Biblioteket som møteplass PLACE-prosjektet Av Svanhild Aabø Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag
Det digitale og flerkulturelle samfunnet Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, i jo større grad blir det behov for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser på tvers Slike arenaer oppstår ikke uten videre spontant Vi vet at bibliotekene brukes på tvers av sosial, etnisk, kulturell og aldersmessig tilhørighet Kan bibliotekene bidra til å fremme den kommunikasjonen på tvers av ulike grupper som samfunn forutsetter? Dette utgjør bakgrunnen for PLACE-prosjektet
PLACE, Public Libraries Arenas for Citizenship Et samarbeid mellom forskere fra HiOA, Universitetet i Tromsø og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, støttet av Norges Forskningsråd fra 2007-2012 PLACE undersøker om og, i tilfelle, hvordan biblioteket fungerer som møteplass og som en institusjon som bidrar til å utvikle fellesskap i lokalsamfunnet
(2006) Kan du huske om du som bibliotekbruker har: (2011) Kan du huske om du som bibliotekbruker i løpet av de siste par årene har: 2006 Aktive bibliotekbrukere (N=343) 2011 Aktive bibliotekbrukere (N=364) 1. Lagt merke til folk med en annen bakgrunn, f.eks. kulturelt eller aldersmessig 57% 53% 2. Tilfeldigvis møtt naboer eller venner 49% 48% 3. Kommet i snakk med ukjente 44% 48% 3B. Har du også kommet i snakk med folk fra en annen bakgrunn enn din egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.? 33% 75% 4. Fått vite om org./aktiviteter som foregår i bydelen 34% 50% 5. Gått med venner, medstudenter eller kolleger for å jobbe sammen om en felles oppgave eller fritidsaktivitet 20% 21% 6. Brukt bibliotekets datautstyr til chatting, deltakelse i nettsamfunn osv. 21% 14% 7. Brukt biblioteket til å sette deg inn i lokale saker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer deg 26% 23% 8. Deltatt på møter forfatterkvelder, foredrag, politikersamtaler o.l. 18% 20% 9. Avtalt å møte familie/venner på bibl. før dere skal gjøre noe sammen, f.eks. gå på kino, bytur, café eller shoppe 16% 15%
Kategorier av møter i biblioteket 1. Torg 2. Legge merke til folk som er forskjellig fra en selv 3. Offentlig sfære 4. Felles aktiviteter 5. Meta-møter 6. Virtuelle møter
Funn fra spørreundersøkelsen Personer med: Lavere husholdningsinntekt Ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn Lavere utdanning Bruker biblioteket mer som en variert møteplass Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil enn bibliotekbruk generelt og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller
Grunnleggende begreper Lav-intensive versus høy-intensive møteplasser (Audunson, 2005) Sosial kapital (Putnam, 2000; Rohtstein & Krumlin, 2005) Et offentlig, lokalt eller privat område eller domene (Lofland, 1998) Et første sted (hjemmet), andre sted (jobben) eller tredje sted (nøytralt) (Oldenburg, 1989)
Nye spørsmål før observasjon i tre filialer 1. Hvordan er balansen mellom høyintensive og lav-intensive møter i biblioteket? 2. I hvilken grad er biblioteket et offentlig, lokalt eller privat område eller domene? 3. Hvilke livssfærer and livsroller er bibliotekbruk knyttet til et første sted (familien), andre sted (jobben) eller et tredje sted (nøytralt)?
Noen hovedfunn fra observasjonsstudien Biblioteket som åpent tilgjengelig rom for private prosjekt. Biblioteket som arena der man eksponeres for annerledeshet men også et sted man kan være en bruker blant andre brukere. Biblioteket som del av den offentlige sfære. Biblioteket som arena for felles aktiviteter. Biblioteket som integrasjonsarena både etnisk og sosialt Mangfold i bruksmåter. Biblioteket brukes både som et 1., 2. og 3. sted ofte av samme bruker. Vandring mellom livssfærer. - Biblioteket brukes både ifb med ulike livsroller, både som forelder, venn, arbeidstaker og samfunnsborger.
Konklusjoner Bibliotekbrukere møter mangfoldet i lokalsamfunnet på biblioteket og folk som er annerledes enn en selv. Men samtidig: biblioteket er også et sted der man kan skjule sin annerledeshet og eventuelle marginalisering I biblioteket blir ikke folk kategorisert etter yrke eller som arbeidsledig, pasient eller klient de er alle bibliotekbrukere. Denne kvaliteten ved biblioteket bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig livssituasjon blir marginalisert. Biblioteket blir brukt av folk fra alle samfunnslag, og generell bibliotekbruk øker med høyere utdanning, mens møteplassfunksjonen har en annen sosio-økonomisk profil. Biblioteket tas i bruk som et kunnskaps- og kultursenter og et offentlig rom og kan være en vital aktør i lokalsamfunnet.
Hva skal vi gjøre framover? Nå har vi sett på i hvilken grad og på hvilken måte biblioteket brukes som møteplass Men hva er sammenhengen mellom bibliotekbruk og bruk av biblioteket som møteplass på den ene siden og sosial kapital og (lokal)samfunnsengasjement og «citizenship» på den andre? Hva slags institusjon i lokalsamfunnet mener folk at biblioteket er/bør utvikles som?
Noen av de viktigste artiklene Audunson & Aabø (2013). Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst. Nordisk tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling, 2, 39-50. Aabø & Audunson, (2012). Use of the library space and the library as place. Library & Information Science Research, 34(2), 138-149. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/s0740818812000023 Audunson, Essmat & Aabø (2011).Public Libraries A meeting place for immigrant women? Library & Information Science Research, 33(3), 220-227. https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/802/2/807292.pdf Aabø, Audunson & Vårheim (2010). How do public libraries function as meeting places? Library & Information Science Research, 32(1), 16-26. http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/3099/article.pdf?sequence=5 Audunson (2005). Public libraries and the necessity of low intensive meeting places: http://www.emeraldinsight.com/journals.htm?articleid=1465043&show=abstract