Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Like dokumenter
Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

6105 Operativsystem og nettverk

Hva består Internett av?

Kapittel 5 Nettverkslaget

6105 Operativsystem og nettverk

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

IP Internet. Tjenestemodell. Sammensetning av nettverk. Protokollstack

32 bits. type of service. head. len 16-bit identifier time to live

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet

Praktisk informasjon. Forelesning 1. Forelesningsform. Lærebok. Lærebok forts. Eksamen. Forelesninger. ØvingerØvinger

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

1 INTRODUKSJON SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

Kapittel 10 Tema for videre studier

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Computer Networks A. Tanenbaum

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter.

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Lagene spiller sammen

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Innhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E:

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Sentrale deler av pensum i INF

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Windows Server og datanett

6105 Operativsystem og nettverk

Tjenestebeskrivelse Internett Ruter Innhold

6105 Windows Server og datanett

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4

Høgskoleni Østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITF20205 Datakommunikasjon. Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00

6107 Operativsystemer og nettverk

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

6107 Operativsystemer og nettverk

Noen internet protokoller

Detaljerte funksjoner i datanett

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT FRA BKK

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 19. september 2013.

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Oversikt Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 18. september 2013.

Bilag 2.4. VULA ODP Produktblad

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Internett Best-effort overføring Flere detaljerte funksjoner i datanett. Ennå litt mer detaljer: Formatet til IP-hodet

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in115: Nettverksdrift Svarskisse:

LAN switching / IP Routing

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan...

TOD120 Nettverk og windows og sikkerhet og datamaskiner og servere og sånn. Øving 12. Joachim Tingvold

Bilag VULA CU ODP Produktblad

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

6105 Windows Server og datanett

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

IPv6. Gjesteforelesning ved Høgskolen i Gjøvik i faget IMT2521 Nettverksadministrasjon del 3. Trond Endrestøl. Fagskolen i Gjøvik. 27.

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Flere Detaljerte Funksjoner i Datanett

Forelesning Oppsummering

Emnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: Kl: 9:00 til kl: 13:00. Faglærere: Erling Strand

Flere detaljerte funksjoner i datanett

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

1. Installasjon av ISA 2004

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

TTM4175 Del 2: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

INF3190 Gruppe Aage Dahl

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

6105 Windows Server og datanett

Brannmurer. fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire.

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Internettfrakt. Ketil Danielsen August 23, 2004

Mangelen på Internett adresser.

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift Svarskisse:

IRF Cheat Sheet Comware

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00

Løsningsforslag til EKSAMEN

Transkript:

Uke 9 - gruppe

Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP

Gruppearbeid Diskusjon

1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen benytter maksimale pakkestørrelser på (opptil) 4000 bytes og at disse kan transporteres i det nettet maskinen er koblet til. Neste nett kan kun transportere pakker med maskimal lengde på 1000 bytes. Hvordan vil fragmentering/reassemblering se ut for hvert av fragmentene i dette tilfellet? Fragmentering: ta en pakke, dele den opp i små pakker Reassemblering: sette mange små pakker sammen til en pakke. Transparang/ikke transparang fragmentering

Transparent fragmentation Packet Nettwork 1 Nettwork 2 G2 G1 G3 G4 Packet G1 fragments a large packet G2 reassembles the fragments Non-transparent fragmentation G3 fragments again G4 reassembles the fragments G2 G1 G3 G4 G1 fragments a large packet The packet is not assembled until it reaches its final destination

2. Hvor er det naturlig å reassemblere fragmentene dersom det finnes flere alternativer? Ved neste nett der MTU (Max. Trans. unit) er > nåværende MTU. Dette for å spare resurser. 3. Dersom et fragment blir ødelagt / borte vil det oppstå et hull i den reassemblerte pakken. Hvordan håndteres dette? Hele pakken kastes.

4. Skisser alle de operasjoner en ruter må gjøre med en pakke fra det tidspunkt den mottar pakken på et grensesnitt (interface, port) til den sender den ut på et nytt. Beskriv også evt. feilsituasjoner som kan oppstå. 1. Velg link 1. Direkte nabo -> velg link til nabo 2. Forwarding tabell -> velg link fra tabell 3. Default ruter 4. Returner en ICMP melding 2. MTU(link) < sizeof(packet) -> fragmenter pakke

1. Hva er et autonomt system? AS: et uavhengig nettverk som er del av internett. Ex: nettet på ifi. 2. Hva er forskjellen på Interdomain og Intradomain ruting? Er disse to formene for ruting helt lik, dvs basert på samme ønske om optimal rute mellom to punkter? Hvis ikke, forklar! Intradomain er ruting internt i AS et. Effektivitet er viktigst Interdomain er ruting mellom to AS er. Politisk, sikkerhets og økonomisk styrt

3. Internett består av en rekke autonome nett som er koblet sammen. Diskuter hvilke problem som må overvinnes for å få til ende-til-ende kommunikasjon over Internett. Beskriv vha. en tegning tjenestemodellen for sammenkobling av store nett (internett), og indiker hvilke lag i (OSI) TCP/IP-modellen som er involvert ved de ulike punktene. Heterogenitet: Brukere i forskjellige nett må kunne kommunisere Skalering: Internett ekspanderer Ruting: hvordan rute mellom millioner av noder? Adressering: hvordan identifisere alle nodene? IP laget (nettlaget) tar hånd om dette.

4. Hva menes med begrepet best effort? Transport av pakker på raskest mulig måte. Garanterer ikke at pakker kommer frem.

1. Gi en kort forklaring på hensikten til de ulike feltene i IPv4 headeren. Er noen av disse etter din mening overflødige/ mangler det noen?

Version: Versjons nummer IHL: Antall 32bits ord i headeren Type of service: QoS over IP Tot. Lenght: Datagrammets totale størrelse i bytes Identification: Hvilket datagram fragmentet tilhører DF: 1 -> Ikke fragmenter MF: 1 -> Flere fragmenter Fragment offset: Hvor i datagrammet fragmentet skal plaseres TTL: hvor mange hopp pakken tillater Protocol: Forteller hvilken transport prosess datagrammet skal gis til. (TCP/UDP) Header checksum: detekterer feil i header Source address & dest address: selvforklarende Options: Lite brukt.

2. En IP adresse er på 32 bit, og det eksisterer således 2x32= 4.3milliarder unike adresser innenfor Internett. Dette tallet er i størrelsesorden jordens befolkning, og helt sikkert mye større enn tallet på alle datamaskiner på kloden. Likevel snakker man om at adresserommet til Internett er for lite. Hvordan forklarer du dette? IP adresser fordeles på subnet der ikke alle addresser er i bruk.

3. Hva er CIDR, og hvilke problemer løser dette? Classless Internet Domain Routing. Aggregere (samle) prefikser til en prefiks som dekker en blokk med adresser. Reduserer størrelse på ruting tabeller Bedre utnyttelse av adresserommet.

4. Forklar hva ICMP er og hva slags oppgaver det skal ta hånd om. Nevn eksempel på minst èn applikasjon som benytter funksjonalitet i ICMP Internet Control Message Protocol. En protokoll for at rutere skal kunne rapportere feilmeldinger til avsender. (Timeout, dest. Unreachable etc.)

6. Hva er DHCP, og hva benyttes protokollen til? Dynamic host configuration protocol. Dynamisk tildeling av ip adresser. Benyttes for å slippe å sette ip adresser manuelt. (En ruter i nettet får ansvaret for dette)

7. Hvorfor har det blitt utviklet en ny versjon av IP? Hvilken ny funksjonalitet ligger i IPv6? Hvorfor finnes ikke IPv4's Protocol-felt i Ipv6? Må ARP-protokollen endres ved innføring av IPv6? For lite adresserom i IPv4 Forbedret QoS, økt sikkerhet, fjernet fragmentering, fleksibel header. Next header forteller det samme som Protocol feltet (hvilken Transportlags protokoll pakken skal til) ARP protokollen må tillate større adressefelt, ellers fungerer det likt.

Neste uke: Transport laget