FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying
I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via internasjonale avtaler har man i alle de nordiske landene forpliktet seg til å bevare og bruke de husdyrgenetiske ressursene på en bærekraftig måte. Praksisen er nokså ulik, men grunnpilarene er de samme. Vi står foran mange store utfordringer når det gjelder bevaring og bruk av våre nordiske husdyrraser; politiske rammer, miljøendringer og ikke minst bonden selv. Mange av våre tradisjonelle husdyrraser har en helt annen produksjon en våre kommersielle raser og helt spesielle egenskaper som gjør dem blant annet unike i ernæringssammenheng. Denne brosjyren er ment som en generell beskrivelse av aktuelle sider ved lokale husdyrraser. For mer detaljerte beskrivelser henviser vi til vårt Baltisk&Nordiske husdyr raseregister, vår egen Internettside, og til genressursutvalgene i hvert av de nordiske land. 2
Fjørfenæringen i Norden har fått en ny trussel - fugleinfluensa, og i denne sammenheng er det en tankevekker at det ikke finnes egne nasjonale avlsprogrammer for fjørfe i Norden. Det er kommet en anbefaling fra FAO, der de skriver at de ønsker etablering av nasjonale avlsprogram som et tiltak i bekjempelsen av fugleinfluensa. Men internasjonalt er fjørfeavlen konsentrert til noen få kommersielle selskaper lokalisert utenfor Norden, og dette i seg selv er en risiko for mangfoldet. Vi har i dag en rekke truede fjørferaser i Norden og det legges ned en formidabel arbeidsinnsats fra ulike aktører. Hvis det ikke settes i verk andre tiltak i nær framtid i Norden, står flere fjørferaser i fare for å forsvinne for oss. Vi har et unikt nordisk mangfold innen fjørfe og flere av rasene har helt spesielle egenskaper som dagens kommersielle fjørferaser ikke har i samme grad. Her kan vi trekke fram et mangfold av farger, gode moregenskaper, kuldetoleranse og historiene omkring rasene. 3 KALKUN FOTO: LIV LØNNE DILLE
Vi har mange spennende og unike nasjonale hesteraser i Norden - og noen av dem er å betegne som sterkt truet. Her ønsker vi spesielt å trekke fram den færøyske hesten, som var helt nede i et dyretall på fire, men som nå blir forvaltet, og dermed ser ut til å ha blitt reddet av ivrige ildsjeler. Hestehold er vel kanskje den produksjonen som de aller fleste av oss har et eller annet forhold til. Noen har vært på rideskoler, mens atter andre har en egen hest. I Norden er Islandshesten den mest kjente rasen internasjonalt, og er spredd over det meste av Norden og verden forøvrig. Skal vi rope at varsku for hesteholdet i Norden må det være at mange av våre tradisjonelle hesteraser er i ferd med å bli forskjøvet av mer populære internasjonale hesteraser. Igjen vil vi påpeke det unike mangfoldet som finnes blant nordiske hesteraser det være seg lynne, ride- og kjøreegenskaper og ikke minst fargevariasjonene ingen er like! Vil du ha noe utenom det vanlige, så sats på en nordisk lokal hesterase. 4 ISLANDSHEST FOTO: LIV LØNNE DILLE
Nordiske saue- og geiteraser, noe for seg selv. Det synes helt klart for mange at de tradisjonelle nordiske saue- og geiterasene er noe unikt og som vi må arbeide for å beholde. Det er mange trusler mot saue- og geitenæringa blant annet kan det nevnes; scrapie, rovdyr, nye internasjonale raser og beitegrunnlaget, som vil være med å skape usikkerhet for framtidig drift. Vektlegging av opprinnelse og drift i det tradisjonelle miljøet synes å være viktig og blir kanskje enda viktigere i tida som kommer. Gjennom utnyttelse av nasjonale og nordiske saue- og geiteraser vil man kunne være med å sikre bærekraftig landskapsforvaltning og dermed bidra til levende bygder i Norden. Igjen må vi påpeke de unike egenskapene mange av disse rasene innehar; lederegenskaper, ull, farger og spesielle ernæringsmessige sammensetninger av melken for å nevne noe. Det er flere produsenter som har tatt i bruk disse rasene og som er i ferd med å etablere seg internasjonalt med produksjon av nisjer, og det er plass for flere. 5 KYSTGEIT FOTO: LIV LØNNE DILLE
Storfeholdet er en stor og betydningsfull næring for Norden og vi har mange spennende raser med unike egenskaper. Vi har en rekke nordiske raser som hevder seg svært godt i internasjonal sammenheng og det eksporteres mye nordisk avlsmateriale. Undersøkelser av ulik karakter har vist at nordiske storferaser har en helt spesiell helsestatus, livskraft og reproduksjonsegenskaper som er framkommet gjennom et unikt avlsarbeid i over 30 år. Vi har i dag nordiske storferaser som er å regne for sterkt truet og skal disse sikres for framtida må vi legge ned mye ressurser. Det jobbes rundt om i Norden med ulike prosjekter for å øke interessen for våre nordiske storferaser. Her kan vi blant annet nevne prosjekter hvor man ser på yste egenskapene hvor det viser seg at disse rasene har en sammensetning i melken som egner seg særdeles godt til ysting. I tillegg jobbes det nå i flere land med å bruke nordiske storferaser i landskapspleie, noe som ser ut til å gi gode resultater både for bonde, ku og et levende landskap. 6 ISLANDSFE FOTO: LIV LØNNE DILLE
Svineproduksjonen i Norden er preget av de kommersielle rasene, men det er to unntak; Sortbroget dansk landsvin og svensk Linderödssvin og de er verdt en kort omtale. Sortbroget dansk landsvin Racen er sortbroget, og ses både som sort med hvide pletter og hvid med sorte pletter, samt at den ofte har titter (brusklapper) på undersiden af halsen. Racen er meget omgængelig, hårdfør og med meget stor frugtbarhed. Søerne mælker godt og passer deres smågrise med stor omhu. Kødet fra sortbroget dansk landrace minder på mange måder om vildsvinekød. Det er groft i strukturen, mørkt og meget velsmagende. Linderödsvin Linderödsvinen kännetecknas exteriört av en robust och något rund kroppsform. Grundfärgen är gråvit eller gråbrun (orangebrun på kultingar), ibland gulaktig. Djuren är svartfläckiga. De har goda föräldraegenskaper, god fodersöksoch foderomvandlingsförmåga även när det gäller inhemska fodermedel med låg proteinhalt. De har visat sig vara mycket effektiva som markberedare i framförallt grov ädellövskog. 7 LINDERÖDSVIN FOTO: ZOFIA KUROWSKA
Nordisk Genbank Husdyr Ble stiftet i 1984 og er et permanent samarbeidsorgan under Nordisk Ministerråd Arbeider ut ifra et mandat fra Nordisk Ministerråd Er en av mange aktører som arbeider for å sikre bærekraftig bevaring og bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norden Har et eget styre med en representant fra hvert av de nordiske land Fungerer som et informasjons- og kunnskapssenter for verdiskaping med grunnlag i bærekraftig utvikling og bevaring av husdyrgenetiske ressurser Medvirker til å realisere intensjonene i Konvensjonen om biologisk mangfold Er med å sikre verdiskaping gjennom bærekraftig forvaltning av husdyrgenetiske ressurser i Norden www.nordgen.org/ngh