Møteinnkalling Utvalg: Innherred Renovasjon - Rep.skapet Møtested: Stiklestad Dato: 17.11.2016 Tid: 12:00 Forfall meldes til berit.johansen@ir.nt.no som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold RS 3/16 Referatsaker PS 5/16 Godkjenning av protokoll PS 6/16 Økonomireglement PS 7/16 Søknad fra Tydal kommune om å bli deltagerkommune PS 8/16 Økonomiplan 2017-2020 PS 9/16 Investeringsbudsjett 2017 PS 10/16 Driftsbudsjett 2017
Økonomireglement Saksbehandler: E-post: Tlf.: Stig Arild Myhre sam@ir.nt.no Arkivref: - /9.1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Styret i Innherred Renovasjon konsern 27.10.2016 23/16 Innherred Renovasjon - Rep.skapet 17.11.2016 6/16 Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: Stig Arild Myhre orienterte om at de endringer som tidligere er foreslått er lagt inn i økonomireglementet. Endringer visualiseres for representantskapet. Styret ber revisor foreta en gjennomgang av praksis opp mot økonomireglementets punkt 9. INNSTILLING TIL VEDTAK: Representantskapet vedtar foreslåtte økonomireglement for Innherred Renovasjon IKS med virkning fra vedtaksdato. Forslag til innstilling: Representantskapet vedtar foreslåtte økonomireglement for Innherred Renovasjon IKS med virkning fra vedtaksdato. Vedlegg: 1 Gjennomgang av økonomireglement - memo til oversendelse 2 Utkast til økonomireglement 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Selskapets økonomireglement ble siste gang revidert i 2011. Det er dermed nødvendig med en ny gjennomgang av reglementet slik at det blir i samsvar med utvikling og
praksis i dag. Dagens styre består også av personer som har tiltrådt etter forrige revisjon og det vil derfor av den grunn være fornuftig med en gjennomgang slik at alle styremedlemmer blir kjent med økonomireglementet. Forslaget har tatt utgangspunkt i økonomireglement som deltagerkommunene har vedtatt for sine kommuner. Spesielt har reglementet for Levanger Kommune vært sentralt. For finansforvaltningen sin del er det også sett på andre kommuner enn våre deltagere, blant annet Bærum Kommune. Kommunene har utarbeidet disse i tråd med Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni 2009. I tillegg er forslaget presentert og gjennomgått av vår revisjon PwC. De innspill som de hadde er tatt hensyn til i framlagte forslag til nytt reglement. De er spesielt opptatt av avsetningene til etterdriftsfond. (se punkt 6.1.3). Til orientering så er det igangsatt arbeid med å beregne dette i tråd med veileder for slike. Første utkast forventes framlagt for administrasjon 30.10. PwC sine kommentarer legges ved. Kommentarer/forslag til endringer gitt i styremøte i juni er også hensyntatt i framlagte forslag. En del av foreslåtte endringer er gjort for å være i tråd med selskapsavtalen og prinsippet om lik tjeneste og lik pris. (Se punkt 2.1. og punkt 4.3.). Enkelte fullmakter knyttet til blant annet beløpsgrenser er endret/økt slik at de er mer i overensstemmelse med dagens kostnadsnivå, men også slik at vi får en mest mulig fornuftig praktisk håndtering uten at det går ut over kvalitet og sikkerhet. De største endringene er foreslått under punkt 6 som vi nå foreslår endret fra Finansstrategi til Finansforvaltning. Hittil har de midlene som har vært plassert hos Danske Bank og Allegro Finans vært midler avsatt med tanke på etterdriftsansvaret Innherred Renovasjon har i Skjørdalen. Plasseringen har vært svært forsiktig og kun med et formål om meravkastning ut over ordinær driftskonto. Vår revisjon PwC påpekte imidlertid ved revidering av regnskap for 2015 at denne plasseringen kanskje ikke er i henhold til veileder for etterdrift av deponi. Det vil derfor bli igangsatt et arbeid slik at veileder vil bli fulgt. Dog er det uansett viktig at vi har et finansreglement på plass for eventuell plassering av både kortvarig og langsiktig likvide midler samt låneopptak. Regelverket er som det går fram av punkt 6.1. svært forsiktig. Reglementet skal, slik det går fram av punkt 6.5., være basert på selskapets egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Vi foreslår å endre punkt 6.8. slik at den er mer spesifikk på hva vi mener med etisk standard. Forvaltning av låneporteføljen er tydeliggjort blant annet med at et enkelt lån ikke må overstige 35 % av totalt lån. Rentebinding skal heller ikke ha lenger varighet enn 6 år og andelen lån med fast rente skal være minimum 20 % og maksimum 60 %. Under punkt 7 Investeringer er beløpsgrense og levetid nå i tråd med regnskapslovens bestemmelser. Dette avviker vesentlig fra det som kommunene har satt som beløpsgrense (100.000,-). Punkt 7.7. er nytt og gir en tydelig beskrivelse av hva som er større driftsprosjekt i motsetning til investering.
Under punkt 8 om anvisning, attestasjon, utbetaling og bestilling er det mindre endringer. I hovedsak dreier det seg om sikring av budsjettmessig dekning og en presisering omkring anvisningsmyndigheten. Innkjøpsreglene har innledningsvis blitt mer tydelig og med spesifikk henvisning til lov om offentlige anskaffelser. Vi har tidligere ikke hatt regler for innfordring og avskrivning av kortsiktige fordringer. I og med at en vesentlig del av innfordringsarbeidet er satt bort til inkassoselskap forutsetter vi og forventer at lov- og regelverk blir fulgt. Imidlertid kan det fra tid til annen være nødvendig å vurdere de kortsiktige fordringene slik at det nå er tatt inn i reglementet. Hittil har vi foretatt første purring uten at gebyr er pålagt. Forslag til nytt reglement gir nå anledning til å gjøre det. Selv om vi for en stor del av våre krav har legalpant vil det likevel være behov for å avskrive fordringer av ulike årsaker. Forslagets punkt 12 regulerer nærmere hvordan og hvilke kriterier som skal være til stede for at avskrivning skal kunne foretas. Vedleggene til reglementet gjelder finansforvaltning og det er mindre og begrensede endringer som er foretatt. Disse vil naturligvis ikke ha annen betydning enn definisjon og forklaring til reglementet. Reglementet gir rammene og kan kun endres etter vedtak i representantskapet. Vedlegg kan etter behov endres administrativt med orientering om endringen til styret.
Memo Til: Innherred Renovasjon Att: Stig Arild Myhre Fra: Ole Kristian Sagvik Dato: 8. september 2016 Gjennomgang av økonomireglement Vi er bedt om å gjennomgå økonomireglementet for Innherred Renovasjon som skal vedtas i representantskapet i slutten av november. Vi har enkelte kommentarer og spørsmål til reglementet, og lister opp disse nedenfor med henvisning til det relevante punktet. Vi gjennomgikk dette også i møte med dere den 6. september, og punktene nedenfor må sees i sammenheng med vår gjennomgang i møtet. 2.1. Er det slik å forstå at et endring av regnskapsprinsipp må vedtas i representantskapet? Som regel er det en administrativ oppgave å sørge for at årsregnskapet og valg av regnskapsprinsipp er i tråd med god regnskapsskikk og regnskapslov. Der hvor det er valgadgang og vesentlig effekt på regnskapstallene vil vi anbefale at det utredes av administrasjonen og at forslag til anvendelse innstilles til styret. Representantskapet fastsetter det endelige årsregnskapet og derigjennom valg av regnskapsprinsipp. 3.3 Det kan vurderes å inkludere i reglementet at selskapet er skattepliktig for en del av virksomheten. Dette innebærer at selskapet må holde oversikt over den skattemessige virksomheten, utarbeide skatteberegning og ligningspapirer, og sende inn dette i henhold til relevante frister. 3.3. Det er her beskrevet at «Datterselskapenes regnskaper må utarbeides og behandles i god tid før morselskapets regnskap og konsernregnskap ferdigstilles og behandles.» Konsernet består av både datterselskaper og tilknyttede selskaper (selskap hvor IR direkte eller indirekte har betydelig innflytelse, vanligvis med eierandel mellom 20 % og 50 %). Det er i tillegg til å hente inn regnskap fra datterselskaper, også sterkt å foretrekke at årsregnskap eller minimum et godt utkast til årsregnskap for de tilknyttede selskapene er utarbeidet og oversendt IR i god tid før konsernregnskapet utarbeides og behandles. Dette er å foretrekke at dette regnskapet er styrebehandlet og revidert. Dette gjelder Trøndelag Gjenvinning, Resan AS og Ecopro. Tidligere år er det i konsernregnskapet for Innherred Renovasjon benyttet tall fra året før inntektsåret for blant annet Trøndelag Gjenvinning, med bakgrunn i for sent mottak av årets regnskap. Det er viktig at konsernregnskapet bygger på de mest oppdaterte og relevante regnskapstallene også fra tilknyttede selskapene. 4.1. Direktør/Daglig Leder har fullmakt til å blant annet «dekke tap selskapet påføres ved nedsettelse, ettergivelse eller stryking av uerholdelige kortsiktige fordringer, dog inntil kroner 50.000,- for hvert enkelt krav.» Hva menes med å «dekke tap» her, er det snakk om at daglig leder kan beslutte at en fordring skal tapsføres, eller består dekningen av å dekke tapet fra andre budsjettposter? 7.1. I følge dette punktet står det at «Utgiften må for å kunne aktiveres i balanseregnskapet, ha en økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskost på minimum 100.000». Vi gjør oppmerksom på at PricewaterhouseCoopers AS, Brattørkaia 17B, Postboks 6365 Sluppen, NO-7492 Trondheim T: 02316 (+47 95 26 00 00), org.no.: NO 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
dette ikke nødvendigvis er i samsvar med regnskapslovens bestemmes for når en eiendel skal balanseføres i regnskapet, hvor det er faktisk bruk av eiendelen som skal bedømmes når det skal avgjøres om eiendelen er et anleggsmiddel («varig eie og bruk»). Merk også at skattemessig regnes et driftsmiddel som varig når det ved anskaffelsen antas å ha en gjenværende brukstid på minst 3 år, og driftsmidlet regnes som betydelig når kostprisen er på kr 15 000 eller mer. Begge vilkårene må være oppfylt før aktiveringsplikt oppstår. Ofte legges de samme kriterier også til grunn for balanseføring og kostnadsføring regnskapsmessig. 7.1. Det følger videre av dette punktet at «Datterselskapenes samlede investeringsbudsjett skal forelegges konsernledelsen for godkjenning». Det er i utgangspunktet styret i et aksjeselskap som står for forvaltningen av selskapet. Med hvilken myndighet kan konsernledelsen i IR overprøve investeringsbudsjettet til datterselskapene? 8.5. I punktet er det tatt inn «Alle som har attestasjons- eller anvisningsfullmakt har et ansvar for rettidig og rask anvisning/attestasjon». Har dere vurdert om dette kan spesifiseres ytterligere? Hva innebærer en «rettidig og rask» anvisning og attestasjon? Mulig denne fristen reguleres i andre styringsdokumenter for administrasjonen, men vi anbefaler generelt at det etableres klare retningslinjer for de involverte partene. 9.3. Det bør vurderes om det skal tas inn et punkt om kartlegging av nærstående ved innkjøp og andre avtaleinngåelser, og etiske regler i forbindelse mot dette. Annet: Avsetning til etterdrift av deponi. Som vi tidligere også har diskutert er en forutsetning for å kunne stille garanti er at man har et overslag over fremtidig forpliktelse. For å kunne beregne de årlige kostnadene må de kalkuleres og betraktes som en betalingsrekke hvor man beregner nåverdien på det tidspunkt man antar deponiet opphører. SFT har utarbeidet en veileder ( TA-2150/2006) som vi anbefaler blir fulgt for å beregne forpliktelsen. I den grad dere mener det er hensiktsmessig kan ansvarsoppgavene tas inn i økonomireglementet. Normalt blir slike beregninger foretatt av ledelsen og hvor forutsetningene blir forankret i styret. Etter vår vurdering vil etterdriftsforpliktelsen inngå i den kommunale lånerammen som deltakerkommunene har bevilget hvis man ikke har avsatt øremerkede midler som sikkerhet. Vi anbefaler at styret legger frem denne problemstillingen overfor representantskapet slik at lånerammen evt. kan tilpasses. Med vennlig hilsen PricewaterhouseCoopers AS Ole Kristian Sagvik 2
Søknad fra Tydal kommune om å bli deltagerkommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Stig Arild Myhre sam@ir.nt.no Arkivref: - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Styret i Innherred Renovasjon konsern 27.10.2016 24/16 Innherred Renovasjon - Rep.skapet 17.11.2016 7/16 Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: Tydal kommune har i sak 85/16 fattet vedtak om å søke om å bli fullverdig deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS. Alle formelle krav er på plass fra kommunens side. INNSTILLING TIL VEDTAK: 1. Avtalen mellom Tydal kommune og Innherred Renovasjon IKS om deltagerkommune vedtas. 2. Foreslåtte endringer i Selskapsavtalen vedtas. Forslag til innstilling: 1. Avtalen mellom Tydal kommune og Innherred Renovasjon IKS om deltagerkommune vedtas 2. Foreslåtte endringer i Selskapsavtalen vedtas. Vedlegg: 1 Søknad om opptak som medlemskommune i Innherred Renovasjon 2 Deltageravtale Tydal kommune 3 Selskapsavtale revisjon styremøte oktober 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger:
Tydal Kommune har i sak 85/16 fattet vedtak om å søke om å bli fullverdig deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS. I samme sak vedtok de Innherred Renovasjon IKS sin selskapsavtale av Mai 2015, selskapets renovasjonsforskrift fra Desember 2005 samt Avtale mellom Tydal Kommune og Innherred Renovasjon IKS. Avtalen mellom Tydal Kommune og Innherred Renovasjon IKS innebærer at kommunen må betale 195,- pr. innbygger (01.01.2014) totalt kroner 168.480,-. Beregningen er i tråd med tidligere avtaler om inntreden for andre kommuner. Ny deltagerkommune fører til at Innherred Renovasjon IKS sin selskapsavtale må revideres. Følgende endres; 1 Innherred Renovasjon. Tydal kommune legges til 6 Ansvarsfordeling. Med Tydal kommune som deltager samt at innbyggertallet i kommunene har endret seg siden forrige revisjon blir forholdstallet et annet. 7 Representantskapet. Tydal kommune vil med sine 863 innbyggere få en representant i representantskapet. I tillegg har Selbu nå passert 4000 innbyggere og har dermed rett til 2 representanter.
TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: «REF» 2016/719-3 7802/2016 Per Ingebrikt Græsli 07.10.2016 Tlf. 73 815922 Søknad om opptak som medlemskommune i Innherred Renovasjon IKS Oversender som avtalt Tydal kommunestyre sitt vedtak i sak 85/16 Inntreden Innherred Renovasjon. Ber med dette om at søknaden fremmes for Innherred Renovasjon og medlemskommunenes riktige organer. Tydal kommune håper på en positiv behandling av søknaden og ber samtidig om at faktura for medlemskap, kr. 168 480,- eks. mva., sendes Tydal kommune slik at dette kan belastes regnskapsåret 2016. Med hilsen Per Ingebrikt Græsli sektorleder teknikk og miljø Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Kommunestyrets vedtak i sak 85/16. Inntreden Innherred Renovasjon Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) 73 81 59 00 4285.07.04443 N-7590 TYDAL Nettadresse Telefaks Org.nr www.tydal.kommune.no (+ 47) 73 81 59 90 NO 864 983 472 MVA
Behandling i Kommunestyret - 06.10.2016 Innstilling i formannskapet enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 06.10.2016 1. Tydal kommune ønsker å gå inn som fullverdig deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS og sender søknad om medlemskap. 2. Tydal kommune vedtar Innherred Renovasjon IKS sin selskapsavtale av Mai 2015. 3. Tydal kommune vedtar Innherred Renovasjon IKS sin renovasjonsforskrift av Desember 2005. 4. For sin inntreden i Innherred Renovasjon IKS betaler Tydal kommune kr. 168 480,- eks. mva.
AVTALE mellom Tydal Kommune (TK), 7590 TYDAL og Innherred Renovasjon IKS (IR), Russervegen, 7652 VERDAL OM DELTAGERKOMMUNE. 1. TK tas opp som deltagerkommune i Innherred Renovasjon IKS fra 01.01.2017. 2. TK betaler et engangsbeløp for å bli deltagerkommune i IR på kroner 168 480,- eksklusiv merverdiavgift (195,- pr. innbygger basert på 864 innbyggere pr. 01.01.2014) og får som deltager tilgang til selskapets aktiva og passiva i henhold til Lov om interkommunale selskap 3 og 5 og Selskapsavtalen 5 og 6. Innbyggertall pr. 01.01.2014 legges til grunn for beregning av engangsbeløpet som betales innen 01.03.2017. 3. IR overtar fra 01.01.2017 ansvaret for planlegging og gjennomføring av renovasjonsordningen og innsamlingsordningen for slam i TK. Dette omfatter all behandling av husholdningsavfall, avfall fra kommunale virksomheter, innsamling og behandling av septikslam fra private slamavskillere og kommunale anlegg. Denne avtale avløser driftsavtale fra 2015. 4. Alle investeringer foretatt etter 01.01.2015 er IR sitt ansvar. Jfr. Driftsavtale mellom TK og IR datert 21.12.2014. 5. TK må vedta IR sin selskapsavtale samt deltagerkommunenes gjeldende renovasjonsforskrift før TK blir deltagerkommune. 6. IR skal fra 01.01.2017 føre regnskap for renovasjonsordningen i TK. I henhold til selskapsavtalens 4 om lik pris for samme servicenivå er det et felles regnskap for alle deltagerkommuner i IR. Administrasjonskostnader i IR tilknyttet renovasjonsordningen fordeles etter innbyggertall. For øvrig følges regelverket om selvkostregnskap med ett felles selvkostfond for alle deltagerkommuner. 7. IR avgjør selv om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår det skal tas hånd om avfallstyper som ikke omfattes av (TK sin) deltagerkommunenes renovasjonsforskrift, forutsatt at ikke slik aktivitet påfører den ordinære renovasjonsordning i TK økte kostnader. IR vil videreføre dagens renovasjonsordning for bedrifter og arbeide aktivt for å forbedre dette tilbudet. 8. IR har ansvar for å bygge ut/leie tjenester slik at det i TK finnes en gjenvinningsstasjon.
9. Utsending av faktura og innkreving av renovasjons- og slamgebyret er IR sitt ansvar. 10. TK sine kostnader med administrasjon av renovasjonsordningen legges inn i budsjettet til IR. Denne beregnes etter samme kostnad pr. innbygger for alle deltagerkommunene. IR overfører beløpet innen 31.12. i budsjettåret. Har TK kostnader ut over dette vil det dekkes på bakgrunn av dokumentasjon fra renovasjonskapitlet i TK sitt regnskap. TK sender krav om dette senest 01.02. i påfølgende år. 11. Enhver tvist mellom partene vedrørende forståelsen av denne avtale eller tvist om andre forhold mellom TK og IR søkes først løst gjennom forhandlinger eller dersom det ikke fører frem, avgjøres tvister ved ordinær rettergang. 12. Avtalen er bindende for TK først etter godkjenning av kommunestyret og for IR først etter at revidert selskapsavtale er godkjent av alle deltagerkommuner. 13. Avtalen avløser driftsavtale 21.12.2014. 14. Avtalen er utferdiget i 2 to eksemplarer hvorav partene beholder hver sitt. Dato: Verdal/Tydal INNHERRED RENOVASJON TYDAL KOMMUNE Representantskapets leder Ordfører
SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Deltagere i selskapet er Meråker kommune, Stjørdal kommune, Frosta kommune, Levanger kommune, Verdal kommune, Inderøy kommune og Leksvik kommune, Selbu kommune, Malvik kommune og Tydal kommune. Andre kommuner kan bli deltagere etter vedtak i Representantskapet. (Lov 1) 2 Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. (Lov 2) 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Verdal kommune. (Lov 4) 4 Formål og ansvarsområde Innherred Renovasjon har som formål å ivareta deltagerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Selskapet er tildelt enerett innenfor husholdningsavfall og har ikke erverv som formål. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon eller beslektete områder. Dette må ikke medføre kostnader som fører til økt renovasjonsgebyr. Selskapet skal vedta priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. Avfallsgebyrene fastsettes av det enkelte kommunestyret, jfr. Forurensningsloven 34. Selskapet kan drive behandling av kloakkslam og tildeles enerett for de av deltagerkommunene som ønsker slik tjeneste. Selskapet kan etter vedtak i representantskapet opprette aksjeselskap eller delta i slike der dette er formålstjenlig for å ivareta sine interesser innenfor tjenesteområdet. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. Styret og representantskapet har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt ovenfor. Oppgave tillagt deltagerkommunene i følge særlov, vil betinge hjemmel i særlov som vilkår for at oppgaven kan overføres til interkommunalt samarbeid. (Lov 4)
5 Innskuddsplikt og eierandel De deltagende kommuner 1. januar 1999 har ved sitt medlemskap i det tidligere selskap Innherred Renovasjon stiftet 14. januar 1985 innfridd sin innskuddsplikt. Nye deltagende kommuner må innbetale en andel pr. innbygger. Beløpets størrelse fastsettes av representantskapet i forhold til selskapets aktiva. Eierandelen til den enkelte kommune er begrenset til innskuddet. Dette er ved stiftelsen kr 125 pr. innbygger etter innbyggertall 1. januar 1999. (Lov 4 og 5) 6 Ansvarsfordeling Deltagerkommunene hefter for selskapets forpliktelser i forhold til innbyggertallet dersom ikke annet er særskilt avtalt ved oppstarten av tiltaket. Kommunenes folketall skal regnes pr. 31.12.98 og deretter justeres hvert fjerde år. (Lov 4) Forholdstallet for ansvar og eierandel pr. 31.12.2014: Meråker : 2,9 % Stjørdal : 25,3 % Frosta : 2,9 % Levanger : 21,2 % Verdal : 16,4 % Inderøy : 7,3 % Leksvik : 3,9 % Selbu : 4,4 % Malvik : 14,9 % Tydal 0,9 % 7 Selskapets organer Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivåer: Representantskapet Styret Administrerende direktør. 8 Representantskapet Det øverste organ for selskapet er representantskapet, der deltagerkommunene oppnevner sin(e) respektiv(e) representant(er). Grunnlaget for fordeling er; kommuner under 4000 innbyggere 1 representant; 4000 til 10 000 innbyggere 2 representanter; over 10 000 innbyggere 3 representanter. Deltagerkommunene velger selv sine representanter. Ordfører bør være representant eller en av representantene fra de respektive kommuner. Meråker 1, Stjørdal 3, Frosta 1, Levanger 3, Verdal 3, Inderøy 2, Leksvik 1, Selbu 2 og Malvik 3, Tydal 1 til sammen 20 representanter hver med sin stemme. Valget gjelder for fire år. Representantskapet konstituerer seg selv og velger sin leder og nestleder. Representantskapets myndighet fremgår av loven. Representantskapet
oppnevner valgkomite som sørger for nødvendige forberedelser til valget og godtgjørelse til ombudet. Representantskapet kan ved egne vedtak beslutte delegasjon til styret og til administrerende direktør i de saker der loven, eller denne selskapsavtale ikke setter begrensninger for slik delegasjon. (Lov 6 og 7) 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter lov om interkommunale selskap, eller etter denne selskapsavtale skal behandles i Representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandlingen av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle til representantskapsmøte når styret, revisor, minst en av deltagerne eller minst en tredjedel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Innkalling til representantskapsmøte skal skje med fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte deltagerkommunene skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Ordinært representantskaps- møte skal avholdes i henhold til Lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter. Representantskapet skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og rammer 5. Rammer for låneopptak 6. Forslag fra styret til avfallsgebyrer, innstilling ovenfor kommunene 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen (Lov 7, 8 og 9) 10 Styret Styret velges av representantskapet. Til styret velges de som er skikket til å gjennomføre selskapets formål. Styrets medlemmer velges for 2 år. For å sikre kontinuitet skal ved første valg halvparten velges for 2 år. Utvelgelsen av disse skjer ved loddtrekning. Styret består av 7 medlemmer derav en valgt av og blant de ansatte. Styrets leder og nest leder velges separat av Representantskapet. Representantskapet velger 4 vararepresentanter i rekkefølge. 1. vararepresentant har møte og talerett. Ved valg av styret med vararepresentanter skal en søke å få alle medlemskommunene representert. Ved særlige grunner kan et styremedlem trekke seg fra styret. Vedkommende må da sende melding til representantskapets leder. Ansattes representant trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden.
Styrets oppgaver er å realisere forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvaret for at pålagt oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret iverksetter representantskapets vedtak men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret er tilsettingsmyndighet. Styret kan delegere slik myndighet etter regler fastsatt av styret.( Lov 10) Styret er generalforsamling i selskapets datterselskaper. 11 Styrets møter Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og Administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret for det enkelte tilfelle ikke bestemmer noe annet, har Administrerende direktør rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkalling skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret er til stede. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller Administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med Administrerende direktørs ledelse av virksomheten. (Lov 11, 12 og 13) 12 Administrerende direktør Administrerende direktør ansettes av styret. Administrerende direktør administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for sekretærfunksjon og saksbehandling for representantskapet og styret. Vedkommende har tale og forslagsrett i representantskapet og
styrets møter dersom ikke representantskapet eller styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte i ett av sine møter. (Lov 14) 13 Organisering av tilsynsfunksjoner Administrerende direktør skal til enhver tid å holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltagerne. 14 Personvern og offentlighetsloven Selskapet skal følge rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Private personer skal gjøres kjent med opplysninger i egen sak i den utstrekning dette fremgår av forvaltningslovens 18 og 19. Selskapets saksdokumenter er offentlige med mindre offentlighetsloven hjemler adgang til unntak fra offentlighet. Representantskapets og styrets møter er åpne og kan kun lukkes på bakgrunn av særskilt vedtak. 15 Økonomiforvaltning Selskapet skal ha eget økonomireglement vedtatt av representantskapet etter forslag fra styret. Representantskapet vedtar hvilket regelverk som skal nyttes ved selskapets regnskapsførsel. Når slikt vedtak krever departementets godkjenning må den foreligge før endring foretas. Representantskapet velger revisor. (Lov 27og 28) 16 Budsjettbehandlingen Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utviklingen av kostnader og konsekvenser for driften i en fireårsperiode. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. (Lov 18, 19 og 20). 17 Låneopptak Selskapet kan oppta lån for å finansiere sin virksomhet jfr. Lov om interkommunale selskaper 22. Dersom annet ikke blir vedtatt av kommunestyrene i de deltagende kommuner er høyeste ramme for låneopptak kr 200 millioner. Ansvaret fordeles i henhold til Selskapsavtalen 6. Styret har fullmakt til å foreta låneopptak i henhold til vedtak i Representantskapet g påfølgende godkjenning av departementet. (Lov 22) 18 Arbeidsgivertilknytning Representantskapet velger hvilken arbeidsgivertilknytning selskapet skal ha etter forslag fra styret. Ved stiftelsen er Innherred Renovasjon IKS tilknyttet Kommunenes Sentralforbund.
19 Personalreglement Styret er ansvarlig for at det utarbeides personalreglement for selskapet. 20 Lokale lønnsforhandlinger Lokale lønnsforhandlinger blir å gjennomføre som fastsatt i hovedavtalen. Representantskapets leder og styrets leder forhandler med Administrerende direktør om Administrerende direktørs lønn og har ved enighet myndighet til å godkjenne avtalen. Leder i styret og Administrerende direktør forhandler med øvrig konsernledelse. Konsernledelsen forhandler med de øvrige ansatte. Oppnås enighet innenfor de rammer som er fastsatt er forhandlingsresultatet å betrakte som avtale, i motsatt fall må sak fremmes for styret. 21 Godtgjørelse for styret og representantskapet Representantskapet vedtar etter forslag fra valgkomiteen, selskapets satser for godtgjørelse. 22 Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av selskapet skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltagerne grunnlag for å forfølge en sak, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette på det påklagede forhold. Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av utvalg under styret eller administrerende direktør. Klage over vedtak i medhold av særlov, følger særlovens bestemmelser. 23 Endring i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres jfr. Lov om interkommunale selskap 4. 24 Voldgift Tvist om forståelse av denne avtale avgjøres med bindende virkning av en voldgiftsrett på tre medlemmer der partene i tvisten oppnevner hvert sitt medlem og fylkesmannen i Nord Trøndelag det tredje. Medlemmet oppnevnt av fylkesmannen er leder. 25 Ikrafttredelse Denne selskapsavtale ble første gang vedtatt 31.08.99 som sak 9/99 i Representantskapet. Avtalen trådte i kraft fra 01.01.2000. Revidert 11.12.03 sak 5/03
Revidert 10.12.04 sak 10/04 Revidert 07.12.07 sak 09/07 Revidert 04.12.09 sak 11/09 Revidert 25.11.11 sak 10/11 Revidert 30.04.15 sak 04/15 Gjeldende selskapsavtale ble vedtatt i representantskapet 30.04.15. som sak 4/15 Endelig godkjent i kommunene: Selbu 17/12 26.03.12 Stjørdal 91/11 24.11.11 Levanger 71/11 14.12.11 Verdal 84/11 31.10.11 Leksvik 5/12 26.01.12 Malvik 83/11 31.10.11 Frosta 101/11 25.10.11 Meråker 38/12 30.04.12 Inderøy 35/05 27.06.05
Økonomiplan 2017-2020 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Stig Arild Myhre sam@ir.nt.no Arkivref: - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Styret i Innherred Renovasjon konsern 27.10.2016 26/16 Innherred Renovasjon - Rep.skapet 17.11.2016 8/16 Saksprotokoll i Styret i Innherred Renovasjon konsern - 27.10.2016 BEHANDLING: Økonomisjef Stig Arild Myhre la fram økonomiplan og bakgrunn for innholdet i den. Noe mer info om kostnadsreduserende tiltak er lagt inn etter forespørsel fra styret. Styret ønsker en framstilling med sammenligning av prisnivå og tjenester i andre selskaper/kommuner i Norge. INNSTILLING TIL VEDTAK: 1. Økonomiplan for 2017-2020 datert 20.10.2016 med en investeringsramme på kr 125.040.000,- godkjennes. 2. Økonomiplanen forutsetter at selskapsavtalen 17 angående låneramme endres til 200 000 000,- i løpet av planperioden. Forslag til innstilling: 1. Økonomiplan for 2017-2020 datert 20.10.2016 med en investeringsramme på kr. 125 040 000,- godkjennes. 2. Økonomiplanen forutsetter at selskapsavtalen 17 angående låneramme endres til 200 000 000,- i løpet av planperioden. Vedlegg: 1 Økonomiplan 2017-2020 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen
Saksopplysninger: ØKONOMIPLAN INNHERRED RENOVASJON 2017 2020. Innherred Renovasjon IKS (IR) skal utarbeide økonomiplan i samsvar med 20 i Lov om Interkommunale Selskap: Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved selskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og garantiansvar og utgifter til renter og avdrag i denne planperioden. Økonomireglement punkt 1 fastlegger også selskapets plan- og styringssystemer og består blant annet av økonomiplan med utgangspunkt i strategisk plan. Økonomiplanen som er utarbeidet for perioden 2017-2020 er tenkt å gi en god pekepinn på i hvilken retning gebyrutviklingen vil gå under gitte forutsetninger. Det vil imidlertid være budsjett for det enkelte år som endelig fastsetter gebyret. Budsjettet er mer detaljert og tar inn over seg effektiviseringspotensiale i det enkelte år. På overordnet nivå har det vært viktig å se på Regjeringens avfallsstrategi «Fra avfall til ressurs» som kom i august 2013. Denne tar utgangspunkt i EU sitt avfallshierarki med avfallsforebygging som det viktigste tiltaket, mens deponering er nederste nivå i pyramiden.
Andre sentrale forhold i norsk avfallspolitikk er prinsippene om «Føre var», «Vugge til grav» og «Forurenser skal betale». Det er også viktig at virkemidlene er styrings- og kostnadseffektive og gir en samfunnsøkonomisk lønnsomhet. IR Strategi IR sin strategiplan som ble vedtatt i representantskapsmøte 30.04.2015 er et annet viktig styringsdokument i økonomiplan. Hovedmålet er at selskapet skal være et «ledende avfallsselskap i Norge» og for å nå dette hovedmålet er det satt opp følgende resultatmål: Miljømål Effektivitetsmål Borgertilfredshet Medarbeidertilfredshet Nytenkning Både visjon og forretningsideen er styrende for selskapet når økonomiplanen utarbeides: Visjon: «Itjnå e søppel» Forretningside: «Med framtidsrettet teknologi, kompetanse og miljøfokus løser IR eierkommunenes oppgaver innenfor avfallsbehandling, gjenvinning og ombruk. Vi skal tilby innbyggerne effektive renovasjonstjenester med høyt servicenivå.» I investeringsplanen, som er en del av økonomiplanen, vises dette ved at det satses mye på gjenvinningsstasjon og nedgravde løsninger. Dette er også i tråd med strategiplanens fremtidsbilde som blant annet sier at gjenvinningsstasjonene skal tilrettelegges for hytte-
og fritidsrenovasjon og at sentrums- og tettbebygde områder er dominert av nedgravde og bunntømte enheter. Med bakgrunn i en økt satsing på materialgjenvinning (se avfallshierarkiet), samt en forventet vekst i husholdningsavfallet på 49 % fra 2010 til 2020, vil det gi IR en del utfordringer. Regjeringens avfallsstrategi beskriver også hvilke områder som i årene skal prioriteres. Områdene som i første rekke berører oss er våtorganisk avfall, plastavfall, tekstilavfall, EE-avfall (småelektronikk), farlig avfall. Tiltakene som IR har gjennomført de senere år stemmer godt overens med regjeringens avfallsstrategi. Eksempler på dette er satsingen på behandling av matavfall ved Ecopro AS og kildesorteringssystemet for husholdningene. Likevel vil IR måtte tilpasse seg utviklingen og satsingsområdene ved at gjenbrukstorgene må rustes opp slik mottaket av de ulike fraksjoner er av høy kvalitet, har god logistikk og er kostnadseffektiv. Vi må også se på om åpningstidene må tilpasses økte mengder avfall og mer bringing enn henting av dette avfallet. Kravene til forsvarlig mottak/behandling av farlig avfall vil føre til at kompetansenivået må heves og kanskje også samlet bemanning på det enkelte torg/mottak. En ytterligere satsing på nedgravde løsninger er en sannsynlig konsekvens hvis avfallsbehandling blir en del av kommunale reguleringsbestemmelser. Nedgravde løsninger er betydelig mer brannsikker og anbefales av forsikringsselskapene. Regionale planer Vi har også ved utarbeidelsen av økonomiplan sett litt på utkast til Regional avfallsstrategi og Avfallsplan for Midt-Norge utarbeidet i 2015. Som en del av dette er det igangsatt et prosjekt som skal utrede muligheten for et felles sorteringsanlegg for Midt-Norge, kalt SESAM. Det endelige forslaget til avfallsstrategi og avfallsplan vil bli forelagt styret i løpet av første halvdel av 2017. I utkastet pekes på følgende 4 hovedretninger eller satsingsområder: 1. Ressurser a. Økt ombruk b. Legge til rette for at alt avfall kommer inn til godkjente avfallsmottak c. Økt materialgjenvinning 2. Ytre miljø a. Ordninger som sikrer innsamling og riktig håndtering av farlig avfall og annet avfall som kan inneholde miljøskadelige stoffer b. Minimere utslipp fra egne behandlingsanlegg og fra andre gjennom å stille riktige krav ved innkjøp c. Miljøvennlig oppsamling, innsamling og transport. Bl.a. sikre at det til enhver tid brukes riktig drivstoff på kjøretøy
3. Samfunnsutvikling a. Holdningsskapende arbeid b. Bidra til godt arbeidsmiljø og arbeidsrettede tiltak c. Unngå miljøkriminalitet d. Beredskapsordninger 4. Kundeservice a. Harmonisering av avfallsordninger b. Riktig tjeneste til riktig pris c. Økt tilgjengelighet d. God kommunikasjon gjennom mer samspill mellom innbyggere og selskap Mye av det som nevnes her er allerede en del av våre satsinger og støttes også i forslaget til investerings- og økonomiplan. IR sitt tjenestetilbud har høy miljømessig kvalitet og omfatter fri levering på gjenbrukstorg og utstrakt, riktig kildesortering hjemme hos abonnentene og ikke minst en god og miljømessig sluttbehandling av avfallet. Sommeren 2016 ble det startet et prosjekt i deler av Stjørdal Kommune med henting av glass og metall hjemme hos abonnentene. Så langt er tilbakemeldingene svært positive og det er derfor tatt høyde for innføring av dette i 4-årsperioden til alle abonnenter. Investeringsforslagene vil også kunne bidra til en bedre effektivitet. Analyser viser at 2- kammerbil er bedre enn 1-kammerbil og nedgravde løsninger er mer effektivt enn ordinære dunker. Vår oppfatning er at våre abonnenter sammenlignet med andre selskap får mye igjen for gebyret. Et viktig grunnlag for økonomiplan er investeringsplan for tilsvarende periode. Investeringsplanen tar naturligvis også utgangspunkt i regjeringens avfallsstrategi og IR sin strategiplan. INVESTERINGSPLAN 2017 2020 Vi har spesifisert investeringene ut over objektsnivå for å gi besluttende organ en bedre oversikt over investeringene. Det vil si at vi klassifiserer disse både etter omfang og om det er nye investeringer alternativt reinvesteringer. UTVIKLINGSPROSJEKT: Dette er prosjekt som krever en mer grundig gjennomgang ved at den må begrunnes ut fra: * Økt effektivitet * Miljømessige årsaker * Offentlige pålegg I tillegg må de økonomiske beregningene være mer omfattende enn en enkel kalkyle basert på byggekostnader. Her bør også legges inn i hvor stor grad vi har mulighet til å påvirke beslutningene med hensyn til omfang og tid. Eksempelvis vil kommunale reguleringsplaner sette begrensninger for når vi kan foreta investeringen.
MINDRE NYINVESTERINGER: Investeringer under 1 million bør i størst mulig grad også begrunnes ut fra de samme kriterier som nevnt under Utviklingsprosjekt. Men her er det ikke nødvendig med samme grundige prosjektering og planlegging. REINVESTERINGER: For denne typen av investeringer vil det være tilstrekkelig å argumentere ut fra at biler/maskiner og øvrig utstyr er utslitt og har store vedlikeholdskostnader. Totale planlagte investeringer i perioden beløper seg til 125 millioner som tilsier et gjennomsnitt på 31,2 millioner. Utviklingsprosjektene utgjør 26,4 millioner som tilsier at øvrige investeringer i form av mindre nyinvesteringer og reinvesteringer er på 98,6 millioner.
INVESTERINGSPLAN 2017-2020 IR IKS TOTAL ØK. ØK. ØK. 2017 LEVETID 2018 LEVETID 2019 LEVETID 2020 TOTALER Kontonr. Kontonavn Inv.beløp Inv.beløp Inv.beløp Inv.beløp 2017-2020 31001300 Aksjer 0 0 1 000 000 0 1 000 000 Utviklingsprosjekt > 1 mill 0 0 1 000 000 0 1 000 000 Mindre nyinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0 31001100 Bygninger 0 0 0 0 0 Utviklingsprosjekt > 1 mill 0 0 0 0 0 Mindre nyinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0 Reinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0 31001115 Investering gjenbrukstorg 4 300 000 2 000 000 2 200 000 2 400 000 10 900 000 Utviklingsprosjekt > 1 mill 2 500 000 0 0 0 2 500 000 Mindre nyinvesteringer < 1 mill 1 800 000 2 000 000 2 200 000 2 400 000 8 400 000 Reinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0 31001116 Investering hytte/fritidsrenovasjon 0 0 0 0 0 Utviklingsprosjekt > 1 mill 0 0 0 0 0 Mindre nyinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0 Reinvesteringer < 1 mill 0 0 0 0 0 31001131 Nybygg og nyanlegg 9 400 000 10 250 000 3 250 000 10 850 000 33 750 000 Utviklingsprosjekt > 1 mill 5 700 000 8 000 000 750 000 8 500 000 22 950 000 Mindre nyinvesteringer < 1 mill 3 000 000 1 700 000 1 250 000 1 250 000 7 200 000 Reinvesteringer < 1 mill 700 000 550 000 1 250 000 1 100 000 3 600 000 31001200 Kjøretøy 500 000 9 400 000 11 450 000 3 950 000 25 300 000 Nyinvesteringer 0 0 0 0 0 Reinvesteringer/bytte 500 000 9 400 000 11 450 000 3 950 000 25 300 000 31001201 Maskiner 1 070 000 2 650 000 2 550 000 0 6 270 000 Nyinvesteringer 0 0 0 0 0 Reinvesteringer/bytte 1 070 000 2 650 000 2 550 000 0 6 270 000 31001202 Utstyr 500 000 0 0 0 500 000 Nyinvesteringer 500 000 0 0 0 500 000 Reinvesteringer/bytte 0 0 0 0 0 31001250 Inventar/utstyr 400 000 250 000 0 0 650 000 Nyinvesteringer 400 000 250 000 0 0 650 000 Reinvesteringer/bytte 0 0 0 0 0 31001290 Innsamlingsenheter (Containere) 9 540 000 11 980 000 19 150 000 6 000 000 46 670 000 Nyinvesteringer 7 700 000 10 650 000 17 900 000 4 900 000 41 150 000 Reinvesteringer/bytte 1 840 000 1 330 000 1 250 000 1 100 000 5 520 000 TOTAL 25 710 000 36 530 000 39 600 000 23 200 000 125 040 000 Utviklingsprosjekt > 1 mill 8 200 000 8 000 000 1 750 000 8 500 000 26 450 000 Mindre nyinvesteringer< 1 mill 4 800 000 3 700 000 3 450 000 3 650 000 15 600 000 Reinvesteringer < 1 mill Nyinvesteringer maskiner/biler/konteinere 8 600 000 10 900 000 17 900 000 4 900 000 42 300 000 Reinvesteringer maskiner/biler/utstyr 4 110 000 13 930 000 16 500 000 6 150 000 40 690 000 Kontrollsum 25 710 000 36 530 000 39 600 000 23 200 000 125 040 000
Grafisk oversikt over fordeling av investeringene mellom ulike grupper: ØKONOMIPLAN
ØKONOMIPLAN INNHERRED RENOVASJON 2017-2020 Økning driftskostnad i henhold til SSB sine prognoser for konsum i offentlig forvaltning Regnskap Budsjett investering TEKST 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2017-2020 Totale Investeringer forventet 49 750 000 25 210 000 32 330 000 39 600 000 23 200 000 120 340 000 Større utviklingsprosjekt (Ramme) 8 200 000 8 000 000 1 750 000 8 500 000 26 450 000 Øvrige Investeringer 17 010 000 24 330 000 37 850 000 14 700 000 93 890 000 Gjennomsnittlig avdragstid 23 18 11 11 15 Avdrag/avskrivning pr. år 1 429 085 2 821 421 3 730 952 1 500 000 Restlån totalt pr. 01.01. 111 256 064 115 758 870 149 162 870 157 658 870 171 689 870 189 975 870 Avdrag/avskrivning 1) 12 997 194 16 346 000 16 714 000 18 299 000 21 314 000 24 840 000 Nye lån 17 500 000 49 750 000 25 210 000 32 330 000 39 600 000 23 200 000 "Restlån" pr. 31.12. 115 758 870 149 162 870 157 658 870 171 689 870 189 975 870 188 335 870 Egenfinansiering (salg driftsmidler) 1 000 000 5 250 000 250 000 Antatt faktisk total lånegjeld 157 658 870 170 689 870 183 725 870 182 085 870 Rentefot (prognose Norges Bank) 1,60 % 1,60 % 1,90 % 1,90 % Renter 2) 2 519 660 2 681 000 2 455 000 2 635 000 3 436 000 3 594 000 Sum kapitalkostnad (1+2) 15 517 000 19 027 000 19 169 000 20 934 000 24 750 000 28 434 000 Endring i kapitalkostnad 3 510 000 142 000 1 765 000 3 816 000 3 684 000 Driftskostnad i h.h.t. SSB prognose 106 388 000 114 428 000 116 602 000 115 905 000 118 289 000 122 184 000 + endring kapitalkostnader 142 000 1 765 000 3 816 000 3 684 000 Kostnadsreduserende tiltak -3 000 000-1 700 000-1 600 000-1 500 000 SUM driftskostnader 106 388 000 114 428 000 113 744 000 115 970 000 120 505 000 124 368 000 204 906 573 232 845 630 786 654 Relativ økning kostnader -0,60 % 1,96 % 3,91 % 3,21 % Prognose konsumprisindeks off. 2,20 % 2,50 % 2,30 % 2,30 % Gebyr (Gj.snittsvurdering) 2 946 2 930 2 990 3 110 3 210 8,96 % Økonomiplan 2016-2019 3 000 3 130 3310 3 420 I økonomiplan er investeringer på 0,5 millioner til ny konteiner slam i 2017 samt slambil i 2018 på 4,2 millioner holdt utenfor slik at vi har et totalt investeringsbehov på 120,3 millioner. De planlagte investeringene er nødvendige for å opprettholde kvaliteten på våre tjenester og i tillegg imøtekomme både sentrale og egne strategier. Vi forventer også økt aktivitet da vi blant annet har registrert at eierkommunene i større grad ønsker å benytte seg av våre tjenester. Gjenvinningsstasjoner Satsing på nye gjenvinningsstasjoner og utvikling av de eksisterende utgjør 10,9 millioner av totalt foreslått investert beløp. Ny gjenvinningsstasjon på Inderøy til 12,5 millioner vil bli ferdigstilt i 2017 (påbegynt i 2016) og er lagt inn med 2,5 million dette året. Kvaliteten på gjenvinningsstasjonene ønsker vi skal være høy og som avfallsstrategien påpeker vil det være nødvendig med ytterligere opprusting av øvrige gjenvinningsstasjoner for å kunne ta imot avfallsfraksjoner på en forsvarlig måte. Vi tenker her spesielt på farlig avfall. Det er også nødvendig med forbedringer for å få en mest mulig effektiv logistikk på stasjonene. Avfallsmengdene øker og kravene til økt kildesortering krever også ytterligere satsing. Konteinere
Vi registrerer fortsatt stor etterspørsel i markedet etter nedgravde og bunntømte konteinere. I tillegg har vi fått signaler fra offentlige myndigheter om at det i nye reguleringsplaner vil bli lagt inn denne formen for konteinerløsninger. Ut over det vil det bli satset på kildesortering for hytterenovasjon som og krever sine konteinerløsninger. På bakgrunn av dette er det i investeringsplanen lagt inn 46,7 millioner til innsamlingsenheter. Av dette er 41,1 millioner nyinvesteringer som inkluderer innsamlingsordning for glass og metall på 17,5 million. Kjøretøy Sum investeringer i kjøretøy er anslått til å bli 25,3 millioner. Av dette er det satt av 4,5 millioner til slambiler, men som nevnt holdes disse utenfor selve økonomiplan. Vi ser for oss utskifting av 4 ordinære renovasjonsbiler i perioden, 2 biler både i Transport Nord og Sør og utskifting av bil for tømming av nedgravde/bunntømte konteinere. I tillegg anser vi det som nødvendig å skifte ut krokbil (til konteinertømming) og servicebil. Når Ecopro er klar til å levere biogass vil IR investere i kjøretøy som kan benytte biogass. Sorteringsanlegg Mule På Mule planlegges det å investere i hjullaster og oppgradering av papirpresse. Det vil også bli nødvendig å bytte ut 2 sorteringsmaskiner. Samlet investering 6 millioner. Nybygg og nyanlegg De største enkeltinvesteringene i Nybygg og nyanlegg er nytt verksted inkludert vaskehall til 5,9 millioner i tillegg til 5,2 millioner som ligger inne i budsjett for 2016. Utvidelse av kontorbygg på Mule er beregnet til 8 millioner. For øvrig omfatter foreslåtte investeringer forskjellige større vedlikeholdsoppgaver, blant annet i form av asfalteringsprosjekt både på Mule, Skjørdalen, Stjørdal. Aksjekjøp I økonomiplanen er det lagt inn 1 millioner til aksjekjøp i driftsselskapet knyttet til SESAM-prosjektet. Mest sannsynlig organisering pr. i dag er at Trondheim kommune blir eier av anlegget og leier ut til driftsselskapet. Før eventuelle investeringer blir gjennomført må det naturligvis først fattes vedtak om det i investeringsbudsjettet for det enkelte år. I tillegg slår økonomireglementet fast at investeringer over 2 millioner med unntak av reinvesteringer av maskiner og biler skal godkjennes av styret før iverksettelse. Da selskapsavtalen har en låneramme på 150 millioner og vi ser at denne grensa nås i løpet av planperioden bør denne økes til 200 millioner.