Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vi velger å avgrense vårt innspill til to forslag som vi mener er realistisk å kunne få innarbeidet i et budsjett som skal vedtas av Stortinget, gitt dagens partikonstellasjon. Våre to innspill bygger på utfordringer det er bred politisk enighet om: rekruttering av kvalifiserte yrkesfaglærere styrking av «laget rundt læreren» Skolenes landsforbund mener at de største utfordringene i skolen er knyttet til feil tidsbruk og manglende rekruttering til læreryrket. Vi har en forventning om at regjeringen ville komme med tiltak som møter en større bredde i utfordringene i skolen. Vi må innrømme at vi ble skuffet når regjeringen i sitt budsjettforslag så ensidig fokuserer på at nøkkelen til utviklingen i skolen ligger i etter- og videreutdanning. Vi utfordrer de politiske partiene på Stortinget til å vise det norske folk og aktørene i skolen at dere samarbeider om å løse de utfordringene som ligger i skolen, ved å innarbeide følgende i statsbudsjettet for 2015: 1. Tiltak som gir flere kvalifiserte yrkesfaglærere På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har en prosjektgruppe fra NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjennomført et prosjekt for å undersøke behovet for utdanning av yrkesfaglærere. I forbindelse med prosjektet ble det høsten 2013 gjennomført en kartlegging av yrkesfaglærernes alder, yrkesfaglærernes kompetanse og framtidig behov for yrkesfaglærere ved fylkeskommunale videregående skoler over hele landet. Svarprosenten for denne undersøkelsen var 80 prosent. Resultatene er presentert i rapporten Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag. Rapporten viser at mer enn 1000 yrkesfaglærere ikke fylte kravene for fast tilsetting i videregående skole. Andelen som ikke fylte kravene var størst innen følgende utdanningsprogrammer: Bygg og anleggsteknikk (BA): 23 % Teknikk og industriell produksjon (TIP): 21 % Elektrofag (EL): 18 %
Undersøkelsen viser at en høy andel av yrkesfaglærerne er over 50 år, og at gjennomsnittsalderen har økt sammenlignet med en undersøkelse i 2007 (Turmo/Aamodt). De videregående skolene som har svart på undersøkelsen, mener det vil bli behov for å tilsette mange nye yrkesfaglærere i løpet av kommende femårsperiode. Både innen BA, EL og TIP er behovet for nytilsettinger anslått til 29 %. En rekke fylkeskommuner har gitt tilbakemelding om at mange skoler sliter med å rekruttere nok yrkesfaglærere. Stipendordning Skolenes landsforbund foreslår at følgende to forslag til tiltak fra rapporten blir satt i verk i statsbudsjettet for 2015: Tiltakene vil styrke rekrutteringen til yrkesfaglærerutdanning (treårig yrkesfaglærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y), bl.a. følgende: Det innføres en egen stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning. Prosjektgruppen foreslår at stipendet blir på 100.000 kr per studieår (60 studiepoeng). Det innføres en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som er tilsatt i videregående skole uten å oppfylle krav til fast tilsetting, og som må ta yrkesfaglærerutdanning (YFL/PPU-y). Disse lærerne gis anledning til å søke om ressurser innen rammen av Kompetanse for kvalitet. Økonomi I følge rapporten «Frem i lyset» så er det over 1000 yrkesfaglærere i Norge som mangler formell utdanning. Gruppen som har utarbeidet denne rapporten foreslår at det innføres en stipendordning tilsvarende 100 000 per 60 studiepoeng. Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen gir 180 studiepoeng, og det vil således koste 300 000 per student totalt fordelt over 3 år. 1000 x 300 000 = 300 000 000 En generell stipendordning må man muligens beregne til cirka 1000 personer, også her må det fordeles over 3 år. Man klarer ikke å gjennomføre dette i ett opptak, men en realistisk tanke er at opptak fordeles over 5-6 år. Et opptak på 200 studenter per år vil da koste 20 000 000 og 10 20 000 000 til en generell ordning for studenter som kommer fra næringslivet. 2. Arbeidslaget rundt elevene I Norge har vi en fellesskole. Det betyr at alle barn skal gå i den samme skolen. Dette byr på store utfordringer i forhold til tilpassa undervisning. Noen barn er psykisk utviklingshemmet, noen er hemmet fysisk og noen er begge deler. Noen har psykiske og emosjonelle vansker, gjerne med en eller annen diagnose. Og noen er på et kognitivt nivå langt over det som er vanlig for alderen. Alt dette skal skolen ivareta og sørge for at elevene får den opplæringen de skal ha ut fra sine forutsetninger.
Norske lærere har ikke forutsetning til å klare alt dette. Mye av det ovenfor nevnte er ikke en del av lærerutdanninga, og bør heller ikke være det. Det fins andre høyskolegrupper som har denne kompetansen. Det er viktig at vi tar i bruk disse i et team rundt elevene. Først da kan vi snakke om en reell fellesskole for alle elever og samtidig vil effekten være at en får fjerna en stor tidstyv fra lærernes undervisningsarbeid. Lærere har ikke kompetanse, eller tid, til å stille diagnoser. En utagerende elev blir selvsagt lagt merke til og reagert på, men kanskje ikke slik det burde blitt gjort. Her kunne eleven og læreren hatt god bruk for en vernepleier, for eksempel. Andre elever kan være innadvendte og stille. Læreren har 29 andre elever og klarer ikke å observere denne elevens problemer. Skal dette avdekkes må man ha inn noen som observerer og kartlegger slikt, på et tidligst mulig tidspunkt. En bør egentlig ha et team av fagfolk så tett opp mot undervisningssituasjoner som mulig. Skolenes landsforbund vil oppfordre til at det settes av penger i budsjettet øremerket til stillinger for andre høyskoleutdanna som i samvirke med lærerne og skoleledelsen vil styrke læringsmiljøet for elevene. Et godt læringsmiljø frigjør tid for læreren og fremmer læring for elevene, ikke bare faglig, men også sosialt og personlig. Eksempler på stillingsgrupper kan være sjukepleier, vernepleier, barnevernspedagoger, sosionomer osv Utfordringen til politikerne er å sikre et kvalitativt godt team rundt elevene i skolen. Dette må sikres gjennom lov og forskrifter, gjennom øremerkede tilskudd til nettopp slike stillinger og en generell vilje til å se at lærere alene ikke kan løse alle skolens utfordringer. Med vennlig hilsen Anne Finborud/s/ leder Bjørn Henriksen/s/ nestleder