Den kinesiske menighet 1 Oslo



Like dokumenter
Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

ORDNING FOR KONFIRMASJON

lsi!~mesteravlesere og kj(ijkkenhjelp Kjeere medarbeiderei normisjon Mars 2012

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal

Fra Pakistan Discipleship Ministry

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

BEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET

Kapittel 11 Setninger

Fellesskapsmenigheten del 2 : kristen og en del av familien. Vi lever i en tid med individualisme. Individualismens historie

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

om å holde på med det.

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

Velkommen til jubileumshelg i Oslo november 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

BARNESKOLE klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

Hvem er Den Hellige Ånd?

Les sammen Apg. 18. Les også sammen innledningen l temaet. Del med hverandre tanker fra denne teksten. Snakk gjerne sammen om følgende spørsmål:

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Kurskveld 9: Hva med na?

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

S.f.faste Joh Familiemesse

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Tilbake til menighetsrøttene del 2

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar Kapellan Elisabeth Lund

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

Maria budskapsdag 2016

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask


Fellesskap og Brobygging

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Nyhetsbrev Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Hal grim Berg fredag

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Transformation Burundi - 5

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Menigheten kalles til oktober

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

Ledermanual. Verdigrunnlag

Hei! He&et som du nå holder i hånda inneholder informasjon om hva som vil skje i Storgt. 7 utover høsten og vinteren.

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

1. januar Anne Franks visdom

Årsmelding 2012 Menighetens årsmøte 14.april «Tveit menighet ønsker å være en inkluderende menighet der vi tjener Herren med glede.

Preken 28. februar S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

HJELP til Russland. innstikk. September 2013, årgang 14

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Oslo misjonskirke Betlehem

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Nåden strømmer over meg som regnet

Preken 13. s i treenighet. 23. august Kapellan Elisabeth Lund

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

Salvasjonisten. Nov - des korpsblad for Bodø korps. Frelsesarmeen, Bodø Korps siden 1893

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

En TEKST fra - Roald's rom i rommet.

DET PERSONLIGE KALLET

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Transkript:

Den kinesiske menighet 1 Oslo AV ANDERS TANGERAAS.I midten av sytti-arene oppdaget vi at det var blitt mange kinesere her i Oslo. Den ene nye Kina-restauranten etter den andre begynte Aprege bybildet. Det matte vrere ca. 3-400 kinesere som hadde slatt seg ned i Oslo. Hvorfor ikke pr0ve a fa kontakt med dem og bringe dem evangeliet? Min kone og jeg likk ogsa en spesiell impuls til AgA igang. En dag pa tidlig-h0sten 1974 likk vi et brev fra misjonrerene Emil og Eli Aarsheim i Hong Kong. I brevet ble en ung kineser, 22 Ar gamle Henry Chan, omtalt. Han var pa vei til Norge, og hadde fatt vart navn og adresse. Kommet til Oslo 12. august 1974, skrev han kort etler brev til oss og fortalte at han ventet pa en invitasjon fra oss. Eller en stund star han en dag i vart hjem. Vi likk prate om mange ting, sa kom vi inn pa hva vi kunne gj0re for hans landsmenn her. Han var en kristen fra metodistkirken i Hong Kong, og erklrerte at han var villig til A vrere mellommann for noen av oss tidligere Kina-misjonrerer. Slik begynte del. Men det tok Iill tid f0r vi kom igang. I mai 1975 kontaktet vi f01gende misjonrerer som var villige til Avrere med pa Astarte opp detle arbeidet: Antonie Torset, Tulli Wisl0fT Nilssen, Gurli Gleditsch og Helga Waaben0. Vi ble enige om Ala Henry Chan invitere sa mange kinesere som mulig til et te-samvrer i Misjonsaulaen. De nevnte damer og min kone skulle s0rge for bevertningen. Tiden ble bestemt til juni. Ca. 10 kinesere m0tte opp sammen med oss 6 norske. De ble 0nsket velkommen til et uformelt sainvrer og vi pratet og hygget oss over en kopp teo En kort andakt ble holdt. Kineseme som m0t1e var fra Hong Kong. Tre maneder senere gjentok vi det samme, og enda et par shke samvrer ble holdt. Da var vi kommet til h0sten 1976. Men etter dette overtok kineserne selv det hele. Et styre ble valgt med Henry Chan som fonnann. Fire kristne kinesere dannet grunnstammen. Etter denne tiden trakk de Oeste norske initiativtakerne seg tilbake. De hadde fati det hele i sving og mente at det ikke lenger var n0dvendig at de deltok. Selv ble jeg valgt til radgiver - uten stemmerett i 147

styret -, og denne tillitsjobben har jeg hall aile disse Arene som er gatt. Radgivere ble ogsa misjonrer Georg Rinvold, som sluttet seg til delle arbeidet noe senere, og misjonrer Annie Skau Berntsen. Nylig ble vi aile valgt skriftlig til radgivere for en 2-ars periode. En tid har vi ogsa hall misjonrer Hans Olav Omland som medarbeider og radgiver, men han dro tilbake til Hong Kong. Arbeidssteder Som nevnt begynte vi i Misjonsaulaen (N.M.S.). Det ble fredagssamvrer. Hovedpunktet var forkynnelse av evangeliet, sang og benn. Flere norske forkynnere ble bedt om a vrere talere. Men vi hadde ogsa Oere samvrer med bibelske opptrinn. Pa aile meter ble det servert te og kaker. Etter en tid gikk vi over til sendagsgudstjenester k.l. 10.30, og det har vi fortsatt med. I den ferste tiden ble meter ogsa avholdt i huset hvor Henry Chan bodde, i Lyder Sagensgt. 7, og i Munchs gate, hvor N.M.S. disponerte kontor. Men i 1983-84 holdt vi til i samme hus pa Lovisenberg hvor arbeidet for fremmedarbeidere drives. Mens vi var der var Oslo biskop, Andreas AarOot, taler pa en av yare kinesiske gudstjenester. Fra januar 1985 har gmppen holdt til i Fagerborg menighetshus. Menighetsradet og menighetens arbeidere har tatt meget vennlig imot de kinesiske kristne. Siden hesten 1986 har de i tillegg til Fagerborg menighetshus ogsa - to ganger i maneden -Ieid lokaler i Paulus menighetshus til spesielle meter for de yngste, da noksa mange kinesere bor i dette streket. Hvor kommer de fra og hyor ble de kristne? De Oeste kommer fra Hong Kong, noen fra selve Kina og noen fa fra Taiwan. De Oeste er meget unge. Enkelte har sin utdannelse fra utlandet. En av yare mest ivrige er utdannet ingenier i U.SA. og har i Oere ar vrert ansatt i Norsk Veritas. Han har hall oppdrag fra Veritas pa Taiwan. En annen som er ansatt i oljebransjen, har ogsa fatt sin utdannelse i USA. Han er fra Taiwan. Han tar sin del i forkynnelsen pa gudstjenestene. I noen til feller er hele familier kommet til Norge. Det er heist fordi mannen har vrert ansall i norske rederier, og sa har han fatt med seg hele familien hit. Mange av de kristne er dept i Hong Kong. Noen i Sverige under 148

en felles nordisk sommerleir for kinesere, og noen er d0pt i Norge. Noen er d0pt som barn, men de aller Oeste er d0pt med voksen-dap i forskjellige kirkesamfunn. Denne gruppen er derfor i h0)'este grad 0kumenisk. Dens bibelsk-teologiske basis er de 4 B-er som vi finner i Apg 2, 42: Budskapet, brorskapet, bmdsbrytelsen og b0nnene. I dag er det mellom 20-30 innmeldte d0pte kinesere i menigheten. Gudstjenesten hver s0ndag er enke!. Den bestar av sang, lovprisning, b0nn, skriftlesning, forkynnelse og offer. En gang i maneden har vi nattverd. Som frivillige gaver samles na inn ca. 80.000 kr. i aret. Noen gir tiende. Hovedbasen i London I 1951 ble det i London dannet en organisasjon under navnet CHINESE OVERSEAS CHRISTIAN MISSION (CaCM). Grunnleggeren og lederen var den kinesiske pastor Stephen Wang. Malet var ana kinesere i Europa med evangeliet. «Pastor Wang var rektor for en kristen h0)'skole i Nord-Kina. Han kom til England i 1948 for videre studier i Cambridge. Da var det ca. 4000 kinesere i Europa. Wang ble overrasket over at det ikke var noe organisert misjonsarbeid for a na disse mennesker med evangeliet og ble grepet av dyp bekymring og omsorg for demo De var som far tlten hyrde. I 1950 kalte Gud ham, i en alder av 50 ar, til a slutte som lrerer og bli evangelist. Aret etter ble CaCM grunnlagt.» (Ragna Lundeby). Pastor Stephen Wang d0de i 1971, ug arbeidet som leder og generalsekretrer ble overtatt av Mary Wang. Hun er kjent i Norge gjennom sine b0ker. Hun hadde samarbeidet med pastor Wang i lengre tid. I dag har CaCM mange menigheter i England, men dessuten en eller Oere menigheter i Frankrike, Holland, TyskJand, Sverige (Stockholm og Gllteborg) og Norge (Oslo). Da Mary Wang kom til Norge for f0rste gang i 1963 m0tte hun ikke en eneste kinesisk kristen. Men da hun kom til Oslo i 1978, m0tte hun noen fa. Slik fikk den kristne gruppen som nettopp var kommet i gang, internasjonal kontakt. Den kalte seg til a begynne med: Chinese Christian Fellowship. Denne gruppen meldte seg inn som medlem i CaCM, anerkjente det kristne tros-grunnlag den sto pa, og fikk direkte kontakt gjennom reiser til hovedkvarteret i London og ved bes0k av Mary Wang i Oslo-gruppen. Noen 149

av medlemmene meldte seg ogsa som elever pa en bibelskole per korrespondanse som COCM satte i gang i London. Var gruppe sendte hvert ar et ekonomisk bidrag til London, som takk for besek av medarbeidere og forkynnere. Dette er skjedd i nrert samarbeid med de kinesiske grupper i Stockholm og Gtlteborg. De tre menighetene i Sverige og Norge ble en tid betjent av en kinesisk prest fra Taiwan, pastor Chiao De siste arene har de samme grupper hatt, og har fremdeles, en meget Oink kinesisk, kvinnelig evangelist: Yeo Wei Yong. Hun er en meget god forkynner, og dessuten en dyktig musiker. Hun bor fast i Stockholm, men har ogsa ansvar for menigheten her i Oslo, og kommer hit spesielt nar avgjerelser skal tas. Varen 1986 fikk menigheten i Oslo hjelp av en ung kineser fra USA og han blir her enda et ar. Hans navn er Gregory Wong. Han lennes av en kinesisk menighet i USA. Her far han bare noen lommepenger. Ved siden av at han er hovedtaler ved sendagsgudstjenestene, har han spesielle meter for de yngste ungdommene. Pa gudstjenestene brukes mandarin, kantonesisk og norsk. Taler noen pil mandarin (hoveddialekten), blir prekenen oversatt til kantonesisk, som ogsil er Hong Kongs sprilk, og omvendt. Nordmenn som taler, kan enten bruke kinesisk eller norsk, som da blir oversatt. En menighet blir til Lenge hadde den kristne gruppa snakket om ii bli organisert til en virkelig menighet. Dette skjedde i Fagerborg kirke 22. september 1985. Mange kristne organisasjoner og kirkesamfunn ble innbudt til denne begivenhet. Ca. 150 mennesker var til stede, og mange av disse var kinesere. Mary Wang var kommet fra London for anledningen og var hovedtaler. Der var hilsen fra Oslo biskop ved fru Inger Nesvilg, gratulasjonsord fra Georg Rinvold, sang ved det kinesiske kor, bonn for den nye menigheten ved Annie Skau Berntsen og velsignelsen ved sokneprest Kjell Halvorsen. Ved ofringen kom det inn ca. 7000 kr. til menigheten. I forbindelse med menighetsinnvielsen ble det utgitt et trykt program med salmer pil kinesisk og engelsk og med en lo-ilrs historisk oversikt ved davrerende forrnann, Pius Lee. Oversikten minner om at det som har skjedd med den kristne Kina-gruppen i Oslo ligner fortellingen om sennepsfreet i Jesu lignelse om Guds 150

rike (Mark 4, 30-32). Det begynte med 4 kristne, men de er i dag blitt til en menighet. Kontakten med COCM, som kom istand i 1978, er blitt holdt ved like hele tiden, og det har betydd en inspirasjon for de kristne kineserne her. Kontakten med de to menighetene i Sverige har ogsa betydd hjelp ogglede. 11982 kom det ferste skandinavisk/kinesiske kristne ledermete istand. Hver sommer har disse menigheter hatt en ukes felles sommerleir i Sverige. Sommeren 1986 var over 200 kinesere med pa denne leiren. Der var ogsa kristne kinesere fra Danmark. Denne gode kontakten har fert til at Ilere unge har meldt seg inn i bibelskolen per korrespondanse. Dette var et uttrykk for at de kristne ville gjere seg mer selvstendige. Sa langt Pius Lee. Som uttrykk for det gode forhold mellom kineserne og Fagerborg menighet, kan jeg nevne at i begynnelsen av 1986 hadde den nye menigheten felles gudstjeneste med Fagerborg menighet. Aile tekster ble lest bade pa norsk og kinesisk, og sokneprestens preken ble oversatt til kinesisk ved formann Pius Lee. Som avslutning kan jeg ta med at i tillegg til vanlige sendagsgudstjenester har menigheten hall ukentlige bennemeter og bibelstudium. Flere ganger disse arene har de unge hatt paskeleir. F.eks. pa N.M.S.s leirsted Bjerkely. I tillegg til dette rna nevnes at Kinamenigheten har vrert et populrert innslag rundt om i mange menigheter i Oslo. Pa mange kveldsm01er har de fatt anledning til a presentere seg selv. Det gjelder misjonsmete i N.M.S., i Metodistkirken, hos Frelsesarmeen og ellers i Yare menigheter. Srerlig skal nevnes atgruppen harvrert med to ganger pa misjonsmoter pa Menighetsfakultetet. Det ferste MF-metet gjaldt innsatsen for professor Hans Kvalbeins vikariat ved Det Lutherskteologiske Seminar i Hong Kong. Kineserne har na planer for evangelisering blant sine landsmenn andre steder i Norge. I Stavanger har de allerede gall igang med slikt arbeid. The Chinese Congregation in Oslo Today many Chinese are living in Oslo. Most of them came from Hong Kong, bnt also some from China and Taiwan. Some of these Chinese are Christians. This article deals with the foundation of the Chinese congregation in Oslo. 151