Indonesia er drømmestedet for alle som føler lidenskap for spennende friluftsaktiviteter. Landet er omgitt av hav på alle sider med fantastiske korallrev, fjell og vulkaner i alle størrelser, store flotte elver, tropisk regnskog og endeløse strekninger med flotte strender. Man finner med letthet turselskaper som arrangerer alt fra terrengsykling til dykking på Java, Bali og Sumatra. Men det er ofte de mer utilgjengelige områdene som er mest spennende, og for å komme dit må man bruk litt mer ressurser og fantasi. Vær ellers oppmerksom på at reiseforsikringer ofte ikke dekker aktiviteter som er forbundet med høy risiko, i noen tilfeller kan man betale en noe høyere forsikringspremie for å få dekning for dette også. Dykking Det rike livet i havene som omgir Indonesia er uten sammenligning, noe man også ser ved at mange av verdens absolutt beste steder for dykking ligger her. Bandaøyene i Molukkene, Alor i Nusa Tenggara og Bunaken på Sulawesi har gang på gang kommet blant verdens fem beste steder for dykking, og fortsetter å imponere, men selv dykking i mer tilgjengelige steder er fantastisk. Vannet er ofte så klart at man uten problemer kan se over 30 meter under vann, og dette gjør det skuespillet som utspiller seg blant koraller og sjødyr til noe man ikke bør gå glipp av. Under regntiden kan man få noe mindre klart vann, slik at sikten kan bli noe mindre, derfor er den beste tiden for dykking i tiden mellom april og oktober. Praktisk Mangfoldet og antallet av dykkersteder er praktisk talt uten sidestykke, men steder hvor du kan leie dykkerutstyr på døgnbasis er begrenset. De fleste områder som satser på strandliv, eller store hoteller ved stranden har dykkerutstyr til leie, men så fort man kommer utenfor disse områdene må man håpe på lokale krefter, eller ta med eget utstyr. Prisnivået ligger generelt på mellom 30-100 USD for to tanker, lunch og grunnutstyr. Denne prisen er det selvsagt mulig å prute på, som nesten alt annet i Indonesia. Det er leiers ansvar å påse at utstyret man leier er i den stand som er nødvendig for dykking, så undersøk tanker og resten av utrustningen grundig på land. Undersøk også renheten på luften som er i tankene da den av og til kan være noe suspekt, noe som kan medføre store skader på dykkeren. Sjekk også dykkerguidens papirer og forhør deg gjerne med andre som har brukt stedet før, husk ellers at man ofte er langt fra dekompresjonskammer. Bali har mange gode steder for dykking, inkludert det berømte "Liberty" vraket utenfor nordkysten, det er også svært mange gode dykkeroperatører som står til tjeneste med dykkerturer på øya. Dykkeroperatører på Lombok er begrenset til enkelte på Sengiri og Gili Islands. Det er rapportert at noen mindre dykkeroperatører benytter utstyr som ikke er av god standard, så det lønner seg å bruke de store etablerte dykkeroperatørene. Flere store dykkeroperatører har kontor i Jakarta, og det er også dykkemuligheter i Ujong Kulong nasjonalpark, Krakatau og flere andre (fra middels til dårligere) steder langs sørkysten av Java. Nusa Tenggara har fantastiske steder for dykking, men det er svært få dykkeroperatører. I nasjonalparken på Komodo er det noen fasinerende steder som nesten tar pusten fra en. Det er mulig å ta dagsturer fra Lahubanbajo Flores til helt greie dykkersteder med middels steder som Bajo Beach Diving Club på hotellet med samme navn. Ellers på Flores så var Maumere en gang et viktig område for dykking, men etter et massivt jordskjelv i 1992 ble mange av stedene ødelagt. Sumatra er ikke så kjent for dykking, selv om Pulau Weh på nordkysten har dykkerfasiliteter og noen fantastiske steder. De 99 øyene som danner Pulau 1 / 5
Banyak har også et potensiale som er i ferd med å bli oppdaget. Disse øyene har en blomstrende bestand av havskilpadder, pigrokker og det har dukket opp flere relativt nye fasiliteter for dykkere. Padang er et spennende og fristende sted - der det ligger ved det indiske hav, og det er etter hva vi vet en operatør her. Kalimantan har bare et sted for dykking, nordøstre Pulau Derawan, men vi får stadig positiv tilbakemelding fra dem som har besøkt stedet - djevelrokker, fisk, skilpadder og fugl istedenfor de store korallene er lokkemiddelet for å dra hit. Sulawesi besøkes av dykkere fra hele verden, hvor de fleste drar til Bunaken Marine Reserve utenfor den nordre byen Manado. Mindre kjent er det krystallrene vannet rundt Togian øyene i det sentrale Sulawesi, mens de svært lite utforskede revene ved Tukangbesi gruppen på sørøstre Sulawesi har stor tiltrekningskraft på dykkere som ønsker mer spenning. Molukkene er en av Indonesias mest undervurderte regioner for dykking. Den sentrale gruppen av øyer rundt Ambon har alt fra varme kilder under vann til skipsvrak og korallrev, mens Banda øyene tilbyr noen av de beste stedene i landet, med svampaktige korallrev som inneholder et uhyre rikt marint liv. De som interesserer seg kan også ta en tur ut til vrakene etter andre verdenskrig på nordre Morotai, eller kanskje områder som ikke er utforsket tidligere ved Aru øyene som ligger helt ytterst i sørøst av regionen. Surfing Indonesia er en av verdens absolutt fremste destinasjoner for surfing, med enorm variasjon av utrolige bølger og destinasjoner spredt fra Sumatras ytterpunkt til Timor og enda lengre. Den primære attraksjonen er å kunne surfe perfekte bølger nesten alene med den paradisiske kystlinjen så langt øyet kan se. Prisen man må betale for denne opplevelsen, er å måtte dra med deg brettet i trange busser i en varme som kjennes. Man kan selvsagt oppleve det samme uten å måtte lide seg gjennom dette, men da er det snakk om svært dyre turer hvor du som ensom turist blir kjørt til disse stedene i båt. De beste bølgene som er kjent finner man på Bali, G' Land (Grajagan) på Java, og Nias på Sumatra. Sumbawa og Pulau Riot har vært hippe steder i noen år nå, og Sumba, Savu og Mentawi øyene er destinasjonene for fremtiden. Det er selvsagt mange andre steder som ikke er like kjente, eller som kanskje ikke er kjente i det hele tatt enda. I juni og juli, som er tiden hvor man har de absolutt beste forholdene, må man regne med at bølgene kan være belagt med andre surfere også, da spesielt på Java og Bali. Utstyr På Bali og noen andre større sentra for surfing kan man leie brett, men er man en erfaren surfer anbefales det at man tar med seg sitt eget brett. De som leies ut har en tendens til å være mer nybegynnerbrett og ikke på høyden med de beregnet på noe mer erfarne surfere. Det er essensielt at man benytter et skikkelig omslag til brettet, da din stolthet kommer til å få seg flere slag når det skal opp på busser og andre fremkomstmidler. De fleste selskapene som driver med offentlig kommunikasjon kommer til å kreve at du betaler en egen billett for brettet, og det er ikke verd å argumentere mot dette, spesielt på balinesiske bemo-terminaler kan det bli en stygg affære om man nekter å betale. En billett er ellers så rimelig på Bali at det nesten ikke merkes på lommeboken. Kuta har noen av verdens beste butikker for surfeutstyr, men skal du langt unna turistområdene anbefales det at man besøker andre butikker i tillegg. Da vil du blant annet ha behov for solbriller, sololje som er vannsikker, solhatt, medisinsk førstehjelpskrin (med masse iodine for 2 / 5
korall kutt). Hjelm og en tynn drakt er også å anbefale dersom du har planer om å surfe over noen av Indonesias svært skarpe rev. Bølgene På sitt beste er bølgende ved Desert Point noen av de beste som er å oppdrive i landet og verden for øvrig. Beliggende på Lomboks sørvestre ende er de også kjent for å være svært uberegnelige, og mange surfere gjør ikke annet her enn å sitte å slappe av utenfor medtatte strandhytter. Det er kun verdens aller beste surfere som legger utpå når bølgene er i sitt vanskelige hjørne, men selv ved rimelig gode forhold er det ikke å anbefale at uerfarne forsøker seg på dette stedet. Det neste store stedet for fantastiske bølger er Grajagan i Alas Purwo nasjonalpark på Java's sørøstre ende. G' Land som det er kjent under er et av de aller beste steder for "lefthanders", og er også et av stedene hvor den profesjonelle ligaen har konkurranser hvert år. Dersom man ikke liker å dra på tur dit alene, kan man kun komme til G' Land ved organiserte turer fra Kuta på Bali. Java's andre sted hvor nærmeste kun surfere drar er Pulau Panaitan i Ujong Kulon najonalpark. Andre populære steder på Java inkluderer Batu Keras nær Pangandaran, Cimaja nært Pelabuhan Ratu og Genteng hvor havskilpadder har et stort ynglingssted. Nias like ved Sumatra er mekka for surfere, fjernt og primitivt men stedet er vert for den profesjonelle ligaen. Det er ellers flere gode steder nedover kysten som Meulaboh, Tapaktuan og Pulau Simeulue. Nusa Tenggara er det hurtigst voksende av steder for surfing i landet, delvis på grunn av den korte distansen mellom Darwin og Kupang, men også like mye på grunn av de fantastiske forholdene og de ekstremt lave daglige kostnadene som kreves her. T' Land ved Nebrala stranden på Pulau Roti er legendarisk. Man ser ofte legender innen surfingen her, sittende å nippe til kokosnøttmelk sammen med lokalbefolkningen inne på stranden. Rua, Pero og Tarimbang på Sumba tilbyr alt fra det enkle til det spektakulære for en surfer, og selv de fjerne øyene Savu og Raijua er utforsket som steder for surfing, da spesielt som stopp på surfesafarier. Sumba begynner å bli spesielt populært blant surfere og kjente storfisker. Lomboks sørlige kyst tilbyr mange greie steder året rundt, uten å kunne vise til de helt spektakulære stedene, Kuta stranden er et sted å begynne for så å arbeide seg videre langs kysten. Surfekulturen og Bali er med tiden blitt uadskillelig. Kuta og Legian er strålende for nybegynnere, med brett for utleie overalt. Man kan også leie båt for å reise ut til Kuta revene som er ganske bra til spesielle tider. Andre steder på vestkysten inkluderer Padang, hvor det kan være spesielt høye bølger. Ula Watu er et annet sted som er kjent for å være spesielt bra og vanskelig, herfra har mer enn en surfer fått et uventet sykehusopphold, så ikke bli fristet om du ikke har de ferdighetene som kreves. På østkysten er det muligheter både på Nusa Dua og Sanur. I den vestlige monsunen fra oktober til mars er Nusa Dua og Sanur svært gode steder, mens den andre siden av halvøyen er bedre fra april til september. Uansett, når Balis bølger er på sitt beste er det garantert trengsel. Indonesia tilbyr noen av de absolutt beste stedene i verden for surfing, og vi anbefaler at du prøver dem ut - enten man ønsker Balis fantastiske strender i trengsel eller noen av de andre spektakulære stedene som er nevnt, hvor man som oftest får god plass til å utforske sine ferdigheter på. Vi har nevnt flere steder som holder en høy vanskelighetsgrad, og vi advarer derfor på generelt grunnlag mot å surfe under forhold man ikke behersker. 3 / 5
Rafting Landets best etablerte lokasjon for rafting er Bali, mange turselskaper i Kuta og Ubud tilbyr turer til strykene i elvene beliggende øst på øya. Det er også godt etablerte muligheter for rafting på Vest Java, nær Pangandaran og Pelabuhan Ratu. I den siste tid har det dukket opp småsteder som tilbyr raftingturer i små stryk, spør på det lokale turistkontoret om dette tilbys i den regionen du befinner deg i. Noen av de beste stedene å rafte på finner man på Sumatra, da spesielt i Gunung Leuser nasjonalpark, hvor utvidede turer gjennom jungelen fra tid til annen tilbyr rafting av grad 7, samt noen ganger utrolig sjeldne og spektakulære fosser. De fleste turene starter fra Muarasitulan, mens de mest intense begynner enda lengre opp i elva, like ved Blankergeran. En tre dagers tur koster cirka 150 USD (pris fra år 2000) med alle måltider inkludert. Utenom dette finnes det på Sumatra bare noen småtamme dagsturer med Bukit Lawang som utgangspunkt, samt at det arrangeres flere populære turer med tube nedover småelver av lokale kjentfolk. På de fleste lokasjoner i landet koster en dagstur på elva rundt 25-60 USD, mens utvidede turer koster rundt 50 USD per dag. I de utvidede turene er det inkludert leir ved elva, alle måltider og en guide som koker maten for deg. Vandringer/Fjellturer/Vulkanbestigning Det tilbys uendelige muligheter for turer av varierende lengde og vanskelighetsgrad i Indonesia, med terreng som går fra enkle turer hvor det er lett å følge sti eller smal vei, til de vanskeligere jungelturene hvor det er vanskelig å se en meter foran seg med vanskelige elver som skal krysses. Årsaken og den forventede belønningen for at man legger ut på vandringer eller fjellturer er varierende fra person til person, men vi kan garantere at Indonesia gir alle muligheter for at mennesker kan få en utfordrende tur etter sitt eget behov. I noen områder kan man treffe på stammer som ikke treffer mennesker utenfor deres eget område på årevis, mens i andre områder kan man få vanskelighetesgrader på turen og opplevelser som gjør at man føler stor tilfredshet ved å fullføre turen. Tar man fatt på tøffe turer som har målsetning om å bevege seg raskest mulig fra et punkt til et annet vil man ikke oppleve så veldig mye dyreliv, vil man oppleve naturen og dyrelivet bør man legge ut på flere kortere turer i en mindre region. Uansett hva som er din motivasjon og hvor du drar, så bør du vite hva man kan møte på. Tykk skog kan være en magisk innpakning, spesielt når dyrene lager svært fascinerende lyder, men har man tung ryggsekk og er gjennomvåt av en blanding av svette og regn kan det være en meget anstrengende og klaustrofobisk opplevelse. Åpnere landskap og bredere stier betyr tykkere vegetasjon å pløye seg gjennom, samt større eksponering for solen. Riktig utstyr er svært viktig for alle turer man har planlagt som har et snev av fjellvandring i seg. Støvler som gir et fast grep er uunnværlige, pass på at skoene er godt sydd, dårlige sømmer kan ryke i løpet av dager i den type klima man finner i Indonesia. For lengre fjellvandringer er telt vesentlig, og i tillegg må man ha noen varme plagg og gjerne en sovepose for kalde netter i høylandet. Ryggsekker er som regel ikke vanntette, så legg alt utstyret i plastikkposer før det pakkes ned i ryggsekken. Ta i tillegg med kniv, butan lighter, lommelykt med ekstra pære og batterier, solhatt, feltflaske, kart, kompass og et førstehjelpssett. Førstehjelpssettet bør inneholde salver for insektbitt og irriterende planter, kreppbandasje, to compressbandasjer, fløyte, en god feltflaske, plaster, sakser, antibiotisk pudder (fungerer bedre i tropene enn krem), soppdrepende krem, øyespylingsutstyr, liten pinsett, nåler, stearinlys og en 4 / 5
god pennekniv. Det er liten nytte i insektspray under vandringene - den forsvinner i løpet av minutter - men man kan kjøpe den for å bli kvitt blodsugere og annet under hvilepauser. Man må selvsagt medbringe egen mat ved vandringer hvor dette ikke inngår, det er også høflig å ha med seg litt ekstra mat å gi mennesker som kanskje lager litt mat til deg, som for eksempel landsbybeboere som har lite mat selv. Maten man får i landsbyene blir ganske ensartet og kjedelig etter noen dager, men av og til kan man kjøpe fersk mat, og på enkelte turer har guidene med seg spyd eller annen type våpen i tilfelle man skulle møte på vilt på veien. Guider må man ha med seg på lengre vandringer, da ikke bare for å finne stiene, men de er også greie å ha når man ankommer mindre fjerntliggende landsbyer uten forvarsel. Beboere i slike landsbyer har ofte mistro til utenforstående, og da ikke minst til vestlige mennesker. Har man lite tid, erfaring eller språkferdigheter er arrangerte turer (de kan bestilles både i Skandinavia eller Indonesia) den beste måte å komme seg ut i naturen på over lengre tid. Arrangerte turer har også sine ulemper som for eksempel at de ofte er kostbare, de har en tendens til å overbeskytte turdeltakerne og tidsskjema må følges stramt, men for den uerfarne er det et godt alternativ. En mye bedre løsning er enten å finne seg en engelsktalende guide i den nærmeste byen, eller med indonesisk som strekker til - dra så lang som mulig på egen hånd, og ta i bruk lokal hjelp etterhvert, men husk at det ikke er sikkert at de lokale har tid eller lyst til å hjelpe deg. I noen regioner av landet er ikke språkferdigheter i Bahasa Indonesia nok, så skal man utenfor de sentrale områdene bør man forsikre seg om at guiden behersker det lokale språket eller dialekten. Ansatte i nasjonalparker har ofte kjennskap til pålitelige mennesker med nødvendig erfaring som guider for turister. Mens mulighetene for fjellvandring og vulkanbestigning praktisk talt er uendelige i Indonesia, er det et lite utbygget tilbud for fjellklatring, så ønsker man å bedrive slikt må eget utstyr medbringes for sikkerhets skyld. De eneste fjellene som er verd å snakke om for skikkelig fjellklatring er Trikora og Puncak Jaya på Irian Jaya. Det siste er det høyeste fjellet mellom Himalaya og Andesfjellene, og kan bare klatres i ved deltakelse i relativt lange og kostbare turer som går fra Jayapura og Baliem Valley. For å klatre i Trikora må man inneha en spesiell tillatelse fra myndighetene i Jakarta. Gunung Rinjani på Lombok er populær for fotturer, man kan klatre her på egenhånd så guide er ikke nødvendig, hele turen tar to dager og en natt. Kerinci på Sumatra og Semeru på Java er begge seriøse utfordringer for trente fjellvandrere, enklere oppgaver får man på Batur som er beliggende på Bali og Bromo som ligger på Java - på begge disse fjellene er belønningen stor når man er oppe og man blir ikke like sliten. På grensen mellom nord Sumatra og Aceh finner man Gunung Leuser nasjonalpark som er sørøst Asias største. Denne nasjonalparken tilbyr noen av de beste mulighetene for fjellturer i hele øygruppen, fra enkle turer med en dags varighet rundt Bukit Lawang Orangutangreservat nær Medan, til turer med to ukers varighet til toppen av Gunung Leuser. På Sumatra, Kalimantan og Irian Jaya ligger noen av verdens største og vakreste tropiske regnskoger, og de er fortsatt enorme på tross av branner, rydding og ulovlig hogst. 5 / 5