Estimeringsmetoder. I dag. Estimering = måling. Kostnader og prisfastsettelse

Like dokumenter
Estimeringsmetoder. I dag. Kostnadsestimering. Kostnader og prisfastsettelse. Ulike estimeringsmetoder. Måling av programvare. Estimeringsteknikker

Estimeringsmetoder. Kirsten Ribu. HiO - Kirsten Ribu

Måling Hvordan ta beslutninger Estimeringsteknikker

I dag. Estimeringsmetoder.

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

Ulike typer prosessmodeller. Systemutvikling. Utviklingsmodeller. Prosessmodell - faser

UML 1. Use case drevet analyse og design Kirsten Ribu

Oppsummering av hovedområdene i kurset LO 135A Kirsten Ribu

Use case modellering

Use case drevet design med UML

UML-Unified Modeling Language

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

I dag Prosjektstyring og prosjektgjennomføring

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON

Løsningsforslag til Case. (Analysen)

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

UNIVERSITETET I OSLO

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03

Validering og verifisering. Kirsten Ribu

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet?

UNIVERSITETET I OSLO

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING

Kravspesifikasjon. Kravspesifikasjon. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav?

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

1. Hvilke type krav angår sikkerhet og pålitelighet?

Metrikker og målte størrelser. Vi måler fakta for å bestemme systemets egenskaper

Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. Kostnadsestimering

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

Produktrapport Gruppe 9

ESTIMERING I SMIDIGE PROSJEKTER

Forelesning 14. Rekursjon og induksjon. Dag Normann februar Oppsummering. Oppsummering. Beregnbare funksjoner

Innhold. Forord... 11

Spesifikasjon av Lag emne

Unified Modeling Language (UML) Kravspesifikasjon med UML use case modellering. UML diagrammer. Notasjon som støtter opp under modellbasert

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

Leveranse 2. September 27, 2002

MAT1030 Diskret matematikk

UKE 9 Prosesser og prosessmodeller inkludert smidige metoder. Gruppetime INF1055

Team2 Requirements & Design Document Værsystem

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1

Evaluering av IT-systemer Introduksjon. Monica Kristiansen

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Kravspesifikasjon. 14. oktober 2002

MARE NOSTRUM. Del 2 Kravspesifikasjon

Forfattere: Daníelsdóttir, Drífa Meland, Maiken Mijalkovic, Biljana Svendsen, Simen H. Gruppelærer: Zarei, Amir Hossein. 5.

Use case modellering. Use case modellen. Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design

Kapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process

Heggset Engineering er et kreativt og uavhengig kompetansemiljø med ti ingeniører/tekniske tegnere lokalisert i moderne lokaler i Dale Industripark i

Kravspesifikasjon MetaView

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004

Eksamen 2013 Løsningsforslag

Systemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

Tyve fagpersoner fra samme firma estimerte hver for seg arbeidsmengden for det samme systemutviklingsprosjektet [*]

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06

Prosjektstyring. Innhold: Prosessmodeller og prosjekter Prosjektplanlegging, inkl. tidsplanlegging Estimering og risikostyring

Making IT your winning asset.

I dag. Prosjektstyring og prosjektgjennomføring. Hva er et prosjekt? Oppdeling i. Planlegging. arbeidsoppgaver. Hva er en prosess? En prosessmodell?

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Kravspesifikasjon med. UML diagrammer. systemutvikling. Dokumentasjon av systemets krav, arkitektur, design og implementasjon

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Forskning på gruppe-estimeringestimering

Hensikten med denne delen av kurset. Objektorientering hva er det? Objektets egenskaper. Best practises ved programvareutvikling

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo

Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse

Kravspesifikasjon med. Erik Arisholm

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Presentasjon 1, Requirement engineering process

STE6221 Sanntidssystemer LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN

Fra krav til objektdesign

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Jan Hendrik Demmink (PhD)

UNIVERSITETET I OSLO

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble

Hvordan kjøpe SAP? Rolf Larsen Adm.Dir, Skye AS

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

Kravspesifikasjon. Erik Arisholm. Simula Research Laboratory. Institutt for Informatikk. INF1050-krav-1

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag kontinuasjonseksamen

Etter uke 6 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Hva skjedde ~1967? INF1001. Grunnkurs i objektorientert programmering

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign

Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag

Læringsmål uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Innhold uke 7. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop

Generelt om operativsystemer

Prosjektledelse - fra innsiden

Distributed object architecture

Requirements & Design Document

Tom Røise 9. Februar 2010

Transkript:

Estimeringsmetoder. Tradisjonelle estimeringsmetoder Estimering med use case modeller I dag Måling Hvordan ta beslutninger Estimeringsteknikker Ekspertestimering, estimering ved analogi, estimering ved bruk av algoritmer Kirsten Ribu HiO - Kirsten Ribu 2007 1 HiO - Kirsten Ribu 2005 2 Kostnader og prisfastsettelse Man estimerer for å avdekke utviklingskostnadene ved å lage et datasystem Det er ikke nødvendigvis en relasjon mellom utviklingskostnader og den prisen kunden betaler Forretnings-, organisasjonsmessige, økonomiske hensyn og politikk virker inn på prisen HiO - Kirsten Ribu 2005 3 Estimering = måling Måling = Å tilordne tall eller symboler til entiteter for å beskrive dem på en meningsfylt måte. Hvorfor måle? Målinger har vært en viktig del av all vitenskapelig aktivitet siden middelalderen Galileo skrev for over 500 år siden: Gjør målbart det som ikke lar seg måle. Tom DeMarco : You can not manage what you do not measure. - NB!->Systemutvikling er fortatt en industri der det måles for lite. HiO - Kirsten Ribu 2005 4 Kostnadsestimering Ingen enkel oppgave: Tidlige estimater baserer seg på ufullstendig informasjon i kravspesifikasjonen Man må kanskje benytte ny teknologi Det kan være ukjente folk i prosjektteamet Estimater kan være selvoppfyllende profetier: Estimatet bestemmer budsjettet produktet justeres for å holde budsjettet Ulike estimeringsmetoder Telle antall kodelinjer Ekspertestimering Analogier Algoritmer - kostnadsmnodeller Funksjonspoengmetoden Use case poeng metoden HiO - Kirsten Ribu 2005 5 HiO - Kirsten Ribu 2005 6 1

Måling av programvare Størrelsen på systemet = størrelsen på hele prosjektet: Prosjektledelse Analyse, design, koding Testing Systemintegrasjon Størrelsen på prosjektet må måles og oversettes til et tall som representerer tidskostnader (effort) og prosjektets varighet HiO - Kirsten Ribu 2005 7 Pricing-to-win Kostnadene = kundens budsjett En ikke uvanlig strategi Kan synes uetisk og lite profesjonelt Men det er fordeler: Kunde og leverandør må alltid forhandle om funksjonalitet innenfor visse kostnadsrammer Kostnader er den virkelige begrensningen, ikke kravspesifikasjonen, den kan justeres Et mindre firma/en nykommer i markedet kan bevisst underby andre for å få kontrakten HiO - Kirsten Ribu 2005 8 Nye systemutviklingsmetoder/ teknologi gir nye utfordringer Det kan være store forskjeller på tidligere og framtidige prosjekter Mange prosjektledere kan ha problemer med å estimere nye prosjekter pga bla: objekt-orientert systemutvikling i motsetning til funksjonsorientert Klient/tjener systemer Bruk av ferdige komponenter i motsetning til å lage alt selv Gjenbruk vs. utvikling fra scratch CASE verktøy med kodegenerering Bruk av algoritmer Mest systematisk framgangsmåte Ikke nødvendigvis nøyaktig En algoritme lages ved å analysere kostnader og attributter på ferdige prosjekter En matematisk formel brukes for å forutsi kostnader basert på estimater av systemets størrelse, antall programmere, og ulike prosess- og produktfaktorer Er basert på empiriske observasjoner HiO - Kirsten Ribu 2005 9 HiO - Kirsten Ribu 2005 10 Størrelse på systemet Defineres som et sett interne attributter: Lengde, funksjonalitet og kompleksitet Kan måles uten å kjøre systemet: Lengde: Systemets fysiske størrelse, kan måles for spesifikasjonen, designet og koden Funksjonalitet måler funksjonene slik brukeren ser dem. Kompleksitet referer til både effektivitet og problemkompleksitet Bottom-up vs. Top-down Bottom-up estimering begynner med komponentene på laveste nivå, og det lages et estimat for hver del. Bottom-up tilnærmingen setter sammen estimering av enkelttdeler til høynivå estimater. Top-down estimering begynner med det overordnede produkt Estimater for enkeltdelene regnes ut som deler (prosenter) av estimatet for hele systemet. HiO - Kirsten Ribu 2005 11 HiO - Kirsten Ribu 2005 12 2

Prosentvis bottom-up estimering basert på empiri Prosjektledelse 20% Analyse: 15% Design: 20% Koding: 25% Testing 15% Systemintegrasjon 5% Totalt 100% Ekspert-estimering Kostnadsoverslag gjøres av eksperter basert på tidligere erfaringer Kan resultere i ganske nøyaktige estimater, men det er helt avhengig av ekspertens erfaringsbakgrunn Expertbaserte teknikker er nyttige når man ikke har empiriske data Fordel: Metoden anvender kunnskap om forskjeller og likheter på tidligere prosjekter (erfaring). Ulempe: Estimatene er ikke bedre enn ekspertens vurderinger. De er ikke målbare, og er preget av enkeltpersoners holdninger og forventninger HiO - Kirsten Ribu 2005 13 HiO - Kirsten Ribu 2005 14 Analogi Analogi = en mer formell tilnærming til ekspertestimering Estimererne sammenligner det planlagte prosjektet med ett eller flere tidligere prosjekter Forskjeller og likheter brukes til å justere estimatet: Type applikasjon blir identifisert, et tidlig overslag gjøres, og justeres i henhold til prosjekterfaringer. Nøyaktighet er avhengig av at det finnes informasjon om tidligere prosjekter. Psykologi i beslutningsprosessen HiO - Kirsten Ribu 2005 15 HiO - Kirsten Ribu 2005 16 Persepsjon og kontekst Det er umulig å ta en nøytral avgjørelser Avgjørelser er avhengige av sammenhengen (kontekst) Alle avgjørelser beror på måten vi betrakter verden på Kilde: Scott Plous: The Psychology of Judgement and Decision making Selektiv persepsjon Persepsjon (oppfattelse) avhenger av motivasjon og kognitive faktorer Spørsmål: Hvilke forventninger har jeg i denne situasjonen? Er jeg innstilt på å se ting på en bestemt måte? Ville jeg sett ting annerledes i dersom jeg hadde andre motiver? Har jeg konferert med andre som ikke deler mine forventninger og motiver? HiO - Kirsten Ribu 2005 17 HiO - Kirsten Ribu 2005 18 3

Parkinsons lov Kostnader avgjøres av tilgjengelige ressurser, ikke objektiv vurdering Arbeidet har en tendens til å fylle tiden som er til rådighet. Eks: Hvis systemet skal leveres innen 12 måneder og teamet er på 5 personer, blir tidskostnadene estimert til 60 månedsverk. Hva kan forkludre nøytrale vurderinger Et lite eksperiment HiO - Kirsten Ribu 2005 19 HiO - Kirsten Ribu 2005 20 Anker -effekten Eksempel 2 10 65 Eksempel 1: Lykkehjulet lander på 65. Spørsmål: Er prosentandelen av afrikanske land i FN høyere eller lavere enn 65? HiO - Kirsten Ribu 2005 21 Ny situasjon: Ny forsøksperson. Lykkehjulet stopper på 10 Spørsmål: Er prosentandelen av afrikanske land i FN høyere eller lavere enn 10? HiO - Kirsten Ribu 2005 22 Konklusjon Eksperiment av Amos Tversky og Daniel Kahneman (1974) Tilfeldig sammensetning av forsøkspersoner Resultat: Nåla stoppet på 65: Gjennomsnittssvar = 45% Nåla stoppet på 10: Gjennomsnittssvar = 25% Ankereffekten er blitt dokumentert i mange sammenhenger Eksempel Spørsmål: Er sannsynligheten for en atomkrig mellom USA og Kina: 1. Høyere eller lavere enn 1 prosent (lavanker) 2. Høyere eller lavere enn 90% (høy-anker) 3. Ingen anker Resultat: Høyt anker gir høy prosent, lavt anker lav prosent HiO - Kirsten Ribu 2005 23 HiO - Kirsten Ribu 2005 24 4

Algoritmer Kostnadsmodeller Kostmodeller (cost models) Algoritmer som relaterer et bestemt input til et bestemt output f.eks systemstørrelse til antall arbeidstimer Modellene frambringer estimater direkte Det finnes 2 typer modeller: Matematiske ligninger Oppslagstabeller HiO - Kirsten Ribu 2005 25 HiO - Kirsten Ribu 2005 26 Kostnadsdrivere Ligninger bruker systemstørrelse som input variabel og arbeidstid (effort) som output. I tillegg brukes ulike justeringsfaktorer = kostnadsdrivere (cost drivers). Disse påvirker produktiviteten Er ofte i form av en skala: (for eksempel som et mål på programmeringserfaring): Svært erfaren, erfaren, middels, lite, novise 1-5 Fordeler og ulemper Fordeler: Kan brukes av ikke-eksperter Ulemper: Formelen må oppdateres for å ta høyde for endringer i system utviklingsmetoder. Modeller antar at fremtiden er lik fortiden Gir derfor resultater som passer på gjennomsnittsprosjekter. HiO - Kirsten Ribu 2005 27 HiO - Kirsten Ribu 2005 28 Estimering med use cases Use case poeng metoden Estimering basert på use cases Use case modellen beskriver funksjonaliteten til systemet Attributter ved use case modellen kan dermed brukes som et mål på størrelsen til systemet som skal lages Samme filosofi som funksjonspoengmetoden Størrelsesmålet brukes som input til et top-down estimat. Use case baserte estimater kan brukes sammen med ekspertvurderinger (Karners metode) HiO - Kirsten Ribu 2005 29 HiO - Kirsten Ribu 2005 30 5

Gode resultater på ulike prosjekter Eksempler: Prosjekt Ekspertestimat UC-estimat Faktisk tidsbruk 1 7000 10831 10043 2 12600 14965 13933 3 2730 2550 3670 4 2340 2730 2860 5 2080 2100 2740 Oversikt over metoden: Identifiser, klassifiser og vekt aktører Identifiser, klassifiser og vekt use case Identifiser og vekt tekniske faktorer Identifiser og vekt omgivelsesfaktorer Konverter poeng til arbeidstimer Kalkuler justerte poeng HiO - Kirsten Ribu 2005 31 HiO - Kirsten Ribu 2005 32 Framgangsmåte 1. Tell aktører og definer kompleksitet: Enkel aktør: Programgrensesnitt Medium aktør: Interaktivt grensesnitt eller protokolldrevet grensesnitt (f.eks TCP/IP) Kompleks aktør: Grafisk brukergrensesnitt (person) Use case poeng metoden Aktørbeskrivelse Aktørtype Beskrivelse Enkel Program-grensesnitt Middels Interaktivt grensesnitt Kompleks Grafisk brukergrensesnitt Faktor 1 2 3 HiO - Kirsten Ribu 2005 33 HiO - Kirsten Ribu 2005 34 Use case kompleksitet Use case Enkel Middels Beskrivelse 3 eller færre transaksjoner 4 til 7 transaksjoner Faktor 5 10 Spørreskjemageneratoren 3 aktører: 1 eksternt system = enkel 2 personer = komplekse Kompleks Mer enn 7 transaksjoner 15 HiO - Kirsten Ribu 2005 35 HiO - Kirsten Ribu 2005 36 6

UC Generer spørreskjema : >8 transaksjoner = komplekst Use Case Generer spørreskjema Aktør Ansatt Trigger Ansatt ønsker å opprette et nytt spørreskjema Pre-betingelser Ansatt har valgt å sette opp et nytt spørreskjema Post-betingelser 1.Nytt spørreskjema opprettet eller 2. Ansatt har fått feilmelding Normal hendelsesflyt 1. Systemet ber om overskrift, innledning og antall spørsmål som spørreskjemaet skal bestå av 2. Ansatt skriver inn nødvendig informasjon 3. Systemet sjekker at alle felt er utfylt 4. Systemet viser et spørreskjema der tekst til spørsmål skal fylles inn. 5. Ansatt skriver inn tekst og evnt. svaralternativ til hvert av spørsmålene 6. Systemet sjekker at riktig antall spørsmål har fått tekst 7. Ansatt ber om at spørreskjema blir lagret 8. Systemet lagrer spørreskjemaet Variasjoner 3a. Alle felt er ikke tilfredsstillende utfylt. 3a1. Systemet informerer ansatt om hvilke felt som ikke er utfylt, og går ikke videre før dette har blitt ordnet. 6a. Alle de angitte spørsmålene har ikke fått en tekst. 6a1. Systemet informerer sekretæren om hvilke spørsmål som ikke har fått tekst, og går ikke videre før dette har blitt ordnet. Relatert informasjon Svar på spørsmål kan være fritekst eller avkrysningsbokser med alternativer. HiO - Kirsten Ribu 2005 37 Legg sammen Summen av antall use case* kompleksitetsfaktor UUCW (unadjusted use case weights) + Summen av antall aktører*kompleksitetsfaktor UAW (unadjusted actor weights) = UUCP (unadjusted use case points) Antallet use case poeng ganges med en justeringsfaktor = (omgivelsesfaktor) HiO - Kirsten Ribu 2005 38 Tekniske faktorer og omgivelsefaktorer Opprinnelig: 13 tekniske faktorer Kan antakelig utelates. Dette forskes det på. 8 omgivelsesfaktorer ytre påvirkning som har innflytelse på tidsbruken HiO - Kirsten Ribu 2005 39 Omgivelsesfaktorer F1 Erfaring med RUP/ anvendt prosessmodell F2 Team-erfaring med tilsvarende applikasjon F3 Team-erfaring med objekt-orientering/ UML modellering F4 Prosjektleders kompetanse F5 Team-motivasjon F6 Stabile krav/domenekunnskap F7 Ustabile ressurser (deltidsansatte, ikke tilgjengelige ressuser) F8 Ukjent programmeringsspråk/ ny teknologi HiO - Kirsten Ribu 2005 40 Beregn timeforbruk per use case poeng: Omgivelsesfaktorene påvirker antall timer pr use case poeng Erfaring viser at timer pr use case poeng i større prosjekter varierer mellom 20 og 36 Studentprosjekter: 2-3 timer pr ucp HiO - Kirsten Ribu 2005 41 7