Luftovervå king i Ytre Østfold Å rsråpport for såmårbeidet 214 Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune Statens vegvesen
Innhold 1.Innledning... 3 2.Luftkvalitet 214... 4 Måleresultater svevestøv PM 1... 4 Måleresultat svevestøv PM 2,5... 7 Måleresultat nitrogendioksid NO 2... 7 Måleresultater svoveldioksid SO 2... 8 Måling av nitrogendioksid ved hjelp av passive prøvetakere... 11 3.Statistikk og registreringer av betydning for luftkvaliteten... 11 Sykkel og luftforurensning... 11 Fergetrafikk... 12 Utvikling av bilparken bensin-/dieselbiler... 12 Utvikling av bilparken elbiler... 13 Piggfriandel... 14 Meteorologi og luftforurensning... 15 4.Aktiviterer og nyheter i 214... 16 Korrigering for manglende skalering av måledata... 16 ESA til sak mot Norge for dårlig luftkvalitet... 17 Tiltaksutredning... 17 Luftsonekart... 17 Måleprogram... 17 Revidert avtale om samarbeid om overvåkning av lokal luftkvalitet i Ytre Østfold... 18 Revidert utstyrsavtale... 18 Deltakelse i forskningsprosjekt bærbart måleinstrument... 18 Årlig møte med Meteorologisk institutt... 18 Referanselaboratoriet på audit... 19 AirQUIS... 19 Deltakelse på Bedre byluft forum... 19 Anbefaler strengere grenser for svevestøv... 19 Ny veiledning til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-152... 2 Ny veileder til tiltaksutredninger om lokal luftkvalitet... 21 5.Planer for 215... 21 2
1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften stiller krav til luftkvalitet for all utendørs luft, det vil si både ved boliger, næringslokaler og på offentlige oppholdsområder. Forskriften er juridisk bindende og overskridelse av minstekravene utløser krav om tiltak. De aktuelle grenseverdiene i forurensningsforskriften er satt med bakgrunn i helse. Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. De fire største bykommunene (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden) i Ytre Østfold har siden 29 samarbeidet om overvåking av lokal luftkvalitet. Fra og med 213 er Statens vegvesen også formell deltaker i samarbeidet. Overvåkingen er finansiert med bidrag fra Østfold Fylkeskommune, Statens vegvesen og de fire kommunene. Fredrikstad kommune har i 214 fungert som leder for samarbeidet. Måleprogrammet (antall målestasjoner og målestasjonenes plassering) for luftkvalitet i Ytre Østfold er inne i en utvidelsesprosess. Det ble etablert en ny målestasjon i Fredrikstad i 214. Målestasjonen er en bybakgrunnsstasjon og er plassert i Nygaardsgata på taket av rådhuset. I tillegg ble de eksisterende målingene i St.Croix utvidet til også å måle svevestøv PM 2,5. For 215 er det planer om ytterligere to nye målestasjoner. Kartet nedenfor viser plassering av eksisterende og planlagte målestasjoner. Ny målestasjon 215 Veinær målestasjon Alvim Skal måle nitrogendioksid og svevestøv PM1 og PM2,5 Vollgata Industri målestasjon Måler svoveldioksid Ny målestasjon 215 Veinær målestasjon v/østfoldhallen Skal måle svevestøv PM2,5 og PM1 Nygaardsgata Bybakgrunnsstasjon Måler nitrogendioksid og svevestøv PM1 St.Croix Veinær målestasjon Måler nitrogendioksid og svevestøv PM1 og PM2,5 Figur 1 Kartet viser alle eksisterende og alle planlagte målestasjoner i Ytre Østfold 3
2.Luftkvalitet 214 I 214 er det registrert overskridelser av grenseverdiene for svevestøv PM 1 og svoveldioksid SO 2. Overskridelsene er registrert ved målestasjonen i St.Croix (svevestøv PM 1) og ved målestasjonen i Vollgata (svoveldioksid SO 2). Antall overskridelser som er registrert ligger imidlertid under grensen for når krav om tiltak inntrer. Ved målestasjonen i St.Croix er det i 214 registrert 13 overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel for svevestøv PM 1 på 5 µg/m 3. Krav om tiltak utløses ved mer enn 35 overskridelser av grenseverdien. Antall overskridelser som er registrert i 214 er det laveste antallet som er registrert siden målingene startet i 27. På grunn av flytting av måleutstyr høsten 214 ble det ikke utført målinger av svevestøv PM 1 i St.Croix i oktober, og datadekningen ble følgelig lav. Oktober måned var preget av mye nedbør og våte vegbaner og det er lite sannsynlig at det ville blitt målt overskridelser i denne perioden. Målinger av svevestøv PM 1 i Nygaardsgata startet opp i oktober 214. Det ble ikke registrert overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM 1 i Nygaardsgata i 214. Ved målestasjonen i Vollgata er det i 214 registrert 16 overskridelser av grenseverdien for timesmiddel for svoveldioksid SO 2 på 35 µg/m 3. I tillegg er det registrert 2 overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel for svoveldioksid SO 2 på 125 µg/m 3. Krav om tiltak utløses ved mer enn 24 overskridelser av grenseverdien for timesmiddel eller ved mer enn 3 overskridelser av døgnmiddel. Antall overskridelser av grenseverdien for timesmiddel har hatt en kraftig oppgang sammenliknet med de to foregående år. Svoveldioksid (SO 2) som måles ved Vollgata skyldes industrirelaterte utslipp. Selv om målingene viser flere døgn- og timesoverskridelser i 214 enn de siste år, har dette ikke påvirket årsmiddelkonsentrasjonen nevneverdig. Det ble i 214 ikke registrert overskridelser av grenseverdien for nitrogendioksid hverken ved målestasjonen i St.Croix, eller ved målestasjonen i Nygaardsgata. På grunn av flytting av måleutstyr høsten 214, og feil ved måleinstrumenter, ble det i en lengre periode ikke utført målinger av nitrogendioksid NO 2 i St.Croix. Måling av nitrogendioksid i Nygaardsgata startet opp i oktober 214. Lav datadekning for nitrogendioksid NO 2 i 214 har ført til at årsmiddel ikke er registrert. Målinger av svevestøv PM 2,5 i St.Croix startet opp i oktober 214. Lav datadekning har ført til at årsmiddel ikke er registrert for 214, og det er ikke mulig å si noe om hvorvidt grenseverdien overskrides. Nedenfor vises en oversikt over måleresultatene som er registrert i 214 ved målestasjonene i St.Croix (Fredrikstad), Nygaardsgata (Fredrikstad) og Vollgata (Sarpsborg). Måleresultater svevestøv PM 1 Svevestøv PM 1 måles ved målestasjonen i St.Croix og ved målestasjonen i Nygaardsgata. Tabellen på neste side viser måleresultatene i 214 i forhold til grenseverdiene som er satt i forurensningsforskriften. 4
Tabell 1 Måleresultater for svevestøv PM1 i 214 i forhold til forskriftskrav PM 1 Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat St.Croix Måleresultat Nygaardsgata Døgnverdi 1 døgn 5 µg/m 3 Maks 35 overskridelser pr. år 13 overskridelser overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 22,71 - Nedenfor er vist en grafisk framstilling av måleresultatene for svevestøv PM 1 i perioden 27-214 for hver målestasjon. St.Croix antall dager med svevestøv PM 1 over grenseverdien 45 4 41 35 3 37 37 25 2 26 27 26 22 15 1 13 5 Figur 2 27 28 29 21 211 212 213 214 Antall døgn med svevestøvkonsentrasjoner (PM1) over grenseverdien på 5 µg/m 3 i perioden 27-214. Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. Tabellen på neste side viser antall overskridelser av både svevestøv PM 1 og nitrogendioksid i St.Croix per måned. Oversikten viser at overskridelser kun har funnet sted i vinterhalvåret, og at mars og april er de månedene hvor det forekommer flest overskridelser. 5
Tabell 2 Antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM1 og nitrogendioksid pr. måned i 214 sammenlignet med 27 213. Tallene gjelder målestasjonen i St.Croix. År Jan Febr Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt 25 27 3 12 1 8 1 29 28 3 3 9 6 3 4 1 41 29 6 3 9 1 1 6 1 3 2 27 21 2 5 13 2 5 39 (3) 211 4 5 12 2 () 4 (2) 1 () 2 (1) 22 () 212 1 () 4 () 14 () 1 () () () () () () () 1 () 1 () 39 (1) 213 1 (1) 1 () 22 () 7 () () () () () () 1 () 5 () 2 () 13 () 214 () 1 () 7 () 3 () () () () () () - () 2 () Nygaardsgata antall dager med svevestøv PM 1 over grenseverdien Målinger i Nygaardsgata ble satt i drift i oktober 214. Det ble ikke registrert svevestøvverdier PM 1 over grenseverdien på 5 µg/m 3 i 214. St.Croix årsmiddel 5 45 4 35 3 25 2 26.2 31.5 29.8 28.1 3.3 25.1 27.7 22.7 15 1 5 27 28 29 21 211 212 213 214 Figur 3 Årsmiddelkonsentrasjon for målte svevestøvkonsentrasjoner i perioden 27-213. Grenseverdien for årsmiddel er markert med rød linje. 6
Nygaardsgata årsmiddel Målinger i Nygaardsgata ble satt i drift i oktober 214. På grunn av lav datadekning er årsmiddel for svevestøv PM 1 ikke registrert. Måleresultat svevestøv PM 2,5 Svevestøv PM 2,5 måles kun ved målestasjonen i St.Croix. Tabellen nedenfor viser grenseverdiene som er satt i forurensningsforskriften. Målingene startet opp høsten 214 og det er derfor ikke registrert årsmiddel for 214. Tabell 3 Måleresultater for svevestøv PM2,5 i 214 i forhold til forskriftskrav. Målingene av svevestøv PM2,5 startet i oktober 214 og det er derfor ikke registrert årsmiddelkonsentrasjon. PM 2,5 Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat St.Croix Årsmiddel Kalenderår 25 µg/m 3 - Måleresultat nitrogendioksid NO 2 Nitrogendioskid NO 2 måles ved målestasjonen i St.Croix og ved målestasjonen i Nygaardsgata. På grunn av flytting av utstyr ble det ikke målt nitrogendioksid i St.Croix i oktober og november. Målingene i Nygaardsgata startet opp i oktober 214. Datadekningen både i St.Croix og Nygaardsgata ble i 214 så lav at de målte verdiene, i følge regelverket, ikke kan brukes til å vurdere antall overskridelser av timesverdien, eller til å finne årsmiddel. Tabellen nedenfor viser måleresultatene i 214 i forhold til grenseverdiene som er satt i forurensningsforskriften. Tabell 4 Måleresultater for nitrogendioksid NO2 i 214 i forhold til forskriftskrav. På grunn av lav datadekning kan målte verdier, i henhold til regelverket, ikke brukes til å vurdere de målte verdiene opp mot grenseverdiene i forurensningsforskriften. NO 2 Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat St.Croix Måleresultat Nygaardsgata Timeverdi 1 time 2 µg/m 3 Maks 18 overskridelser pr. år overskridelser overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 - - Nedenfor er vist en grafisk framstilling av måleresultatene for nitrogendioksid (NO 2) i perioden 211-214 for målestasjonen i St.Croix. 7
St.Croix antall timer med nitrogendioksid NO 2 over grenseverdien 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Figur 4 3* 211 212 213 214 Antall timer med nitrogendioksidkonsentrasjoner NO2 over grenseverdien på 2 µg/m 3 i perioden 211-214. Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. Tall merket med * viser år hvor datadekningen var for lav til å kunne vurdere de målte verdiene opp mot grenseverdiene 1 * St.Croix - årsmiddel 6 5 4 3 35.5 34.95 2 1? 211 212 213 214? Figur 5 Årsmiddel for målte nitrogendioksidkonsentrasjoner i perioden 211-214. Grenseverdien er markert med rød linje. På grunn av lav datadekning i 211 og 214 er årsmiddel ikke registrert disse årene. Måleresultater svoveldioksid SO 2 Svoveldioksid SO 2 måles ved målestasjonen i Vollgata i Sarpsborg. Tabellen nedenfor viser måleresultatene i 214 i forhold til grenseverdiene som er satt i forurensningsforskriften. Tre av timesoverskridelsene som ble registrert i 214 var på over 1 4 µg/m 3, noe som er mer enn 4 ganger høyere enn grenseverdien. Den 12. oktober hadde Borregaard et ukontrollert 8
utslipp av 1,5 tonn SO 2. Dette medførte så høye konsentrasjoner av SO 2 i luft at Sarpebrua ble stengt av Politiet. Det ble målt konsentrasjoner på 4 ppm på brua med håndholdt måler, noe som tilsvarer ca 1 µg/m 3 (285 ganger høyere enn grenseverdien for timesmiddel). Grunnet vindretning ble ikke utslippet fanget opp av måleren i Vollgata. Tabell 5 Måleresultater for svoveldioksid SO2 i 214 i forhold til forskriftskrav. SO 2 Midlingstid Forskriftskrav Måleresultat Vollgata Timeverdi 1 time 35 µg/m 3 Maks 24 overskridelser pr. år Døgnverdi 1 døgn 125 µg/m 3 Maks 3 overskridelser pr. år 16 overskridelser 2 overskridelser Nedenfor er vist en grafisk framstilling av måleresultatene for svoveldioksid (SO 2) i perioden 211-214. Vollgata antall timer med svoveldioksid SO 2 over grenseverdien 3 25 28 2 15 16 1 5 Figur 6 5 211 212 213 214 Antall timer med svoveldioksidkonsentrasjoner SO2 over grenseverdien på 35 µg/m 3 i perioden 211-214. Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. 7 9
Vollgata antall dager med svoveldioksid SO 2 over grenseverdien 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1.5 Figur 7 1 211 212 213 214 Antall dager med svoveldioksidkonsentrasjoner SO2 over grenseverdien på 125 µg/m 3 i perioden 211-214. Antall tillatte overskridelser av grenseverdien er markert med rød linje. 1 2 Tabellen nedenfor viser antall overskridelser av timesgrenseverdien for svoveldioksid per måned. Tabellen viser at overskridelsene er fordelt ut over hele året. Tabell 6 Antall overskridelser av timesgrenseverdien for svoveldioksid per måned i 214 sammenlignet mes 26-213. År Jan Febr Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt 28 26 * 13 2 11 2 * * * * 16 27 2 1 8 2 3 7 28 2 * * 1 * * 3 1 * * * 5 29 * 1 * 1 3 * 6 21 * * 1 1 4 * 28 211 6 3 2 2 1 5 8 1 5 212 2 3 7 213 3 1 2 1 16 214 4 1 4 4 3 1
For svoveldioksid er det ikke angitt årsmiddelverdi i forurensningsforskriften. Det er i figuren på neste side likevel tatt med en tabell som viser utviklingen i årsmiddel i perioden 26 214. 35 3 25 3* 28 2 22 21* 22* 21 15 16* 17 18 1 5 Figur 8 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Årsmiddelkonsentrasjon (µg/m 3 ) av svoveldiosid i perioden 26-214. Årene merket med * har under 9 % datadekning. Måling av nitrogendioksid ved hjelp av passive prøvetakere Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune startet i 214 en større kartlegging av nitrogendioksid (NO 2) langs de største og mest trafikkerte veiene. Kartleggingen skjer ved hjelp av passive prøvetakere som plasseres på valgte punkter. Dette er en enkel og billig metode for å få bedre oversikt over luftforurensningsgraden. Resultatet av målingene vil kunne si noe om luftforurensningsnivået (nitrogendioksid NO 2) andre steder enn bare ved målestasjonene. De passive prøvetakerne er plassert i ulike avstander fra veibanen og vil derfor også kunne gi en indikasjon på luftforurensningsnivået når man kommer i en viss avstand fra veien. Det gjøres også målinger for å se hvilken effekt en støyskjerm har på nivå av luftforurensning. Målingene fortsetter i 215 og en samlet oversikt over resultatene foreligger derfor ikke på nåværende tidspunkt. 3.Statistikk og registreringer av betydning for luftkvaliteten Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning, både for dannelse og oppvirvling av svevestøv og for utslipp av nitrogendioksid. I kommunene jobbes det med tiltak som skal bidra til å redusere transportbehovet, og få ned antall biler på veiene. Nedenfor er vist et utvalg av statistikk og registreringer som har betydning for luftkvaliteten. Sykkel og luftforurensning I en rapport fra Stiftelsen Østfoldforskning fra 25 er det presentert tall fra manuelle tellinger utført i 1993 og 25. Det ble telt ved 27 tellepunkter i 1993 og 32 i 25. I tillegg har byene nå tre faste tellepunkter hver (søyler eller sløyfer) som registrerer sykkeltrafikken kontinuerlig. SVV har også gjort manuelle tellinger i 213 og 214 enkelte steder. Disse 11
Antall syklister per dag Antall syklister per dag Antall syklister dataene kan settes sammen for å vise utviklingen i sykkeltrafikken ved enkelte punkter fra 1993 til 214. Man må bruke tallene med varsomhet, siden det er mange feilkilder knyttet til manuelle tellinger. Likevel gir slike tellinger interessant, stedsspesifikk informasjon som utfyller data fra reisevaneundersøkelser. Sykling ved fire tellepunkter i Sarpsborg i 1993, 25 og 214 14 12 1 8 6 4 2 sep.93 mai.5 jun. eller sept. 214 Tellepunkter 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Syklister ved to tellepunkter i Fredrikstad i 1993, 25 og 213 Tellepunkter 1993 25 213 Sykling ved Steffensjordet i 29 og 214 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 29 214 29 214 Tellepunkt ved Steffensjordet Fergetrafikk Fredrikstad kommune innførte gratis ferge i 213. Antall passasjerer økte fra 825 18 i 213 til 956 255 i 214. Utvikling av bilparken bensin-/dieselbiler Figurene på neste side viser utviklingen av bilparken i kommunene Halden, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad i årene 21 til 213. Lys blå viser hvor mange prosent dieselbilene utgjør av kommunens totale antall personbiler. Mørk blå viser andelen bensinbiler. Andelen el-biler og biler med annet drivstoff er så lav i forhold til kommunenes totale antall personbiler at det ikke vises i denne fremstillingen. Tall for 214 foreligger på nåværende tidspunkt dessverre ikke. Kilde: SSB 12
Halden 21 211 212 213 28 % 32 % 36 % 38 % 72 % 67 % 64 % 61 % Moss 21 211 212 213 28 % 32 % 35 % 38 % 72 % 68 % 64 % 61 % Sarpsborg 21 211 212 213 28 % 32 % 36 % 39 % 72 % 68 % 64 % 61 % Fredrikstad 21 211 212 213 27 % 31 % 34 % 37 % 73 % 69 % 65 % 62 % Utvikling av bilparken elbiler Andelen elbiler øker i alle de fire kommunene. Det kan se ut til at kommunene som ligger nærmest Oslo har flest elbiler. Regjeringen har satt mål om ti prosent elbiler innen 22. 13
Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikk viser en kraftig vekst i elbilparken i 214. For Nedre Glomma viser tallene en fordobling av antallet fra utgangen av 213 til utgangen av 214. Tall for 214 er foreløpig ikke ikke publisert hos SSB..6.5.4.3.2 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad.1 Figur 9 21 211 212 213 Utviklingen i antall elbiler i kommunene Halden, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad i årene 21 213. Søylene viser hvor mange prosent elbiler de enkelte kommunene har i forhold til det totale antall personbiler. Kilde: SSB Piggfriandel Vegdirektoratet gjør hvert år en grov kartlegging av piggfriandelen i de største kommunene. Kartleggingen viser at Fredrikstad/Sarpsborg har en høy piggfriandel sammenliknet med mange andre kommuner. Tabell 7 Tabellen viser piggfriandelen i noen norske byer. Tall merket * viser år med piggdekkgebyr. Fredrikstad/ Sarpsborg Oslo Bergen Trondheim Kr.sand Skien/ Porsgrunn 1999-49,7 62,9 32,8 - - 2-68,7* 7,6 35,6 - - 21-79,4* 72,1 37,2 - - 22-68, 68,9 55,5* - - 23-71,6 67,6 58,9* - - 24-72, 73,2 6,5* - - 25-76,2* 7,1 62,3* - 42,6 26 59,9 8,7* 72,2 65,1* 6, 45,1 27 65,8 8,5* 78,8* 69,6* 54,4 46,2 28 7,1 83,8* 9,1* 79,5* 62,5 51,8 29 71,8 83,5* 86,* 79,6* 64,5 5, 21 71,6 85,5* 84,8* 76,6* 62,8 49,9 211 76,1 86,5* 88,9* 71, 62,5 68,4 212 73,4 84,9* 83,4* 71,4 69,7 55,1 213 79,2 86,* 84,7* 65,2 6,1 63,1 214 78,4 86,* 86,* 64, 64, 64, 14
Meteorologi og luftforurensning Mengden nitrogendioksid og svevestøv i luften styres i stor grad av meteorologi. Kalde og tørre vinterdager med lite vind gir som regel mye luftforurensning. Nedenfor er vist en oversikt over temperatur, nedbør og vind ved Strømtangen fyr i Fredrikstad i vintermånedene i 214. Tabell 8 Temperatur, nedbør og vind per måned i 214 (kun vintermånedene er tatt med i oversikten) ved Strømtangen fyr i Fredrikstad. Kilde: Meteorologisk institutt. Måned Temperatur Nedbør Vind Gj.snitt Normal Varmest Kaldest Totalt Normal Mest på ett døgn Gj.snitt Sterkest vind Jan -,4 o -2,2 o 7,6 o -1,2 o 93,1 mm 45 mm 27,9 mm 7,4 m/s 16,6 m/s Feb 2,7 o -2,7 o 7,5 o -4,2 o 11, mm 35 mm 18 mm 7,6 m/s 17,1 m/s Mar 4,7 o,4 o 13,6 o -,6 o 86,4 mm 45 mm 48 mm 6,7 m/s 17,4 m/s Apr 7,7 o 4,4 o 18,8 o,5 o 56,9 mm 35 mm 3,5 mm 5,3 m/s 16,4 m/s Okt 1,8 o 8,4 o 16,1 o 2,2 o 225,2 mm 9 mm 45,4 mm 8,2 m/s 17,6 m/s Nov 5,7 o 3,4 o 12,7 o -,7 o 9,9 mm 8 mm 32,6 mm 6,1 m/s 16,3 m/s Des 1,9 o -,1 o 8,1 o -1,4 o 34,4 mm 55 mm 8 mm 6,5 m/s 22,9 m/s For svevestøv PM 1 var det flest overskridelser i mars (7 overskridelser) og april (3 overskridelser). Dette var en periode med forholdsvis lite nedbør og opptørking av vegbanen. Når veibanen tørker opp virvles støvet som er produsert i løpet av vinteren opp og gir høye svevestøvkonsentrasjoner. Høsten 214 var preget av høye temperaturer og mye nedbør. En liten kuldeperiode i slutten av desember førte til overskridelser av grenseverdien for svevestøv. Vindhastigheten har betydning for hvor effektivt eventuell luftforurensning blir «luftet ut». Kalde og tørre vinterdager med lite vind, gir som tidligere nevnt, som regel mye luftforurensning. Vindretningen har betydning for hvilke områder som berøres av luftforurensningen. Samarbeidet har satt opp en metorologistasjon i Borge i Fredrikstad (ligger omtrent midt mellom Fredrikstad og Sarpsborg sentrum). Her registreres blant annet vindretning og vindhastighet. Vindrosen på figuren nedenfor viser herskende vindretning og vindhastigheter registrert ved stasjonen i 214. Hovedvindretning for Borge var vind fra nordøst, med sekundær vindretning fra sørvest. Det er registrert stille vind (<5 m/s) 6,6 % av året. 15
Figur 1 Vindretning og vindhastighet registrert ved meteorologistasjonen i Borge i 214. 4.Aktiviterer og nyheter i 214 Korrigering for manglende skalering av måledata En viktig automatisk prosess for måling av PM 1 er å korrigere den målte verdien for tap av såkalte flyktige komponenter. Dette gjøres ved å multiplisere med en faktor (1,1) som dermed oppjusterer PM-konsentrasjonen. Denne skaleringen skjer i det sentrale datainnhentingssystemet til ansvarlig aktør for datainnhenting (NILU), og er ikke kommunens ansvar. NILU oppdaget i 214 at den automatiske korrigeringen for flyktige komponenter ikke var lagt inn for måledataene i Fredrikstad (gjelder måleverdier for svevestøv PM 1 målt i St.Croix). Dette medførte at PM 1-dataene som hadde vært publisert for Fredrikstad siden målingene startet i 28, ikke har vært korrekte. Dataene for svevestøv PM 1 i St.Croix ble etterbehandlet ved å benytte korreksjonsfaktoren på de historiske dataene. Korrigering av historiske data medførte flere overskridelser enn tillatt av døgngrenseverdien satt i forurensningsforskriften i årene 29, 211 og 213. Miljødirektoratet tok den 25. april initiativ til et møte i Fredrikstad for å informere om den manglende korrigeringen og følgene av dette. 16
ESA til sak mot Norge for dårlig luftkvalitet EFTAs overvåkningsorgan ESA har åpnet sak mot Norge for brudd på direktiv 28/5/EC om luftkvalitet og renere luft i Europa. I grunngitt uttalelse (reasoned opinion) av 24. mars 214 informerer ESA at de har besluttet å gå videre i saken mot Norge. I sin grunngitte uttalelse lister ESA opp Norges regelbrudd i hht. direktivet. Dette gjelder bl.a. brudd på: Grenseverdier for PM 1 Krav om å utarbeide tiltaksutredning På bakgrunn av ESAs uttalelse fattet Miljødirektoratet vedtak om frist for Fredrikstad kommune om å levere en tiltaksutredning for PM 1 i henhold til forurensningsforskriften 7-9 innen 15. oktober 214. Tiltaksutredningen skulle liste opp tiltak som vil gi svevestøvverdier under grenseverdien. Tiltaksutredning Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune ferdigstilte i 214 en tiltaksutredning/handlingsplan - lokal luftkvalitet i samarbeid med Statens vegvesen og Østfold fylkeskommune. Tiltaksutredningen er vedtatt i begge kommunene med føgende tiltak: Tiltak Piggfrie kommunale tjenestebiler Subsidiering av piggfrie dekk Informasjons- og holdningsskapende arbeid Forskning og utvikling på vegdekker som gir lite svevestøv Innføre 3-kilometerssone i Sarpsborg sentrum Støvfjerning Støvbinding Prosjekt for kvalitetssikring av strøsand Vurdere kommuneplanbestemmelser for å redusere luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet Tiltakene som forventes å gi størst effekt er støvfjerning (feiing og vasking av vegbanen) og støvbinding (binde støvet med magnesiumklorid MgCl). Tiltaksutredningen kan lastes ned på www.luftkvalitet.info. Luftsonekart Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune inngikk i 214 en avtale med Cowi om utarbeidelse av luftsonekart. For utarbeidelse av kartene benyttes beregningsverktøyet AirQUIS. Kartene vil være mer nøyaktige enn tidligere luftsonekart (beregninger i nesten 4 punkter), og baseres på oppdaterte input-data. Luftsonekartene ferdigstilles i løpet av 215. Måleprogram I samarbeid med Statens vegvesen jobber Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med å utvide antall målestasjoner. Sommer/høst 214 ble det etablert en ny målestasjon i Fredrikstad. Denne er plassert på taket av rådhuset (i Nygaardsgaten) og fungerer som en bybakgrunnsstasjon. Den nye målestasjonen måler svevestøv (PM 1) og nitrogendioksid (NO 2). Målestasjonen i St.Croix er i tillegg utvidet til å måle to svevestøvfraksjoner (både PM 2,5 og PM 1). 17
Revidert avtale om samarbeid om overvåkning av lokal luftkvalitet i Ytre Østfold Formell avtale mellom Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune, Moss kommune, Halden kommune og Statens vegvesen om samarbeid om overvåkning av lokal luftkvalitet ble revidert i 214. Den nye avtalen gjelder fra 17. juni 214. Revidert utstyrsavtale Kommunene i samarbeidet har inngått en avtale med Statens vegvesen om innkjøp av måleutstyr og drift og vedlikehold av alle målestasjoner. Da måleprogrammet utvides fra og med 214 var det nødvendig å revidere avtalen. Den nye avtalen gjelder fra 1. mai 214 til 1. mai 217. Deltakelse i forskningsprosjekt bærbart måleinstrument Samarbeidsprosjektet ble i 214 kontaktet av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og ble spurt om å delta i et forskningsprosjekt. Målet med prosjektet er å utvikle et lite, bærbart instrument, som kan foreta indikative målinger av mange luftkomponenter samtidig som f.eks. SO 2, NO 2, O 3, CO, H 2S etc. NILU søkte Norsk forskningsråd (NFR) om støtte til prosjektet. Søknaden ble innvilget og prosjektet startes i 215, med 2 års varighet. Samarbeidet har takket ja til å være med på forskningsprosjektet og Sarpsborg kommune, ved Ingvill Moen, blir samarbeidsprosjektets kontaktperson mot NILU. Aktiviteter i prosjektet blir: Prosjektmøter Valg av målelokasjoner for uttesting av prototypen Uttesting av prototypen på valgt målelokasjon og målestasjon Tilbakemelding på hvordan prototypen fungerer Årlig møte med Meteorologisk institutt Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune har hvert år et møte med Meteorologisk institutt om luftkvalitetsvarsler. Møtet ble i 214 holdt den 26. november. Per i dag utarbeides et felles luftkvalitetsvarsel for Fredrikstad og Sarpsborg. Dette er ikke ideelt da måledata hentes fra Fredrikstad og meteorologidata hentes fra Sarpsborg. På møtet ble det bestemt at varslene utarbeides som før for varslingssesongen 214/215. For neste sesong lages det ett varsel for Fredrikstad og ett varsel for Sarpsborg. I løpet av 215 vil Sarpsborg kommune få en veinær målestasjon (skal måle nitrogendioksid NO 2 og svevestøv PM 2,5 og PM 1) og data fra denne målestasjonen skal brukes for utarbeidelse av luftkvalitetsvarsel for Sarpsborg. Meteorologistasjonen i Borge skal i løpet av 215 digitaliseres slik at data fra denne kan benyttes i varslene. Fra og med neste varslingssesong skal også AirQUIS legges inn i prognoseprogrammet og brukes for utarbeidelse av varslene. Møter i samarbeidet Det ble i 214 avviklet tre møter i samarbeidet. Møtene ble holdt 25. februar, 23. mai og 22. oktober. Møtene den 25. februar og 22. oktober var møter hvor kun de aktive medlemmene (Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune) deltok. Tema for disse møtene var økonomi knyttet til utarbeidelse av tiltaksutredning m.m. Møtet den 23. mai var for alle medlemmene, og tema var revidering av samarbeidsavtalen. 18
Referanselaboratoriet på audit NILU er av Miljødirektoratet utnevnt til å være nasjonalt referanselaboratorium for luft i Norge. Arbeidet utføres i henhold til EUs luftkvalitetsdirektiv 28/5/EC. Referanselaboratoriets oppgave er å sikre at alle måledata er av høy kvalitet og at de er sammenlignbare. Lovgivningen stiller også krav til representativitet og sporbarhet. En av hovedoppgavene til referanselaboratoriet er å gjennomføre periodiske audits (kvalitetsvurdering) av de ulike målenettoperatørene. Referanselaboratoriet gjennomførte audits ved målestasjonen i St.Croix og Vollgata den 21.oktober 214. Tema for auditen var drift og vedlikehold av målestasjonene. Det ble i tillegg gjennomført audit ved de samme målestasjonene 21. november 214 hvor kvalitetssikring og rapportering av måledata ble gjennomgått. Ved auditen den 21. oktober ble det registrert ett avvik ved målestasjonen i St.Croix fordi målestasjonen manglet manual for PM-analysatoren. Avviket er rettet opp. Ved målestasjonen i Vollgata ble det også gitt ett avvik da en av prosedyrene i kvalitetshåndboken del II, ikke var av siste versjon. Avviket er rettet opp. Ved auditen den 21. november ble det ikke registrert avvik. Målenettoperatør fikk imidlertid ros for gode rutiner og oppfølging, god forståelse for oppgaven og det gode samarbeidet i Ytre Østfold. AirQUIS Samarbeidet har lisens på beregningsverktøyet AirQUIS. På grunn av manglende kompetanse har kommunene leid inn konsulentbistand for å gjennomføre beregninger med dette verktøyet. Målet er at kommunene skal opparbeide seg kompetanse til selv å utføre beregninger i AriQUIS. Fredrikstad kommune gjennomførte i 214 et ett-dagskurs i bruk av AirQUIS. Kurset ble holdt av Norsk institutt for luftforskning (NILU). Deltakelse på Bedre byluft forum Bedre byluftforum er en møteplass og en diskusjonsarena for å utveksle informasjon og kunnskap om lokal luftkvalitet. Forumet drives av Miljødirektoratet og Vegdirektoratet og inkluderer hovedsakelig kommuner, fagetater, departementer, forskningsinstitutter og interesseorganisasjoner. Forumet holder vanligvis to møter i året. I 214 ble det holdt to samlinger i Bedre byluft forum: 29. april 214 med tema Tiltaksutredninger 22. 23. september 214 med tema Luftforurensning, et problem i forhold til lovverkets krav Både Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune deltok på møtene. Referat fra møtene kan lastes ned på www.luftkvalitet.info. Anbefaler strengere grenser for svevestøv Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler å skjerpe grensene for svevestøv satt i forurensningsforskriften. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet kom de fire etatene i 214 med et forslag til nye grenseverdier. Det foreslås at både den tillatte årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv strammes inn, og at antall dager med høye nivåer som tillates, blir redusert. Innskjerpinger foreslås både for grove (PM 1) og fine partikler (PM 2,5). 19
45 4 35 3 41 37 37 25 2 15 26 27 26 22 1 5 Figur 11 27 28 29 21 211 212 213 214 Søylene viser antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM1 som er registrert i St.Croix i årene 27 214. Gul linje viser dagens grense for antall tillatte overskridelser. Rød linje viser forslag til grense for antall tillatte overskridelser. 13 45 4 35 3 25 2 26 32 3 28 3 25 28 15 1 5 Figur 12 27 28 29 21 211 212 213 Søylene viser årsmiddelverdi for svevestøv PM1 som er registrert i St.Croix i årene 27-214. Gul linje viser dagens grenseverdi, mens rød linje viser forslag til ny grenseverdi. Ny veiledning til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-152 I 214 ga Miljødirektoratet ut en ny veileder som skal hjelpe kommunene å forebygge og redusere helseskader fra lokal luftforurensning gjennom arealplanlegging. Veilederen er laget på bakgrunn av statens retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 152), som kom i 212. Veilederen viser hvordan man kan kartlegge luftkvaliteten for å vurdere om det bør utarbeides luftsonekart, og videre hvordan kartet lages. Den inneholder også mye informasjon om selve planleggingsarbeidet. Den omtaler hvordan luftkvalitet bør tas hensyn 2
til i alt fra kommuneplaner og reguleringsplaner til byggesaker med mer, og saksbehandlingen er illustrert med eksempler. Veilederen gir også en utfyllende oversikt over roller og ansvar. Veilederen kan lastes ned på www.miljokommune.no. Ny veileder til tiltaksutredninger om lokal luftkvalitet Miljødirektoratet ga i 214 ut en ny veileder som skal hjelpe kommunene med å lage tiltaksutredninger. Veilederen er et forslag til hvordan kommunene kan organisere arbeidet med tiltaksutredninger, og til hvordan tiltaksutredningene skal utformes. Veilederen kan lastes ned på www.miljodirektoratet.no. 5.Planer for 215 Starte opp og gjennomføre tiltak satt i tiltaksutredningen Drifte og vedlikeholde eksisterende og nye målestasjoner Etablere en ny veinær målestasjon i Sarpsborg (Alvim) Etablere en ny veinær målestasjon i Fredrikstad (fv. 19 ved Østfoldhallen) Digitalisere meteorologistasjonen i Borge Ferdigstille luftsonekart for Fredrikstad og Sarpsborg Fortsette kursing i beregningsverktøyet AirQUIS Få AirQUIS inn i prognoseprogrammet slik at beregningsverktøyet kan benyttes til utarbeidelse av luftkvalitetsvarslene Delta i forskningsprosjekt bærbart måleinstrument 21