Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Like dokumenter
Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN NKF

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Kontroll for knekkings- og vippingseffekter (instabilitet) på bjelker og søyler

Etterutdanningskurs i prosjektering av moderne trekonstruksjoner

Nye produkter for brannsikker lufting. Eivind Elnan, Securo AS

FOKUS på tre. Tre og brann

FOKUS på tre. Tre og brann

Urbane trebygg Systemer og løsninger Jarle Aarstad, Treteknisk

Definisjon. Stort fagområde som inneholder elementer fra mange andre disipliner.

Nye forskrifter, strengere krav?

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Bærende og skillende bygningsdeler

4.2 Brannbeskyttelse

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

4.2 Brannbeskyttelse

Håndbok. - bygge med. Massivtreelementer. Hefte 4 Brann

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS. Sigurd Eide, Splitkon AS

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

Bruk av tre i store bygg og konstruksjoner

Emne: 18/ Høringssvar fra RIF på Forslag til endringer i veiledningen til. byggteknisk forskrift 11-9 m.fl

TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet

Brannfysikk og brannkjemi

på brannseksjoner presentasjonen

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

Næringsrettet forskning på TRE. Harald Landrø, TreSenteret/NTNU

(7) Detaljprosjektering

11-7. Brannseksjoner

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Beskrivelse av oppdraget:

Kvalitativ analyse når og hvorfor?

FB Takfotventil. Produktfakta. Takfotventil med brannmotstand Versjon 1.0. Størrelse:

11-7. Brannseksjoner

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

Bruk av massivtre i Norge

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

(6) Detaljprosjektering

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Hvor langt og høyt kan treet strekkes? Nils Ivar Bovim Universitetet for Miljø- og Biovitenskap

1/3. Det ble utført en befaring den av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

Dokumentasjon av brannegenskaper

Glassrådgiver

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Mjøstårnet i Brumunddal

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

Stål og hulldekker i boligblokker

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING

Mjøstårnet og veien videre Gardermoen. Adm.dir. Rune Abrahamsen, Moelven Limtre AS

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as.

TEK 10 - Brannsikkerhet

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG (YT-RIB)

Verifikasjon og dokumentasjon av branntekniske krav i teknisk forskrift ved bruk av trekonstruksjoner i fleretasjes bygninger

Digitalisering av byggereglene - DigiTEK. OLAUG H. NESHEIM OG VIDAR STENSTAD, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET Workshop Malmø

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Renovasjonselskapet Farsund og Lyngdal Bygg Farlig avfall - Skjolnes Brannteknisk konsept TEK 10

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? TTFs julemøte - Exporama

Plast i bygg. Hva skjer i dag?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

TEK Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering

Tre i konkurranse med andre materialer og Kritiske faktorer for å komme i markedsposisjon

Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer. Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong innen bygningsmessig brannvern

KLEDNINGER OG OVERFLATER

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen

En praktikers jordnære tilnærming.

FB Hulromsventil. takutstikk, da får man en fortløpende luftespalte som ligner på tidligere luftespalter med fluenetting.

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013

Transkript:

Brannproblematikk i fleretasjes trebygg Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Brann som ulykkeshendelse Termisk last medfører konsekvenser; - for mennesker for eiendom for miljø LAST RESPONS

TEK Bæreevne og stabilitet ved brann Generelle krav: Byggverk skal utføres slik at de har tilstrekkelig stabilitet i tilfelle brann og slik at de enkelte deler av byggverket har tilstrekkelig evne til å oppfylle de krav til stabilitet og bæreevne som er angitt i dette kapittel.

Dokumentasjon av brannsikkerhet Ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende Det er FUNKSJONSKRAVENE I TEK som skal tilfredsstilles.

Hindrer myndighetene bruk av TRE? Der det er liten kompetanse JA Der det finnes kompetanse og forståelse for å gjøre bruk av mulighetene NEI

Prinsipielt grunnlag for økt bruk av tre Funksjonsbaserte forskrifter Kunnskap Verktøy og modeller Analyser Risikoanalyse/ Brannanalyse/ Konseptevaluering Referansetiltak

Brannteknisk dimensjonering Dimensjonering av konstruksjoner mhp. brannmotstand inkluderer termiske og mekaniske laster.

Sikkerhetsnivået skal bibeholdes Bærende trekonstruksjoner kan gjøres like brannsikre som enhver annen bærekonstruksjon.

Tre og brann Tre er et meget bra materiale også brannteknisk. Tre brenner, men vi vet hvordan og kan treffe de nødvendige tiltak. Tre har god brannmotstand; med lav innbrenningshastighet (0,7-0,8 mm pr. min.) og gode restegenskaper. Tre som kledning og overflate; gode egenskaper i seg selv brannimpregnert trevirke kombinasjon med sprinkler

Bærende konstruksjoner Tverrsnittdimensjon Beskyttelse

Atskillende konstruksjoner Massivtreelement Tre bindingsverk med platekledning og isolasjon

Omfang En fullstendig analytisk prosedyre for brannteknisk dimensjonering skal ta hensyn til konstruksjoners oppførsel under høye temperaturer, alle potensielle varmepåvirkninger og virkningene av brannsikringssystemer, med tilhørende usikkerheter.

Bæreevne For den aktuelle brannpåvirkningen skal det påvises at: S fi,f R fi,d der S fi,f er den dimensjonerende lastvirkningen under brannpåvirkning; R fi,d er den dimensjonerende kapasiteten under brannpåvirkning Forenklet metode Dersom lastvirkningene ikke bestemmes spesielt for brannsituasjonen, kan disse beregnes fra lastvirkningene ved normaltemperatur multiplisert med faktoren, ŋ fi = 0,65.

Forkulling (1) Det skal tas hensyn til forkulling av alle overflater som er direkte utsatt for brann, og av beskyttede overflater der forkulling av tre vil forekomme under den forutsatte branneksponeringstiden. (4) Forkullingsgrensen kan antas å være identisk med 300- gradersisotermen. (5) Det skal tas hensyn til at forkullingshastigheten er forskjellig for ulike situasjoner som - ubeskyttede flater - beskyttede flater før beskyttelsesmaterialet bryter sammen; - flater som direkte er utsatt for brannpåvirkning etter at beskyttelsesmaterialet er brutt sammen.

Tabell 2 - utdrag

Norsk Standard 6.3.1 Generelt Der en overflate er beskyttet av et materiale (f.eks. en kledning) eller av en annen konstruktiv komponent, skal det tas hensyn til at: Forkullingen av en beskyttet komponent kan starte før beskyttelsen bryter sammen, ved tidspunktet t char, med redusert forkullingshastighet k 2 β n (se figur). Beskyttelsen vil i mange tilfeller hindre forkullingen i å starte før beskyttelsen bryter sammen og sammenbruddet blir derfor sammenfallende med det tidspunktet som forkullingen starter, t char = t f. Forkullingshastigheten vil øke til k 3 β n når beskyttelsen bryter sammen ved tidspunktet t f. Den økte forkullingshastigheten k 3 β n vil vedvare inntil t a, tidspunktet forkullingsdybden tilsvarer den som en ubeskyttede komponent ville ha hatt, dog ikke med en dypere forkullingsdybde enn 25 mm.

Spennende trebruk på bakgrunn av økt kompetanse Fleretasjes trehus P-hus Tett trehusbebyggelse Massivtre Broer og andre konstruksjoner i tre, - med tilhørende knutepunktsløsninger Prosjekterings- og dimensjoneringsverktøy

Det amerikansk-canadiske nettstedet www.rethinkwood.com og det internasjonale fagmiljøet står bak rapporten Tall Wood Survey, som løfter fram 10 moderne høyhus i tre:

UBC Earth Sciences Building, Vancouver The wood structure provides a welcoming environment for the inhabitants of the building. As an added environmental benefit, the 1,317 cubic meters of wood in the structure has been calculated to store 1,094 tonnes of carbon, the equivalent of taking 415 cars off the road for a year.

3xGrün, Flerfamiliehus i Berlin

LifeCycle Tower, Østerrike The LifeCycle Tower. A unique wood-hybrid construction system which enables buildings to be erected using the principles of maximum resource and energy efficiency. Durable, natural, sustainable, safe and, with 30 stories, up to 100 metres high.

Internasjonale eksempler ENGLAND ITALIA SVEITS - AUSTRALIA

BRANN Gir grunnlag / argumenter for å bruke: MASSIVTRE

Trefasader Et viktig moment er brannsikkerhet Brannkrav har tidligere vært en beskrankning for bruk av tre i bygg. I og med funksjonsbaserte forskrifter har tre fått en mye bedre arena mhp økt anvendelse. Det er viktig å kunne dokumentere tilfredsstillende brannsikkerhet. Viktige egenskaper her er antennelse, flammespredning og brannspredning til omgivelsene.

Fasader i TRE Sprinkling muliggjør trefasader Nye muligheter for trefasader er utviklet i Nordic Woodprosjektet Brandsäkra trähus

TREFASADER Andre tiltak for trefasader Brannbeskyttet trepanel Brannklassifiserte vinduer Automatisk vinduslukking Flammeskjerm over vindu Avbrudd i trepanel Vindusløse fasader

Tre i kombinasjon med andre materialer Fasader bygges ofte med kombinasjoner av flere materialer, og i den sammenheng er glass og stål og stål og betong nærmest for begreper å regne. I en hovedoppgave er fokus satt på kombinasjonsmuligheter mellom tre og andre materialer. Dette er gjort gjennom forslag til løsninger. Kilder som lærebøker og rapporter for bruk av tre i kombinasjon med andre materialer er begrenset når det settes fokus på tekniske egenskaper. I framtiden vil det være en utfordring å sette sammen eksisterende kunnskap om de tekniske egenskapene til de forskjellige fasadematerialene slik at kombinasjonsmulighetene gjøres bedre synlig. Det dreier seg om å utnytte positive egenskaper til alle materialer.

Tre i kombinasjon med andre materialer Gardermoen Røros Lillehammer kunstmuseum

Fordeler med trebygg Trehus gir Nord-Amerikanere verdens beste bostandard. Noen av grunnene er (iflg. Canadian Wood Council): Lett å bygge Gode oppnådde resultater Det gir en utmerket verdi Stor styrke i forhold til vekt Energieffekt Et av de sikreste byggesystemene for ekstremforhold, slik som jordskjelv Fornybar ressurs

Sentrale publikasjoner Fleretasjes trehus, Hefte 1-6 Håndbok 51 Byggforsk 2003 Brandsäkra trähus, Nordisk vägledning Trätek 2002 (under revisjon 2011) Håndbok- bygge med Massivtreelementer Treteknisk 2006 Håndbok Mekaniske treforbindelsesmidler Treteknisk 2007 Limtreboka Moelven 2002 Fleretasjes trehus Fokus på tre 32, mai 2004 Boendesprinkler räddar liv Trätek 2002 Treteknisk Håndbok Treteknisk 2009 Fire Safety in Timber Buildings Technical Guideline for Europe Mars 2010

Sammendrag Med nye rammebetingelser gitt av internasjonale og nasjonale regelverk, forskrifter og tilhørende veiledninger; - bedre forståelse av de fysiske fenomen, både på last- og responssiden - og ikke minst bedre verktøy, er brannteknisk prosjektering og dimensjonering - også med bruk av TRE, gitt et mye bedre grunnlag.

Avsluttende kommentarer Funksjonsbaserte forskrifter gir helt andre muligheter Utnytt disse! Riktig utnyttelse krever - Opplæring - Utdannelse - Forståelse