Innkomne politiske saker etter fristen: Forslag 1: Dyrevelferd... 2 Forslag 2: Budsjettstøtte, stat-til-stat bistand og prosjektbasert bistand... 5 Forslag 3: Bekjempelse av underernæring - «Gi alle verdens barn mat»... 6 Forslag 4: Transpersoners frigjøring... 7 Forslag 5: FRIKORTGRENSA ER FOR HØY... 8 Forslag 6: LOVFESTING AV BARNE- OG UNGDOMSRÅD... 9 Forslag 7: JA TIL UNGDOMSHUS... 10 Forslag 8: Intensivordning for filmproduksjon i Norge... 11 Forslag 9: Kultur og fritidsaktiviteter for alle...12 Forslag 10: 4 års sykepleierutdanning... 13 Forslag 11: Nei til økt bruk av medisinsk cannabis...14 Forslag 12: Delfinfangst... 15 Forslag 13: Bobler som okkuperer...16 Forslag 14: Lærlingeplasser... 17 Forslag 15: Heldagsskolen... 18 Forslag 16: Gods på bane!...19 Forslag 17: Døgnopphold for alvorlig syke mennesker... 20 Forslag 18: Ja til avvikling av norsk våpenindustri...21 1
Forslag 1: Dyrevelferd Levert av AUF i Oslo, AUF i Sør-Trøndelag, AUF i Østfold, AUF i Telemark, AUF i Vestfold og AUF i Aust-Agder AUF ønsker at dyr i Norge skal ha det så bra som overhodet mulig, og ønsker en styrking av dyrevelferden innen en rekke områder. Det er i dag mange dyr som lever under svært dårlige forhold i Norge. Forbrukernes interesse for dyrs velferd er stadig økend og dette er et tema som både interesserer forbrukere, politikere og kanskje mest av alt, media. Likevel er ikke dyrenes velferd i Norge god nok slik det er den dag i dag. AUF ønsker en omfattende bedring av dyrenes velferd og ønsker å styrke dyrevelferden både for husdyr, kjæledyr og eksotiske dyrearter i Norge. - Styrke dyrevelferden i Norge Pelsdyrnæringen Pelsdyrnæringen i Norge er en liten næring, som har vist seg å ikke ivareta dyrenes velferd. Det har over en årrekke blitt dokumentert svært omfattende og alvorlig dyremishandling fra norske pelsfarmer. AUF mener pelsdyrnæringen ikke hører hjemme i Norge, og ønsker å avvikle næringen i Norge. - Avvikle og forby pelsdyrnæringen i Norge. Forsøk på dyr I dag brukes dyr til medisinske og kosmetiske forsøk. AUF vil begrense bruken av dyreforsøk som fører til mishandling av dyr så mye som mulig. AUF mener forsøk på dyr til medisinske formål kun skal brukes når det er helt nødvendig, i de tilfeller hvor det ikke det ikke finnes bedre alternativer. AUF vil forby bruk av forsøk på dyr til kosmetiske formål. - Forby forsøk på dyr til kosmetiske formål. Mattilsynet I dag er det Mattilsynet som har ansvaret for dyrevelferd i Norge. AUF mener de ikke har klart å ivareta oppgavenene rundt dyrs velferd på en god nok måte og mener at en bedring av Mattilsynets forskrifter trengs. AUF åpner også for en egen instans for dyrevelferd om det fortsatt viser seg behov for det, etter en bedring av forskriftene til mattilsynet. - Forbedre forskriftene til Mattilsynet, men utelukker ikke muligheten for en egen enhet for dyrevelferd om det viser seg å være behov for det. Dyr i sirkus Eksotiske dyr har tradisjonelt vært en stor del av en sirkusforestilling i Norge. Disse dyrene importeres hovedsaklig fra helt andre land, og er med det skapt for et helt annet miljø og klima enn det de opplever i et sirkus. Dyrene er ikke skapt for å fungere som underholdning for andre, og mye reising og mange timer tilbrakt i bur fører til stress og unaturlig atferd. AUF mener at sirkuslivet umulig kan tilfredsstille eksotiske dyrs velferdsbehov og ønsker å forby bruken av eksotiske dyr i Norge. - Forby bruk av eksotiske dyr i sirkus. 2
Landbruk og husdyr AUF ønsker at landbruksnæringen produserer sunn, god mat, og ikke utsetter dyr for unødvendig lidelse. Et sterkt landbruk er ikke uforenlig med god dyrevelferd. Genetisk manipulasjon og avl AUF mener alt for mange dyr aktivt avles opp med abnormal vekst, kun for at det skal være lønnsomt for industrien og bonden. Flere kyllingraser har for tungt brystparti og stor kjøttfylde som gjør at kroppen blir for tung for skjelettet. Mange opplever beinlidelser, belastningsskader og dårlig helse. Utemuligheter og bevegelse Mange dyr, deriblant kyr, og griser har begrenset eller ingen mulighet til å bevege seg utendørs der de kan leve ut sine naturlige instinkter. Kyllinger blir foret opp på for laget for at de skal vokse så fort som mulig, og purker blir holdt i fikseringsbåser uten mulighet til å snu seg. På gårder med kyllinger lever dyrene sammen i enorme haller, der de ikke har mulighet til aktivitet eller søke tilflukt. Burhøns har svært trang plass, og kan knapt slå ut med vingene. Dette er en betydelig hemming av dyrevelferden, da de ikke får leve ut noen av sine naturlige insinkter. Dyrene lever hele livet i tett fangenskap, før de slaktes. AUF mener alle gårdsdyr må ha mulighet til et minimum av bevegelighet. Slakting 100.000 dyr dør under dyretransport i Norge hvert år. Fjørfe som kyllinger, kalkuner og høner er spesielt sårbare for transport, men likevel er det lovlig å transportere dem i 12 timer i strekk. Nyklekkede kyllinger kan transporteres i 24 timer.når fjørfe skal plukkes og lastes får de lett brudd i ben og vinger. Pattedyr som kyr og griser kan transporteres i åtte timer (11 timer i de tre nordligste fylkene). Liten plass og sammenblanding av dyr som ikke kjenner hverandre kan føre til slossing, som kan gi både skader og sterk frykt. Når de først kommer fram til slakteriet må dyrene iblant vente i mange timer før de blir slaktet. Kyr, okser, griser, sauer og geiter stalles opp på binger i slakteriene, fjørfe må ligge i transportkassene og vente. AUF ønsker økt bruk av mobile slakterier. Ved at slakteriet kommer til dyrene, slipper de transportetappen. Slaktemetoder som medfører minst mulig frykt og smerte for dyrene må prioriteres. AUF vil - stanse bruken av fremavlede dyreraser som skaper helseproblemer for landbruksdyr - bedre oppdrettsforholdene til kyllinger og kalkuner - Forby mot hold av burhøner i Norge - Arbeide for at landbruksdyr skal ha mulighet tilå bevege seg daglig - Bengrense transport av dyr - Ha økt bruk av mobile slakterier i Norge Arbeide for å innføre slaktemetoder som medførerminst mulig smerte og frykt for dyr Innføre makskrav på hvor mange dyr det er lov til å ha samlet i en flokk, dette kravet må avpasses etter bruksaralet som dyrene kan bevege seg Forby fikseringsbåser for griser. 3
Salg av dyr Landets dyrebutikker er en av de største arenaene for salg av kjæledyr. Dyr, som varer, kan i dag kjøpes og selges som en hvilken som helst annen forbruksvare uten spesielle kvalifikasjoner verken fra selger eller kjøper. Dette fører til at en rekke dyr kjøpes og selges på feil premisser, ofte med negative konsekvenser for dyrene. Som forbruker regner de fleste med at dyrebutikkene gir den informasjonen man som dyreeier behøver for å gi dyret et verdig liv, noe såkalte "burdyr" fint motbeviser. Mangelfull kunnskap og kompetanse om dyrevelferd fører til blant annet fugler som ikke kan fly og deformerte kaniner og marsvin med leddgikt og benskjørhet grunnet mangel på aktivitet. AUF ønsker er samfunn hvor dyr ikke lenger blir behandlet som er forbruksvare og er prinsipielt i mot at dyr selges i butikk. - Innføre strengere krav til dyrebutikker som selger levende dyr. Blant annet innføre minimumsstørrelser på bur for ulike dyrearter. Antallet dyr i et bur må avpasses i forhold til størrelsen på buret. - At kravene til autorisasjon av butikkene og kompetanse blant personalet strammes inn. Oppdrett av dyr Ekstremavl på rasetypiske kjennetegn som skaper store helseplager for dyr (da spesielt hund) har de siste årene blitt ansett som kanskje en av de største utfordringene for dyrevelferden. Dyr blir i dag avlet frem etter spesifikke egenskaper som mennesker er ute etter i et kjæledyr. Pusteproblemer, hoftedysplasi og dyr som ikke lenger er i stand til å være selvfødende, er bare noen få av mange konsekvenser denne ekstreme avlen fører med seg. I dyrevelferdloven er det påbud om at oppdrett og avl av dyr skal bidra til dyr med god funksjon. Dette er et prinsipp som har vært gjeldende i en årrekke, det har derimot aldri skjedd at noen har blitt dømt for overtredelse av loven. AUF mener at dyrs helse og velferd må prioriteres fremfor hva som blir premiert på utstillinger. Reglene for oppdrett på dyr og kravene til oppdretterne må strammes inn slik at man i fremtiden avler på friske dyr, fremfor spesifikke egenskaper ved utseendet. - At det innføres tydelige kompetansekrav til oppdrettere. - At Mattilsynet starter tiltak mot den ekstreme rendyrkingen og innavlen av ulike dyrearter, slik at man ivaretar dyrets helse og velferd. - Innføre strengere straff ved brudd på avlspåbudet. innkomne forslag, og sees i sammenheng med kapittelet og dyrevelferd i klimaog miljøprogrammet 4
Forslag 2: Budsjettstøtte, stat-til-stat bistand og prosjektbasert bistand I 2012 bevilget Norge 652,6 millioner kroner gjennom stat-til-stat støtte, såkalt bilateral bistand. Denne bistandens mål skal være å styrke mottakerlandenes sosiale tjenester, effektivisere statsforvaltningen, fjerne korrupsjon og utvide spillerommet mottakerlandenes statsbudsjetter. Det er en god tanke, men det fungerer ikke like godt som ønsket. Den direkte budsjettstøtten skaper passive og ukritiske stater, som ofte overbudsjetterer eller ikke skaper inntektskilder som på lengre sikt kan gjøre staten uavhengig av budsjettbistanden. Derfor mener AUF i Hedmark at budsjettstøtten bør gradvis avvikles, og heller bruke midlene på faglig og teknisk hjelp som kan bedre statsforvaltningen og bekjempe korrupsjon. Gjør man staten bedre på å samle inn skatter og bekjemper korrupsjon, vil skatteinntektene overgå det mottakerlandet i dag mottar i budsjettbistand. Dette er en bedre måte å bygge sterke stater på, som da fortere og bedre vil bli uavhengig av bistandsmidler fra andre land. Prosjektbasert bistand Den norske bistandspolitikken skal basere seg på prosjektbasert bistand, og ikke stat-til-stat bistand da prosjektbasert bistand er bevist å være mer effektiv. Stat-til-stat bistand fører til at stater blir ukritiske til bruk av midler i statsbudsjettet og gjør investeringer som ikke er økonomisk bærekraftige på sikt. Etter erfaring er støtte til organisasjoner som driver prosjektarbeid en vesentlig mer effektiv måte å bevilge bistand på. Da store summer av bistandsmidlene vi bruker går til multilaterale organisasjoner som FN, WHO og andre organisasjoner, sikres vi best mulig bruk av midlene som mulig, samtidig som det er en verdensdekkende aksept rundt bruken av disse midlene. Prosjektbasert bistand blir også brukt bedre enn bilateral bistand ettersom disse midlene blir brukt mer effektiv for å nå et konkret mål. Gradvis avvikle den tradisjonelle budsjettstøtten, og kun gi budsjettstøtte ved ekstraordinære tilfeller hvor landet ikke vil bli avhengig av støtten over tid og hvor målet er å gjøre staten sterkere. At bistandsmidlene som i dag gis gjennom budsjettstøtte skal brukes på faglig og teknisk hjelp som vil styrke statsapparatets funksjoner og evne til å generere inntekter på en økonomisk bærekraftig måte. innkomne forslag 5
Forslag 3: Bekjempelse av underernæring - «Gi alle verdens barn mat» Å ernære barn i verdens i U-land er en viktig for fremtiden. Riktig ernæring til barn i alderen 0-6 år er viktig for at barnet skal få en normal vekst og utvikling, samt at innarbeiding av gode matvaner også er viktig for trivsel, læring, mestring og sosial omgang. Riktig ernæring er folkehelse! Ifølge FNs Matvare- og landbruksorganisasjon finnes det i dag 923 millioner mennesker som lever et liv hvor de er konstant utsultet, hvor de ikke får maten de trenger for å vokse opp og leve gode liv. Ifølge Verdens Matvareprogram (WFP) er 40 % av Swazilands voksne veksthemmet på grunn av matmangel tidlig i livet, noe som fører til at landet taper 4,5 % av dets BNP som følge av mennesker som ikke kan jobbe og som sårt trenger hjelp. AUF i Hedmark vil at Norge skal jobbe for å betydelig styrke FNs Matvareprogram (UN World Food Program) og UNICEF som skal ta sikte på å gjennomføre FNs tusenårsmål Nr. 1: Utrydde ekstrem fattigdom og sult.. AUF i Hedmark mener at FNs Matvareprogram og UNICEF vil være de beste kanalene for bruk av bistandsmidlene, hvor resten verdenssamfunnet kan ta del i samarbeidet med et felles mål. AUF i Hedmark mener også at FN skal drive informasjonsarbeid for å gi mennesker riktig kunnskap om ernæring og kunnskapen de trenger for å drive egne gårder. WFP og UNICEF skal også gjennom bistandsmidlene, drive utviklingsarbeid som skal ta sikte på å gjøre lokalsamfunn og regioner uavhengig av bistand ved å gjøre dem kapabel til å produsere mat selv. AUF vil at: Norge skal jobbe for å styrke FNs Matvareprogram og UNICEF, som skal ta sikte på å gi barn og kvinner i svangerskap i utviklingsland og nyindustrialiserte land riktig næring Norge skal arbeide for en internasjonal satsing og mobilisering som tar sikte på å redusere kronisk underernæring betraktelig i utviklingsland Norge skal øremerke 5 % av den multilaterale bistanden til arbeid mot underernæring innkomne forslag 6
Forslag 4: Transpersoners frigjøring Vi sier i Arbeiderbevegelsen at vi er opptatte å bedre homofiles og lesbiske levekår. Videre vil vi at homofile og lesbiske skal sikres reelt de samme rettighetene og mulighetene som heterofile, men hvorfor ikke transpersoners rettigheter? Likestillingssamfunnet Norge er i dag et godt samfunn med mangfold og åpenhet, og nådde nye høyder med den rødgrønne regjeringen. Vi ser dessverre i dag at likestillingen tar steg bakover, med likestillingsminister som verken er interessert i likestilling eller åpenhet. Vi kan ikke la dette bli formelt likestillingspolitikk i et av verdens mest likestilte samfunn og må finne veien tilbake til barrikadene. Arbeiderbevegelsen må ta steget videre, og inkludere transpersoner i kampen om aksept og likestilling, vi må sørge for at en likestillingspolitikk som sikrer transpersoner like rettigheter, muligheter og aksept som alle andre! AUF i Hedmark krever: At all likestillingspolitikk i AUF og Arbeiderpartiet inkluderer transpersoner At AUF har en nulltoleranse for diskriminering av transpersoner velferdsprogrammet 7
Forslag 5: FRIKORTGRENSA ER FOR HØY Frikortgrensa ligger i dag på 2040 kr.. Dette er ikke mye penger om det betales delvis over hele året, men for pasienter med kronisk sykdommer kan dette være veldig mye. For noen kan dette innebære medisinutgifter på 520 kroner hver gang du hever resepten dersom du har medisinene på blå resept. Ellers betaler du 38% av beløpet. For de som har disse utgiftene innenfor et relativt kort tidsrom kan dette påvirke økonomien drastisk. For noen er det ingen selvfølge å hente ut medisiner dersom pengene må brukes på noe annet som for eksempel bolig og mat. AUF i Hedmark mener at vi kan løse dette problemet ved å halvere egenandelen slik at du må betale 260 kr hver gang du hever resepten eller 19% av beløpet. Dette vil ikke nødvendigvis føre til en lavere frikortgrense, men betyr at utgiftene blir jevnere fordelt utover året. AUF krever at: Egenandel på uthenting av medisiner halveres. velferdsprogrammet. 8
Forslag 6: LOVFESTING AV BARNE- OG UNGDOMSRÅD Ungdomsråd er en arena der barn og unge kan engasjere seg og uttrykke sine meninger, uavhengig av politisk ståsted. AUF i Hedmark mener det er viktig å kanalisere de unges engasjement til noe større, slik at det kan komme til uttrykk. AUF i Hedmark mener barn og ungdom skal ha en arena å spille sitt politiske engasjement på og vil derfor lovfeste barne- og ungdomsråd. Det er viktig at rådene sikres demokratisk forankring, blant annet gjennom valg fra skolene. AUF krever at: Barne- og ungdomsråd lovfestes som råd i alle kommuner. Rådet gis representasjon i kommunestyrene med tale- og forslagsrett. Det avsettes tid og ressurser i kommuneadministrasjonen til å følge opp ungdomsrådene. Det avsettes midler som ungdomsrådene selv forvalter. velferdsprogrammet. 9
Forslag 7: JA TIL UNGDOMSHUS AUF i Hedmark ønsker at det skal opprettes et ungdomshus i hver kommune. Ungdomshuset skal være en arena hvor ungdommen selv kan være med å styre aktiviteten. Ungdomshuset skal være for alle kulturer og kunstformer. AUF i Hedmark vil med dette øke ungdoms innflytelse og deltakelse i kulturpolitikk og kulturelle aktiviteter. Det er også viktig at ungdommen selv skal ha en stemme angående hva tilbudet bør gå ut på, det er de som vet best angående hvilket tilbud som det er et ønske om. Ungdomshuset skal være gratis og driftes av kommunen. AUF ønsker: At det skal finnes et tilbud for ungdom der de kan delta på kulturelle, gratis og rusfrie arrangement. At ungdom får mer innflytelse og deltagelse i kulturpolitikk og kulturelle aktiviteter. velferdsprogrammet. 10
Forslag 8: Incentivordning for filmproduksjon i Norge Norske filmer blir i dag spilt inn i andre europeiske land som ligner på Norge. Hollywoodproduksjoner må også filme i alternative land, når de egentlig vil filme i Norge. Hovedårsaken til dette er de høye avgiftene, som gjør Norge til et lite attraktivt innspillingssted. Incentivordning er ett støttesystem i regi av staten, som refunderer ca. 20-30 % av innspillingskostnadene. Denne ordningen eksisterer ikke i Norge, slik den gjør i mange andre land. Dette er en ordning vi ønsker å ha i Norge, for å kunne fremme landet vårt på det internasjonale filmlerretet og skape en vekst i norsk filmindustri. AUF: Ønsker at staten innfører en incentivordning for filmer som produseres i Norge. velferdsprogrammet. 11
Forslag 9: Kultur og fritidsaktiviteter for alle I dag er det slik at ikke alle barn kan være med på forskjellige fritidsaktiviteter, fordi det er kostbart og ikke alle familier har økonomi til å prioritere slike aktiviteter. Dette er med på å skape et sosialt skille blant barn, og kan være med på å svekke folkehelsen. I dag er skolene/barnehagene flinke til å få alle med. Dette ønsker vi at også skal kunne gjøres innen kultur og fritid. At kommunene/fylkene skal gi støtte til de som ikke har råd til dette selv. velferdsprogrammet. 12
Forslag 10: 4 års sykepleierutdanning I dag er sykepleierutdanningen en bachelorgrad. Det er svært mye pensum på kun tre år, og det er livsviktig at sykepleierne innehar all denne kunnskapen. AUF i Hedmark mener at en 4års sykepleieutdanning vil føre til at flere fullfører studieløpet, og blir bedre sykepleiere. At sykepleierutdanningen blir et 4-års studie. velferdsprogrammet. 13
Forslag 11: Nei til økt bruk av medisinsk cannabis Det er alvorlige bivirkninger ved bruk av cannabis, blant annet hallusinasjoner og vrangforestillinger. Selv om cannabis kan virke noe smerte- og kvalmelindrende, så har vi tilsvarende preparater som ikke har disse svært alvorlige, og i noen tilfeller dødelige bivirkninger. AUF: Sier nei til økt brukt av medisinsk cannabis. innkomne forslag og sees i sammenheng med andre uttalelser om rus. 14
Forslag 12: Delfinfangst Hvert år blir over 23 000 delfiner og niser drept i Japan. Måten det gjøres på er grusom, og jakten som praktiseres er unødvendig. I Taijibukten, Wakayama i Japan foregår store deler av jakten. Delfinene blir fanget i en bukt, før de vurderes dagen etterpå. Dersom de egner seg som underholdningsdelfiner blir de solgt for svimlende mye penger. Resten av delfinene blir brutalt drept og solgt som hvalkjøtt. Delfinkjøttet selges i butikkene i Japan, men på etiketten står det at det er hvalkjøtt. Delfinkjøtt inneholder langt mer kvikksølv enn den lovlige grensen, og er derfor ikke bare en misledning, men det kan også bli livsfarlig for menneskene som spiser kjøttet. AUF ønsker: At den unødvendige delfinfangsten stoppes. klima- og miljøprogrammet 15
Forslag 13: Bobler som okkuperer SodaStream er en brusmaskin som tilsetter kullsyre i vann. Dette produktet blir mer og mer populært i Norge. Den morsomme maskinen som gleder store og små verden over er tuftet på et dystert faktum. Fabrikkene der det israelske selskapet SodaStream produserer bobler og brusmaskiner befinner seg på okkupert palestinsk jord; nærmere bestemt Mishor Adumim Industrial Zone på Vestbredden. Den israelske stat støtter aktivt opp om bedrifter som vil etablere seg i okkuperte områder, ved å gi dem skattelette for nettopp dette. Det blir ikke tatt hensyn til at de fratar palestinerne landog vannressurser, og at de på denne måten bidrar ytterligere til å undertrykke en hel befolkning. Boikott av SodaStream vil sende et tydelig signal til israelske myndigheter og israelske bosettere om at vi ikke anerkjenner produksjon av varer i ulovlig kolonier, at vi krever en tilbaketrekking og stopp i utbyggelsen av kolonier, at vi krever en slutt på ressurstyveriet og en opphøring av okkupasjonen. AUF: Oppfordrer norske butikker til å boikotte SodaStream Krever at Sodastream flytter sin virksomhet fra ulovlig okkuperte områder og stopper sitt bidrag til en ulovlig okkupasjon. Krever at varer fra okkuperte områder merkes. innkomne forslager 16
Forslag 14: Lærlingeplasser Vi kan ikke lengre stå på siden, og se at hele 1/3 av norske elever ikke får fullført sin utdanning, grunnet at det ikke er lærlingeplasser til dem. Grep må gjøres, og det nå. Hvis man ikke gjør noe, vil dette problemet bli langt verre for velferdsstaten enn den såkalte «eldrebølgen». AUF i Hedmark har tenkt på alternativer til lovfesting av lærlingeplasser. Vi støtter selvsagt en lovfesting av lærlingeplasser, men vi vil belyse et annet alternativ. Målet er uansett at flere ungdommer for fullført sin utdanning, istedenfor at de dropper ut. Sett at man endrer på hele ordningen for yrkesfag, at man legger opp til at det er skole i 4 år, dette betyr ikke teori. Men at man legger opp til at elever er elever i 4 år, der de har totalt halve tiden i lære, men at den kommer underveis, slik at man først kan ha det på skolen, for så å lære mer om det i lære. Det er viktig at det her legges opp til at man har praktisk undervisning på disse yrkesfaglinjene, slik at man ikke dreper motivasjonen. Med dette så kan man ha elever ute i lære på rundgang, og man trenger ikke så mange lærlingeplasser. Videre tror vi på at sammen med en 4årig yrkesutdanning at man må stille skolene mer til ansvar enn de er i dag. Høyskole og universitetsstudenter har ofte jobbtilbud før de er ferdig med utdanningen, og hvorfor er det slik? Jo skolene er flinke til å invitere næringslivet til seg, dette bør også de videregående skolene gjøre. På denne måten kan de forskjellige aktørene få et forhold til eventuelle lærlinger før de skal bli lærlinger. Dette mener AUF i Hedmark vil være en sterk fordel. Vi trenger arbeidskraften, derfor trenger vi også en sterk rådgivningstjeneste i grunnskolen som sørger for at elevene veit hva de går til, slik at alle elever kommer dit de selv ønsker. AUF i Hedmark mener det er viktig at vi får en ordning på dagens situasjon for lærlinger, og mener med det at man må finne en løsning på situasjonen, og det nå! La oss gjøre et krafttak for framtida. velferdsprogrammet 17
Forslag 15: Heldagsskolen AUF mener at man nå har stått lenge nok på sidelinjen, og sett hvordan nye klasseskiller oppstår i skolen, vi mener det nå er på tide at man tar nye grep. La oss innføre heldagsskolen! AUF hadde nylig et fremtidsverksted på temaet skolepolitikk, og når man snakket om heldagsskole for 1.-7.trinn var alle skjønt enige i at dette skulle bety ingen lekser for disse trinnene, at man skal gjøre seg ferdig med skolen på skolen, og ikke gi foreldrene ansvaret for barnas utdanning, men nemlig gi det ansvaret til de som er utdannet til å utføre denne oppgaven, nemlig lærerne og skolen. Når man kom til heldagsskolen for ungdomstrinnet(8.-10.trinn) ønsket man seg mer ut av en type heldagsskole: Fokus på bedre folkehelse: At man ved en innføring av heldagsskole, også innfører gratis skolemat. Dette skal være et måltid som er sundt og godt, og gir energi. Det er også viktig at man ved en innføring av heldagsskole, også vektlegger fysisk aktivitet hver eneste dag, dette har tidligere vist at gir bedre resultater gjennom ordningen med FYSAK, og må derfor styrkes. Det er også viktig at man vektlegger god psykisk helse, og ved å ha en heldagsskole, vil man få et større fellesskap på skolen, noe vi tror vil føre til mindre mobbing. For eksempel ved å innføre klubber i skolen, slik man har i USA, disse gir ikke karakter, men man får prøve seg ut. Idrett, kor, teater og lignende. Økt lærertetthet: Ved en innføring av heldagsskole, må man styrke lærerutdanningen, slik at lærerne har bedre forutsetninger pedagogisk for å hjelpe elevene. Men man trenger også enda flere lærere slik at alle får hjelp og bli sett i skolen. Større valgfrihet: Målet er at alle skal ha samme basiskunnskapen, men at man for eksempel kan legge opp til at man i naturfag kan velge om man vil ha faget teoretisk eller praktisk (ute i felten). Det samme kan man gjøre i faget kunst og håndverk. Det er også viktig at lærerne er mer kreative og bruker alternative undervisningsformer. Nivåbasert undervisning: Matematikk er et viktig basisfag, og det er dessverre mange som sliter med dette fager. Derfor må man innse fakta, og legge opp undervisning som passer hver enkelt elev. Det er viktig å presisere at vi med nivåbasert undervisning ikke ønsker å dele inn i A og B klasser med at alle skal gå i samme klasse, men få tilbud om hjelp, som gjør at alle vil nå samme basiskunnskapen. Samtid at de som trenger utfordringer for å holde motivasjonen oppe, skal få dette. Det er selvfølgelig slik at enkelte vil kritisere heldagsskolen, uten lekser, ved å si «Når man begynner på universitet/høyskole, har man kun noen timer forelesing og resten må man gjøre selv.» Her mener vi at linjen studieforberedende utdanningsprogram gjør denne jobben, det trenger man ikke å presse på alle elvene i ungdomsskolen. Med denne argumentasjonen, ønsker AUF å si en ting: Innfør heldagsskolen nå! velferdsprogrammet 18
Forslag 16: Gods på bane! Gods på bane er viktig for både trafikksikkerhet og miljøet. Det er dessverre slik at dette ikke er lønnsomt nok, da godstogene kan bli stående og vente i opp til 8 timer på å få kjøre gjennom Oslo og Oslo Sentralstasjon. Dette er uheldig for miljøet og for trafikksikkerheten, og gjør det ulønnsomt å frakte gods på bane. Dette er ikke godt nok! At det startes arbeid med planlegging av en jernbane for godstrafikk som ikke må gjennom Oslo Sentralstasjon. Slik at mer gods kan fraktes på bane. klima- og miljøprogrammet 19
Forslag 17: Døgnopphold for alvorlig syke mennesker Mange mennesker får en dødelig eller en annen alvorlig diagnose tidlig i livet. Vi har i dag unge, syke mennesker som blir plassert på sykehjem på grunn av mangler på døgnoppholdstilbud når de er for syke til å være hjemme, til tross for hjemmebasert omsorg. Noen av disse syke menneskene er ikke under aktiv behandling, og kan da heller ikke, i følge samhandlingsreformen, oppholde seg på sykehus. I en palliativ fase (tiden før en person dør) av livet er verdighet en svært viktig del. Vi mener at det er lite verdig at en ung mann eller kvinne skal tilbringe siste delen av livet sitt på et sykehjem. AUF mener at alle kommuner skal ha et tilbud om døgnopphold for unge mennesker med en alvorlig og/eller palliativ diagnose. velferdsprogrammet 20
Forslag 18: Ja til avvikling av norsk våpenindustri Levert av AUF i Sør-Trøndelag Norsk våpenindustri og produksjon av våpensystemer er en av Norges største eksportartikler til utlandet. Ifølge tall fra UN Comtrade, FNs database for utenrikshandel med varer, var Norge verdens fjerde største våpeneksportør i 2008. Hver dag blir sivile mennesker rundt om i verden drept av våpen med komponenter eller deler merket Made in Norway. Dette er en realitet som står i skarp kontrast til den profilen som norsk utenrikspolitikk og norske diplomater fremmer internasjonalt ved norske utenriksstasjoner og ved delegasjonene i de Forente Nasjoner og i den Europeiske Union. En avvikling på sikt vil bety muligheter for nyskapende teknologi rettet mot sivile formål. Dette gjør at man ivaretar den gode kompetansen som norske bedrifter som i dag driver med våpenproduksjon innehar, i finteknologisk industriell produksjon til sivil nytte. AUF vil at norsk næringsliv også i framtiden skal være verdens mest omstillingsdyktige, dette må også gjelde en destruktiv næring som våpenindustrien. At Storting og regjering går inn for bruk av statlige omstillingsmidler til dagens produsenter av våpen og våpensystemer. At samtlige fylkespartier tar avstand fra drap på sivile med norskprodusert stridsmateriell. At Statens Pensjonsfond trekkes ut av samtlige prosjekter med befatning med våpenproduksjon globalt. innkomne forslag. 21