1 2 3 4 5 o v e r s i k t s k a l e n d e r 2 0 1 5 Januar februar mars april 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 5 6 7 8 9 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 9 10 11 12 13 14 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 14 15 16 17 18 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 18 mai 1 2 3 23 juni 1 2 3 4 5 6 7 27 juli 1 2 3 4 5 31 august 1 2 19 4 5 6 7 8 9 10 24 8 9 10 11 12 13 14 28 6 7 8 9 10 11 12 32 3 4 5 6 7 8 9 20 11 12 13 14 15 16 17 25 15 16 17 18 19 20 21 29 13 14 15 16 17 18 19 33 10 11 12 13 14 15 16 21 18 19 20 21 22 23 24 26 22 23 24 25 26 27 28 30 20 21 22 23 24 25 26 34 17 18 19 20 21 22 23 22 25 26 27 28 29 30 31 27 29 30 31 27 28 29 30 31 35 24 25 26 27 28 29 30 36 31 36 september 1 2 3 4 5 6 40 oktober 1 2 3 4 44 november 1 49 desember 1 2 3 4 5 6 37 7 8 9 10 11 12 13 41 5 6 7 8 9 10 11 45 2 3 4 5 6 7 8 50 7 8 9 10 11 12 13 38 14 15 16 17 18 19 20 42 12 13 14 15 16 17 18 46 9 10 11 12 13 14 15 51 14 15 16 17 18 19 20 39 21 22 23 24 25 26 27 43 19 20 21 22 23 24 25 47 16 17 18 19 20 21 22 52 21 22 23 24 25 26 27 40 28 29 30 44 26 27 28 29 30 31 48 23 24 25 26 27 28 29 53 28 29 30 31 49 30 noen enkle førstehjelpstips ved: Forgiftninger: Evt. kunstig åndedrett / Stabilt sideleie. Ring 113 og giftinfosentralen 22 59 13 00. Rusk i øyet: Gni det friske øyet for å fremkalle tårer. Skyll øyet. Kontakt evt. lege. Fremmedlegeme i halsen: Voksne: Stå bak, trykk hardt litt over navlen. Barn: Løft etter føttene, slå med flat hånd mellom skulderbladene. Kontakt evt. lege. Sårbehandling: Rens og legg sårbandasje for å hindre evt. infeksjon. Kontakt evt. lege. Blødninger: Stopp synlige blødninger. Hev den blødende delen hvis mulig. Kontakt lege. Forbrenning: Avkjøl den skadde huden, minimum 30 min. i lunkent vann. Kontakt lege. Brudd: Stopp evt. blødning og dekk til sår. Stabiliser bruddet før transport. Kontakt lege. Besvimelse: Prøv å få kontakt med pasienten. Sørg for frie luftveier. Kontakt lege. Drukning: Sørg for frie luftveier. Gi munn-til-munn og hjertekompresjon. Ring 113. Hjertestans: Sørg for frie luftveier. Gi munn-til-munn og hjertekompresjon. Ring 113. Avlesninger 2015 Avsender: Atema AS Returadresse: Vokks Postboks 160 2882 Dokka Kundekalender 2014 med viktig nettinformasjon 00140 Flom i Etna ved Øiom. (Foto: Rønnaug Økseter)
QR-kode hos Vokks Nett Hva er QR-kode? QR-kode (forkortet fra Quick Response kode) er varemerket for en type matrise strekkode (eller to-dimensjonale koder) først utviklet for bilindustrien. Mer nylig har systemet blitt populært utenfor bransjen på grunn av sin raske lesbarhet og stor lagringskapasitet i forhold til standard UPC-strekkode. Koden består av svarte moduler (firkantede prikker) arrangert i et kvadratisk mønster på en hvit bakgrunn. Informasjonen kodet kan gjøres opp av fire standardiserte typer ( moduser ) av data (numerisk, alfanumerisk, byte/ binær, Kanji), eller gjennom støttede filtyper, praktisk talt alle slags data. Kilde: Wikipedia Vokks Nett vil tilby sine kunder QR-kode for måleravlesning over nett, sms og telefon. Kodene finner du i kalenderen på de månedene hvor avlesning skal leveres. Apper for scanning/lesing ved hjelp av smarttelefon/lesebrett kan du laste ned gratis uavhengig hvilken smarttelefon/lesebrett du har. Nedenfor ser du bilder av skjermbilde på en iphone der gratisapper er presentert og nedlastet app for lesing av vår QR-kode. Søk etter QR-kode Nedlastet app for QR-lesing Jording din egen sikkerhet ved feil/isolasjonssvikt på elektrisk anlegg/utstyr Feil/isolasjonssvikt på elektrisk utstyr Feil/isolasjonssvikt på elektrisk utstyr Livsfare Brudd i jordleder eller Atema as God jordelektrode Dårlig jordelektrode Om anlegget har jordelektrode og den er god, vil du slippe å få strøm gjennom deg (få støt). For å være helt på den sikre siden, er jordfeilbryter/jordfeilautomat en god ting å montere. Er du usikker på om jordelektroden for anlegget ditt er av god nok kvalitet, kan du kontakte elektroinstallatør for å få den sjekket. Om jordelektrode for anlegget mangler eller er mangelfull, er dette situasjonen en kommer i ved feil/isolasjonssvikt på elektrisk utstyr plassert i rom med ledende omgivelser. Grensen som er satt for hva et menneske tåler av strømgjennomgang er 30 ma. Derfor er jordfeilbryter/jordfeilautomat en god ting å montere som ekstra sikkerhet for deg og dine. 2140
januar 2014 uke 1 2 3 4 5 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Prinsesse Ingrid Alexandra Nyttårsdag 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Vinter langs Folkestien ved Dokka. (Foto: Rønnaug Økseter) Husk måleravlesning 1. januar: www.vokksnett.no SMS til 2258 Tlf. 800 82 120 3140
februar 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Ivrig ispilker på Randsfjorden. (Foto: Lands Museum) 5 6 7 8 9 Samefolkets dag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Kong Harald 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Typer jording De mest normale jordingstypene er: Jordspyd Jordline Jordplate Ved nybygg er jordline og jordplate vanlig. Skal man jorde et allerede eksisterende anlegg, legges det jordspyd. Dersom et spyd ikke tilfredsstiller kravet, må man legge flere spyd og koble disse i parallell for å redusere den totale motstanden. Kilde: Wikipedia 4140
mars 2014 uke 9 10 11 12 13 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Vårsola, isen og vannet skaper stemning i Støytfossen på Norsinni. (Foto: Rønnaug Økseter) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Vårjevndøgn Den int. kvinnedagen Fastelavn Sommertid 1 t fram Husk måleravlesning 1. april og lever stand på SMS til 2258: Om du ikke er registrert for måleravlesning via SMS, kan du scanne QR-koden og se framgangsmåte for å registrere deg! 5140
april 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Vårvask på Åbbårtjern. (Foto: Rønnaug Økseter) 14 15 16 17 18 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Første sommerdag Skjærtorsdag Langfredag 1. Påskedag 2. Påskedag Palmesøndag 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Husk måleravlesning 1. april: www.vokksnett.no SMS til 2258 Tlf. 800 82 120 6140
mai 2014 uke 18 19 20 21 22 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Off. høytidsdag Frigjøringsdag 1945 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Kristi Himmelfartsdag Grunnlovsdag 26 27 28 29 30 31 Hengebrua kjempet mot vannmassene, og vant! (Foto: Rønnaug Økseter) Sikring/smeltesikring En sikring er en elektrisk innretning som skal hindre brann eller teknisk ødeleggelse i forbindelse med overbelastning eller kortslutning av elektriske strømkretser. Smeltesikringen består av en sølvtråd som er trukket gjennom sikringen, mellom de to kontaktene. Sølvtråden kan være omgitt av sand. Når sikringen belastes over merkestrømmen på sikringen (altså ved overbelastning), vil tråden bli varmere og til slutt kan den smelte og slik bryte kretsen. Sandens oppgave er å slukke lysbuen som kan oppstå når tråden smelter. Spesielt ved kortslutning vil det oppstå lysbuer. I smeltesikringer for bygninger sitter sølvtråden fast i en fjærbelastet hette bak. Når tråden smelter vil hetta sprette ut. Slik finnes en enkel indikasjon på hvilken sikring som er utløst i et skap som inneholder mange sikringer. Kilde: Wikipedia 7140
juni 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Havarert fløtningsdam etter flom ved Åboren. (Foto: Lands Museum) 22 23 24 25 26 27 2. Pinsedag St. Hansaften 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Unionsoppløsningen 1905 Sommersolverv 1. Pinsedag 1 Husk måleravlesning 1. juli og lever stand på SMS til 2258: Om du ikke er registrert for måleravlesning via SMS, kan du scanne QR-koden og se framgangsmåte for å registrere deg! 8140
juli 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 27 28 29 30 31 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 Olsok 28 29 30 31 Fiske har vært viktig både som matauk og fritidssyssel. Her en kyndig fluefisker! (Foto: Lands Museum) Dronning Sonja Kronprins Haakon Husk måleravlesning 1. juli: www.vokksnett.no SMS til 2258 Tlf. 800 82 120 9140
august 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Fossen nedenfor Lunde bru, bygd 1827-29. (Foto: Lands Museum) 31 32 33 34 35 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Kronprinsesse Mette-Marit 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Elektrisk støt Et støt kan være alt fra en uskyldig, men smertefullt utladning til en livsfarlig hånd hånd strømgjennomgang. Sistnevnte fører til at strømmen passerer hjertet og kan forstyrre, eller til og med stoppe det. Kunnskapsmaterialet som beskriver farer ved spenning/strøm er meget rikholdig, og det er ikke lett å gi kort, klar informasjon om forholdene. Men det er satt en grense ved 48 V mellom verdienepotensiellt livsfarlig og ikke livsfarlig. Vekselstrøm og likestrøm har forskjellige virkninger. Vekselstrøm har en tendens til å lamme, mens likestrøm har en tendens til å aktivere muskler kraftig, ukontrollert og plutselig. En strøm over rundt 30mA gjennom hjertet kan være dødelig. Jordfeilbrytere benyttes i moderne sikringsskap for å detektere elektrisk strøm mot jord og slå av spenningen når slikt skjer. Kilde: Wikipedia 10140
september 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag En vakker høstkveld ved en stille sjø skaper ro og harmoni. (Foto: Rønnaug Økseter) 36 37 38 39 40 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Høstjevndøgn 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Husk måleravlesning 1. okt. og lever stand på SMS til 2258: Om du ikke er registrert for måleravlesning via SMS, kan du scanne QR-koden og se framgangsmåte for å registrere deg! 11140
oktober 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Svanen speiler seg og nyter de siste solstrålene før kveldsmørket senker seg. (Foto: Rønnaug Økseter) 40 41 42 43 44 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Første vinterdag 13 14 15 16 17 18 19 FN-dagen 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Bots- og bededag Sommertid slutt - 1 t tilbake Husk måleravlesning 1. oktober: www.vokksnett.no SMS til 2258 Tlf. 800 82 120 12140
november 2014 uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 44 45 46 47 48 Allehelgensdag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 1. søndag i advent 24 25 26 27 28 29 30 Soloppgang og speiling i vannet. (Foto: Rønnaug Økseter) Dobbelisolasjon Dobbeltisolasjon, for en elektrisk bruksgjenstand betyr at gjenstanden i tillegg til vanlig driftsisolasjon også har en selvstendig beskyttelsesisolasjon. Dobbeltisolasjon benyttes for bruksgjenstander som anvendes i nærheten av vannledning etc., som barbermaskin, håndverktøy o.l. Dobbeltisolasjon forenkler tilkoblingen av slike bruksgjenstander, da de ikke må jordes. Kilde: Wikipedia 13140
God Jul Godt Nyttår desember 2014 uke 49 50 51 52 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Vintersolverv 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Julaften 22 23 24 25 26 27 28 Nyttårsaften 29 30 31 Juledag 2. Juledag Hunselva gir elektrisk kraft til fabrikker og befolkning. (Foto: Rønnaug Økseter) 2. søndag i advent 3. søndag i advent 4. søndag i advent Gode råd til jul: Bruk aldri sterkere pære enn lampen er godkjent for Bruk kun godkjent utstyr Tørk ikke tøy på elektriske ovner Hold gardiner borte fra elektriske ovner Legg ikke skjøteledninger gjennom døråpninger Unngå «koblingsklyser» Unngå lange skjøteledninger Ikke utfør arbeid som kreves gjort av person med fagkompetanse Slå av elektriske apparater som ikke er i bruk Er sikringer, brytere, stikkontakter og/eller koblingsbokser unormalt varme, kan det tyde på overbelastning Slå av TV med av-knappen på apparatet, ikke bare med fjernkontrollen. Boligbranner med elektriske årsak kan unngås! Vær også forsiktig med levende lys og bruk ikke brennbare lysdekorasjoner! Tenk sikkerhet i dine juleforberedelser! Husk måleravlesning 1. jan. og lever stand på SMS til 2258: Om du ikke er registrert for måleravlesning via SMS, kan du scanne QR-koden og se framgangsmåte for å registrere deg! 14140
januar 2015 uke 1 2 3 4 5 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Prinsesse Ingrid Alexandra Nyttårsdag 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Vann i form av is og snø skaper også kunstverk! (Foto: Lands Museum) Husk måleravlesning 1. januar: www.vokksnett.no SMS til 2258 Tlf. 800 82 120 15140
Elektrisk installasjon Elektrisk installasjon, distribusjonssystem for elektrisk strøm i bygninger med høyeste spenning på 400 V. For høyere spenninger bruker man begrepet elektrisk anlegg. Distribusjonssystemet består av et system for inntak fra luft- eller jordkabel, samt et internt distribusjonsnett der sikringsskapet er sentralen. For å ivareta sikkerheten er elektriske installasjoner regulert med ulike forskrifter. Inntak Hvordan inntaket skal utføres vil i noen grad avhenge av hvilket nettsystem energiverket har, og om det er luft- eller jordkabel frem til boligen. Forskriftene sier at inntaket skal dimensjoneres ut fra abonnentens effektbehov med et rimelig tillegg for utvidelse. Dette vil i alminnelighet tilsi et trefaset inntak. INNTAK FRA LUFTLINJE Inntak fra luftlinje skjer normalt ved en trefaset isolert kabel fra stolpen til husveggen i minst 4 m høyde over bakken. Unntaksvis, der det ikke forekommer kjøring, kan høyden reduseres til 2,5 m. Gjennomføringen i veggen (inntakstrakten) skal munne ut i inntaksboksen, der kortslutningsvernet er plassert. Vernet kan være en flerpolet automatsikring. Patronsikringer (smeltesikringer), som ble mye brukt tidligere, er ikke å anbefale da de kan medføre brannfare. Fra inntaksboksen blir det lagt uskjermet eller skjermet kabel - eventuelt PN-ledninger i rør - frem til sikringsskapet, der overbelastningsvernet (også kalt hovedsikringen) er plassert. Overspenningsvern er et forskriftskrav på alle nye anlegg etter 2010 uansett type inntak og nettsystem. inntak fra kabelnett Inntak fra kabelnett skjer normalt ved en trefaset uskjermet kabel (4-leder dersom tilførselen er TN-system) fra energiverkets kabelskap til inntaksboks utenfor eller inne i kjeller, evt. helt frem til sikringsskap. Gjelder det forsyning fra TN-system skal kabelens PEN- eller PE-leder (jordleder) alltid koples til installasjonenes jordingssystem så nær jordelektroden som mulig. Kabler i jorden skal normalt ligge i en dybde av minst 0,5 m i trafikkerte områder. Sikringene i energiverkets skap fungerer vanligvis som kortslutningsvern, slik at overbelastningsvernet plasseres i inntaksboksen, eller i sikringsskapet dersom kabelen går direkte dit. Overbelastningsvernet kan være en flerpolet automatsikring. Den må dimensjoneres etter forskriftenes bestemmelser om bl.a. selektivitet og ut fra abonnentens effektbehov. selektivitet Selektivitet, betyr at bare vernet (eller sikringen) nærmest feilstedet skal løse ut dersom en feil oppstår. Man unngår derved at også «friske» deler av anlegget eller installasjonen faller ut. Dersom det er flere vern i serie er det ønskelig av sikkerhetshensyn at neste overliggende vern løser ut dersom det nærmeste vernet skulle svikte. For overbelastning i boliginstallasjoner kan kravet til selektivitet mellom overbelastningsvern og de etterfølgende kurssikringene anses som oppfylt dersom inntaksledning og overbelastningsvern er dimensjonert ut fra abonnentens nåværende effektbehov med et rimelig tillegg for utvidelse. automatsikring Automatsikring, nyttes, i likhet med smeltesikring, til sikring av elektriske ledningsanlegg mot overbelastning og kortslutning. Ved moderate overstrømmer vil et bimetall bøye seg og forårsake utkobling etter en tid. Ved større overstrømmer (kortslutninger) gir en elektromagnetisk utløser en nesten momentan frakobling. Etter utløsning kan automatsikringen kobles inn igjen ved en trykknapp (evighetssikring). Overbelastningsvern Overbelastningsvern benyttes i elektriske installasjoner, hvor de normalt plasseres i sikringsskapet foran kurssikringene. Installasjonens overbelastningsvern skal dimensjoneres slik at det tåler den belastningen som normalt omsettes i anlegget, med et visst tillegg for å oppnå selektivitet. I en installasjon blir ikke alle kursene maksimalt belastet til enhver tid. Hvor stor del av den totale kapasiteten som til enhver tid benyttes, uttrykkes i en samtidighetsfaktor. I en gjennomsnittsbolig kan samtidighetsfaktoren settes til 0,5. I prinsippet er et overbelastningsvern det samme som en vanlig automatsikring. Disse har to forskjellige utrustninger som foretar utkoplingen; et termisk element for vanlige overbelastninger og et elektromagnetisk relé som løser ut momentant ved store og raske overbelastninger og kortslutninger. Automatsikringene leveres med forskjellige utløsekarakteristikker slik at de kan tilpasses belastningens art. For eksempel krever elektriske motorer store startstrømmer over en viss tid. I de tidligere så mye brukte smeltesikringene sørget smeltetråden for utkopling både ved små og store overstrømmer. Også disse sikringene kan kjøpes i kvikke og trege utførelser. Store automatsikringer blir ofte omtalt som effektbrytere. Det finnes også kombinerte kortslutnings- og overbelastningsvern. Slike vern benevnes da som «kombivern». Overspenningsvern brukes i en elektrisk installasjon for å beskytte det tilkoplede utstyret mot skadelige overspenninger. Slike spenninger kan opptre ved lynnedslag i eller nær ved kraftledninger (atmosfæriske overspenninger) eller ved inn og utkopling av store belastninger (koplingsoverspenninger). I prinsippet er et overspenningsvern et gnistgap hvor spenningen slår over og ledes til jord når den kommer opp til en viss verdi. I virkeligheten består en overspenningsavleder av en elektrode i hver sin ende av et isolerende rør som er fylt av en gass som ioniserer ved et visst forhøyet spenningsnivå. Når gassen ioniserer blir den meget raskt elektrisk ledende, inntil spenningen igjen faller ned mot normal verdi (restspenning). Overspenningen ledes til anleggets hovedjordforbindelse og dermed skånes installasjonen som befinner seg bak vernet. I en vanlig installasjon koples overspenningsvernet mellom de enkelte faselederne og jord i hovedfordelingen (sikringsskapet). Rent fysisk i strømkretsen plasseres det mellom overbelastningsvernet og kurssikringene. Hittil har montering av overspenningsvern i husholdninger og små kontorbygg blitt foretatt etter en risikovurdering. Fra 1. juli 2010 er det påbudt med overspenningsvern i alle nye installasjoner i Norge. jordfeilbryter Jordfeilbryter, en automatisk bryter som kobler ut strømtilførselen til en elektrisk kurs eller installasjon så snart det oppstår usymmetri i strømmene i faselederne vanligvis som følge av jordslutning i installasjonen. Jordfeilbryteren kobler ut ved så liten strøm (typisk 30 ma) og på så kort tid (vanligvis innen 4 ms) at det ikke vil oppstå noen farlig berøringsfare ved det apparat eller utstyret som har feil. Jordfeilbryter er i dag påbudt med unntak på alle installasjonskurser, hovedsaklig IT-system men kan vurderes for TN-system og TT-system, der det er stikkontakter inntil 20 A (32 A utendørs), varmekabler eller baderom. Alternativt kan hver jordfeilbryter og automatsikring erstattes av jordfeilautomat. Alternativt kan hver jordfeilbryter og automatsikring erstattes av jordfeilautomat. jording Jordingen må være utført som foreskrevet for det aktuelle nettsystem for at sikkerheten som forskriften forutsetter skal gjelde. Alle utsatte deler av apparater og utstyr som kan berøres skal være jordet. Dette gjelder imidlertid ikke utstyr som er dobbeltisolert. Begrunnelsen for at stikkontakter skal ha jord er bl.a. at isolasjonsfeil i ujordede apparater vil kunne gi livsfarlige berøringsspenninger mellom utsatte deler og andre deler som har forbindelse til jord. Vurder også behovet for utjevningsforbindelser. Hvor godt jordingen og overspenningsvernet vil virke, avhenger av hvor god jordelektroden er. En god jordelektrode kan være en 25 mm 2 kopperwire lagt i bunnen av dreneringsgrøften rundt huset, eventuelt jordspyd dersom det er ført ned i godt ledende jordsmonn. Kilde: snl.no 16140
kortslutning Kortslutning, oppstår i elektrisk krets når det inntreffer en uønsket forbindelse med svært lav motstand mellom to eller flere ledere i et elektrisk anlegg. Dersom kretsen er spenningssatt, vil det flyte en kortslutningsstrøm i kretsen. Denne strømmen er mange ganger større enn den maksimalt tillatte strømbelastningen. Årsaken til slike kortslutninger kan være mange; de vanligste er: isolasjonssvikt, feilaktig bruk av verktøy, løse konstruksjonsdeler eller andre fremmedlegemer som kommer inn mellom fasene, trær eller grener som faller ned over linjene, ledere som slår sammen når islast løsner, nedblåste linjer, store fugler som kommer mellom fasene, brytere som blir lagt inn mot en kortsluttet og jordet linje, samt linebrudd, som ofte gir direkte metallisk forbindelse. Den direkte forbindelsen opphører ofte hurtig, men den tenner vanligvis en lysbue (eksplosjonsartet) som vil brenne inntil et vern (sikringer eller effektbrytere) bryter kortslutningsstrømmen. Lysbuen har normalt meget lav motstand, mens temperaturen kan gå opp i mange tusen grader Celsius. Brannfaren ved en kortslutning består av både lysbuen, og den oppvarming resten av kretsen blir utsatt for. Lysbuen kan gi store brann- og øyenskader (ultrafiolett lys), og fordampet metall kan skade lungene. Brytere, ledninger og apparater må dimensjoneres slik at de tåler de påkjenningene som kortslutningsstrømmen er årsak til. Disse påkjenningene er først og fremst mekaniske og termiske. Videre må de effektbryterne og/eller sikringene som sitter i kretsen, greie å bryte de største kortslutningsstrømmene som forekommer på det stedet det gjelder. Kilde: snl.no Sikring / Smeltesikring En sikring er en elektrisk innretning som skal hindre brann eller teknisk ødeleggelse i forbindelse med overbelastning eller kortslutning av elektriske strømkretser. Denne artikkelen omtaler smeltesikringen. Smeltesikringen består av en sølvtråd som er trukket gjennom sikringen, mellom de to kontaktene. Sølvtråden kan være omgitt av sand. Når sikringen belastes over merkestrømmen på sikringen (altså ved overbelastning), vil tråden bli varmere og til slutt kan den smelte og slik bryte kretsen. Sandens oppgave er å slukke lysbuen som kan oppstå når tråden smelter. Spesielt ved kortslutning vil det oppstå lysbuer. I smeltesikringer for bygninger sitter sølvtråden fast i en fjærbelastet hette bak (grønn og rød på bildet). Når tråden smelter vil hetta sprette ut. Slik finnes en enkel indikasjon på hvilken sikring som er utløst i et skap som inneholder mange sikringer. Elektrisk støt Et elektrisk støt er en betegnelse på situasjonen at en person eller et dyr opplever at det går en ubehagelig elektrisk strøm gjennom seg. Strømmen oppstår oftest som resultat av en elektrisk spenning og strømstyrken er gitt av spenningens størrelse, og hudens og kroppens resistans (motstandsverdi). Strømstyrken er den viktigste faktoren for følelsen og risikoen ved et støt. Strømmen gjennom kroppen er avhengig av spenningsforskjellen mellom forskjellige punkter på kroppen og motstanden. Motstanden består av indre motstand i kroppen og overgangsmotstand mellom kroppen og spenningsførende del. Overgangsmotstanden kan variere svært mye, avhengig av bl.a. størrelse på kontaktflatene og om kontaktflatene er våte eller tørre. Vann leder elektrisk strøm og bidrar til god kontakt (lite motstand), noe som gir større strøm. Et støt kan være alt fra en uskyldig, men smertefullt utladning til en livsfarlig hånd hånd strømgjennomgang. Sistnevnte fører til at strømmen passerer hjertet og kan forstyrre, eller til og med stoppe det. Kunnskapsmaterialet som beskriver farer ved spenning/strøm er meget rikholdig, og det er ikke lett å gi kort, klar informasjon om forholdene. Men det er satt en grense ved 48 V mellom verdienepotensiellt livsfarlig og ikke livsfarlig. Vekselstrøm og likestrøm har forskjellige virkninger. Vekselstrøm har en tendens til å lamme, mens likestrøm har en tendens til å aktivere muskler kraftig, ukontrollert og plutselig. En strøm over rundt 30mA gjennom hjertet kan være dødelig. Jordfeilbrytere benyttes i moderne sikringsskap for å detektere elektrisk strøm mot jord og slå av spenningen når slikt skjer. Dobbelisolasjon Dobbeltisolasjon, for en elektrisk bruksgjenstand betyr at gjenstanden i tillegg til vanlig driftsisolasjon også har en selvstendig beskyttelsesisolasjon. Dobbeltisolasjon benyttes for bruksgjenstander som anvendes i nærheten av vannledning etc., som barbermaskin, håndverktøy o.l. Dobbeltisolasjon forenkler tilkoblingen av slike bruksgjenstander, da de ikke må jordes. Kilde: Wikipedia Forbruksutvikling i VOKKS-området Elektrisitetsforbruket i VOKKS sitt nettområde har en stigende tendens, men svinger en del. 2010 var det kalenderåret som ble avsluttet med høyest totalforbruk, 286 millioner kwh/år (GWh/år). Året etter gikk det ned til 258 GWh. Fra april 2012 til april 2013, var det så en sammenhengende stigning opp til 289 GWh, som er tidenes høyeste. Etter det har det så sunket nedover mot 280 GWh, som ser ut til å bli resultatet for og 2013. Selv om antall kunder øker jevnt og trutt, og nå er oppe i ca 12.900, kan man ikke lese det ut av forbrukskurven. Det har trolig flere årsaker. De nye kundeforholdene er mest hytter, som har et relativt beskjedent årsforbruk. Antall innbygger i kommunene VOKKS forsyner, går ned og medfører at en del hus blir mindre brukt. Svært mange har fått montert Jan. 05 Jan. 06 Jan. 07 Jan. 08 Jan. 09 Jan. 10 Jan. 11 Jan. 12 Jan. 13 luft til luft varmepumpe, som bidrar til å redusere forbruket av annen energi. Disse pumpene drives imidlertid av strøm, og erstatter ikke bare elektrisk fyring, men også ved, parafin og olje. Våre tall tyder derfor på at varmepumpene i liten grad har påvirket totalforbruket av elektrisitet i vårt nett. I perioder blir det i media fokusert på mulig kraftmangel og høye kraftpriser. De sammenfaller godt med de kraftige forbruksreduksjonene man ser i kurven. Tilsvarende har vi hatt perioder som strømmen har vært relativt rimelig, og da har fokuset vært mindre og forbruket økt. Det betyr altså at kundene tilpasser forbruket sitt etter marked og media, og fyrer mer med ved og andre alternativ, når prisen er høy, men velger mer strøm igjen når prisene reduseres. Våre kunder handler rasjonelt og i tråd med myndighetenes ønske og forventninger. Sikkerhetskort Tel 6111 2700 - Klipp ut kortet, brett og oppbevar i lommeboka! BRANN 110 POLITI 112 LEGE 113 GIFTINFO 22 59 13 00 17140
VOKKS Nett AS Kundeservice Hovedkontor: Dokka Besøksadresse: Jevnakervegen 3 Felles inngang med Land Næringshage Postadresse: Postboks 160, 2882 Dokka Tlf. kundeservice: 61 11 27 98 Tlf. feilmelding: 61 11 27 01 Faks: 61 11 27 05 E-post: nett@vokksnett.no Internett: www.vokksnett.no Bankkonto: 6179 05 38845 Åpningstid: 08:00 til 15:00 Ansvarsområde: Eier og driver strømnettet i Etnedal, Nordre Land og Søndre Land, samt Snertingdal i Gjøvik kommune. Antall nettkunder: Ca. 12.900 Ant. ansatte: Ca. 50 Ant. transformatorer: Ca. 890 Strømnettets lengde: Ca. 2430 km Energitransport pr år: Ca. 265 mill. kwh Eier: VOKKS AS (som igjen er eid av Nordre Land kommune med 2/3 og Etnedal Kommune 1/3) Min side: Fødselsdager:... Viktige telefoner:... Treningstider:... Annet:... Noen enkle førstehjelpstips ved: Forbrenning: Avkjøl den skadde huden, minimum 30 min. i lunkent vann. Kontakt lege. Brudd: Stopp evt. blødning og dekk til sår. Stabiliser bruddet før transport. Kontakt lege. Besvimelse: Prøv å få kontakt med pasienten. Sørg for frie luftveier. Kontakt lege. Drukning: Sørg for frie luftveier. Gi munn-til-munn og hjertekompresjon. Ring 113. Hjertestans: Sørg for frie luftveier. Gi munn-til-munn og hjertekompresjon. Ring 113. Forgiftninger: Evt. kunstig åndedrett / Stabilt sideleie. Ring 113 og giftinfosentralen 22 59 13 00. Rusk i øyet: Gni det friske øyet for å fremkalle tårer. Skyll øyet. Kontakt evt. lege. Fremmedlegeme i halsen: Voksne: Stå bak, trykk hardt litt over navlen. Barn: Løft etter føttene, slå med flat hånd mellom skulderbladene. Kontakt evt. lege. Sårbehandling: Rens og legg sårbandasje for å hindre evt. infeksjon. Kontakt evt. lege. Blødninger: Stopp synlige blødninger. Hev den blødende delen hvis mulig. Kontakt lege. Klipp ut kortet, brett og oppbevar i lommeboka! Feilmelding 61 11 27 01 Før du ringer feilmelding må du sjekke følgende: hovedsikringene jordfeilbryteren inntakssikringene Det er en fordel om du har sjekket med naboen om også han har mistet strømmen Gatebelysning VOKKS vedlikeholder Gatebelysningen for kommunene. Feil meldes til 61 11 27 00, bortsett fra i Søndre Land kommune hvor feil meldes til tlf 61 12 64 00. Byggestrøm Trenger du strømuttak til maskiner, lys og varme i byggeperioden, kan du bestille byggestrøm ved å ta kontakt med vår driftsavdeling tlf. 61 11 27 00. Det lokale eltilsyn (DLE) E-verk/nettselskaper er med hjemmel i tilsynslover pålagt å føre tilsyn innen sitt forsyningsområde. Det lokale eltilsyn ved Vokks er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet og utøver tilsyn under Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DLE fører tilsyn med: Alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet e-verkets/ nettselskapets forsyningsanlegg og omsetningen av elektrisk utstyr. DLE utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. Ønsker du å komme i kontakt med DLE; ring tlf. 61 11 27 00. Nyttige tips ved bygging av ny bolig: Før du starter gravearbeidet: Kabelpåvisning av våre kabler utføres gratis av oss. Trenger du strøm i byggeperioden? Se informasjon under byggestrøm. Jording av det elektriske anlegget i huset: Jordledningen/jordelektroden legges som oftest under/rundt sålen. Ta legging av jordelektroden opp i god tid med din elektroinstallatør eller oss i Vokks. Nytt anlegg og utvidelser Ved tilkobling av nye anlegg eller utvidelser av eksisterende, må man søke VOKKS Nett AS om dette, via autorisert installatør. I forbindelse med behandling av søknaden må vi beregne om kapasiteten i nettet er stor nok, eller om også nettet må utvides. Medfører nytilkoblingen forsterkninger, må det påregnes et anleggsbidrag. Saksbehandling og utvidelse av nettet tar tid. Det er derfor viktig å ta kontakt med installatør, og komme i gang med søkeprosessen så tidlig som mulig. Husk å oppgi navn, adresse, tlf nr, fødselsdato samt god kart-dokumentasjon, som installatøren kan legge ved søknaden. God dokumentasjon, reduserer behandlingstiden. Når søknaden er godkjent, kan installatøren montere, og melde fra til oss når han er ferdig. VOKKS Nett AS kobler til og setter opp måler. RegistReRingstabell for energiforbruk (kwh i bolig) Les av måleren på avmerkede datoer og før stand inn i tabellen Dato 1. jan. 2015 1. des. 2014 1. nov. 2014 1. okt. 2014 1. sept. 2014 1. aug. 2014 1. juli 2014 1. juni 2014 1. mai 2014 1. april 2014 1. mars 2014 1. febr. 2014 1. jan. 2014 Stand / kwh Månedsforbruk 2014 Månedsforbruk 2013 Differanse 00140