Byggetrinn 4 høgskolen i vestfold

Byggetrinn 4 høgskolen i vestfold Raveien 197, Borre Nybygg og ombygging Nr 688/2010

Ferdigmelding nr. 688/2010 Prosjektnr. 98032 INNHOLD Statsbygg... 3 Historikk... 4 Byggesakens gang... 8 Bygningsmessig beskrivelse... 10 Landskap... 16 Kunstprosjektet... 18 Byggeteknikk... 22 VVS-tekniske anlegg... 24 Elektrotekniske anlegg... 28 Prosjektadministrasjon... 31 fakta om prosjektet Areal nybygg: 16 700 m 2 Areal ombygging: Ca. 3300 m 2 berørt areal: Kostnadsramme: 788 500 000 Energikilde: varmepumpe supplert med gassanlegg Miljøklasse: 2 SHA og Ytre miljø Prosjektet ble gjennomført med høy fokus på SHA og ytre miljø. Spesielle satsningsområder var innmelding av avvik, håndtering av avfall, sikkerhet generelt samt Rent Tørt Bygg. 02 Ferdigmelding nr. 688/2010

Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

historikk Høgskolen i Vestfold ble opprettet 1. august 1994 ved høgskolereformen samme år. De tre statlige høgskolene i Vestfold: Høgskolesenteret i Vestfold, Eik lærerhøgskole og Vestfold sykepleiehøyskole ble fusjonert. Studiesteder og byggetrinn Fra starten i 1994 var Høgskolen i Vestfold (HiVe) lokalisert på tre studiesteder: Eik, Tønsberg og Bakkenteigen, med administrasjon og ledelse plassert på Bakkenteigen i Borre kommune (nå Horten). Bakkenteigen ligger sentralt langs nåværende fylkesvei 325 mellom Tønsberg og Horten, 6 km fra Horten og 12 km fra Tønsberg. Første byggetrinn på Bakkenteigen ble fullført i 1991 med brutto areal 15.400 m 2. Det daværende Høgskolesenteret i Vestfold ble etablert her ved en sammenslåing av og tilflytting fra Horten ingeniørhøgskole og Tønsberg maritime høgskole. Samtidig bidro daværende Borre kommune med midler slik at dette byggetrinnet også omfattet en konsert- og teatersal (465 seter) som i dag sambrukes av Horten kommune, som deres Bakkenteigen kulturhus, og Høgskolen i Vestfold. Ved 2. byggetrinn i 1996 ble det tilført en administrasjonsfløy på 850m 2 bruttoareal, mens ombygget areal utgjorde 380 m 2. Med 3. byggetrinn i 1999 flyttet Avdeling for helsefag inn i en nybygd fløy med bruttoareal 2.230 m 2. Med fullføringen av 4. byggetrinn på Bakkenteigen i 2010 er ambisjonen om en samlokalisert og kompakt høgskole endelig realisert. Avdeling for lærerutdanning flyttet fra Eik til Bakkenteigen sommeren 2010. I tillegg til Bakkenteigen har Høgskolen i Vestfold fra 2004 hatt studietilbud i begrenset omfang i Larvik (i lokaler i tidligere Tollboden i Larvik). Bakgrunnshistorikk Horten ingeniørhøgskole ble opprettet som Horten tekniske skole, den første i Norge, i 1855. Tønsberg maritime høgskole ble etablert ved samling på Haugar i Tønsberg av Navigasjonsskolen og Maskinistskolen. Opprinnelig ble Tønsberg Sjømannnskole opprettet i 1859, de første årene med styrmannskurs, senere også skipperkurs. Fra 1919 ble også maskinister utdannet. I mellom - krigstiden var maskinistskolen landets største. Lærerutdanningen på Eik startet i 1958 ved etableringen av Statens lærerskoleklasser i Vestfold, fra 1962 Eik lærerskole, fra 1973 Eik lærerhøgskole. Vestfold sykepleiehøyskole ble opprinnelig opprettet i 1919 som Tønsberg og omegn krets av Røde Kors elevskole, overtatt av Vestfold fylke i 1948 og av staten i 1983. Skolen flyttet inn i egne lokaler i 1978. Høgskolestyret for Vestfold ble opprettet i 1979 som Det regionale høgskolestyret for Vestfold. Det regionale høgskolestyret ble nedlagt i 1994 i forbindelse med gjennomføringen av høgskolereformen. Byggetrinn fire Allerede i 1998 ga daværende utdanningsminister Jon Lilletun Statsbygg i oppdrag å planlegge samlokalisering av HiVe, men først våren 2005 bevilget Stortinget de første 450 millionene til fjerde byggetrinn. I november 2007 bevilget Stortinget ytterligere 123 millioner, og prosjektet kunne etableres for fullt. Det nye bygget fikk betegnelsen På tvers-bygget idet det legger seg på tvers av eksisterende bygningsmasse. Høsten 2005 ble plan- 04 Ferdigmelding nr. 688/2010

grunnlaget revidert for å sikre at det nye bygget inneholdt funksjoner og løsninger som samsvarte med situasjonen i 2005 og forventet behov i de neste fem til ti årene. Høgskolens arbeid med byggetrinn fire har vært ledet og gjennomført av et eget prosjekt ByggKultur, som også har hatt flere oppgaver enn byggeprosjektet. Brukerne har ellers medvirket gjennom oppnevnte brukergrupper. Før byggestart ble det etablert nye parkeringsplasser og rundkjøring ved avkjøringen fra Raveien. Det er lagt betydelig arbeid i utformingen av nærområdene. Med byggetrinn fire, med nybygg og ombygde arealer, har Høgskolen i Vestfold en tett og integrert bygningsmasse, hvor man i stor grad har søkt å fjerne markante overganger mellom ny og eksisterende bygningsmasse. Mye av det eksisterende er pusset opp til samme standard som nybygget. Det gjelder f. eks. deler av gulv og vegger, og det audiovisuelle utstyret i undervisningsrommene. Studentkantine er utvidet betydelig og modernisert. Det er valgt materialer og løsninger som myker opp og samtidig skal virke inspirerende og gi arbeidsglede. Hele bygningsmassen er delt i fargekodede områder, med en romnummerering som gjør det enkelt å finne frem. Dessuten er glassgårder, korridorer, møterom og auditorier gitt navn. De fem største auditoriene i nybygget har fått navn etter de største byene i fylket. Andre stedsnavn og kjente personnavn med tilknytning til Vestfold er benyttet. Egne gater og åpne områder binder de ulike delene av bygget sammen. Biblioteket er sentralt plassert og går over to etasjer, godt knyttet sammen med delvis åpne løsninger. Høgskolens studietilbud Høgskolen i Vestfold har om lag 150 studietilbud som omfatter bl.a. estetiske fag, ex. phil. og ex. fac., førskolelærerutdanning, helsefaglige studier, historie og sosiologi, idrett og kosthold, ingeniør, IT- og IKT-studier, kultur- og samfunnsfag, ledelse, lærer- og lektorutdanning, maritime studier, matematikk og naturfag, pedagogiske fag, språk og økonomi. HiVe tilbyr 21 bachelorstudier, 11 mastergradstudier og 1 Ph.Dprogram Høgskolen tilbyr internasjonalisering gjennom muligheter for delstudier i utlandet, eller ved å fortsette på utdanning i utlandet etter endt studium ved HiVe. Dessuten gjennomfører Høgskolen i Vestfold forsknings- og utviklingsarbeid, samt omfattende oppdragsvirksomhet, med skreddersøm av etter- og videreutdanning for næringslivet og offentlige virksomheter, ikke minst kommuner. Studenter og ansatte Høgskolen i Vestfold hadde i 1996 ca. 2.200 studenter og 240 ansatte. På 13 år, frem til 2009, er antallet studenter økt til 5.200 og antallet ansatte til 452. Bygningsareal pr. student for Høgskolen i Vestfold 2009 utgjør 7,75 m 2, mens landsgjennomsnitt for 23 statlige høgskoler er 10,3 m 2.

Høgskolens organisering Den faglige virksomheten ved Høgskolen i Vestfold er fra sommeren 2010 organisert i fem fakulteter og tretten institutter: Fakultet for helsevitenskap Institutt for sykepleievitenskap og Institutt for helsefremmende arbeid. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Institutt for pedagogikk, for språkfag, Institutt for realfagsdidaktikk, Institutt for humanistiske fag og samfunnsfagdidaktikk og Institutt for praktiske og estetiske fag. Fakultet for teknologi og maritime fag Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon, Institutt for maritime fag, Institutt for teknologiske fag, og Institutt for mikroog nanosystemteknologi, samt en enhet for PhD-utdanning. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for historie, sosiologi og innovasjon, og Institutt for økonomi og ledelse. Fellestjenester er etablert for å støtte den faglige virksomheten ved fakultetene og bidra til at Høgskolen i Vestfold fremstår som en tydelig aktør i markedet og i regionen. Campus Bakkenteigen I tillegg til den bygningsmassen Høgskolen i Vestfold leier av Statsbygg består Campus Bakkenteigen av Idrettsbygg med idrettshaller og kontorer, møterom og undervisningsrom, samt første byggetrinn av Forsknings-, Innovasjons- og næringsenteret (FINsenteret) som vil stå ferdig 2011. Blant miljøene på HiVe som er sentrale i FIN-senteret er det maritime miljøet og mikro- og nanoteknologi-miljøet, samt Norwegian Centre of Expertise. I 2011 vil også Bassengbygg med bl.a. svømmehall og Brannbygg (med brannsimulator) stå ferdig. Disse siste bygningselementene utvikles i samarbeid med Horten Industripark, SINTEF og Norsk Maritimt Utdanningsenter. Samarbeid og ambisjoner Sammen med høgskolene i Buskerud og Østfold og Universitetet for miljø- og biovitenskap har HiVe etablert faglig samarbeid gjennom Oslofjordalliansen. Innenfor alliansen er samarbeidet om teknologistudier og lærerutdanninger godt i gang. Styret ved Høgskolen i Vestfold har også fattet vedtak om å gå videre i arbeidet med å utrede en sammenslåing til en institusjon av Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold fra 1. januar 2013. Som grunnlag for nødvendig fagutvikling, for å styrke den faglige kvaliteten i utdanningen og for å møte studentenes forventninger, arbeidslivets krav og samfunnets behov, arbeider Høgskolen i Vestfold, sammen med samarbeidspartnerne, også med universitetsambisjoner. Med nybygget har Høgskolen i Vestfold fått et moderne fremtidsrettet lærested, et godt grunnlag i konkurransen om studenter og dyktige medarbeidere. Olav Refsdal høgskoledirektør Høgskolen i Vestfold 06 Ferdigmelding nr. 688/2010

Byggesakens gang Tilbud for byggearbeidene kom inn i mars 2007 og arbeidene startet våren 2008 etter en utviklingsperiode der Statsbygg, sammen med rådgivere og utførende entreprenører, optimaliserte prosjektet innenfor de gitte rammer. Tett bygg ble nådd mai 2009 og del 1 av bygningsmassen ble ferdigstilt 15. februar 2010. Så snart denne delen var ferdig, flyttet høgskolen inn i nybygget og frigjorde arealene som senere skulle rives og bygges opp igjen som kjøkken og kantineområde. Del 2 av nybygget ble ferdigstilt til den 7. april. Teknisk ferdigstillelse var samme dato, etterfulgt av vanlig prøvedriftsperiode. 16. august 2010 stod byggetrinn 4 klart til å ta i mot Høgskolens nye studenter. Største utfordring i byggesaken var endring av opprinnelig tenkt oljefyr til varmepumpesentral, som i dag er bygget. Vurdering av alternative energikilder, beslutning om varmepumpe, samt utvidelse til også å ta med opprinnelig bygningsmasse, prosjektering, bestilling og utførelse krevde stor innsats parallelt med byggingen for øvrig. Prosjektet gjennomførte også ombygging av oprinnelig kjøkken og kantine. Ved byggestart var disse arealene kun skisserte. Ombyggingen ble gjennomført under en samarbeidsavtale der entreprenører og rådgivere sammen løste de utfordringene som oppstod. Anleggsarbeidene med veikryss og parkeringsanlegg startet høsten 2006 og ble ferdigstilt sommeren 2007. Brukermedvirkning Høgskolen etablerte egen brukergruppe; ByggKultur, som skulle ivareta alle sider ved brukerkoordineringen overfor byggherren og andre aktører i prosjektet. ByggKultur har stått ansvarlig for innkjøp og leveranser av møbler og utstyr, og har planlagt og gjennomført selve flytteprosessen. 08 Ferdigmelding nr. 688/2010

Bygningsmessig beskrivelse Bakgrunnen for prosjektet var beslutningen om å samlokalisere Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen med lærerskolen på Eik ved Tønsberg. Samlokaliseringen ville innebære en dobling av høgskolens areal. Intensjonen har vært å skape en inspirerende arena for et vitalt sosialt og tverrfaglig studiemiljø felles for hele skoleanlegget. Dette har resultert i en tett bygningsstruktur med nærhet mellom de ulike avdelinger. Viktige fellesfunksjoner ligger samlet sentralt og utgjør høgskolens ansikt mot omgivelsene. Hovedgrep Det er tatt utgangspunkt i den opprinnelige bebyggelsens organisasjonsstruktur med parallelle langsgående fløyer adskilt med glassoverdekte gater. Den opprinnelige bygningen var oppført i tre tidligere byggetrinn. De langsgående fløyene er forlenget mot vest, og lukker bebyggelsen med tverrstilte fløyer som danner en fast avslutning av bygningsstrukturen mot den bevaringsverdige vegetasjonen rundt Adalstjern. Tverrfløyene binder bygningen sammen, og bedrer kommunikasjonen i anlegget. En ny sentral samlende kommunikasjonsåre over to plan er tverrstilt på de langsgående fløyene. Denne føres igjennom hele bygningsmassen fra sør til nord og binder fløyer, glassgater og innganger sammen i et hovedveinett. Alle utadvendte funksjoner er samlet ved denne nye tverraksen. Situasjon Adkomsten fra riksveien skjer via en ny rundkjøring anlagt i Raveien. Fra avkjøringen møter man den nye adkomstplassen som defineres av den nye inngangshallen, den tidligere bygningsmassen samt et stort amfi som formidler høydeforskjellen på en etasje mellom ny og gammel hovedinngang. Denne plassen danner en forbindelse og et overgangsledd mellom det åpne landskapet og inngangshallen. På baksiden av bygningen er en frittliggende energi sentral i en etasje. Ny parkering for til sammen 1 100 biler er delt i to: en del i vest, og en del i nord på baksiden av høgskoleanlegget. Organisering Med 4000 studenter og 450 lærere er høgskolen på Bakkenteigen på størrelse med en mindre sørlandsby. Som en levende by har sine gater, plasser, og møtesteder, er det etterstrebet et variert nett med 010 Ferdigmelding nr. 688/2010

tilsvarende tilbud. Som en by har sine butikker, kafeer, institusjoner og kontorer osv. er alle fellesfunksjoner samlet ut mot hovedgangstrøkene. Fra ny hovedinngang kommer man inn i en romslig inngangshall som går over to plan med en innskutt mezzaninetasje. Rommet danner et levende og oversiktelig knutepunkt i det samlende anlegget. Man møtes av servicesenteret hvorfra man har visuell kontakt med et utadvendt felles læringssenter for hele høgskolen. Her er et stort bibliotek, alle nye auditorier samt felles undervisnings- og studierom. Hallen vil være et samlingssted med god oversikt over adkomstplassen og alle som kommer og går. Rett innefor den nye hovedinngangen i 1. etasje ligger en kaffebar med enkel servering i inngangshallen. Lenger inn langs tverraksen møter man hovedglassgaten der et kopisenter, servicetorg for studentene, internasjonalt kontor og karrieresenter ligger på rekke og rad. På neste nivå, som er en mezzanin i inngangshallen, ligger en stor bokhandel. Her er også samlet alle studentorganer med studentsamfunn, studentparlament og uka-kontorer. Lenger inn i glassgaten er en ny IT-avdeling samt en stor kantine med opp til 600 spiseplasser ombygget i opprinelig bygning. Helt i øst ved enden av glassgaten er et nytt kunstgalleri. Alle disse fellesfunksjonene har store butikkvinduer ut mot gatenettet. Samlet har høgskolen på Bakkenteigen et areal på ca 36 000 m 2. En så stor og kompakt bygningsmasse kan lett bli uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. Et tydelig og oversiktlig hovedgatenett gjør det enklere å finne fram. Midt inne i bygningsmassen ligger to store utendørs atrier på ca. 17 x 50 m. Disse vil være kjær komne pustehull for alle i løpet av arbeidsdagen. De slipper lys inn til tilliggende rom og gatenett, samtidig som de skaper referansepunkter som letter orienteringen. Det ene atriet som ligger nærmest læringssenteret er tenkt som et pauseareal hvor man beskyttet for vind kan spise sin matpakke eller sitte i solen. Det andre atriet er knyttet til musikk-, drama- og formingsseksjonen og er tenkt som et uteverksted for ulike aktiviteter. Atriet er forberedt for en utendørs konsertarena for opp til 400 tilhørere. Nybygget rommer først og fremst arealer for lærerutdanningen samt fellesfunksjoner for hele høgskolen. Bibliotek/Læringssenter har fått en framtredende og sentral plassering ut mot inngangshallen. Senteret er forberedt for utadrettet virksomhet og kan enkelt skjermes fra resten av bebyggelsen. Biblioteket går over to etasjer, med et sentralt åpent rom for bok-

samlingen. En mezzanin i rommet gir en rekke studieplasser med utsikt til hovedrommet. Grupperom, lesesaler, datarom og multimedia-laboratorier mm. ligger i randsonen tilbaketrukket fra fasadene, med utsikt til innvendig glassgate. Romorganiseringen er gjort med tanke på at det skal være mulig å lage soner med forskjellige kvaliteter (rolige/aktive/sentrale/perifere) innenfor det store overordnede rommet. Kontorer for biblioteket ligger samlet over to plan tilknyttet bakarealene til skrankene. Spesialrom for lærerutdanningen ligger mer tilbaketrukket. Alle lokaler for de estetiske fag ligger samlet i første etasje mot nordvest med utsikt til frodige grøntarealer. Rommene ligger på bakkeplan slik at de genererer minst mulig støy i resten av skoleanlegget. For formingsrommene er det egne utganger til utendørs verksteder i nord. Spesialrom for naturfag ligger i 2. etasje mot nord, i tilknytning til avdeling for realfag og ingeniørutdanning. Naturfag har eget vekstrom. Birom og lagere for naturfag er innpasset i den frittliggende tekniske sentralen. Spesialrom for mat og helse ligger på bakkeplan mot vest. Her er det kort vei til drama- og musikkrom slik at avdelingene kan støtte hverandre ved felles arrangementer. Generelle undervisningrom ligger mer tilbaketrukket i de øvre etasjene. Arkitektonisk uttrykk og materialbruk Opprinnelig bebyggelse var en typisk representant fra slutten av 1980-tallet med hensyn til materialbruk og fargesetting. Utformingen av nybygget er gitt et utrykk som tilpasser seg den opprinnelige bygningsmassen, slik at anlegget framstår som et samlet hele. Samtidig gjenspeiler nybygget tiden det er bygget i. Det opprinnelige anlegget av stramme og klart definerte volumer med mellomliggende spalter i glass er videreført. Den lave karakteren av bebyggelsen med høyder i to til tre etasjer følges slik at linjen som dannes av den verneverdige vegetasjonen ikke brytes. I proporsjoner og dimensjoner er det slektskap mellom de ulike tidligere byggetrinnene. Nybygget er kledd i trepanel. Bibliotek- og læringssenterets sentrale og åpne funksjon gjenspeiles i store glassfasader fra gulv til tak. Biblioteket skjermes for solinnfall med regulerbare horisontale lameller som automatisk justerer sin vinkel i forhold til solhøyden. Tette bokser i fasadene er kledd med oljet sedertre. Inngangshallen som vender mot nordøst har en åpen glassfasade som bidrar til at forplassen og det utvendige amfiet blir en del av 12 Ferdigmelding nr. 688/2010

hallen, og omvendt. Ute- og inneaktivitetene blir dermed til gjensidig berikelse, og vil til sammen skape et mangfoldig og aktivt adkomstområde. Øvrige fasader og indre atrier er kledd med liggende panel i jernvitriolbehandlet osp. Disse fasadene vil over tid patinere til en sølvgrå overflate og det er ikke tiltenkt senere vedlikehold. En del rom på terreng er skjermet med galvaniserte stålrammer som er fylt med horisontale spiler i oljet sedertre. Innvendig er det benyttet en robust materialbruk med høy slitestyrke. I representative arealer i inngangshall, mezzanin, glassgater og trapper er det lagt et mørkt steinbelegg. Bibliotek og auditorier og glassgate har 20 mm høykantparkett i oljet ask. Øvrige gulv er i hovedsak linoleum som i utsatte områder er trinnlyddempet. Himlingen i deler av læringssentret er en spilehimling i ask. Øvrige himlinger er i hovedsak T-profilhimlinger enkelte steder med partier i fast gips. Veggene er gipsplater sparklet og malt på stedet. I læringssentret og bibliotek er enkelte vegger kledd med brannimpregnert sedertre. Alle våtrom har keramiske fliser på gulv og vegger. relativt knappe brutto etasjehøyder i plan to og tre som lett kan gi en følelse av lave og mørke rom. For å motvirke dette går vindusfeltene i fasadene fra gulv til tak. Dette slipper lyset langt inn i rommet, og gir et spennende vertikalt utsnitt av omgivelsene. Kontorfronter og felt inn til undervisningsrom er i glass for å slippe lys inn i korridorene. Ombygging i opprinnelig bygning Ca. 3 300 m 2 er ombygget i opprinnelig bygning. I hovedsak er det ryddet plass for å oppnå en bedre kommunikasjon og oversikt i anlegget. En del fellesarealer har fått ny plass i læringssentret og er blitt frigjort til annen bruk. I 2. etasje er tidligere bibliotek ombygget til hovedkjøkken med nytt varemottak med heis. Tidligere kjøkken er fjernet og inngår i ny kantine med opp til 600 sitteplasser. Bokhandelen er ombygget til nye lokaler for IT-tjenesten. I første etasje er moppevaskeriet vesentlig utvidet og det er etablert nye garderober for rengjørings- og kjøkkenpersonalet samt ombygde driftsarealer for Statsbygg. Inngangshall og bibliotek på bakkeplan har luftige volumer. Lenger inn i anlegget preges bygningen av dype bygningskropper med

TEGNINGER: Arkitektgruppen Lille Frøen AS MÅLESTOKK: 20 m 1 Inngangshall 2 Kafe 3 Hovedgate 4 Bokoppstilling/sitteplasser 5 Lesesal 6 Multimedia 7 Auditorium 8 Undervisningsrom 9 Matematikk 10 Mat og helse 11 Drama 12 Musikk 13 Tegne/male 14 Keramikk 15 Tre og metall 16 Varemottak 17 Kontor 18 Arkiv 19 Avfallsrom 20 Fysikk/kjemi 21 Biologi 22 Møterom 23 Mezzanin 24 Grupperom 25 Bokhandel 26 Aggregat Plan 1. etasje 13 14 15 16 12 17 11 3 10 17 18 19 9 7 8 8 5 1 6 2 4 14 Ferdigmelding nr. 688/2010

Plan 2. etasje 17 22 22 8 17 17 17 17 17 21 20 7 8 22 24 24 25 23 24 4 24 17 Plan 3. etasje 17 22 8 17 17 24 8 17 7 26 26

landskap Landskapsplanen tar utgangspunkt i målsettingen om å skape et funksjonelt, varig og tiltalende uteanlegg campus tilpasset brukere og tomtens muligheter. Konkurranseprosjektet stilte store utfordringer til landskapsbearbeiding med plassering av ny hovedinngang på en hel etasjehøyde lavere enn gammelt terreng. Ny hovedadkomst er samtidig lokalisert inntil den opprinnelige, med krav til at denne skal bestå og utvides. Ca. 1 100 biler skal inn til området og finne oppstillingsplass sør eller nord for hovedinngangen samtidig med øvrige trafikantgrupper. Hoveddisposisjon Et nytt internveisystem bringer ulike trafikantgrupper fra ny rundkjøring i fylkesveien og fram til ulike innganger, lokale sykkeloppstillingsplasser, bilparkering sør og nord samt gjesteparkering nær hovedinngangen. Et nytt adkomsttorg forplassen - ligger på nedre inngangsnivå. Plassen avgrenses mot nord av et romslig amfi, og mot sørvest av en ny kjøreadkomst. Arealet et opparbeidet som et tiltalende fast dekke av plasstøpt betong i kombinasjon med natursteinsbelegg og natursteinselementer i kombinasjon med grasdekker og variert vegetasjon. Forplassen skal kunne fungere som et mer intimt uterom knyttet til hovedinngangen, men også brukes sammen med den opprinnelige adkomstplassen og Parken ved større arrangementer. Romslige og varierte sitte-/oppholdselementer skal stimulere det sosiale liv og faglig læring. Fra bygningen når man ut til to romslige lysgårder med tilsvarende materialepalett - tilrettelagt for opphold, studier og arrangementer. Anleggets parkmessige profil videreføres. Graskledte, trebevokste terrengformer foran eksisterende innganger er forlenget og lagt om mot ny hovedinngang. Mot vest er buffersonen styrket mot reservatet ved sanering av eksisterende parkeringsplass og etablering av nye vegetasjonsarealer. De parkmessige arealene skjermer bygningsmassen fra tilstøtende parkeringsanlegg og veisystem. Eksisterende, eldre kulturbetinget trevegetasjon bevares samtidig som Vestfolds karakteristiske bøkevegetasjon også preger nyanlegget. Materialbruk Prosjektet vektla bruk av løsninger og materialer som gir lang levetid og enkel drift, eksempelvis kanter av naturstein, kjerneved av sibirlerk eller eik og varmgalvanisert stål. Særlig store snømengder ga særskilte utfordringer til gode materialvalg og løsninger. 16 Ferdigmelding nr. 688/2010

Nybygg N

Kunstverk: Seeing is believing, Veronika Moen, 3D-animasjon Kunstprosjektet Arbeidet med å velge kunst til Høgskolen startet i kunstutvalget i 2006 og sprang ut fra et ønske om å ta pulsen på Høgskolen som en levende institusjon i endring og med en arkitektonisk og menneskelig sammensatt helhet. For at kunsten skulle bli synlig og få en betydning i en slik kompleks sammenheng, var det viktig å sette opp noen parametre. Det ble bl.a. sett på alternativer til tradisjonelle plasseringer for kunst; ut fra en tanke om at kunst som tar tid å oppdage kan skape et mer aktivt og utforskende rom mellom tilskuer og kunstverket. Ønsket var at kunsten både kunne gi betrakteren en personlig opplevelse og stimulere til refleksjon og diskusjon. Utfordringen for kunstutvalget ble å finne kunst som likevel kunne ta plass, bli lagt merke til og som hadde noe å si til studenter, ansatte og besøkende til høgskolen. Utvalget valgte å ta et overordnet tematisk grep som kunne gi verkene en retning uten å styre innholdet eller uttrykket. Resultatet ble flere infiltrerende kunstprosjekter. Seks kunstnere ble invitert til lukket konkurranse, hvorav én gikk videre. I tillegg ble en åpen idékonkurranse utlyst, hvor fire verk ble valgt. Sammen med kunst fra tidligere byggetrinn ved Høgskolen er dette nå blitt en betydelig kunstsamling. Knut Henrik Henriksens verk er basert på tradisjonell tømmermannspanel og minner om en ganske ordinær, norsk yttervegg på et hus, plassert i en uvanlig situasjon. L`heure bleue følger den rundt 60 meter lange veggen i inngangshallen med en blå, ujevnt bølgende profil i tre, som strekker seg fra taket og ned. Kunstverket overlapper tildels døråpninger og vinduer og bryter forventninger om funksjonalitet på en måte som gjør at man blir bevisst arkitekturen, de ulike materialene og retningene i bygningen. Samtidig utgjør formen en klar, blå horisont som kan ses utenfra og danner en tydelig inngangsmarkør som gir flere muligheter for tolkning. Tine Aamodts verk Imagine er spredt over tre områder i bygget, ved inngang mot nordvest, ved inngang ved dramaavdelingen og i korridor ved musikkrommet. Veggmaleriene tar utgangspunkt i det rommet de befinner seg i og Aamodt leker seg med perspektiv og forholdet mellom romlighet og flate og optiske bedrag. Elementer fra arkitekturen og interiøret i bygningen er avbildet i målestokk 1:1, men forenklet og forskjøvet. Overgangen fra romlige elementer til flatt bilde på veggen er ikke alltid åpenbar, og effekten blir overraskende og skaper usikkerhet om hva som er rom og hva som bare er malt rom. Dyveke Sanne arbeider ofte med installasjoner som forholder seg til et aktivt, medvirkende publikum. Lysrotunde er et sylinderformet avlukke med sittebenk og helsebringende lysstoffrør i taket med samme frekvensspektrum som sollyset. Lysrotunden er plassert i inngangshallen, og er et stille sted der man kan sitte og samle energi, eller et møtested for flere. Skyggene av menneskene og aktiviteten inne i rotunden fanges opp av glasset og blir synlig 18 Ferdigmelding nr. 688/2010

Kunstverk: Lysrotunde, Dyveke Sanne utenfra. Lysrotunden blir på denne måten både en opplevelse å være inne i og å se på. Veronika Moens verk er plassert der nybygget møter det gamle i et vrimleområde utenfor auditoriene til avdeling for helsefag. Seeing is believing er en 3D-animasjon av et tre, projisert på veggen. I en mer enn ti timer lang loop følger vi treets gang gjennom årstidene. Treet er i kontinuerlig forandring, blir utsatt for ekstremt vær og vind og vokser ut av sine naturlige dimensjoner. Filmen er en kommentar til vår tids klimautfordringer, og viser hvordan omgivelsene brått kan skifte karakter og bli fremmede. Helene Stubs verk Under fire øyne kommenterer studiehverdagens innhold. Ved hjelp av halvt gjennomskinnelige speil på fem toaletter ved høgskolen, kan den besøkende se sitt speilbilde overlappe med et portrett innfelt i speilene. En sensor trigger en lysspot i taket, og i det man nærmer seg speilet, trer et annet ansikt fram. Portrettene er av personer som har hatt innflytelse innenfor fagene det undervises i ved høgskolen og verket berører grunnleggende spørsmål ved utdanningsinstitusjoner generelt og fungerer som bevisstgjøring av hvilke ideer og idealer som ligger til grunn for undervisningen ved skolen. Prosjektadministrasjon KUNSTprosjektet Prosjektansvarlig Bo Krister Wallström, Kunst i offentlige rom (KORO) kunstutvalget Kunstkonsulenter: tina Jonsbu yngvild Færøy Bruker: Hege Hansson Kjell Idar Logan/ Mette Eriksen (student) Arkitekt: Ina Heim/Ebbe Astrup Byggherre: Jan Røstøen/Kim Østenby/ Thorvald Moe Kunstverk: Seeing is believing Veronika Moen Imagine tine Aamodt L heure bleue Knut Henrik Henriksen Lysrotunde Dyveke Sanne Under fire øyne Helene Stub kunstbudsjett 4 100 000 kr

20 Ferdigmelding nr. 688/2010