Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Radonkilder
Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann fra borebrønn Bygningsmaterialer Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli
Radonkilde - Byggegrunn Byggegrunnen er den viktigste radonkilden. Konsentrasjonene av radon i jordluft er alltid høy og varierer fra 5 000 1 000 000 Bq/m 3. Alltid potensial for radonproblem. Byggkonstruksjonen er viktig: Utettheter Trykkforskjell Vinter og skorsteinseffekten. Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli
Radonkilde - Husholdningsvann Særlig vann fra borebrønner. Høye radonkonsentrasjoner i 15 % av norske borebrønner. Først og fremst bidraget til radon i inneluft som gir betydelig stråledose. Tommelfingerregel: 1000 Bq/l radon i vann gir radonøkning i inneluft på 100 Bq/m 3. Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/l. Drikkevannsforskriften (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander): 100 Bq/l. Illustrasjon: Statens strålevern/monica Egeli
Radonkilde - Bygningsmaterialer Fyllmasser kan ha stor betydning. I Sverige er det problemer med hus bygget med blåbetong. Bruk av lettklinkerblokker: Transport av radon i vegg.
Radon og helse
Helserisiko Inhalasjon bestråling av luftveier Økt risiko for lungekreft Gruvestudier Befolkningsstudier Risikoen velkjent Størst risiko for røykere Runde 25 ganger høyere risiko. De fleste lungekrefttilfeller skyldes synergien av radon og røyking. Andre helseeffekter er studert, uten entydige svar.
RR Frekvens (antall) Radonrisiko i Norge 4,5 4 Relativ risiko som funksjon av radonkonsentrasjon Frekvensfordeling, landsomfattende kartlegging 2000/2001 (tot. 29100 målinger) 3,5 5000 3 2,5 2 1,5 1 0 500 1000 1500 2000 2500 Midlere radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) Relativ risiko øker proporsjonalt med radoneksponering uten en nedre terskelverdi. 4000 3000 2000 1000 0 10 50 90 130 170 210 250 290 330 370 410 450 490 Intervall (radonkonsentrasjon Bq/m 3 ) Radonnivåene i norske boliger er lognormalt fordelt. De fleste bor ved lave eller moderate nivåer.
RR Frekvens (antall) Radonrisiko i Norge 4,5 4 Relativ risiko som funksjon av radonkonsentrasjon Frekvensfordeling, landsomfattende kartlegging 2000/2001 (tot. 29100 målinger) 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0 500 1000 1500 2000 2500 5000 4000 3000 2000 1000 0 10 50 90 130 170 210 250 290 330 370 410 450 490 Intervall (radonkonsentrasjon Bq/m 3 ) Midlere radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) I Norge dør ca. 300 mennesker årlig hvor radon er medvikende årsak. Relativ risiko øker proporsjonalt Radonnivåene i norske boliger Ca. 70 % av radondødsfallene skyldes radonnivåer under 200 Bq/m med radoneksponering uten en er lognormalt fordelt. 3. For nedre å redusere terskelverdi. antallet krefttilfeller fra radon vesentlig, må derfor alle De fleste bor ved lave eller radonnivåer senkes; ikke bare de høye nivåene. moderate nivåer. Arbeide for å redusere radoneksponering i alle kategorier bygninger.
Strålevernets anbefalinger for radon Strålevernet publiserte nye anbefalinger for radon 11.09.2009 : Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som praktisk mulig Øvre grense på 200 Bq/m 3 Se StrålevernInfo 25:09: http:///applications/system/publish/view/showlinks.asp?ips=1&archive=1004207
Nasjonal radonstrategi Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli 2009. Basert på rapport fra Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon (2007-2008). Todelt mål: Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon. Radonkonsentrasjonene så lave som praktisk mulig. Inndelt i delstrategier med egne målsetninger og tiltak for ulike deler av radonarbeidet.
Radon i strålevernforskriften Skoler og barnehager Utleieboliger Unntak
Strålevernforskriften - Virkeområde Forskriften omfatter radon, unntatt: Boliger og fritidsboliger (valgfritt å radonmåle/gjøre tiltak) Arbeidsgivers plikter om radon i arbeidslokaler (arbeidsmiljøregelverket) 2. Saklig virkeområde Forskriften omfatter også menneskelig aktivitet som i seg selv innebærer forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene eller som leder til slik stråling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. Forskriften gjelder ikke a) radon og annen forhøyet naturlig stråling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg b) arbeidsgivers plikter i forhold til radonnivåer i arbeidslokaler
Strålevernforskriften Grenseverdi og tiltaksgrense Grenseverdiene gjelder for: Skoler: Offentlige og private. Barnehager: Offentlige og private. Utleieboliger: Offentlige og private, også leilighet/hybel i tilknytning til egen bolig. 6. Grenseverdier og tiltaksgrense «Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler.»
Strålevernforskriften Grenseverdi og tiltaksgrense Tiltaksgrense 100 Bq/m 3 Grenseverdi 200 Bq/m 3 Oppholdsrom! 6. Grenseverdier og tiltaksgrense «Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler.»
Strålevernforskriften Grenseverdi og tiltaksgrense Ikrafttredelse: Grenseverdi og tiltaksgrense trer i kraft 1. januar 2014 (Forskriften trådte i kraft 1. januar 2011) 6. Grenseverdier og tiltaksgrense «Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler.»
Barnehager og skoler Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 19. Inneklima/luftkvalitet Ioniserende stråling skal ikke overskride et alment akseptert nivå. Tolkes i tråd med tiltaksgrense og grenseverdi i strålevernforskriften.
Strålevernforskriften - Definisjoner Radonnivå Stråleverns måleprosedyre 4. Definisjoner «I forskriften forstås med t) radonnivå: Radonkonsentrasjonen i luft bestemt i tråd med til enhver tid gjeldende måleprosedyre fastsatt av Statens strålevern;»
Radonmåling Langtidsmåling - minst 2 måneder Vinterhalvåret (medio okt medio apr) For boliger: Minst to målepunkter per bolig og minst en per etasje. Grenseverdiene gjelder for hvert enkelt oppholdsrom i årsmiddelverdi. Dette gjelder uansett om man måler med sporfilm eller med elektroniske måleapparater.
30.okt 01.nov 03.nov 05.nov 07.nov 09.nov 11.nov 13.nov 15.nov 17.nov Radonkonsentrasjon (Bq/m3) Radonmåling Hvorfor langtidsmåling over 2 måneder? 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Dato
Radonmåling Passive målinger Enkle i bruk Rimelige Gir bare en verdi Finnes ulike typer Kontinuerlige målinger Selv ansvarlig for kvalitetssikring Krever vedlikehold (kalibrering) Gir tidsvariasjon Finnes mange typer
Radonmåling i blokk
Radonkonsentrasjon Radonmåling i skoler og barnehager I llustrasjon: Statens strålevern/ M onica Egeli 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Dager Radonkonsentrasjonen variere som følge av ventilasjonsanlegg. Eksempel fra en skole: Åtte dager, fra torsdag til torsdag (mars 2010). Snittkonsentrasjon: 345
Radonmåling i skoler og barnehager Målinger i opptil to trinn: Trinn 1 - Undersøkende måling Avdekke radonproblem Langtidsmåling med f.eks. sporfilm Vurderes opp mot grenseverdiene Trinn 2 - Oppfølgende måling Finne ut hvordan et styrt ventilasjonsanlegg påvirker radon Målinger over kortere tid med elektroniske måleapparater. Må sees i sammenheng med måleresultatene fra trinn 1. Utarbeid og oppbevar målerapport!
Nye krav, ny forvaltning - Tilsyn Strålevernet jobber med å planlegge forvaltningen av radonkravene. Viktige temaer: Tilsynsordning Informasjon Kompetanseoppbygging Måleprosedyrer Tilsyn: Statens strålevern Tilsynsmyndighet etter strålevernloven Kommunene Tilsynsmyndighet etter folkehelselovgivningen Selv om kommunene vil være primær tilsynsmyndighet, vil også Strålevernet kunne føre tilsyn.
Radon og arealplanlegging
Plan- og bygningsloven (plandelen fra 2009) 4-3 om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. 11-8 og 12-6 om hensynssoner radon; kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplaner.
Forebyggende tiltak i nybygg Nær alltid mulig å bygge radonsikkert. Byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven: 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Direktoratet for byggkvalitet har veileding på internett: www.dibk.no SINTEF Byggforsk: Sikring mot radon ved nybygging (520.706)
Hvorfor da radon i arealplanlegging? Byggteknisk forskrift har også grenseverdi (200 Bq/m 3 ). Krav om forebyggende tiltak er minimumskrav! Minimumstiltakene er ikke nødvendigvis god nok ved bygging i særlig utsatte områder. Informasjon om at et planområde er utsatt for radon er nyttig, både for kommunen og utbygger. Ved høy fare for radon i et område, kan alternative plasseringer av fremtidige utbyggingsområder vurderes ved revisjon av planer. Dersom to utbyggingsområder er like, kan kommunen velge å bygge ut det minst radonutsatte området. I helt spesielle tilfeller kan et område være så utsatt for radon at området ikke bør bebygges.
Radonutsatte områder og ekstremområder Grunnen består av mye alunskifer og/eller uranrik granitt: Mye uran medfører mye radon. Grunnen består av mye løsmasser med høy permeabilitet: Medfører at radon kan frigis til jordluft. Øker transport av radon med jordluft. Høy radonfare Rn Lav radonfare Høy radonfare Oppsprukket granitt, uranrik Rn Marin leire Rn Rn Sand/grus
Eksempel løsmasser Rn i inneluft Radonproblemer i områder med løsmasser: Rn > 400 Bq/m 3 200 < Rn < 400 Rn < 200 Bq/m 3 Løsmasse Breelvavsetning (høy permeabilitet) Elveavsetning (moderat/høy permeabilitet) Marin leire (lav permeabilitet) Fjell
Eksempel alunskifer Alunskifer Rn > 400 Bq/m 3 200 < Rn < 400 Rn < 200 Bq/m 3 Høyest tettet av målinger over 200 Bq/m 3 i området med alunskifer. Radon (Bq/m 3 ) Andel boliger over gitt radonkonsentrasjon (%) På alunskifer På alle andre bergartstyper 100 66 31 200 46 12 1000 10 0,6 Basert på data fra GEOS-prosjektet
Illustrasjoner: NGU/Strålevernet Hjelpemidler for å vurdere radon Kartlegging av radon i inneluft Sier ikke noe om ubebygde områder. Fortetting av områder. Alunskiferkart: Grenseområder Ikke all alunskifer er lik høy radonrisiko. Berggrunnskart og løsmassekart Varierende oppløsning Stor variasjon Sier bare noe om overflaten. Urankartlegging fra flymålinger Viser ikke løsmasseproblemer. Aktsomhetskart Dekker Østlandsområdet
Illustrasjoner: NGU/Strålevernet Hjelpemidler for å vurdere radon Kartlegging av radon i inneluft Sier ikke noe om ubebygde områder. Fortetting av områder. Alunskiferkart: Grenseområder Ikke all alunskifer er lik høy radonrisiko. Berggrunnskart og løsmassekart Varierende oppløsning Stor variasjon Sier bare noe om overflaten. Urankartlegging fra flymålinger Viser ikke løsmasseproblemer. Aktsomhetskart Dekker Østlandsområdet Se: /dav/b55a74e6b2.pdf
Kartlegging Flere kommuner i Nord-Trøndelag deltok i kartleggingsprosjektene Radon 2000/2001 og RaMap (2003): Frosta Inderøy Leksvik Snåsa Steinkjer Vikna Lierne Folkehelseloven 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
Vurdere og ta hensyn til radon Hva må til for at et område for eksempel kan klassifiseres som hensynssone for radon? Vanskelig å sette generelle kriterier. Bruke skjønn og tilgjengelig informasjon. Mål å utvikle bedre hjelpemidler.
Eksempel på kommuneplan: Kinsarvik Planbeskrivelse: «I Kinsarvik er det registrert særs høge radonverdiar i enkeltbustader. Dette er vist med omsynssone i plankartet. Det må her vurderast særskilt før areal vert regulerte, om området er eigna for bruk eller ikkje.» Bestemmelser: «For område merka radon, skal det takast særskilte omsyn ved utarbeiding av reguleringsplan, og ved handsaming av søknad om løyve til tiltak etter 20-1.» Illustrasjon: Ullensvang herad
Eksempler på reguleringsplan Situasjon: Boligområde BK2 ligger i et område hvor det er kjent fra kommunens radonkartlegging at en stor andel bygninger har svært høye radonnivåer i inneluften. Området regnes som radonutsatt. Illustrasjon: Miljøkommune.no Bestemmelse: I boligområde BK2 skal det, for hver bolig som føres opp, vurderes hvordan det kan sikres at radonnivået ikke overstiger grenseverdiene i byggteknisk forskrift (TEK10) 13-5. Ytterligere tiltak for å begrense radoninnstrømningen enn minimumskravene i TEK10 må vurderes.
En nettbasert veileder for kommunale saksbehandlere innen planlegging og miljøforvaltning som Sier hva kommunen som myndighet kan beslutte og hvordan oppgavene kan løses Forteller hva kommunen skal gjøre av lovpålagte oppgaver Samler alt lovverk og alle fagområder under Miljøverndepartementet på ett sted Gir også veiledning om radon som hensyn i arealplanlegging.
Hva kan kommunen gjøre? Økt oppfølging av radon Skoler og barnehager (miljørettet helsevern). Ta hensyn til radon i arealplaner, reguleringsplaner, byggesaker. Oversikt over radon i egen kommune: Kartlegging Kunnskap om sammenheng mellom radon og geologiske forhold. Ekstremområder Informasjon til kommunens innbyggere. Oppfordre til måling.
Kommunen kan påvirke boligeierne Spm. 2: Hvorfor ønsket du/dere å foreta en radonmåling? Radon er farlig Er opptatt av inneklima 5 4 Målt høye kons. av radon i nabolaget 16 Ble oppfordret av kommunen 58 Målingen var gratis 7 Greit å vite 16 Bekrefte/avkrefte om det var radon i boligen 6 Pga. grunnforholdene 3 % 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Mer informasjon: /radon