor Norden 23 Kap. VI Forrentning og tilbakebetaling av lån i 2004 30 Kap. VII Kap. VIII Kap. IX Kap. X Ettergivelse av utdanningslån i 2004 for kandidater som har fullført langvarig universitets- og høgskoleutdanning i høstsemesteret 2003 eller i vårsemesteret 2004 37 Ettergivelse av utdanningslån i 2004 for låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark og utvalgte kommuner i andre fylker 41 Støtte og ettergivelse for statsborgere fra land i Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland 43 Misligholdte lån som er permanent overført til Statens innkrevingssentral i 2004 45 DEL 2 Lov om utdanningsstøtte til elever og studenter 48 Kapittel I Formål og omfang 48 Kapittel II Utdanningsstøtte 48 Kapittel III Administrasjon 50 Kapittel IV Forskjellige bestemmelser 51 Forskrift om adgang til innhenting av opplysninger direkte fra offentlige kontorer iht. lov om utdanningsstøtte til elever og studenter 52 Forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utenlandske eller internasjonale vidaregåande skolar 54 Klage på behandlingsresultatet 55 Stikkordliste 56 Adresser og telefonnumre til Lånekassen 60

DEL 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2004 2005 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i samsvar med lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter med senere endringer.

KAP. I Hovedregler 1 Støtteformer og utregning av støtte 1.1 Hovedformene for støtte fra Lånekassen er lån og utdanningsstipend. Det kan også bli gitt andre stipend. 1.2 Det går fram av kap. II og kap. III hvordan støttebeløpet blir regnet ut. 1.2.1 Søker som tar vanlig videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova 3-1, kan få støtte etter kap. II. Dette kapitlet gjelder også for søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring. Søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, kan også få støtte etter kap. II. Til annen utdanning på nivå med videregående opplæring utenfor Norge, blir det gitt støtte etter kap. III. Det kan bli gitt støtte etter kap. II til søker som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova 3-1. Det samme gjelder for elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se punkt 4.1. Søker som tar annen utdanning, inkludert høyere utdanning, kan få støtte etter kap. III. Dette kapitlet gjelder også for voksen søker som tar grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova 4A-1 eller 4A-3. 2 Bofellesskap og alder 2.1 Samboere blir behandlet som gifte dersom de har felles barn. 2.2 Registrerte partnere blir behandlet som gifte. 2.3 Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2005, kan ikke få støtte. Dersom søkeren blir over 45 år når utdanningen er fullført, skal han få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år. 3 Hva slags utdanning det kan bli gitt støtte til 3.1 Det kan bli gitt støtte til: videregående opplæring og høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner lærlinger med godkjent lærekontrakt 4

KAPITTEL I grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova 4 A-1 ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter opplæringslova 3-1 utdanning ved folkehøyskoler utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven utdanning ved private høyskoler som er tilkjent eksamensrett eller der institusjonen er akkreditert etter reglene i privathøgskolelovens kap. 3 utdanning ved fjernundervisningsinstitusjoner som tilsvarer videregående opplæring eller høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Fjernundervisningsinstitusjonen som tilbyr utdanningen må være godkjent etter voksenopplæringsloven 11. utdanning ved studieforbund som tilsvarer videregående opplæring eller høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Studieforbundet som tilbyr utdanningen må være godkjent etter voksenopplæringsloven 10 utenlandsk utdanning som tilbys i Norge med særskilt godkjenning for støtterett gitt av departementet utdanning i nordiske land etter kap. I punkt 6 utdanning i land utenfor Norden etter kap. V 3.1.1 Private utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning hvor deltakerne i utdanningen har oppnådd rett til støtte gjennom Lånekassen kun med hjemmel i forskriftene til utdanningsstøtteloven, må innen utgangen av undervisningsåret 2006 2007 ha fått godkjenning etter et av vilkårene i punkt 3.1 for at deltakerne fortsatt skal ha støtterett i Lånekassen. 3.1.2 Hva slags utdanning det kan bli gitt støtte til i land utenfor Norden, blir regulert i kap. V. Se også kap. I punkt 8. Om støtte til utdanning i Norden, se kap. I punktene 6 og 7. 3.1.3 Til studieopphold i andre nordiske land under NORDPLUS-ordningen kan det bli gitt støtte etter kap. II og kap. III. Til studieopphold i land utenfor Norden etter SOKRATES/ERASMUS-ordningen og til studieopphold gjennom LEONARDO-programmet, eller andre avtaler som er inngått på nasjonalt nivå, kan det bli gitt støtte etter kap. V. Når studieoppholdet gjennom slike avtaler er på nivå med videregående opplæring, må oppholdet vare i minst tre måneder. Se kap. V punktene 2.2.8 og 5.1. 3.1.4 Når norsk lærested som har fått høyere utdanning godkjent for støtte etter punkt 3.1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, kan deltakerne få støtte etter de regler og satser som gjelder for studier i Norge. 3.1.5 Søker som får støtte etter kapittel III til utdanning på nivå med videregående opplæring i Norge, kan få støtte til praksisopphold/ studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge. Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan likevel ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen i Norge. Det kan bli gitt støtte etter de regler og satser som gjelder for utdanningen i Norge. Det blir ikke gitt ytterligere reisestøtte. Søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet. 5

KAPITTEL I 3.1.6 Det kan bli gitt støtte til bare en utdanning om gangen. 3.2 Det kan ikke bli gitt støtte til utdanning ved militære skoler etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, Aetat, når det faglige innholdet ikke utgjør fulltids kompetansegivende utdanning som det kan bli gitt støtte til utdanning ved flyskoler i utlandet doktorgradsstudium i Norge. Det kan likevel bli gitt støtte til doktorgradsstudium i utlandet og til søker som får støtte etter kap. IX punkt 4.3 utdanning ved læresteder der kostnadene med skolepenger, eksamensavgifter, materiell o.l. er svært høye, dersom det ikke er særlig behov for utdanningen. 3.3 Det blir ikke gitt støtte til norskopplæring annet enn i kombinasjon med annen godkjent utdanning. 4 Hvordan utdanningen må være lagt opp 4.1 Utdanningen må til vanlig være lagt opp som reglementert fulltidsutdanning. Utdanning som ikke er på nivå med høyere utdanning eller ikke følger nasjonalt fastsatte læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 timer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. Til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen kan det bli gitt støtte når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs. 4.2 Det kan bli gitt støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i reglementert fulltidsutdanning. Dersom deltidsutdanningen ikke blir tilbudt som fulltidsutdanning, blir det tatt utgangspunkt i kravene om antall undervisningstimer i punkt 4.1. Ved tilbud om komprimert utdanning på nivå under høyere utdanning, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. 4.2.1 For deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning. 4.3 Utdanning som er godkjent etter punkt 3.1 fra og med undervisningsåret 2004 2005 må vare i minst ett semester. Til utdanninger som tidligere er godkjent med en varighet på mindre enn ett semester kan det gis støtte bare til og med undervisningsåret 2006 2007. Det kan bli gjort unntak når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning. 4.4 Det kan bli gitt støtte til utdanning som er tilrettelagt som fjernundervisning ved et norsk lærested, og som gir godkjent kompetansegivende utdanning. Fjernundervisningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning som blir tilbudt som fjernundervisning må være godkjent etter punkt 3.1. Fjernundervisningen må ha et omfang som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsopplegg. Lærestedet har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen. 5 Statsborgerskap 5.1 Søkeren må være norsk statsborger. 5.1.1 EØS-borger som er bosatt i, og har arbeidstilknytning til Norge, har rett til utdanningsstøtte så langt det følger av EØSarbeidstakerloven av 27. november 1992 nr. 112. Utdanningen skal ha faglig sammenheng med arbeidet, med mindre EØS-borgeren har blitt ufrivillig arbeidsløs. Når barn og ektefelle av EØS-arbeidstakeren er bosatt i Norge, har de rett til utdanningsstøtte etter samme vilkår som norske statsborgere. 6

KAPITTEL I 5.2 Statsborger fra annet nordisk land som ikke kan få utdanningsstøtte etter punkt 5.1.1, kan få støtte etter de felles nordiske reglene i punkt 7. 5.3 Det kan bli gjort unntak fra regelen i punkt 5.1 for statsborger fra land utenfor Norden som tar utdanning i Norge, og 5.3.1 har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner. Søkeren må ha fått asyl i Norge eller ha annen form for oppholdstillatelse 5.3.2 har hatt sammenhengende arbeid i Norge i minst tolv måneder like før skoleåret, og har betalt skatt til Norge i denne perioden 5.3.3 har tatt utdanning i Norge de tre siste årene med tilfredsstillende faglig framgang uten støtte fra Lånekassen 5.3.4 er gift med norsk statsborger, og begge bor i Norge. Se punkt 2.1 5.3.5 har fått oppholdstillatelse som barn eller barnebarn under 19 år til norsk statsborger som bor i Norge og forsørger søkeren 5.3.6 har fått oppholdstillatelse som ektefelle til utenlandsk statsborger eller som barn eller barnebarn under 19 år til utenlandsk statsborger. Det er et vilkår at vedkommende forsørger søkeren, har oppholds- og arbeidstillatelse, bor i og er skattepliktig til Norge 5.3.7 har fått oppholdstillatelse etter ordningen for nordmenn som har utvandret til Kola, og etterkommerne deres. 5.4 Statsborger over 18 år fra land i Sentralog Øst-Europa og utviklingsland som blir tatt opp i et særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling ved visse høyskoler/universiteter i Norge, kan få støtte. Se kap. IX. 6 Utdanning i et annet nordisk land 6.1 Til utdanning i et annet nordisk land blir det gitt støtte etter de samme reglene og kostnadssatsene som gjelder for Norge. Det er til vanlig et vilkår at utdanningen har offentlig godkjenning og kommer inn under støtteordningen i studielandet. Det blir ikke gitt støtte til deltidsutdanning. 6.1.1 Nordisk statsborger som kan få støtte etter kap. I punkt 7 i forskriftene, og statsborger fra land utenfor Norden som har fått rett til støtte etter kap. I punkt 8.1, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år. Statsborger fra land utenfor Norden får ikke støtte til å ta en fullstendig fagutdanning i et annet nordisk land. Se likevel kap. I punkt 5.1.1. 6.1.2 Til språklig tilretteleggingssemester og forberedende språkkurs i Finland og på Island kan det bli gitt støtte etter reglene i kap. V punktene 8 og 9. 7 Felles nordiske regler 7.1 Til utdanning i et annet nordisk land kan det til vanlig bli gitt støtte fra støtteordningen i hjemlandet. 7.2 Hjemlandet avgjør hvilken utdanning som gir rett til støtte. 7.3 En søker som tar utdanning i et annet nordisk land enn hjemlandet, kan få støtte fra støtteordningen i studielandet dersom 7.3.1 søkeren har vært bosatt og yrkesaktiv i studielandet i minst 24 måneder like før skoleåret. Omsorg for egne barn under 10 år er likestilt med yrkesaktivitet. Avbrudd i yrkesaktiviteten på grunn av militærtjeneste, sykdom o.a. kan godkjennes. 7

KAPITTEL I 7.3.2 søkeren er under 20 år og har fulgt foreldrene sine, når de er bosatt i studielandet og har varig arbeid der. 7.4 Ekteskap med statsborger fra studielandet gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra reglene i punktene 7.1, 7.2 og 7.3. 7.4.1 Dersom søkeren har vært bosatt i studielandet i 24 måneder og er gift med statsborger fra studielandet, kan det likevel bli gitt støtte fra studielandet. 8 Utdanning i land utenfor Norden 8.1 Det kan bli gitt støtte til studieopphold i land utenfor Norden som varer i minst fire uker, og som er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Søknaden blir behandlet etter de regler som gjelder for studium i land utenfor Norden dersom utdanningen fyller kravene som er satt i kap. V punkt 2.1. 8.1.1 Kurs som varer kortere enn fire uker ved de norske studiesentrene/instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St.Petersburg, kan godkjennes for tildeling av støtte. Søknaden blir behandlet etter kap. III. 9 Krav til søkeren 9.1 Søkeren må være tatt opp som elev/ student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt. Søker som tar utdanning i utlandet, må være på lærestedet. Dersom søkeren er lenge borte fra obligatorisk undervisning, kan retten til støtte falle bort. 9.1.1 Hospitanter kan få støtte når det faglige opplegget gjør det rimelig. 9.2 Låntaker som har fått ettergitt lån etter reglene i kap. VI punkt 10, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon som viser at helsesituasjonen har bedret seg, slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført. Dersom vedtaket om ettergivelse er gjort for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte. 9.3 Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land. 9.4 Utenlandsk statsborger som får eller har fått støtte til et utdanningsprogram fra NORAD eller andre tilsvarende støtteordninger i Norge eller i utlandet, kan ikke få støtte fra Lånekassen. Se likevel kap. IX punkt 2.2. 10 Hvor lang tid det kan bli gitt støtte 10.1 Det kan bli gitt støtte i normert tid for utdanningen. 10.2 Søker som tar vanlig videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova 3-1, kan få støtte i så lang tid som søkeren har denne retten. Søker som tar utdanning tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, kan få støtte i opp til fire år, eller i normert tid for utdanningen. Dersom søkeren har fått støtte til vanlig videregående opplæring i Norge, blir støttetiden redusert tilsvarende. Søker som tar grunnskoleopplæring som han/ hun har rett til etter opplæringslova 4A-1, kan få støtte i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år. Søker som tar grunnskoleopplæring uten slik rett, kan få støtte i opp til ett år. 8

KAPITTEL I 10.3 Det kan bli gitt støtte i opptil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til all annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova 3-1. Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring for voksen søker med rett etter opplæringslova 4A-1 eller 4A-3 inngår i de åtte årene. Det kan ikke bli gitt støtte i mer enn åtte år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han/hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming. 10.3.1 Det kan ikke bli gitt støtte i mer enn to år til folkehøyskole. 10.4 De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammen som er fastsatt under punkt 10.3, reduseres tilsvarende det tidsrommet det er gitt støtte fra annet land. 11 Forsinkelse og avbrudd 11.1 Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres. 11.1.1 Dersom utdanningen varer ett år eller mer og søkeren blir forsinket, kan det bli gitt støtte i inntil ett år utover normert tid. Det blir til vanlig ikke gitt støtte til forsinkelse ved deltidsutdanning. 11.1.2 Ved forsinkelse i mer enn ett år kan Lånekassen i særlige tilfeller vurdere å gi støtte. Det gjelder blant annet funksjonshemmet søker som har støtte fra folke trygden, søker som får barn i utdanningsperioden, og søker som har blitt mer enn ett år forsinket på grunn av sykdom. 11.2 En utdanning som det er gitt støtte til, blir regnet som avbrutt dersom denne utdanningen ikke er fullført og søkeren tar til med en ny utdanning. Dersom hele støttebeløpet er betalt tilbake innen utløpet av støtteperioden, teller perioden ikke med i vurderingen av hvor mange år det kan bli gitt støtte, se punktene 10.2 og 10.3. 11.3 Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se også punktene 14.3 og 15.1. 12 Søker som får støtte fra offentlig trygdeordning o.a. 12.1 Søker som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen. Se kap. II punktene 2.2.1, 5.2, 7.3, 8.1.2 og kap. III punkt 6.1. 12.2 Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, kan ikke få utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener militær eller sivil verneplikt. 12.3 Søker som er forsørget av barnevernet, kan få støtte fra Lånekassen dersom det er dokumentert at han/hun bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, og utgiftene til dette ikke er dekket fullt ut av kommunen. Vilkårene i kap. II punkt 7.2 gjelder ikke i slike tilfelle. Dersom kommunen ikke dekker utgifter til bøker og materiell, kan søkeren få læremiddelstipend etter kap. II punkt 2.2. 9

KAPITTEL I 13 Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp 13.1 Lånekassen fastsetter hvordan støttebeløpet skal fordeles og utbetales. For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet til vanlig fordelt med flere terminer over hele støtteperioden, og terminene blir utbetalt en gang per måned. For søkere som får støtte etter kap. II, inkluderer den første støtteterminen i hvert halvår stipend til dekning av læremidler og 10 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. For søkere som får støtte etter kap. III, inkluderer første støttetermin 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Dersom det blir gitt lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår. Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtten utbetalt samlet hvert halvår. Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. 13.2 Støttemottakerne får gjeldsbrev/stipendmelding for den perioden det er tildelt støtte. Gjeldsbrevet/stipendmeldingen gjelder også som utbetalingspapir for første utbetaling av støtte. 13.3 Gjeldsbrevet/stipendmeldingen skal underskrives av støttemottakeren, og støttebeløpet kan heves i samsvar med den ordningen Lånekassen fastsetter. Ved å skrive under erkjenner støttemottakeren en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån. 13.4 Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer) som han/hun må oppgi i søknadsblanketten. Ved månedlig utbetaling blir terminbeløpene for den aktuelle perioden til vanlig overført den 15. i hver måned til søkerens konto. For at overføring til konto skal kunne skje, må gjeldsbrevet/stipendmeldingen være underskrevet, hevet og mottatt i Lånekassen. 13.5 Dersom vilkårene for tildelt støtte endrer seg i støtteperioden, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kap. I punkt 15. 13.6 Dersom gjeldsbrevet/stipendmeldingen ikke er hevet når undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden kan ikke bli behandlet på nytt. 14 Opplysningsplikt 14.1 Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen. Søkeren plikter straks å melde fra om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen. 14.2 Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, likningskontoret, trygdekontoret og andre etter forskrift fastsatt i samsvar med 16 i lov av 26. april 1985 nr. 21. 14.3 Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling. Se også punkt 15. 10

KAPITTEL I 15 Urett tildelt støtte/mislighold 15.1 Dersom en søker har fått utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre det stipendet søkeren ikke har rett til om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Hele gjelden kan bli oppsagt. 15.2 En låntaker som misligholder pliktene sine mot Lånekassen, kan bli nektet mer støtte, betalingslettelser etter kap. VI og ettergivelse etter kap. VII og VIII. Se også kap. I punkt 14 og kap. VI punkt 11.3. 16 Undervisningsår og kostnadssatser 16.1 Det blir gitt støtte for opptil ett undervisningsår om gangen. Undervisningsåret blir regnet fra den datoen undervisningen starter, og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter. Støttebeløpet blir til vanlig utregnet på månedsbasis. 16.1.1 Etter søknad kan det bli gitt støtte til utvidet undervisningsår når søkeren har reglementert undervisning, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. Opplegget må vare i minst to uker. 16.2 Utdanningsstøtten blir regnet ut på grunnlag av satsene som er fastsatt i kap. II, III, IV og V. 16.3 De satsene som er fastsatt for undervisningsåret 2004-2005, gjelder for tiden 15. august 2004-14. august 2005. Se likevel egne satser for lån til sommerterminordning sommeren 2004 i kap. IV punkt 4. 17 Søknadsfrister 17.1 Søknad om støtte for høsten 2004 som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2004, blir ikke behandlet. For kurs i høstsemesteret som starter 1. oktober 2004 eller senere, er fristen 15. mars 2005. Søknad om støtte for våren 2005 som kommer inn til Lånekassen etter 15. mars 2005, blir ikke behandlet. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2005 eller senere. 17.2 Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. 17.2.1 Dersom søknaden gjelder stipend etter kap. IV punktene 2 og 3, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. 17.3 Søker som er tilskrevet/varslet om å sende inn opplysninger, må sende inn disse opplysningene før undervisningsåret/kurset er avsluttet for å få søknaden behandlet. 17.4 Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2004, vil ikke kunne føre til ny behandling for semesteret. Det samme gjelder for fristen 15. mars 2005. 17.5 Dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt, kan Lånekassen gjøre unntak fra fristene. 16.4 Satsene i kap. VI og VIII gjelder for kalenderåret 2004. Satsene i kap. VII gjelder for de som tar eksamen høsten 2003 og våren 2004. 11

KAP. II Støtte til søker som har rett til videregående opplæring 1 Hvem som er omfattet av kapitlet 1.1 Dette kapitlet gjelder for søker som søker støtte til videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova 3-1 søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge søker som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova 3-1 elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se kap. I punkt 4.1. 2 Grunnstipend, læremiddelstipend og lån 2.1 Det blir gitt et grunnstipend for 2004 2005 på inntil kr 1 730 per måned. 2.2 Det blir gitt stipend til læremidler for 2004 2005 på inntil kr 3 500 per skoleår. Stipendet blir utbetalt sammen med første støtteterminen hvert halvår med inntil kr 1 750. 2.2.1 Stipend til bøker og materiell blir ikke gitt til søker som får disse utgiftene betalt gjennom folketrygden eller gjennom andre ordninger. 2.3 Det blir gitt lån for 2004 2005 på inntil kr 1200 per måned for søker som ikke bor hos foreldrene, se punkt 7.2. For søker som bor hos foreldrene blir det gitt lån på inntil kr 2400 per måned. For søker som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir det gitt et lån på inntil kr 1200 per måned. 3 Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne 3.1 Stipendene i punkt 2 blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne (foreldre/steforeldre). Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for 2002. Inntekt/formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Tabellen i punkt 3.3 viser lånesatsene som er fastsatt ut fra fradraget for forsørgerinntekt og antall søsken under 19 år. 12

KAPITTEL II 3.1.1 For søker som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke stipend og lån behovsprøvd etter punkt 3. 3.1.2 Blir det dokumentert at brutto inntekt/ formue til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 2002, kan Lånekassen ta hensyn til det. Det blir ikke tatt hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter. 3.1.3 Er foreldrene skilt eller separert, bruker Lånekassen likningstallene til den av foreldrene som søkeren bor hos eller bodde hos sist. 3.1.4 Når søkeren bor utenfor foreldrehjemmet, kan Lånekassen se bort fra inntekten og formuen til stemor/stefar når det er lagt fram opplysninger som gjør det rimelig. 3.1.5 Lånekassen kan se helt eller delvis bort fra inntekten/formuen til forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Det blir til vanlig ikke tatt hensyn til endrede økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l. 3.2 Av forsørgernes formue over kr 648 000 blir det regnet 10 prosent som tillegg til inntekten. 3.3 Tabellen viser fradrag og lånesats etter forsørgerinntekt og tallet på søsken under 19 år. Inntekten blir satt lik alminnelig inntekt ved skattelikningen i 2002 med eventuelle tillegg etter punkt 3.2. Inntekten blir avrundet ned til nærmeste hele 1 000 kroner. Fradrag i kr m/søsken Lånesats Lånesats 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn per måned i utdanning hjemmeb. borteb. 0-155 0-167 0-179 0-191 0-203 0 0 2 400 1 200 156-160 168-172 180-184 192-196 204-208 50 40 2 400 1 200 161-165 173-177 185-189 197-201 209-213 100 80 2 400 1 200 166-170 178-182 190-194 202-206 214-218 150 120 2 400 1 200 171-175 183-187 195-199 207-211 219-223 200 160 2 400 1 200 176-180 188-192 200-204 212-216 224-228 250 200 2 400 1 200 181-185 193-197 205-209 217-221 229-233 300 240 2 400 1 200 186-190 198-202 210-214 222-226 234-238 350 280 2 400 1 200 191-195 203-207 215-219 227-231 239-243 400 320 2 400 1 200 196-200 208-212 220-224 232-236 244-248 450 360 2 400 1 200 201-205 213-217 225-229 237-241 249-253 500 400 2 400 1 200 206-210 218-222 230-234 242-246 254-258 550 440 2 400 1 200 211-215 223-227 235-239 247-251 259-263 600 480 2 400 1 200 216-220 228-232 240-244 252-256 264-268 650 520 2 400 1 200 221-225 233-237 245-249 257-261 269-273 700 560 2 350 1 140 226-230 238-242 250-254 262-266 274-278 750 600 2 300 1 090 231-235 243-247 255-259 267-271 279-283 800 640 2 250 1 040 236-240 248-252 260-264 272-276 284-288 850 680 2 150 940 241-245 253-257 265-269 277-281 289-293 900 720 2 050 840 246-250 258-262 270-274 282-286 294-298 950 760 1 950 740 13 tabellen fortsetter på neste side...

KAPITTEL II Fradrag i kr m/søsken Lånesats Lånesats 1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn per måned i utdanning hjemmeb. borteb. 251-255 263-267 275-279 287-291 299-303 1 000 800 1 850 640 256-260 268-272 280-284 292-296 304-308 1 050 840 1 750 540 261-265 273-277 285-289 297-301 309-313 1 100 880 1 650 440 266-270 278-282 290-294 302-306 314-318 1 200 960 1 600 390 271-275 283-287 295-299 307-311 319-323 1 300 1 040 1 550 340 276-280 288-292 300-304 312-316 324-328 1 400 1 120 1 500 290 281-285 293-297 305-309 317-321 329-333 1 500 1 200 1450 240 286-290 298-302 310-314 322-326 334-338 1 600 1 280 1 400 190 291-295 303-307 315-319 327-331 339-343 1 750 1 400 1 400 190 296-300 308-312 320-324 332-336 344-348 1 900 1 520 1 400 190 301-305 313-317 325-329 337-341 349-353 2 050 1 640 1 400 190 306-310 318-322 330-334 342-346 354-358 2 200 1 760 1 280 70 311-315 323-327 335-339 347-351 359-363 2 350 1 880 1 130 0 316-320 328-332 340-344 352-356 364-368 2 500 2 000 980 0 321-325 333-337 345-349 357-361 369-373 2 650 2 120 830 0 326-330 338-342 350-354 362-366 374-378 2 800 2 240 680 0 331-335 343-347 355-359 367-371 379-383 2 950 2 360 530 0 336-340 348-352 360-364 372-376 384-388 3 100 2 480 380 0 341-345 353-357 365-369 377-381 389-393 3 250 2 600 230 0 346-350 358-362 370-374 382-386 394-398 3 400 2 720 80 0 351-355 363-367 375-379 387-391 399-403 3 550 2 840 0 0 356-360 368-372 380-384 392-396 404-408 3 550 2 840 0 0 361-365 373-377 385-389 397-401 409-413 3 550 2 840 0 0 366-370 378-382 390-394 402-406 414-418 3 550 2 840 0 0 371-375 383-387 395-399 407-411 419-423 3 550 2 840 0 0 376-380 388-392 400-404 412-416 424-428 3 550 2 840 0 0 381-385 393-397 405-409 417-421 429-433 3 550 2 840 0 0 386-390 398-402 410-414 422-426 434-438 3 550 2 840 0 0 391-395 403-407 415-419 427-431 439-443 3 550 2 840 0 0 396-400 408-412 420-424 432-436 444-448 3 550 2 840 0 0 401-405 413-417 425-429 437-441 449-453 3 550 2 840 0 0 osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv. 3.3.1 Er det flere søsken som er i vanlig videregående opplæring med rett til støtte samtidig, blir fradraget for hvert barn satt til 80 prosent av det fradraget som går fram av tabellen. 4 Forsørgerstipend 4.1 Søker kan få forsørgerstipend for barn født i 1989 og senere. Det blir gitt opptil kr 1 290 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 830 per måned for hvert barn flere enn to. Forsørgerstipendet til gift 14

KAPITTEL II søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 19 780 per måned. Er begge ektefellene i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort fra inntekten til ektefellen. 4.1.1 Det kan bare bli gitt forsørgerstipend for barn dersom søkeren har minst 40 prosent samvær med barnet. 5 Behovsprøving mot egen økonomi 5.1 Stipendene i punktene 2 og 4 blir redusert på grunnlag av egen arbeidsinntekt i søknadsperioden. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt. Av bruttoinntekt over kr 5 925 per måned går 60 prosent til fradrag. Som arbeidsinntekt blir regnet inntekt av arbeid som ikke går inn i undervisningsplanen. 5.2 Stipendene i punktene 2 og 4 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og/eller trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt. 5.2.1 Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet. 5.3 Har søkeren en formue på mer enn kr 216 000 ved skattelikningen for 2002, går to prosent per måned til fradrag i stipendet (det vil si 20 prosent når undervisningsåret varer i ti måneder). Når skattelikningen for 2003 foreligger, kan søkeren be om at formuen for dette året blir lagt til grunn. 5.4 Av formuen til gift søker, det vil si formuen til søkeren og ektefellen, over kr 418 000 ved skattelikningen for 2002, går en prosent per måned til fradrag i stipendet (det vil si ti prosent når undervisningsåret varer i ti måneder). Se likevel punkt 5.3, siste setning. Lånekassen kan se bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie. 5.5 Lånet i punkt 2.3 blir ikke redusert ved behovsprøving etter søkers egen økonomi. 6 Utregningen av stipendet 6.1 Behovsprøvingen skjer i følgende rekkefølge: grunnstipend læremiddelstipend forsørgerstipend 7 Bostipend 7.1 Det blir gitt stipend som tilskudd til bokostnader for 2004 2005 med kr 3 450 per måned når søkeren fyller vilkårene i punkt 7.2. Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter punktene 3 og 5. 7.2 Søkere som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer samlet per dag, eller avstanden er 40 km eller mer. 7.2.1 Søkere som er gift, har vært gift, eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, kan få bostipend selv om de bor hos foreldrene. 7.2.2 Bostipend kan også bli gitt når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold. 7.3 Bostipend blir ikke gitt til søker som får boutgiftene betalt gjennom folketrygden eller andre ordninger. 15

KAPITTEL II 8 Reisestipend 8.1 I tillegg til støttebeløpet kan det bli gitt reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Endringer i moderasjonsordninger fra 1. januar 2002 vil ikke påvirke størrelsen på reisestipend i skoleåret 2004 2005. Det blir gjort et fradrag på kr 970 per skoleår som søkeren må dekke selv. Søker som bor i foreldrehjemmet, kan ikke få reisestipend. Søker som får støtte til fjernundervisning etter kap. I punkt 4.4, kan få reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget. 8.1.1 Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kap. V punkt 7. 8.1.2 Det kan ikke bli gitt reisestipend til søker som får dekket reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger. 9 Lån til skolepenger 9.1 Det blir gitt lån til skolepenger, til vanlig avgrenset til kr 20 860 per skoleår. Det blir ikke gitt lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre. 9.1.1 Det blir ikke gitt støtte til skolepenger i land utenfor Norden, se kap. V punkt 6.1.* 10 Minstebeløp 10.1 Det blir ikke gitt lån på under kr 100 eller bare stipend på under kr 50 per måned. *Om støtte til skolepenger til videregående skoler utenfor Norden, se forskrift om tilskudd til dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videreående skoler. 16

KAP. III Støtte til søker i høyere utdanning osv. 1 Hvem som er omfattet av kapitlet 1.1 Dette kapitlet gjelder søker som tar høyere utdanning, og søker som tar annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova 3-1. Dette kapitlet gjelder også voksen søker med rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring etter opplæringslova 4A-1 og 4A-3. 2 Basisstøtte 2.1 For 2004 2005 blir det gitt opp til kr 8 000 per måned i basisstøtte. Basisstøtten blir gitt som lån. En del av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i punktene 4 og 5. 3 Forsørgerstipend 3.1 Søker kan få forsørgerstipend for barn født i 1989 og senere. Det blir gitt opptil kr 1 290 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 830 per måned for hvert barn flere enn to. Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 19 780 per måned. Er begge ektefellene i utdanning som det kan bli gitt støtte til, blir det sett bort fra inntekten til ektefellen. 3.1.1 Det kan bare bli gitt forsørgerstipend for barn dersom søkeren kan dokumentere minst 40 prosent samvær med barnet. 4 Utdanningsstipend 4.1 Av basisstøtten kan 40 prosent bli gjort om fra lån til utdanningsstipend etter hvert som søkeren fullfører utdanningen. 4.1.1 Søker som bor sammen med foreldrene, kan ikke få utdanningsstipend. Som søker som bor sammen med foreldrene blir også regnet: søker som bor i samme bolig som foreldrene søker som har egen boenhet i huset der foreldrene bor søker som bor i boenhet som hører til huset der foreldrene bor Søker som er gift og/eller har barn, kan likevel få utdanningsstipend selv om han/hun bor sammen med foreldrene. 4.1.2 Selv om vilkåret om fullført utdanning ikke er oppfylt, kan omgjøring av lån til utdanningsstipend likevel bli gjort for semestre der søkeren: 17

KAPITTEL III har fått stipend på grunn av fødsel, se kap. IV punkt 2 har fått omgjøring av lån til stipend på grunn av sykdom, se kap. IV punkt 3 har blitt forsinket på grunn av funksjonshemming, se kap. I punkt 11.1.2 har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad 5 Omgjøring av lån til stipend 5.1 I utdanning der faglige resultater blir oppnådd gjennom vekttall eller studiepoeng, blir lån gjort om til stipend for hvert vekttall/studiepoeng som blir bestått. Lån kan bli gjort om til stipend for opptil 10 vekttall / 30 studiepoeng per semester. I annen utdanning blir lån gjort om til stipend når utdanningen/kurset er bestått. For søker i utdanning uten eksamen blir lån gjort om til stipend når hele utdanningen er fullført. 5.1.1 Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, kan lån for tidligere perioder bli gjort om til stipend, dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene. Omgjøringen blir gitt for de siste semestrene først, se likevel punkt 4.1.1. Dersom søkeren dokumenterer at han/hun ble forsinket på et annen tidspunkt, kan dette bli lagt til grunn. Det er en forutsetning for å få omgjort lån til stipend, at søkeren har lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet. 5.1.2 Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, kan utdanningsstipend bli gitt for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt. 5.2 Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter punktene 4 og 5 i opp til åtte år bakover i tid, regnet fra det semesteret eksamen er tatt. Lån kan ikke bli gjort om til utdanningsstipend for perioder før undervisningsåret 2002 2003. 6 Fradrag i stipend 6.1 Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en personinntekt over kr 104 500 ved skattelikningen for 2004 og/ eller over kr 108 680 ved skattelikningen for 2005, blir stipendene redusert med 60 prosent av inntekt over grensen. Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på 7 måneder eller mindre i et kalenderår, og han/hun bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 261 250 for 2004 og kr 271 700 for 2005. For søker som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med 60 prosent av trygd eller pensjonsytelser over kr 55 910 ved skattelikningen for 2004 og/eller kr 58 150 ved skattelikningen for 2005. Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på 7 måneder eller mindre i et kalenderår, og han/hun bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 156 750 for 2004 og kr 163 020 for 2005. 6.2 Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Av formuen til enslig søker over kr 206 910 i 2004 og kr 215 000 18

KAPITTEL III i 2005 går to prosent per måned til fradrag. Av formuen til gift søker (formuen til søkeren og ektefellen) over kr 397 100 i 2004 og kr 413 000 i 2005 går en prosent per måned til fradrag. Lånekassen ser bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie. 6.3 Fradragene blir regnet ut på etterskudd når likningen foreligger. Fradrag blir først gjort i utdanningsstipendet, deretter i forsørgerstipendet. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån. Søker som får støtte til fjernundervisning etter kap. I punkt 4.4, kan få reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget. 9 Minstebeløp 9.1 Det blir ikke gitt lån under kr 100 per måned. 7 Støtte som bare blir gitt som lån 7.1 Støtte til disse utgiftene kan bare bli gitt som lån: 7.1.1 skolepenger, til vanlig avgrenset til kr 20 860 per undervisningsår. For skolepenger i land utenfor Norden gjelder det særskilte regler, se kap. V punkt 6. 7.1.2 utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter kap. I punkt 8.1.1. 8 Reisestipend 8.1 Søker som ikke bor sammen med foreldrene, og som er født i 1979 eller senere, kan få tilskudd til tre reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert hjemsted (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Norge og skolestedet. Tilskuddet blir gitt som stipend etter satsene til Lånekassen. Endringer i moderasjonsordninger fra 1. januar 2002 vil ikke påvirke størrelsen på reisestipendet i undervisningsåret 2004 2005. Det blir gjort et fradrag på kr 1 120 per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Maksimalt reisestipend er kr 7 000 per undervisningsår. Det gjelder særlige regler for reisestipend til land utenfor Norden, se kap. V punkt 7. 19

KAP. IV Støtte til særlige grupper 1 Utdanningsstipend til flyktning som tar videregående opplæring (flyktningstipend) 1.1 Stipendet kan bli gitt til utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge, og som tar videregående opplæring her i landet, eller som tar grunnskoleopplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova 4A-1. 1.2 For søker som tar videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova 3-1, blir støttebeløpet regnet ut etter reglene i kap. II. Hele støttebeløpet blir gitt som stipend, med unntak av lån til skolepenger. 1.3 For søker som tar videregående opplæring som ikke er omfattet av opplæringslova 3-1, blir støttebeløpet regnet ut etter reglene i kap. III. For voksen søker som tar opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova 4A-1 eller 4A-3, blir støttebeløpet regnet ut etter reglene i kap. III. Hele støttebeløpet blir gitt som stipend, med unntak av lån til skolepenger. 1.4 Dersom utdanningen tar til innen tre år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil tre år. Dersom utdanningen tar til innen fire år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil to år. Dersom utdanningen tar til innen fem år etter at søkeren kom til Norge, kan stipend bli gitt for inntil ett år. Tiden blir regnet fra den datoen politisk asyl ble gitt. Innenfor disse grensene blir stipendet gitt så lenge søkeren har rett til støtte etter kapittel I. 2 Stipend til søker som får barn 2.1 Søker som får barn i utdanningsperioden kan få stipend i 42 uker. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon kan det bli gitt stipend til mor eller far i 39 uker etter adopsjonen. Foreldrene kan ikke få fødselsstipend samtidig. Søkeren må ha omsorgen for barnet. Det er et vilkår at søkeren har hatt rett til støtte de siste seks månedene før fødselen/ adopsjonen. Det kan gjøres unntak ved prematur fødsel. Stipendet blir regnet ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, se kap. I, II, III og V. 20

KAPITTEL IV 2.1.1 Når deler av stipendperioden på 42 uker (39 uker ved adopsjon) faller i sommerferien, kan fødselsstipend bli gitt i sommerferien også, til og med 14. august 2005. Når en søker må ta permisjon fra studiet på grunn av fødsel, kan det bli gitt fødselsstipend i permisjonstiden. 2.1.2 Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 42 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 39 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. 2.2 Søknaden og dokumentasjon på fødselen må være innkommet senest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. 3 Omgjøring av lån til stipend under sykdom 3.1 Søker som blir syk og derfor ikke kan følge undervisningen i en del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tiden omgjort til stipend, men ikke for mer enn fire måneder og to uker per undervisningsår. Sykdomsperioden må dokumenteres. Omgjøring blir gitt for halve måneder. 3.1.1 Søker som ikke kan følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under ti år, kan få lånet omgjort til stipend etter de samme reglene som gjelder ved egen sykdom. 3.2 Retten til omgjøring gjelder ikke for søker som er syk når undervisningen tar til. Det kan bli gjort unntak når søkeren er i en flerårig utdanning. 3.3 Lån for de første fjorten dagene av en sykdomsperiode (karenstid) kan ikke bli gjort om til stipend. 3.4 Lån kan bli omgjort til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om lån er kommet inn til Lånekassen. Det samme gjelder for tilleggslån. 3.4.1 Søknad om omgjøring som kommer inn til Lånekassen før søknad om lån, blir ikke behandlet. 3.5 Søker som har rett til sykepenger eller attføringspenger/rehabiliteringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, kan ikke få omgjort lån til stipend for den tiden de har slike ytelser. 3.6 Søknad om omgjøring skal skrives på særskilt blankett (blankett S). Søknaden må være innkommet senest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet. 4 Utdanningsstøtte til studenter i sommerterminordning med sommertermin i 2004 4.1 Heltidsstudenter som er tatt opp i fag som er omfattet av ordningen med sommerterminer, kan få utdanningsstøtte for sommerterminen. 4.2 Fagene/kursene i sommerterminordningen erstatter de vanlige studieoppleggene, slik at for eksempel et kurs med 10 vekttall/30 studiepoeng vil erstatte ett semester. Deltakerene i sommerkurs må ta kurs med til sammen minst 5 vekttall/15 studiepoeng for å få støtte. 4.3 Lån og utdanningsstipend kan bli gitt etter reglene i kap. I og III for så mange måneder som undervisningen varer. Det kan likevel ikke bli gitt lån etter reglene i kap. I punkt 8.1.1, se kap. III punkt 7.1.2, til å dekke utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet, selv om oppholdet er godkjent for støtte. 4.3.1 I tillegg til lån og utdanningsstipend etter kapittel I og III kan det bli gitt et tilleggslån for 21

KAPITTEL IV den tiden som går utover ti måneder for et vanlig undervisningsår. I 2004 er tilleggslånet på kr 3 575 per måned og kan bli gitt med opptil kr 7 150 for et opplegg på to måneder. 4.4 Søknad om støtte (inklusive tilleggslånet) for sommeren 2004 for de oppleggene som er omfattet av punkt 4.1, skal skrives på blankett B for 2003 2004 og bør bli sendt til Lånekassen før kurset er avsluttet. 5 Utdanningsstøtte til studenter i forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2004 5.1 Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studenter som er tatt opp i forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2004. Støtten blir gitt etter de satsene og reglene som gjelder for ordningen med sommertermin i punkt 4. 22

KAP. V Støtte til utdanning i land utenfor Norden 1 Statsborgerskap og tilknytning til Norge 1.1 Søkeren må være norsk statsborger for å få støtte. 1.1.1 Det kan bli gjort unntak fra kravet om at søkeren må være norsk statsborger når søkeren har rett til støtte til utdanning i Norge etter EØS-avtalen. Se kap. I punkt 5.1.1. 1.1.2 Det kan bli gitt støtte i inntil ett år til utenlandsk statsborger som har fått godkjent et utenlandsopphold som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se kap. I punkt 8.1. 1.1.3 Utenlandsk statsborger kan få støtte til å delta i de oppleggene som er nevnt under punktene 2.2.5, 2.2.6, 2.2.7 og 2.2.8. 1.2 Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge eller i et annet nordisk land i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter. Dette gjelder likevel ikke søkere som får støtte etter kap. I punkt 8.1 og kap. V punktene 1.1.2, 1.1.3, 2.2.5, 2.2.6, 2.2.7 og 2.2.8. 1.2.1 Det kan bli gjort unntak når søkeren, en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er i norsk utenrikstjeneste i tjeneste for misjon eller for utviklingsland i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv bosatt i utlandet på grunn av sykdom Det kan bli gjort unntak i andre tilfeller, dersom sterke grunner taler for at det er rimelig. 1.3 Det kan ikke bli gitt støtte til søker som samtidig får støtte fra støtteordningen i et annet land. 2 Hva slags utdanning det kan bli gitt støtte til 2.1 Til høyere utdanning i land utenfor Norden kan det bli gitt støtte når utdanningen tilsvarer eller kan bli godkjent som en del av en norsk grad med hensyn til opptakskrav, omfang og nivå. Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Søkeren må selv dokumentere at utdanningen tilsvarer en norsk grad eller del av en norsk grad når det ikke går fram av de generelle reglene for godkjenning. 23