som psykiatrisk pasient eller pårørende?

Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende?

Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det haster, eller få din helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Fra 01.09.08 har barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 10 dager. å få ny vurdering, en gang. å velge sykehus. Du kan ikke velge avdeling eller behandlingsnivå. Du skal få behandling innen en tidsfrist som du får beskjed om, dersom du er innvilget rett til nødvendig helsehjelp. Dersom sykehuset ikke overholder tidsfristen kan du ta kontakt med NAV Pasientformidling Telefon: 815 33 533 (hverdager fra kl. 8.00 til 15.00). Individuell plan. Hvis du har behov for langvarig hjelp fra flere helseog sosiale tjenester, har du rett til å få lagt en individuell plan for slik hjelp. Denne planen skal lages bare hvis du er enig. Du har rett til å delta i arbeidet med denne planen, også dine pårørende kan delta hvis du ønsker det.

Hva har du rett til som psykiatrisk pasient 3 Er du frivillig pasient? Institusjonen har plikt til å informere deg om dine rettigheter. Er du fylt 16 år kan du selv bestemme over din egen helse. Foresatte bestemmer for barn under 16 år, men etter fylte 12 år må barnet være enig i behandlingen, ellers må saken bringes inn for kontrollkommisjonen ved institusjonen som står for behandlingen. Du skal ha informasjon om din helsetilstand, og hva som kan gjøres for å bedre den. Du skal også informeres om mulig risiko og bivirkninger, eller om skade som har oppstått under behandling. Du har rett til å medvirke, dvs til å velge mellom de undersøkelses- og behandlingsmetoder som er aktuelle. Det må være noen husregler, men innenfor disse skal du få delta i institusjonens daglige liv, holde på med dine private interesser og hobbyer, få aktivitetstilbud og anledning til daglige uteaktiviteter dersom ikke annet er avtalt med deg. Det skal også tas hensyn til ditt livssyn og din kulturelle bakgrunn. Du kan ikke undersøkes eller behandles mot din vilje så lenge du er frivillig pasient. Du kan fortsatt ha besøk, bruke telefonen og få brev og pakker. Posten skal ikke åpnes eller kontrolleres. Du har rett til å se journalen din. Dette kan nektes bare hvis det er skadelig for deg eller andre at du får vite noe som står i journalen. Du kan i såfall ha en advokat som leser journalen din. Du bestemmer selv hvem som er dine nærmeste pårørende. Hvis du ikke sier hvem som står deg nærmest, vil helsetjenesten velge den som har mest varig og løpende kontakt med deg som nærmeste pårørende. Vanligvis gjøres dette i følgende rekkefølge; Ektefelle Registrert partner Person som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten Myndige barn Foreldre eller andre med foreldreansvaret Myndige søsken Besteforeldre Andre familiemedlemmer som står pasienten nær Verge eller hjelpeverge Helsepersonell har taushetsplikt, så de kan ikke si noe om din sykdom eller behandling til andre uten at du gir dem lov til det. Vanligvis er det altså du, pasienten (over 16 år), som styrer taushetsplikten. Dette gjelder både informasjon til dine pårørende og informasjon som skal til for å planlegge og styre helsetjenester. Taushetsplikten gjelder ikke generell informasjon til pårørende om sykdom, sykdomsforløp, behandlingsmetoder eller sykehusets virksomhet. Helsepersonell skal informere hverandre når det er nødvendig for å gi deg helsehjelp. Men du bestemmer hva de kan si om hjelp du allerede får. Og det skal ikke fortelles mer enn hva som er nødvendig. Så lenge du er frivillig pasient kan du ikke bli overført til tvungent psykisk helsevern, men unntak kan gjøres dersom du vil skrive deg ut og anses å være til fare for deg selv eller andre.

4 Hva har du rett til som psykiatrisk pasient Bruk av tvang Sykehuset kan be deg om skriftlig samtykke for innleggelse (inntil 3 uker) under reglene om tvungent psykisk helsevern. Det skal skrives et vedtak om saken med begrunnelse, slik at begrunnelsen og tiltakene kan sjekkes i ettertid, eller ved en eventuell klage. Så langt som mulig skal du bestemme over deg selv. Det kan brukes skjerming: Hvis du er urolig eller er til sjenanse for andre på avdelingen, eller du trenger det for å bli bedre, kan sykehuset bruke skjerming som hjelpemiddel. Hvis dette varer over 24 timer, må sykehuset lage et skriftlig vedtak. Dersom du blir flyttet til et skjermet område som medfører innskrenkninger i bevegelsesfriheten din, og denne begrensingen varer over 12 timer, skal det også være et skriftlig vedtak om dette. Etter skriftlig vedtak kan det brukes tvangsmidler som belter, reimer og spesialklær. Du kan bli låst inne i et rom for en periode (ikke mer enn 2 timer), du kan få et beroligende middel, eller du kan bli holdt fast en kort stund. Hvis du er fastspent, skal en pleier være i samme rommet hvis du ønsker det. (Verken belter, reimer eller innelåsing i et rom kan brukes på pasienter under 16 år.) Ved mistanke om at du har rusmidler eller noe farlig på deg selv, eller inne på rommet, kan du bli kroppsvisitert (ikke i kroppens hulrom), og man kan undersøke værelset ditt. Farlige ting kan beslaglegges og kastes, men ikke før en eventuell klage til kontrollkommisjonen er avgjort. Du kan bli bedt om å samtykke til å avgi urinprøve, eller det kan besluttes at du skal avgi urinprøve. Om du er tvangsinnlagt, kan du også behandles mot din vilje. Men da må det foreligge skriftlig vedtak om dette. Du skal informeres når tvangsmidler skal brukes. Dine nærmeste pårørende skal også informeres (hvis du ikke har noe imot det). Samtidig skal du informeres om retten til å klage. Du eller din nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen over vedtak om tvangsmidler, eller selve bruken av midlene.

Hva har du rett til som psykiatrisk pasient 5 Er du tvangsinnlagt - eller dømt til tvungent psykisk helsevern? Institusjonen har plikt til å informere deg om dine rettigheter. Du kan bli tvangsinnlagt kun hvis du ikke klarer å gi deg selv muligheten til å få behandling som kan gjøre deg frisk eller betydelig bedre, hvis det er fare for at du kan bli sykere, eller hvis du representerer en risiko for deg selv eller andre. Frivillig psykisk helsevern skal være prøvd før tvungent psykisk helsevern blir brukt. Din nærmeste pårørende eller en offentlig myndighet (kommunelegen, sosialtjenesten, politi, fengsel) kan forlange at en lege undersøker deg, og at du blir lagt inn til observasjon i maksimum 10 dager. Under eller etter tvungen observasjonsperiode kan det eventuelt etableres tvungent psykisk helsevern. Din nærmeste pårørende skal informeres når du er blitt tvangsinnlagt, og hva som er bestemt. Det samme gjelder hvis du blir overført til en annen institusjon. Du eller din nærmeste pårørende har rett til å komme med en uttalelse om etablering av tvungent psykisk helsevern, og i hvilken institusjon det skal gjennomføres, før det fattes vedtak. Du kan også klage på overføring til en annen institusjon. Kontrollkommisjonen skal påse at riktig fremgangsmåte er fulgt, og den skal vurdere ditt behov for tvungent vern etter 3 måneder. De faglig ansvarlige for vedtak skal revurdere ditt behov for tvungent vern hver 3. måned. Tvungent psykisk helsevern kan forlenges med ett år om gangen, men den faglig ansvarlige for vedtak skal hele tiden vurdere om det tvungne vernet kan opphøre.

6 Hva har du rett til som psykiatrisk pasient Alle tvangsmidler som er nevnt på side 4 kan bli brukt om faglig ansvarlig finner det nødvendig. Du kan i tillegg bli behandlet mot din vilje. Da må det foreligge et skriftlig vedtak. Hvis du skal behandles med medisiner mot din vilje, må den faglige ansvarlige for vedtak ha undersøkt deg innen de siste 48 timer. Første gang skal du undersøkes i minst 3 dager. Hvis behandlingen kan utsettes, må det gå 48 timer fra de har informert deg. Vedtak om slik behandling kan gjøres for 3 måneder i gangen. Depotsprøyter (medisin som virker lenge) skal ikke brukes i akutte tilfeller. Du kan etter vedtak også bli gitt ernæring mot din vilje, dersom dette framstår som strengt nødvendig i behandlingsopplegget. Som pasient har du rett til å medvirke ved valg av behandlingsmetode. Tvungen psykisk helsevern kan også gjennomføres når du bor hjemme. Det betyr at du kan hentes med tvang til nødvendig behandling. Dette skal skje på mest mulig skånsom måte, og politiet skal brukes bare hvis det er strengt nødvendig. Tvangsmidler skal ikke brukes hjemme hos deg. Du eller din nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen på tvungent psykisk helsevern, men bare hver 6. måned, og på bruk av tvangsmidlene. Du kan også nektes besøk, telefon og post i inntil 14 dager, eller posten kan bli åpnet (helst mens du ser på). Sykehuset skal sørge for nødvendig informasjon til og fra dine pårørende eller andre. Du har også rett til kommunikasjon med kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn, Helsetilsynet i fylket, sivilombudsmannen, pasient- og brukerombud, sjelesørger, juridisk rådgiver eller den som fører en sak for deg.

Hva har du rett til som psykiatrisk pasient 7 Nærmeste pårørende til en psykiatrisk pasient? Institusjonen har plikt til å informere deg om dine rettigheter. Du kan ta initiativ til at en pårørende som er syk skal undersøkes av lege. Hvis din pårørende blir dårlig hjemme og ikke går med på frivillig behandling eller undersøkelse hos fastlegen, kan du som nærmeste pårørende ringe legevakten. Hvis legevakten ikke tar saken alvorlig, er det kommunelegen som kan vedta tvungen legeundersøkelse, om nødvendig med hjelp av politiet (kommunelegen kan få undersøkelsen utført av en annen lege). Denne funksjonen kan også delegeres til en annen kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog. Den som har tatt initiativet, skal informeres om resultatet av legeundersøkelsen, men vedkommende har ikke rett til innsyn i pasientjournalen. Pårørende blir ofte møtt med påstander om taushetsplikt når de ber om informasjon. Helsepersonell har taushetsplikt, men dette styres av pasienten. Pårørende kan få så mye informasjon som pasienten finner ønskelig. Og pårørende skal trekkes inn i arbeidet med pasientens individuelle plan, hvis ikke pasienten har noe imot dette. Som pårørende skal du alltid informeres om tvangsinnleggelse og hva som er bestemt, samt din rett til å klage. Du har samme rett som pasienten til å uttale deg eller klage på tvangsinnleggelse, overføring til annen institusjon eller bruk av tvangsmidler.

8 Hva har du rett til som psykiatrisk pasient Hvis pasienten er over 16 år, men åpenbart ikke kan ivareta sine interesser, kalles dette mangel på samtykkekompetanse. Det skal mye til før dette skjer, men i så fall får den nærmeste pårørende alle rettigheter som pasienten ellers har. Tvangsinnleggelse i seg selv er ikke nok til å si at pasienten mangler samtykkekompetanse. Selv pasienter som er umyndiggjort skal så langt som mulig samtykke til helsehjelp. Det er den som yter helsehjelp som bestemmer hvorvidt pasienten mangler samtykkekompetanse. Avgjørelsen skal være begrunnet og legges fram for både pasient og pårørende. Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse, kan du medvirke til gjennomføring av helsehjelpen sammen med pasienten. Hvis pasienten er velkommen hjem til deg, skal institusjonen sørge for å ha en kontaktperson på dagtid, og påse at du vet hvem du kan kontakte utenom åpningstid. Institusjonen skal prøve å etablere et samarbeid med deg, hvis pasienten ikke har noe imot det. Utskrevet til familien/hjemmet? Hvis pasienten skal behandles hjemme, må det tas hensyn også til din situasjon som pårørende. Det kan være en tung byrde for familien å ha pasienten boende hjemme. Er pasienten over 18 år, er du ikke forpliktet til å ha ham eller henne boende hos deg. Selv om han eller hun er psykiatrisk pasient, regnes vedkommende som voksen, og kommunen har plikt til å overta ansvaret for bolig, livsopphold og omsorg hvis pasienten ikke kan greie seg selv. Dersom pasienten må hentes med tvang til behandling, skal det vurderes på nytt om opphold på institusjonen er best. Dette er ikke noe du må finne deg i flere ganger, hvis du ikke orker.

Hvor og hvordan skal du klage? Hva har du rett til som psykiatrisk pasient 9 Både kontrollkommisjonen og helsetilsynet/fylkesmannen kan være klageinstans. Hvis du føler at dine rettigheter blir krenket, bør du ta det opp umiddelbart. Hvis ikke det hjelper, kan du klage til kontrollkommisjonen. Du kan klage skriftlig eller muntlig, direkte til helsepersonell. Den som tar imot klagen har plikt til å hjelpe deg med å skrive den, og sende den til kontrollkommisjonen. Du, eller den som fører saken for deg, har rett til å være tilstede når muntlig informasjon skal brukes i saken. Dersom en pasient må forlate møtet på grunn av sin sykdom, skal pasienten informeres om hva som ble sagt mens han eller hun var ute. Fristen for å klage er 3 uker fra du ble fortalt om et tvangsvedtak. Etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern kan påklages inntil 3 måneder etter at helsevernet er opphørt. En klage om bruk av tvangsmidler skal behandles, selv om bruken har opphørt. Hvis klage på tvangsinnleggelse blir avslått av kontrollkommisjonen, kan ikke en tilsvarende klage gjentas før det har gått 6 måneder. Du kan klage videre til Helsetilsynet i Sør-Trøndelag. Du kan også klage direkte til Helsetilsynet i Sør-Trøndelag ved fylkeslegen om undersøkelse og behandling uten eget samtykke. En klage til Helsetilsynet skal være skriftlig, og undertegnet av pasienten eller pasientens representant. Vanligvis skal det tas personlig kontakt med pasienten. Tvungen overføring til en annen institusjon kan klages inn for Kontrollkommisjonen innen 1 uke. Ved klage på tvungen observasjon eller tvangsinnleggelse til kontrollkommisjonen eller ved klage til Helsetilsynet i fylket har du rett til advokat, eller til å gi fullmakt til noen som hjelper deg. Du har rett til å bli informert i tillegg til denne personen, eller - hvis du vil - i stedet for vedkommende. Du har rett til fri rettshjelp i saker som angår tvang eller overføring til annen institusjon. Du kan også be pasient- og brukerombudet ta opp din sak, og du kan be om at dette gjøres anonymt. Pasient- og brukerombudet kan gi deg informasjon om dine rettigheter, og/eller hjelpe deg med å klage til riktig instans.

10 Hva har du rett til som psykiatrisk pasient Kommunal tjeneste og annet ettervern Hvis du har vært innlagt i institusjon, skal det etableres et samarbeid mellom institusjonen og kommunen du bor i. Og selv om du ikke har vært innlagt, har du rett til kommunale tjenester i likhet med enhver annen innbygger. Du kan trenge hjelp til å komme i gang igjen. Den hjelpen skal du få gjennom den individuelle planen som er laget sammen med deg. Du skal være med i saksgangen, og det skal legges stor vekt på din mening. Ved ditt NAV-kontor/sosialtjeneste kan du søke tiltak som kan forebygge sosiale problemer, for eksempel økonomisk stønad og hjelp til egen bolig, bofellesskap eller omsorgsbolig. Etter Lov om sosiale tjenester kan du ha rett til praktisk bistand, opplæring og støttekontakt. Kommunen kan være behjelpelig med hjemmesykepleie, hjemmehjelp, plass i dagsenter og fritidstilbud mens NAVarbeid tilbyr hjelp til å søke arbeid eller utdanning. Hvordan skal du klage på kommunale tjenester? Dessverre er det ofte knapphet på kommunale tjenester. Det at du har rett på en sosialtjeneste, betyr ikke alltid at du får den. Du må ha fått et enkeltvedtak om tjenester fra kommunen for å kunne klage. Du kan også klage over måten tjenesten blir utført på. Du må klage innen 3 uker etter at du har fått beskjed om vedtak. Du adresserer klagen til fylkesmannen, men den sendes til ditt NAV-kontor i kommunen. Fylkesmannens vedtak er endelig. Hvis du mener at du ikke har fått den hjelp du har krav på fra kommunehelsetjenesten, for eksempel hjemmesykepleie, må du klage til kommunen (bydelen). Får du ikke medhold, kan avgjørelsen påklages til Helsetilsynet i fylket. Helsetilsynets vedtak er endelig.

Bruk organisasjonene! Både pasienter og pårørende oppfordres til å bli med i organisasjoner som arbeider for bedre forhold for psykiatriske pasienter. Kommunene har fått en del øremerkede midler til opptrapping innen psykisk helse. Det er viktig at du kjenner dine rettigheter og passer på at disse midlene brukes som de skal. FFO Sør-Trøndelag St. Olavs Hospital, Olav Kyrres gt. 11, 7006 Trondheim, telefon 72 57 47 46, telefaks 72 57 35 01 Mental Helse Sør-Trøndelag Fjordgata 40, Postboks 844, Sentrum 7409 TRONDHEIM tlf: 73 53 38 40 http://www.mentalhelse.no/fylkes-_og_lokallag/sor-trondelag/ Landsforeningen For Pårørende innen Psykiatri (LPP-Trøndelag) Postboks 3940 7443 Trondheim http://www.lpp.no/lokal-fylkeslag.asp?meny=64 ADHD http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=26067&open=26067 Landsforbundet mot stoffmisbruk www.motstoff.no støttetelefon: 815 00 205 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Prinsensgt. 39 7011 TRONDHEIM tlf: 73 51 12 99 Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Statens Hus, Prinsensgt. 1 7468 TRONDHEIM tlf: 73 19 90 00 Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Holbergsgate 1 0166 OSLO tlf: 22 99 45 00 Referanser: Psykisk helsevernloven, pasientrettighetsloven, kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven. Brosjyren er laget av Brukergruppe Psykisk Helsevern, St. Olavs Hospital.

Grafisk Kommunikasjon AS - 915 90 945