LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 27 Industrien i Grenland
2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING...4 2. GRENSEVERDIER...5 2.1 Forurensningsforskriften...5 3. DAGENS LUFTKVALITET...7 2.1 Atmosfæriske forhold...7 4.OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR...9 5.MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR 27...1 5.1 Lensmannsdalen...11 5.1.1 Svevestøv PM 1...11 5.1.2 Svevestøv PM 2,5...14 5.1.3 NO, NO 2, NOx...15 5.1.4 Benzen...15 5.2 Øyekast...15 5.2.1 Svevestøv PM 1...17 5.2.2 NO, NO 2, NOX Øyekast 27...18 5.3 Haukenes...18 5.3.1 NO/NO 2 /NOX...19 5.3.2 Ozon...2 5.4 Ås, Heistad...2 5.4.1 NO/NO 2 /NOX...21 5.4.2 Svoveldioksid...22
3 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland sesongen 27, viste 26 overskridelser av fastsatte grenseverdier (5 µg/m 3 pr døgn) for PM 1 i Lensmannsdalen. Tiltaksgrensen (35 overskridelser pr. kalenderår) ble ikke overskredet dette året. Dette kan henge sammen med værforholdene denne sesongen. Det var mye nedbør i form av regn, noe som binder svevestøvpartiklene. Etter målesesongen 26 ble det, på grunnlag av tidligere års måleresultater, satt i gang en tiltaksutredning. Dette med bakgrunn i Forskrift om lokal luftkvalitet, for å vurdere om det er grunnlag for å iverksette tiltak som kan bidra til å bedre luftkvaliteten i Grenland. Piggdekkavgift har vært til høring, og politisk behandling i Skien, og Porsgrunn. Det ble bestemt at det ikke skal startes en prosess med innføring av piggdekkavgift nå. Måleresultatene av NO 2 og NOX, SO 2 og O 3 viser ingen overskridelser av grenseverdiene i 27 på noen av stasjonene. Det har i denne sesongen vært en del driftsproblemer med måleutstyr. I perioden har det vært redusert bemanning (sykdom).
4 1. INNLEDNING Det blir i økende grad satt fokus på lokal luftkvalitet i de største byene i Norge, også i Grenlands kommunene. Luftkvaliteten i områdene er i dag mye bedre enn på slutten av 197-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden 197-199 årene. I denne perioden har imidlertid utslippene fra veitrafikk økt, og svevestøv PM 1 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. Den lokale luftkvaliteten i Grenlandsområdet overvåkes av fire målestasjoner, plassert på ulike steder i kommunene Porsgrunn og Skien. Overvåkningen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, industrien i Grenland, Bamble-, Porsgrunn- og Skien kommune. Det er Porsgrunn kommune som drifter målestasjonene.
5 2. GRENSEVERDIER I forurensningsforskriften. del 3, kap. 7 lokal luftkvalitet, som trådde i kraft 1.7.24, er det fastsatt grenseverdier som skal innfris innen 25 eller 21. (se tabellen nedenfor) Ansvaret for å innfri disse grenseverdiene er lagt til kommunene, som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger, og eventuelt utrede og iverksette tiltak. Overskridelser kan ikke tolkes som definitivt helseskadelig, men det kan ikke utelukkes at spesielt sårbare grupper av befolkningen vil kunne plages ved nivåer under kriteriene. Ved overskridelser må det lages en tiltaksutredning. Midlingstid Stoff 1 time 8timer 24 timer År NO 2 2 µg/m 3 Max 18 pr år 21 PM 1 5 µg/m 3 PM2,5 Max 35 pr år 25 2 µg/m 3 4 µg/m 3 1. jan 21 4 µg/m 3 1. jan 25 (SFTs anbefalte kvalitetskriterier) SO 2 35 µg/m 3 Max 24 pr år 25 1 µg/m 3 8 µg/m 3 O 3 (SFTs anbefalte kvalitetskriterier) 125 µg/m 3 Max 3 pr år 25 2 µg/m 3 Fra 4.okt 22 Benzen 5 µg/m 3 1.jan 21 Pb,5 µg/m 3 CO 1 µg/m 3 Fra 1jan 25 Fra 4.okt22
6 2.1 Forurensningsforskriften Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt 4.1.22. Den er hjemlet i Forurensningsloven og 81 i EØS avtalen. I 24 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift; Forurensningsforskriften. Del 3, kapitel 7 omhandler lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme folks helse og trivsel, beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse overholdes. Forskriften gjelder for utendørs luft og omfatter stoffene: o Svevestøv (PM 1 ) o Nitrogenoksider og nitrogendioksider o Svoveloksid o Bly o Benzen o Karbonmonoksid
7 3. DAGENS LUFTKVALITET Luftkvaliteten er viktig for den enkeltes helse. I løpet av et døgn puster et voksent menneske inn ca. 1 liter luft. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker, har luftkvaliteten også betydning for planter og dyr i omgivelsene våre. Luftkvaliteten i Grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 197-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden 197-199. I SFT sin årsrapport 23 Seksjon for industrikontroll og målinger - står det: I perioden fra 197 til 199 var det betydelig reduksjon i mengdene av noen typer luftforurensning, særlig SO2 og svevestøv. Fra 199 til 23 var det mindre endringer i nivåene av luftforurensning. Frem til i dag har imidlertid utslipp fra veitrafikken økt, og svevestøv PM 1 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. Værforholdene har stor betydning for hvordan luftforurensning spres i miljøet vårt. For eksempel kan stille og klare vinterdager innebære at lufta i bakkehøyde er kaldere enn lufta over (inversjon). Dette igjen kan føre til dårlig luftutveksling, og opphopning av forurensninger ved bakken. 3.1 Atmosfæriske forhold Atmosfærens stabilitetsforhold har også betydning for spredningsforholdet til et luftutslipp. Det er vanlig å dele inn i fire stabilitetsklasser: Ustabile atmosfæriske forhold (1): Forekommer om dagen, gjerne om sommeren, med klarvær og lave vindstyrker. Luften ved bakken varmes opp, og vertikale luftstrømmer gir også spredning av utslipp ved bakken. Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Forekommer ved høyere vindstyrke, og ved lavere temperaturer. Dette er forhold som gir god spredning av luftforurensningene. Kraftig vind vil danne turbulens som medfører at luftlagene blandes godt. Utslipp høyt over bakken (industriutslipp) kan derfor bidra til forhøyede konsentrasjoner ved bakken. Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): Stille klare vinterdager hvor temperaturen øker med høyden over bakken. Dette medfører dårlig vertikal spredning, og utslipp ved bakken kan derfor oppkonsentreres. Kilden til høye konsentrasjoner på dager med inversjon er gjerne biltrafikk og vedfyring fra privatboliger.
8 Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. Forholdet mellom temperaturforskjellene i vertikalsjiktet, og vindstyrke er av stor betydning. Stille klare og kalde vinterdager kan innebære at temperaturen i bakkehøyde er kaldere enn lufta over. Dette kan igjen medføre dårlig luftutveksling, og opphopning av forurensninger ved bakken. (fra utslippskilder nær bakkenivå). Situasjonen kalles stabil sjiktning. For utslippskilder høyt over bakkenivå, vil derimot en stabil sjiktning være gunstig, da forurensningene ikke vil nå bakken. Det er størst forekomst av nøytral atmosfærisk sjiktning. Det er imidlertid de stabile periodene som er mest interessant forurensningsmessig sett. På de stille, kalde vinterdagene da stabil sjiktning har størst forekomst, er det også høye utslipp fra vedfyring, og annen boligoppvarming. Dette sammen med høye bilutslipp fører til at det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv, og nitrogendioksider i bakkenær uteluft.
9 4. OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR Forurensningsforskriften inneholder grenseverdier for blant annet konsentrasjonen av svevestøv, nitrogenoksider og nitrogendioksider, svoveloksid og benzen i luften og sier noe om hvor mange ganger i løpet av et år disse grenseverdiene kan overskrides. For svevestøv (PM 1 ) er denne grenseverdien på 5µg/m 3,og kan overskrides 35 ganger i løpet av ett år. Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (2 % eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene, som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Statens Forurensningstilsyn (SFT).
1 5. MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR 27 I Grenlandsområdet overvåkes den lokale luftkvaliteten av fire målestasjoner plassert på ulike steder. De fire målestasjonene er: Lensmannsdalen, Øyekast, Haukenes og Ås, Heistad. Oversikt over målestasjonene i Grenland Veinær målestasjon Måleparameter: Hovedutslippskilden Lensmannsdalen i Skien. Svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), benzen Veitrafikk. Målingen gir et bilde av forurensning fra veitrafikk, og er representativ for Grenland Bybakgrunnsstasjon Øyekast i Porsgrunn. Måleparameter: Svevestøv (PM 1 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk og industri Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge.. Bakkenært ozon Haukenes i Skien Måleparameter: Ozon (O 3 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Målingene gir mulighet for å kartlegge nivåene av bakkenær ozon i suburant område. Om sommeren kan det være episoder med høye ozonmengder. Industrirelatert bakgrunnsstasjon Ås på Heistad i Porsgrunn. Måleparameter: Nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), meteorologi. Hovedutslippskilden Industri Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten. Meteorologiske data er nødvendige i forbindelse med kartleggingen av luftforurensningen og som inngangsdata i spredningsmodellen. Målingene på Øyekast vil gi informasjon om hvordan utslipp i lav høyde påvirkes, mens målingene på Ås er representative for hvordan utslipp fra høye skorsteiner påvirkes.
11 5.1 Lensmannsdalen Lensmannsdalen er en veinær målestasjon. Stasjonen er plassert mellom Skien og Porsgrunn, og ligger i Skien kommune. I Lensmannsdalen foretas det automatiske målinger av NO/NO x /NO 2, svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ) og benzen. For å få litt mer kunnskap om kilde til de høye konsentrasjonene av svevestøv, ble målestasjonen etter ønske fra Statens vegvesen, utvidet til også å måle konsentrasjonen av PM 2,5 i 25. På den måten kan vi si noe om hvor stor andel som kommer fra veitrafikk, og hvor stor andel som kommer fra vedfyring. Partikler fra vedfyring er mindre enn PM 2,5. 5.1.1 Svevestøv PM 1 PM 1 Lensmannsdalen 27 5 45 4 Mikrogram/m3 luft 35 3 25 2 15 PM1-Grenland- Lensmannsdalen 1 5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I grafen over vises årsvariasjonen av usynlig svevestøv, med et gjennomsnitt pr måned gjennom året. Grenseverdien er på 5 µg/m 3 luft pr døgn. Størst bidrag er det i 1. kvartal, og mars måned. Da blir ofte veiene bare, og det er mye støv i luften. Straks sommerdekkene kommer på, ser en nedgang i partikkelnivået. En får også noen overskridelser mot slutten av året, og spesielt i november. I mars og november var det mye tørt vær, med lite vind og lite luftutskifting. Det medførte at det ble målt mye forurenset luft ved den veinære stasjonen, som Lensmannsdalen er. Været i desember var fuktig, og medvirket dermed til at det kun ble 3 overskridelser. Svevestøv (PM 1 ) har en partikkelstørrelse på mindre enn 1/1 mm, det vil si ikke synlige partikler. Grenseverdien er 4 µg/m 3 luft som årsgrenseverdi for å beskytte menneskers helse. Denne må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og ble ikke overskredet.
12 Antall overskridelser i Lensmannsdalen PM 1 Antall 16 14 12 1 8 6 4 2 Januar Mars November Desember Serie1 2 14 7 3 Måned Serie1 I 27 ble grenseverdien på 5 µg/m 3 overskredet 26 ganger. Grenseverdien er blant annet overskredet 2 ganger i januar, 14 ganger i mars, 7 ganger i november, og 3 ganger i desember.
13 I grafene nedenfor, vises mer detaljert hvilke måleresultater som er registrert mars og november 27. Døgnverdiene viser et gjennomsnitt, men i morgentimene, og ettermiddagstimene kan verdiene være betydelig høyere. I den perioden vil det da være et helseproblem. Grenseverdiene for et døgn behøver ikke nødvendigvis overskrides, selv om målingene i visse tidsrom blir overskredet betraktelig. 12 PM 1 mars 27 1 8 Mikrogram/m3 luft 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 3 31 Dato
14 PM 1 november 27 12 1 8 Mikrogram/m3 luft 6 4 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 3 Dato 5.1.2 Svevestøv PM 2,5 Det var ingen overskridelser av PM 2,5 i 27, utefra SFT`s anbefalte kvalitetskriterie som er 2 µg/m 3 luft. I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. PM 2,5 Lensm annsdalen 27 18 16 Mikrogram/m3 luft 14 12 1 8 6 4 2 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember PM 2,5
15 5.1.3 NO,NO 2, NOX I grafen nedenfor vises målresultatene for NO 2 for 27, gitt i et gjennomsnitt pr måned. I perioden fra 27/2-7 3/5-7 har monitoren vært på service, og derfor vises ikke noen resultater fra denne perioden. Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Lensmannsdalen målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. Grenseverdien er 2 µg/m 3 luft pr time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 4 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for oppnåelse av grenseverdien er 1. januar 21. NO/NO2/NOX 16 14 Mikrogram/m3 12 1 8 6 4 2 Januar Mars Mai Juli September November Måned NO2-Grenland-Lensmannsdalen NOX-Grenland-Lensmannsdalen NO-Grenland-Lensmannsdalen 5.1.4 Benzen Benzen forkommer i bensin og nydannelse i forbrenningsprosesser. Forurensningskomponenten er kreftfremkallende. I forskriften om lokal luftkvalitet er årsgrenseverdien 5 µg/m 3 luft. Dette målet skal være oppfylt innen 1.januar 21. I grafen nedenfor vises måleresultatene for benzen 27. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien iht. forskrift om lokal luftkvalitet.
16 Måned Benzen Toluen Etylbenzen p- og m-xylen o-xylen Sum BTEX Siste mnd Siste mnd Siste mnd Siste mnd Siste mnd Siste mnd Januar 4,9 9,1 1,6 5,6 1,8 23, Februar 2,6 3,4,7 2,,7 9,4 Mars April 1,4 3,3,7 2,3,7 8,4 Mai 1,3 3,8,8 2,6,9 9,3 Juni- September,6 3,5,8 2,8,9 8,6 September 1,4 4,3,9 3, 1, 1,5 Oktober 2,6 6,8 1,3 4,5 1,6 16,7 November 4,8 1,8 2,2 7,2 2,4 27,5 Tabellen over viser oversikt over verdiene i B-tex rørene, med de ulike komponentene, for 27. Det vises ingen verdier i mars, fordi det ikke ble sendt inn B-tex rør denne måneden. Grafen nedenfor viser gjennomsnittlige benzenverdier pr måned i 27. Årsvariasjonen viser at verdiene er høyest i vinterhalvåret, noe som samsvarer med verdiene for PM 1, og NO/ NO 2 /NOX i samme periode. Benzen 6 5 Mikrogram/m3 luft 4 3 2 1 Benzen Januar Februar Mars April Mai Juni-September September Oktober November
17 5.2 Øyekast Dette er en bybakgrunns-stasjon, som er plassert på Øyekast i Porsgrunn. Hovedutslippskildene til denne stasjonen kommer fra boligoppvarming, veitrafikk og industri. Her foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NOX, samt svevestøv PM 1. 5.2.1 Svevestøv PM 1 PM 1 Øyekast 27 35 3 Mikrogram/m3 luft 25 2 15 1 PM 1 5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I grafen over vises årsvariasjonen for PM 1 målesesongen 27.Grafen viser et gjennomsnitt pr måned gjennom året. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 5 µg/m 3 luft pr døgn i 27.
18 5.2.2 NO, NO 2, NOX Øyekast 27 No/No2/Nox Øyekast 5 45 4 Mikrogram/m3 luft 35 3 25 2 15 1 5 NO2-Grenland-Øyekast NOX-Grenland-Øyekast NO-Grenland-Øyekast Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måleresultatene for NO 2 vises i grafen. Grafen viser et gjennomsnitt pr måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært registrert noen overskridelser i 27 av grenseverdien på 4 µg/m 3 luft ved Øyekast målestasjon. I månedene januar, til 2.2., 14.5 til 16.8, og fra16.1 til 5.12, har instrumentet vært ute av drift pga service. 5.3 Haukenes Målestasjonen er plassert i landlige omgivelser ved Norsjø, ca 7 km nordvest for Skien sentrum. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NOX, og O 3. Formålet med målingene er å kartlegge nivåene av bakkenær ozon i et suburbant område. NO er ikke tatt med i grafen, da verdiene var under.
19 5.3.1 NO/NO 2 /NOx Grafen nedenfor viser måleresultater for NO 2 i 27. Verdiene grafen viser er et gjennomsnitt pr måned, for å vise årsvariasjonen. Målingene i juni, og september vises ikke i grafen, fordi verdiene var under. Det var ingen overskridelser i 27 av årsgrenseverdien på 4 µg/m3 luft. No2/Nox Haukenes 27 4 35 Mikrogram/cm3 luft 3 25 2 15 1 NO2-Grenland-Haukenes NOX-Grenland-Haukenes 5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
2 5.3.2 Ozon Ozon Haukenes 27 7 6 Mikrogram/ m3 luft 5 4 3 2 Ozon 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Grafen viser gjennomsnittsverdier pr måned i 27, for å vise årsvariasjonen. Utefra SFT`s kvalitetskriterie som er på 1µg/m 3 pr time, var det ingen overskridelser i 27. SFT har i 27 engasjert Folkehelseinstituttet (FHI) for å oppdatere SFT/FHI's Luftkvalitetskriterier fra 1992 for luftforurensningskomponentene NOX, Ozon og PAH. I forbindelse med dette arbeidet ønsket de blant annet å presentere oppdaterte ozonmålinger fra noen byområder i tillegg til bakgrunnstasjonene. De har derfor fått tilsendt ozonmålinger for årene 25 og 26 i excelformat, for målestasjonen Haukenes. Rapporten "Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø, Anbefalte luftkvalitetskriterier" tar for seg sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på human helse, vegetasjon og dyr, og det er utarbeidet luftkvalitetskriterier for endel komponenter. 5.4 Ås, Heistad Målestasjonen ligger på en høyde på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune. Hovedkildene til luftforurensningene ved målestedet er utslipp fra industribedriftene på Herøya i Porsgrunn og i Brevik. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NOx, og SO 2. Ved denne målestasjonen er det en meteorologisk målestasjon. Her registreres vindhastighet, vindretning, temperatur, stabilitet og fuktighet. De meteorologiske måleresultatene blir loggført av NILU. Resultatene er ikke tilgjengelige for industrien, Meteorologisk institutt, eller kommunene. Det må inngås avtale med NILU for å få resultatene tilgjengelige.
21 5.4.1 NO/NO 2 /NOX No/No2/Nox Ås 27 4 35 Mikrogram/m3 luft 3 25 2 15 1 5 NO2-Grenland-Ås, Heistad NOX-Grenland-Ås, Heistad NO-Grenland-Ås, Heistad Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I grafen over vises måleresultatene for NO/NO 2 /NOX. Grafen viser gjennomsnitt pr måned, for å vise årsvariasjonen.det har ikke vært noen overskridelser av årsgrenseverdien på 4 µg/m 3 luft for NO 2 i 27.
22 5.4.2 Svoveloksid SO2 Ås 27 Mikrogram/m3 luft 9 8 7 6 5 4 3 2 1 SO2-Grenland-Ås, Heistad Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Grafen viser gjennomsnittsverdiene for SO 2 pr måned i 27. I 27 har det ikke vært registrert målinger for månedene juni, juli, november, og desember. Årsaken er service, og driftsproblemer på instrumentene. Resten av året har utslipp av SO 2 vært langt under grenseverdiene som er 35 µg/m 3 luft for timegrenseverdi, og 125 µg/m 3 for døgngrenseverdi.
23