Designe et program. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output. Mål.

Like dokumenter
Læringsmål og pensum. Designe et program

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output. Professor Alf Inge Wang

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, innlesing fra tastatur utskrift til skjerm. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap.

Oppsummering fra sist

Læringsmål og pensum. if (be): else (not_to_be):

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014

Med løkke: Læringsmål og pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Løkker/Sløyfer Utgave 3: Kap. 4 Utgave 2: Kap. 5. Mål.

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Løkker. - 3rd edition: Kapittel 4. Professor Alf Inge Wang

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110)

Forkurs i informatikk Python. Andreas Færøvig Olsen

Læringsmål og pensum. Intro løkker. Mål Lære om begrepet løkker Lære om bruk av while-løkke Lære om bruk av for-løkke Pensum. Kapittel 4.

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet!

Læringsmål og pensum. v=nkiu9yen5nc

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang

Oversikt. INF1000 Uke 2. Repetisjon - Program. Repetisjon - Introduksjon

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF 1000 høsten 2011 Uke september

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

YouTube-kanal ITGK. Læringsmål og pensum

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Enkle funksjoner. - 3rd edition: Kapittel Professor Alf Inge Wang

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Dictionaries og sets (mengder) Utgave 3: Kap. 9. Terje Rydland - IDI/NTNU

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon

Del 1 En oversikt over C-programmering

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Forelesningsinfo. Tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Filer og unntak (exceptions) Utgave 3: Kap. 6. Terje Rydland - IDI/NTNU

Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004

Et lite oppdrag i bakgrunnen

Programmeringsspråket C

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum

IN uke 2. Presis forståelse av programmering

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Dictionaries og mengder (sets) - Kapittel 9. Professor Alf Inge Wang

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

MENGDER (SETS) Læringsmål og pensum. Kapittel 9.2

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Filer og unntak ( exceptions ) - 3rd edition: Kapittel 6. Professor Alf Inge Wang

Læringsmål og pensum. Inn- og utoperasjoner 21/10/16

Hvor gammel er du? Hvor gammel er du? Del 1: Skrive ut til skjerm. Gjøre selv. Skrevet av: Sindre O. Rasmussen, Kodeklubben Trondheim

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program

Python: Intro til funksjoner. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Tirsdag 21/11. Onsdag 24/11. Tirsdag 12/12. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Funksjoner med retur og moduler Utgave 3: Kap

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Mer om strenger. - 3rd edition: Kapittel 8. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Lister og tupler. - 3rd edition: Kapittel 7. Professor Alf Inge Wang

Læringsmål og pensum. Oversikt

Programmering Høst 2017

Læringsmål og pensum. En større case. Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12.

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case. Professor Alf Inge Wang

Oversikt. Uke 2, INF 1000, 30 aug Variable, tilordninger og uttrykk. Repetisjon: Java programmering

Plenumsregning 1. Kapittel 1. Roger Antonsen januar Velkommen til plenumsregning for MAT1030. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

MAT1030 Plenumsregning 1

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter

Velkommen til plenumsregning for MAT1030. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode. Eksempel fra boka. Eksempel

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3

Python: Filer og unntak Gaddis: Kapittel 6

Norsk informatikkolympiade runde

Python: Filer og unntak Gaddis: Kapittel 6

Plenumsregning 1. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode. Velkommen til plenumsregning for MAT1030

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

Mer om representasjon av tall

IN uke 2. Presis forståelse av programmering

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

Hangman. Steg 1: Velg et ord. Steg 2: Gjett en bokstav. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon

Øvingsforelesning i Python (TDT4110)

Oppgave 1 Hva tror du følgende program skriver ut til terminalen? Diskuter med gruppen.

IN1140, H2018 gruppetime oppgaver Introduksjon til Tekst i Python

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing

Python: Strenger 3. utgave: Kapittel 8

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

Reelle tall på datamaskin

Løsningsforslag ukeoppg. 3: sep (INF Høst 2011)

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål

INF109 - Uke 1a

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Funksjoner med retur og moduler. - 3rd edition: Kapittel Professor Alf Inge Wang

INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk

Hangman. Level. Introduksjon

Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Først må vi få datamaskinen til å velge et tilfeldig ord, så la oss begynne. Lagre programmet ditt og kjør det. Hvilket ord skrives ut?

Transkript:

1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om å designe et program Lære om skrive ut til skjermen (print) Lære om variabler Lære om å lese fra tastatur Pensum Starting out with Pyton: Chapter 2 - Input, Processing, and Output 3 Kapittel 2.1-2.2 Designe et program

4 Programutviklingssyklus Programutviklingssyklusen er prosessen man følger når man lager og utvikler programmer: Designe 1. Designe programmet: programmet Forstå oppgaven som programmet skal utføre Avgjøre stegene som må tas for å utføre oppgaven Skriv kode Rett opp skrivefeil Teste programmet Rett opp logiske feil 2. Skrive kode: Må følge regler definert av programmeringsspråket 3. Rette opp skrivefeil: Hvis det er skrivefeil i programmet vil tolkeren/ kompilator si ifra om feil som må rettes opp før programmet skal kjøres (syntax error) 4. Teste programmet: Når programmet kan kjøres må det testes for logiske feil i koden, for eksempel feil i beregninger, produserer feil resultat, osv. 5. Rette opp logiske feil (debugging) Finner og retter opp logiske feil 5 Hjelp til å designe programmer: Pseudokode Beskriver programmet med naturlig språk Pseudokode kan ikke forstås av en datamaskin, men kan oversettes av mennesker til ulike programmeringsspråk Hent inn (input) antall timer jobbet Hent inn (input) timelønn Kalkuler antall timer x timelønn Vis (display) opptjent lønn 6 Hjelp til å designe programmer: Flytskjema Beskriver programmer på en grafisk måte: Ovaler: Terminalsymboler som viser start og stopp Parallellogram: Input- og output-symboler (hente inn fra bruker og vise til skjerm) Rektangel: Prosesseringssymboler der man utfører noe på data (for eksempel beregninger) Start Input timer Input timelønn Kalkuler timer x timelønn Vis opptjent lønn Stopp

7 Hjelp til å designe programmer: Input prosessering - output Dataprogrammer utføres ofte som en trestegsprosess: 1. Mottar input 2. Utfører prosessering av input (gjøre noe med input) 3. Produserer output Antall timer jobbet Timelønn Input Prosess Multipliser timer * timelønn Output Opptjent lønn 8 Vise output med print-funksjonen Kapittel 2.3 For å skrive noe til konsollet (utskriftsskjermen), brukes funksjonen print(uttrykk) print('hello world') Kommandoen vil skrive ut Hello world til konsollet. 'Hello world' er en tekststreng (streng), dvs. en rekke tegn. Strengen starter med en apostrof (') og avsluttes med en apostrof (') Uttrykket kan være et tall, utregning av tall, logiske uttrykk, tekst og/eller variabler. 9 print I Python kan man skrive strenger både med apostrof (' ') og med anførselstegn (" ") Dette kan brukes til å skrive tekst som har apostrofer eller anførselstegn i seg: print("don't be afraid!") print('han var "veldig" kul!') I Python kan man bruker 3 apostrofer eller tre anførselstegn for å skrive tekst som inneholder både ' og ", samt linjeskift: print("""i'm a green "frog", linje to linje tre""") denne koden vil skrive ut I m a green "frog", linje to linje tre

10 Oppgave Skriv koden for å skrive ut følgende til konsollet: Programmering er veldig kult To be or not to be er et sitat Han sa: Her blir det mye fnutter! 11 Oppgave Skriv koden for å skrive ut følgende til konsollet: Programmering er veldig kult To be or not to be er et sitat Han sa: Her blir det mye fnutter! 12 Kommentarer Kapittel 2.4 En god programmeringsskikk er å skrive kommentarer i koden som forklarer hva som blir gjort. Kommentarer i kode blir ignorert av tolker eller kompilator og blir ikke skrevet ut til skjerm. I Python brukes tegnet # for å indikere kommentarer. Alt som kommer etter # på ei linje blir ignorert av tolkeren

13 Læringsmål og pensum Mål Lære om å designe et program Lære om å skrive ut til skjermen (print) Lære om variabler Lære om å lese fra tastatur Pensum Starting out with Python: Chapter 2 - Input, Processing, and Output 14 Variabler Kapittel 2.5 Et navn som representerer en verdi lagret i datamaskinens minne. En variabel fungerer som minnet på en kalkulator: m+ Lagre et tall i variabelen M mr Hente fram verdien fra variabelen M mc Slette verdien på variabelen I all programmering trenger man variable i forbindelse med utregning, sammenlikning, lagre og gjøre endringer på informasjon Det kalles en variabel fordi innholdet kan variere i løpet av programmet. 15 Opprette variabler med tilordning Man bruker et tilordningsuttrykk for å opprette en variable og lage en referanse til en dataverdi: alder = 23 Variabelen alder refererer til verdien 23 i datamaskinens minne: En tilordning skrives på formen: variabel = uttrykk Tegnet = (er lik) er en tilordningsoperator. variabel er navnet på variabelen uttrykk representerer en verdi alder 23

16 Variabler kan ikke brukes før de er opprettet Lagring av verdier Hvordan lagres verdier? Hvor mange verdier er det plass til? Verdier lagres sammen med andre program og andre data i minnet (RAM på datamaskinen) ligner en stor kommode med veldige mange nummererte skuffer i hver skuff kan du lagre en byte eller 8 biter (bits) en byte er et tall i området 0-255 (8 sifre i 2-tallsystemet) TDT4105 IT Grunnkurs Python finner ut selv hvor mye plass som trengs for å lagre en verdi 17 Navneregler for variabler Ikke bruk nøkkelord i Python som variabelnavn (dvs. ord som betyr noe i språket, som f.eks. print, if) Det er lov, men det er utrolig dumt! Hvis du skriver over nøkkelord kan du bruke funksjonen del(variabel) for å slette variabelen. Variabelnavn kan ikke inneholde mellomrom (space) Første bokstav i navnet må være bokstav eller understrek ( _ ) Etter første bokstav kan man bruke bokstaver, tall og understrek. Stor og liten bokstav tolkes forskjellig! Du kan bruke æ,ø,og å i variabelnavn i Python, men det anbefales ikke!rr 18 Tips til variabelnavn Bruk variabelnavn som sier noe om hva variabelen skal brukes til: pris = 29 For variabelnavn som består av flere ord, bruk understrek mellom hvert ord (brukes i læreboka): antall_elever = 300 sum_utgifter = 950 Kan også bruke stor bokstav for hvert nytt ord i en variabel (kamelpukkelstil): antallelever = 300 sumutgifter = 950

19 Vise flere elementer med print funksjonen Funksjonen print gjør det mulig å vise flere elementer i samme setning ved bruk av komma mellom hvert element. Eksempel på å vise fire elementer til konsoll ved hjelp av print: Variabler Tekster Resultat: Skolen har 250 elever og 13 ansatte Variabler har ikke apostrof eller anførselstegn rundt seg! print legger på et mellomrom mellom hvert element! 20 Endring av verdi i en variabel En variabel kan endre verdi i løpet av et program. Man endrer verdien av variabel ved å gjøre en ny tilordning. Eks: alder = 29 print(alder) # skriver ut verdien 29 alder = 30 print(alder) # skriver ut verdien 30 21 Oppgave: Variabler Skriv koden for å utføre følgende pseudokode: Opprett en variabel for antall epler og gi den verdien 23 Opprett en variabel for antall bananer og gi den verdien 12 Skriv ut teksten Antall epler: og verdi av variabel Skriv ut teksten Antall bananer: og verdi av variabel Endre verdien av variabel for antall epler til 43 Endre verdien av variabel for antall bananer til 17 Skriv teksten Antall epler: og verdi av variabel, og teksten Antall bananer: og verdi av variabel ved hjelp av print()

22 Oppgave: Variabler Skriv koden for å utføre følgende pseudokode: Opprett en variabel for antall epler og gi den verdien 23 Opprett en variabel for antall bananer og gi den verdien 12 Skriv ut teksten Antall epler: og verdi av variabel Skriv ut teksten Antall bananer: og verdi av variabel Endre verdien av variabel for antall epler til 43 Endre verdien av variabel for antall bananer til 17 Skriv teksten Antall epler: og verdi av variabel, og teksten Antall bananer: og verdi av variabel ved hjelp av print() 23 Datatyper I Python kan variabelen ta vare på ulike typer data (datatyper) De vanligste er heltall, desimaltall, tekst og sannhetsverdier. Heltall (int): antall = 7 Desimaltall (float): penger = 35.5 # Bruker. i stedet for, Tekststreng (str): navn = Petter # Bruker anførselstegn Sannhetsverdi (bool): rykte=true eller rykte=false Datatypen til en verdi eller en variabel kan man finne ved å bruke funksjonen type(uttrykk) I Python får variabler type ved tilordning Dvs. at en variabel kan bytte datatype 24 Oppgave: Datatyper Angi hvilken datatype disse variablene bør være heltall (integer), desimaltall (float), streng (string), sannhetsverdi (boolean): A) Variabel for å lagre et telefonnummer B) Variabel for å lagre millimeter nedbør C) Variabel for å lagre navn på et fag D) Variabel for å lagre om en deltaker er påmeldt eller ikke E) Variabel for å lagre personnummer F) Variabel for å lagre en tekstmelding G) Variabel for å lagre pris på bensin

25 Oppgave: Datatyper Angi hvilken datatype disse variablene bør være heltall (integer), desimaltall (float), streng (string), sannhetsverdi (boolean): A) Variabel for å lagre et telefonnummer B) Variabel for å lagre millimeter nedbør C) Variabel for å lagre navn på et fag D) Variabel for å lagre om en deltaker er påmeldt eller ikke E) Variabel for å lagre personnummer F) Variabel for å lagre en tekstmelding G) Variabel for å lagre pris på bensin A:int (eller string - hvis man skal ha med +47), B:float, C:string, D:boolean, E:int, F:string, G:float 26 Mer om variabler og datatyper Noen programmeringsspråk har en grense på hvor mange siffer en variabel kan takle. Det har ikke Python. Du kan også skrive tall angitt med vitenskapelig notasjon, f.eks: 5.9e9 som betyr 5.9 * 10 9 27 Lese input fra tastatur Kapittel 2.6 I Python brukes funksjonen input for å hente input fra tastaturet: variabel = input(prompt)

28 Lese inn tall med input funksjonen input-funksjonen returnerer alltid en tekststreng, dvs. en tekst med anførselstegn rundt. Hvis du ønsker å gjøre beregninger med det som brukeren skriver inn, må du gjøre om tekststrengen til et heltall (int) eller til et flyttall (float) vha. funksjoner: variabel = int(element) # Oversetter element til et heltall variabel = float(element) # Oversetter element til desimaltall 29 Bruk av funksjonene int() og float() To måter å hente heltall fra input-funksjon: streng_verdi = input( Hvor mange kuer har du? ) kuer = int(streng_verdi) # Oversetter streng til heltall Du kan gjøre begge deler i en setning: kuer = int(input( Hvor mange kuer har du? )) Kalles nøstet funksjonkall og fungerer på følgende måte: Først utføres det som er innerst i parentesen (input( Hvor mange.. )) Verdien til input-funksjonen brukes så i int-funksjonen Resultatet fra int-funksjonen lagres i variabelen kuer Hente ut flyttall: cash = float(input( Mye penger har ru? )) 30 Oppgave: Input Skriv koden for å utføre følgende psaudokode: Spør brukeren etter navnet og lagre navnet i en variabel Skriv ut Hei og navnet som ble skrevet inn til konsollet. Bruk: <variabel> = input(prompt) og print()

31 Operatorpresedens (prioritert rekkefølge) Pyton har følgende matteoperatorer: + - * / // % ** Ved utrekninger blir disse utført ut ifra en prioritering av hvilke operatorer som utføres først: Eksponent: ** Multiplikasjon, divisjon og rest av divisjon: * / // % Addisjon og subtraksjon: + - Det vil si at uttrykket: 12 + 6/3 blir 14 og ikke 6 (6/3 blir utført først) For å sikre korrekte beregninger bruker man parenteser: (12+6)/3 blir 6 10/(5-3) blir 5 osv 32 Bruk av variabler i utregninger Når du bruker flere variabler i ett uttrykk, vil: Variabelen på venstre side av er-lik være navnet på referansen til resultatet av utregningen Alle variablene på høyreside av er-lik representerer kun verdier som brukes i utregningen. Eks: A=5 B=8 C = A + B + 9 Resultat 5 + 8 + 9 Vi prøver litt 33 Skriv kode for gjennomsnitt av tre målinger Pseudokode: Hent inn første måling Hent inn andre måling Hent inn tredje måling Kalkuler gjennomsnitt ved å legge samme tre målinger og dele på 3 Vis gjennomsnittet på skjerm Prøv å skriv programmet som gjør dette selv! uke36-01.py

34 Skriv kode for gjennomsnitt av tre målinger Pseudokode: Hent inn første måling Hent inn andre måling Hent inn tredje måling Kalkuler gjennomsnitt ved å legge samme tre målinger og dele på 3 Vis gjennomsnittet på skjerm 35 Endring av oppførsel av funksjonen print Det er mulig å endre oppførselen på funksjonen print for hvordan den separerer elementer: a=5 b=7 print(a,b,sep='_') # gir 5_7 print(a,b,sep='') # gir 57 Kapittel 2.8 36 Endring av oppførsel av funksjonen print Kan også endre oppførsel på linjeskift: print('her kommer en setning.',end='') print('her kommer en setning til.') Begge blir skrevet ut på samme linje!

37 Escape-karakterer Escape-karakterer er spesialkarakterer som kan skrives inn i tekststrenger som gjør spesielle operasjoner: \n Gir linjeskift \t Hopper til neste tabulator \ Skriver ut tegnet \ Skriver ut tegnet \\ Skriver ut tegnet \ 38 Formatering av tall ved hjelp av funksjonen format Funksjonen format tar inn et tall og returnerer en tekststreng der du kan bestemme hvordan tallet skal formateres: format(tall,formatering) formattering er en tekststreng for ulike valg, f.eks: format(1/3, '.2f') format(1/3, '10.2f') format(1/3, 'e') format(1/3,'.0%') format(500,'10d') # 2 desimaler, f står for float # 2 desimaler og setter av ti tegn # vitenskapelig notasjon på tallet # tallet i prosent med 0 desimaler # heltall der det settes av ti tegn 39 Utviklingssyklus: Oppsummering Design program, skriv kode, rett opp skrivefeil, test programmet, rett opp logiske feil (debugging) Skrive til skjerm: print(uttrykk) Variabler: Referanser med navn til verdier i minnet Tilordning: Gi variabler verdier: variabel = uttrykk Datatyper: int, float, str, bool Lese fra tastatur: variabel = input(prompt) Operatorpresedens: Rekkefølge av matematiske operatorer Ved utregning er variabler på høyre side av = verdier og resultatet blir lagret i variabel på venstre side! Formatering av tall ved hjelp av funksjonen format(tall, formatering)