RAPPORT 4/2011. Ung i Klepp 2010. Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson

RAPPORT 4/2011 Ung i Klepp 2010 Styrke og sårbarhet av Inger Eide Robertson Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter På oppdrag fra Helsedirektoratet

ISBN 978-82-997712-7-6 (Trykt) ISBN 978-82-997712-8-3 (Elektronisk) 2

Denne rapporten er utgitt av: KoRus Vest Stavanger v/rogaland A-senter Postboks 5001 Dusavik 4084 Stavanger Rapport 4/2011 Kompetansesenter rus region vest, Stavanger ved Rogaland A-senter er ett av syv regionale kompetansesentra inne rusmiddelspørsmål med Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region. Vårt tilbud omfatter informasjon, kompetanse-, metode-, og prosjektutvikling, forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusrelatert problematikk. Vi bistår med kurs og kompetansetiltak og prosessledelse, samt dokumentasjon, evalueringsoppgaver og forskning. Våre innsatser utformes og gjennomføres i samarbeid med og nære dialog med dem i yter tjenester til. Hovedoppgaver: Utvikling av ruspolitiske handlingsplaner Kommunale ruskartlegginger / ungdomsundersøkelser Forebyggende strategier Foreldre/skole - innsatser Medvirkningsmetodikk Veiledning Kurs, konferanser og undervisning regionalt og nasjonalt Metodeutvikling Prosjektutvikling og oppfølging Stimulere samhandling Faglige nettverk Dokumentasjon og forskning KoRus Vest Stavanger bistår med kompetanseutvikling innen tidlig intervensjon og behandling ift kommunenes helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kompetansesenteret har to spissområder som ivaretas nasjonalt: Rusmiddelproblematikk i familier med barn i skolealder (nasjonalt) Arbeidsliv og rus (nasjonalt) www.rogaland-asenter.no Forsidebilde: Shutterstock 3

Forord I denne rapporten presenteres funn fra den kommunale ungdomsundersøkelsen i Klepp 2010. Klepp har tidligere gjennomført ungdomsundersøkelser i 2002 og 2005. Hensikten med en slike undersøkelser har fra kommunens side vært for å få en oversikt over sider ved ungdommens hverdagsliv, deres holdninger og erfaringer, slik at kommunen kan tilrettelegge for gode oppvekstvilkår. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Klepp kommune og Kompetansesenter rus region vest, Stavanger (KoRus vest, Stavanger). Undersøkelsen er gjennomført som en del av Ungdata, som er et (nytt) konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkeleser. Våren 2010 brukte ungdomsskoleelever på Klepp én skoletime på å svare på en rekke spørsmål. Kommunen har hatt ansvar for kontakt med skolene og tilrettelegge for undersøkelsen. Kommuneforlaget har vært ansvarlig for datafangsten, og KoRus vest, Stavanger har vært ansvarlig for analysene og rapportskrivingen. En takk skal rettes til alle ungdomsskoleelevene som har tatt seg tid til å fylle ut skjemaet, til skolene som har lagt til rette for dette og lærer som har administrert gjennomføringen. En stor takk skal også gå til SLT-koordinator Ulf Ludvigsen, som har vært kontaktperson og samarbeidspartner i Klepp kommune, og som har hatt ansvar for igangsetting og oppfølging av undersøkelsen, samt kontakten med skolene. Inger Eide Robertson Stavanger, 7. september 2011 4

FORORD...4 1.0 INNLEDNING...6 1.1 UNG I KLEPP 2010...7 1.2 DATA OG METODE...7 1.2.1 Analyse...8 1.3 RAPPORTENS STRUKTUR OG INTENSJON...8 1.3.1 Lov om folkehelse...9 1.3.2 Veiledere...9 1.3.3 Oppbygning av rapporten...10 DEL 1...10 2.0 UNGDOMS OPPVEKSTVILKÅR OG HVERDAGSLIV...10 2.1 FORELDER OG VENNER...11 2.1.1 Foreldre...11 2.1.2 Hjemmeregler...12 2.1.3 Venner...14 2.2 TRIVSEL OG TILFREDSHET...16 2.2.1 Skole...17 2.3 FRITIDSAKTIVITETER OG TIDSBRUK...20 2.3.1 Organiserte fritidsaktiviteter...21 2.3.2 Uorganisert fritidsaktiviteter...22 2.3.3 Tidsbruk...24 2.4 TRENING OG KOSTHOLD...27 2.4.1 Trening og fysisk aktivitet...27 2.4.2 Matvaner...29 OPPSUMMERING...30 DEL 2...31 3.0 UNGDOM OG RISIKOFAKTORER...31 3.1 ATFERDSPROBLEMATIKK...32 3.1.1 Skolekonflikt og skulk...33 3.1.2 Mobbing...35 3.1.3 Sammenheng: Mistilpass i skolen og mobbing...38 3.2 NORMBRUDD, KRIMINALITET...39 3.2.1 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd...44 3.2.2 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd og skoletrivsel...45 3.3 VOLD...47 3.3 MENTAL HELSE...48 3.3.1 Sammenheng mellom mental helse og mobbing, skoleskulk...52 3.4 RUSBRUK...54 3.4.1 Tobakk og snus...55 3.4.2 Bruk av alkohol...57 3.4.2 Bruk av alkohol, en risikofaktor?...61 OPPSUMMERING...63 3.5 TIPS TIL...66 Nettsider hvor man kan finne nyttig informasjon og kunnskap...66 Rapporter...66 REFERANSER:...67 VEDLEGG 1...68 VEDLEGG 2...69 5

1.0 Innledning Kompetansesenter rus region vest, Stavanger (KoRus Stavanger) har gjennomført ungdomsundersøkelser for kommuner i og utenfor fylket siden tidlig på 90-tallet. Disse undersøkelsene tar kommunene selv initiativet til, og kompetansesenteret bistår med gjennomføringen, samt oppfølgingsarbeid. Begrunnelse for å gjennomføre en ungdomsundersøkelse, ligger blant annet i kommunenes ønske og behov for et datagrunnlag for plan for forebyggende tiltak og satsningsområder, for å måle utvikling over tid i forhold til enkelte helse- og risikofaktorer som for eksempel røyking, bruk av alkohol og illegale rusmidle, skoletrivsel og mobbing. For på den måten å kunne gi råd og uttale seg om sosial- og helsemessige forhold overfor andre faglige enheter og instanser, inklusiv skole, elever og foreldre. Videre er ungdomsundersøkelser et godt redskap for å forstå ungdoms situasjon, og sette i gang gode utviklingsprosesser sammen med ungdom, foreldre, skole, nærmiljø, kommunal instanser m.fl. Klepp kommune har ved to tidligere anledninger gjennomført ungdomsundersøkelser i samarbeidet med Korus vest, Stavanger ved Rogaland A-senter. Disse undersøkelsene ble gjennomført henholdsvis i 2002 og 2005. Det som skiller undersøkelsene i 2002 og 2005 fra forliggende undersøkelse, er den tematiske bredden i spørsmålsbatteriet og måten spørsmålene er stilt på. Dette begrenser sammenlikningsgrunnlaget mellom undersøkelsene, men på enkelte spørsmål vil det allikevel være mulig å si noe om utviklingstendenser eller eventuelle endringer over tid. Videre er det slik at samtidig som Klepp kommune gjennomførte sin undersøkelse i 2010, foretok 16 andre rogalandskommuner samme kartlegging. Dette datamaterialet gir oss et rogalandssnitt som er direkte sammenliknbart med resultatene fra Klepp kommune. Der det er hensiktsmessig vil derfor kleppungdommenes svar kontrasteres opp mot dette rogalandssnittet. Undersøkelsen dekker en rekke områder av ungdommenes liv, som for eksempel relasjonene mellom ungdom og foreldre, deres forhold til jevnaldrende, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, mental helse, deltakelse i antisosiale handlinger og bruk av rusmidler og tobakk. I dialog med kommunen, er det kommet frem et behov for en brukervennlig rapport, som er hensiktsmessig i forhold til både det forebyggende arbeidet og til andre innsatser som rettes mot denne aldersgruppen. Intensjonen med rapporten er følgelig at den skal være et praktisk og veiledende redskap og kunnskapsgrunnlag (sammen med annen kunnskap) for kommunen, i deres planarbeid for det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Rapporten skal gi et oversiktsbilde over ungdommens livsvilkår og faktorer som virker inn på deres helsetilstand slik at kommunen kan treffe gode beslutninger når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er tenkt at rapporten skal kunne brukes som et oppslagsverk for forskjellige instanser og tjenester/enheter. Rapporten er delt inn i to deler. Den første delen vil gi et bilde av hvordan ungdommen har det og hva de gjør. Vi ser på deres forhold til foreldre, venner og skole, hva de tenker gir status blant jevnaldrende og hvor fornøyd de er med enkelte sider ved livet. Videre presenteres ulike former for deltakelse i fritidsaktiviteter. Denne delen av rapporten vil i all hovedsak gi et bilde av det normale, eller det som er representativt for flertallet av ungdomsskoleelevene i Klepp kommune. 6

I rapportens andre del vil det fokuseres på risikofaktorer. Her vil tema som risikoatferd og ulike typer problemsymptomer ses i en sammenheng, og det vil gis et bilde av problemområdenes omfang. Ulike indikatorer som mental helse, forekomst av mobbing og plaging, rusmiddelbruk og deltakelse i norm- og lovbrudd undersøkelse, ses i sammenheng med andre sentrale sider ved ungdommenes liv. I begge delene av rapporten vil enkeltspørsmål sammenliknes med svar fra tidligere ungdomsundersøkelser, for å fange opp eventuelle endringer over tid. Videre vil kleppungdommenes svarfordeling sammenlignes med rogalandssnittet. 1.1 Ung i Klepp 2010 Ungdomsundersøkelsen i Klepp 2010 ble gjennomført som en del av Ungdata, et samarbeidsprosjekt mellom kompetansesentre for rus, kommuneforlaget og NOVA (Norsk Institutt for Oppvekst og Aldring). De ulike aktørene har gått sammen for å samordne utformingen og gjennomføring av kommunale ungdomsundersøkelser i Norge. Alle Ungdata-undersøkelser inneholder to deler: én fastlagt grunnmodul som er felles i alle kommuner, og én del med valgbare tilleggsmoduler som kommuner kan plukke fritt fra. Fordi de samme spørsmålene brukes i flere kommuner, kan man enkelt sammenligne resultatene i en kommune med andre kommuner. I tillegg er det mulig å lage spørsmål som er spesielt tilpasset den enkelte kommune. Ungdata-undersøkelser gir informasjon om et bredt spekter av forhold ved livene til ungdom lokalt. Denne informasjonen kan igjen være med å legge føringer for kommunepolitikken og påvirke ungdoms oppvekstvilkår. For mer informasjon om Ungdata, se www.ungdata.no. Ungdomsundersøkelsen i Klepp er gjennomført ved ungdomsskolene i kommunen i april 2010. Elevene besvarte undersøkelsen ved at de fikk tildelt et tilfeldig generert passord, som de benyttet for å logge seg inn på undersøkelsen via internett. I løpet av én skoletime besvarte de deretter spørreskjemaet i Ungdata som omhandler temaer som familie, venner, fritid, mobbing, atferdsproblemer og rus. Undersøkelsen er anonym, noen som innebærer at det ikke er samlet inn data som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner, verken direkte eller indirekte. 1.2 Data og metode Det totale elevtallet på ungdomsskoletrinnene i Klepp kommune er 806, 661 av disse har svart på spørreskjemaet i 2010. Dette gir en svarprosent på 82 %, og er et representativt utvalg av ungdomsskoleelevene i Klepp. I undersøkelser som dette, forekommer det at ungdommer ikke gir oppriktige svar, eller tuller med besvarelsen. For å rense datafilen for useriøse besvarelser, er de personene som har krysset av for høyeste verdi på alle spørsmålene i et spørsmålsbatteri som omhandler normbrudd og kriminalitet, fjernet fra datafilen. Dette gjør at antallet (N) ungdommer som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I besvarelsene fra Klepp gjelder dette for 10 ungdommer, hvilket innebærer at analysen blir gjort med et totalt antall på 651 besvarelser. Dette har begrenset innvirkning på analyseresultatet, og da bare på enkeltspørsmål hvor andelen i hver celle er svært lav. Videre er det slik at ikke alle krysser av på samtlige spørsmål. De tomme rutene i matrisen registreres som missing, hvilket resulterer i at det totale antall N varierer noe fra spørsmål til spørsmål. Tabell 7

1.0 gir oversikt over det totale antall besvarelser fordelt på kjønn blant ungdomsskoleelevene i Klepp kommune. Tabell 1.0: Elevtall fordelt på kjønn Antall Prosent Gutt 316 48,5 Jente 334 51,3 Total 650 99,8 missing 1 >1 Total 651 100,00 Tabell 1.1 gir en oversikt over elevtallet fordelt på klassetrinn og kjønn. Tabell 1.1: Elevtall fordelt på klassetrinn og kjønn. Prosent 8. Klasse 9. klasse 10. klasse Gutt N 310 prosent 18 16 15 48 Jente N 330 prosent 16 17 18 51 N 640 prosent 34 33 33 100 1.2.1 Analyse Resultatene presenteres i tabeller og grafer/figurer som viser prosentandelen som utfører bestemte handlinger eller som har bestemte kjennetegn. I enkelte tilfeller presenteres også gjennomsnittstall. Der hvor man henviser til forskjeller f. eks mellom gutter og jenter eller mellom elever på ulike klassetrinn, er det foretatt signifikanstester som underbygger denne forskjellen. Det vil si at forskjellene som resultatene viser er signifikante, og ikke bare tilfeldig variasjon. I denne rapporten oppgis signifikansnivå med én stjerne (*) for 5 prosent-nivå (95 prosent sikkert at observert forskjell ikke er tilfeldig variasjon), og to stjerner (**) for 1 prosent-nivå (99 prosent sikkert at observert forskjell ikke er tilfeldig variasjon). 1.3 Rapportens struktur og intensjon En ungdomsundersøkelse som går bredt ut i forhold til valg av tematikk, gir mulighet til å tolke datamaterialet inn i et folkehelseperspektiv. Der helseutfordringer ikke bare tilhører helsetjenestene, men alle sektorer i en kommune. På helsedirektoratets hjemmesider, fagavdeling for lokal folkehelsearbeid står det følgende: Viktige satsingsområde er miljøretta helsevern, helse i plan, helseperspektivet i konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova, partnarskap for folkehelse, lokal innsats på områder som kosthald, fysisk aktivitet, tobakk, rus og psykisk helse (www.helsedirektoratet.no 1 ). Som nevnt innledningsvis er denne rapporten utarbeidet på grunnlag av et nytt system kalt Ungdata, som er et konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkelse. Den store bredden i tematikken i denne undersøkelse, gjør at den fanger opp et relativt vidt spekter av dimensjoner ved hva som antas som viktige folkehelseindikatorer innenfor de forskjellige satsningsområdene. Dette har vi forsøkt å ta hensyn til i utarbeidelse av denne rapporten gjennom utvalg av 1 http://www.helsedirektoratet.no/omdirektoratet/avdelingar/lokalt_folkehelsearbeid_49888 8

indikatorer. Videre har diverse veiledere utarbeidet av direktorater og departementer, gitt retning og kunnskap i tråd med gjeldende satsningsområder. Klepp kommune har ellers hatt et ønske om et spesielt fokus på beskyttelses- og risikofaktorer for ungdom og tidlig problemutvikling knyttet opp mot rus, mental helse, eventuelt annen atferdsproblematikk. 1.3.1 Lov om folkehelse I skrivende stund, mai 2011, behandles forslag til ny folkehelselov (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). I dette forslaget blir kommunenes ansvarsområder innefor folkehelse, og hvilke oppgaver som skal ivaretas, avklart og definert. I det foreliggende forslaget heter det at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Loven pålegger kommunene å ha en oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer, for å få til et effektiv og målrettet folkehelsearbeid. I loven heter det at kommunen [.] skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Denne rapporten er utarbeidet med intensjon om å møte kommunenes behov for å ivareta nettopp denne oversikten over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gjeldende kartlegging fanger oppvekstvilkår hos ungdom i ungdomsskolealder. Datagrunnlaget som denne rapporten er basert på er ikke uttømmende, så for å få oversikt over andre helse og påvirkningsfaktorer for den øvrige befolkningen, må kommunen søke andre kunnskaps- og datakilder. Vi håper at denne rapporten vil gi et tydelig bilde av oppvekstsituasjonen for ungdom og av de lokale helseutfordringer knyttet til ungdom, slik at treffsikre tiltak kan forankres i planprosessen. For å konkretisere hvilke indikatorer som kan si noe om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, har vi tatt utgangspunkt i forskjellige veiledere utgitt av direktoratene. 1.3.2 Veiledere For å bistå kommunene og det kommunale tjenesteapparat i deres folkehelsearbeid, utarbeides og utgis det veiledere ved de forskjellige direktorater og departementer. Eksempelvis har helsedirektoratet (2010) i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder, 9

Fra bekymring til handling, som sette fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for utvikling av et rusrelatert problem, og hvordan en lettere kan gå fra bekymring til handling. Videre har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utgitt en veileder ved navnet Det magiske øyeblikket, som retter seg til instanser og tjenester for å bidra til at flere iverksetter arbeidsformer og tilbud som gjør det lettere å komme i kontakt med ungdom som opplever utfordringer og som sliter med å mester hverdagslivet, og som derfor trenger ekstra oppfølging og hjelp. Forebygging og tidlig intervensjonsarbeid på rusområdet og på området for kriminalitet, psykisk lidelse og atferdsvansker, har mange fellestrekk og er delvis overlappende, spesielt der barn og ungdom er målgruppe. Av denne grunn anbefaler direktoratene at de kommunale innsatser i forhold til barn og unge ses i en sammenheng. Veilederen Det magiske øyeblikket tar utgangspunkt i de samme risiko- og beskyttelsesfaktorer som veilederen Fra bekymring til handling (Helsedirektoratet, 2010). De faktorer som de nevnte veiledere løfter frem som (folke)helsefremmende eller hemmende, er forhold som er kartlagt gjennom bruk av Ungdata, og vil bli presentert i denne rapporten. Ungdata-undersøkelsen i Klepp kommune vil derfor gi en god oversikt over ungdomskoleelevene og deres levekår. Oppsummert kan man si at loven gir rammene og veilederne gir innhold. Rapporten er ment å gi et oversiktsbilde over omfang av noen av de forhold og faktorer som er vesentlige for godt folkehelsearbeid rettet mot ungdom i alder 13 16 år. 1.3.3 Oppbygning av rapporten I første del av rapporten vil fokuset være på forhold ved, og ressurser i de unges hverdagsliv, som er viktige forutsetningene for å oppnå en god folkehelse. Tema som dekkes vil være: ungdommens forhold til foreldre og venner, hva som gir status blant jevnaldrende, skoletrivsel og tilfredshet, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, omfang av fysisk aktivitet, deltakelse i lag og foreninger, bruk av forskjellige typer medier, samt matvaner. Andre del av rapporten vil fokusere på risikofaktorer og hvordan enkelte handlinger er relatert til andre kjennetegn ved ungdommen, som igjen kan gi indikasjon på økt utsatthet/sårbarhet for problemutvikling. Tema som dekkes vil være atferdsproblematikk, normbrudd og kriminalitet, vold, mental helse samt bruk av rusmidler og tobakk. De faktorer og elementer som presenteres i denne rapporten, er et utvalg av spørsmål fra Ungdata-undersøkelsen. Om man ønsker å se svarfordelingene på alle spørsmålene fra ungdomsundersøkelsen, finnes de som vedlegg 2 til denne rapporten. DEL 1 2.0 Ungdoms oppvekstvilkår og hverdagsliv Levekår kan defineres som individets ressurser og deres evner til å omsette disse i overensstemmelse med sine ønsker og behov (Frønes, Ivar & H. Strømme, 2010). Det som er viktig å legge merke til her er skille mellom individets evner på den ene siden, og ressurser i ungdommens omgivelse på den andre. Dette er to forskjellige dimensjoner 10

eller nivåer ved et individs levekår. Gjennom en ungdomsundersøkelse fanger man opp og måler ressurser i ungdommenes omgivelser, både materielle og relasjonelle. Ungdommens evne til å ta i bruk disse ressursene er vanskeligere å måle. En kartlegging som Ungdata vil i større grad fange konsekvensene av hvordan ungdom forvalter og bruker ressurser i sine omgivelser. I veilederen Fra bekymring til handling (Helsedir., 2010), defineres beskyttende faktorer som en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling. Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå (Helsedirektoratet 2010: 21). Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende hvis den faller positivt ut eller utgjøre en risiko hvis ikke, som for eksempel rikdom/fattigdom, trygt bomiljø/bomiljø med høy toleranse for rusmisbruk og kriminalitet, tillitt/mistillit i foreldrerelasjonen, for å nevne noen. Faktorene refererer til både evner hos individet og ressurser i omgivelsene. I det kommende skal vi i all hovedsak se på faktorer på gruppe og individnivå. 2.1 Forelder og venner Familie og venner er svært betydningsfulle i oppveksten og i ungdomsårene. Den nære familien er med på å sette rammer rundt oppvekst og modning gjennom å gi omsorg, stimulering, sosialisering, læring og trygghet. Familiesituasjon og oppdragelsesstil viser seg å ha betydning for barn og unges utvikling og samfunnstilpassning og fungering. Vennerelasjoner får etter hvert større betydning, og utgjør en viktig ressurs i ungdomstiden. Relasjon til jevnaldrende er også viktig i forhold til utvikling av sosial kompetanse, inkludering og identitetsdannelse. Gjennom ungdomstiden bygges det sosiale nettverket som kan være avgjørende for senere valg og erfaringer (www.ungdata.no). I Ungdata-spørreskjemaet er det flere spørsmål som fanger dimensjoner ved disse forhold. Vi starter med ungdoms forhold til deres foreldre. 2.1.1 Foreldre I spørreskjemaet har vi spurt ungdommene om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommene har til sine foreldre er viktige indikatorer for gode oppvekstvilkår. Ungdommene blir bedt om å ta stilling til hvor fornøyd eller misfornøyd de er med ulike sider ved livet sitt, hvor foreldrene dine er en av flere dimensjoner. Svaralternativene spenner fra svært misfornøyd, litt misfornøyd, verken fornøyd eller misfornøyd, litt fornøyd og svært fornøyd. Resultatet gjengis i tabell 2.0. Tabell 2.0: Svarfrekvens for tilfredshet med foreldre. Prosent N Prosent Svært misfornøyd 62 10 Litt misfornøyd 37 6 Verken fornøyd eller misfornøyd 59 9 Litt fornøyd 100 15 Svært fornøyd 371 57 Total 629 97 missing 22 3 Total 651 100 På spørsmål om hvor fornøyd ungdommene er med sine foreldre svarer 75 prosent at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sine foreldre/foresatte. I forhold til foreldre 11

har vi videre sett på tillitsforhold, involvering og foreldres kjennskap til barnas venner og deres familie. Figur 2 2.0 viser svarfordelingen på dimensjonene. Her er det ingen forskjell på kjønn eller klassetrinn. Kleppungdommenes svar skiller seg ikke ut i forhold til rogalandssnittet. Figur 2.0 Forhold til foreldre (N=651) Forhold til foreldre 100,0 % 90,0 % 80,0 % 91,0 % 90,5 % 77,4 % 78,4 % 91,6 % 90,7 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 9,0 % 9,5 % 22,6 % 21,6 % 8,4 % 9,3 % 0,0 % Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritiden Foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med på fritida Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine Mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner Jeg stoler på mine foreldre Mine foreldre stoler på meg Passer godt Passer dårlig I veilederen Fra bekymring til handling kan vi lese [ ] faktorer som beskytter mot skjevutvikling er godt samspill mellom foreldre og barn, og stabile voksenpersoner som engasjere seg i barnas oppvekst ved å sikre stimulering og varme (Helsedirektoratet, 2010: 19). Spørsmålene som er stilt i undersøkelsen fanger dimensjoner ved disse faktorene, og tabellen over sier noe om omfanget av ungdommer som kan sies å ha gode familieforhold som er med på å fremme deres helse og livsutfoldelse. At ungdommene rapporterer at de har foreldre de stoler på, og at foreldre vet hvor de er og hvem de er sammen med, tyder på stor grad av foreldreinvolvering og at foreldre er en viktig støtte for ungdommene i ungdomsårene. Det å ha rimelig grenser for hva som er lov og ikke, antas videre å ha en beskyttende effekt (Helsedirektoratet, 2010: s. 19). Vi har spurt ungdommene om regler i hjemmet. 2.1.2 Hjemmeregler I forhold til hjemmeregler har vi bedt ungdommene om å svare på spørsmål om regler for innetider og regel for bruk av alkohol. På spørsmål om innetider, viser Tabell 2.1 at flertallet noen ganger har avtalte tider de må komme hjem og andre ganger ikke. 2 Alle grafiske fremstillinger som refereres til som figur, er hentet fra webrapport utarbeidet av Kommuneforlaget, og er tilgjengelig for kommunen. 12

Tabell 2.1: Regler for innetider fordelt på kjønn(**) og klasse 3. Prosent Klasse: 8. 9. 10. Alle Klasse Klasse Klasse Gutt Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 5 9 15 10 Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem 56 63 59 59 når jeg vil Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem 38 28 26 31 Jente Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 3 3 5 4 Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem 53 56 59 56 når jeg vil Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem 41 35 31 36 N 214 209 207 630 Tabellen viser at flere gutter enn jenter rapporterer at de kan komme hjem når de selv ønsker det. Her finner vi signifikant forskjell på kjønn, samt at vi ser at muligheten til å komme hjem når de selv vil øker noe med alder, og at denne økningen er større for guttene. Oppsummert kan vi gjerne si at guttene ser ut til å ha svakere grenser for innetider sammenliknet med jentene. Funn fra ungdomsundersøkelsene i 2002 og 2005 vise lik prosentfordeling på samme spørsmål. Det tyder på at dette forholdet har holdt seg rimelig stabilt over tid. At Norge har 18 års aldersgrense for bruk av alkohol, gjør det interessant å stille ungdom spørsmål ved hvilke regler de har hjemme for denne bruken. Vi vet at det er svært utbredt å gjøre seg sine første erfaringer med bruk av alkohol, allerede i 14 15 års alderen (SIRUS/RusStat) 4. Sammenhengen mellom ungdommens bruk av alkohol og regler hjemme for alkoholbruk, er også godt dokumentert. Graf 2.0 viser svarfordelingen på spørsmålet om foreldrene gir lov å drikke alkohol etter klassetrinn. Graf 2.0: Svarandel på hjemmeregel for bruk av alkohol etter klassetrinn(**). Prosent. (N=636) Som grafen viser har det store flertallet ikke lov å bruk alkohol av foreldrene. Ved økende alder, er det færre som har denne reglen. I 8. klasse svarer 81 prosent av elevene 3 I dette materialet er forskjellene ikke signifikante, men det er likevel rimelig å anta at reglene er noe mindre restriktive for de eldre ungdommene. 4 http://statistikk.sirus.no/sirus/ 13

nei, i 9. klasse 72 prosent og i 10. klasse 64 prosent Det er interessant å merke seg at flere av elevene i 10. klasse er usikre på regelen for bruk av alkohol enn elevene i 8. klasse. At det i gjennomsnitt blant alle ungdomsskoleelevene er 22 prosent som ikke vet om de har lov å drikke alkohol av foreldrene kan forklares ut fra flere antagelser. Det er rimelig å tenke seg at for de yngste har det aldri vært aktuelt å drikke, og at de dermed ikke vet hvilke regler de har hjemme for dette. For de eldre elevene kan det dreie seg om en reel usikkerhet om hva foreldre vil tillate, ettersom det ikke er uvanlig å gjøre seg noen erfaringer med alkohol på dette tinn. Som forventet finner vi en større andel som krysser av for at de har lov å drikke alkohol av foreldrene i 10. klasse (9 prosent) enn i 8. klasse (4 prosent). 2.1.3 Venner Det å ha nære venner som man kan stole på anses som viktig i ungdomstiden. Tenårene er også en tid hvor man i større grad etablerer sosiale nettverk og stabile relasjoner til jevnaldrende utenfor familien. Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende, er viktig for både for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. Ungdommene er derfor spurt om både organisering av vennesamvær og grad av nærhet. Nærmere 90 prosent svarer at de helt sikkert eller nokså sikkert har minst en venn de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. På dette spørsmålet er det noen flere jenter enn gutter som har et slikt venneforhold. Videre finner vi at 83 prosent svarer at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sine venner. På spørsmål om organiseringen av vennesamvær, svarer de aller fleste at de er en del av en større vennekrets. Graf 2.1 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. Graf 2.1: Svarfordeling på spørsmål om organisering av vennesamvær. Prosent (N=644) Vi har også spurt om hva som gir status blant jevnaldrende. I spørreskjemaet er det listet opp et utvalg handlinger og egenskaper, ungdommene ble bedt om å svare på om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. Svaralternativene var øker statusen mye, øker statusen litt, har ingen betydning, 14

minker statusen litt, minker statusen mye. Graf 2.2 gir en fremstilling av andelen som mener de ulike egenskapene øker status litt eller øker status mye fordelt på kjønn. Graf 2.2: Handlinger/egenskaper som øker status litt eller mye i vennemiljø fordelt på kjønn. Prosent Som grafen viser, ser vi at det å være til å stole på har absolutt størst betydning for status blant jevnaldrende, noe viktigere for jentene med 97 prosent enn gutter med 90 prosent. Deretter kommer det å være flink i idrett og å ha et bra utseende, som begge får lik skår, dog gir det å være flink i idrett mer status blant guttene enn blant jentene. Handlinger som det å røyke sigaretter og hasj, samt det å drikke seg full har minst betydning for å øke status litt eller øke status mye. Sammenliknet med rogalandssnittet, finner vi at signifikant (**) flere blant kleppungdommene mener at det å røyke sigaretter og det å røyke hasj minker status litt eller minker status mye blant jevnaldrende. Forskjellen er henholdsvis 76 prosent av rogalandssnittet mot 82 prosent av ungdommene i Klepp kommune. Videre analyse viser at for enkelte av disse handlingene/egenskapene endrer holdningene seg over tid. Det vil si at holdningene ser ut til endre seg etter hvert som ungdommen blir eldre. Graf 2.3 gir en oversikt over dette endringsmønsteret i svaratferd. 15

Graf 2.3: Andelen som mener at ulike handlinger/egenskaper har ingen betydning for status i vennemiljøet, sett på klasse(**) Graf 2.3 viser at ungdom på 10. trinn har en noe mer tolerant holdning enn de yngre ungdomsskoleelevene til det å drikke seg full og det å røyke sigaretter. Dette henger mest sannsynlig sammen med at flere har gjort seg erfaringer med å prøve alkohol og tobakk. Vi ser også at egenskaper som det å være flink i idrett får mindre betydning i forhold til status når ungdommene blir eldre. Bildet som tegner seg er en holdningsendring fra det at enkelte handlinger og egenskaper gir lav status i vennemiljøet, til å få langt mindre betydning for status. Den største forskjellen finner vi mellom 8. og 9. trinn, mens forskjellen mellom 9. og 10 trinn er mindre. Hva vi finner er at signifikant flere i 10. klasse sammenliknet med 8. klasse, 44 prosent mot 25 prosent, som krysser av for at det å være god i idrett ikke har betydning for å få status i vennemiljøet. På 8. trinn rapporterer 11 prosent at det å drikke seg full ikke har betydning for status i vennemiljøet, mot 40 prosent på 10. trinn. Tilsvarende finner vi i forhold til det å røyke sigaretter, 8 prosent på 8. trinn, mot 34 prosent på 10. trinn, til det å røyke hasj, 7 prosent på 8. trinn mot 18 prosent på 10. trinn. 2.2 Trivsel og tilfredshet Det store flertallet av ungdomsskoleelevene i Klepp kommune viser altså at de har et godt forhold til sine foreldre og venner. I denne kartleggingen ble ungdommene også bedt om å svare på hvor fornøyde de er med lokalmiljøet der de bor, skolen, helsa, utseende og det norske samfunn. Grafen 2.4 fremstiller andelen som har krysset av for at de er litt fornøyd eller svært fornøyd. 16

Graf 2.4: De som er litt fornøyd eller svært fornøyd med ulike aspekter av livet, etter kjønn Her viser resultatene et noe mer varierende bilde, men vi finner allikevel på samtlige av de nevnte dimensjonene en svarandel på kategoriene litt fornøyd eller svært fornøyd, på over 50 prosent. I forhold til helse og utseende er guttene signifikant mer fornøyd enn jentene. I forhold til skole er jentene signifikant mer fornøyd enn guttene. På de øvrige variablene er ikke kjønnsforskjellene signifikante. 2.2.1 Skole Skolen er en av de viktigste arena i barn og unges oppvekts (les mer på www.ungdata.no). Av den grunn har vi blant annet bedt ungdommene om å svare på hvordan de trives i skolen. Tabell 2.2 viser svarfrekvensen på spørsmål om skoletrivsel fordelt på kjønn. Tabell 2.2: Skoletrivsel fordelt på kjønn(*). Prosent. (N=648) Gutt Jente Alle Nei, svært dårlig 6 2 4 Nei, nokså dårlig 11 6 8 Ja, nokså godt 58 54 56 Ja, svært godt 26 39 33 Som viset i tabellen over, oppgir 89 prosent at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. 33 prosent trives svært godt. Forskjellene mellom svaratferden på kjønn er signifikant, hvor jentene rapporterer høyere skoletrivsel enn guttene. Totalt sett opplyser 12 prosent at de trives nokså dårlig eller svært dårlig, 17 prosent av guttene og 8 prosent av jentene svarer dette. Skoletrivselen blant kleppelevene er noe lavere sammenliknet med rogalandssnittet. Tabell 2.3 viser svarfrekvensen på spørsmål om skoletrivsel for Klepp og rogalandssnittet. 17

Tabell 2.3: Svarfrekvens på spørsmål om skoletrivsel sett på kommune(*). Prosent (N=11133) Rogalandsnitt Klepp Nei, svært dårlig 3 4 Nei, nokså dårlig 6 8 Ja, nokså godt 55 56 Ja, svært godt 37 33 I rogalandsnittet finner vi en svarandel på 92 prosent som krysser av for nokså godt eller svært godt på spørsmål om skoletrivsel. Dette er noe høyere enn vi finner for Klepp på samme spørsmål, hvor 89 prosent oppgir det samme. Denne forskjellen er signifikant. Ved nærmere analyser finner vi at forskjellen gir større utslag for guttene enn jentene. Det vil si, sammenliknet med jentene, finner vi at relativt flere gutter trives nokså dårlig eller svært dårlig i Klepp sammenliknet med rogalandssnittet, med henholdsvis 17 mot 10 prosent (for jentene er forskjellen på 2 prosentpoeng) (denne analysen er ikke vist). Videre har vi undersøkt om ungdommene alt i alt er fornøyd med karakterene de fikk ved siste semester. Tabell 2.4 viser svarfordeling på spørsmål om karaktertilfredshet sett på kjønn. Tabell 2.4: Andelen som alt i alt er fornøyd med de karakterene de fikk, etter kjønn(**). Prosent Gutt Jente Alle Ikke fornøyd 21 16 18 Passe fornøyd 65 62 63 Svært fornøyd 14 22 18 Total Antall 314 331 645 Prosent 49 51 100 Til dette svarer 63 prosent at de er passe fornøyd og 18 prosent at de er svært fornøyd. 18 prosent er ikke fornøyd, altså ser vi at hovedvekten av elevene er passe fornøyd med sine karakterer. Forskjellen på svaratferden mellom guttene og jentene er signifikante. Generelt er jentene mer fornøyd med sine karakterer enn gutten. For svaralternativet svært fornøyd finner vi henholdsvis 22 prosent av jentene og 14 prosent av guttene. Som en tilleggsdetalj kan det opplyses om at det er flere jenter som har karakteren 4 og 5, mens guttene er overrepresentert blant de høyeste (6) og de laveste (1, 2 og 3) karakterene (analyse ikke vist her). Vi kan stille spørsmål til hvordan karaktertilfredshet virker inn på skoletrivsel. Graf 2.5 viser sammenhengen mellom karaktertilfredshet og skoletrivsel. 18

Graf 2.5: Trivsel på skolen sett i forhold til karakterer(*) (N=644) Ut fra analysen ser vi at en større andel elever som opplyser at de ikke er fornøyd med sine karakterer også rapporterer å trives dårlig eller svært dårlig på skolen. Vi kan ikke si noe om årsaken til denne statistiske sammenhengen, men det er rimelig at mestringsopplevelsen knyttet til det å få gode karakterer, har betydning for trivsel. Samfunnets økende prestasjonskrav gjøre seg gjeldende i skolen på lik linje med samfunnet for øvrig. Det å prestere gjennom å få gode karakterer i de forskjellige fag, har i kunnskapssamfunnet stor sosial verdi, foruten å ha betydning for videre utdanningsløp (Frønes, I & H. Strømme, 2010). Det er ikke urimelig å anta at dette virker inne på grad av trivsel og selvfølelse. Når det er sagt, er det også en rekke andre forhold som virker inn på skolehverdagen, og som skaper trivsel eller mistrivsel. Man kan legge merke til at 29 prosent svarer at de trives nokså godt eller svært godt til tross for at de ikke er fornøyd med karakterene. Et kjennetegn ved den norske skole sammenliknet med andre lands skoler, er den høye grad av trivsel blant elevene, uavhengig av skoleprestasjoner (Ibid.). Utdyping innenfor dette tema kan eventuelt hentes ut fra bl.a. skolenes brukerundersøkelser. En annen side ved skolehverdagen som er interessant å vite noe om, er hvorvidt ungdommen selv tilskriver det å være flink på skolen status. Som vist i kapittel 2.1.3 fikk ungdommene listet opp en rekke handlinger eller egenskaper, og ble bedt om å svare på om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. En av de opplistede egenskapene er det å være god på skolen. Graf 2.6 vise svarfordelingen på status ved det å være god på skolen, fordelt på klasse. 19

Graf 2.6: Status knyttet til det å være god på skolen, etter klasse(*) (N=642) Den største andelen, 49 prosent, svarer at det å være god på skolen ikke har betydning for status i vennemiljøet, og det er signifikant flere elever i 9. og 10. klassetrinn som opplyser dette. Deretter oppgir 33 prosent at det å være god på skolen øker statusen litt, og 14 prosent mener at det øker statusen mye, blant disse er det signifikant flest elever fra 8. trinn. Totalt oppgir 5 prosent at det å være god på skolen minker status i vennemiljøet litt eller mye. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at de aller fleste trives godt eller svært godt på skolen. Videre at det å være god på skolen gir en viss status i vennemiljøet, men at betydningen av det å være god på skolen i forhold til status, synker ettersom elevene blir eldre. Undersøkelsene fra 2002 og 2005 viser også en høy grad av skoletrivsel blant ungdommene i Klepp kommune. Spørsmålene og svaralternativene fra 2002 og 2005 skiller seg noe fra denne kartleggingen, og vi kan derfor ikke sammenlikne direkte. Det kan allikevel konkluderes med at dette ikke ser ut til å ha endret seg dramatisk over det siste tiår. Også i en rekke andre undersøkelser på skoletrivsel blant norske ungdommer, viser resultatene at flertallet av norske ungdommer trives godt på skolen. I del 2 vil vi se nærmere på omfang av mistrivsel i skolen, og sammenhengen mellom det og enkelte andre indikatorer. 2.3 Fritidsaktiviteter og tidsbruk På temasidene miljø og helse på helsedirektoratets hjemmeside (www.helsedirektoratet.no/miljo_helse/), kan man lese om sosiale påvirkningsfaktorer, samt laste opp dokumenter som omhandler temaet. På denne siden fremheves det at et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse, hvor mulighet for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsen (Ibid). Et mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter inngår som en del av levekårene, og utgjør sosiale arenaer hvor barn og unge kan omsette sine ressurser til utviklingsmuligheter. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad, og ulikt i 20