Norges Miljøvernforbund, Pb593, 5806 BERGEN. Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Svar: EFSA-GMO-NL-2015-127 Vår ref: 2015/GMO/ZEA/1507 x MIR162 x MON810 x NK603 Deres ref: 2016/2722 Dato: 2016-04-12 Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av genmodifisert mais 1507 x MIR162 x MON810 x NK603 under Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr 1829/2003. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av mais 1507 x MIR162 x MON810 x NK603 med de seks sentrale innsatte gensekvenser som gir maisplanten beskyttelse mot forskjellige larver innenfor artene Lepidoptera, i tillegg til toleranse mot plantevernmidler med glufosinat-ammonium og glyfosat. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybriden 1507 x MIR162 x MON810 x NK603. 1507-cry1F Cry1F-gencassette fører til CRY1F delta-endotoksinproduksjon, som er sterkt giftig mot enkelte Lepidoptera arter som møll. CryIF-gen prosesserer for et Bt-toksin. Cry1F-cassette er sammensatt av gendeler fra Agrobacterium tumefaciens, Bacillus thuringiensis og Zea mays. Cry1F-genet i denne genmodifiserte maisplanten med 1507 stammer fra bakterien Bacillus thuringiensis underart aizawai. Disse gendelene er sammensatt på plasmiden PHP8999. Denne plasmiden og alle disse genetiske elementene er i et innstikk PHI8999A som brukes i transformasjonen av 1507 mais. Denne genmodifikasjonen fører til at hele maisplanten 1507 produserer CRY1F-proteiner. Disse proteinene omdannes til det aktive virkestoffet deltaendotoksin som forgifter larvene til insekter fra artene Lepidoptera ved å binde seg til porer i mellom-tarmen. Dette fører til cellelyse i mellomtarmen fulgt av septikemi og død for disse larvene som spiser maisplanten 1507 x MIR162 xmon810 x NK603.
Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL-2015-127) for disse bakteriesekvensene er genmodifiserte mais med 1507 (1507 x MIR162 x MON810 x NK603). Disse kunstige genene kan spres til andre maisplanter gjennom pollinasjon eller søl av frø, hvor de kan ødelegge hele økonomien til andre maisdyrkere. Maispollen spres hovedsaklig med vinden over kortere avstander. Det er dokumentert at villbier så vel som humler og honningbier kan være bærere for pollinasjon dersom de samler pollen fra mais. Derimot produserer mais ingen nektar og det er derfor trolig liten gevinst for bier å bære maispollen dersom det er andre planter med nektar i nærheten. Monokulturer av mais på mais vil i stor grad føre til at det er svært få slike planter der det dyrkes genmodifisert mais. Funksjonen til cry 1F-genet er å være giftig for mange typer Lepidoptera, som European corn borer (Ostrinia nubilalis), Mediterranean pink borer (Sesamia spp.), fall armyworm (Spodoptera frugiperda), black cutworm (Agrotis ipsilon) og southwestern corn borer (Diatrea grandiosella). Cry1F-toksin konsentrasjonene i pollen kan være høye (ca. hundre ganger høyere) sammenlignet med Cry1Ab-toksin-konsentrasjoner i pollen. De høye konsentrasjonene med delta-endotoksiner fra CRY1F i maispollen er ganske unike og gjør at den genmodifiserte maisplanten med 1507 kan ha pollen som også kan drepe de voksne insektene dersom de spiser for mye pollen. Sammenlignet med andre former for CRY proteinet avledet fra Bt mais betegnes CRY1F-proteinet for å være mindre giftig mot sommerfugl, men konsentrasjonene i pollen kan være høyere enn i andre deler av planten. Det er meldt utbredt utvikling av resistens mot CRY1F av Spodoptera frugiperda. Resistens mot 1507 Cry1F utviklet seg tre år etter introduksjon av mais 1507 i Brasil 2009. Skade av den genmodifiserte maisplanten 1507 forårsaket av CRY1F resistente S. frugiperda kan være omfattende. Denne resistente fall armyworm (S. frugiperda) kan trolig også være resistent mot Cry1F i 1507 x MIR162 x MON810 x NK603. 1507-pat Mais 1507 ble oppnådd ved innsetting av et lineært DNA-fragment (sett PHI8999A) ved hjelp av en partikkel-akselerasjonsmetode. Det syntetiske pat-genet er introdusert i maisplanten 1507 på dette DNA-fragmentet. Denne metoden ble brukt for å introdusere et fungerende patgen i maisplanten 1507 for å kunne danne toleranse mot høyere nivåer av glufosinatammonium. Pat-genet koder for PAT-enzymet (fosfinotricin-acetyltransferase). Dette enzymet kan bryte ned glufosinat-ammonium. Dette betyr at høyere konsentrasjoner av ugressmidler med glufosinat-ammonium kan sprøytes der det dyrkes mais 1507. Der glufosinat-ammonium blir valgt fordi ugress er glyfosat-resistent, vil de konsentrasjonene som brukes med glufosinat-ammonium øke betraktelig i miljøet. Kilden til pat-genet er bakterien Streptomyces viridochromogenes. Denne aerobiske jordbakterien produserer et PAT-enzym (phosphinothricin acetyltransferase) og er kilden til det modifiserte syntetiske glufosinat-ammonium-toleranse-genet i den genmodifiserte maisplanten med 1507. Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL-2015-127) er 1507 x MIR162 x MON810 x NK603 som inneholder det modifiserte pat-genet fra Streptomycin viridochromogenes, innført av 1507. 2
Pat-genet i mais (Glycine max) 1507 stammer opprinnelig fra pat i Streptomyces viridochromogenes som er en aerobjordbakterie. Denne bakterien er kilden til det genmodifiserte pat-genet som kan spalte glufosinat-ammonium i 1507. Genet gir fortrinn til den genmodifiserte maisplanten med 1507 når den sprøytes med en høyere dose glufosinatammonium. Glufosinat-ammonium hemmer glutamin-syntase, som er nødvendig for produksjon av aminosyre glutamin og ammonia detoksifikasjon. Det hemmer også det samme enzymet i dyr. Andre organismer kan være følsom for glufosinat-ammonium i både fordøyelsessystemet og andre organsystemer. Godkjenning i EU av glufosinat utløper i 2017. Denne genmodifiserte maisplanten med 1507 har egenskapen av toleranse mot høyere konsentrasjoner av plantevernmidler som inneholder glufosinat-ammonium. Dette fører til bruk av høye konsentrasjoner av disse plantevernmidlene over lengre tid der det dyrkes mais på mais år etter år og som i praksis er mer skadelig en det som kan tåles i miljøet. MIR162-vip3Aa19 Den genmodifiserte maisplanten MIR162 har en genetisk modifikasjon for å drepe lepidoptera noctuidae-arter. Maisplanten MIR162 har innsatt Vip3Aa19-genet som danner et protein som er høyst toksisk mot møll som: Spodoptera frugiperda, Pseudaletia unipunctata, Spodoptera exigua, Helicoverpa zea, Agropis ipsilon, Striacosta albicosta og Papaipema nebris. Vip3Aa19-genet stammer fra et modifisert gen i bakterie Bacillus thuringiensis ssp. stamme AB88. Vip3Aa19-genet gir sekvens til Vegetative Insecticidal Protein (VIP). Stoffet er produsert fra et modifisert Vip-gen til B. thuringiensis og har en bredspektret effekt mot lepidoptera noctuidae. Møll-larver som spiser den genmodifiserte maisen med MIR162- vip3aa19 vil dø dersom det ikke finnes alternative planter. VIP3Aa19-proteinet kan også være giftig mot andre møll. Det er registrert å være giftig mot Diatraea saccharalis som spiser sukkerrørplanter. Verten for Vip3Aa19-genet i denne søknaden er den genmodifiserte maisplanten (Zea mays) MIR162 som i 1507 x MIR162 x MON810 x NK603. Det aktive genet finnes trolig i alle de cellene til 1507 x MIR162 x MON810 x NK603. Mengden VIP3Aa19-toksin vil variere i de forskjellige plantevev. Toksinet er giftig mot mellomtarmen og kan også føre til lammelser i tarmen og dreping av skadelige møll-larver. Målet med Vip3Aa19-genet er å hindre at denne genmodifiserte maisplanten med MIR162 blir skadet av larvene fra ordenen lepidoptera. Risikoen for at disse møll-larvene blir motstandsdyktige, er hele tiden tilstede. Vip3Aa19-genet er arvelig og det er derfor risiko for at genet spres til andre maisplanter. Vip3Aa19-genet er rettet mot klorofyll i cellen. Det kan derfor være lite Vip3Aa19 uttrykk i pollenceller. Derimot er modifikasjonen arvelig på stabil mendelsk vis og kan derfor spres til andre maisplanter der det vil gi utrykk for lepidopteracide. 3
MIR162 inneholder også ManA-genet fra E. coli som enkoder PMI-enzymet. Den aktuelle PMI-enzymaktiviteten kan benyttes i fargetester for å identifisere maistypen med det innsatte pmi-genet, i dette tilfellet mais MIR162. Det er mange andre genmodifiserte maisplanter med pmi-genet. Det kan være mulig å teste for dette enzymet for å identifisere genmodifiserte planter. Uttørkede planter og prosesserte produkter vil trolig mangle det aktive PMI-enzymet. Dette betyr at det kanskje er bare mulig å teste for PMI-enzymet på vev fra levende genmodifiserte planter. MIR162-pmi MIR162 er innsatt pmi-genet. Denne genetiske modifikasjonen er for å selektere og identifisere genetisk modifiserte maisplanter med MIR162 slik at det kan beholdes patent og kontroll (sporbarhet) på produkter med MIR162. Mais med MIR162 er innsatt pmi-genet som stammer fra Escherichia coli og koder mot phosphomannoseisomerase, enzymet i glycolysis, som er tilstede i de aller fleste respirerende organismer. Derimot er dette enzymet helt fremmed for plantearter. Denne genmodifiserte maisplanten med MIR162-pmi kan danne et PMI-enzym som fører til en kunstig mannosertoleranse der frøplanter holdes på mannoserkulturer. Fotosyntesende organismer som konvensjonelle planter uten genmodifikasjoner er for det meste uten pmi. Det blir innsatt for å kunne enkeltvis identifisere plantens syntetiske- eller genmodifiserte opprinnelser. Maistyper med innsatt funksjonell pmi-gen kan selekteres med mannose kultur for å danne hele pmi linjer. Kilden til pmi-genet "seleksjonsmarkør" i MIR162 er en bakterie (Escherichia coli). PMIenzymet katalyserer den reversible isomerisasjon av fruktose-6-fosfate (F6P) og mannose-6- posphate (M6P), den kan danne farge i test for å påvise PMI-enzymet. Den genmodifiserte maisplanten 1507 x MIR162 x MON810 x NK603 i søknaden er mais som stammer fra krysspollinasjon samt genetiske modifikasjoner som mangler omstillbarhet. Disse innsatte genmodifikasjonene kan arves videre i en normal mendelsk måte til sine frøplanter. MON810-Cry1Ab Cry1Ab-genet er et modifisert bakterie-gen som fører til produksjon av stoffet deltaendotoksin som kan drepe mange typer møll-larver. Genmodifiserte maisplanter med MON810 inneholder cry1ab-gen fra Bacillus thuringiensis ssp kurstaki, som danner endotoksin i cyster (sporform). Det er dokumentert at opptak av cry1ab kan skje i andre organismer enn målartene. F.eks Cry1Ab-gen er funnet i de gonadene til ferskvanns-skjell i nærheten av maisåkrene. 4
Cry-genet danner endotoksin-krystaller som kan være svært giftig overfor noen typer insekter av artene Lepidoptera : Noctuidae. Den genmodifiserte maisplanten med MON810 er innsatt Cry1Ab-genet som kan prosessere et CRY1Ab-protein som kan drepe larvene til møll-larver som fôres på denne mais. Cry1Ab-genet er blitt brukt mot: Maisengmott European Corn Borer (Ostrinia nubilalis), Corn Ear Worm (Helicoverpa zea), Fall Army Worm (Spodoptera frugiperda), Stalk Borer (Papaipema nebris). Effektiviteten til CRY1Ab-proteinet som i MON810 har endret seg mye etter 20 år med bruk av Cry1Ab-genet i mais. Utvikling og etablering av resistens mot disse Cry1Ab toksiner er dokumentert for Helicoverpa zea, og andre arter Noctuidae. Mennesker kan vare ufølsomme for CRY delta-endotoksin som fra Bacillus thuringiensis var. kurstaki HD-1. Endotoksiner fra andre typer bakterier kan gi feber, lavere blodtrykk og aktivering av inflammasjon og koagulasjon i menneske. Verten i søknaden (EFSA/GMO/NL/2015/127) for cry1ab-genet er maisplanten (Zea mays) 1507 x MIR162 x MON 810 x NK603 som er brukt som vert for mange typer innsatte, fremmedartede gener, hovedsaklig for å gi planten motstand mot plantevernmidler, og motstand mot møll-larver som kan skade den. Det er en reell fare for at disse fremmede genene spres til andre planter gjennom krysspollinasjon, hvor det kan ødelegge hele økonomien for økologisk jordbruk og andre. Funksjonen til innsatt cry1ab-genet i mais med MON810 er å skape en gift for larvene, som ellers vil kunne ødelegge planten. Delta-endotoksin dreper bla. maispyraliden European corn borer (Ostrinia nubilalis) og nattfly-arten West African pink borer (Sesamia nonagrioides). Produktet har blitt funnet i mage- og tarminnholdet til kuer og passerer derfor delvis gjennom fordøyelsessystemet til dyrene som er fôret med maisen. Organer som lever, nyrer og milt kan trolig være utsatt for delta-endotoksin stoffet under sykdomsperioder og andre perioder når kroppens immunsystem er svekket, som f.eks under svangerskap. Genmodifisert mais med MON810 er også innsatt sekvens fra det mais I-Hsp70-genet som kan danne varmesjokk-protein. Proteiner fra lignende kan danne inflammasjonsreaksjoner i pattedyr. De har blitt satt inn for å øke hastigheten og danner flere proteinskrifter av cry1abgener. Horisontale vandringer av lette ustabile modifiserte gendeler kan forekomme og havne i mikroorganismer og andre arter. Dette kan skape nye sykdommer og utfordringer for mennesker og dyr i kontakt med jorden. Genmodifisert mais med MON810 er også innsatt P-e35S fra en blomkålvirus som er plassert sånn at det kan fremme økt prosessering av cry1ab-genet for å danne økt produksjon av CRY1Ab-proteinet for å danne tilstrekkelig toksin for å drepe møll-larver som vil spise denne maisen. 5
NK603- cp4 epsps Den genmodifiserte maisplanten med NK603 er innsatt cp4 epsps-genet. Dette genet prosesserer for CP4-EPSPS-enzymet (5-enolpyruvylshikimate-3-phosphate-synthase). Dette genmodifiserte epsps-genet stammer fra en jordbakterie (Agrobacterium sp. strain CP4). NK603 ble produsert gjennom partikkelakselerasjon-transformasjonsmetoden. Det ble brukt gel-isolert MluI-gen fragment av plasmidvektor PV-ZMGT32 som inneholder epsps-genet som stammet fra Agrobacterium sp. stamme CP4. Denne genmodifiserte maisplanten med NK603 er innsatt et cp4 epsps-gen som gjør planten tolerant mot produsentens egne ugressmidler: Roundup med virkestoffet glyfosat. Dette kan føre til bruk av høye konsentrasjoner med glyfosat som igjen kan føre til høye konsentrasjoner med glyfosat på maiskorn. Dette kan føre videre til påvisbare mengder med glyfosat i prosesserte maisprodukter. Denne genmodifiserte maisplanten 1507 x MIR162 x MON810 x NK603 har genmodifiserte mais NK603 som er dannet fra introduksjon av cp4 epsps-genet for glyfosattoleranse i mais (Zea mays). NK603 er produsert for å gi maisplanten en høyere toleranse mot ugressmiddelet glyfosat enn normalt. Der det er toleranse mot glyfosat blir det brukt ugressmidler med høye konsentrasjoner med glyfosat som Roundup. Det er få publikasjoner som kan vise til vesentlig høyere mengder glyfosat i genmodifisert mais- produkter sammenlignet med konvensjonelle mais produkter. Derimot brukes det en stor dose med Roundup på maisplanter rett før høsting for å tørke ut hele planten for å gjøre det lettere å høste. Det er også mer lønnsomt å selge uttørkede maisfrø. Glyfosat som i Roundup kan trolig bli brukt på denne måten på både konvensjonelle maisplanter og på glyfosat-tolerante genmodifiserte maisplanter. Formålet med dyrking av glyfosattolerante planter er dermed å øke bruken av slike ugressmidler. Midlene har en rekke toksikologiske virkninger. Misdannelser har blitt oppdaget i rotte og kanin fostre som ble fôret en høye dose glyfosat. Det ble observert redusert beindannelse og en høyere forekomst av skjelett- og / eller viscerale anomalier samt en reduksjon i antall i levedyktige fostre. Funksjonen til innsatt cp4 epsps-genet er å gi mais (Zea mays) glyfosattoleranse. Glyfosat hemmer EPSPS-enzymets aktivitet. CP4 EPSPS-enzymet er viktig for produksjonen i planter av de aromatiske aminosyrene: fenylalanin, tyrosin og tryptofan. Det genmodifiserte CP4 EPSPS-enzymet er endret. Denne endringen hindrer at glyfosat kan binde seg fast til dette enzymet, enzymet blir derfor tolerant mot glyfosat. Det dannes dermed en maistype som tåler en forhøyet bruk av glyfosat. Glyfosat som i Roundup kan forbindes også med mange typer endemiske krefttyper som: bryst-, bukspyttkjertelen-, nyre-, skjoldbruskkjetelen-, lever-, og blærekreft, og myelogen leukemi. Nyre- skader ha blitt dokumentert ved lave eller mellomlave konsentrasjoner av glyfosat testet på rotter og mus. Bioakkumulasjon av glyfosat har blitt funnet i vev fra mange organer i forsøksrotter. Glyfosat har blitt oppdaget i rottemat laget av mais så vel som i andre rottemat produkter. 6
Mais 1507 x MIR162 x MON810 x NK603 har seks sentrale innsatte gensekvenser. Disse vil gi hele planten beskyttelse mot forskjellige larver innenfor artene Lepidoptera, i tillegg til toleranse mot plantevernmidler med glufosinat-ammonium og glyfosat. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybriden 1507 x MIR162 x MON810 x NK603. Med vennlig hilsen Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv Leder Gerard Ridgway Saksbehandler Referanser: Antonoiou M., Habib M.E.M., Howard C.V., Jennings R.C., Leifert C., Nodari R.O., Robinson C.J., and J. Fagan. 2012. Teratogenic Effects of Glyphosate-based herbicides: Divergence of regulatory decisions from scientific evidence. J. Environ Anal Toxicol S4:006. doi:10.4172/2161-0525.s4-006. Bondzio A., Lodemann U., Weise C., and R. Einspanier. 2013. Cry1Ab Treatment Has No Effects on Viability of Cultured Porcine Intestinal Cells, but Triggers Hsp70 Expression. PLoS ONE 8(7). Douville M., Gagné F., André C.,and C. Blaise. 2008. Occurrence of the transgenic corn Cry1Ab gene in freshwater mussels (Elliptio complanata) near corn fields: Evidence of exposure by bacterial ingestion. Ecotoxicol. Environ. Saf. 66 195-203. Samsel A and S. Seneff. 2015. Glyphosate, pathways to moderen diseases IV: cancer and related pathologies. Journal of Biological Physics and Chemistry 15; 121-159. doi: 10.4024/11SA15R.jbpc.15.03. 7