Regulering av fisket etter leppefisk i 2016

Regulering av fisket etter leppefisk i 2016 Beslutningsnotat 18. mars 2016 Livet i havet vårt felles ansvar

Notat fra Fiskeridirektoratet Tittel (norsk/engelsk): Regulering av fisket etter leppefisk i 2016 År (nr): 2016 Arkivsaksnummer: 16/1262 Saksansvarlig: Emneord: Ansvarlig avdeling: Ressursavdelingen Dato utgitt: 18. 03. 2016 ISSN/ISSB: Totalt antall sider: Sammendrag: Beslutningsnotat basert på «Høring av regulering av fisket etter leppefisk i 2016». Summary: Navnetrekk Navn Navnesen Tittel Navnetrekk Navn Navnesen Tittel Fiskeridirektoratet: PB 185 Sentrum, 5804 Bergen - postmottak@fiskeridir.no - Tlf: 03495 www.fiskeridir.no

1 Innledning Leppefisk benyttes til å fjerne lakselus fra laks og ørret i oppdrett, som et alternativ til, eller sammen med kjemisk avlusning. Fisket etter leppefisk har vært regulert siden 2011 og frem til 2015 var reguleringen relativt uendret i form ved at fisket var regulert med fredningstid, minstemål og regler knyttet til antall redskap, røkting og deltakelse. For å sikre en bærekraftig forvaltning og et høyt uttak av leppefisk over tid, ble reguleringen strammet inn i 2015 ved at Fiskeridirektoratet økte fredningstiden noe og innførte krav til seleksjonsinnretninger. Fiskeridirektoratet mottok mange innspill på reguleringene i 2015 og tok derfor initiativ til en omfattende evaluering. Det ble innhentet kunnskapsstøtte fra Havforskningsinstituttet og gjennomført et evalueringsmøte med deltakere fra næring, forskning og forvaltning. 19. januar 2016 mottok Fiskeridirektoratet kunnskapsstøtte fra Havforskningsinstituttet. Forslag til regulering av fiske etter leppefisk i 2016 ble sendt på høring 29. januar 2016 med høringsfrist 19. februar 2016. Fiskeridirektoratet har mottatt høringssvar fra; Roald Solli, Lerøy Vest AS, Møgster Leppefisk AS, en gruppe fiskere fra Midt-Norge (Mårvik, Ørsnes og Bjørsvik), Langøylaks AS, Tøkje Båt AS, Miljødirektoratet, Leppefisk.com as, to fiskere fra Vestlandet (A. Lund og Ø. Lund), Oppdretternes Miljøservice AS, Havforskningsinstituttet, Norges Kystfiskarlag, Skagerakfisk, Norges Fiskarlag, WWF, Norges Fritids og Småfiskerforbund, Venitho AS, Sjømat Norge, Marine Harvest, Mattilsynet samt Fiskeridirektoratets regionkontor. Høringsnotat og høringssvarene er tilgjengelig på www.fiskeridir.no. 2 Høringsforslag og høringsuttalelser 2.1 Generelt om bestandssituasjonen Havforskningsinstituttet viser i brev av 19. januar 2016 til at «Det viktigste rådet som instituttet vil gi til forvaltningen relatert til bestandssituasjonen er at det straks etableres en god metode og prosedyre for å kunne justere fiskeinnsatsen i forhold til bestandssituasjonen. Basert på en helhetsvurdering av bestandssituasjonen med de bestandsindikatorer vi har, og inntil vi får bedre kunnskap om fisket, bestandsstørrelser, bestandsdynamikk og leppefiskenes betydning i økosystemet, bør det ikke tillates ytterligere økning i fiskeinnsats og beskatning på Sørlandet og nord for Stad. På Vestlandet sør for Stad bør innsatsen reduseres med ca 15-20%.» Høringsuttalelser Norges Kystfiskarlag og WWF-Norge viser til Havforskningsinstituttets sitt råd om at reguleringen av fiske etter leppefisk må være slik at fiskeinnsatsen kan justeres i forhold 3

til bestandssituasjonen og støtter denne anbefalingen. Lerøy Vest AS viser til at det er viktig å få tilgang på nok leppefisk uten at det fører til en bestandsreduksjon. Tøkje Båt AS viser til at fisket etter leppefisk er blitt et viktig fiskeri og det er viktig å ha bærekraft og forutsigbarhet. Miljødirektoratet viser til Havforskningsinstituttets råd om å «fryse» fiskeinnsatsen på Sørlandet og nord for Stad, og redusere innsatsen med 15-20 % på Vestlandet sør for Stad, og støtter at Fiskeridirektoratet tar dette til følge. Solli viser til at han har observert at bestanden har blitt redusert spesielt de siste fem årene. Sjømat Norge viser til at 2016 antakelig er det året behovet for villfanget rensefisk vil nå et vendepunkt og avta etter hvert som oppdrettsanlegg for rensefisk bygges ut. I 2015 ble det iverksatt omfattende restriksjoner på fisket etter leppefisk, blant annet ble det innført krav om fluktåpninger i ruser/teiner. Effekten av dette fremkommer i fangststatistikkene som en reduksjon på ca. 25 % i fangst av bergnebb og gressgylt som er de minste og mest sårbare artene. Reguleringen virker dermed etter sin hensikt. Sjømat Norge ser av disse årsaker ikke behov for ytterligere begrensninger av fisket i 2016. Fra 2017 vil redusert behov for villfanget leppefisk regulere uttaket av leppefisk naturlig. Sjømat Norge mener at det ikke foreligger faglig dokumentasjon på at en reduksjon i uttak på 15-20 % er riktig eller nødvendig. Møgster Leppefisk AS og Langøylaks mener at det er sammenheng mellom temperatur og fangst per trekk, og at variasjonene i antall fisk per trekk er naturlige svingninger i bestanden og ikke at bestanden er truet av overfiske. De viser også til at behovet for villfanget leppefisk sannsynligvis vil avta etter hvert som produksjonen av oppdrettet rognkjeks og berggylt øker. Noen høringssvar tar opp at leppefisk reguleres som en art, og ikke separat. Norges Fiskarlag viser til at det er behov for å vurdere mer regionale forskjeller. En gruppe fiskere fra Midt-Norge viser til at nord for en geografisk grense vil fisket etter leppefisk kunne forvaltes ut fra hensynet til en art, bergnebb. 2.2 Åpningstidspunkt/fredningstid Høringsforslag Fiskeridirektøren foreslår at fisket på Sørlandet og Vestlandet sør for Stad åpnes 1. juli og at fisket i Midt-Norge åpnes 16. juli. Videre foreslår fiskeridirektøren at åpningsdatoene kan endres på bakgrunn av vitenskapelig dokumentasjon fra et prøvefiske. Høringsuttalelser Norges Fiskarlag og Skagerakfisk foreslår at åpningsdatoen på Skagerrak settes til 1. juli for alle arter unntatt berggylt. Leppefisk.com as støtter at åpningsdatoen settes til 1. juli for bergnebb og grønngylt. For berggylt på Skagerrakkysten foreslår Norges 4

Fiskarlag at det åpnes for et begrenset fiske fra 10. mai med fluktåpninger på 15x70 mm. Skagerakfisk mener at det bør åpnes for et tidlig fiske etter berggylt med fluktåpninger for å unngå bifangst av annen leppefisk. Marine Harvest mener at fangst av berggylt på Sørlandet bør videreføres med dagens gjeldende åpningstidsbestemmelser, og med seleksjonsinnretning på 15 mm. Leppefisk.com as viser til at det beste fisket etter berggylt er fra slutten av mai til 1. juli, og de foreslår å innføre et prøvefiske etter berggylt for å konstatere når hovedgytingen er over. Sjømat Norge støtter fiskeridirektørens forslag om å fastsette samme åpningsdato på Sør- og Vestlandet. Norges Fiskarlag støtter fiskeridirektørens forslag om at åpningsdatoen på Vestlandet sør for Stad og i Midt-Norge fastsettes til hhv. 1. juli og 16. juli. To fiskere fra Vestlandet støtter forslaget om åpningsdato 1. juli, eventuelt senere som følge av prøvefiske. Venitho AS mener at fisket kan begynne i midten av juli på Vestlandet som i Midt-Norge. Norges Kystfiskarlag mener det bør foreligge et prøvefiske for å kartlegge åpningsdato for det enkelte område for å hindre fangst i hovedgytingsperioden. Dersom dette ikke er mulig foreslår Norges Kystfiskarlag at åpningsdatoen settes til 1. august for Sørlandet og Vestlandet og 7. august for Midt-Norge. Oppdretternes Miljøservice AS mener oppstartsdato for fisket i Trøndelag bør settes til 27. juli, som var det tidspunktet som ble satt for lokal fangststart (etter prøvefiske) i Nord-Trøndelag. Eventuell oppstart av fisket etter bergnebb før denne datoen må dokumenteres gjennom prøvefiske. Norges Fiskarlag viser til at dersom et prøvefiske skal gjennomføres i alle områdene, vil det være ressurskrevende og kanskje ikke fange opp variasjonene. Forslagene om åpning av fisket som næringen foreslår, vil ivareta at fiskerne i et område stilles likt. Derfor bør det vurderes om kost-nytte av et prøvefiske vil være så god at dette bør gjennomføres. Skagerakfisk viser til at en justering av åpningstidspunktet basert på prøvefiske kan være en løsning, men da må prøvefisket ha et slikt omfang at det er representativt for hele kyststrekningen. Sjømat Norge, Miljødirektoratet, En gruppe fiskere i Midt-Norge, Tøkje Båt AS og WWF-Norge viser i høringssvarene til at de støtter at det gjennomføres et prøvefiske og fisket åpnes når gytingen er over. Norges Fritids og Småfiskerforbund foreslår sluttdato 15. september. Venitho AS foreslår å vurdere en sluttdato, for eksempel 31. oktober. 2.3 Minstemål Høringsforslag Fiskeridirektøren foreslår å videreføre reguleringen fra 2015 med et generelt minstemål på 11 cm med unntak for grønngylt som har minstemål på 12 cm og på berggylt som har minstemål på 14 cm. 5

Høringsuttalelser Av høringsinstansene som har uttalt seg om minstemål, støtter Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Sjømat Norge, Tøkje Båt AS, to fiskere fra Vestlandet og Venitho AS videreføring av et generelt minstemål på 11 cm, med unntak for grønngylt og berggylt som har minstemål på hhv. 12 og 14 cm. Lerøy Vest AS viser til at om en tar ut for mye leppefisk på Vestlandet kan et av tiltakene være å øke minstemålet på leppefisk, for å sikre at den minste leppefisken blir spart. Leppefisk.com as mener dagens ordning fungerer greit, men ønsker å heve minstemålet for grønngylt, da det er lite og ingen etterspørsel etter denne fra sør under 13 cm. 2.4 Røkting Høringsforslag Fiskeridirektøren foreslår å opprettholde reguleringen fra 2015 med krav om daglig røkting, med unntak for søn- og helligdager. Høringsuttalelser Norges Fiskarlag, Sjømat Norge, Tøkje Båt AS og to fiskere fra Vestlandet støtter forslaget om å videreføre bestemmelsen om daglig røkting med unntak av søn- og helligdager. Norges Kystfiskarlag støtter videreføring av kravet til daglig røkting. Lerøy Vest AS og Oppdretternes Miljøservice AS foreslår å stryke «med unntak for søn- og helligdager», fordi det er svært viktig at fangstredskapene røktes hver dag når de er i bruk. WWF-Norge viser til at det må kunne tillates røkting på søn- og helligdager. 2.5 Seleksjonsinnretninger Høringsforslag Fiskeridirektøren foreslår å videreføre gjeldende regulering mht. seleksjonsinnretninger. Forsøk knyttet til størrelse og plassering av fluktåpninger som gjennomføres i 2016 vil danne grunnlag for å vurdere endringer med hensyn til regler om størrelse og plassering av fluktåpninger i 2017. 6

Høringsuttalelser Norges Kystfiskarlag støtter en videreføring av påbudet om fluktåpninger i teiner og ruser, men viser til evalueringsmøtet i desember 2015, hvor det ble gitt innspill knyttet til å gjøre fluktåpningene 2 mm smalere slik at en beholder fisk over 11 cm. Sjømat Norge støtter forslaget om å videreføre kravene til seleksjonsinnretninger som kom inn i forskriften i 2015. Norges Fiskarlag støtter at fluktåpningene på Sørlandet er 12 mm x 70 mm fra 1. juli, og 12 mm x 70 mm på Vestlandet. Leppefisk.com as viser til at de fikk tilbakemeldinger om fisk som satte seg fast i risten, og skal dagens fluktåpninger videreføres bør disse tilpasses de fiskearter som det primært fangstes etter. For bergnebb bør fluktåpning ikke overstige 10 mm. To fiskere fra Vestlandet viser til at 12 mm x 70 mm er i største laget pga. tap av bergnebb, men støtter likevel en videreføring i 2016. Venitho AS støtter videreføring fluktåpning i teiner, men stiller spørsmål ved kravet til fluktåpning i inngangspartiet. Tøkje Båt AS mener at det ikke er behov for fluktåpning i det ytterste kammeret fordi inngangene der er større enn fluktåpningene. Norges Fiskarlag viser til at for Trøndelag var tapet ved bruk av sorteringsrist stort, samtidig som det ble registrert en økning i ristskadet fisk. Dette sammen med at det ikke finnes avsetning for fisk under minstemålet, mener Norges Fiskarlag tilsier at det i alle fall for Trøndelag ikke bør kreves fluktåpninger i teinene. En gruppe fiskere fra Midt-Norge mener at tap av lovlig beholdt bergnebb samtidig som undermålsfisken ikke søker ut viser at denne reguleringen ikke har lykkes. De foreslår å ta bort kravet om fluktåpninger i teiner for bergnebb i Midt-Norge. Marine Harvest mener fiskeriet fra Nord-Trøndelag og nordover bør utelukkende reguleres for bergnebb, og foreslår derfor at spalteåpningen settes til 10 mm. Norges Fritids og småfiskerforbund mener det bør settes krav til kvaliteten på fluktåpninger. Mattilsynet viser til at når en fisker pålegges å bruke en viss type utstyr for å kunne fiske i tråd med havressursloven, vil han ikke ha mulighet til å fiske med annen type utstyr. Fiskeren er dermed fratatt mulighet til å fiske med den type redskap han mener er best egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. Det gir Fiskeridirektoratet et ansvar for å påse at redskapen de pålegger fiskeren å bruke er egnet ut fra hensynet til dyrevelferd og ikke utgjør en unødig påkjenning for leppefisken. Norges Fiskarlag ber om at kravet til inngangssperre videreføres. Alle høringsinstansene som har kommentert det er positive til at det gjennomføres forsøk i 2016. 7

2.6 Redskapsmengde og kvoter Høringsforslag Fiskeridirektøren foreslår å videreføre redskapsbegrensningen på 100 teiner eller ruser til sammen på Sørlandet. Fiskeridirektøren ba om innspill på Havforskningsinstituttets forslag om å fastsette en redskapsbegrensning på 250 teiner eller ruser til sammen. Ved en eventuell redskapsbegrensning er det hensiktsmessig at samme redskapsbegrensning gjelder Vestlandet og Midt-Norge. Redskapsbegrensningen vil også gjelde når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. Fiskeridirektøren ber om høringsinstansenes syn på å fastsette en totalkvote i hvert av de tre områdene; Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Fiskeridirektøren ber om innspill på bruk av redskapsbegrensning i kombinasjon med totalkvote. Høringsuttalelser Norges Fiskarlag foreslår å justere antall redskap på Sørlandet fra 100 til 80 teiner eller ruser tilsammen. For de områder hvor det foregår et større fiske etter leppefisk (Trøndelag og sørover) er det motstand mot å sette ytterligere begrensninger i antall teiner så lenge fisket er åpent. Skagerakfisk viser til at det er innført redskapsbegrensning på Sørlandet og at de i sin høringsuttalelse i 2015 ba om at «deltakelse i fisket etter leppefisk skal forbeholdes manntallsførte fiskere». Norges fritids og småfiskerforbund foreslår for merkeregistrerte fartøy 100 redskap per rederi/fartøy/mannskap på Sørlandet, og 150 redskap (teiner) per rederi/fartøy/mannskap på Vestlandet og Midt-Norge. Flere av høringsuttalelsene viser til at det er stor variasjon i hvordan fisket etter leppefisk utøves og at det flere steder har vært vanlig at fiskere har gått sammen og driver fisket etter leppefisk i samarbeid med hverandre. Disse viser til at en redskapsbegrensning som gjelder når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy vil slå uheldig ut, og blant annet føre til at næringen må tilpasse seg ved å endre selskapsstruktur. Norges Kystfiskarlag mener at det må legges bedre til rette for aktive yrkesfiskere i kystflåten som har leppefisk som en del av sitt fangst- og driftsgrunnlag, og støtter ikke redskapsbegrensning for aktive yrkesfiskere. Redskapsbegrensningen bør ikke gjelde når samme person, eller de samme personene, benytter flere fartøy. Det er viktigere å begrense uttaket for de som ikke direkte er avhengig av fiske på leppefisk. Marine Harvest mener forslaget om en redskapsbegrensing på 250 teiner eller ruser per båt vil fremme kvalitet og overlevelse på fisken. Redskapsbegrensningen bør ikke gjelde per rederier eller per mann. 8

Sjømat Norge støtter ikke redskapsbegrensning og viser til at en båtkvote for antall teiner/ruser i sjø med letthet kan omgås ved at flere båter deltar i fisket. Lerøy Vest AS, Møgster Leppefisk AS og Langøylaks AS støtter ikke en redskapsbegrensning. Tøkje Båt AS støtter ikke en redskapsbegrensning og viser til at en begrensning på 250 teiner vil ta bort driftsgrunnlaget til flere rederi/fiskere, samtidig som det ikke fører til ønsket reduksjon i fisket. To fiskere fra Vestlandet mener at 250 redskap per båt vil kunne redusere fangstmengden. De viser videre til at for å sikre at det ikke kommer til nye fiskere (og dermed øker totalt antall redskap i sjøen) må fisket lukkes. Venitho AS støtter ikke en redskapsbegrensning på 250 teiner per båt/rederi/mannskap. En gruppe fiskere fra Midt-Norge mener at en eventuell redskapsbegrensning bør tillegges fiskeriregistrerte fartøy med tillatelse til fangst av leppefisk. Forvaltningen har mulighet til å begrense videre ekspansjon fra registrerte rederi/enkeltpersoner ved ikke å gi nye ervervstillatelser til bruk i fisket etter leppefisk. Hvis det skal innføres redskapsbegrensning mener fiskerne at redskapsbegrensningen nord for Stad bør settes til 300 teiner per fartøy. Miljødirektoratet støtter ikke en redskapsbegrensning fordi dette ikke er en egnet metode for å nå målet om redusert innsats, da totalt antall redskap kan øke som følge av flere deltakere. Havforskningsinstituttet viser i sin høringsuttalelse til at effekten av redskapsbegrensning vil blant annet avhenge av totalt antall fartøy som deltar i fisket, og dersom vi skal ha kontroll med innsatsen i fisket, må en konsesjonsordning komme i tillegg til en redskapsbegrensning. Konsesjonsordningen må gjelde for hele kysten. Norges Kystfiskarlag fraråder å lukke det åpne fisket fordi det kan gjøre det vanskeligere å rekruttere kystfiskere som fangster blant annet leppefisk. Norges Fiskarlag støtter ikke totalkvote i fisket etter leppefisk. Uten en begrensning i deltakelsen, vil fastsettelse av totalkvote kunne føre til økt tilstrømming til fisket, og en kan risikere en for hard beskatning i forhold til dagens beskatning. Skagerakfisk fraråder fastsettelse av en totalkvote eller fartøykvote siden dette vil stimulere til «kappfiske» og oppfisket kvote tidlig i sesongen. Sjømat Norge støtter ikke å redusere uttaket av leppefisk og viser til at en kvotebegrensning vil være vanskelig å regulere på en måte som ivaretar havbruksnæringens behov for fisk og fiskernes innsats i fisket. En totalkvote eller båtkvote vil kunne føre til at fiskeinnsatsen konsentreres om de perioder fangstene er størst. Kjøperne risikerer dermed å ikke få tilgang på leppefisk hele sesongen. Sjømat Norge mener at dersom fisket likevel skal kvotereguleres, så må reguleringen innrettes slik at havbruksnæringen får tilgang på rensefisk hele sesongen. Dette kan gjøres ved at kjøperne får kvote på hvor mange fisk de kan kjøpe, for eksempel per MTB og selv avtaler med fisker/selger om når fisken skal fiskes og leveres. Ved en slik ordning vil den enkelte kjøper også ha et spesielt ansvar for å ta vare på sin tildelte kvote av rensefisk. 9

Lerøy Vest AS foreslår at hvert oppdrettsselskap får tillatelse til å kjøpe et fastsatt antall leppefisk hvert år, basert på MTB. Dette kan gjøres ved at Fiskeridirektoratet fastsetter en totalkvote pr. år, og ut fra denne totalen kan oppdrettsselskapene kjøpe et gitt antall leppefisk. Marine Harvest mener at for Vestlandet bør det vurderes etablert en modell hvor leppefisket deles forholdsmessig ut i fra konsern-mtb for hver enkelt aktør i området. I Midt-Norge bør fangsttallene for 2014 legges til grunn for totalkvoten i 2016. Møgster Leppefisk AS og Langøylaks AS mener at dersom fangstene av leppefisk skal reduseres med 15-20% på Vestlandet, er den beste måten å regulere det på å sette en totalkvote og dele ut fartøykvoter til de fartøy som deltok i fisket etter leppefisk i 2015. To fiskere fra Vestlandet mener at dersom det fastsettes en totalkvote, bør det også gis fartøykvote for å unngå et kappfiske som kan redusere kvaliteten på fisken og risikere at det ikke er leppefisk tilgjengelig når smolten skal settes i sjøen. Fiskerne fra Vestlandet mener at en kombinasjon av at fisket lukkes for dagens fiskere, en redskapsbegrensning på 250 teiner/ruser og en totalkvote fordelt på dagens fiskere vil gi god kontroll på fisket. En gruppe fiskere fra Midt-Norge mener at en redskapsbegrensning er bedre enn totalkvoter fordi en redskapsbegrensning vil virke regulerende i alle områder, mens en totalkvote vil virke mest regulerende der fiske starter senere i sesongen, enten det er på grunn av gytetidspunkt, tidspunkt for smoltutsett eller fartøyproblemer mm. Tøkje Båt AS mener at fisket bør reguleres med totalkvote og begrensning i nye aktører. Venitho AS mener at for å ha kontroll på fiskeriet og forutsigbarhet i samarbeidet mellom oppdretter og fisker, bør det fastsettes en totalkvote og fartøykvoter til fiskerne som har deltatt i fisket. Miljødirektoratet støtter forslaget om å fastsette et maksimalt kvantum for det enkelte år, for hvert område. Oppdretternes Miljøservice AS mener fangsten må fordeles på hele sesongen slik at ikke en eventuell kvote er oppfisket når behovet er størst på senhøsten. Havforskningsinstituttet viser i sitt høringssvar til at et maksimalt kvantum per år ikke trenger å resultere i en tidlig stopp i fisket dersom man fordeler totalkvoten ut på måned, for eksempel basert på fangststatistikken for 2015. Havforskningsinstituttet vil fraråde at det legges opp til et olympisk fiske innenfor en totalkvote, noe som kan forringe kvaliteten på leppefisken, gi mindre tid til håndtering av fisk som settes ut igjen, og favorisere store fiskeaktører som lett kan drifte over evne. 10

3 Fiskeridirektørens vurdering av reguleringen av fisket etter leppefisk i 2016 Havforskningsinstituttet har anbefalt at det straks etableres en god metode og prosedyre for å kunne justere fiskeinnsatsen i forhold til bestandssituasjonen. Basert på en helhetsvurdering av bestandssituasjonen anbefaler Havforskningsinstituttet at det ikke bør tillates en ytterligere økning i fiskeinnsats og beskatning på Sørlandet og Midt- Norge i 2016. På Vestlandet sør for Stad bør innsatsen reduseres med 15-20 % i 2016. Leppefisk brukes som rensefisk i havbruksnæringen, og fisken er av relativt stor betydning for å kontrollere nivåene av lus i merdene. Rensefisk er et miljøvennlig alternativ til legemidler mot lakselus. Det foregår omfattende og kontinuerlig forskning og utvikling av tiltak for å kontrollere lakselus 1. Blant annet er oppdrett av berggylt og rognkjeks kommet godt i gang, og i 2016 estimerer næringen at de vil produsere 20-25 millioner oppdrettet rensefisk 2. Salget av legemidler mot lakselus har økt betydelig de siste årene 3. Det er begrenset kunnskap om hvilken effekt disse legemidlene har på det omkringliggende miljøet og kystnære bestander. Sett i denne sammenheng mener fiskeridirektøren at villfanget leppefisk er et viktig supplement til legemidler også i 2016. Siden reguleringstiltak ble innført i fisket etter leppefisk har det vært et kontinuerlig arbeid med å øke kunnskapsnivået, og i forbindelse med evaluering av fisket etter leppefisk i 2015 bestilte Fiskeridirektoratet ytterligere kunnskapsstøtte fra Havforskningsinstituttet. Kunnskapen anses tilstrekkelig til at det ikke er grunn til å tro at reguleringene i 2016 vil lede til vesentlig skade på naturmangfoldet og føre-var prinsippet er derved ivaretatt. I desember 2015 gjennomførte Fiskeridirektoratet et møte med representanter fra næring, forskning og forvaltning hvor reguleringene for 2015 ble drøftet. Deltakerne i møtet fikk kunnskap om leppefiskartene og fiskeri, og mange av deltakerne hadde innspill til forbedringer av gjeldende regulering. Kunnskapen og innspillene fra dette møtet er tatt med i vurderingen av reguleringsopplegget for 2016. Fiskeridirektøren antar at villfanget leppefisk også vil være en viktig del av «verktøykassen» mot lakselus i årene fremover. Forvaltningsmålet for leppefisk er å opprettholde et høyt uttak over tid, og reguleringen har som formål å sikre et bærekraftig uttak som gir tilgang til villfanget leppefisk i mange år fremover. For å kunne opprettholde et høyt uttak av villfanget leppefisk over tid, sikre et bærekraftig fiske og ha anledning til å justere uttaket av leppefisk i forhold til bestandssituasjonen 1 Lusedata.no 2 Waatevik, 2016.Se link til referanse i høringssvar fra Langøylaks AS og Møgster Leppefisk AS. 3 Se folkehelseinstituttet for statistikk over salg av midler mot lakselus; http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=content_6496&main_6157=6263:0:25,6201&mainc ontent_6263=6496:0:25,6205&content_6496=6178:117980:25,6205:0:6562:1:::0:0. 11

vil fiskeridirektøren gjøre endringer i gjeldende regulering. Hovedelementene fra reguleringen av fisket etter leppefisk i 2015 videreføres, men i tillegg innføres noen nye elementer. I vurderingene har fiskeridirektøren lagt vekt på å sikre en bærekraftig forvaltning av leppefiskartene og de positive effektene leppefisk har for å redusere antall lus i sjøen. På bakgrunn av høringsforslaget og mottatte høringssvar har fiskeridirektøren kommet til følgende reguleringstiltak: 3.1 Totalkvote I høringsnotatet bes det om innspill på å fastsette en totalkvote for tre områder og på bruk av redskapsbegrensning i kombinasjon med totalkvote. Flere av høringsinstansene som gir innspill på dette punktet, har innvendinger mot å fastsette en totalkvote fordi det kan føre til en tidlig stopp i fisket, og på denne måten hindre tilgang på villfanget leppefisk utover høsten. Basert på en helhetlig vurdering av bestandssituasjonen anbefaler fiskeridirektøren at fisket ikke økes ytterligere eller reduseres i enkelte områder i 2016. Effekten av en redskapsbegrensning er etter fiskeridirektørens oppfatning usikker når det gjelder det totale uttaket av leppefisk. Totalkvote er et mer målrettet virkemiddel for å sikre at uttaket ikke er over et maksimalt kvantum det enkelte år. En totalkvote vil også signalisere til næringen hvilken fangstmengde vi styrer etter. For å sikre at vi har kontroll med det maksimale uttaket av leppefisk, har fiskeridirektøren besluttet å fastsette en totalkvote i hvert av de tre områdene; Sørlandet, Vestlandet sør for Stad og Midt-Norge 4. Kvoten fastsettes i antall leppefisk, og gjelder alle leppefiskarter. Totalkvoten for 2016 er som følger; Sørlandet: 4 millioner stk Vestlandet: 10 millioner stk Midt-Norge: 4 millioner stk I fangststatistikken 5 ser vi at det fiskes leppefisk nord for Nordland. Totalkvoten i Midt- Norge inkluderer all fangst av leppefisk nord for 62 N. Fiskeridirektøren har besluttet å ikke fastsette en kvote per fartøy. Enkelte høringsinstanser viser til at dersom fisket skal kvotereguleres så kan dette gjøres ved at kvoten legges til kjøper i stedet for fisker. Dette kan for eksempel gjøres ved at kjøper får en kvote på hvor mange fisk de kan kjøpe (for eksempel per MTB) og 4 Midt-Norge defineres som alle områder nord for 62ºN. 5 Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister. 12

selv avtaler med selger om når fisken skal leveres. En løsning der oppdrettere får tildelt kvote basert på MTB synes mindre fleksibel enn dagens løsning. Hvor stort luseproblemet på en lokalitet er henger ikke nødvendigvis sammen med MTB. Dette kan føre til at enkelte oppdrettere ikke har behov for sin tildelte kvote av villfanget leppefisk, mens andre har underdekning. Det måtte da være mulig å omfordele kvotene etter et gitt system, evt. at kvotene kunne selges videre til en annen oppdretter. Oppdretterne kan samarbeide seg imellom mht. kjøp av villfanget leppefisk, og vi har inntrykk av at dette allerede gjøres. Når oppdretterne kjenner totalkvoten for 2016, kan de fordele denne mellom seg ved å inngå kjøperavtaler med fiskerne. Etter forskrift av 6. mai 2014 om landings- og sluttseddel (landingsforskriften) skal mottaker/kjøper umiddelbart etter landing er fullført fylle ut landings- eller sluttseddel, og mottaker/kjøper skal umiddelbart etter undertegning sende landing- og sluttseddel til salgslaget. Salgslagene skal fortløpende overføre opplysningene elektronisk til Fiskeridirektoratet. Med en fastsatt totalkvote, er det viktig at det ikke blir forsinkelse i rapporteringen til Fiskeridirektoratet, og vi ber derfor salgslagene om å sikre at rapporteringen skjer i tide slik at Fiskeridirektoratet til enhver tid har så oppdatert fangststatistikk som mulig. Ved en stopp i yrkesfiskernes fiske etter leppefisk, vil denne stoppen også gjelde for fritidsfiskerne. En totalkvote bør ikke fastsettes alene. For å begrense uttaket gjennom hele sesongen og redusere sannsynligheten for at vi kommer i en situasjon der fisket må stoppes, er det behov for flere tiltak som virker sammen. Det er summen av alle reguleringstiltak som regulerer fisketrykket, og nedenfor gis en oversikt over følgende virkemidler som kan begrense uttaket; regler knyttet til deltakelse i fisket, redskapsmengde, fredningstid og fluktåpninger. 3.2 Deltakelse i fisket 3.2.1 Begrensning i adgangen til å delta i fisket Det følger av 21 i lov av 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) at når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av fisket eller lønnsomheten i fisket gjør det nødvendig, kan det fastsettes bestemmelser om vilkår for å delta i et fiskeri. Dette kan være vilkår om at fartøyeieren, fartøyets fører eller høvedsmann er registrert i fiskermanntallet eller krav til tidligere deltakelse i det aktuelle fisket. Det kan også stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske. Flere av høringsinstansene viser til at fisket etter leppefisk bør lukkes for nye deltakere for å hindre ytterligere fiskepress på leppefiskartene. Dette vil også sikre at en eventuell 13

redskapsbegrensning får ønsket effekt på uttaket ved at fangsten «fryses» eller reduseres. Flere mener også at fisket bør lukkes før det kan fastsettes en totalkvote. Behovet for villfanget leppefisk vil antakelig avta når alternative ikke-medikamentelle midler mot lakselus blir kommersielt tilgjengelig. Det store behovet for rensefisk har ført til en kraftig fangstøkning av leppefisk de senere årene og mange fartøy har deltatt i dette fisket. Å begrense deltakelsen i fisket etter leppefisk ved å stille krav til tidligere deltakelse i fisket, vil i praksis bety at svært mange fartøy får adgang til å delta. Å lukke fisket vil derfor ikke alene sikre at vi når målet om å «fryse» og i noen områder redusere uttaket. Ytterligere tiltak som begrenser uttaket må komme i tillegg. Fiskeridirektøren har ut i fra en samlet vurdering besluttet at fisket etter leppefisk ikke skal lukkes. Fiskeridirektøren vil imidlertid fastsette bestemmelser om vilkår for å delta i fisket etter leppefisk ved å sette krav til fartøyet og de som er om bord. Figur 1: Antall merkeregistrerte fartøy og merkeregistrerte fartøy sin fangst av leppefisk (per 24.11.15). Det følger av 5a i deltakerloven at det er forbudt å nytte fartøy til ervervsmessig fiske eller fangst dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyfører er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. I reguleringene av fisket etter leppefisk har vi søkt å legge til rette for at kystfiskeflåten skal kunne levere leppefisk til havbruksnæringen. Dette for å opprettholde driftsgrunnlaget og sysselsettingen i den lokale kystflåten. Skånsom behandling sikrer god overleving av leppefisken som skal benyttes som rensefisk og god overleving av fisken som skal gjenutsettes. God kunnskap om fiske, redskapsbruk og behandling av fisk er derfor viktig kunnskap å ha i utøvelsen av dette fisket. Fiskere med lokal tilhørighet har insentiv til å sørge for god overleving av den fisken som blir gjenutsatt og skal bli en del av fangstgrunnlaget for kommende sesonger. Fiskeridirektøren har ut i fra en samlet vurdering besluttet at det for merkeregistrerte fartøy skal være krav om at eier og høvedsmann skal være registrert i fiskermanntallet Fartøyet skal være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter leppefisk. Videre skal minst halvparten av mannskapet være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. 3.2.2 Hjelpefartøy Slik vi kjenner begrepet fra andre fiskeri så benyttes hjelpefartøy til å assistere hovedfartøyet. Et godt eksempel er små kystnotfartøy som benytter hjelpefartøy i fangstprosessen for å holde hovedfartøyet i riktig posisjon når not er satt, samt til å assistere hovedfartøyet i forbindelse med andre gjøremål i forbindelse med fisket. Fiskeridirektoratet opplever at i fisket etter leppefisk er det ofte hjelpefartøyet som driver fisket og at hovedfartøyet nyttes til transport av teiner, transport til mottak og overnatting. Et hjelpefartøy i fisket etter leppefisk med teiner og ruser vil derfor være 14

noe annet enn det vi tradisjonelt har lagt i begrepet hjelpefartøy. I fisket etter leppefisk vil et hjelpefartøy i praksis være et tilleggsfartøy som fisker selvstendig etter leppefisk. Et tilleggsfartøy vil øke fangstkapasiteten til hovedfartøyet ved at flere redskap kan settes og røktes hver dag. Dette kan også bidra til å øke geografiske redskapskonflikter. Fiskeridirektoratet har også fått informasjon om at hjelpefartøyet i noen tilfelle driver fangst av leppefisk et sted, mens hovedfartøyet driver annen type fiskeri et annet sted. Fiskeridirektøren vurderer det slik at det i utøvelsen av fisket etter leppefisk ikke er behov for å nytte hjelpefartøy. 3.2.3 Leveringsavtale Deltakelsen i fisket etter leppefisk har siden 2011 vært regulert ved at det er forbudt for fritidsfiskere å fiske leppefisk med teiner og ruser. Fritidsfiskere kan likevel søke om adgang til å drive et slikt fiske dersom de har en leveringsavtale. Leveringsavtalen må gjelde det året som det søkes for. Fiskeridirektøren viderefører denne ordningen. Hittil har det ikke vært krav om at yrkesfiskere skal fremvise leveringsavtale for å kunne fiske leppefisk med teiner og ruser. Beskatning, fangsthåndtering og oppbevaring har betydning for fiskepresset på leppefiskbestandene. Det er derfor viktig at leppefisken som fiskes faktisk skal benyttes som rensefisk, og før fiskeren setter redskap i sjøen bør han ha en avtale om levering av fangsten. For å sikre at det kun fiskes leppefisk som kan leveres, har fiskeridirektøren besluttet at yrkesfiskere som skal fiske leppefisk med teiner og ruser må ha en leveringsavtale med godkjent kjøper i 2016. Omsetning på første hånd skal skje gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag, og fiskeridirektøren legger derfor til grunn at salgslagene sikrer at fartøy som fisker og omsetter leppefisk kan fremvise en leveringsavtale. 3.3 Redskapsmengde Fiskeridirektøren opprettholder reguleringen fra 2015 med redskapsbegrensning på Sørlandet på 100 teiner og ruser hele året. Fastsetting av totalkvote (ref. kap. 3.1) kan gi høy fisketakt fra sesongstart. Dersom fisketakten er for høy kan det bli en tidlig stopp i fisket. En begrensning i redskapsmengden er da et av virkemidlene som kan benyttes til å redusere fisketakten. Fiskeridirektøren viste i høringen til at redskapsbegrensningen også vil gjelde når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. I flere av høringssvarene vises det til at en eventuell begrensning bør gjelde per båt. Hvordan redskapsbegrensningen defineres vil ha betydning for hvor mye redskap fiskerne kan ha i sjøen. En begrensning per båt antas å gi totalt flere redskap i sjøen, og antall redskap må kanskje ytterligere reduseres for å redusere fiskepresset. 15

Fiskeridirektøren har besluttet at det ikke vil bli innført ytterligere redskapsbegrensning i 2016. Mange av høringsinstansene som ikke støtter en totalkvote, viser til at en kvoteregulering kan føre til et kappfiske som gir en tidlig stopp i fisket slik at havbruksnæringen ikke får tilgang til villfanget leppefisk på høsten. For å sikre at det blir tilgjengelig leppefisk utover høsten og redusere insentivet til å konsentrere fisket tidlig i sesongen, vil fiskeridirektøren åpne for et fiske med begrenset redskapsmengde når kvoten er beregnet oppfisket. Fiskeridirektøren har til hensikt å åpne for at merkeregistrerte fartøy kan fortsette fisket med inntil 40 teiner og ruser til sammen når kvoten er beregnet oppfisket. Redskapsbegrensningen vil også gjelde når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. Redskapsbegrensningen vil bli satt for det enkelte kvoteområde; Sørlandet, Vestlandet sør for Stad og Midt-Norge. Fartøy som ikke er merkeregistrerte (fritidsfartøy) kan ikke benytte mer enn 20 teiner eller ruser til sammen. Ved innføring av en streng redskapsbegrensing for merkeregistrerte fartøy, kan fiskeridirektøren stoppe fisket etter leppefisk med teiner og ruser for ikke-merkeregistrerte fartøy. 3.4 Fredningstid 3.4.1 Generelt om åpningstidspunkt Det er viktig at leppefisken får ro i gyteperioden for å sikre en videreføring av bestanden. Samtidig har oppdrettsnæringen behov for rensefisk hele året. De ønsker tilgang til villfanget leppefisk så tidlig på året som mulig, da det kan redusere eller eliminere behovet for kjemisk avlusning om våren. Når gytingen starter og hvor lenge de enkelte leppefiskartene gyter er ikke tilstrekkelig kartlagt. Gjennomførte undersøkelser viser at det er sammenheng mellom temperatur og når gytingen starter om våren og hvor lenge hovedgytingen pågår. Gytingen foregår over en lang tidsperiode, og vi har i reguleringene forsøkt å skjerme leppefisken i hovedgytingsperioden. I 2015 åpnet fisket etter leppefisk 10. juni på Sørlandet, 1. juli på Vestlandet og 16. juli i Midt-Norge. I 2015 anbefalte Havforskningsinstituttet mht. rekruttering for de ulike leppefiskartene at fisket skulle åpne 25. juni på Sørlandet, 9. juli på Vestlandet og 16. juli i Midt-Norge. Resultatene fra Havforskningsinstituttets gyteundersøkelser viser at gytetiden for leppefisk på Sørlandet ikke er tidligere enn på Vestlandet slik en tidligere har antatt. Havforskningsinstituttet viser til at åpningen av fisket i 2015 var før hovedgytingen var over i alle områdene, men spesielt på Sørlandet åpnet fisket mange uker for tidlig i forhold til hovedgytingen hos leppefisken i området. 16

Åpningsdatoen er et av de virkemidlene vi har for å begrense uttaket av leppefisk. En senere åpningsdato bidrar til å redusere fisketrykket. Samtidig får leppefisken ro i gyteperioden for å sikre rekruttering. Dette er spesielt viktig når uttaket av leppefisk er høyt. Fiskeridirektøren opprettholder reguleringen med en felles åpningsdato for alle leppefiskartene, men en geografisk differensiert åpningsdato. Åpningstidspunktet blir bestemt av hvilket område en fisker i, og i 2016 har fiskeridirektøren fastsatt følgende åpningsdatoer; På Sørlandet åpnes fisket 11. juli På Vestlandet åpnes fisket 11. juli I Midt-Norge 6 åpnes fisket 25. juli Åpningsdatoene kan endres på bakgrunn av vitenskapelige gjennomførte undersøkelser i de tre områdene. 3.4.2 Særskilt åpningstidspunkt for berggylt Flere av høringssvarene viser til et ønske om å starte et tidlig fiske etter berggylt, samtidig som fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. Siden redskapen som benyttes i fisket etter leppefisk ikke selekterer på art, er det en utfordring at det i dette tidlige fisket etter berggylt også vil bli fanget annen leppefisk som er underlagt gytefredning. I 2014 ble det gjennomført et forsøksfiske med formål om å opparbeide kunnskap om seleksjonsinnretninger i teiner og ruser som kunne bidra til et selektivt fiske etter berggylt. Resultatene fra forsøksfisket 7 tilsier at det ikke er mulig å drive et selektivt fiske etter berggylt med ruse på Skagerrakkysten i mai. Ut i fra en samlet vurdering besluttet fiskeridirektøren i 2015 at det ikke skulle åpnes for ett særskilt fiske etter berggylt når fisket etter de andre leppefiskartene er stengt. Fiskeridirektøren opprettholder denne beslutningen. 3.5 Seleksjonsinnretninger I fisket etter leppefisk hvor det fiskes samtidig på flere arter, må størrelsen på fluktåpningene være tilpasset den minste arten. Resultatene fra evalueringen i 2015 viste at kravet til fluktåpning i 2015 (før populasjonen har tilpasset seg) har medført et fangsttap av leppefisk av lovlig størrelse. Det er også indikasjoner på at tapet er størst tidlig i sesongen, noe som kan ha sammenheng med at leppefisken får bedre kondisjon utover sesongen. Forsøkene viser også at leppefisken i varierende grad er motivert til å gå ut gjennom fluktåpningene. 6 Gjelder alt fiske etter leppefisk nord for 62 N. 7 Se http://www.fiskeridir.no/yrkesfiske/dokumenter/hoeringer/hoering-om-regulering-av-leppefisk-i- 2015 for rapport fra Havforskningsinstituttet. 17

Fiskeridirektøren mener at seleksjonsinnretninger er viktig for å sikre et bærekraftig fiske etter leppefisk. Kravet til fluktåpning i teiner og ruser er også et av reguleringstiltakene som bidrar til å begrense uttaket av leppefisk. På evalueringsmøtet i desember viste flere deltakere til at dersom størrelsen på fluktåpningen skulle endres, måtte den nye spaltebredden være tilstrekkelig uttestet. Det er ikke gjennomført forsøk med fluktåpninger av annen størrelse enn 12 mm x 70 mm i 2015, og det foreligger derfor ingen ny anbefaling om en annen spaltebredde. Fiskeridirektøren opprettholder gjeldende regulering mht. krav til seleksjonsinnretninger i teiner og ruser i 2016. Det vil i 2016 bli gjennomført forsøk knyttet til størrelse og plassering av fluktåpninger. Resultatene fra disse forsøkene vil danne grunnlag for å vurdere endringer med hensyn til regler om størrelse og plassering av fluktåpninger i 2017. Et høringssvar viser til at når fisker pålegges å bruke en viss type utstyr, er fisker fratatt muligheten til å fiske med den type redskap han mener er best egnet ut i fra hensynet til fiskens velferd. Fiskeridirektoratet pålegger fisker å benytte fluktåpning som har en minste åpning. Utover kravet til størrelsen på fluktåpningen er det ikke satt krav til hvordan fluktåpningen skal se ut/konstrueres. Det er fiskers eget ansvar å sørge for at fluktåpningene er konstruert slik at de ikke kan skade fisken. I forbindelse med evalueringen av fisket i 2015 ble det for å beregne seleksjonen til bergnebb gjennomført et kontrollert forsøk på Austevoll. I dette forsøket ble det også registrert om fisken hadde skader, og den ble overført til en merd hvor den gikk i en uke for å sjekke evt. dødelighet. Resultatene viser at ingen fisk hadde synlige skader en uke etter forsøket. 3.6 Røkting Fiskeridirektøren viderefører reguleringen fra 2015 med krav om daglig røkting, med unntak for søn- og helligdager. Reguleringen åpner for at fiskerne ikke er pålagt å røkte redskapen på søn- og helligdager. Reguleringen er imidlertid ikke til hinder for at fiskere som ønsker det kan røkte på søn- og helligdager. 3.7 Minstemål Fiskeridirektøren opprettholder reguleringen med et generelt minstemål på 11 cm med unntak for grønngylt som har minstemål på 12 cm og på berggylt som har minstemål på 14 cm. 18

3.8 Avslutning Det vises til den etablerte «referanseflåten» for fiskere som fisker leppefisk, og for å øke kunnskapen om beskatningsnivået er fiskeridirektøren positiv til en fortsettelse av dette arbeidet. Leppefisken lever nært land og er svært bunntilknyttet. Den finnes ikke i åpent vann eller på store dyp. Videre er leppefisken stasjonær og holder seg til et begrenset område. Regelverket krever at fangsten som skal gjenutsettes slippes ut straks, og vi må derfor gå ut i fra at det sorteres der som rusene og teinene trekkes. Det er viktig at leppefisken gjenutsettes på en måte som sikrer overleving og at den tilbakeføres på det området som den ble fangstet. Frem til nå har det ikke vært en egen forskrift for fisket etter leppefisk, og gjeldende regler har vært tatt inn i forskrift av 22. desember 2004 om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften). Ved fastsetting av reguleringen for 2016 er det ønskelig med en egen reguleringsforskrift i fisket etter leppefisk. Regler i fisket etter leppefisk knyttet til utøvelsen av fisket vil imidlertid fortsatt finnes i utøvelsesforskriften. På bakgrunn av dette har fiskeridirektøren besluttet følgende forskrift: Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk i 2016 Fastsatt av Fiskeridirektoratet den 17. mars 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16 og 59, lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 22. desember nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen 98: 1 Generelt forbud Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser i følgende områder: 1. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista (Sørlandet). 2. På kyststrekningen fra Varnes fyr på Lista til 62 N (Vestlandet). 3. På kyststrekningen nord for 62 N (Midt-Norge). 2 Totalkvoter Uten hinder av forbudet i 1 kan fartøy med adgang til å delta, fiske og lande inntil: 1. 4 millioner leppefisk på Sørlandet fra og med 11. juli 2. 10 millioner leppefisk på Vestlandet fra og med 11. juli 3. 4 millioner leppefisk i Midt-Norge fra og med 25. juli. 19

3 Vilkår for å delta For å delta i fisket etter leppefisk må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter leppefisk. d. det må foreligge leveringsavtale med godkjent kjøper. e. fartøy som skal benytte ruser må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. Søknad om å benytte ruser sendes på eget skjema som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside. 4 Krav til bosted Det er forbudt å nytte fartøy til fiske etter leppefisk dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune, slik som angitt i deltakerloven 5a. 5 Fritidsfiske Personer som skal fiske leppefisk med fartøy som ikke er merkeregistrert må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. For at slik tillatelse kan gis må det foreligge en leveringsavtale med godkjent kjøper. Søknad sendes på eget skjema som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside. 6 Redskapsbegrensning I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. 7 Påbud om fluktåpninger I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være fluktåpninger som er minst 12 mm x 70 mm. I teiner skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer (fangstkammer) og minst 2 fluktåpninger i hver av de øvrige kammer. I ruser skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer og minst 2 fluktåpninger i det nest innerste kammer. Fluktåpningene skal være plassert på en slik måte at leppefisk lett kan ta seg ut av redskapen. 20

Fluktåpningen skal ha en fast ramme. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis. 8 Påbud om inngangssperre (kryss) i teiner og ruser til fangst av leppefisk. I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være inngangssperre (kryss) for å redusere bifangst av andre arter enn leppefisk. Inngangssperre (kryss) er ikke påkrevet dersom inngangen (kalven) er mindre enn at en sylinder med diameter 70 mm kan trekkes gjennom inngangen. 9 Daglig røkting Teiner og ruser som benyttes til fangst av leppefisk skal røktes daglig. Bestemmelsen gjelder ikke søndager og helligdager. 10 Opplysninger ved landingen. Ved landing av leppefisk skal det på landings- og sluttseddel i tillegg til vekt oppgis antall individer av de forskjellige leppefiskarter. 11 Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket før totalkvotene er oppfisket slik at merkeregistrerte fartøy kan fortsette fisket med inntil 40 teiner og ruser til sammen. Denne redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. 12 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse av fisket. 13 Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. 21

14 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, straffes i henhold til havressurslova 60, 61, 62, 64 og 65, eller deltakerloven 31. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. 15 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. april og gjelder til og med 31. desember 2016. 22

Telefon: 03495 Faks: 55 23 80 90 Adresse: Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229, Bergen E-post: postmottak@fiskeridir.no www.fiskeridir.no Livet i havet vårt felles ansvar