Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør
7 av disse jentene er lite fornøyd med seg selv. (Ung i Agder 2016)
4 av ungdommene sliter daglig med fysiske smerter (Ung i Agder, 2016)
3 av ungdommene i klassen er mye plaget av depressive symptomer (Ung i Agder, 2016)
5 av ungdommene sier de i løpet av siste uke har følt seg ensomme (Ung i Agder 2016)
2 av disse ungdommene blir mobbet minst en gang i måneden (Ungdata 2016, Agder)
1 av disse ungdommene har prøvd hasj (Ung i Agder 2016)
5 av ungdommene vil ha brukt hasj eller marihuana ved utgangen av vg3 (Ungdata 2016)
4 av ungdommene i denne klassen sier de har hatt uønskede seksuelle opplevelser (Ung i Agder 2016)
7 ungdommer i denne klassen bor ikke sammen med begge foreldrene (SSB)
1 av disse ungdommene vil før fylte 18 år ha blitt utsatt for alvorlig vold fra foreldre (Myhre, Thoresen, Hjelmdal, 2015)
Husker dere Lise?
6 av disse ungdommene har forsøkt å skade seg selv (Ung i Agder 2016)
3 av disse ungdommene i Lises klasse vil ha forsøkt å ta sitt eget liv innen utgangen av vg3 (Ung i Agder 2016)
Selvskading hvordan forstå?
SELVSKADING ET SMERTEUTRYKK
Barn og ungdom skader seg fordi de har det vondt
Det gjør vondt å kutte seg, men å ikke kutte seg er vondere (Ribe, Mehlum 2016)
Intensjoner ved villet egenskade- hva svarer ungdom Å slippe unna en uutholdelig følelse 65% Å ønske å dø 55% Å straffe seg selv 40% Å finne ut om noen var glad i meg 30% Å skremme noen 22% Å få oppmerksomhet 18% Mette Ystgaard, Case-studien 2003
Hvor fikk de hjelp? Ingen hjelp ca.40% Venner ca.40% Familie ca.12% Psykolog/psykiater ca. 7% Lærere, allmennleger, hjelpetelefon med mer. < 5% Mette Ystgaard, CASE studiet 2003
Hva ligger bak selvskading? Lav selvtillit Venner skader seg Konflikt med foreldre Bruk av rusmidler Hendelser Mangler alternative mestringstrategier
Problemet med selvskading som mestringsmetode Virkningen avtar Det er skadelig for kroppen Det er en symptomlindring det løser ikke problemene som ligger bak selvskadingen Det øker risikoen for selvmord
Selvskading hvordan møte?
«Smerteuttrykk» å se bak atferden Ungdommers indre verden Ungdommers ytre verden Usynlig tanke og følelse Synlig adferd Hjelper 27
Selvskading hvordan møte? Jeg ser. Fortell meg om det.. Støtte og ta imot historien
Når vi får svar må vi vite hva vi skal gjøre
Oppgave gå sammen to og to A: Du virker litt utafor for tida. Stemmer det? B: Å, synes du det? A: Ja. Hvordan har du det? B: Greit nok. A: Jeg ser at du har noen arr på armen din. B: Arrene? Det er ingenting å fortelle. A: Jo, jeg vil du skal fortelle meg om de arrene
FriE eeer Akiah OEesen Berg Den gode hjelper
Selvmordstanker og selvmordshandlinger hvordan forstå?
Selvmordsforsøk og selvmord 590 Selvmord i Norge i 2015 400 menn og 190 kvinner 4 000-10 000 Selvmordsforsøk i Norge 509 ungdomskole-elever og 307 videregående-elever på Agder har forsøkt å ta livet sitt
Selvmordstanker og selvmordshandlinger hvordan forstå
Selvmordstanker og selvmordshandlinger hvordan forstå? Uutholdelig psykisk smerte Håpløshet Ambivalens (Edwin Shneidman)
Hva beskytter mot selvmord? Tilhørighet til familie og støtte fra lokalsamfunn Gode problemløsningsferdigheter og konfliktløsningsevne Opplevelsen av å ha betydning og verdi Evne til å søke hjelp for problemer Lett tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom
Selvmord risikofaktorer Belastende livshendelser Tidligere selvmordsforsøk eller selvskading Rusmiddelbruk Psykisk sykdom Somatisk sykdom Sosioøkonomiske problemer Familiehistorie med selvmord eller selvmordsatferd
Hva skal vi se etter? Endret oppførsel Tilbaketrekking Mindre interesse for hobbyer og aktiviteter Sterkere følelser Underlige utsagn Negative hendelser Magefølelsen vår
Hva skal vi se etter? Endret oppførsel Tilbaketrekking Mindre interesse for hobbyer og aktiviteter Sterkere følelser Underlige utsagn Negative hendelser Magefølelsen vår
Selvmordstanker hvordan møte? Jeg ser. Fortell meg om det..
Har du tenkt på å ta livet ditt?
Da må vi snakke om det
Så må vi vite hva vi skal gjøre
Oppgave gå sammen to og to A: Hvordan har du det? B: Ikke noe bra A: Fortell meg om det B: Det er ikke noe vits i, alt er bare tomt og trist. A: Er det så tomt og trist at du har tenkt på selvmord? B: Ja A: Da må vi snakke om det.
Forebygging i skolen
Forebygging i skolen
Kunnskapsløftet Skolens overordnede oppgave er: Målet med opplæringa er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og meste utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kompetanse til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å hjelpe andre
Forebygging i skolen Vi må lære barna om følelsene våre Vi må lære barna at det er normalt å ikke fikse alt, at det er normalt å ha problemer Vi må lære barna hva som skjer i hjernen vår når vi klikker, når vi blir stresset Vi må lære barna når de skal søke hjelp
Forebygging i skolen Vi må styrke barnas bevissthet rundt psykisk helse Vi må styrke problemløsningsferdigheter og konfliktløsningsevne Vi må styrke og støtte opplevelsen av å ha betydning og verdi
Vi voksne må snakke sant om livet Vi må vise barna at godt nok er godt nok
Ressurser http://linktillivet.no/ SafeTALK VIVAT Førstehjelp ved selvmordsfare
Den gode skole... Mange slags hjelpere Forebygging for livet Å høre til på skolen, å høre til i livet...