Samferdselsdata for Bergen 2012 Oversikt over et utvalg innsamlede data som forklarer og beskriver trafikkutviklingen i Bergen. Dato: 5.9.2013 Utgave: versjon 1.0
2
Forord Denne rapporten inneholder samferdselsdata for 2012, med tilbakeblikk til historiske data fra og med 1990 der det har vært mulig. Noen tabeller er av plasshensyn redusert i forhold til å vise historisk utvikling. Eldre data kan finnes i utgavene fra tidligere år. Det er i liten grad gjennomført egne analyser og sammenligninger, eller knyttet konkluderende tekst til dataene som presenteres. Dette skyldes at brukerne av denne rapporten i de fleste tilfeller søker de konkrete tallene, og ikke bestemte delkonklusjoner der ett av flere mulige fokus er premissleverandør. Sammenligninger og tekstlige beskrivelse av det innsamlede datamaterialet er derfor begrenset til et minimum. Tallmaterialet er forsøkt presentert på en lettfattelig og selvforklarende måte, slik at leseren selv kan trekke sine egne konklusjoner. Vi henviser til rapportens kildehenvisninger dersom det skulle være behov for utdypende informasjon. SSB er i stor grad brukt som kilde. Nyeste tilgjengelige statistikk er brukt. Hensikten med rapporten er å samle samferdselsdata, som kan være nyttige i plansammenheng, på ett sted. Målgruppen vil først og fremst være planleggere av ulike typer samferdselstiltak i offentlig og privat virksomhet, samt beslutningstakere på høyere nivå. Rapporten revideres årlig, og er utgitt fra 2004. Bergen kommune Byutvikling, klima og miljø Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest 3
4
INNHOLDSLISTE 1. Demografiske data...8 1.1 Befolkningsutvikling... 8 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen... 8 1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler... 9 1.1.3 Boliger og personer per bolig... 9 1.2 Sysselsetting... 10 1.3 Arbeidsreiser/pendling... 10 1.3.1 Pendling Bergen og omegn... 10 1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen... 11 1.4. Reisevaner... 12 1.4.1. Fra reisevaneundersøkelsene i 1992, 2000 og 2008... 12 1.4.2. Fra Skyss sitt markedsinformasjonssystem... 12 2. Biltrafikk... 13 2.1 Personbiler og biltetthet... 13 2.2 Vegnettet... 14 2.3 Trafikktellinger i Bergen... 15 2.3.1 Bygrensen... 16 2.3.2 Trafikk til sentrum i den gamle bomringen... 18 2.3.3 Trafikk i de gamle bomsnittene... 19 2.3.4 Trafikk i sentrum... 20 2.3.5 Trafikk utenfor sentrum... 21 2.4 Parkering... 22 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser... 22 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus... 22 2.4.3 Parkering på gategrunn... 23 2.4.4 Innfartsparkering... 24 3. Kollektivtransport... 25 3.1 Kollektivtrafikk i Bergen... 25 3.1.1 Trafikkutvikling Beinvegen... 25 3.1.2 Trafikkutvikling NSB... 25 3.1.3 Trafikkutvikling for buss... 26 3.1.4 Sammenheng mellom vekst i biltrafikk, kollektiv, befolkning... 27 3.2 Fremkommelighet... 28 4. Sykkel... 30 4.1 Sykkeltellinger i Bergen... 30 4.1.1 Årsgjennomsnitt... 31 4.1.2 Sommergjennomsnitt... 31 5. Trafikksikkerhet... 32 5.1. Ulykkesutvikling Bergen... 32 5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe... 33 5.1.2 Ulykker fordelt på vegkategori... 33 5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad... 34 6. Luftforurensning... 39 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring... 35 6.2 Måleresultater... 35 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid... 35 6.2.2 PM 10 Svevestøv... 36 6.2.3 Benzen... 38 6.2.4 Karbonmonoksyd... 38 6.3 Helsevarsel... 38 6.3.1 Danmarksplass... 38 6.3.2 Rådhuset... 38 6.4.1 Piggfriandel i Bergen... 39 5
Bydeler i Bergen til 31.12.1999 6
Bydelene i Bergen fra 01.01.2000 7
1. Demografiske data 1.1 Befolkningsutvikling 1.1.1 Befolkningsutvikling for Bergen Folkemengde i Bergen 300 000 250 000 Folkemengde 200 000 150 000 100 000 50 000 0 År Figur 1 Befolkningsutvikling i Bergen, Kilde: Bergen kommune og SSB Som vist i tabell 1 og figur 1 har det i perioden 1991-2011 vært en generell og årlig befolkningsvekst i Bergen. År Folkemengde 1991 216 046 1992 218 144 1993 219 884 1994 221 717 1995 223 238 1996 224 308 1997 225 439 1998 227 276 1999 229 496 2000 230 948 2001 233 291 2002 235 423 2003 237 430 2004 239 209 2005 242 158 2006 244 620 2007 247 746 2008 252 051 2009 256 600 2010 260 392 2011 263 762 2012 267 950 Tabell 1 Folketall i Bergen pr 31.12. 2011 Kilde: Bergen kommune og SSB 8
1.1.2 Befolkningsutvikling fordelt på bydeler Frem til 1.1.2000 hadde Bergen 12 bydeler, men har i dag åtte. I figuren og tabellen under er derfor befolkningen i dagens bydeler beregnet ut fra grunnkrets for årene frem til og med 1999. Figur 2 Relativ befolkningsvekst i bydelene i Bergen. 1993 = 100 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Arna 12 087 12 059 12 117 12 021 12 010 12 063 12 231 12 376 12 546 12 680 12 862 13 210 Bergenhus 32 083 32 493 32 629 33 079 33 963 34 729 35 967 37 073 37 851 38 544 39 005 39 707 Fana 32 596 33 261 34 172 34 789 35 318 36 002 36 336 36 951 37 821 38 317 39 216 40 087 Fyllingsdalen 28 363 28 246 28 368 28 206 28 232 28 253 28 285 28 288 28 760 28 844 28 911 28 973 Laksevåg 35 704 35 950 36 106 36 093 36 143 36 378 36 651 37 115 37 857 38 391 38 959 39 362 Ytrebygda 20 745 21 411 21 776 22 391 23 703 23 683 34 044 24 760 25 326 25 710 26 352 26 722 Årstad 33 780 33 792 33 947 33 907 34 513 34 877 35 406 36 350 36 843 37 614 37 977 39 047 Åsane 37 587 37 814 37 907 38 332 38 176 38 300 38 487 38 802 39 186 39 534 39 730 39 796 Ufordelt 346 397 408 391 100 335 339 336 410 758 750 1 046 SUM 233 291 235 423 237 430 239 209 242 158 244 620 247 746 252 051 256 600 260 392 263 762 267 950 Tabell 2 Befolkning fordelt på bydeler i Bergen. Kilde: Bergen kommune og SSB 1.1.3 Boliger og personer per bolig 1990 2001 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Boliger 93 950 105 105 120 117 121 911 123 942 125 787 126 832 127 936 130 001 Personer pr bolig 2,2 2,04 2,03 2,03 2,04 2,05 2,2 2,06 2,06 Tabell 3 Antall boliger i Bergen og antall personer per bolig, Kilde: SSB og Bergen kommune 9
1.2 Sysselsetting Her presenteres sysselsettingsstatistikk for Bergen. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sysselsatte Bergensere 117 626 119 100 121 658 126 773 131 776 135 134 135 737 136 623 139 687 142 283 Arbeidsplasser i Bergen 134 822 136 246 139 358 146 515 152 252 155 668 154 964 155 379 158 780 162 021 Tabell 4 Sysselsatte mellom 16 og 74 år pr 4. kvartal. F.o.m. 2005 er nedre aldersgrense 15 år. Kilde SSB 1.3 Arbeidsreiser/pendling En arbeidsreise er en reise mellom bosted og arbeidssted. Pendling refererer her til at reiseavstanden mellom bosted og arbeidssted er relativt lang, og overskrider kommunegrensene. 1.3.1 Pendling Bergen og omegn 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 3 Pendlingsandeler til Bergen kommune 10
1.3.2 Inn-/utpendling til/fra Bergen 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012 Pendling inn til Bergen Samnanger Os Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Figur 4 Pendling fra nabokommuner inn til Bergen. Kilde: SSB Figur 5 Pendling fra Bergen til nabokommuner. Kilde:SSB 11
1.4. Reisevaner 1.4.1. Fra reisevaneundersøkelsene i 1992, 2000 og 2008 I tabellene presenteres data fra reisevaneundersøkelsene i 2000, 1992 og 2008. Reisevaneundersøkelsene omfatter alle typer personreiser. En reise er her definert som enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig, og uavhengig av forflytningens lengde, varighet, formål eller hvilket transportmiddel som brukes. En reise er her avgrenset etter dens formål. Dette betyr at en reise anses for å være avsluttet i det man kommer frem til og oppfyller reisens mål. Datasettet fra alle tre reisevaneundersøkelsene er fritt tilgjengelig. Her gjengis bare noen få makrotall. Bergen 1992 2000 2008 Antall reiser daglige reiser per person, Bergen 3,67 3,66 3,59 Førerkortandel i hele området 79% 86% 86% Førerkortandel Bergen 80% 85% 84% Andel med rabattkort for kollektivtransport i Bergen 36% 30% 36% Kollektivreiser pr person og virkedag i Bergen 0,43 0,43 0,45 Bilreiser per person og virkedag i Bergen 2,07 2,37 2,19 Gang-/sykkelreiser per person og virkedag i Bergen 1,03 0,82 0,87 Total reisetid per person og virkedag i Bergen (minutter) 56,4 61,3 68,4 Kollektivandel alle reiser (Bergen) 12% 12% 13% Bilandel alle reiser (Bergen) 57% 65% 59% Sykkelandel alle reiser (Bergen) 3% 3% 4% Gangandel alle reiser (Bergen) 24% 19% 22% Tabell 5 Reisevanedata for personer over 13 år. Kilde: RVU Bergen 1.4.2. Fra Skyss sitt markedsinformasjonssystem 2010 2011 2012 2013 Bil 56 56 58 59 Gange 26 26 25 24 Kollektivt 11 14 13 13 Sykkel 5 3 3 3 Annet 2 1 1 1 Tabell 6 Transportmiddelfordeling Bergen og Os Kilde: Skyss markedsinformasjonsssytem Annet Sykkel Kollektivt Gange 2013 2012 2011 2010 Bil 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 6 Reisemiddelfordeling i Bergen og Os. 12
2. Biltrafikk Kapitlet gjengir blant annet utdrag av de årlige trafikktellingene som gjennomføres i Bergen. Videre presenteres reisemiddelfordelingen fra reisevaneundersøkelsene som ble gjennomført i 1992, 2000 og 2008. Det er kun resultater med høy relevans for en planleggingssituasjon som er tatt med i rapporten. Data om parkeringstilbudet er også tatt med. 2.1 Personbiler og biltetthet 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall personbiler 89 849 91 649 93 268 96 379 100 389 104 674 109 369 111 172 113 430 103 949 105 553 107 624 Bilhold pr. 1000 385 389 393 403 415 428 441 441 442 399 400 408 Tabell 7 Registrerte personbiler og biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. Fra 2005, 2008 og 2009 er kilde Vegdirektoratet Personbilhold i Bergen pr. 1000 innbyggere 600 500 400 300 200 100 0 Personbilhold pr. 1000 Bilhold hele landet Figur 7 Utviklingen i bilhold/biltetthet i Bergen. Kilde: SSB. og Vegdirektoratet 13
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bergen 86 97 129 144 149 166 144 283 584 Samnanger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Os 2 3 4 5 5 4 6 15 41 Sund 1 1 1 1 1 1 1 1 9 Fjell 9 10 1 1 7 6 4 13 42 Askøy 69 59 46 36 31 26 22 30 44 Vaksdal 0 0 0 0 0 0 0 1 5 Osterøy 8 8 8 8 10 9 9 15 28 Meland 14 11 9 7 8 4 3 9 17 Øygarden 1 1 1 1 1 0 0 0 0 Radøy 2 1 1 0 0 0 0 2 2 Lindås 14 9 6 4 2 2 2 6 20 Austrheim 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tabell 8 Antall el-biler i Bergen og omegnskommuner Figur 8 Antall personer per personbil 2.2 Vegnettet Vegtype 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kommunal veg 578 596 712 734 711 718 718 720 716 717 717 Fylkesveg 223 223 225 225 225 225 226 226 335 338 338 Riks- og europaveg 205 220 222 222 221 223 225 219 116 124 124 Privat veg 1 239 1 266 1 269 1 277 1 279 1 279 1283 1312 1 363 1 363 GS-veger kommunalt ansvar 100 100 60 100 102 105 130 108 102 102 102 Tabell 9 Vegnettet i km i Bergen pr. 31.12.. Kilde: KOSTRA 14
2.3 Trafikktellinger i Bergen Det gjennomføres tellinger på ulike nivåer i Bergen. Noen tellinger registreres automatisk og kontinuerlig gjennom hele året (nivå 1-tellinger), mens de periodiske tellingene som gjennomføres ved enkelte stasjoner går over 4 uker (nivå 2-tellinger).Med ÅDT menes den gjennomsnittlige døgntrafikk gjennom året, eller også summen av alle kjøretøy som passerer et tellepunkt i løpet av et år, delt på antall dager i året. Figur 9 Tellepunkt i sentrum, gamle bomringen, utenfor sentrum og ved bygrensen 15
2.3.1 Bygrensen Det utføres ikke tellinger direkte på kommunegrensene. Det har derfor vært nødvendig å benytte tellinger som i størst mulig grad er representative. For de fleste retninger er dette uproblematisk. I sør er det benyttet tall fra Vallaheiene. Dette er ikke helt tilfredsstillende, siden det også er trafikk over Fanafjellet til Bergen. I tillegg er det fergetrafikk som ikke er medregnet her. Figur 10 Tellepunkt ved bygrensen 16
Trafikkutvikling bygrensen 35 000 30 000 25 000 ÅDT 20 000 15 000 10 000 5 000-1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 år Harafj.tunnelen Sotrabroen Askøybroen Nordhordlandsbroen Osterøybroen Vallaheiene Herland Gullbotn Trengereidtunellen Figur 11 Trafikkutvikling over kommunegrensen til Bergen. Kilde Vegdatabanken År Rv 555 Harafjellstunnelen Rv 555 Sotrabroen Rv 562 Askøybroen E 39 Nord-hordlands broen 1995 17 444 5 525 5 733 1996 18 382 5 597 6 689 17 Rv 566 Osterøy broen 1997 19 233 6 032 7 027 1 187 E 39 Vallaheiene 1998 20 391 6 310 7 472 1 453 9 300 E 16 Herland 1999 21 943 20 062 6 615 7 857 1 301 6 461 2000 21 974 7 052 7 975 1 595 6 461 2001 22 650 7 378 8 343 1 697 6 795 2002 23 048 7 971 8 686 1 801 10 460 7 067 2003 23 520 8 587 9 008 1 974 7 279 2004 24 136 22 224 9 050 9 400 2 050 11 500* 7 540 2005 24 460 22 839 9 866 9 912 2 188 11 990 7 750 2006 25 771 23 760 11 305 12 249 2 292 8 033 2007 27 231 24 840 14 634 13 239 2 448 8 256 2008 27 810 25 285 15 821 14 153 2 558 12 589 8 430 2009 28 489 25 494 16 744 14 698 2 618 13 500 8 647 2010 28 522 25 552 17 251 14 911 2 683 13 551 8 719 2011 29 348 26 241 18 098 15 154 2 824 11 665 8 729 2012 30 024 26 819 18 954 15 602 2 955 8 841 Tabell 10 Registrert ÅDT for snitt som representerer kommunegrensen til Bergen. *)Tall for Vallaheiene i 2004 og 2009, er beregnet. For 2010 er det korttidstellinger. Kilde Vegdatabanken
2.3.2 Trafikk til sentrum i den gamle bomringen ÅDT 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2 007 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 år Bomringen (opprinnelig) totalt Sentrumsrettet, totalt Figur 12 Trafikkutvikling i bompengeringen, retning MOT sentrum. Kilde: Vegdatabanken Bompengeringen er her ringen rundt sentrum. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bomringen totalt 79 041 80 661 80 515 81 923 81 715 83 503 86 118 89 290 87 949 90 964 91 194 92 264 93 523 Sentrumsr. totalt 44 637 44 078 43 487 44 270 44 014 44 705 46 397 46 168 42 081 43 007 41 381 40 872 41 075 Tabell 11 Trafikktall i bompengeringen, retning MOT sentrum. Fra 2000 er det usikkerhet om tellesløyfene har fungert etter hensikten. Den store reduksjonen i sentrumsrettet trafikk fra 1999 til 2000 har derfor en usikker forklaring. Åpning av Nygårdshøydetunnelen kan også være en forklaring her. Kilde: Vegdatabanken Bomringen totalt viser antall kjøretøy som daglig passerer bomstasjonene i retning MOT sentrum. Den sentrumsrettede trafikken er trafikk som, etter passering av bomstasjonene, kjører inn mot sentrum. Det vil si ned mot Sandviken i nord, i stedet for å kjøre Fløyfjellstunnelen, og inn i retning Bygarasjen i sør i stedet for Fløyfjellstunnelen. I vest regnes trafikken som passerer Puddefjordsbroen og kjører inn mot Nøstet, og tilsvarende for trafikken i Nygårdshøydetunnelen som tar av mot Nøstet og Bygarasjen (avhengig av retning). All trafikk gjennom stasjonen i Kalfaret er sentrumsrettet. Det gjelder også trafikken over Gamle Nygårdsbro. 18
2.3.3 Trafikk i de gamle bomsnittene 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 N. Nygårdsbro 20 480 21 109 20 941 20 822 21 619 21 847 22 507 23 804 24 937 25 707 26 602 26 955 26 925 27 573 Gml Nygårdsbro 3 830 3 999 4 011 4 068 3 982 3 982 3 697 3 735 4 118 0 1 877 2 508 3 058 3 160 Gyldenpris 4 160 3 861 3 896 4 010 3 905 3 902 3964 3 990 3 907 4 383 4 313 4 256 4 258 4 303 Løvstakken 9 050 8 718 8 908 8 826 8 746 8 348 8301 8 233 8 399 8 518 8 539 8 246 8 364 8 203 Gravdal 13 910 14 135 14 993 15 084 14 902 14 908 15622 16 243 17 421 18 025 18 390 18 489 18 856 19 368 Sandviken 22 890 23 602 24 202 23 928 24 883 24 941 25567 26 233 26 747 26 801 26 990 27 008 27 279 27 378 Kalfaret 3 760 3 617 3 710 3 777 3 886 3 649 3845 3 880 3 761 4 515 4 253 3 732 3 524 3 538 Tabell 12 Trafikkutviklingen i de "gamle" bompengesnittene Trafikkutvikling i bompengesnittene 1993=1,0 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Nye Nygårdsbro Gamle Nygårdsbro Gyldenpris Løvstakktunnelen Gravdal Sandviken Kalfaret Figur 13 Relativ trafikkutvikling i de ulike bomsnittene. Kilde: Vegdatabanken 19
2.3.4 Trafikk i sentrum Figur 14 Tellepunktene i sentrum Kilde: Vegdatabanken Torget Bryggen Øvregt Christiesgt Nøstegt. Strandkaien 1994 11 436 1995 1996 1997 1998 13 691 1999 17 111 2000 6 588 16 031 2001 13 485 2002 14 073 8 990 2003 13 342 2004 18 500 2005 11 818 8 740 21 308 2006 22 593 2007 7 928 11 413 21 319 9 628 2008 15 814 10 246 7 567 10 810 21 029 9 187 2009 15 726 10 160 7 302 11 007 20 354 8 632 2010 15 143 9 578 7 027 10 986 19 266 Stengt i 2010 2011 14 853 9 504 6 874 10 153 17 473 Stengt i 2011 2012 15 268 9 939 6 685 10 847 18 286 Tellepunkt fjernet Tabell 13 Registrert ÅDT fra snitt i Bergen sentrum. Kilde vegdatabanken Fra 2008 ble det etablert permanente tellesnitt i sentrumsgatene. 20
2.3.5 Trafikk utenfor sentrum Figur 15 Tellepunktene "utenfor sentrum" Kilde: Vegdatabanken Skjold skiftet Nesttun Hop Flyplassvn Troldhaug tunnel Vågsbotn Rv 546 Fana Fjøsangervn Straume vn Indre Arna 1993 28 132 1994 29 582 1995 30 453 1996 30 952 1997 21 513 31 669 13 936 8 232 1998 21 327 32 922 13 018 7 698 1999 33 981 12 363 8 206 2000 33 476 11 993 8 178 2001 24 250 12 094 9 033 2002 21 618 33 771 12 171 2003 27 363 13 990 24 466 39 117 12 162 9 570 2004 27 005 14 236 24 184 26 470 9 437 40 265 12 490 9 943 2005 27 076 15 583 24 500 27 957 21 408 9 707 42 086 12 870 10 240 2006 28 455 15 866 28 719 23 330 9 791 42 659 14 017 10 693 2007 29 418 16 546 27 354 30 484 24 260 9 940 41 495 14 365 11 333 2008 28 520 16 952 26 716 31 315 24 469 10 039 39 975 14 796 11 791 2009 28 347 18 345 26 903 32 252 24 929 10 379 41 785 14 875 12 011 2010 28 511 18 339 27 223 32 745 25 141 10 572 42 540 14 701 12 210 2011 24 954 23 118 27 386 38 365 25 162 11 348 43 815 15 699 12 248 2012 25 855 21 839 27 951 35 495 26 661 11 468 45 158 15 539 12 353 Tabell 14 Registrert ÅDT fra tellesnitt utenfor sentrum. Kilde Vegdatabanken 21
2.4 Parkering 2.4.1 Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser Parkeringstilbud i sentrum 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 På gategrunn 1 1 345 1 065 1 056 877 831 831 814 620 555 I p-hus 3 148 3 798 4 248 4 238 4 238 4 238 4 238 4 238 4 548 Boligsoneplasser 3 194 3 194 3 390 3 450 3 450 3 450 3 450 3 450 4 157* Handicap-plasser 103 113 113 113 2 113 113 113 125 129 SUM 7 790 8 170 8 807 8 678 8 632 8 632 8615 8 433 9 389 Tabell 15 Parkeringstilbud i Bergen sentrum. Korrigert fra tidligere rapporter * Utvidet sone 8 står for 842 av disse 2.4.2 Antall parkeringsplasser i P-hus P-hus 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bygarasjen 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 2 265 Byporten (Jægerbygget) 180 180 180 180 180 180 180 180 180 Klostergarasjen 640 640 640 640 640 640 640 950 Rosenkrantsgaten 89 89 89 89 89 89 89 89 89 City-parkering 392 392 392 392 392 392 392 392 392 P-hus Nordnes 82 82 82 82 82 82 82 82 82 Nygårdsgaten 89 43 43 43 43 43 43 43 43 43 Paleet P-hus Kongressenteret 12 12 12 12 12 12 12 12 12 SAS-hotellet Bryggen 85 85 85 85 85 85 85 85 85 Grieg parkering 450 450 450 450 450 450 450 SUM 3 148 3 788 4 238 4 238 4 238 4 238 4 238 4 238 4 548 Tabell 16 Antall offentlig tilgjengelige plasser i parkeringshus. Rosenkrantsgaten har i tillegg utleide plasser, og p-huset på Nordnes har boligsoneplasser i tillegg. Kilde: Bergen kommune. 1 Bergen Parkering regner P-huset i Solheimsgaten (83 plasser) og Birkebeiner senter (28 plasser) som gateparkering. Det er ikke gjort her. 2 Vi har ikke oppdaterte tall for HC-plasser i 2007 22
2.4.3 Parkering på gategrunn I tillegg til private og offentlige parkeringshus, disponerer parkeringsselskapene et stort antall plasser på gategrunn. Dette er både offentlige plasser og plasser som leies ut etter avtale. Det er flere aktører på markedet. I tabellen er avgiftsbelagt overflateparkering fordelt på de ulike parkeringssonene i sentrum. Figur 16 Parkeringsplassene i Tabell 17 ligger innenfor disse avgrensingen Sonenr 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Sone 1 817 677 669 577 454 454 437 380 329 Sone 2 93 93 80 45 45 45 45 50 50 Sone 3 53 48 54 45 45 45 45 45 45 Sone 4 26 26 26 26 26 26 26 26 26 Sone 5 238 103 115 67 144 114 114 45 16 Sone 6 9 9 9 9 9 9 9 9 9 Sone 7 16 16 16 16 16 16 16 16 16 Sone 8 39 39 33 39 92 92 92 39 64 Sum 1 345 1 065 1 056 877 831 831 814 620 555 Tabell 17 Oversikt over offentlig tilgjengelige avgifts P-plasser på gategrunn i Bergen pr 31.12. utenom boligsoneordningen 23
2.4.4 Innfartsparkering Innfartsparkering er parkering for bil og sykkel tilknyttet stasjon/holdeplass, for videre reise med et kollektivt transportmiddel. En etablering av god parkeringstilgjengelighet til kollektivtransportområdene er et ledd i arbeidet med å øke antall reisende med kollektivtransport. Dataene under viser kun til antall innfartsparkeringer for bil. Parkeringsmuligheter for sykkel er ikke tatt med. Det er begrenset med materiell som viser konkret antall P- plasser for bil og sykkel i Bergen. Sted Antall plasser 2004 2005 2006 2007 3 2008 2009 2010 2011 2012 Arna stasjon 300 300 300 520 520 520 520 420 420 Åsane terminal 200 200 200 200 200 200 200 200 180 Birkelandskrysset 120 120 120 85 85 85 85 85 85 Vestkanten 30 30 30 21 21 21 21 21 21 Lagunen (nå Steinsvikveien) 70 70 70 40 186 Nesttun 83 83 83 83 174 117 117 190 190 Hjalmar Brantingsvei 90 90 90 120 120 120 120 120 120 Storavatnet 48 48 48 50 50 50 50 50 150 Straume (Fjell kommune) 140 140 140 128 128 128 128 180 132 Tabell 18 Antall P & R plasser i Bergen pr. 31.12. 3 Oppdatert fra Rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet datert januar 2008 24
3. Kollektivtransport 3.1 Kollektivtrafikk i Bergen 3.1.1 Trafikkutvikling Beinvegen Figur 17Trafikkutvikling Beinvegen mellom Askøy og Bergen sentrum. Kilde: Hordaland fylkeskommune 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 384,6 423,9 363,5 345,0 322,2 347,9 375,5 338,1 274,2 225,5 252,1 260,6 274,0 279,6 302,6 Tabell 19 Trafikkutvikling Beinvegen i 1000 passasjerer. Kilde: Hordaland Fylkeskommune 3.1.2 Trafikkutvikling NSB 1000 passasjerer 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 NSB Bergen - Arna - Bergen NSB Bergen - Voss - Bergen Figur 16 Trafikkutvikling NSB lokal. Kilde: NSB 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bergen - Arna - Bergen 847,9 735,7 775,0 772,8 769,7 794,5 801,1 836,1 858,7 897,9 894,5 910,4 946,2 999,5 Bergen - Voss - Bergen 612,0 551,9 495,6 491,2 475,7 494,0 502,0 507,5 511,2 507,8 489,4 491,5 505,6 505,4 SUM NSB lokal 1459,9 1287,5 1270,6 1264,0 1245,4 1288,5 1303,1 1343,6 1369,9 1405,6 1384,0 1401,8 1 451,8 1504,9 Tabell 20 Trafikkutvikling NSB Bergen lokal. Målt i 1000 personer Kilde: NSB 25
3.1.3 Trafikkutvikling for buss Antall passasjerer i Bergen 40 Mill. årlige passasjere 35 30 25 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 17 Registreringer av antall busspassasjerer i Bergen. Avsluttet serie. Kilde: Bergen kommune 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 37,6 36,1 37,1 36,4 35,1 35,3 34,5 33,5 34 31,9 32,9 33,1 32,5 33,1 33,5 34,0 34,9 Tabell 21 Millioner årlige busspassasjerer i Bergen. Fra 2008 er det ny beregningsmetodikk. Kilde: Bergen kommune Figur 18 Fra 2008 har vi fått nytt datagrunnlag fra Hordaland fylkeskommune, tilbake til 2003. Figuren er ikke sammenlignbar med figur 19 26
3.1.4 Sammenheng mellom vekst i biltrafikk, kollektiv, befolkning 180 170 160 150 140 Vegtrafikk Befolkning Kollektivpassasjerer 130 120 110 100 90 80 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 19 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og busspassasjerer. Avsluttet tidsserie. Kollektiv er her bare buss. Figur 20 Relativ vekst i befolkning, vegtrafikk og kollektivtrafikk(buss- og bybane påstigninger) fra 2005. Kilde: Hordaland fylkeskommune 27
3.2 Fremkommelighet Figur 21 Linjer der det er utført kjøretidsmålinger uke 46 2004 28
I tillegg er det gjennomført supplerende målinger på - Strandkaiterminalen Birkelundstoppen - Busstasjonen Lagunen Birkelandskrysset - Busstasjonen Fyllingsdalen Birkelandskrysset - Sentrum - Straume på Sotra. I 2006 ble målingene utvidet i tid, slik at en periode i hver ende av rushet også er med i målingene. De gjennomsnittlige hastighetene som er vist i figuren er derfor litt høyere enn de ville vært dersom målingene hadde vært direkte sammenlignbare.i 2008 ble det gjort en enklere registrering og rapportering. Det er gjort fremkommelighetsmålinger for kollektivtrafikken i 2013 i Bergen. Disse blir referert i statistikken for 2013. 35 30 25 20 15 10 5 0 Linje 2 - mot sentrum Linje 2 - mot Landås Linje 20 - mot Lønborg Linje 20 - mot Lagunen Linje 31 - mot Lægdene Linje 31 - mot Varden Linje 50 - mot Åsane Linje 50 - mot Lagunen Linje 90 - mot Sletten Linje 80 - mot Flaktveit Linje 80 - mot Oasen Linje 90 - mot Støbotn 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 22 Gjennomsnittlig kjørehastighet inklusive stopp. gjennomsnitt rush 29
4. Sykkel 4.1 Sykkeltellinger i Bergen Automatiske sykkeltellinger ble startet i Bergen i 2003. Det er etablert automatiske tellinger i Fløen, på gamle Nygårdsbro, i Åsanevegen i Sandviken og på Puddefjordsbroen. I juni 2006 ble det oppdaget flere feil ved telleopplegget, slik at de registrerte tallene ikke var til å stole på. For 2006 og 2007 var det derfor bare pålitelige tall for Fløen og Åsanevegen (Sandviken). I 2008 ble det etablert flere tellesnitt. Fra 2009 har det vært 9 fungerende tellepunkt Figur 23 Oversikt over utvalgte sykkeltellepunkt i Bergen 30
4.1.1 Årsgjennomsnitt Tellesløyfene har tidvis vært ute av funksjon. Gjennomsnittet for året er derfor bare gjennomsnitt for de dagene sløyfene har fungert. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fløen 516 480 460 503 509 624 619 501 498 465 Sandviken 327 283 276 288 260 302 311 283 274 254 Håvardstun 308 291 301 321 336 Skjoldskiftet 486 530 499 * * Kråkenes 517 489 459 499 494 Kanalveien 748 528 395 387 371 Fjøsangerveien 701 783 678 631 617 Bjørgeveien 223 174 195 195 Puddefjordsbroen 528 456 446 409 Tabell 22 Registrerte syklister. Daglig gjennomsnitt hele året. Kilde: vegdatabanken 4.1.2 Sommergjennomsnitt Her vises gjennomsnittet for månedene mai-september. For de nyeste tellepunktene som ble montert sommeren 2008, er det tatt hensyn til at de ikke hadde full funksjon hele sommeren. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fløen 580 642 592 648 651 813 756 755 646 593 Sandviken 382 383 363 400 344 425 415 445 385 355 Håvardstun 404 418 505 467 475 Skjoldskiftet 734 775 838 * * Kråkenes 689 679 731 715 693 Kanalveien 870 677 636 546 528 Fjøsangerveien 896 1015 1043 859 837 Bjørgeveien 269 287 296 285 Puddefjordsbroen 689 697 608 560 Tabell 23Registrerte syklister månedene mai-september. Noen nye tellepunkt har bare tellinger for 3 og 4 mnd i 2008. Kilde: Vegdatabanken * gang og sykkelvegen har vært stengt pga anleggsarbeid i 2011 31
5. Trafikksikkerhet Kapitlet beskriver ulykkesutviklingen i Bergen og fokuserer på antall ulykker og skadde, og ulike karakteristika ved disse. Bare politirapporterte personskadeulykker er med. 5.1. Ulykkesutvikling Bergen 500 450 400 350 Antall ulykker 300 250 200 150 100 50 0 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 År Figur 24 Ulykkesutviklingen i Bergen i perioden 1991 2011. Kilde: Vegdatabanken. 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 450 387 323 381 365 338 460 452 431 440 412 453 454 393 367 333 300 283 Tabell 24 Antall ulykker i Bergen i perioden 1994-2011. Kilde: Vegdatabanken 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall skadde og drepte Antall skadde og drepte Bergen År Figur 25 Utvikling i antall skadde og drepte i perioden 1990-2011 i Bergen. Kilde: Vegdatabanken 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 590 515 401 474 479 451 668 607 596 621 582 622 677 551 496 464 426 394 Tabell 25 Antall drepte og skadde i Bergen i perioden 1994-2010. Kilde: vegdatabanken. 32
5.1.1 Skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fotgjengerulykker Motorsykkel inkl. moped Sykkelulykker Motorkjøretøy ekskl MC Figur 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe, i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Trafikantgruppe 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fotgjengerulykker 74 73 74 59 58 58 61 63 72 65 72 61 56 64 54 49 49 Sykkelulykker 52 46 52 45 47 38 62 36 44 37 53 47 45 47 39 25 31 Motorsykkel inkl. moped 45 32 47 48 45 69 50 73 74 59 67 67 70 54 51 52 39 Motorkjøretøy ekskl MC 321 237 289 316 295 465 391 385 388 387 390 467 324 331 315 300 270 Tabell 26 Antall skadde og drepte fordelt på trafikantgruppe. Kilde: Vegdatabanken 5.1.2 Ulykker fordelt på vegkategori 350 300 250 200 150 100 50 0 Europa og riksveg Kommunal veg Fylkesveg Privat veg Figur 29 Ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Vegkategori 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Europa og riksveg 201 292 259 254 250 259 259 267 210 123 99 180 162 Fylkesveg 68 100 96 75 108 81 88 103 76 181 183 188 185 Kommunal veg 54 52 75 59 46 45 64 52 61 45 36 39 31 Privat veg 15 9 10 22 28 14 21 27 18 17 12 19 16 Ukjent 7 12 21 8 13 21 5 28 1 0 0 Tabell 27 Antall ulykker fordelt på vegkategori i Bergen. Kilde: Vegdatabanken. 33
5.1.3 Skadde fordelt på skadegrad 80 700 70 60 50 40 30 20 10 600 500 400 300 200 100 0 0 Døde Meget alvorlig skadde Alvorlig skadde Lettere skadde Figur 30 Skadde fordelt på skadegrad i Bergen. Kilde: Vegdatabanken Skadegrad 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Døde 2 4 4 5 4 2 0 3 7 7 6 6 3 Meget alvorlig skadde 3 3 1 0 4 4 1 1 0 0 0 3 2 Alvorlig skadde 21 24 24 29 31 25 36 22 17 30 4 9 5 22 24 Lettere skadde 425 637 578 562 582 551 585 648 499 459 446 395 365 Tabell 28 Antall skadde i Bergen fordelt på skadegrad. Kilde: Vegdatabanken 4 Fra 2009 er det ny inndeling. Har slått sammen alvorlig og hardt skadde. Rettet opp tall for hardt skadde i 2009 34
6. Luftforurensning 6.1 Definisjoner og begrepsavklaring Kapitlet omhandler luftforurensningssituasjonen i Bergen. Her presenteres luftforurensningsmålinger fra målestasjoner i Bergen holdt opp mot kartleggings- og tiltaksgrensen gitt i forurensningsloven. Avslutningsvis presenteres statistikk om andelen bilister som kjører med piggfrie vinterdekk. Veitrafikk er en hovedkilde til luftforurensing i Bergen. I tillegg kommer fyring med ved og olje, samt utslipp fra industri og avfallsanlegg. Luftforurensingen kommer av ulike grupper forurensende stoffer. Rapporten fokuserer på nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv. Svevestøv er betegnelsen på små partikler som holder seg svevende i lufta over kortere eller lengre tid. Den engelsk betegnelsen for svevestøv er particulated matter og betegnes gjerne som PM. PM10 er partikler som er mindre enn 10 mikrometer og PM2,5 er partikler som er mindre enn 2,5 mikrometer. I Bergen er det to målestasjoner for luftforurensing, en på Danmarksplass og en ved Rådhuset. Det presenteres data fra begge. 6.2 Måleresultater Forurensingsnivået av NO 2 - nitrogendioksid er gått ned fra 2010, på både Danmarksplass og ved Rådhuset. Årsmiddelet av NO 2 har imidlertid steget på Danmarksplass fra 2011. Forurensing av svevestøv, PM10, gikk også ned, både når det gjelder årsgjennomsnitt og forurensingsepisoder. Målet om piggfriandel på 90 % ble nådd i 2008, etter at det ble innført piggdekkgebyr i Bergen. I 2008 var piggfriandelens trafikkarbeid steget til 90,1 %. Tallene for både 2009-2012 ligger under målsettingen om at 90 % kjører piggfritt. 6.2.1 NO 2 Nitrogendioksid Tiltakskrav 2010 for NO2. (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rådhuset - 36,6 35,6 39,2 32,1 31,0 31,0 30,5 39,5 33,4 32,1 40 Danmarksplass 44,4 46,7 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 55,1 38,3 42,1 Tabell 29 Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i forhold til forskriftskravet om tiltak Figur 31NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset 35
Figur 32 NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjonen ved Danmarksplass er 42,1 µg / m 3 som er over forskriftens maksimum på 40 µg / m 3. Ved Rådhuset er årsmiddelet på 30,1 godt under forskriftskravet om tiltak og laveste verdi siste 10 år. Det var 13 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid på Danmarksplass og 0 timer ved Rådhuset. Det er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. 6.2.2 PM 10 Svevestøv Tiltakskrav 2005 for PM10 (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rådhuset 17,8 17,7 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 17,4 18,9 17,7 14,6 40 Danmarksplass 25,5 31,0 22,9 27,6 30,6 24,2 23,6 21,2 25,6 20,8 18,4 Tabell 30 Måleresultater for PM10 - svevestøv i forhold til forskriftskravet om tiltak. Figur 33 PM10 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi > 50 µg/m 3 ) Rådhuset 36
Figur 34 PM10 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi > 50 µg/m3) Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi både ved Danmarksplass og Rådhuset er innenfor tillatte verdier av Forskriften for lokal luftkvalitet. Figur 35PM10 svevestøv årsmiddel Rådhuset Figur 36PM10 svevestøv årsmiddel Danmarksplass Årsmiddelverdiene er også innenfor grensene for tiltaksvurdering både på Danmarksplass og ved rådhuset 37
6.2.3 Benzen Tiltakskrav 2010 for Benzen (årsmiddel) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rådhuset 5 µg / m 3 Danmarksplass 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 4,2 2,4 1,4 Tabell 31 Målt årsmiddel for Benzen på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass Benzen årsmiddel er innenfor kravet i Forskrift for lokal luftkvalitet, og laveste måling ti siste år. 6.2.4 Karbonmonoksyd Tiltakskrav 2005 for CO (timeverdi) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Rådhuset 5 µg / m 3 Danmarksplass 3,4 4,6 2,8 2,3 2,4 3,2 Tabell 32 Målt årsmiddel for CO på målestasjonene ved Rådhuset og på Danmarksplass 6.3 Helsevarsel Det sendes daglig ut helsevarsel til media om luftkvaliteten i Bergen. Tabellene under viser antall dager med ulik grad av forurensing for de to målestasjonene i sentrum. Fra 2006 er en gått over til å måle i antall timer. 6.3.1 Danmarksplass Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 2005*** 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Lite forurenset 108 223 262 179 5171 t 7626 t 7748 t 7701 t 8 030 t 8 036 t Noe forurenset 36 74 54 74 1003 t 871 t 748 t 704 t 833 t 571 t 575 t Mye forurenset 21 22 18 25 231 t 186 t 173 t 171 t 460 t 74 t 122 t Svært forurenset 4 6 0 5 26 t 39 t 55 t 49 t 235 t 17 t 20 t *) 6 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 33 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune 6.3.2 Rådhuset Forurensingsgrad 2002* 2003** 2004 2005*** 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Lite forurenset 272 291 295 239 7 722 t 8 423 t 8 381 t 8 295 t 8 518 t 8 552 t Noe forurenset 50 26 30 39 293 t 253 t 293 t 331 t 534 t 176 t 149 t Mye forurenset 6 6 1 8 35 t 36 t 37 t 60 t 126 t 30 t 24 t Svært forurenset 1 0 0 0 4 t 1 t 13 t 16 t 71 t 18 t 6 t *) 11 mnd. **) 11 mnd. ***) 10 mnd Tabell 34 Antall dager/timer med ulik grad av forurensing. Kilde: Bergen kommune NO2 timemiddel PM10 timemiddel PM2,5 timemiddel Beskrivelse Fargekode 0-100 0-50 0-25 Liten eller ingen helserisiko 100-150 50-100 25-50 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere 150-200 100-200 50-100 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder > 200 > 150 > 100 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer Tabell 35 Varslingsklasser. Alle komponenter er i µg/m3 38
6.4 Piggfriandel 6.4.1 Piggfriandel i Bergen Tabellen og figuren viser at andelen kjøretøy med piggfrie dekk i Bergen har gått ned fra i fjor til i år. Figur 37 Piggfriandel i Bergen 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 62,9 % 70,6 % 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 86,0 % 86,5 % 88,9 % 83,4 % Tabell 36 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bergen 72,1 % 68,9 % 67,6 % 72,8 % 70,0 % 72,2 % 78,8 % 90,1 % 86,0% 86,5% 88,9 % 83,4 % Drammen 50,9 % 59,9 % 58,7 % 66,4 % 70,6 % 74,7 % 73,8 % 73,4 % 70 % Grenland 42,6 % 45,1 % 46,2 % 51,8 % Lillehammer 36,7 % 45,8 % 42,9 % 44,8 % 47 % Oslo 79,4 % 68,0 % 71,5 % 72,0 % 76,2 % 80,7 % 80,5 % 83,8 % 83,5% 86,4% 86,8 % 84,9 % Stavanger 72,3 % 71,2 % 70,9 % 65,6 % 69,9 % 69,2 % 72,4 % 66,6 % 72 % Tromsø 7,1 % 11,5 % 8,5 % 8,7 % 18 % Trondheim 37,2 % 55,5 % 58,9 % 60,6 % 62,3 % 65,1 % 69,6 % 79,5 % 79,6% 81,9% 71 % 71,4 % Kristiansand 60,0 % 54,4 % 62,5 % 65 % Tabell 37 Piggfriandel trafikkarbeid i Bergen sammenlignet med noen andre byområder 39
40