Problemstillinger Kjemikaliehandtering - Teknisk avdeling - Renhold Anestesi gasser Antimikrobielle midler Cytostatika Haakon Bugge Andersse
Kjemikalieforskriften Veiledningen ble utgitt i september 2003 Er laget for å sikre at arbeidstakernes sikkerhet og helse beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå pga kjemikalier i virksomheten Dette gjelder ved all eksponering, både ved håndtering av kjemiske handelsprodukter og ved eksponering for forurensninger fra maskiner og prosesser. Forskriften understreker spesielt arbeidsgiverens ansvar for å sikre at tiltak gjennomføres for å forebygge eksponering.
Kjemikalieforskriften Kjemikalieforskriften 1, 2 og 3 sier at den skal være et redskap for å verne arbeidstakerne mot eksponering for kjemikalier i alle tilstander - Organisk og uorganisk støv og røyk, damper, gasser, aerosoler (svevende støv eller veskedråper). - Væsker og faste stoffer Det er arbeidsgiver som skal sørge for at kravene i kjemikalieforskriften etterleves. Arbeidstakerne skal medvirke til dette.
Kjemikalieforskriften Kjemikalieforskriften inneholder krav om at bedriften har et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. HMS -forskriften krever at det utarbeides mål for helse, miljø og sikkerhet og oversikt over hvem som har ansvar, oppgaver og myndighet i HMS - arbeidet. Viktige elementer i dette arbeidet er å kartlegge og foreta en risikovurdering, utarbeide handlingsplaner og gjennomføre tiltak i forbindelse med eksponering for kjemikalier.
Risikovurdering Risikovurdering av kjemikalier er regulert av; - Arbeidsmiljøloven 3 1 og 4 5 - HMS forskriften 5 - Kjemikalieforskriften 6 Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.
Risikovurdering Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til; - Kjemikalienes farlige egenskaper - Leverandørens info ang HMS - Forholdene på arbeidsplassen der kjemikalier forekommer - Mengden og bruksmåten av kjemikalier - Om arbeidsprossene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig - Antall arbeidstakere som antas å bli eksponert - Eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsvei - Grenseverdier og administrative normer - Effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak - Konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser - Skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike
Risikovurdering i syv steg - Risikovurdering starter med kartlegging - Risikovurdering ender opp i en konklusjon - Å fjerne et kjemikalie eller en prosess kan være en form for risikoreduksjon - Kjemikalie kan erstattes med mindre farlig kjemikalie - Innslutning av prosesser er også risikoreduksjon - Bruk av personlig verneutstyr er siste utvei - Verneombudet har rett til å stanse farlig arbeid
Arbeidstakerregister Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, samt arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
Regelverk Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter ( Stoffkartotekforskriften best.nr. 565) Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø-og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier ( Databladforskriften best. nr 548) Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier ( Merkeforskriften )
Hvilke kjemikalier skal ha HMSdatablad? Kjemikalier med helsefarlige brannfarlige eksplosive miljøskadelige egenskaper = Farlige kjemikalier
Hvilke kjemikalier som ikke skal ha HMS-datablad medisinske produkter kosmetiske produkter næringsmidler radioaktive kjemikalier avfall medisinsk utstyr forvarer tobakksvarer alkoholholdige drikker
Merkeforskriften Kap 1: Virkeområde Kap 2: Klassifisering av farlige kjemikalier Kap 3: Krav til emballering Kap 4: Merking Kap 5: Deklarasjon Kap 6: Omsetning og innførsel til Norge Kap 7: Tilsyn
Klassifisering Klassifisering av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann-og eksplosjonsfarlige egenskaper, og ut fra denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte grupper (fareklasser). Ved klassifisering skal det ikke tas hensyn til risikoen ved bruk av kjemikaliet kun stoffets iboende egenskaper Det er klassifiseringen av kjemikaliet som bestemmer de faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten (kjemikaliets merking) og HMS-databladet
Fareklasser Meget giftig Giftig Helseskadelig Etsende Irriterende Allergiframkallende Kreftframkallende Arvestoffskadelig Reproduksjonsskadelig Eksplosiv Oksiderende Ekstremt brannfarlig Meget brannfarlig Brannfarlig Miljøskadelig
Farekode T Faresymbol Giftig Farebetegnelse og i tillegg Fareklasse.
Helsefaresymboler: T+ = Meget giftig T = Giftig Xn = Helseskadelig C = Etsende Xi = Irriterende (sft/at/dbe/npd 2003)
Brann- og miljøfaresymboler: O = Oksiderende E = Eksplosiv F = Meget brannfarlig F+ = Ekstremt brannfarlig N = Miljøskadelig (sft/at/dbe/npd 2003)
Merkeetikett HANDELSNAVN ENTYDIG KJEMISK NAVN EC-nr * (hvis blanding, normalt inntil 6 av stoffene som bidrar til klass.) - Risikosetninger - Sikkerhetssetninger NAVN/ADRESSE/tlf.nr. Produsent/importør /omsetter EF-etikett * PRN.nr. ** Netto volum/vekt *** * Kun for rene stoffer Påføres ikke for «norsk 1» og «norsk 2» stoffer ** Nummer tildelt av Produktregisteret Anbefales *** Kun for stoffblandinger som selges til forbrukere
Stofflisten Bindende klassifisering av ca. 3500 stoffer Hvert stoff angis med Navn Indeksnr, EC-nr, CAS.nr. Klassifisering Symbol R og S-setninger Evt. spesifikke konsentrasjonsgrenser I følgende link kan du søke i stofflisten: http://www.miljostatus.no/datasok/stoffliste/stoffliste.asp?topmenuin dex=2&leftmenuindex=1&pagename=stofflisten
YL -merking Gjelder for alle organiske løsemidler YL = yrkeshygienisk luftbehov Det angis YL gruppe 00 0 1 2 3 4 og 5 Jo høyere YL gruppe desto større krav til ventilasjon
YL -merking Forskrift med krav at produkter som inneholder løsemidler skulle YL merkes ble opphevet i 2005. Dette på grunn av EØS regler. Arbeidstilsynet anbefaler at leverandørene fortsetter å beregne og opplyse om YL tall. Merke med YL gruppe sto tidligere på selve fareetiketten. Nå vil dette stå et annet sted på etiketten eller på emballasjen. På sikkerhetsdatabladene kan YL gruppe legges inn under punkt 16.
YL-merking YL-gruppe YL-tall m3/l 00 0 30 0 30 100 1 100 400 2 400 800 3 800 1600 4 1600 3200 5 > 3200
YL-merking Særnorsk lov opprettet i 1982 opphevet i 2005 p.g.a. harmonisering med EU-lovverk Alle løsemidler skulle ha YL-merking Veldig godt verktøy Myndighetene kan ikke kreve at prod. oppgir YL-tall men oppfordrer til det Forbruker kan be om det
Retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler Antimikrobielle midler omfatter en rekke forskjellige legemidler som hemmer bakterievekst eller dreper bakterier. Noen nyere preparater virker direkte på bakteriens arvestoff, og er, i motsetning til cytostatika, i de fleste tilfeller ufarlig for humane celler. Haakon Bugge Andersse
Retningslinjer for håndtering av Helserisiko Allergi antimikrobielle midler Antimikrobielle midler er i en lite toksisk legemiddelgruppe. Det er sjelden helsefare ved sporadisk hudkontakt eller innånding av antimikrobielle midler. Hudkontakt eller innånding av antimikrobielle midler kan oppstå ved søl, ved spredning av støv fra arbeid med tørrstoff eller hvis det dannes aerosoler ved opptrekk i sprøyte. Sensibilisering Haakon Bugge Andersse
Retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler Tiltak ved søl/eksponering Får man antimikrobielle midler på huden skyll med vann. Bruk hansker og absorberende materiale ved fjerning av søl. Behandles som risiko avfall. Ved å pakke inn antimikrobielle midler reduseres lukt ubehag og minsker risiko for støv. Haakon Bugge Andersse
Retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler Krav til lokaler og utstyr. Tilberedning av antimikrobielle midler bør foregå på skjermet arbeidsplass helst på medisin rom. Arbeidsbenk tildekkes av absorberende materiale. Underlaget skiftes daglig og ved søl. Bruke avtrekk eller sikkerhetsbenk. (LAF benk) Avtrekk bør brukes hvis det foretas 10 eller flere utblandinger av antimikrobielle midler pr døgn/post. Haakon Bugge Andersse
Retningslinjer for håndtering av Verneutstyr antimikrobielle midler - Engangshansker - Steril kompress til absorpsjon av oppløsning ved tømming av sprøyte for luft. - Overføringskanyle til oppløsning av tørrstoff - Absorberende materiale til benk. Haakon Bugge Andersse
Retningslinjer for håndtering av Krav til opplæring antimikrobielle midler Arbeidsgiver er ansvarlig for nødvendig opplæring Kjenner til nødvendige prosedyrer Holde eksponering på et minimalt nivå Haakon Bugge Andersse
Retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler Håndtering av avfall Avfaller er rester av antimikrobielle midler i hetteglass, sprøyter, infusjonspose, miksturflasker og lignende. Det må være rutiner for håndtering av avtall med antimikrobielle midler slik at helsepersonell og miljø eksponeres minimalt. Rester kan kastes sammen med annet risikoavfall eller leveres til apotek. Haakon Bugge Andersse
NARKOSEGASSER ƒ Narkosegasser er gasser som anvendes til bedøvelse eller smertelindring ved innånding. ƒ Det er sannsynlig at arbeidstakere som utsettes for høye konsentrasjoner av narkosegasser og gjentatte eksponeringer kan få helseskade av dette. HELSESKADER : ƒ Spontanabort ƒ Hodepine og trøtthet Haakon Bugge Anderssen - sep. 94 ƒ Leverskade Haakon Bugge Andersse
NARKOSEUTSTYR ƒ alle koblinger skal være tette for å hindre lekkasje til arbeidsmiljøet ƒ narkosepersonalet skal utføre tetthetskontroll forut for hver narkose ƒ gjennom doserings- og pasientsystemet skal det ikke lekke mer enn 20ml/minutt ved et konstant trykk på 30 cm vannsøyle i narkoseutstyret ƒ oksygen skal benyttes til tetthetskontroll Haakon Bugge Anderssen - sep. 94 Haakon Bugge Andersse
PROBLEMER VED BRUK AV NARKOSEGASSER ƒ lekkasje under tilføring av narkosegasser fra utstyr til pasient ƒ lekkasje av utåndingsluften fra pasient ut av overskuddsventilen/resrvoarslangen ƒ lekkasje av narkosegasser gjennom utettheter i narkoseutstyret ƒ søl av lettflyktige narkosevæsker under fylling eller avtapping ƒ pasienten puster ut narkosegasser under oppvåkning Haakon Bugge Anderssen - sep. 94 Haakon Bugge Andersse
VENTILASJON ƒ rom der det benyttes narkosegasser og oppvåkningsrom skal ha god almenventilasjon ƒ i rom der det benyttes narkosegasser og i oppvåkningsrom kan arbeidstilsynet gi pålegg om innstallering av næravsug dersom konsentrasjonen av narkosegasser ikke tilfredstiller arbeidstilsynets normer ƒ luft som er forurenset av narkosegasser, skal ikke ledes tilbake til arbeidsrom ƒ ventilasjonsanlegget skal kontrollmåles minst en gang i året ƒ måleresultatene skal føres i en protokoll som skal vises til arbeidstilsynet ved anmodning Haakon Bugge Anderssen - sep. 94 Haakon Bugge Andersse
PUNKTAVSUG ƒ til pasientsystemet skal det monteres et punktavsug som fjerner overskuddsgassen ƒ utåndningsreservoaret skal kunne ta opp et momentant utåndningsvolum på minst 0,75 liter ƒ avsugningskapasiteten på punktavsuget skal være minst 15 liter/minutt i system med åpent reservoar ƒ punktavsuget skal ha godt synlig funksjonsindikering ƒ sugets kapasietet skal måles regelmessig og minst en gang pr. måned, resultatet av målingene skal føres i protokoll Haakon Bugge Anderssen - sep. 94 Haakon Bugge Andersse
OPPLÆRING ƒ narkosepersonalet skal gis opplæring i arbeidsmetoder som gir minst mulig utslipp av narkosegasser ƒ det medisinsk- tekniske personalet skal ha opplæring i kontroll og vedlikehold av narkoseutstyret og avsugene ƒ narkosepersonell, teknisk personell, renholdspersonell og andre arbeidstakere som kan utsettes for narkosegasser, skal gis nødvendig opplæring og informasjon om helserisikoen som kan være forbundet med dette Haakon Bugge Anderssen - sep. 94 Haakon Bugge Andersse
OMPLASSERING AV ARBEIDSTAKERE ƒ intill konsentrasjonen av narkosegasser i arbeidsatmosfæren tilfredstiller arbeidstilsynets normer : ƒ skal gravide kvinner og arbeidstakere med legeattest om at de midlertidig eller permanent ikke skal utsettes for narkosegasser overføres til arbeidsmiljø der luftkonsentrasjonen tilfredstiller normene Haakon Bugge Anderssen - sep. 94 Haakon Bugge Andersse
opplæring
Haakon Bugge Andersse
Sikkerhetsdatablad Er et følgeskriv som inneholder info om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak. Leverandør har plikt til å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for mottaker. Farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk skal ha sikkerhetsdatablad. Det vil si stoffer og stoffblandinger som har helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper. Haakon Bugge Andersse
Konkrete råd Sørg for å etablere rutiner for å sikre at alle sikkerhetsdatablader oppfyller kravene. Sørg for å ha oppdaterte sikkerhetsdatablader for alle kjemikalier som er omfattet av kravet. Husk at arbeidstakerne og verneombudet skal ha papirkopier av sikkerhetsdatabladene selv om stoffkartoteket finnes elektronisk. Haakon Bugge Andersse
REACH REACH er EUs forordning om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier. Trådte i kraft i Norge 30 mai 2008. REACH står for registrering (registration), vurdering (evaluation), godkjenning (authorisation) og begrensning (restriction) av kjemikalier (chemicals). Krav til format og innhold i et sikkerhetsdatablad er gitt i REACH artikkel 31 og i vedlegg 11. Nye krav til sikkerhetsdatablad begynte å gjelde i EU 1/12-2010. Endringen vil tre i kraft når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen. Haakon Bugge Andersse
Krav til arbeidsgiver Arbeidsgiver skal sørge for at det finnes sikkerhetsdatablad for farlige stoffer og helsefarlig biologisk materiale som benyttes i virksomheten. Arbeidstilsynet har en egen faktaside om stoffkartotek som blant annet beskriver hvordan sikkerhetsdatablad skal være tilgjengelig på arbeidsplassen. Arbeidsgivere i virksomheter som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer helsefarlige stoffer har plikt til å opprette stoffkartotek. Haakon Bugge Andersse
Hvorfor sikkerhetsdatablad Sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen og for det ytre miljø. Sikre riktig avfallsbehandling og oppfordre bruker til å finne mindre skadelige kjemikalier. Sikre trygg håndtering, lagring og avhending av kjemikaliene, og gi informasjon om tiltak ved utilsiktet utslipp. Det er viktig å : - Kartlegge hvilke kjemikalier som brukes - Risikovurdere kjemikaliene - Sette i verk nødvendige vernetiltak Haakon Bugge Andersse
Opplysninger i et HMS-datablad 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma 2. Opplysninger om kjemisk sammensetning 3. Viktige faremomenter 4. Førstehjelpstiltak 5. Tiltak ved brannslukking 6. Tiltak ved utilsiktet utslipp 7. Håndtering og oppbevaring 8. Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr 9. Fysiske og kjemiske egenskaper 10. Stabilitet og reaktivitet 11. Opplysninger om helsefare 12. Opplysninger om miljøfare 13. Fjerning av kjemikalieavfall 14. Opplysninger om transport 15. Opplysninger om lover og forskrifter 16. Andre opplysninger av betydning for brukerens helse og sikkerhet Haakon Bugge Andersse