NATURSTEIN UTE MILJØ

S T E I N H Å N D B O K A NATURSTEIN UTE MILJØ

NORSK BERGINDUSTRI Postboks 7072 Majorstuen, 0306 Oslo. Besøksadresse: Næringslivets Hus, Middelthunsgt. 27, Majorstua, Oslo Telefon: 23 08 88 40/-41/-42 eller sentralbord 23 08 80 00 Telefaks: 23 08 82 42 epost@norskbergindustri.no www.norskbergindustri.no THE NORWEGIAN MINING AND QUARRYING INDUSTRIES P.O. Box 7072 Majorstuen, N-0306 Oslo, Norway Visiting address: Næringslivets Hus, Middelthunsgt. 27, Majorstua, Oslo Phone: +47 23 08 88 40/-41/-42 (direct lines) or +47 23 08 80 00 Telefax: +47 23 08 82 42 epost@norskbergindustri.no www.norskbergindustri.no SVERIGES STENINDUSTRIFÖRBUND Industrigatan 6, SE-291 36 Kristianstad Tel +46 44-20 97 80 Fax +46 44-20 96 75 ssf.sfi@sten.se www.sten.se Heftet er produsert av Norsk Bergindustri i samarbeid med Sveriges Stenindustriförbund. Norsk Bergindustri 2013 Grafisk design: Black Dog Grafisk Design Boken er en veiledning og ikke juridisk bindende.

UTEMILJØ 3 UTEMILJØ Tenk deg et materiale som har samme kvalitet enten det er fremstilt med de enkleste redskaper eller den mest avanserte teknologi som er å oppdrive. Som har en holdbarhet som kan måles i tusener av år. Som er vakkert, unikt og umulig å kopiere. Som bærer i seg fortellinger om en fjern fortid. Tenker du da på avansert teknologi, kanskje fremtidens nanomaterialer? I så fall bør du tenke deg om en gang til, for riktig svar er stein, verdens eldste byggemateriale. Tom Heldal Geolog/avd.direktør, Norges Geologiske Undersøkelse, NGU Så lenge det har vært mennesker på jorda har steinen vært en god følgesvenn, og menneskene har lært seg å utnytte den til bygninger, skulpturer, redskaper og våpen. Håndverk og teknologier har kommet og gått gjennom historien, skapt unike kulturminner som vekker beundring. Det er ikke bare steinens anvendelighet som gjør den fasinerende. Kanskje er det i første rekke dens mange dybder, geologisk, estetisk, historisk, teknisk, til og med symbolsk. Hva er det som gjør at mange mennesker reagerer i oppriktig harme når stein til et prestisjebygg besluttes å importeres fra land langt borte? Det er ingen som bryr seg om hvor betongelementene er framstilt. Dette vitner om at det er usynlige verdier knyttet til stein som går langt utover farge og teknisk kvalitet. Steinens mange dybder er nettopp det som gjør det til et spennende og utfordrende materiale å arbeide med. Det ligger alltid en viss uforutsigbarhet i resultatet. Hvordan vil det ferdige anlegget se ut etter tjue år? Hvordan vil de ta seg ut i sollys, regn, snø? Hvordan vil det passe til omgivelsene? Hvordan vil steinens iboende teksturer og strukturer bidra til det overordnete inntrykket? Stein er et geologisk materiale. Skapt gjennom millioner av år i et mangfold av prosesser. Hver eneste stein er en unik bit av det gigantiske puslespillet vi kaller jordkloden. En ordinær brosteinsgate kan inneholde fragmenter av dyr som døde ut for flere hundre millioner år siden, en milliard år gammel vulkan og sand som ble avsatt i et dypt hav for enda lengre siden. Siden hver eneste bergart har sin spesielle historie, vil de også være forskjellige i egenskaper. Riktignok kan vi dele bergartene i grupper som har sterkt slektskap til hverandre. Granitter er harde og sprø bergarter, kalkstein og marmor er myke og løselige i svake syrer. Men selv om granitter inneholder stort sett de samme mineralene, kan det være store forskjeller i bruksegenskaper. Noen er mer porøse enn andre, og forskjellig kornstørrelse og farge kan gi helt ulike uttrykk. Alta- og Oppdalskifer er begge grå kvartsskifre med likt mineralinnhold. Men de brytes og bearbeides på forskjellig måte og har ulike bruksområder. Og slik kan jeg fortsette. Det er altså ikke slik at hver stein leveres med absolutt standardiserte og kontrollerte egenskaper, hver eneste har individuelle trekk og må behandles deretter. Geologiske prosesser avsluttes ikke med ISO-sertifisering på produktene! Men hvis det ikke var for disse forskjellene ville ikke stein vært et så spennende produkt som det faktisk er. Jeg vil hente fram et uttrykk fra Italia, brukt av steinhuggere gjennom århundrer. Pietra viva levende stein. Dette ble brukt om rå murstein i bygninger, marmor som var fersk fra berget med krystaller som skinte i sollyset. Med tiden la forvitringens patina seg over steinblokkene, overflaten ble smuldrende og matt. Steinen hadde mistet sin saft og den ble Cotto - kokt. Denne nær sagt gastronomiske beskrivelsen av steinens livsløp illustrerer godt hvordan estetikken i materialet forandrer seg over tid. Som brostein. Fra ru og skarp i fersk tilstand til glatt, polert og fargerik når bildekk og sko har fått virke lenge nok. Et godt uteanlegg skal ikke bare være teknisk holdbart, men også tåle den transformasjonen i estetisk uttrykk som tidens tann skaper! Men bevares, stein kan ta seg godt ut i fersk tilstand også Hvilket annet materiale (foruten maling, da) kan vise til en slik

4 UTEMILJØ enestående palett av farger og strukturer? Uten at jeg vil tilrå arkitekter å bruke alle på en gang, så er en bevissthet knyttet til steinmaterialets estetiske uttrykk det som skiller det eksepsjonelt gode fra det middelmådige. Og videre: Michelangelo er blitt tillagt å ha sagt at kunstnerens oppgave er å hente fram den form som allerede ligger klar i steinen. Kanskje er dette en myte, men poenget er godt. Valg av bearbeiding og overflatebehandling setter prikken over i en, særlig hvis denne spiller på lag med steinens iboende egenskaper. For eksempel bringer flammebehandling fram de bølgende strukturene i en gneis, og råsplittet granitt assosierer til fjellet den kommer fra. Stein har alltid vært knyttet til dyp symbolikk. Kheopspyramiden var kledd med glatt, hvit kalkstein. Pyramidens hjørner symboliserte solstrålene, og kalksteinen reflekterte solens lys. Foran pyramiden lå dødstempelet, belagt med svart basaltisk lava, symbol på både det livgivende slammet som la seg på Nilens bredder under flomperioder og døden. Rød granitt og gul kvartsitt ble materialer som symboliserte solguden Ra, og obelisker av disse materialene ble reist til ære for ham. Gjennom historien har stein vært symbol på naturfenomener, guder, rikdom og pur makt. Det gamle Rom var dekket av fargerik naturstein fra selv de mest avsidesliggende ørkenområder, et kraftig symbol på imperiets erobringer og suksess - på keiserens makt. Den rumenske diktatoren Ceucesco tok opp arven og reiste et vanvittig marmorpalass over seg selv og sin stormannsgalskap. Selv i vår norske hverdag ser vi symbolske betydninger av stein. For hundre år siden var steinen et element i en nasjonalromantisk symbolikk; bygninger med råkoppfasader vokste opp i byene, en råhugget arkitektur som vokste opp av den Verdens eldste steinlagte vei ble faktisk laget for transport av naturstein. Den gikk fra et steinbrudd ute i ørkenen til en havn, der blokkene ble lastet på båter og seilt til pyramideanleggene i Giza. Foto: Tom Heldal karrige fjellgrunnen, et passende symbol for et nøysomt folkeslag. I nyere tid ser vi 80-tallets eksplosjon i fargerike steinmosaikker som en illustrasjon på nyrikes markeringsbehov, omtrent på samme måte som barokkens fyrster som innledet jagten på den skjønne sten i Skandinavia. Og nå ligger vår nye opera der. Som pyramidenes hvite kalkstein er operaens hvite marmor også symbol på et naturfenomen - ikke de varme solstrålene i Egypt, men Nordens is og snø. Stein er tradisjon. Har du noen gang lagt merke til at London er hvit, Paris nikotingul og New York brun? I alle fall hvis du går blant byenes eldre arkitektur, ser du hvordan steinen har uniformert bygningene og skapt deres ansikt. London ble bygget av den hvite portlandkalksteinen. Vi kan forestille oss hvordan byen var skinnende hvit i sin storhetstid, men i takt med imperiets forfall mistet kalksteinen sin saft og ble grå og patinert av svarte gipsskorper. Store deler av Paris ble laget av en kalkstein fra Oise ( Pariserstein ) et par mil nord for byen, nesten enerådende før sement og puss tok over. Helt til de senere år, der blant annet Georgio Armani hjalp til med å revitalisere Oise-steinen ved å bruke den i sine butikker over hele verden. Og så var det New York, da. New York Brownstone er sandstein fra Trias- og Juratiden som det finnes mye av på østkysten av USA, og som altså ble brukt i store mengder i metropolen. Steinen er også berømt for å være rik på dinosaurspor, og noen av de mest interessante ble faktisk oppdaget i et fortau på Manhattan. New Yorks første fotgjengere! Også norske byer har blitt preget av lokale steintyper som har vært lett tilgjengelig byggeråstoff i viktige perioder i byenes historie. Oslo har sin rosa syenitt fra Grorud, Bergen har gneis og granitt fra Sunnhordland. Trondheim har mørk sandstein avsatt på dyphavet en gang for nesten en halv milliard år siden. Og alle har fått en rikelig dose med Iddefjord-granitt. Hvis vi ser nøye etter, oppdager vi at de fleste byer har en historie i stein, en arkitektonisk stratigrafi. Brosteinen vi kan betrakte i Trondheims gater og veiter illustrerer dette fortreffelig. På 1800-tallet og et stykke ut i forrige århundret ble det brukt lokal gneis og kvartsskifer, helt til de store og effektive steinbruddene i Østfold konkurrerte dem ut. På 1970-tallet tok portugisisk granitt over, til den måtte gi tapt for indisk brostein. Men det varte ikke lenge før kinesisk stein ble dominerende, og der er vi i dag. Så en vandring i gatene er også en vandring i 150 års utvikling mot globalisering. Hvis jeg skal oppsummere denne innledningen i få fraser, må det være at stein er forskjellig: i teknisk kvalitet, geologisk utvikling, estetikk og tradisjon. Bevissthet rundt dette er etter min mening nødvendig for å kunne utnytte steinens potensial som element i vellykkede uterom. Let etter inspirasjon i geologien og byenes historie, lag nye uterom som faller naturlig inn i de fortellingene som finnes i omgivelsene. Meislet i stein, bokstavelig talt.

INNHOLD 5 INNHOLD 1 MILJØ OG ØKONOMI 1.1 Utemiljø... 9 1.1.1 Offentlige utemiljøer 1.1.2 Gatemiljøet 1.1.3 Rundkjøringer 1.1.4 Torg og gågater 1.1.5 Parker og kirkegårder 1.1.6 Private miljøer og hager 1.1.7 Stein og vann 1.1.8 Øvrige utemiljøer 1.2 Levetid, økonomi og miljø... 10 1.2.1 Levetid 1.2.2 Økonomi 1.2.3 Miljøaspekter 1.2.4 Tilgjengelighet for funksjonshemmede 2 MATERIAL OG PRODUKTEGENSKAPER 2.1 Tekniske egenskaper... 13 2.1.1 Porøsitet, vannabsorpsjon og egenvekt (densitet) 2.1.2 Frostmotstandsevne 2.1.3 Kjemisk motstandsevne. rust- og fargeforandring 2.1.4 Hardhet og slitasjemotstand 2.1.5 Bøyestrekkfasthet 2.1.6 Trykkfasthet 2.1.7 Friksjon og sklisikkerhet 2.2 Estetiske egenskaper... 14 2.2.1 Fargevariasjoner og mønster 2.2.2 Bilder, prøver og referanser 2.2.2 Overflatebearbeiding 2.3 Produktstandarder og CE-merking... 17 2.3.1 Produktstandarder og krav 2.3.2 CE-merking 3 MATERIALER FOR MONTERING 3.1 Mørtel for montering... 21 3.1.1 Generelt om mørtel 3.1.2 Settemørtel for montering av heller, gatestein og kantstein 3.1.3 Mørtel/betong for montering av kantstein 3.1.4 Mørtel for murer 3.1.5 Mørtel for drenerende bakmuring/bakstøping 3.1.6 Slemming 3.1.7 Festemasse (lim) 3.1.8 Fugemørtel, fugingsmasse og fugemasse 3.1.9 Fugemørtel 3.1.10 Sementbaserte fugingsmasser 3.1.11 Elastisk fugemasse 3.2 Sand og knuste materialer for montering... 24 3.2.1 Generelt om sand og grus 3.2.2 Settesand 3.2.3 Fugesand 3.3 Øvrige materialer for montering... 25 3.3.1 Dreneringssjikt og drenerende mørtel 3.3.2 Membraner 3.3.3 Innfestingsgods 3.3.4 Lastbærende mellomlegg 3.4 Anker... 25 3.4.1 Holdeanker 3.4.2 Bæreanker

6 INNHOLD 4 KANTSTEIN 6 HELLER 4.1 Materialvalg og overflatebearbeiding... 27 4.1.1 Granitt 4.1.2 Skifer 4.2 Formater og standarder... 27 4.2.1 Granitt 4.2.2 Kurvekantstein av granitt 4.2.3 Skifer 4.3 Prosjektering og montering... 30 4.3.1 Brukertilgjengelighet 4.3.2 Valg av konstruksjon 4.3.3 Montering 4.3.4 Granitt kantstein, setting i betong m/bakstøp av betong 4.3.5 Kantstein av skifer 4.3.6 Fuger 4.4 Krav til ferdig kantstein... 32 4.5 Erfaringer... 32 5 GATESTEIN 5.1 Materialvalg og overflatebearbeiding... 37 5.1.2 Overflatebearbeiding 5.2 Dimensjoner og mønster... 37 5.2.1 Dimensjoner 5.2.2 Mønster Rettsetting Buesetting Sirkelsetting V-setting Diagonalsetting Palmetter Andre konstruksjoner 5.3 Prosjektering og montering... 40 5.3.1 Valg av konstruksjon 5.3.2 Prosjektering 5.3.3 Belegg med biltrafikk 5.4 Settelag... 41 5.4.1 Setting i mørtel 5.4.2 Setting i løsmasser 5.5 Planhet og fuger... 42 5.5.1 Fuger 5.6 Andre konstruksjoner... 43 5.6.1 Markeringsfelt i asfaltflater 5.6.2 Belegning av storgatestein med gressfuge 5.6.3 Renner 5.7 Andre konstruksjoner... 43 5.8 Andre konstruksjoner... 44 5.8.1 Vanlige grunner til mislykkete gatesteinbelegg 6.1 Materialvalg og overflatebearbeiding... 47 6.1.1 Granitt 6.1.2 Skifer 6.1.3 Andre steintyper 6.2 Mønster, dimensjoner og toleranser... 49 6.2.1 Mønster 6.2.2 Dimensjoner 6.2.3 Dimensjonstoleranser 6.3 Tykkelsedimensjonering... 53 6.4 Prosjektering og montering... 54 6.4.1 Valg av konstruksjon 6.4.2 Setting i mørtel 6.4.3 På pukkfundament 6.4.4 På grovstøpt betongplate 6.4.5 På avrettet betongplate 6.4.6 Gatebelegg med biltrafikk 6.4.7 Gangarealer, setting i sementstabilisert grus 6.4.8 Gangarealer, setting i grus 6.4.9 Altaner repos 6.4.10 Undervarme 6.4.11 Krav til ferdig belegg 6.4.12 Tilslutning til andre materialer 6.5 Fuger... 57 6.5.1 Fugebredder 6.5.2 Fuging med sand/steinmel 6.5.3 Fuging med sementmørtel 6.5.4 Gressfuge 6.5.5 Avsperring 6.6 Erfaringer... 58 7 TRAPPER 7.1 Terminologi... 62 7.2 Materialvalg og overflatebearbeiding... 63 7.2.1 Granitt 7.2.2 Skifer 7.2.3 Toleranser 7.3 Fuger... 65 7.4 Prosjektering, konstruksjon og montering... 65 7.4.1 Valg av konstruksjon 7.4.2 Montering i mørtel 7.4.3 Montering i grus 7.4.4 Gangstier 7.4.5 Ramper 7.5 Tilslutning mot andre materialer... 67 7.5.1 Rekkverk 7.5.2 Avsperring 7.6 Erfaringer... 67

INNHOLD 7 8 MURER 11 VEDLIKEHOLD 8.1 Definisjoner... 70 8.2 Materialer og overflatebearbeidinger... 72 8.2.1 Skifer 8.2.2 Granitt 8.2.3 Andre steintyper 8.3 Mønster, toleranser og dimensjoner... 72 8.3.1 Mønster 8.3.2 Toleranser 8.3.3 Dimensjoner 8.4 Murbygging... 74 8.4.1 Fundamentering 8.4.2 Skjæringer og murhelling 8.4.3 Ulike murløsninger Tørrmur av skifer Murt mur av skifer Forblendingsmur av skifer Tosidig mur av skiferblokk Tørrmur av massivstein Tørrmur av granitt Murt mur av granitt Ett-skifts mur av granitt Forblendingsmur av granitt 8.4.4 Avdekking 8.5 Prosjektering og montering... 78 8.6 Skrentbelegg Plastring... 78 8.7 Broer... 78 8.8 Trafikkbarrierer trafikkdelere rekkverk... 79 8.9 Tilslutting mot andre materialer... 79 11.1 Belegg... 88 11.2 Gatestein... 88 11.3 Heller... 89 11.4 Trapper... 89 11.5 Stolper og pullerter... 89 Mørtelmurer Tørrmurer 11.6 Reparasjon ombygging... 89 11.7 Rengjøring... 89 Rengjøringsmidler Impregneringsmidler 11.8 Flekkfjerning... 90 11.9 Graffitibeskyttelse graffitisanering... 90 REFERANSER... 91 CE-merking av naturstein hva innebærer det... 92 9 KONSTRUKSJONER MED VANN 9.1 Fontener, skulpturer, bassenger og liknende... 82 9.2 Kaier og pirer... 82 9.3 Erfaringer... 83 9.4 Plantevekst... 83 10 ØVRIGE PRODUKTER 10.1 Sittebenker... 85 10.2 Plantekasser... 85 10.3 Stolper og pullerter... 86 Granitt Skifer 10.4 Påkjørselsvern... 87 10.5 Vannrenner... 87 10.6 Utsmykninger... 87

8 MILJØ OG ØKONOMI 1 MILJØ OG ØKONOMI Naturstein er et naturmateriale som gjennom århundrer har vist sin holdbarhet i våre utemiljøer. God bestandighet og evne til vakker aldring er av steinens beste egenskaper. Stein er en god investering, og meget lønnsom på sikt. Det er ikke uvanlig at steinen gjenbrukes atskillige ganger ved ombygninger. Hensikten med dette hefte er å beskrive beste praksis ved bruk av naturstein. Illustrasjonsfoto.

MILJØ OG ØKONOMI 9 1.1 Utemiljøet Naturstein brukes utendørs til mange ulike formål, så vel til nyanlegg som til restaureringer og reparasjoner av forskjellige slag. Det kan gjelde offentlige steder som gater, parker og torg, men også private hager. Interessen for det ytre miljøet og trivselen der har blitt større de siste tiår. Funksjon, holdbarhet og estetiske verdier er derfor viktige faktorer for utendørsmiljøet, uansett bruksområde. Man bør alltid velge steinsort i forhold til miljøet der steinen skal brukes, samt hvilke belastninger og andre påkjenninger den vil utsettes for. Ved bruk av naturstein i byer bør steinsorter dessuten velges med hensyn til eksisterende miljø og bygninger. Ta først og fremst hensyn til: farge, mønster og format overflatebearbeiding belastning og slitasje at steinen vil bli utsatt for sur nedbør og avisingssalter 1.1.1 Offentlige utemiljøer Natursteinsmaterialer er godt egnet til å klare de store påkjenningene i det offentlige miljøet på gater, parker og torg. Her møtes og ferdes mange mennesker og her er det mye og tung biltrafikk. Biler stiller store krav til materialene og til montasjen, og feile valg kan medføre svært kostbare reparasjoner kun etter få års bruk. I miljøer med kun gangtrafikk og i private områder har man mange flere valg av løsninger. Det er tatt hensyn til disse kjennsgjerninger i våre anbefalinger. Klimapåkjenninger fra regn, vind, sol og frost er også påtagelige. Miljøpåkjenninger som sur nedbør, avisingssalter og oljesøl fra kjøretøyer er ytterligere belastende faktorer. Samlet innebærer den harde slitasjen på det offentlige miljøet at naturstein med sine kvalitative egenskaper oftest er det beste valg. Hvis man bruker rett steinsort med riktig valgt overflatebehandling kan man dessuten slippe mange av problemene med graffiti samt mekaniske skader. Konklusjonen er at riktig valg av steinsort og utførelse gir et anlegg som kan brukes i lang tid med et minimum av vedlikehold. 1.1.2 Gatemiljøet Fram til midten av 1900-tallet var naturstein det eneste alternativet for varig belegg i gang- og kjørebaner samt til kantavgrensninger av forskjellige slag. Deretter ble asfalt og betongprodukter vanligere. De senere år har naturstein fått en renessanse, og brukes vanligvis som sliteflate i byens gatemiljø når man er ute etter høy og varig kvalitet. Det er vanlig å bruke naturstein til belegg på gater, gang- og sykkelstier, torg og parkeringsplasser. Naturstein har mange funksjonelle og kvalitative egenskaper som gjør den egnet for slike miljøer, f. eks. god slitasjemotstand og meget høy trykkfasthet. Like ofte velges naturstein på grunn av dens evne til å skape et godt bymiljø, binde sammen miljøer på en smidig måte, samt gi inntrykk av kvalitet og omsorg. Naturstein kan også skape kvaliteter utover dens rent estetiske uttrykk. I bymiljøer med kjøretøytrafikk vil belegg av gatestein virke hastighetsdempende. Flater med belegg av naturstein kan også som oftest repareres med samme materiale, eksempelvis ved inngrep som reparasjoner av ledningsnett. Iblant kan det imidlertid være vanskelig helt å gjenskape en kyndig steinsetters mønstersetting med gatestein, Kombinasjoner av råsplittet gatestein og jevnere heller som belegg på gangbaner gir et massivt inntrykk og dessuten en fotgjengervennlig flate. Hellene kan være gradhugget eller flammet granitt eller skifer med naturplan. Vi ser i dag også eksempler på en ny form for gatemiljøer som f. eks. gågater og torg hvor kjøretøyer ferdes på fotgjengernes premisser, miljøprioriterte gjennomkjøringer, benevnelse på gjennomfartsgater med hastighetsdempende innslag/veihumper. Slike nye gatemiljøer stiller andre krav på utforming også når det gjelder valg av materialer. 1.1.3 Rundkjøringer De siste 20-30 årene har man også blitt oppmerksom på de miljømessige kvalitetene i veier, trafikkarealer og rundkjøringer. I slike miljøer stilles høye krav på så vel flater som kantavgrensninger. Rundkjøringer har en høy belastning fra tunge kjøretøyer, slitasje fra snørydding, feiemaskiner samt kjemisk påvirkning fra avisingssalter og oljer. De materialer som brukes i slike miljøer må ha en meget god bestandighet. Naturstein av rett sort og med riktig valgt bearbeiding gir her gode betingelser for varighet og mange års bruk. 1.1.4 Torg og gågater Denne typen av bymiljøer er til for ulike former av sosialt bruk, vi kaller det gjerne vrimlearealer. Torg kan være utformet som handelsplasser av forskjellig slag, men også som steder for hvile, samvær og rekreasjon i et tiltalende miljø. I mange hundre år har naturstein hatt en viktig rolle å spille på torgene, som belegg og avgrensninger, men også som materiale i kunstneriske arbeider. Som naturmateriale er naturstein spesielt tiltalende i miljøer der mennesker kommer nær det og opplever dets ekthet, variasjon og liv. Hvis naturstein brukes på en innsiktfull måte, kan dessuten endringer i karakter og form gjøres på en temmelig enkel måte og til lave kostnader.

10 MILJØ OG ØKONOMI Den oppvåknende interessen for bykvalitet og byliv har gjort at renovering av gate- og torgmiljøer forekommer alt oftere og i mer omfattende grad. Det anses i dag som en selvfølge at vi må streve etter å skape bymiljøer som tiltaler mennesker, der man kan omgås og trives. Slike bymiljøprosjekter finansieres ofte felles av kommuner og butikkeiere/huseiere, noe som viser at det her finnes en felles interesse som strekker seg ut over den egne eiendommen. I bymiljøprosjekter legges det i allmennhet stor vekt på estetiske verdier, identitet og karakter. Naturstein bidrar til å oppfylle slike ønsker og har dessuten holdbarhet og slitestyrke. 1.1.5 Parker og kirkegårder Parkene er byens lunger og steder der man omgås, hviler, spiller, leker og finner rekreasjon. I parker er det alltid innslag av vegetasjon, noe som passer særskilt godt i kombinasjon med naturstein. Det kan være murer, terrasser, gangbaner, ramper, kantavgrensninger, trapper eller kunstneriske innslag. Naturstein brukt på denne måten gir lavt vedlikehold og god varighet. På kirkegårder er selvfølgelig gravsteinene et innslag der naturstein alltid forekommer. Men naturstein har også sin gitte plass på andre deler av kirkegårder, så som belegg, (gatestein og heller), kantstein og særlig kirkegårdsmurer (tørr-, mørtelog forblendingsmurer). 1.1.6 Private miljøer og hager Vi ser i dag en sterk interesse for hagestell her i landet. Hagen betraktes ofte som en forlengning av stua og bidrar til et verdifullt utemiljø. Her kan naturstein brukes med samme fordeler som i offentlige parker. Hagen har imidlertid normalt en lavere belastning og risikerer ikke samme påkjenning fra slitasje, oljer og salter. Utvalget av steinsorter er derfor betydelig større og mindre dimensjoner kan brukes. For terrasser, gangstier, kantstøtte i hager og til trapper fungerer de fleste steinsorter bra. Utvalget er stort, og man kan finne mange prisbillige løsninger. Oppkjøringer og oppstillingsplasser for biler stiller derimot samme relative krav til styrke som i det offentlige rom, men også her kan man velge billigere løsninger. Støttemurer og avgrensningsmurer av naturstein gir et massivt inntrykk, krever svært lite vedlikehold og gir derfor lave driftskostnader. 1.1.7 Stein og vann Vårt norske urfjell- og morenelandskap er formet, slipt og patinert av vannets og isens slitasje under mange tusen år. Naturstein og vann er et utmerket utgangspunkt for forskjellige former av skapende arbeid. Det er også en kombinasjon der natursteinens karakter og tekniske egenskaper kommer til sin fulle rett. Stein og vann i kunstneriske sammenhenger har forekommet gjennom hele historien, for eksempel i basseng og fontener. Bruk av stein har også vært vanlig i forbindelse med forskjellige transportledd ved vann som for eksempel havner og akvedukter. Plastring av skrenter og elvekanter som erosjonsvern, og kledning av brofester og viadukter, blir ofte laget av naturstein. Det gir en motstandsdyktig flate som passer til omgivelsene, og som til forskjell fra mange andre materialer kan legges i omfattende volumer uten at uttrykket blir monotont. Samtidig tilføres estetiske verdier med tilknytning til vår byggehistorie. 1.1.8 Øvrige utemiljøer For kunstnere har naturstein til alle tider vært et viktig materiale, og som også brukes i samtidskunst. Moderne produksjonsmetoder og bearbeidingsteknikker gjør at stein kan formes og bearbeides på måter som tidligere ikke var mulige. Steinhvelvbroer av naturstein har vært bygd i mange hundre år til jernbane og veier, og de fleste av disse er i daglig bruk og i god stand. Moderne produksjonsmetoder og logistikk kan også i dag gjøre slike konstruksjoner økonomisk konkurransedyktige. Konstruksjonsprinsippet gjør at steinhvelvbroer tåler meget høy belastning, og vedlikeholdskostnadene er svært lave. I offentlig transport, eksempelvis tog- og tunnelbaneperronger samt buss- og jernbaneterminaler, brukes ofte naturstein som belegg og kanter, hvor skifer, granitt og andre harde steintyper benyttes. Naturstein tåler høy slitasje fra mange føtter bedre enn mange andre materialer, samtidig som stein gir mulighet til mange forskjellige miljøskapende effekter. Plassert ved innganger til bygninger, boligblokker eller private villaer er naturstein en naturlig løsning, og samtidig får man en praktisk flate som er lett å holde ren. 1.2 Levetid, økonomi og miljø 1.2.1 Levetid Naturstein riktig valgt for sitt formål har meget lang levetid. Vi har mange eksempler på tusenårige miljøer hvor stein er brukt som belegg i utemiljø. Gjennom patina av alder og slitasje er de like vakre i dag som da de ble utført. Det finnes mange eksempler på trapper, murer og utsmykninger som har eldes med verdighet så vel i de nordiske landene som i det øvrige Europa. Det nordiske klimaet stiller spesielle krav til steinens tekniske egenskaper. Det er derfor viktig å velge stein med vel

MILJØ OG ØKONOMI 11 dokumentert kvalitet. Den beste måten å danne seg en oppfatning om hvordan steinen eldes, er å studere relevante brukseksempler påvirket av tid og miljø. Stein med lavere kvalitet kan medføre kortere levetid for prosjektet. For å få en lang levetid kreves at man tar hensyn til steinens miljø og brukssituasjon allerede på prosjekteringsstadiet. Studier av gamle objekter gir da god veiledning. 1.2.2 Økonomi For å få god langsiktig økonomi i prosjektet gjelder det å velge rett steinsort med riktig overflatebearbeiding. Den tekniske levetiden for silikatbergarter (granitt og kvartsittskifre) er betydelig lengre enn 100 år. For karbonatbergarter av god kvalitet (kalkstein og marmor) er den minst 50 år. Den kalkylemessige perioden for avskriving er oftest betydelig kortere, og som regel ikke lengre enn 25 år. Forutsetningen er at man velger et materiale av riktig kvalitet, og at monteringen utføres fagmessig. Naturstein har derfor en økonomisk merverdi utover hva kalkylen viser. Dessuten kan naturstein brukt i utemiljøer nesten alltid gjenvinnes og bli komponenter i nye utemiljøer. Den økonomiske kalkylen består av to hoveddeler, investeringskostnad og vedlikeholdskostnad. Investeringskostnaden kan videre deles i materialkostnad og monteringskostnad. Kostnaden for montering er normalt uavhengig av hva slags steinmateriale man velger, men utgjør likevel en betydelig del av totalkostnaden. Det kan derfor være fornuftig å la kvaliteten på materialet og ikke prisen avgjøre valget av stein. Framfor alt gjelder dette for konstruksjoner utsatt for stor mekanisk slitasje eller kjemisk påvirkning. Monteringskostnadens størrelse påvirkes alltid av hvor stor mengde som skal monteres og utformingens kompleksitet. Større mengde og enkle linjer gir lavere monteringskostnad. Vedlikeholdskostnaden er lav for steinmateriale av god kvalitet og fagmessig montert, og som er tilpasset sitt bruk. For den regelmessige rengjøringen brukes enkle og prisbillige metoder og midler. 1.2.3 Miljøaspekter Den helt avgjørende positive miljøfaktoren for naturstein er dens lange levetid. Livsløpsanalyser viser at belastningen på det ytre miljøet er liten ved framstilling av natursteinsprodukter. Den avgjort største belastningen på miljøet, som for de fleste byggematerialer, oppstår på grunn av energiforbruk ved fremstilling og/eller ved destruksjon. Den energi som krevdes for natursteinens dannelse tok naturen seg av for mange hundre millioner år siden. Fremstilling av natursteinprodukter for utemiljø krever temmelig sparsomt bruk av energi og ingen eller ytterst små mengder kjemiske tilsetninger. Restprodukter fra steinbryting og produktfremstilling er for de fleste steintyper kjemisk stabile og kan i de fleste tilfeller brukes som råmaterialer for andre bruksområder. Ved siden av den miljøfordel som livsløpsanalysen viser har naturstein andre miljømessige kvaliteter når det gjelder det ytre miljøet. Naturstein avgir ingen emisjoner, råtner ikke og mugner ikke. Den får isteden med tiden en tiltalende patina. For rengjøring kreves vanligvis bare vann og børste, og i visse unntakstilfeller litt natursåpe og behandling med en høytrykksspyler. Gjennom tilpasset forskning har man nå også funnet miljøvennlige og gode metoder for å fjerne graffiti og beskytte produktene mot tilgrising. 1.2.4 Tilgjengelighet for funksjonshemmede universell utforming Miljøverndepartementet har utformet en nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og hindre diskriminering. Universell utforming (uu) dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltagelse, og er nedfelt i formålsparagrafen i plan og bygningslov. Det henvises også til Byggteknisk forskrift TEK 10 og NS 11001. Her vises bare noen eksempler på hvordan natursteinsprodukter i utemiljøer ved enkle midler kan tilpasses mennesker med ulike former for funksjonshemming. Naturstein kan formes og bearbeides til produkter som også gir bevegelseshemmede eller synshemmede mulighet til framkommelighet og orientering (taktile belegg). For eksempel kan ramper for rullestolbrukere med letthet bygges av standardprodukter, og i overgang fortau gate monteres nedsenket overgangsstein, såkalte fotgjengere. Gangstier kan utstyres med retningsvisende steinmønster eller kuppelplater, for å gjøre orientering lettere for synshemmede. Trapper kan utstyres med kontrastmarkering der staver eller sylindre i avvikende farge felles inn i bunntrinn og topptrinn for markering av trappens begynnelse og slutt. Det er viktig i et prosjekt at man tidlig bestemmer funksjonskrav og steinkvalitet. Spesialtilvirket gatestein med flammet eller gradhugget visside, som legges i flater med tradisjonell råsplittet gatestein, kan gjøre stedet mer brukervennlig, f.eks. for barnevogner, rullestolbrukere og rullatorer. For taktile indikatorer henvises til CEN/TS 15209:2008. Med enkle metoder og litt fantasi kan naturstein formes for å gi god tilgjengelighet for alle brukere.

12 MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER 2 MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER Dette avsnittet inneholder anbefalinger om hvilke typer av naturstein og overflatebehandlinger som egner seg for utendørs bruk, samt gir en omtale av de tekniske egenskapene som er viktige for produkter av naturstein som skal brukes utendørs. Steinheller Regjeringskvartalet. Foto: Norsk Bergindustri

MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER 13 2.1 Tekniske egenskaper For nordiske steintyper foreligger materialdata for f.eks.vannabsorpsjon, bøyestrekkfasthet, trykkfasthet og slitasjemotstand. Viktig er også at leverandøren kan dokumentere frostmotstandsevne og steinens petrografiske sammensetning. Det henvises til produktdatablad fra steinleverandører, for skifer henvises spesielt til leveringsstandard 1 fra leverandører av de ulike skifertyper. Det er viktig at det opereres med korrekt beskrivelse av naturstein, slik som bergartsnavn, handelsnavn, typisk farge og mønster samt bruddlokalitet. Kravet fremgår av NS-EN 12440. Eksempel: Alta-skifer, kvartsittskifer, grå. Peska og Stilla bruddområder, Alta kommune, Finnmark. Dette er også krav når naturstein skal CE-merkes. Mer fakta om naturstein finnes også i Steinkartoteket, http://www.sten.se/stenkartoteket/, og i Byggforskserien, Byggdetaljblad 571.104, 571.105 og 571.106. Studier av relevante prosjekter påvirket av tid og miljø kan gi god innsikt i ulike steintypers egnethet i brukssituasjon, vurdert sammen med dokumenterte egenskaper. Det har gjennom årene blitt levert en del lyse granitter hvit-/gulaktige - spesielt fra Asia, med tvilsom kvalitet. Gulaktig farve indikerer at granitten er sterkt forvitret, og fargen skyldes omdannelse av jernholdige mineraler. Tynnslipundersøkelser har vist mikroriss som skyldes ovennevnte omdannelse. Mikroriss fører oftest til så lav bøyestrekkfasthet at granitten blir uegnet som belegg. Etter som det også finnes lyse/- gulaktige granitter med god kvalitet bør man alltid sørge for laboratorietester der man ikke kjenner kvaliteten. 1 Ulike skifertyper med naturplan har ulike sorteringer med hensyn til tykkelse, størrelse, planhet og overflatestruktur. 2.1.1 Porøsitet, vannabsorpsjon og egenvekt (densitet) Porøsitet og vannabsorpsjon er svært lav hos de fleste norske og svenske steintyper. Mange norske og svenske skifer-, granitt- og marmorvarianter har en vannabsorpsjon under 0,2-0,3 vekt%. Naturstein er for eksempel vesentlig tettere enn mange typer keramisk flis. Egenvekten (densiteten) til naturstein varierer gjerne mellom 2.300-3.000 kg/m3. Mørke steintyper har gjerne høyest egenvekt på grunn av høyt innhold av tunge, mørke mineraler. Porøsitet og vannabsorpsjonsevne har betydning for steinens frostmotstandsevne, og vil også i noen grad påvirke forhold som heft til underlag, opptak av fuktig smuss etc. Vannabsorpsjonsevne og egenvekt skal dokumenteres for belegg (heller) av naturstein, og inngår som en av flere egenskaper som danner grunnlag for CE-merking av natursteinsprodukter, se avsnitt 2.3. 2.1.2 Frostmotstandsevne For steinprodukter i utemiljøer med risiko for frost og frostsprengninger er frostbestandigheten av stor betydning. Mange silikat- og karbonatbergarter har svært god motstandsevne mot frost. Det er en generell forventning om at naturstein med vannabsorpsjon under 0,5 vekt% (se avsnitt 2.1.5) vil være frostbestandig, men en slik grense kan ikke betraktes som en garanti for at en steintype ikke vil skades av frost over tid. Nordiske erfaringer viser at frost kan være årsak til skader på visse typer av naturstein, gjerne innenfor gruppen av kalkstein, sandstein samt enkelte skifervarianter. Mange av disse kan ha vannabsorpsjon lavere enn 0,5 vekt%. Typiske skader i varianter av de to førstnevnte kan være avskallinger eller oppsmuldring, mens skifervarianter kan delaminere, dvs. spaltes langs kløvplan. Skader i slike natursteinsvarianter er spesielt erfart i brukssituasjoner med høy, vedvarende fuktpåkjenning, og ofte der det i tillegg forekommer påvirkning fra avisingssalter, se også avsnitt 2.1.3. Frostmotstandsevne skal dokumenteres for alle natursteinsprodukter der det foreligger en harmonisert produktstandard, se tabell 2.4. Egenskapen inngår som en av flere som danner grunnlag for CE-merking av natursteinsprodukter. Normalt skal oppgis styrkeverdier (bøyestrekkfasthet og trykkfasthet) før og etter frostprøving. Ved frostprøving kan en prøvingsprosedyre med frysing i saltvann (1% NaCl-løsning) velges for å undersøke den kombinerte effekten av frost og salt. 2.1.3 Kjemisk motstandsevne - rustog fargeforandring Steinens kjemiske motstandsevne er svært viktig i utemiljø. Nordiske steintyper har generelt meget god kjemisk motstandsevne, men estetiske endringer som rustdannelse, fargeforandring og mekaniske skader kan inntreffe for enkelte steintyper under visse bruksbetingelser. Som eksempel kan sur nedbør og bruk av veisalt påvirke både steinens overflatestruktur og utseende. Slike forhold kan også påvirke og skade sementbaserte sette- og fugemasser. Steinens kjemisk motstandsevne kan også begrense valg av rengjøringsmidler, f.eks. ved fjerning av graffiti, algevekst etc., se kap. 11 Vedlikehold. Kjemisk motstandsevne bestemmes av hvilke bestanddeler steinen er oppbygd av, samt porøsitetsforhold, se avsnitt 2.1.5. Undersøkelser av steinens mineralogiske sammensetning, såkalt petrografiske undersøkelser, er nyttige for vurdering av slike forhold, i tillegg til studier av referanseprosjekter. Det foreligger også enkelte andre prøvingsmetoder som kan være til hjelp. Mange silikatbergarter er meget motstanddyktige mot bl.a. sure og alkaliske stoffer. Dette gjelder de fleste granitter og

14 MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER andre steintyper som i det vesentlige er bygd opp av kvarts og/- eller feltspat, for eksempel kvartsittskifer, larvikitt (inneholder ikke kvarts) og gneis. Silikatsteiner kan imidlertid inneholde bestanddeler, spesielt jernmineraler, som kan påvirkes av kjemiske midler og også salter, for eksempel avisingssalter og alkaliske salter fra sementmasser. Enkelte hvite eller svært lyse silikatsteiner kan få gulaktige flekker, og mørke silikatsteiner, for eksempel enkelte gabbroer, kan blekes i overflaten. Karbonatbergarter, som marmor og kalkstein, påvirkes selv av svake syrer som kan gi merker i overflaten. Steinens øvrige egenskaper påvirkes nødvendigvis ikke. Flere varianter av marmor og kalkstein kan også påvirkes av salter som kan forårsake fargeforandring eller skader i overflaten som følge av saltkrystallisasjon. Mørke kalksteiner har generelt en tendens til å bli bleket av vær og vind, spesielt om miljøet er surt. Dette gjelder også mørk leirskifer. Det er kjent at kvartsittskifer og fyllittskifer kan få utseendemessige forandringer ved kombinert høy belastning fra fukt og alkaliske salter fra sementbaserte masser i underkonstruksjonen. Norsk fyllittskifer inneholder kis som kan reagere med sure eller sterkt alkaliske midler og gi rustdannelse, men rusten er et overflatefenomen som ikke påvirker steinens mekaniske egenskaper. Valg av riktige sette- og fugemasser, konstruksjonsoppbygging og midler og metoder som anvendes ved regelmessig vedlikehold av uteanlegg er viktig for å unngå slike potensielle endringer, uansett steintype. 2.1.4 Hardhet og slitasjemotstand Naturstein er et hardt materiale med høy slitasjemotstand, og egner seg derfor godt til utendørs flater utsatt for store slitasjepåkjenninger. Hardhet er en egenskap som sjelden prøves direkte, men som kan vurderes ut fra de mineraler som steinen består av, se tabell 2.1. Dominans av kvarts og feltspat i silikatbergarter som kvartsittskifer, granitt, larvikitt og gneis gir stor hardhet. Jo større kvartsinnhold desto hardere stein. Nevnte steintyper tilhører det en kan betegne hardstein og er meget motstandsdyktig overfor mekanisk slitasje uansett overflatebearbeiding. Hardheten hos karbonatbergartene marmor og kalkstein er lavere, Forskjellen mellom ulike marmor- og kalksteintyper kan være stor. Fyllittskifer, som har stor andel sjiktmineraler, tilhører sammen med marmor og kalkstein det en kan betegne mykstein. Disse har relativt sett lavere slitasjemotstand enn hardstein. I praksis har imidlertid de aller fleste steintyper vist god motstandsevne mot slitasje. Den slitasjen som inntreffer over tid vil svært sjelden påvirke funksjonalitet eller sikkerhet. Valg av type overflatebearbeiding er viktig i dette bildet. Slitasjemotstand skal dokumenteres for heller. Egenskapen inngår som en av flere som danner grunnlag for CE-merking av natursteinsprodukter, se avsnitt 2.3. Sammenligninger viser at prøvingsverdier for slitasjemotstand ikke alltid overensstemmer med den praktiske erfaringen. 1. Talk (bløtest) 2. Ortoklas (feltspattype) 3. Gips 4. Kvarts 5. Kalkspat 6. Topas 7. Flusspat 8. Korund 9. Apatitt 10. Diamant (hardest) Tabell 2.1 Mineralers hardhet (Moh s hardhetsskala). F. Mohs stilte i 1812 opp en liste på 10 mineraler etter økende hardhet slik at hvert mineral skulle kunne ripe mineralene lavere nede på lista. 2.1.5 Bøyestrekkfasthet Bøyestrekkfastheten er relativt lav for alle steintyper, med unntak av blant annet skifer, der bøyestrekkfastheten på standard prøvedimensjon gjerne ligger i størrelsesorden 20-40 MPa for norsk og svensk skifer. Vanlige verdier for granitt, marmor og kalkstein er 10-20 MPa for standard prøvedimensjon, men bøyestrekkfastheten kan variere relativt mye innen én og samme bergartstype. Egenskapen bestemmes oftest på små prismer (300 mm x 50 mm x 50 mm), og oppgitte testverdier vil ikke vise et steinprodukts faktiske bøyestrekkfasthet, siden styrken både er relatert til dimensjon og til prøvestykkets innhold av mikrosprekker etc.. Det er vanskelig å oppgi laveste tallverdi på krav til bøyestrekkfasthet, men lavere enn 20 Mpa for skifer og 10 Mpa for granitter bør medføre forsiktighet, avhengig av bruksområde. De fleste steintyper har forskjellig bøyestrekkfasthet i ulike retninger (anisotropi). Bøyestrekkfastheten har betydning for bl.a. selvbærende benker, trappetrinn og belegg (heller), jo større format desto viktigere. Legg merke til at hellens bøyestrekkfasthet øker med kvadratet av tykkelsen. Økes tykkelsen med 40 % fordobles platens evne til å motstå bøyepåkjenning. Bøyestrekkfasthet skal dokumenteres for plateprodukter av naturstein. Egenskapen inngår som en av flere som danner grunnlag for CE-merking av natursteinsprodukter, se avsnitt 2.3. 2.1.6 Trykkfasthet Naturstein har generelt meget høy trykkfasthet, enkelte over 250 MPa. Trykkfastheten for svært mange steintyper er for eksempel langt høyere enn høyfast betong (60-100 MPa).

MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER 15 Trykkfastheten er viktig for en del bruksområder beskrevet i dette hefte, blandt annet der det er krav om kjørestyrke (biltrafikk), men har dog noe mindre betydning for anvendelsene enn det bøyestrekkfastheten har. Trykkfasthet skal dokumenteres for heller, gate- og kantstein og murprodukter, se avsnitt 2.3. 2.1.7 Friksjon og sklisikkerhet Friksjon og sklisikkerhet i steinoverflaten er viktige egenskaper i utemiljø. Alle norske og svenske skifertyper med naturoverflate (naturplan) har svært god sklisikkerhet. For massivstein som granitt og gneis er overflatebearbeidingen avgjørende for friksjonsforholdene, og for plateprodukter som skal brukes utendørs bør det velges en bearbeiding som gir tilstrekkelig ruhet i overflaten, f.eks. flammet eller gradhugget, se tabell 2.3. En saget flate på et platebelegg vil kunne oppfattes som glatt når den er våt. Friksjon/sklisikkerhet skal dokumenteres for plateprodukter. Oppgitte friksjonsverdier, som skal relateres til hvilken overflatebearbeiding som er testet, gjelder for ny stein, og kan forandres når steinens overflate over tid utsettes for fysisk og kjemisk slitasje. Skiferprodukter med naturflate (naturplan) og plater av massivstein som gis grov overflatebearbeiding har meget god friksjon, og dokumentasjon er ikke påkrevd for produkter/- overflater der ruheten er minst 2 mm mellom høyeste og laveste punkt. 2.2 Estetiske egenskaper Steinens estetiske egenskaper vurderes ut fra farge, mønster og struktur. Fargevariasjoner vil alltid forekomme, og ved prosjektering må man være klar over at en snever fargesortering vil påvirke prisen oppover. Steinens estetiske egenskaper bør også vurderes ut fra en bestemt overflatebearbeiding, ettersom forskjellige overflatebearbeidinger kan gi steinen forskjellig karakter. 2.2.1 Fargevariasjoner og mønster Granitt brukes kommersielt ofte som samlenavn for granitt, trondhjemitt (granitt), larvikitt (monzonitt), anorthositt (labradorstein), gneis (kjennetegnes av båndet struktur), diabas (mørk gangbergart), gabbro (grovkornet dypbergart) og andre silikatsteiner. I Stenkartoteket, se http://www.sten.se/stenkartoteket/ og i Byggforskserien, Byggdetaljer 571.104 samt natursteinskartoteket i NGU, der finnes både gode beskrivelser og gode bilder av alle norske kommersielle steintyper: http:///www.ngu.no/hm/georessurser/naturstein Granitt/trondhjemitt har et relativt homogent, kornet mønster og gir et enhetlig fargeinntrykk. Store krystaller, ansamlinger av enkelte mineraler i flekker, årer eller roser kan forekomme hos visse varianter. Slike avvik bør avklares med leverandøren på forhånd. Gneis kan ha en utpreget mønstret struktur og er alltid mer eller mindre båndet, men det produseres også gneis i Norge med relativt rolig og homogent utseende. Stormønstret struktur kan være effektfullt, spesielt på vertikale flater. Larvikitt og anorthositt har en storkornet struktur og et spesielt fargespill. Farge, fargespill og mønster kan variere mellom ulike steinbrudd. Gabbro og diabas har gjerne en enhetlig struktur og en jevn, mørk farge. Kalkstein kan ha varierende farge og mønster. Fossiler kan forekomme. Marmor kan være helt homogen i farge eller mønster, eller vise veldig stor variasjon. Marmor kan også være båndet eller ha annen form for linjestrukturer, som gir forskjellig mønster avhengig av sageretning. Skifer med naturplan vil ofte ha variasjoner både i farge og overflatestruktur i kløvplanet. De aller fleste skifervarianter vil dessuten ha en synlig mineralorientering, en linjestruktur, i kløvplanet. Generelt kan farge og mønster variere mellom ulike steinbrudd og samme steintype, eller også i ett og samme brudd. Man bør komme overens med leverandøren om hvordan steinen kan variere før bestilling. Skiferleverandører opererer med leveringsstandard. Ved store variasjoner bør steinen monteres slik at variasjonen blir estetisk tiltalende. For alle steintyper gjelder at man bør: komme overens med leverandøren før bestilling om hvordan steinproduktets farge og mønster kan variere. For skifer gjelder ulik leveringsstandard for ulike typer, etablere en felles forståelse av hvilket visuelt utrykk som ønskes eller kan oppnås gjennom overflatebearbeiding, ta hensyn til og oppgi mønsterretningen ved prosjektering, ta hensyn til variasjoner i farge og mønster ved montering Faktarute 2.2 2.2.2 Bilder, prøver og referanse I Stenkartoteket, se http://www.sten.se/stenkartoteket/ og i Byggforskserien, Byggdetaljer 571.104 samt natursteinskartoteket i NGU, der finnes både gode beskrivelser og gode bilder av alle norske kommersielle steintyper: http:///www.ngu.no/hm/georessurser/naturstein Vær oppmerksom på at et bilde aldri helt gjengir steinens karakter. Det er fornuftig å spesifisere steinprøver fra den aktuelle leverandøren og som har tilstrekkelig størrelse til å vise fargemønster, struktur og overflatebearbeiding. Prøver fra én leve-

16 MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER randør vil normalt ikke gjelde for bestilling hos en annen. Bestem innenfor hvilke grenser farge, mønster og struktur kan variere og kontroller at steinen kan leveres i ønsket format. Monter eller legg ut prøveflater for økt sikkerhet. Referanser i full skala anbefales. Studér om mulig tilgjengelige objekter som er noen år gamle. Gjeldende produktstandarder (tabell 2.4) gir til en viss grad retningslinjer for prøver ved leveranser. Overflatebearbeiding av massivstein og skifer. Vanlige betegnelser med forklaringer. Etter byggdetaljblad 571.104 og NS 3420 Tabell A.8 Metode Betegnelse/overflate Massivstein Skifer Beskrivelse Kløving Naturplan Betegnelse bruk på skifer. Naturlig kløvflate som fremkommer ved spalting. Kiling (råkiling) Kilt Ubearbeidet flate (kileflate). Kilehull kan være synlig. Splitting Splittet Ubearbeidet flate ved å splitte steinen med en hydraulisk saks (klippe) eller meisel. Kilespor ikke synlige. Knekt eller hugget kant. Saging Saget Oppnådd ved saging med wire (line), sirkelramme-, eller kjedesag, uten videre bearbeiding. Sagespor synlig. Anbefales ikke i utemiljø. Sliping og polering Slipt og polert Frarådes på flater med gangtrafikk i utemiljø, kun til dekorformål. Se temahefte Innemiljø. Frarådes. Se temahefte Innemiljø. Hamring/gradhugging/- hugging. Grov og fin. Hugget Overflatebearbeiding med maskinelt verktøy som gir ulik ruhet avhengig av teknikk og verktøy. Bearbeiding skjer på en på forhånd saget flate. Brukes ikke som teknikker for overflatebearbeiding av skifer. Grovhugging Grovhugget Huggete overflater oppnås ved flatebearbeiding med meisel. Gir overflater med grov struktur der mønster og ruhetsgrad avhenger av teknikker og verktøy. Grovhugging grad 0.a Grovhugget Råhuggete flater som hugges for hånd med inntil 10 mm forhøyninger over og inntil 15 mm fordypninger under det bestemte målet. Grovhugging grad 0.b Pigget Grovpiggede flater som hogges for hånd med spissmeisel eller maskinjevnes med inntil 5 mm forhøyninger over og med inntil 10 mm fordypninger under det bestemte målet. Finhugging Finhugget (prikkhamret, krysshamret). Flatebehandling med prikk- eller riffelhammer inndelt i huggingsgrader etter avstanden mellom piggene eller riflene. Grad 1 Grad 2 Grad 3 Grad 4 10 mm avstand mellom spissene 7 mm avstand mellom spissene 4 mm avstand mellom spissene 3 mm avstand mellom spissene Flamming Flammet Gir en ru overflate ved termisk behandling med høytemperaturflamme i en kort periode. Egner seg primært kun til kvartsholdige bergarter. Utføres normalt ikke på skifer. Tabell 2.3 Overflatebearbeiding.

MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER 17 2.2.3 Overflatebearbeiding Vanlige teknikker og benyttede begreper for overflatebearbeiding av massivstein, og som er omtalt i foreliggende temahefte, er vist i tabell 2.3. Skifer til utendørs bruk anbefales levert med naturplan, ikke overflatebearbeidet. Det foreligger mange forskjellige begreper, spesielt for grovteksturerte overflater i massivstein (hogging, prikking, hamring, flamming, sandblåsing etc.), men i tillegg er det viktig at man ved bestillinger får en felles forståelse av hvilket visuelt uttrykk som ønskes eller kan oppnås. Til dette vil steinprøver med reell overflatebearbeiding være hensiktsmessig, se tabell 2.3. 2.3 Produktstandarder og CE-merking 2.3.1 Produktstandarder og krav Det foreligger flere harmoniserte produktstandarder for naturstein til bruk i utemiljø, se tabell 2.4. Produktstandardene spesifiserer dimensjonstoleranser og andre tekniske krav til de produktene de dekker. Norsk Bergindustri sine anbefalinger til hvilke dimensjonstoleranser som bør spesifiseres tar utgangspunkt i toleransene gitt i de aktuelle standardene. Det er spesifisert få tekniske minimums- eller maksimumskrav til naturstein i gjeldende produktstandarder, men et sett med tekniske egenskaper er angitt som obligatoriske, og disse skal dokumenteres (deklareres) av produsent gjennom typeprøving og bedriftsintern produksjonskontroll, se tabell 2.5. Oversikten er basert på den versjonen av produktstandardene som forelå ved utarbeidelse av denne utgave. 2.3.2 CE-merking Natursteinsprodukter som dekkes av de harmoniserte produktstandardene i tabell 2.4 kan CE-merkes. For å kunne CE-merke et produkt må produsenten av ferdigproduktet kunne bekrefte at produktet er i samsvar med den aktuelle produktstandarden både når det gjelder produktegenskaper og system for produksjonskontroll. Tabell 2.5 viser hvilke produktegenskaper som danner grunnlag for CE-merking av natursteinsprodukter til utendørs bruk. CE-merket er en bekreftelse på at produsenten garanterer at alle krav som stilles til produktet i det felleseuropeiske Byggevareforordningen (305/2011-EU- CPR) er oppfylt. CE-merkede natursteinsprodukter viser også at dokumentasjonskravet i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK 10) til den norske plan- og bygningsloven er oppfylt. Harmoniserte produktstandarder for naturstein i utemiljø. Produktstandard Formater som dekkes av standarden Tiltenkt bruksområde NS-EN 1341. Plater av naturstein til utendørs bruk -Krav og prøvingsmetoder NS-EN 1342. Gatestein av naturstein til utendørs belegg Krav og prøvingsmetoder NS-EN 1343. Kantstein av naturstein til utendørs belegg Krav og prøvingsmetoder Plater-(slabs). Bredde: større enn 2 ganger tykkelse og samtidig over 150 mm. Gatestein (Sets). Lengde, bredde og tykkelse mellom 50-300 mm. Plandimensjon vanligvis større enn 2 ganger tykkelsen. Tykkelse lik eller større enn 50 mm. Kantstein (Kerbs). Lengde større enn 300 mm Utendørs belegg NS-EN 12058 1. Plater med tykkelse > 12 mm til gulv og trapper NS-EN 771-6 Plater med tykkelse > 12 mm Murprodukter (Masonry units). Enheter med tykkelse lik eller større enn 80 mm, regelmessig og uregelmessig form. Plater til gulv og trapper (innendørs og utendørs) satt i mørtel. I lastbærende eller ikke-lastbærende murverk for innendørs eller utendørs bruk. Mekanisk forankring eller festing med mørtel, lim eller lignende. Tabell 2.4 Harmoniserte produktstandarder for naturstein i utemiljø. 1 Plateprodukter til utemiljø spesifiseres og dokumenteres vanligvis etter NS-EN 1341.

18 MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER Oversikt over tekniske egenskaper for natursteinsprodukter til utemiljø som skal prøves og dokumenteres gjennom typeprøving og / eller intern produksjonskontroll. Egenskaper som skal deklareres på CE-merker er angitt i kursiv. Egenskap Prøvingsmetode Plater NS-EN 1341 Gatestein NS-EN 1342 Kantstein NS-EN 1343 Plater med tykkelse > 12 mm NS-EN 12058 Murprodukter NS-EN 771-6 Dimensjoner NS-EN 13373 NS-EN 772-16 NS-EN 772-20 Taktile egenskaper (følbarhet) 1) Petrografi NS-EN 12407 Betegnelse (navn) NS-EN 12440 Handelsnavn, petrografisk navn, typisk farge og opprinnelsessted, dvs. navn og sted på steinbrudd skal oppgis Kapillært vannopptak 2) NS-EN 772-11 Trykkfasthet NS-EN 1926 NS-EN 772-1 Egenvekt (brutto densitet) og åpen porøsitet NS-EN 1936 Bøyestrekkfasthet NS-EN 12372 Vannabsorpsjon NS-EN 13755 Frostmotstand 3) NS-EN 12371 Motstand mot aldring ved termisk sjokk NS-EN 14066 Slitasjemotstand NS-EN 14157 Sklisikkerhet ved bruk av pendulumutstyr 4) NS-EN 14231 Tabell 2.5 1. Vurderes og beskrives visuelt (prøver, produktdatablad e.l.). Ingen krav fastsatt 2. Anses uaktuelt for naturstein pga meget lav porøsitet 3. Frostmotstand kvantifiseres ved å deklarere bøyestrekkfasthet eller trykkfasthet før og etter frostprøving 4. Skal deklareres dersom ruheten i overflaten er mindre enn 2 mm mellom høyeste og laveste punkt se 2.1.7

MATERIAL- OG PRODUKTEGENSKAPER 19 Ubearbeidet sprengstein. Foto: Norsk Bergindustri

20 MATERIALER FOR MONTERING 3 MATERIALER FOR MONTERING Natursteinens gode bestandighet og lange levetid, selv i utsatte miljøer, gjør at man må stille strenge krav også til de materialer som brukes ved monteringen. Hvis steinen monteres med dårlige eller ikke egnede materialer kan konstruksjonens utseende bli uakseptabel eller dens levetid bli urimelig kort, og da kan totalkostnaden bli høy. Illustrasjonsfoto.