Veiledning. Veiledning til egenrapportering for landbasert industri

Veiledning Veiledning til egenrapportering for landbasert industri TA 2877 2012

Forord Alle norske bedrifter som har tillatelse etter forurensningsloven og krav til egenkontrollrapportering, og alle bedrifter med særskilte beredskapskrav, er pålagt å rapportere utslippstall og status for beredskapsutvikling til forurensningsmyndighetene. Det er utarbeidet et rapporteringssystem for å standardisere og effektivisere rapporteringen som skal skje én gang i året på standardskjema. Rapporteringssystemet ble tatt i bruk for første gang i forbindelse med rapportering for 1992. Fra og med 2007 skal rapporteringen foregå gjennom Altinn (www.altinn.no). Dette er en internettportal for rapportering til det offentlige. Selve skjemaet vil imidlertid fra og med 2011 være utviklet og driftet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Denne veiledningen skal primært være et hjelpemiddel for industrien til å fylle ut skjemaene, men den er også ment å gi en generell oversikt over hvilke krav forurensningsmyndighetene setter til rapportering og hvordan rapporteringssystemet er bygget opp. Dersom du har spørsmål som denne veiledningen ikke gir svar på, kan saksbehandler hos forurensningsmyndigheten kontaktes. For hjelp til innlogging og bruk av Altinn kan du kontakte Altinn-brukerservice (tlf. 75 00 60 00). Klima- og forurensningsdirektoratet, Oslo, januar 2012 1

Innhold 1. Generelt om forurensningsloven og rapportørens forpliktelser... 3 1.1 Om lovlig og ulovlig forurensning... 4 1.1.1 Lovlig forurensning... 4 1.1.2 Ulovlig forurensning... 5 1.1.3 Eksempler på ulovlig forurensning... 5 1.2 Forklaring av andre sentrale begreper... 6 2. Faglig veiledning for utfylling... 8 2.1 Del 1 Innledende spørsmål... 8 2.2 Del 2 Rapportering i forhold til krav i tillatelsen... 8 2.2.1 Tabell 2.1: Rammekrav... 9 2.2.2 Tabell 2.2: Utslippskrav til vann... 9 2.2.3 Tabell 2.3: Utslippskrav til luft... 10 2.2.4 Tabell 2.4: Støykrav... 10 2.3 Del 3 Rapportering av avvik... 10 2.3.1 Tabell 3.1 Akutt forurensning... 10 2.3.2 Tabell 3.2: Ulovlig forurensning... 11 2.3.3 Tabell 3.3: Andre avvik... 11 2.4 Del 4 Rapportering av årlige utslipps- og avfallsmengder... 12 2.4.1 Tabell 4.1: Årlig energiforbruk... 13 2.4.2 Tabell 4.2: Årlig utslipp til vann... 13 2.4.3 Tabell 4.3: Årlig utslipp til luft... 14 2.4.4 Tabell 4.4: farlig avfall... 15 2.4.5 Tabell 4.5: Ordinært avfall... 17 2.5 Del 5 Rapportering i forhold til krav om beredskap... 18 Vedlegg 1: Forventninger til industriens utslippskontroll... 20 Vedlegg 2: Standardfaktorer for utslipp fra brensler... 23 Vedlegg 3: prioriterte miljøgifter... 25 2.5.1 Metaller og metallforbindelser:... 25 2.5.2 Organiske forbindelser:... 25 Vedlegg 4: Rapporteringspliktige stoffer til det europeiske utslippsregisteret... 28 Vedlegg 5: Norske standarder for måling av utslipp til luft... 34 Vedlegg 6: Internasjonale standarder for måling av utslipp til luft og vann... 40 Vedlegg 7: Sannsynlig fordeling av utslippsstoffer fra ulike bransjer... 45 Indicative sector specific sub-list of water pollutants... 53 2

1. Generelt om forurensningsloven og rapportørens forpliktelser Rapportering til forurensningsmyndigheten skal skje én gang i året med pålogging via nettportalen Altinn (www.altinn.no). Frist for rapportering er 1. mars. Egenkontrollrapporteringsordningen ble etablert i 1992 for at myndighetene skulle få oversikt over forurensningen fra industri med tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Rapporteringsordningen er pålagt virksomheten som et vilkår i tillatelsen, eller i brev datert 25. januar 1993. Hver enkelt bedrift har selv ansvaret for at ethvert utslipp av betydning for miljøet blir rapportert til myndighetene. Rapporteringen omfatter de komponenter som er spesifikt regulert i tillatelsen, samt utslipp av øvrige relevante komponenter som følger av bedriftens virksomhet. Det er bedriftens ansvar å holde oversikt over samtlige utslipp fra virksomheten samt å etablere et system for å vurdere hva som er relevante utslipp for rapportering til myndighetene. Rapporteringen er bygget opp rundt følgende fem hoveddeler: Del 1: Innledende spørsmål Del 2: Rapportering i forhold til konkrete krav i den enkelte utslippstillatelse Del 3: Rapportering av ulovlig forurensning og andre avvik, dvs. beskrivelse av forhold som avviker fra krav i den enkelte utslippstillatelse, eller gjeldende lover og forskrifter Del 4: Rapportering av samlede årlige utslipps- og avfallsmengder for hele bedriften, dvs. utslippstall pr. kalenderår for utvalgte enkeltkomponenter og avfall Del 5: Rapportering i forhold til krav om beredskap Hver bedrift skal fylle ut de delene av rapporten som er relevante for sin virksomhet i forhold til de kravene som er stilt i tillatelsen. Dersom utslippet siste år er vesentlig økt eller redusert i forhold til det normale, på grunn av nye råstoffer, endring i produksjon eller lignende, oppfordret vi deg til å forklare årsaken i relevante kommentarfelt, selv om utslippet ligger innenfor tillatte utslippsgrenser. Virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven skal oppbevare resultater fra alle foretatte målinger i minst 3 år (kontinuerlige målinger/stikkprøver), slik at disse er tilgjengelige ved eventuelle kontroller fra forurensningsmyndigheten. For kontinuerlige målinger er lagring av timesmidler tilstrekkelig. Legg inn beskrivelse av aktuelle vedlegg Veiledning til pålogging og utfylling Faglig veiledning for utfylling av rapporteringsskjemaet finner du i del 2 i denne veilederen. Veiledning for pålogging i Altinn finner du i egen veileder (legg inn lenke) 3

1.1 Om lovlig og ulovlig forurensning Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, forurensningsloven, er bygget opp med et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven 8 eller 9, eller det er gitt tillatelse i medhold av 11. Det er ikke avgjørende at det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for forurensning er også omfattet av forbudet. Forurensning kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning: Lovlig forurensning Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven 8 og 9 eller tillatt etter 11 Ulovlig forurensning Forurensningslovens 7 Akutt forurensning Jf kap 6 Akutt forurensning Annen ulovlig forurensning Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold av loven, men som ikke medfører akutt forurensning. 1.1.1 Lovlig forurensning Forurensningsloven 8: Så og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Vanlig forurensning fra jordbruk, fiske, skogbruk m.v., kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, skoler, hoteller, lagerbygg og lignende, samt midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt. Det er viktig å merke seg at ikke enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er bare vanlig forurensning som er omfattet av unntaket. Begrepet vanlig forurensning knytter seg til forurensningens art, omfang og virkninger, ikke til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig. Dette medfører for eksempel at fiskeavfall fra større produksjonsanlegg ikke er å regne som vanlig forurensning fra fiske, selv om fiskeavfall i denne størrelsesorden er normalt fra denne type anlegg. Tilsvarende gjelder for oppdrettsanlegg for fisk. Etter 8 siste ledd kan forurensning som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter 11. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i 8 siktes det til forhold som jevnlig fører til forurensning. 4

Forurensningsloven 9: Forurensninger kan reguleres i forskrift. Forurensningsloven 11: Etter søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en tillatelse etter 11 kan det stilles vilkår i medhold av 16. Det er i medhold av forurensningsloven 16 at det blir stilt krav om årlig rapportering. 1.1.2 Ulovlig forurensning Akutt forurensning Akutt forurensning er i forurensningsloven 38 definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. I virksomheter hvor det er fare for eller har forekommet akutt forurensning har den ansvarlige blant annet varslingsplikt, beredskapsplikt og aksjonsplikt i medhold av forurensningsloven kapittel 6. For at et utslipp skal kunne defineres som akutt forurensning er det tre forutsetninger som skal være oppfylt: Av betydning - forurensningen medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Inntrer plutselig - forurensningen oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode. Ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven - forurensning som ikke er tillatt etter forurensningsloven 8, 9 eller 11. Annen ulovlig forurensning Forurensning utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. 1.1.3 Eksempler på ulovlig forurensning Ny forurensning av allerede forurenset grunn Forurensning som finner sted på et område som allerede er sterkt forurenset vil være ulovlig forurensning. Selv om det ikke kan konstateres at forurensningen har medført skade eller ulempe, vil det være forurensningspotensialet som er avgjørende for vurderingen av om det er ulovlig forurensning 1. 1 Dette kommer til uttrykk i en dom fra Høyesterett 22. desember 1998 (Norsk Retstidende 1998 s. 2011). 5

Er akutt forurensning forårsaket av uhellsutslipp som ikke medfører at grenseverdier fastsatt i tillatelse er overskredet? Utslipp som er forårsaket av uhell eller ulykker vil ikke være tillatt selv om grenseverdier fastsatt i tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven 11 ikke er overskredet. Det er en forutsetning for tillatelsen at den omfatter utslipp fra den alminnelige prosessen 2. Råvarers innvirkning på forurensning fra en virksomhet Råvarer som går inn i en produksjonsprosess er bestemmende for hvilke forurensninger som kommer fra prosessen. Dersom en bedrift skifter råvareleverandør kan det være slik at sammensetningen av råvaren kan føre til andre utslippskomponenter, noe som igjen kan føre til annen forurensning enn den virksomheten har tillatelse til. Dette kan for eksempel være tilfelle når det gjelder bruk av malm fra ulike gruver, når overgangen fra en leverandør til en annen vil kunne medføre endring av utslippene. Måten råvarer håndteres på kan også ha betydning for hvilke komponenter utslippet inneholder. Dette gjelder for eksempel kullprodusenter som holder det ferdig produserte kullet fuktig med sjøvann fordi tilgangen på ferskvann er begrenset. Dersom denne typen kull brukes i metallurgisk produksjon kan det medføre dannelse og utslipp av dioksiner. Andre avvik Eksempler på andre avvik er gitt under del 2 Faglig veiledning i dette dokumentet. 1.2 Forklaring av andre sentrale begreper I kapittel 1.2 er begrepet forurensning beskrevet. Andre viktige begreper som er brukt i veiledningen er: Utslippskilde, NOSE-kode Utslipp fra kilde slik den er angitt i utslippstillatelsen. Det vil hovedsakelig være prosessenheten eller det interne renseanlegget som utslippet kommer fra (eventuelt det punkt hvor utslippet går ut i resipienten). I forbindelse med myndighetenes implementering av IPPC-direktivet 3 ble det innført en standardisert beskrivelse av utslippskilder. Listen over aktuelle utslippskilder (NOSE-koder) finnes i vedlegg 4 i denne veiledningen. Listen er basert på industrielle prosesser og foreligger i tre detaljeringsnivå (tre, fem og syv siffer). Nivået med fem siffer (eks. 101.04) skal benyttes, men dersom det er mulig skal utslippskilde (NOSE-kode) med syv siffer (eks. 101.04.01) oppgis. NOSE-koder skal kun benyttes ved rapportering av årlige utslipp. Utslippskilde ved akutt forurensning er den enhet eller det sted som forårsaker utslippet. Du finner oversikt over aktuelle NOSE-koder i vedlegg 4 (side 23). Midlingstid Den tidsperiode utslippsmengden skal midles over når den skal sammenlignes med utslippsgrensen. Utslippsgrenser er gitt med en midlingstid. 2 Dette kommer til uttrykk i Borgarting Lagmannsrett sin dom av 5. oktober 1998 og i Høyesteretts sin dom fra 22. desember 1998(Norsk Retstidende 1998 s. 2011). 3 IPPC-direktivet, Council Directive 96/61/EC concerning Integrated Pollution Prevention and Control 6

Flytende middel Middelverdi med gitt midlingstid, men for en vilkårlig valgt tidsperiode, dvs. fra og med siste måletidspunkt og så langt tilbake som midlingstiden tilsier, for eksempel siste 30 døgn. (I motsetning til en middelverdi som gjelder for eksempel for en kalendermåned eller et kalenderår). Komponent Betegnelse på stoff eller kjemisk forbindelse som finnes i utslippet. Avvik Brudd på utslippstillatelse eller gjeldende lover og forskrifter. 7

2. Faglig veiledning for utfylling Denne delen av veilederen inneholder omtale av hver av tabellene i rapporteringsskjemaet. I tillegg til forklaringene som finnes i veilederen er det hjelpetekster i rapporteringsskjemaet som kan gi utfyllende forklaringer til de enkelte tabeller og til enkeltkolonner i skjemaet. 2.1 Del 1 Innledende spørsmål Vi ber om kontaktinformasjon til personen på bedriften som har fylt ut egenkontrollrapporten. Dette er nyttig informasjon for å komme i kontakt med vedkommende som har sendt inn skjemaet for å avklare spørsmål rundt de rapporterte data som er sendt inn. Tabellen driftsstatus skal gi overordnede opplysninger om driften ved anlegget i rapporteringsåret. Vi spør om hvorvidt det har vært drift eller ikke ved bedriften i rapporteringsåret. Dersom det ikke har vært drift i det hele tatt vil det ikke være behov for å fylle ut resten av skjemaet. Dersom det har vært drift skal du angi hvor mange driftsdøgn bedriften har hatt i rapporteringsåret. Dersom det har vært drift deler av et døgn skal det likevel regnes som et driftsdøgn. Spørsmålene om det har vært akuttutslipp, ulovlig forurensning eller avholdt beredskapsøvelse i rapporteringsåret avgjør om tabellene for disse temaene senere i skjemaet blir aktivert. 2.2 Del 2 Rapportering i forhold til krav i tillatelsen Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Rammekrav Utslippskrav til vann Utslippskrav til luft Støykrav I del 2 av rapporteringsskjemaet skal bedriften rapportere direkte i henhold til de krav som er stilt i den enkelte tillatelse. Kravene som gjengis i skjemaet skal være identiske med de kravene som er stilt i gjeldende tillatelse for virksomheten. For en del bedrifter vil det til dels kunne være overlappende informasjon om utslipp bli etterspurt både i del 2 og i del 4 av skjemaet i tilfeller der det er stilt en utslippsgrense med fordelingsenhet og midlingstid år. Vi presiserer at alle utslipp av miljømessig betydning skal fylles ut i del 4 uavhengig av om det er fylt ut årlig utslipp for enkelte stoff også i del 2. Alle utslippskrav som forurensningsmyndigheten har stilt i tillatelsen er forhåndsutfylt med gjeldende utslippsgrenser og tilhørende enheter og midlingstider i rapporteringsskjemaet. Vi presiserer at i del 2 skal du bare rapportere i forhold til forhåndsutfylte krav fra forurensningsmyndigheten. Utslipp av komponenter som ikke er regulert med spesifikke 8

utslippsbegrensninger i tillatelsen fra forurensningsmyndigheten, skal rapporteres i del 4 i skjemaet under årlige utslipp. Det er anledning til å fylle ut supplerende opplysninger eller kommentarer i kommentarfelt. Ved store endringer i utslippene siden forrige rapporteringsår oppfordrer vi til å bruke kommentarfelt for å forklare endringene. 2.2.1 Tabell 2.1: Rammekrav Der det er stilt konkrete krav i utslippstillatelsen, skal bedriften rapportere i forhold til rammekravene i denne tabellen. Rammekrav er typisk det produksjonsvolumet tillatelsen er gitt for, men det kan også være krav knyttet til forbrenningsanlegg, mottak av avfall for behandling. Ved rapportering av forbrukt brensel skal bedriften oppgi svovelinnhold. Svovelinnhold skal bare oppgis dersom det er relevant. Spesifikt energiforbruk skal rapporteres av bedrifter som har særskilt krav om dette i tillatelsen. Bedrifter som har krav om dette i tillatelsen, vil få opp spesifikt energiforbruk som en parameter det skal rapporteres på i tabell 2.1 i egenkontrollrapporten. Energiforbruket skal oppgis i kilowattimer per produsert enhet og skal omfatte både direkte el forbruk og termisk energi. Innkjøpt energi herunder også bidrag fra råvarer og brensel, skal være utgangspunkt for beregningen. Alle energibærere må regnes om til samme enhet kilowattimer for så å summeres, og alle energibærere bedriften benytter skal inkluderes. Energibruken skal allokeres til det som anses som hovedprodukt ved virksomheten. Bedrifter som produserer forskjellige produkter kan selv velge hvilket produkt det er hensiktsmessig å benytte. Allokering basert på andre kriterier kan også benyttes. Vi ber derfor bedriften oppgi i kommentarfeltet hva beregningene er basert på. For å kunne vurdere bedriftens energiforbruk over tid er det viktig at det benyttes samme metode hvert år og at det opplyses om det er produksjonsmessige endringer som påvirker det spesifikke energiforbruket. 2.2.2 Tabell 2.2: Utslippskrav til vann Bedriften skal rapportere utslippstall i forhold til hver grense som er satt i tillatelsen. Der det er stilt flere krav til samme komponent (flere kilder, ulike midlingstider, mengder/konsentrasjoner), skal det rapporteres flere ganger for samme komponent. Vannmengde i kolonne komponent er aktuell i de tilfeller det er stilt krav til maksimalt tillatt mengde prosessvann/kjølevann. Bedriften skal i kolonnen antall prøver/målinger oppgi antall prøver eller målinger som ligger til grunn for middelverdien for den midlingstid som er angitt. Dersom det gjøres kontinuerlige målinger for å dokumentere overholdelsen av et krav skrives k for kontinuerlig. I tillegg til middelverdi skal høyeste målte verdi for en komponent oppgis for den angitte midlingstid. Det er kun den høyeste verdi i løpet av midlingsperioden for den aktuelle utslippsgrensen som skal angis. Mer informasjon om målinger og tolkning av utslippsgrenser finner du i vedlegg 1 om forventninger til industriens utslippskontroll. Hvis bedriften har hatt overskridelser av utslippsgrensen for en eller flere komponenter i løpet av året, skal overskridelsene rapporteres i tabell 3.2 ulovlig forurensning. 9

2.2.3 Tabell 2.3: Utslippskrav til luft Bedriften skal rapportere utslippstall for alle komponenter der det er satt grenser for utslipp til luft, jf. veiledningen til tabell 2.2. 2.2.4 Tabell 2.4: Støykrav Dersom det er foretatt støymålinger i virksomhetens omgivelser i rapporteringsperioden, skal dette oppgis. Det skal også oppgis om det har vært overskridelser i forhold til gitte støybegrensninger. Rapport fra støymålinger kan legges ved som eget dokument. 2.3 Del 3 Rapportering av avvik Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Akutt forurensning Ulovlig forurensning Andre avvik Tabellene blir aktivert avhengig av hvilke svar som er gitt i del 1 innledende spørsmål. I denne delen av rapporteringsskjemaet skal bedriften beskrive eventuelle avvik (brudd på utslippstillatelse eller gjeldende lover og forskrifter) som har oppstått i løpet av rapporteringsåret. Årsakssammenheng og opplysninger om avviksbehandling skal også spesifiseres. Vi presiserer at samtlige avvik som har inntruffet i rapporteringsperioden føres opp, også de som er rapportert separat til forurensningsmyndigheten i løpet av året. 2.3.1 Tabell 3.1 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. Mer om akutt forurensning i kapittel 1.1.2 i veilederen. Hvis bedriften har hatt utslipp til luft/vann/grunn som har medført akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning skal dette rapporteres i tabell 3.1. Alle typer akutt forurensning skal rapporteres, dvs. både forurensningskomponenter som er regulert i utslippstillatelsen og andre forurensende komponenter skal rapporteres dersom utslippet er av miljømessig betydning. Selv om vurderingen av slike utslipp nødvendigvis må bli etter skjønn skal bedriftene rapportere ut fra den kunnskap de har i dag. Merk at akutte utslipp skal rapporteres ved at alle delmengdene av de stoffer av miljømessig betydning som var inneholdt i akuttutslippet fylles inn i tabellen. Antall stoffer av miljømessig betydning i akuttutslippet vil således være lik antall rader i tabellen for akutt utslipp som skal fylles ut. Akuttutslippet for hver respektive komponent blir summert til årlig utslipp til vann/luft idet skjemaet sendes inn. I det etterfølgende er de enkelte kolonner av tabell 2.1 i kommentert nærmere: Utslippskilde: For forklaring av utslippskilde viser vi til kapittel 1.2. Utslippet skal relateres til en bestemt utslippskilde og eventuelt til et bestemt utslippskrav. Luft/vann/grunn: Det skal oppgis om utslippet var til luft, vann eller til grunn 10

Dato fra/dato til: Angis med dato. Hvis nøyaktig varighet er ukjent, skal den anslås best mulig. Komponent: Aktuelle komponenter velges fra nedtrekksmenyen. Merk at det skal legges inn en rad i tabellen for hver komponent inneholdt i akuttutslippet. Dersom du ikke finner den aktuelle komponenten i nedtrekksmenyen kan vi vurdere å legge til komponenten du savner. I så fall tar du kontakt med driftsansvarlig for skjemaet. Mengde og enhet: Angis med en hensiktsmessig mengdeenhet. Mengden beregnes eller anslås etter beste skjønn. Tallene skal angi total mengde av hvert stoff som var en del av akuttutslippet. Årsakssammenheng: Årsaken til utslippet skal kort beskrives. Årsakssammenhengen kan om nødvendig utdypes i eget vedlegg. Avviksbehandling: Det skal hukes av hvis utslippet er avviksbehandlet og tiltak er iverksatt for å hindre gjentagelse. Hvis dette ikke er tilfelle, settes Nei. Avvik tidligere meldt forurensningsmyndigheten: Det settes dato for eventuell telefon, telefaks, e-post eller brev da utslippet ble meldt til forurensningsmyndigheten, eller ingen dato hvis det ikke er meldt til forurensningsmyndigheten. Vi minner for øvrig om umiddelbar varslingsplikt regulert i Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. 2.3.2 Tabell 3.2: Ulovlig forurensning Ulovlig forurensning omfatter forurensning som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. I praksis vil det si overskridelse av utslippsgrenser i tillatelsen. Det kan også være andre tilfeller av ulovlig forurensning. Utslippskilde: For forklaring av utslippskilde viser vi til kapittel 1.2. Utslippet skal relateres til en bestemt utslippskilde og eventuelt til et bestemt utslippskrav. Luft/vann/grunn: Det skal oppgis om utslippet var til luft, vann eller til grunn Dato fra/dato til: Angis med dato. Hvis nøyaktig varighet er ukjent, skal den anslås best mulig. Komponent: Aktuelle komponenter velges fra nedtrekksmenyen. Merk at det skal legges inn en rad i tabellen for hvert tilfelle av ulovlig forurensning. Mengde og enhet: Angis med en hensiktsmessig mengdeenhet. Mengden beregnes eller anslås etter beste skjønn. Tallene skal angi total mengde av hvert stoff som var en del av akuttutslippet. Årsakssammenheng: Årsaken til utslippet skal kort beskrives. Årsakssammenhengen kan om nødvendig utdypes i eget vedlegg. Avviksbehandling: Det skal hukes av hvis utslippet er avviksbehandlet og tiltak er iverksatt for å hindre gjentagelse. Hvis dette ikke er tilfelle, settes Nei. Avvik tidligere meldt forurensningsmyndigheten: Det settes dato for eventuell telefon, telefaks, e-post eller brev da utslippet ble meldt til forurensningsmyndigheten, eller ingen dato hvis det ikke er meldt til forurensningsmyndigheten. Vi minner for øvrig om umiddelbar varslingsplikt regulert i Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. 2.3.3 Tabell 3.3: Andre avvik 11

Her skal det gis en kort beskrivelse av avvik som ikke omfattes av tabell 3.1 eller 3.2. Det gjelder avvik fra tillatelsen som går på andre krav enn forhold som medfører direkte forurensning. Eksempler på slike forhold kan være: vesentlige endringer i produksjonen avvik fra gjeldende krav til håndtering av produksjonsavfall, forbruksavfall og/eller farlig avfall støyproblemer, herunder opplysninger om klager til bedriften på støy (dato for klagen oppgis) luktproblemer, herunder opplysninger om klager til bedriften på lukt (dato for klagen oppgis) I tillegg ønsker vi en redegjørelse for årsak dersom det ikke er benyttet akkrediterte tjenester til måling av utslipp. Bakgrunnen for dette er krav i tillatelsen om hvordan målinger og analyse skal gjennomføres. Vi viser til vedlegg 1 om flere detaljer knyttet til krav til utslippskontroll. 2.4 Del 4 Rapportering av årlige utslipps- og avfallsmengder Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Årlig energiforbruk Årlig utslipp til vann Årlig utslipp til luft Farlig avfall Ordinært avfall Del 4 i rapporteringsskjemaet omfatter rapportering av årlige energi- utslipps- og avfallsmengder. Denne delen skal normalt fylles ut av samtlige bedrifter som har hatt drift i rapporteringsåret. Det er ikke angitt noen nedre mengdebegrensning for når et utslipp er rapporteringspliktig. Generelt skal et utslipp skal rapporteres når det etter bedriftens vurdering er av miljømessig betydning. Utslipp av prioriterte miljøgifter skal i alle tilfeller rapporteres med mindre utslippene av disse stoffene er svært små. Oversikt over prioriterte miljøgifter er vedlagt vedlegg 3. Vi vedlegger også listen over stoffer som omfattes av det europeiske utslippsregisteret til orientering i vedlegg 4. Utslipp av andre stoffer enn de på disse listene er også rapporteringspliktige dersom utslippet er av miljømessig betydning. Hvilke stoffer som opptrer som utslipp fra ulike prosesser varierer mellom produksjonsteknologier, råvarer prosessforhold etc. Det kan være nyttig med en oversikt over hvilke stoffer som kan forventes å forekomme som utslipp fra en gitt prosess. En slik oversikt er vedlagt i vedlegg 6. I de tilfeller der bedriften rapporterer utslippsmengder for komponenter som samtidig inngår i samlekomponenter, skal det også rapporteres utslippet av enkeltstoffer dersom de bidrar vesentlig til utslippet eller på annen måte er av spesiell betydning for miljøet. Dette kan gjelde komponenter som VOC, N-TOT, CH-CL eller KOF. 12

En bedrift som skal rapportere utslipp av f.eks. NO3-N til vann, må således rapportere samme utslipp også under komponenten N-TOT, som er sum av komponentene NO3-N, NH4-N og NH3. For Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) skal utslippet rapporteres som PAH18 etter Norsk standard 9815 dersom ikke annet er angitt i tillatelsen. I tillegg skal fire PAHforbindelser rapporteres som enkeltstoffer. Disse fire er antracen, naftalen, fluoranten og benzo (g,h,i) perylen. 2.4.1 Tabell 4.1: Årlig energiforbruk Tabellen er inndelt i to deler avhengig av hvilke spørsmål som skal besvares. For elektrisk kraft, damp og fjernvarme er det kun total forbrukt mengde i løpet av rapporteringsåret som skal oppføres. Forbruk til oppvarming av bygninger skal inngå i tillegg til forbruket som har gått til prosessformål. For forbruk av olje, gass, biomasse, kull og koks skal forbruket fordeles på hvorvidt energibæreren ble brukt i kjeler, til direkte fyring eller som reduksjonsmiddel. Totalmengden vil framgå som en autosummering av disse tre bruksområdene. Svovelinnhold oppgis som reelt svovelinnhold ut fra leverandørens spesifikasjon der det er relevant. Med kjeler menes rene olje- eller kombinasjonskjeler (f.eks. olje-/barkkjel), som kun brukes til energiproduksjon. Som direkte fyring regnes fyring der gass, olje eller kull brennes direkte i prosessen, uten bruk av vann eller damp til transport av energi (f.eks. fyring i sement- og kalkovner, støperier, bruk av fyrgass på raffinerier, lutgjenvinningsanlegg i treforedlingsindustrien etc.). For energibæreren gass skal typen gass (eventuelt sammensetning) spesifiseres i merknadsfeltet. Energibærer som reduksjonsmiddel vil i denne sammenheng bety at karbonet (C) i energibæreren ikke primært benyttes for varme-/energiproduksjon, men inngår i en kjemisk reaksjon i prosessen. Dette vil i første rekke gjelde kull/koks i metallurgisk industri. 2.4.2 Tabell 4.2: Årlig utslipp til vann Tabellen skal inneholde samtlige utslipp av miljømessig betydning som bedriften har hatt til vann i rapporteringsåret. Bidraget fra evt. akuttutslipp skal ikke oppføres i tabellen, men blir automatisk summert inn i det totale, årlige utslippet til vann i det skjemaet sendes inn. Ved utfylling av vannmengde skal total prosessvannmengde, som er summen av bedriftens prosessvannutslipp fra ulike kilder, inngå i tabellen. Prosessutslipp er utslipp fra normal drift av produksjonsanleggene, inkludert overskridelsene. I kolonnen kommunalt nett skal det angis om utslippet skjer til kommunalt nett eller ikke. Dette for at en på en hensiktsmessig måte skal sikre at utslipp som går til kommunalt nett ikke summeres to ganger ved totaloversikter der også utslipp fra kommunale nett/renseanlegg inngår. Målt (M)/Beregnet (B)/Estimert (E): Målt skal velges dersom utslippet ene og alene er målt for eksempel ved kontinuerlig måler, eller dersom årlig mengde består av flere sett målinger som for eksempel målinger av innholdet av et stoff i et medium som så multipliseres med 13

vannmengde/luftmengde. Beregnet skal velges dersom de årlige utslippstallene er beregnet ut i fra aktivitetsdata (for eksempel brenselforbruk, produksjonsmengde osv) og utslippsfaktor eller massebalanse. Estimert skal velges dersom de årlige utslippstallene er basert på antagelser uten at det brukes fastlagt metodikk. Standard for måling: Det forventes at de målte verdiene er mest mulig korrekte. Prøvetaking og analyse skal derfor utføres etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Videre kan vi etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. I egenrapporten skal det refereres til standard for måling der det er brukt internasjonale eller nasjonale standarder for målinger. For mer informasjon om norske standarder, se www.standard.no. For internasjonale standarder, se vedlegg 6. Metode for beregning: Det skal refereres til standard for beregning dersom det er brukt en internasjonalt godkjent metode for å beregne utslippene, som for eksempel IPCCretningslinjer for klimagasser, eller fastlagte krav i tillatelse til kvotepliktig utslipp. Dersom det er etablert en felles beregningsmetode innen en bestemt bransje, skal det vises til metoden. Dette vil for eksempel gjelde for beregning av tungmetallutslipp fra en del ulike bransjer innenfor metallurgisk industri. Deteksjonsgrense: Analyseresultat som er under deteksjonsgrensen for komponenten, skal angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen. Dersom verdi lik halve deteksjonsgrensen fylles ut i feltet årlig mengde, skal det samtidig markeres i kolonnen deteksjonsgrense at dette er gjort. 2.4.3 Tabell 4.3: Årlig utslipp til luft Tabellen skal inneholde samtlige utslipp av miljømessig betydning som bedriften har hatt til luft i rapporteringsåret. Bidraget fra evt. akuttutslipp skal ikke oppføres i tabellen, men blir automatisk summert inn i det totale, årlige utslippet til vann i det skjemaet sendes inn. For øvrig gjelder generelt at virksomheten skal rapportere alle utslipp av miljømessig betydning. Generelle forhold som er nevnt i kapittelet om årlig utslipp til vann gjelder også for årlig utslipp til luft. Merk spesielt at CO 2 alltid skal rapporteres enten som CO 2 (F) fra fossile brensler, eller som CO 2 (B) fra biomasse. Mengde (totalt) i tabell 3.3 omfatter prosessutslipp, direkte fyring, fakkel og kjeler. Prosessutslipp er utslipp fra normal drift av produksjonsanleggene, inkludert overskridelser og utslipp fra bruk av energibærere som reduksjonsmiddel (kull og koks). Kolonnen utslipp fra direkte fyring og kjeler skal omfatte komponentene SO2, NOX, CO2, NMVOC, CH4, N2O (lystgass). Direkte fyring er definert i veiledningen til tabell 4.1. For SO2 kan utslippet i mange tilfeller beregnes direkte ut fra svovelinnhold i brenselet. Tilsvarende gjelder for kolonnen utslipp fra fakkel. Utslippsfaktorer for utslipp til luft fremgår av vedlegg 2 til denne veiledningen. For beregning av utslipp av komponentene i tabellen, unntatt CO2, kan utslippsfaktorene i tabell 3 i vedlegg 2 benyttes. Ved bruk av faktoren for NOX blir utslippet regnet som NO2. Tabell 4 benyttes for beregning av CO2. Dersom beregnede utslipp er basert på andre faktorer, må dette framgå av merknadsfeltet. Henvis da til hvilke faktorer som er benyttet og hvordan disse er framkommet, for eksempel basert på bransje. Bedrifter som bruker egne faktorer må kunne 14

dokumentere disse. Det presiseres at dersom støvutslipp til luft inneholder stoffer av miljømessig betydning, skal disse oppgis i tillegg til totalt støvutslipp. Målt (M)/Beregnet (B)/Estimert (E): Målt skal velges dersom utslippet ene og alene er målt for eksempel ved kontinuerlig måler, eller dersom årlig mengde består av flere sett målinger som for eksempel målinger av innholdet av et stoff i et medium som så multipliseres med vannmengde/luftmengde. Beregnet skal velges dersom de årlige utslippstallene er beregnet ut i fra aktivitetsdata (for eksempel brenselforbruk, produksjonsmengde osv) og utslippsfaktor eller massebalanse. Estimert skal velges dersom de årlige utslippstallene er basert på antagelser uten at det brukes fastlagt metodikk. Standard for måling: Det forventes at de målte verdiene er mest mulig korrekte. Prøvetaking og analyse skal derfor utføres etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Videre kan vi etter søknad akseptere at annen metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenelig. I egenrapporten skal det refereres til standard for måling der det er brukt internasjonale eller nasjonale standarder for målinger. For mer informasjon om norske standarder, se www.standard.no. For internasjonale standarder, se vedlegg 6. Metode for beregning: Det skal refereres til standard for beregning dersom det er brukt en internasjonalt godkjent metode for å beregne utslippene, som for eksempel IPCCretningslinjer for klimagasser, eller fastlagte krav i tillatelse til kvotepliktig utslipp. Dersom det er etablert en felles beregningsmetode innen en bestemt bransje, skal det vises til metoden. Dette vil for eksempel gjelde for beregning av tungmetallutslipp fra en del ulike bransjer innenfor metallurgisk industri. Deteksjonsgrense: Analyseresultat som er under deteksjonsgrensen for komponenten, skal angis som en verdi lik halve deteksjonsgrensen. Dersom verdi lik halve deteksjonsgrensen fylles ut i feltet årlig mengde, skal det samtidig markeres i kolonnen deteksjonsgrense at dette er gjort. 2.4.4 Tabell 4.4: farlig avfall Alt avfall som er generert i rapporeringsåret skal rapporteres, også om det er lagt på mellomlager eller behandlet internt på bedriften. Rapportering på farlig avfall følger kodeverket i den europeiske avfallslisten (EAL). EAL er en liste over avfall som er felles for EØS-området. Listen er gjengitt nedenfor, men med noen få norske tilpasninger (blant annet tillegg for offshorespesifikt avfall). EAL er bygget opp slik at avfallstypene er sortert etter prosesser som beskriver hvordan avfallet oppsto (kapitlene 01-12 og 17-20) eller andre kjennetegn (kapitlene 13-16). Dette innebærer at man må klassifisere avfallet på en bestemt måte. Det som er oppført i EAL er kun avfall hvis det samtidig følger av avfallsdefinisjonen i forurensningsloven. Slik finner man riktig avfallskode: En avfallskode består alltid av 6 siffer. Øvrige koder betegner bare kapitler og underkapitler, og skal ikke brukes som avfallskoder. 1. Identifiser avfallskilden i kapittel 01-12 eller 17-20 og identifiser så den sekssifrede koden som gjelder for vedkommende type avfall (med unntak av kodene som ender med 99 i disse kapitlene). En bestemt produksjonsenhet vil kunne finne sine 15

avfallstyper under flere kapitler. For eksempel kan et skipsverft finne sitt avfall oppført i kapittel 12 (avfall fra forming og mekanisk overflatebehandling av metaller), 11 (uorganisk metallholdig avfall fra behandling og belegging av metaller) og 08 (avfall fra bruk av beleggingsprodukter), alt etter hvilket trinn i produksjonsprosessen avfallet stammer fra. Merk: separat innsamlet emballasjeavfall (herunder blandinger av forskjellige emballasjematerialer) skal klassifiseres under 15 01, ikke i 20 01. 2. Dersom det ikke lar seg gjøre å finne en avfallskode som passer i kapittel 01-12 eller 17-20, må kapittel 13, 14 og 15 gjennomgås for å identifisere avfallet. 3. Dersom ingen av disse avfallskodene kan anvendes, må avfallet identifiseres i henhold til kapittel 16. 4. Dersom avfallet heller ikke finnes i kapittel 16, brukes koden som ender med 99 (avfall som ikke er spesifisert andre steder) i det underkapittel av listen som svarer til virksomheten, jf. punkt 1. Både avfall som er levert til godkjent behandling, avfall som er lagt på mellomlager i rapporteringsåret og avfall som er levert til egen behandling på bedriftens område skal oppføres i tabellen. Merk at det kun er avfall som tilføres mellomlageret i rapporteringsåret som skal oppføres, ikke total størrelse på mellomlageret. Egen behandling av avfall inkluderer også eventuelle bedriftsinterne deponier. Merk at bedriftsinterne deponier skal fylle ut en egen egenkontrollrapport for deponiet. Noen definisjoner: Til gjenvinning: Farlig avfall som er sendt til energigjenvinning eller materialgjenvinning. Til sluttbehandling: Farlig avfall som er sendt til deponering, forbrenning uten energigjenvinning, eller andre former for endelig anbringelse som ikke omfatter gjenvinning. Til gjenvinning i utlandet: Farlig avfall som er sendt til energigjenvinning eller materialgjenvinning der behandlingen av avfallet foregår utenfor Norge. Til sluttbehandling i utlandet: Farlig avfall som er sendt til deponering, forbrenning uten energigjenvinning, eller andre former for endelig anbringelse utenfor Norge. Til mellomlager: Bedriften skal rapportere mengden som ble lagt på mellomlager i rapporteringsåret Egen forbrenning med energigjenvinning: Avfall som er forbrent internt på bedriften med energigjenvinning i rapporteringsåret Egen forbrenning uten energigjenvinning: Avfall som er forbrent internt på bedriften uten energigjenvinning i rapporteringsåret Egen deponering: Avfall som er lagt på bedriftsinternt, godkjent deponi i rapporteringsåret Egen, men annen behandling: Avfall som på annen måte er behandlet internt på bedriften i rapporteringsåret Innsamler: selskap som samler inn avfallet 16

Mottaker: Godkjent mottaker av farlig avfall. Dette kan være et godkjent anlegg for kun mottak og mellomlagring, eller et behandlingsanlegg for farlig avfall. Bedriften skal bare oppgi det første mottakerleddet i kjeden, dersom avfallet sendes videre til en annen godkjent aktør. Materialer som resirkuleres innen fabrikkområdet, skal ikke medregnes som avfall i tabell 4.4. Rapportering av farlig avfall som sendes til utlandet for videre behandling Bedriften skal oppgi informasjon om eksport av farlig avfall til utlandet dersom avfallet går direkte fra bedriften til en mottaker i utlandet. Bedriften må i så fall fylle ut informasjon om navn på behandlingssted, adressse og mottakerland for det farlige avfallet. NB! Dersom det farlige avfallet leveres til et godkjent mottak i Norge, og denne mottakeren videresender avfallet til utlandet, skal ikke bedriften fylle ut noe informasjon om eksport til utlandet. Denne informasjonen skal oppgis av mottakeren av avfallet i Norge som er ansvarlig for den videre eksporten til utlandet. 2.4.5 Tabell 4.5: Ordinært avfall Med ordinært avfall i denne sammenhengen mener vi avfall som oppstår i næringsvirksomhet, som ikke er farlig avfall. I tabellen er det nedtrekksmeny med avfallskodene som skal benyttes i rapporteringen. Avfallskodene følger Norske standard 9431. Avfallstype: I tabellen skal det benyttes kode fra Norsk Standard 9431. Kodene finnes i nedtrekksmenyen. Kolonner for levert avfall: Avfall som er levert til ekstern avfallsbehandler skal fylles inn i disse kolonnene. Den behandlingsformen som er den endelige anbringelsen for avfallet skal brukes, enten det er materialgjenvinning, energigjenvinning, biologisk behandling eller deponering. Kolonner for egenbehandlet avfall: Tilsvarende som for levert avfall skal avfall som er behandlet internt i bedriften klassifiseres etter behandlingsform. Behandlingsform kan være forbrenning med energigjenvinning, forbrenning uten energigjenvinning, deponering eller biologisk behandling. Merk at under egen deponering skal mengden ordinært avfall som er lagt på bedriftsinternt deponi fylles ut. Bedriftsinterne deponier skal være omfattet av virksomheten sin tillatelse, men de trenger ikke nødvendigvis ligge på bedriftens eget område. 17

2.5 Del 5 Rapportering i forhold til krav om beredskap Denne delen av skjemaet inneholder tabellene: Beredskap Beredskapsøvelse Del 5 gjelder kun bedrifter som har særskilte beredskapskrav fra Klima- og forurensningsdirektoratet. Kravet er gitt som vilkår i tillatelsen. Vi ønsker oversikt over utviklingen i status for beredskapssituasjonen i rapporteringsåret. I tabell 5.1 spør vi om: Ble målsettingen for beredskapsutviklingen oppnådd? Er miljørisikoen redusert, økt eller uendret? Ble konkrete sannsynlighets- eller konsekvensreduserende tiltak utført? Er beredskapen redusert, økt eller uendret? Er den interne eller eksterne varslingen av akutt forurensning endret? I tabell 5.2 om beredskapsøvelse skal det svares på detaljer om øvelsen dersom det ble avhold øvelse i rapporteringsåret. Vi spør om detaljer rundt: Dato og målsetting for øvelsen Tema for øvelsen Deltagere og funksjon Selve gjennomføringen Erfaringer fra øvelsen Oppfølging 18

19

Vedlegg 1: Forventninger til industriens utslippskontroll 20

21

22

Vedlegg 2: Standardfaktorer for utslipp fra brensler Standardfaktorer for utslipp fra brensler. Faktorene skal brukes i tilfeller der utslippet ikke måles eller beregnes på annen måte. Tabell 3A: Utslippsfaktorer fra fossilt brensel (omregningstabell) for kjeler og ovner Energivare NO x g/kg N 2 O g/kg Raffinerigass 3 0,005 0,1 0,24 5,4 0,024 0,1 0,054 Kilde: The Norwegian emission inventory 2008 *Se tabellene B22-30 i The Norwegian emission inventory om unntak fra standardfaktorene for enkelte bransjer: (http://www.ssb.no/emner/01/04/10/rapp_emissions/rapp_200848_en/rapp_200848_en.pdf) **Sementovn ***Pr. kg. Tørrstoff Tabell 3B: Utslippsfaktorer fra fossilt brensel (omregningstabell) for gassturbiner og fakler Kilde: The Norwegian emission inventory 2008 Kjeler NMVOC g/kg Direkte fyring/ovner *Se tabellene B22-30 i The Norwegian emission inventory om unntak fra standardfaktorene for enkelte bransjer: (http://www.ssb.no/emner/01/04/10/rapp_emissions/rapp_200848_en/rapp_200848_en.pdf) CH 4 g/kg NO x g/kg N 2 O g/kg NMVOC g/kg Lett fyringsolje 3* 0,03 0,4 0,1* - - - - Tungolje 5* 0,03 0,3 0,1* 5/24** 0,03 0,3* 0,4 Tungdestillat/spesialdestillat 2,5 0,03 0,4 0,1* 5* 0,03 0,3* 0,4 Diesel/ Marine gassoljer 2,5 0,03 0,4 0,1* 70 0,03-0,016 Steinkull 4,5 0,04 0,8* 0,28* 16 0 0 0,028 Petrolkoks 3,4 0,04 0,6 0,28 20 0 0 0 Trevirke*** 0,9 0,07 0* 0,25 - - - - LPG (flytende propan og butan) 2,3 0,03 0* 0,17 - - - - Naturgass 3 0,004 0,085 0,2* 5,95* 0,02* 0* 0,05* Brenngass/fyrgass 3* 0,005 0* 0,24 5,4 0,024 0 0,05* Energivare NO x g/kg Gassturbiner N 2 O g/kg NMVOC g/kg CH 4 g/kg NO x g/kg N 2 O g/kg Fakler NMVOC g/kg Diesel/ Marine gassoljer 16 0,024 0,03 - - - - - Naturgass 6,27* 0,019 0,24 0,91 1,4 0,020* 0,06* 0,24 CH 4 g/kg CH 4 g/kg Tabell 4: Utslippsfaktorer for CO2 fra fossilt brensel, relatert til energi-input Energivare Brennverdi Utslippsfaktorer for CO2 MJ/kg kg/kg input Egenvekt kg/liter Lettolje, Fyringsolje nr 1 og 2 43,1 3,17 0,84 Mellomdest. Fyringsolje nr 3A og 4A 43,1 3,17 0,88 Tungolje, Fyringsolje nr 5 og 6 42,3 3,2 0,97 Steinkull 28,1 2,52 23

Koks av kull 28,5 3,19 Petrolkoks 35 3,59 Etan 47,4 2,9 Raffinerigass 48,6 2,8 Flytende propan og butan (LPG) 46,1 3,0 0,51 Marine gassoljer 43,1 3,17 0,84 Standard utslippsfaktorer for gass Energivare Utslippsfaktor,tonn CO2 /tonn Utslippsfaktor, tonn CO2 /1000 Sm3 Nedre brennverdi (TJ/ktonn) Flytende propan og butan (LPG) 3,00 0,51 46,1 Naturgass 2,75 2,34 48,3 Flytende naturgass (LNG) 2,75 49,2 Kilde: Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) og SSB/SFT (det nåværende Klima- og forurensningsdirektoratet), 2000 The Norwegian Emission Inventory Faktor for utslipp av CO 2 fra reduksjonsprosesser skal dokumenteres særskilt for den enkelte prosess eller bransje. 24

Vedlegg 3: prioriterte miljøgifter Vedlegget viser myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. 2.5.1 Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser 2.5.2 Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser (PFOA) TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA 25

Dekametylsyklopentasiloksan Vanlige forkortelser D5 26

27

Vedlegg 4: Rapporteringspliktige stoffer til det europeiske utslippsregisteret Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): 1 74-82-8 Metan (CH 4 ) 2 630-08-0 Karbonmonoksid (CO) 3 124-38-9 Karbondioksid (CO 2 ) 4 Hydrofluorkarboner (HFK)( 3 ) 5 10024-97-2 Dinitrogendioksid (N 2 O) 6 7664-41-7 Ammoniakk (NH 3 ) 7 Flyktige organiske forbindelser unntatt metan (NMVOC) 8 Nitrogenoksider (NO x /NO 2 ) 9 Perfluorkarboner (PFK)( 4 ) 10 2551-62-4 Svovelheksafluorid (SF 6 ) 11 Svoveloksider (SO x /SO 2 ) 12 Totalt nitrogen 13 Totalt fosfor 14 Hydroklorfluorkarboner(HKFK)( 5 ) 15 Klorfluorkarboner (KFK)( 6 ) 16 Haloner( 7 ) 17 Arsen og arsenforbindelser (som As)( 8 ) 18 Kadmium og kadmiumforbindelser (som Cd)( 8 ) 19 Krom og kromforbindelser (som Cr)( 8 ) 20 Kobber og kobberforbindelser (som Cu)( 8 ) 21 Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (som Hg)( 8 ) 22 Nikkel og nikkelforbindelser (som Ni)( 8 ) 28

Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): 23 Bly og blyforbindelser (som Pb)( 8 ) 24 Sink og sinkforbindelser (som Zn)( 8 ) 25 15972-60-8 Alaklor 26 309-00-2 Aldrin 27 1912-24-9 Atrazin 28 57-74-9 Klordan 29 143-50-0 Klordekon 30 470-90-6 Klorfenvinfos 31 85535-84-8 Kloralkaner, C 10 -C 13 32 2921-88-2 Klorpyrifos 33 50-29-3 DDT 34 107-06-2 1,2-dikloretan (EDC) 35 75-09-2 Diklormetan (DCM) 36 60-57-1 Dieldrin 37 330-54-1 Diuron 38 115-29-7 Endosulfan 39 72-20-8 Endrin 40 Halogenerte organiske forbindelser (som AOX)( 9 ) 41 76-44-8 Heptaklor 42 118-74-1 Heksaklorbenzen (HCB) 43 87-68-3 Heksaklorbutadien (HCBD) 44 608-73-1 1,2,3,4,5,6-heksaklorsykloheksan (HCH) 45 58-89-9 Lindan 46 2385-85-5 Mirex 47 PCDD + PCDF (dioksiner + furaner) (som Teq)( 10 ) 48 608-93-5 Pentaklorbenzen 29

Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): 49 87-86-5 Pentaklorfenol (PCP) 50 1336-36-3 Polyklorerte bifenyler (PCB) 51 122-34-9 Simazin 52 127-18-4 Tetrakloreten (PER) 53 56-23-5 Tetraklormetan (TCM) 54 12002-48-1 Triklorbenzener (TCB) (alle isomerer) 55 71-55-6 1,1,1-trikloretan 56 79-34-5 1,1,2,2-tetrakloretan 57 79-01-6 Trikloretylen 58 67-66-3 Triklormetan 59 8001-35-2 Toksafen 60 75-01-4 Vinylklorid 61 120-12-7 Antracen 62 71-43-2 Benzen 63 Bromerte difenyletere (PBDE)( 12 ) 64 Nonylfenol og nonylfenoletoksylater (NP/NPE) 65 100-41-4 Etylbenzen 66 75-21-8 Etylenoksid 67 34123-59-6 Isoproturon 68 91-20-3 Naftalen 69 Organiske tinnforbindelser (som totalt Sn) 70 117-81-7 Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) 71 108-95-2 Fenoler (som totalt C)( 13 ) 72 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)( 14 ) 73 108-88-3 Toluen 74 Tributyltinn og tributyltinnforbindelser( 15 ) 30

Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): 75 Trifenyltinn og trifenyltinnforbindelser( 16 ) 76 Totalt organisk karbon (TOC) (som totalt C eller COD/3) 77 1582-09-8 Trifluralin 78 1330-20-7 Xylener( 17 ) 79 Klorider (som totalt Cl) 80 Klor og uorganiske klorforbindelser (som HCl) 81 1332-21-4 Asbest 82 Cyanider (som totalt CN) 83 Fluorider (som totalt F) 84 Fluor og uorganiske fluorforbindelser (som HF) 85 74-90-8 Hydrogencyanid (HCN) 86 Partikler (PM 10 ) 87 1806-26-4 Oktylfenoler og oktylfenoletoksylater 88 206-44-0 Fluoranten 89 465-73-6 Isodrin 90 36355-1-8 Heksabrombifenyl 91 191-24-2 (Benzo(g,h,i)perylen ( 1 ) Om ikke annet er angitt, skal et forurensende stoff angitt i vedlegg II rapporteres som den samlede massen av dette stoffet, eller dersom det forurensende stoffet er en del av en stoffgruppe, som den samlede mengden for denne gruppen. ( 3 ) Samlet masse av hydrogenfluorkarboner: summen av HFK23, HFK32, HFK41, HFK4310mee, HFK125, HFK134, HFK134a, HFK152a, HFK143, HFK143a, HFK227ea, HFK236fa, HFK245ca, HFK365mfc. ( 4 ) Samlet masse av perfluorkarboner: summen av CF 4, C 2 F 6, C 3 F 8, C 4 F 10, c-c 4 F 8, C 5 F 12, C 6 F 14. ( 5 ) Samlet masse av stoffer herunder deres isomerer som nevnt i gruppe VIII i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 av 29. juni 2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget (EFT L 244 av 29.9.2000, s. 1). Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 1804/2003 (EUT L 265 av 16.10.2003, s. 1). ( 6 ) Samlet masse av stoffer herunder deres isomerer nevnt i gruppe I og II i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2037/2000. ( 7 ) Samlet masse av stoffer herunder deres isomerer nevnt i gruppe III og VI i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2037/2000. ( 8 ) Alle metaller skal rapporteres som samlet masse av grunnstoffet i alle kjemiske former som forekommer i utslippet. ( 9 ) Halogenerte organiske forbindelser som kan bli absorbert i aktivt kull, uttrykt som klorider. ( 10 ) Uttrykt som I-TEQ. 31

Nr. CASnummer Forurensende stoff( 1 ): ( 11 ) Enkle forurensende stoffer skal rapporteres dersom terskelen for BTEX (summen av utslipp av benzen, toluen, etylbenzen og xylen) overskrides. ( 12 ) Samlet masse av følgende bromerte difenyletere: penta-bde, okta-bde og deka-bde. ( 13 ) Samlet masse av fenol og enkle substituerte fenoler uttrykt som totalt karbon. ( 14 ) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) skal måles med henblikk på rapportering av utslipp til luft som benzo(a)pyren (50-32-8), benzo(b)fluoranten (205-99-2), benzo(k)fluoranten (207-08-9), indeno(1,2,3- cd)pyren (193-39-5) (fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forurensende stoffer (EFT L 229 av 29.6.2004, s. 5)). ( 15 ) Samlet masse av tributyltinn-forbindelser, uttrykt som masse av tributyltinn. ( 16 ) Samlet masse av trifenyltinn-forbindelser, uttrykt som masse av trifenyltinn. ( 17 ) Samlet masse av xylen (ortoxylen, metaxylen, paraxylen). 32

33

Vedlegg 5: Norske standarder for måling av utslipp til luft Utslipp fra stasjonære kilder NS-EN 1911-1 Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av HCI - Del 1: Prøvetaking av gasser NS-EN 1911-2 Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av HCI - Del 2: Absorpsjon av gassaktige forbindelser NS-EN 1911-3 Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av HCl - Del 3: Analyse og beregning av absorpsjonsløsninger NS-EN 1948-1 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 1: Prøvetaking NS-EN 1948-2 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 2: Ekstraksjon og opparbeidelse NS-EN 1948-3 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 3: Identifisering og kvantifisering CEN/TS 1948-4 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av PCDD/PCDF og dioksinliknende PCB - Del 4: Prøvetaking av dioksinliknende PCB NS-EN 12341 Luftundersøkelse - Bestemmelse av PM10-fraksjonen av svevestøv - Referansemetode og feltprøvingsprosedyre for å bestemme ekvivalensen mellom en målemetode og en referansemetode NS-EN 12619 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjonen av totalt organisk karbon i gassform ved lave konsentrasjoner i røykgass - Kontinuerlig flammeioniseringsdetektor-metode NS-EN 13211 Luftundersøkelse - Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av massekonsentrasjonen av totalt kvikksølv - (innbefattet rettelsesblad AC:2005) NS-EN 13284-1 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av lave støvkonsentrasjoner - Del 1: Manuell gravimetrisk metode NS-EN 13284-2 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av lave støvkonsentrasjoner - Del 2: Automatiske målesystemer NS_EN 13526 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjonen av totalt organisk karbon i gassform i røykgass fra prosesser som benytter løsemiddel - Kontinuerlig flammeionisasjonsdetektor-metode NS-EN 13649 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjonen av gassformige organiske enkeltforbindelser - Metode basert på adsorpsjon på aktivt kull og løsemiddeldesorpsjon NS-EN 14181 Luftundersøkelse - Utslipp fra stasjonære kilder - Kvalitetskontroll av automatiske målesystemer 34

NS-EN 14385 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av det totale utslippet av As, Cd, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, Pb, Sb, TI og V NS-EN 14789 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av volumkonsentrasjon av oksygen (O2) - Referansemetode - Paramagnetisme NS-EN 14790 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av vanndampen i kanaler NS-EN 14791 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av svoveldiosid - Referansemetode NS-EN 14792 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av massekonsentrasjon av nitrogenoksid (NOx) - Referansemetode: Kjemiluminescence NS-EN 15058 Utslipp fra stasjonære kilder - Referansemetode for bestemmelse av karbonmonoksid (CO) i utslipp med ikke-dispersiv infrarød adsorpsjonsmetode NS-EN 15259 Luftundersøkelse - Måling av stasjonære utslipp - Målestrategi, måleplanlegging, rapportering og utforming av målested NS-EN 15841 Luftundersøkelse - Uteluft - Bestemmelse av atmosfærisk avsetning av arsen, kadmium, bly og nikkel NS-EN ISO 23210 Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av PM10/PM2,5 massekonsentrasjon i røykgass - Måling ved lav konsentrasjon med bruk av impaktorer (ISO 23210:2009) NS-EN ISO 11771 Luftundersøkelse - Bestemmelse av tidsmidlet masseutslipp og utslippsfaktorer - Generell tilnærming (ISO 11771:2010) NS-EN ISO 25139 Utslipp fra stasjonære kilder - Manuell metode for bestemmelse av metankonsentrasjonen basert på gasskromatografi (ISO 25139:2011) Uteluft NS-EN 13528-1 Uteluft - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner - Krav og prøvingsmetoder - Del 1: Generelle krav NS-EN 13528-2 Uteluft - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner - Krav og prøvingsmetoder - Del 2: Spesielle krav og prøvingsmetoder NS-EN 13528-3 Uteluft - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner - Krav og prøvingsmetoder - Del 3: Veiledning for valg, bruk og vedlikehold NS-EN 13725 Luftundersøkelse - Bestemmelse av luktkonsentrasjon ved dynamisk olfaktometri - (innbefattet rettelsesblad AC:2006) NS-EN 14211 Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av konsentrasjonen av nitrogendioksid og nitrogenmonoksid ved kjemiluminescens NS-EN 14212 Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av konsentrasjonen av svoveldioksid ved ultrafiolett fluorescence NS-EN 14412 Luftundersøkelse - Diffusjonsprøvetakere for bestemmelse av gass- og dampkonsentrasjoner i inneluft - Veiledning for valg, bruk og vedlikehold NS-EN 14625 Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av ozon i uteluft ved bruk av ultrafiolett absorpsjonsmetode 35

NS-EN 14626 Luftundersøkelse - Uteluft - Målemetode for bestemmelse av karbonmonoksid i uteluft ved bruk av ikke-dispersiv infrarød absorpsjonsmetode NS-EN 14662-1 Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 1: Aktiv prøvetaking etterfulgt av termisk desorpsjon og gasskromatografi NS-EN 14662-2 Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 2: Aktiv prøvetaking etterfulgt av løsemiddeldesorpsjon og gasskromatografi NS-EN 14662-3 Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 3: Automatisert aktiv prøvetaking med gasskromatografisk analyse på stedet NS-EN 14662-4 Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 4: Diffusjonsprøvetaking etterfulgt av termisk desorpsjon og gasskromatografi NS-EN14662-5 Uteluft - Standardmetode for måling av benzenkonsentrasjon - Del 5: Diffusjonsprøvetaking etterfulgt av løsemiddeldesorpsjon og gasskromatografi NS-EN 14884 Luftundersøkelse i uteluft - Utslipp fra stasjonære kilder - Bestemmelse av totalkvikksølv: Automatiserte målesystemer NS-EN 14902 Luftundersøkelse i uteluft - Standardmetode for måling av Pd, Cd, As og Ni i PM10-fraksjonen av svevestøv NS-EN 14907 Luftundersøkelse i uteluft - Gravimetrisk referansemetode for bestemmelse av PM 2,5 massefraksjon av svevestøv i uteluft NS-EN 15267-1 Luftundersøkelse - Sertifisering av automatiserte målesystemer - Del 1: Generelle prinsipper / NS-EN 15267-2 Luftundersøkelse - Sertifisering av automatiserte målesystemer - Del 2: Innledende bedømmelse av AMS-produsentens system for kvalitetsstyring og overvåking av produksjonsprosessen etter sertifisering NS-EN 15267-3 Luftundersøkelse - Sertifisering av automatiserte målesystemer - Del 3: Ytelsesspesifikasjoner og prøvingsprosedyrer for automatiserte målesystemer for overvåking av utslipp fra stasjonære kilder NS-EN 15445 Diffuse utslipp av felles betydning for industrisektoren - Beregning av andel diffuse støvutslipp ved bruk av spredningsmodeller NS-EN 1 5446 Diffuse utslipp av felles betydning for industrisektoren - Måling av diffuse utslipp av flyktige forbindelser fra lekkasjer i utstyr og rør NS-EN 15483 Luftundersøkelse - Uteluft - Bakkenær atmosfærisk måling med FTIR NS-EN 15549 Luftundersøkelse - Standardmetode for måling av benzo(a)pyren i uteluft NS-EN 15852 Luftundersøkelse - Uteluft - Standardmetode for bestemmelsen av totalt kvikksølv i gassform NS-EN 15853 Luftundersøkelse - Uteluft - Standardmetode for bestemmelse av kvikksølvavsetning NS-EN 15980 Luftundersøkelse - Bestemmelse av benzo[a]antracen, benzo[b]fluoranten, benzo[j]fluoranten, benzo[k]fluoranten, benzo[a]pyren, dibenzo[a,h]antracen og indeno[1,2,3-cd]pyren i nedbør NS-EN ISO 9169 Luftundersøkelse - Definisjoner og bestemmelse av ytelsekarakteristikker til et automatisert målesystem (ISO 9169:2006) 36

NS-EN ISO 14956 Luftundersøkelse - Evaluering av en måleprosedyres egnethet ved sammenligning med en påkrevd måleusikkerhet (ISO 14956:2002) NS 4850 NS 4851 NS 4852 NS 4854 NS 4855 NS 4859 NS 4864 NS 4865 NS 4867 NS 4869 Luftundersøkelser - Uteluft - Prøvetakingsutstyr for bestemmelse av gassformige svovelforbindelser (ISO 4219:1979 modifisert) Luftundersøkelser - Uteluft - Bestemmelse av svoveldioksid - Spektrometrisk clorinmetode Luftundersøkelser - Uteluft - Måling av støvnedfall - Støvsamler med horisontal samleflate Luftundersøkelser - Uteluft - Bestemmelse av partikulært bly Luftundersøkelser - Uteluft - Bestemmelse av nitrogendioksyd Luftundersøkelser - Emisjonsmålinger - Manuell bestemmelse av konsentrasjon av svoveltrioksid, svovelsyre og svoveldioksid i støvholdig gass Isopropanolmetode Luftundersøkelse - Prøvetaking av nedbør Luftundersøkelse - Bestemmelse av summen av nitritt- og nitrat-nitrogen i nedbør Luftundersøkelse - Bestemmelse av ammonium i nedbør Indofenolmetode Luftundersøkelse - Nitrogendioksidinnhold i arbeidsplassluft - Kolometrisk metode CEN/TS 16115 Luftundersøkelse - Måling av bioaerosoler - Del 1: Bestemmelse av mugg ved bruk av filterprøvingssystem og dyrkingbasert analyse CEN/TR 16243 Omgivelsesluft Veiledning for måling av elementært karbon (EC) og organisk karbon (OC) avsatt på filtre CEN/TR 16269 Ambient air - Guide for the measurement of anions and cations in PM2,5 Inneluft NS-EN ISO 16000-1 Inneluft - Del 1: Generelle forhold vedrørende prøvetakingsstrategi (ISO 16000-1:2004) NS-EN ISO 16000-2 Inneluft - Del 2: Prøvetakingsstrategi for formaldehyd (ISO 16000-2:2004) NS-EN ISO 16000-5 Luftundersøkelse i inneluft - Del 5: Målestrategi for flyktige organiske forbindelser (VOC) (ISO 16000-5:2007) NS-EN ISO 16000-7 Luftundersøkelse i inneluft - Del 7: Prøvetakingsstrategi for bestemmelse av luftbårne asbestfiberkonsentrasjoner (ISO 16000-7:2007) NS-EN ISO 160009-9 Luftundersøkelse i inneluft - Del 9: Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning - Emisjonskammermetode (ISO 16000-9:2006) NS-EN ISO 16000-10 Luftundersøkelse i inneluft - Del 10: Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning - Emisjonscellemetode (ISO 16000-10:2006) 37

NS-EN ISO 16000-11 Luftundersøkelse i inneluft - Del 11: Bestemmelse av emisjon av flyktige organiske forbindelser fra byggevarer og innredning - Prøvetaking, lagring av prøver og tillaging av prøvelegemer (ISO 16000-11:2006) NS-EN ISO 16000-12 Luftundersøkelse i inneluft - Del 12: Prøvetakingsstrategi for polyklorerte bifenyler (PCB), polyklorerte dibenso-p-dioksiner (PCDD), polyklorerte dibensofuraner (PCDF) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (ISO 16000-12:2008) NS-EN ISO 16000-15 Luftundersøkelse i inneluft - Del 15: Prøvetakingsstrategi for nitrogendioksid (NO2) (ISO 16000-15:2008) NS-EN ISO 16017-1 Inneluft, uteluft og arbeidsplassluft - Prøvetaking og analyse av flyktige organiske forbindelser basert på adsorpsjon, termisk desorpsjon og kapillar gasskromatografi - Del 1: Aktiv prøvetaking (ISO 16017-1:2000) NS-EN ISO 16017-2 Inneluft, uteluft og arbeidsplassluft - Prøvetaking og analyse av flyktige organiske forbindelser basert på adsorpsjon, termisk desorpsjon og kapillar gasskromatografi - Del 2: Diffusjonsprøvetaking (ISO 16017:2003) NS-EN ISO 20988 Luftundersøkelse - Veiledning for beregning av måleusikkerhet (ISO 20988:2007) NS 9809 Luftundersøkelse - Prøvetaking av omgivelsesluft (immisjon) for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarbonder (PAH) NS 9813 Luftundersøkelse - Opparbeiding av prøvemateriale for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i emisjonsprøver NS 9814 Luftundersøkelse - Opparbeiding av prøvemateriale for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i immisjonsprøver NS 9815 Vann- og luftundersøkelse - Gasskromatografisk analyse for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Diverse NS 4856 Luftundersøkelser - Målenheter ved bestemmelse av luftforurensninger NS 4858 Luftundersøkelse - Kalibrering av ozongenerator - Våtkjemisk metode NS 9808 Luftundersøkelse - Prøvetaking av utslipp til luft (emisjon) for bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarbonder (PAH) 38

39

Vedlegg 6: Internasjonale standarder for måling av utslipp til luft og vann GENERAL STANDARDS for EMISSION to AIR and/or WATER G1 G2 G3 Water sampling Part1 Guidance on the design of sampling programmes Water sampling Part 10 Guidance on sampling waste water Water sampling Part 3 Guidance on the preservation and handling of samples EN ISO 5667-1 : 1996 EN ISO 5667-10 : 1992 EN ISO 5667-3 : 1994 G4 Guide to analytical quality control for water analysis CEN/ISO TR 13530 : 1998 G5 G6 G7 Stationary source emission Intralaboratory validation procedure for an alternative method compared to a reference method General requirements for competence of testing and calibration laboratories GUM = Guide to the expression of uncertainty (1995) published by BIPM, IEC, IFCC, ISO, IUPAC, IUPAP, OIML CEN/TS 14793 EN ISO 17025 : 2005 CEN TS 13005 : 2000 Table 1: Internationally approved measuring methods for air and water pollutants Abbreviations: EN CEN/TS CEN/TR ISO ISO/CD ISO/TS ISO/TR PrXXX European Standard CEN Technical Specification CEN Technical Report International Standard ISO Committee Draft ISO Technical Specification ISO Technical Report Draft standard (for information only) --- no obligation to report under the European PRTR EN (ISO) Standards Titles of Standards 40

EN 1233:1996: Water quality - Determination of chromium - Atomic absorption spectrometric methods EN 1483:1997: Water quality - Determination of mercury EN 1484:1997: Water analysis - Guidelines for the determination of total organic carbon (TOC) and dissolved organic carbon (DOC) EN 1911-1:1998: Stationary source emissions - Manual method of determination of HCl - Part 1: Sampling of gases EN 1911-2:1998: Stationary source emissions - Manual method of determination of HCl - Part 2: Gaseous compounds absorption EN 1911-3:1998: Stationary source emissions - Manual method of determination of HCl - Part 3: Absorption solutions analysis and calculation EN 1948-1:2006: Stationary source emissions Determination of the mass concentration of PCDDs/PCDFs and dioxinlike PCBs Part 1: Sampling of PCDDs/PCDFs EN 1948-2:2006: Stationary source emissions Determination of the mass concentration of PCDDs/PCDFs and dioxinlike PCBs Part 2: Extraction and clean-up of PCDDs/PCDFs EN 1948-3: Stationary source emissions Determination of the mass concentration of PCDDs/PCDFs and dioxin-like PCBs Part 3: Identification and quantification of PCDDs/PCDFs prcen/ts 1948-4:xxxx: Stationary source emissions -- Determination of the mass concentration of PCDD/PCDF and dioxin-like PCBs - Part 4: Sampling and analysis of dioxin-like PCBs EN 12260:2003: Water quality Determination of nitrogen Determination of bound nitrogen (TN b ), following oxidation to nitrogen oxides EN 12338:1998: Water quality Determination of mercury Methods after enrichment by amalgamation ENV 13005:1999: Guide to the expression of uncertainty in measurement EN 13211:2001: Air quality - Stationary source emissions - Manual method of determination of the concentration of total mercury EN 13506:2001: Water quality - Determination of mercury by atomic fluorescence spectrometry EN 13649:2001: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of individual gaseous organic compounds - Activated carbon and solvent desorption method EN 14385:2004: Stationary source emissions - Determination of the total emission of As, Cd, Cr, Co, Cu, Mn, Ni, Pb, Sb, TI and V EN 14791:2005: Stationary source emissions - Determination of mass concentration of sulphur dioxide - Reference method EN 14792:2005: Stationary source emissions Determination of mass concentration of nitrogen oxides (NO 2 ) Reference method: chemiluminescence CEN/TS 14793:2005: Stationary source emission - Intralaboratory validation procedure for an alternative method compared to a reference method EN 14884:2005: Air quality - Stationary source emissions - Determination of total mercury: Automated measuring systems EN 15058:2004: Stationary source emissions - Reference method for the determination of carbon monoxide in emission by means of the non-dispersive infrared method EN 26595:1992/AC:1992: Water quality; determination of total arsenic; silver diethyldithiocarbamate spectrophotometric method (ISO 6595:1982) EN ISO 5667-1:2005: Water quality - Sampling - Part 1: Guidance on the design of sampling programmes and sampling techniques (revision of ISO 5667-1:1980 and ISO 5667-2:1991) EN ISO 5667-3:2003: Water quality - Sampling - Part 3: Guidance on the preservation and handling of water samples EN ISO 5667-10:1992: Water quality; sampling; part 10: guidance on sampling of waste waters EN ISO 5961:1995: Water quality - Determination of cadmium by atomic absorption spectrometry EN ISO 6468:1996: Water quality - Determination of certain organochlorine insecticides, polychlorinated biphenyls and chlorobenzenes - Gas-chromatographic method after liquid-liquid extraction EN ISO 6878:2004: Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method EN ISO 9562:2004: Water quality - Determination of adsorbable organically bound halogens (AOX) 41

EN ISO 10301:1997: Water quality - Determination of highly volatile halogenated hydrocarbons - Gas-chromatographic methods EN ISO 10304-1:1995: Water quality - Determination of dissolved fluoride, chloride, nitrite, orthophosphate, bromide, nitrate and sulfate ions, using liquid chromatography of ions - Part 1: Method for water with low contamination EN ISO 10304-2:1996: Water quality - Determination of dissolved anions by liquid chromatography of ions - Part 2: Determination of bromide, chloride, nitrate, nitrite, orthophosphate and sulfate in waste water EN ISO 10304-4:1999: Water quality - Determination of dissolved anions by liquid chromatography of ions - Part 4: Determination of chlorate, chloride and chlorite in water with low contamination EN ISO 10695:2000: Water quality - Determination of selected organic nitrogen and phosphorus compounds - Gas chromatographic methods EN ISO 11369:1997: Water quality - Determination of selected plant treatment agents - Method using high performance liquid chromatography with UV detection after solid-liquid extraction EN ISO 11885:1997: Water quality - Determination of 33 elements by inductively coupled plasma atomic emission spectroscopy EN ISO 11905-1:1998: Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate EN ISO 11969:1996: Water quality - Determination of arsenic - Atomic absorption spectrometric method (hydride technique) ENV/ISO 13530:1998: Water quality - Guide to analytical quality control for water analysis EN ISO 14403:2002: Water quality - Determination of total cyanide and free cyanide by continuous flow analysis EN ISO 15680:2003: Water quality - Gas-chromatographic determination of a number of monocyclic aromatic hydrocarbons, naphthalene and several chlorinated compounds using purge-and-trap and thermal desorption EN ISO 15681-1:2004: Water quality - Determination of orthophosphate and total phosphorus contents by flow analysis (FIA and CFA) - Part 1: Method by flow injection analysis (FIA) EN ISO 15681-2:2004: Water quality - Determination of orthophosphate and total phosphorus contents by flow analysis (FIA and CFA) - Part 2: Method by continuous flow analysis (CFA) EN ISO 15682:2001: Water quality - Determination of chloride by flow analysis (CFA and FIA) and photometric or potentiometric detection EN ISO/IEC 17025:2005: General requirements for the competence of testing and calibration laboratories EN ISO 17353:2005: Water quality - Determination of selected organotin compounds - Gas chromatographic method EN ISO 17993:2003: Water quality - Determination of 15 polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH) in water by HPLC with fluorescence detection after liquid-liquid extraction EN ISO 18856:2005: Water quality - Determination of selected phthalates using gas chromatography/mass spectrometry ISO Standards ISO 7934:1989: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of sulfur dioxide, hydrogen peroxide/bariumperchlorate/thorin method ISO 7935:1992: Stationary source emissions; determination of the mass concentration of sulfur dioxide; performance characteristics of automated measuring methods ISO 7981-1:2005: Water quality - Determination of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH) - Part 1: Determination of six PAH by high-performance thin-layer chromatography with fluorescence detection after liquid-liquid extraction ISO 7981-2:2005: Water quality - Determination of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH) - Part 2: Determination of six PAH by high-performance liquid chromatography with fluorescence detection after liquid-liquid extraction ISO 10397:1993: Stationary source emissions; determination of asbestos plant emissions; method by fibre count measurement ISO 10849:1996: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of nitrogen oxides - Performance characteristics of automated measuring systems ISO 11338-1:2003: Stationary source emissions - Determination of gas and particle-phase polycyclic aromatic hydrocarbons - Part 1: Sampling ISO 11338-2:2003: Stationary source emissions - Determination of gas and particle-phase polycyclic aromatic hydrocarbons - Part 2: Sample preparation, clean-up and determination ISO 11423-1:1997: Water quality - Determination of benzene and some derivatives - Part 1: Head-space gas 42

chromatograhic method ISO 11423-2:1997: Water quality - Determination of benzene and some derivatives - Part 2: Method using extraction and gas chromatography ISO 11564:1998: Stationary source emissions - Determination of the mass concentration of nitrogen oxides - Naphthylethylenediamine photometric method ISO 11632:1998: Stationary source emissions - Determination of mass concentration of sulfur dioxide - Ion chromatography method ISO 12039:2001: Stationary source emissions - Determination of carbon monoxide, carbon dioxide and oxygen - Performance characteristics and calibration of automated measuring systems ISO/FDIS 15713:2006: Stationary source emissions - Sampling and determination of gaseous fluoride content ISO 18073:2004: Water quality - Determination of tetra- to octa-chlorinated dioxins and furans - Method using isotope dilution HRGC/HRMS ISO 18857-1:2005: Water quality - Determination of selected alkylphenols - Part 1: Method for non-filtered samples using liquid-liquid extraction and gas chromatography with mass selective detection ISO/DIS 22032:2004: Water quality - Determination of selected polybrominated diphenyl ethers in sediment and sewage sludge - Method using extraction and gas chromatography/mass spectrometry ISO/CD 23210:2005: Stationary source emissions Determination of low PM10/PM2,5 mass concentration in flue gas by use of impactors Table 2: List of complete title for internationally approved measuring methods 43

Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) 44

Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Vedlegg 7: Sannsynlig fordeling av utslippsstoffer fra ulike bransjer Indicative sector specific sub-list of air pollutants Pollutant no 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 26 28 29 33 34 35 36 39 41 no b activity 1 Energy sector 2 (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 45

Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 42 44 45 46 47 48 49 50 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 66 68 70 72 80 81 84 85 86 90 no b activity 1 Energy sector 2 (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 46

Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 26 28 29 33 34 35 36 39 41 n o b activity 3 Mineral industry 4 (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) (e) (f) (g) (a) (b) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products Installations for the manufacture of glass, including glass fibre Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals (c) (d) (e) (f) Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 47

Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 42 44 45 46 47 48 49 50 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 66 68 70 72 80 81 84 85 86 90 no b activity 3 Mineral industry (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products 4 (e) Installations for the manufacture of glass, including glass fibre (f) Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres (g) (a) (b) (c) (d) (e) (f) Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 48

Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 26 28 29 33 34 35 36 39 41 no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous waste (b) (c) (d) Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) Installations for the disposal of non-hazardous waste Landfills (excluding landfills for inert waste and landfills, which have been definitely closed before the 16.7.2001 or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) 6 7 (e) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste (f) Urban waste-water treatment plants (g) (a) (b) (c) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals Intensive livestock production and aquaculture (a) Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 49

Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 42 44 45 46 47 48 49 50 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 66 68 70 72 80 81 84 85 86 90 no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous waste (b) (c) (d) (e) Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) Installations for the disposal of non-hazardous waste Landfills (excluding landfills for inert waste and landfills, which have been definitely closed before the 16.7.2001 or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste 6 7 (f) Urban waste-water treatment plants (g) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex (a) (b) (c) Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals Intensive livestock production and aquaculture (a) Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 50

Pollutant name Methane (CH4) Carbon monoxide (CO) Carbon dioxide (CO2) Hydro-fluorocarbons (HFCs) Nitrous oxide (N2O) Ammonia (NH3) Non-methane volatile organic compounds (NMVOC) Nitrogen oxides (NOx/NO2) Perfluorocarbons (PFCs) Sulphur hexafluoride (SF6) Sulphur oxides (SOx/SO2) Hydrochlorofluorocarbons (HCFCs) Chlorofluorocarbons (CFCs) Halons Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Aldrin Chlordane Chlordecone DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Endrin Heptachlor Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 26 28 29 33 34 35 36 39 41 no b activity Animal and vegetable products from the food and 8 beverage sector 9 (a) Slaughterhouses (b) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials (c) Treatment and processing of milk (a) Other activities Plants for the pretreatment (operations such as washing, bleaching, mercerization) or dyeing of fibres or textiles (b) Plants for the tanning of hides and skins (c) (d) (e) Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 51

Pollutant name Hexachlorobenzene (HCB) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) 1,1,1-trichloroethane 1,1,2,2-tetrachloroethane Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Ethylene oxide Naphthalene Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Chlorine and inorganic compounds (as HCl) Asbestos Fluorine and inorganic compounds (as HF) Hydrogen cyanide (HCN) Particulate matter (PM10) Hexabromobiphenyl Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 42 44 45 46 47 48 49 50 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 66 68 70 72 80 81 84 85 86 90 no b activity 8 9 Animal and vegetable products from the food and beverage sector (a) Slaughterhouses (b) (c) (a) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials Treatment and processing of milk Other activities Plants for the pretreatment (operations such as washing, bleaching, mercerization) or dyeing of fibres or textiles (b) Plants for the tanning of hides and skins (c) (d) (e) Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 52

Total nitrogen Total phosphorus Pollutant name Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Indicative sector specific sub-list of water pollutants Pollutant no 12 13 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Chloro-alkanes, C 10-C13 Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 1 Energy sector (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills 2 (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 53

Simazine Pollutant name Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 51 52 53 54 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 81 82 83 87 88 89 90 91 no b activity 1 Energy sector (a) Mineral oil and gas refineries (b) Installations for gasification and liquefaction (c) Thermal power stations and other combustion installations (d) Coke ovens (e) Coal rolling mills 2 (f) (a) (b) Installations for the manufacture of coal products and solid smokeless fuel Production and processing of metals Metal ore (including sulphide ore) roasting or sintering installations Installations for the production of pig iron or steel (primary or secondary melting) including continuous casting (c) Installations for the processing of ferrous metals (d) Ferrous metal foundries (e) (f) Installations for the production of non-ferrous crude metals from ore, concentrates or secondary raw materials by metallurgical, chemical or electrolytic processes and for the smelting, including the alloying, of non-ferrous metals, including recovered products (refining, foundry casting, etc.) Installations for surface treatment of metals and plastic materials using an electrolytic or chemical process 54

Total nitrogen Total phosphorus Pollutant name Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 12 13 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Chloro-alkanes, C 10-C13 Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 3 Mineral industry (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) (e) (f) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products Installations for the manufacture of glass, including glass fibre Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres 4 (g) (a) (b) (c) (d) (e) (f) Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 55

Simazine Pollutant name Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 51 52 53 54 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 81 82 83 87 88 89 90 91 no b activity 3 Mineral industry 4 (a) Underground mining and related operations (b) Opencast mining and quarrying (c) (d) (e) (f) (g) (a) (b) (c) (d) (e) (f) Installations for the production of cement clinker in rotary kilns, lime in rotary kilns, cement clinker or lime in other furnaces Installations for the production of asbestos and the manufacture of asbestos-based products Installations for the manufacture of glass, including glass fibre Installations for melting mineral substances, including the production of mineral fibres Installations for the manufacture of ceramic products by firing, in particular roofing tiles, bricks, refractory bricks, tiles, stoneware or porcelain Chemical industry Chemical installations for the production on an industrial scale of basic organic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of basic inorganic chemicals Chemical installations for the production on an industrial scale of phosphorous-, nitrogen- or potassium-based fertilizers (simple or compound fertilizers) Chemical installations for the production on an industrial scale of basic plant health products and of biocides Installations using a chemical or biological process for the production on an industrial scale of basic pharmaceutical products Installations for the production on an industrial scale of explosives and pyrotechnic products 56

Total nitrogen Total phosphorus Pollutant name Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 12 13 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Chloro-alkanes, C 10-C13 Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous 6 7 (b) waste Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) (c) Installations for the disposal of non-hazardous waste (d) (e) Landfills (excluding landfills of inert waste and landfills, which have been definitely closed before the 16.7.2001 or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste (f) Urban waste-water treatment plants (g) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex (a) (b) (c) (a) Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals Intensive livestock production and aquaculture Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 57

Simazine Pollutant name Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 51 52 53 54 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 81 82 83 87 88 89 90 91 no b activity 5 Waste and wastewater management (a) Installations for the disposal or recovery of hazardous 6 (b) waste Installations for the incineration of non-hazardous waste in the scope of Directive 2000/76/EC of the European Parliament and of the Council of 4 December 2000 on the incineration of waste (2) (c) Installations for the disposal of non-hazardous waste (d) (e) Landfills (excluding landfills of inert waste and landfills, which have been definitely closed before the 16.7.2001 or for which the after-care phase required by the competent authorities according to Article 13 of Council Directive 1999/31/EC of 26 April 1999 on the landfill of waste (3) has expired) Installations for the disposal or recycling of animal carcasses and animal waste (f) Urban waste-water treatment plants (g) Independently operated industrial waste-water treatment plants which serve one or more activities of this annex (a) Paper and wood production and processing Industrial plants for the production of pulp from timber or similar fibrous materials (b) (c) Industrial plants for the production of paper and board and other primary wood products (such as chipboard, fibreboard and plywood) Industrial plants for the preservation of wood and wood products with chemicals 7 Intensive livestock production and aquaculture (a) Installations for the intensive rearing of poultry or pigs (b) Intensive aquaculture 58

Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 12 13 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Chloro-alkanes, C 10-C13 Total nitrogen Total phosphorus Pollutant name Arsenic and compounds (as As) Cadmium and compounds (as Cd) Chromium and compounds(as Cr) Copper and compounds (as Cu) Mercury and compounds (as Hg) Nickel and compounds (as Ni) Lead and compounds (as Pb) Zinc and compounds (as Zn) Alachlor Aldrin Atrazine Chlordane Chlordecone Chlorfenvinphos Chlorpyrifos DDT 1,2-dichloroethane (EDC) Dichloromethane (DCM) Dieldrin Diuron Endosulphan Endrin Halogenated organic compounds (as AOX) Heptachlor Hexachlorobenzene (HCB) Hexachlorobutadiene (HCBD) 1,2,3,4,5, 6 -hexachlorocyclohexane (HCH) Lindane Mirex PCDD + PCDF (dioxins + furans) (as Teq) Pentachlorobenzene Pentachlorophenol (PCP) Polychlorinated biphenyls (PCBs) no b activity 8 9 Animal and vegetable products from the food and beverage sector (a) Slaughterhouses (b) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials (c) Treatment and processing of milk (a) (b) (c) (d) (e) Other activities Plants for the pretreatment (operations such as wasnewg, bleacnewg, mercerization) or dyeing of fibres or textiles Plants for the tanning of hides and skins Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 59

Simazine Pollutant name Tetrachloroethylene (PER) Tetrachloromethane (TCM) Trichlorobenzenes (TCBs) (all isomers) Trichloroethylene Trichloromethane Toxaphene Vinyl chloride Anthracene Benzene Brominated diphenylethers (PBDE) Nonylphenol and Nonylphenol ethoxylates (NP/NPEs) Ethyl benzene Ethylene oxide Isoproturon Naphthalene Organotin compounds (as total Sn) Di-(2-ethyl hexyl) phthalate (DEHP) Phenols (as total C) Polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) Toluene Tributyltin and compounds Triphenyltin and compounds Total organic carbon (TOC) (as total C or COD/3) Trifluralin Xylenes Chlorides (as total Cl) Asbestos Cyanides (as total CN) Fluorides (as total F) Octylphenols and Octylphenol Ethoxylates Fluoranthene Isodrin Hexabromobiphenyl Benzo(g,h,i)perylene Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Pollutant no 51 52 53 54 57 58 59 60 61 62 63 64 65 6 6 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 81 82 83 87 88 89 90 91 no b activity Animal and vegetable products from the food and beverage sector 8 9 (a) Slaughterhouses (b) Treatment and processing intended for the production of food and beverage products from animal raw materials (other than milk) and vegetable raw materials (c) Treatment and processing of milk (a) (b) (c) (d) (e) Other activities Plants for the pretreatment (operations such as wasnewg, bleacnewg, mercerization) or dyeing of fibres or textiles Plants for the tanning of hides and skins Installations for the surface treatment of substances, objects or products using organic solvents, in particular for dressing, printing, coating, degreasing, waterproofing, sizing, painting, cleaning or impregnating Installations for the production of carbon (hard-burnt coal) or electro-graphite by means of incineration or graphitization Installations for the building of, and painting or removal of paint from ships 60

Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no Utførende institusjon Klima- og forurensningsdirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Lars Petter Bingh ISBN-nummer (Frivillig å bruke) TA-nummer TA-2877/2012 SPFO-nummer År 2012 Sidetall 52 Klima- og forurensningsdirektorat ets kontraktnummer Utgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Tittel - norsk og engelsk Veiledning til egerapportering (TA-2877/2012) Sammendrag summary Veiledningen skal primært være et hjelpemiddel for industrien til å fylle ut skjemaene, men den er også ment å gi en generell oversikt over hvilke krav forurensningsmyndighetene setter til rapportering og hvordan rapporteringssystemet er bygget opp. 4 emneord egenrapportering 4 subject words

Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no www.klif.no Om Klima- og forurensningsdirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 2010 det nye navnet på Statens forurensningstilsyn. Vi er et direktorat under Miljøverndepartementet med 325 ansatte på Helsfyr i Oslo. Direktoratet arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. Våre hovedoppgaver er å: redusere klimagassutslippene redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy TA-2877/2012