Improving products and organizations through systems understanding MiSA AS Beddingen 14 NO-714 Trondheim NORWAY PHONE (+47) 938 9 682 ORG. NO. NO 991 893 512 MVA TYPE Notat CLASSFICATION Open TITLE Energianalyse av den kommunale VA - sektoren SUB-TITLE AUTHOR(S) Hogne Nersund Larsen E-mail: hogne@misa.no MiSA REPORT NO. 4/211 CUSTOMER Norsk Vann BA CUSTOMER REFERENCE Ketil Kjenseth PROJECT NUMBER/ REFERENCE - PROJECT MANAGER Hogne Nersund Larsen PAGES 1 APPENDICES 2 Date 28-3-211 SUMMARY Dette notat undersøker energibruken i VA - sektoren i alle norske kommuner basert på KOSTRA rapporteringen til SSB. Analysen dekker funksjonene,, og 353 Avløpsnett (fra nå av referert til som VA - sektoren) for år 29. Analysen viser at VA - sektoren er en betydelig del av den kommunale virksomheten med blant annet over 1 % av samlet energibruk, 84 GWh, kun overgått av de to store kommunale ansvarsområdene; Utdanning og Helse. Antatt at denne energibruken er elektrisitet produsert med en nordisk miks tilsvarer dette 156 tonn CO 2 ekvivalenter. Analysen viser et stort potensial i å benytte KOSTRA - tallene fra SSB til å estimere energibruk i ulike kommunale avdelinger. Tallene er standardisert for hver kommune og er tilgjengelig på en årlig basis. Noen utfordringer er funnet når det hos enkeltkommuner er betydelig outsourcing av aktiviteten, altså at man eksempelvis kjøper VA tjenester fra en ekstern aktør. I dette notat er det gjort estimat på bidraget til dette. I notatet foreslår vi videre at fremtidige analyser på VA sektoren inkluderer andre bidrag ut over energibruk. Spesielt infrastruktur i vann og avløpsnett er funnet å kunne ha et viktig bidrag, både økonomisk og i henhold til klimagassutslipp. Mye av disse klimagassutslippene skyldes embodied energy, den energi som kreves for å produsere innsatsfaktorer (metall til rør etc.) til VA sektoren. Til slutt anbefaler vi også å inkludere direkte prosessutslipp i videre analyser. NØKKELORD Energiregnskap Kommunal tjenesteyting VA - sektoren KEYWORD(S) Energy inventory Municipal service provision Water supply and sewage
Side 2 1 Bakgrunn Analyser på den norske VA - sektoren viser et bidrag på opp mot betydelige 1 TWh 1. I tillegg er det vurdert å være et betydelig potensial for energireduksjon i denne sektoren. Et system for å måle energibruken og resultater av eventuell energireduksjon eksisterer per i dag imidlertid ikke. Dette notat undersøker muligheten av å benytte KOSTRA tallene til kommunene som rapporteres årlig til SSB. MiSA Miljøsystemanalyse har i flere år benyttet disse tall i energi og klimagassregnskap fordelt på ulike kommunale aktiviteter/innkjøp (arter) og avdelinger (funksjoner). I dette notat er hovedfokus på arten 18 Energi kjøpt inn av funksjonene;,, og 353 Avløpsnett 2. I tillegg er det gjort estimater på bidraget av VA-sektorens kjøp av tjenester fra andre, ofte for VA typisk interkommunale selskap (IKS) som for enkeltkommuner har et betydelig bidrag i å utføre VA tjenester. Alle tall er hentet fra år 29. 2 Metoder MiSA Miljøsystemanalyse har utviklet klimakost 3, et system for å benyttet KOSTRA tallene fra kommunene til å gjøre miljøberegninger av. Metoden har vist seg spesielt effektivt på å separere ut kommunale virksomhetsområder, som for eksempel VA sektoren, og fordele disse på aktiviteter som bidrar i et energi og/eller klimaregnskap, basert på art og funksjonsfordelingen i KOSTRA 2. Et par viktige antagelser i analysen er som følger: Vi antar at all energi som kjøpes inn av VA sektoren er elektrisitet. For kommuner som har betydelig fjernvarme, gass, fyringsolje eller annet som energiinput bør tall, spesielt på klimagassutslipp, revideres. Vi antar at alle kommuner kjøper inn energi til samme pris; snitt 29 tjenesteytende sektor, inkludert nettleie og el-avgift:,72 kr per kwh. Enkeltkommuner med store avvik til dette bør derfor revidere sine kommunespesifikke tall. På totalnivå anses det å være et ok estimat. Ved klimagassutslippsestimat antar vi all elektrisitet produsert med en nordisk miks inkl. import gjennomsnitt for år 26-28 med en livsløpsintensitet på: 186 g/kwh (kilde: MiSA) 1 NORVAR-rapport, B8-27: Forprosjekt energinettverk i VA-sektoren 2 Se alle funksjoner og arter på: http://www.ssb.no/emner///2/kostra/veiledning/funkart.html 3 www.klimakost.no MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 3 3 Resultat Nedenfor vises et sett med nøkkeltall i analysen. Totalt drift og investeringer for år 29 som dekker artene 1-38 er for alle kommuner kalkulert til å være 118,5 milliarder NOK. Av dette bidrar VA - sektorene til 1,2 milliarder. Av disse er igjen 44 millioner direkte energiinnkjøp. Siden VA sektoren også kjøper inn VA tjenester, spesielt fra funksjon 37 og 375, som erstatning for egen tjenesteproduksjon, tar vi også med et estimat på dette. Vi antar da at energifraksjonen av disse innkjøp er de samme som et snitt av kommunenes egne VA avdelinger, og får med det et indirekte bidrag på 165 millioner kr innkjøpt elektrisitet. Total mengde innkjøpt energi for å tilby kommunale VA tjenester er med dette estimert til 84 GWh, som videre med antagelse om en nordisk miks av elektrisitet bidrar til 156 tonn CO 2 ekvivalenter. Merk at i tillegg til innkjøpt energi i Tabell 1, er det også er en intern energiproduksjon i VA sektoren, spesielt bruk av biogass har et signifikant bidrag på 153 GWh 4 Forklaring Verdi Kommentar Totalt drift og investering art 1-38: 118,5 mrd Herav all VA 1, 2 mrd Direkte energi til VA 44 mill Estimert indirekte energi 165 mill Kjøp av VA tjenester fra andre inkl. IKS 5 Totalt innkjøpt energi VA 65 mill Estimert fysisk forbruk fra innkjøp 6 84 GWh Klimagassutslipp fra innkjøpt energi 156 ktonn Antar all energi nordisk miks av el. 7 Tabell 1: Oversikt over analysedata; KOSTRA arter 1-38, drift + investeringer, år 29. For å sette energiinnkjøp og VA sektoren i en litt større sammenheng vises alle kommunale innkjøp, 118,5 milliarder, fordelt på arter (Figur 1) og funksjoner (Figur 2 og vedlegg 1). I Figur 1 ser vi at energiinnkjøp er en relativt liten del av totale innkjøp i NOK. Ved vurdering av klimagassutslipp vil energi imidlertid få et mye større relativt bidrag på grunn av den høyere utslippsintensiteten pr NOK. I Figur 2 ser vi de viktigste funksjoner rangert etter bidrag (Vedlegg 1 viser alle funksjoner etter ansvarsområde). VA-sektorene, 34, 345, 35 og 353 er uthevet og er alle blant de 32 største funksjonene i henhold til NOK. Vi ser at av VA-sektorene er det 353 Avløpsnett som har de høyeste utgiftene, tett etterfulgt av. Inkludering av investeringer knyttet til arten Vedlikehold og byggetjenester er nok hovedårsaken til dette. 4 Utvikling av Biogass i Norge: Rapport nr 3/21. Norsk Vann og Avfall Norge. 5 Hovedsaklig funksjon 37 og 375: http://www.ssb.no/emner///2/kostra/veiledning/funkart.html. Bidrag estimert fra SSB tabell: 565: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 6 Estimert pris basert på gjennomsnitt fra SSB for 29 på tjenesteytende sektor inkl. nettleie og el-avgift:,72 kr/kwt 7 Snitt nordisk miks inkl. import 26-28 livsløpsintensitet på 186 g CO 2 ekv./kwt (kilde: MiSA) MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 4 3 Kommunale innkjøp per art [millioner NOK] Kommunale innkjøp pr funksjon [million MOK] 25 2 15 1 5 14 'Kontormateriell' 'Undervisningsmateriell' 'Medisinsk forbruksmateriell' 'Medikamenter' 'Matvarer' 'Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester' 'Post, banktjenester, telefon' 'Annonse, reklame og informasjon' 'Opplæring og kurs' 'Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. ' 'Andre oppgavepliktige godtgjørelser' 'Transportutgifter og drift egne transportmidler' 'Energi' 'Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring' 'Leie av lokaler og grunn' 'Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.' 'Inventar og utstyr' 'Medisinsk utstyr' 'Kjøp, leie og leasing av transportmidler' 'Kjøp, leie og leasing av maskiner' 'Vedlikehold og byggetjenester' 'Serviceavtaler og reparasjoner' 'Materialer til vedlikehold' 'Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester' 'Konsulenttjenester' 'Grunnerverv' 'Kjøp av eksisterende' 'Internkjøp' 'Internkjøp' 'Internkjøp' 'Fra staten' 'Fra fylkeskommuner' 'Fra kommuner' 'Fra andre ( private )' 'Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltager' 'Fra egne særbedrifter' Figur 1: Kommuners utgifter til drift og investeringer fordelt på KOSTRA artene 12 1 8 6 4 2 222 Skolelokaler 253 Pleie, omsorg i institusjon 12 Administrasjon 254 Pleie, omsorg, hjemmeboende 22 Grunnskole 19 Interne serviceenheter 21 Førskole 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 265 Kommunalt disponerte boliger av avløpsvann 261 Institusjonslokaler 221 Førskolelokaler og skyss 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 13 Administrasjonslokaler 355 Innsamling av husholdningsavfall 252 Barneverntiltak utenfor familien 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 32 Kommunal næringsvirksomhet 386 Kommunale kulturbygg 234 Aktivisering og servicetj., eldre og funksjonshemmede 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 33 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 223 Skoleskyss 38 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Resterende funksjoner Figur 2: Kommuners utgifter til drift og investeringer rangert etter høysete bidraende KOSTRA funksjoner (VA funksjoner uthevet). Alle funksjoner tilgjengelig i vedlegg 1, rangert etter ansvarsområde MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 5 Fokuserer vi kun på energi vises følgende fordeling illustrert i Figur Administrasjon 1% 5% Utdanning 9% 3. Her er funksjonene aggregert til Helse og sosial 1% større ansvarsområder. Vi ser at det Veier; gatelys 32% er Utdanning (barnehager og skoler) 8% Vann og avløp og Helse og sosial som er de største innkjøpere av energi. Vann og avløp er funnet å være det tredje største kommunale ansvarsområdet rangert etter energibruk, med et bidrag på Idrett og kultur Annet Figur 3: Prosentvis fordeling av energibruk på kommunalt ansvarsområde 25% over 1 %. Tett etterfulgt er Administrasjon, Idrett og kultur samt Veier (gatelys). Med dette etableres VA sektoren som et betydelig satsningsområde for energieffektivitet og utvikling av alternative, mer miljøvennlige, energisystemer. Av Figur 2 så vi at det var relativt stor variasjon mellom de ulike VA funksjonene, noe vi tror hovedsakelig henger sammen med kostnader til infrastruktur. Når det gjelder energibruk spesifikt er bildet imidlertid noe annet; her ser vi av Figur 4 at dette er mer jevnt fordelt mellom de ulike VA funksjonene, med produksjon av vann som den funksjonen med høyest bidrag. Når dette samtidig var den funksjonen med lavest utgifter av alle VA funksjoner i Figur 2, viser dette at produksjon av vann er spesielt energiintensivt. Estimatet på indirekte energibruk fra kjøp av andre kan også funksjonsfordeles 4, og man finner at det først og fremst er (5 % av restbidrag) og (42 % av restbidrag) som er de funksjoner som er blitt satt ut til andre aktører. (4 % av restbidrag) og (4 % av restbidrag) er altså i all hovedsak fremdeles kommunens eget ansvar. Merk at det er store variasjoner mellom ulike kommuner; mens de fleste er så godt som 1 % selv ansvarlig for VA tjenester, har andre satt ut dette tilnærmet 1 % til andre aktører. For VA sektoren er disse andre aktører ofte funnet å være interkommunale selvskap (IKS) der kommuner selv er med som eiere. Merk også at i internregnskap for enkeltkommuner 34: 21% er ofte Rest: 28% disse kommunale kjøp fra IKS og andre aktører bedre 345: 15% spesifisert sammenlignet 353: 19% med de standardiserte 3- Estimat outsourced, "kjøp fra andre" 35: 17% sifrete KOSTRA innkjøp gjort tilgjengelig fra SSB. Figur 4: Prosentvis fordeling av energibruk på de ulike VA funksjoner MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 6 En av fordelene med å benytte KOSTRA tallene fra SSB til beregning av energibruk er at de er standardisert for alle kommuner. Dette gjør at man enkelt, effektivt og på en standardisert måte kan gjøre sammenligninger mellom de ulike kommunene. I vedlegg 2 er en energibruken i VA sektoren samlet for alle kommuner i Norge 8. Vi merker oss store variasjoner i energibruk per innbygger i de ulike kommunene. Noen av de største utslagene kan imidlertid skyldes feilføringer/mangel på rapportering, så man må benytte tallene med forsiktighet. Noen kommuner mangler også tall på VA sektoren rapportert til oss via KOSTRA. De er i vedlegg 2 antatt å ha en snittverdi av de andre kommunene og er samlet i helgrå søyler i midten av figuren. 1 9 Kommunal VA sektor Kjøp fra andre, private/iks data3 data4 data5 data6 data7 data8 Bergen Bærum Drammen Fredrikstad Kristiansand Oslo Sandnes Stavanger Tromsø Trondheim 8 7 KWh per innbygger 6 5 4 3 2 1 Figur 5: Energibruk per VA funksjon for VASK kommuner I Figur 5 har vi samlet 1 kommuner i VASK- VA samarbeid mellom storkommuner i noe mer detalj. Flere interessante observasjoner kan gjøres; storkommuner synes å i større grad outsource sin VA virksomhet til andre private/iks sammenlignet med snittet funnet i Figur 4. For Bergen kommune gjelder dette så godt som hele VA virksomheten iht. energibruk, mens Trondheim og Tromsø kommune ser imidlertid ut til selv å drive VA sektoren. Som funnet generelt, så er det produksjon av vann og avløpsrensing som er de to hovedområder som er outsourcet. 8 Med unntak av Torsken kommune som ikke har rapportert inn KOSTRA-tall til SSB MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 7 I Figur 6 er resultater for et annet VA nettverk; Energinettverk i VA, samlet. Her ser vi større variasjoner, som kan skyldes svært ulike kommunestørrelser og derav også måten VA sektoren drives på, samt hvordan utgifter kostnadsføres. To av kommunene, Kongsvinger og Fjell, har ikke rapportert KOSTRA tall for VA sektorer i det datagrunnlaget analysen her bygger på. For Kongsvinger fant vi tall i SSB sin statistikkbank som benyttes til å gjøre et estimat på outsourcing 4. Mens det for Fjell kommune ikke ble funnet tall på dette overhode 9. 2 Kommunal VA sektor Kjøp fra andre, private/iks data3 data4 data5 data6 data7 data8 kwh per innbygger 15 1 5 Nes Frosta Enebakk Larvik Eidsvoll Bamble Nordre Land Ringerike Tromsø Lier Gjøvik Fet kwh per innbygger 2 15 1 5 Oslo Porsgrunn Drammen Asker Arendal Fjell (NaN) Kongsvinger (estimat) Ullensaker Bærum Krødsherad Sandefjord Sarpsborg Figur 6: Energibruk per VA funksjon av kommuner i Energinettverk i VA 4 Oppsummering og videre arbeid Vi har i dette notat beregnet energibruk fra den kommunale VA sektoren, samt estimert energibruk fra den delen som er satt bort til andre aktører. Til sammen får vi et bidrag på 84 GWh i 29. Dette tilsvarer igjen 156 tonn CO 2 ekvivalenter antatt en nordisk miks. Dette er beregnet ved å benytte KOSTRA - tall fra SSB opp mot MiSA sin klimakostmodell. Noe begrensing er funnet i at enkeltkommuner har satt bort store deler av VA aktiviteten, noe som gjør at man enten må estimere energifraksjon i dette kjøp fra andre, eller benytte intern-regnskap (eller enda bedre: det spesifikke regnskap for den private aktøren/iks) for kommuner, der dette ofte er spesifisert nærmere. Vi foreslår følgende for videre arbeid: 9 Kan skyldes at organiseringen av VA sektoren i FjellVAR AS ikke fanger opp funksjonsfordelte estimat på outsourcing. MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 8 Siden kjøp fra andre/iks er spesielt fremtredende hos de største kommunene hadde en nærmere analyse av disse vært gunstig. Også å inkludere andre bidrag til klimagassutslipp fra andre innkjøp; utslippsintensiteter fra Larsen og Hertwich 1 indikerer totale indirekte utslipp fra innkjøp på rundt 53 tonn CO 2 ekvivalenter fra VA sektoren, hvorav omtrent halvparten er knyttet opp mot arten Vedlikehold og Byggetjenester. Infrastruktur av vann og avløpsnett er en naturlig årsak til dette. Inkludere direkte prosessutslipp fra VA sektoren. Tall fra SSB kan gi en viss oversikt over dette. Dette kan være nyttig i evaluering av tiltak for å kunne fange opp potensielle synergi og/eller trade-off effekter. Eksempelvis at en energioptimalisering av et maskineri også bidrar til reduksjon/økning i direkte prosessutslipp. Gjennomføre en tidsserieanalyse tilbake i tid, samt gjennomføre årlige oppdateringer. Dette for å se på utvikling, fange opp effekt av tiltak, samt eliminere usikkerheter/feilføringer. I Figur 7 er punkt 2 og 3 over samlet i et estimat på totale klimagassutslipp fra VA sektoren indikert i henhold til GHG protokollen 11. Her er utslipp fra innkjøpt energi (Scope 2) i denne analysen samlet med et estimat på andre indirekte, Scope 3, utslipp 9. Vi tar også med et estimat på direkte prosessutslipp fra sektoren basert på SSB sine tall 12 på andre prosessutslipp i sin databank som i betydelig grad består av vann og avløpsutslipp. 31% Direkte, Scope 1, utslipp: 236 tonn Indirekte, Scope 2, utslipp: 156 tonn 2% Indirekte, Scope 3, utslipp: 374 tonn 49% Figur 7: Mulig struktur av totale klimagassutslipp fra VA sektoren iht. GHG protokollen Vi anser tallene frembrakt i dette notat til å være av god kvalitet på det nasjonale nivå, med de antagelser som er spesifisert. På kommunenivå ser vi imidlertid såpass store variasjoner mellom totaltall for VA sektoren og struktur av VA funksjonene, at det er trolig at det kan forekomme feilføringer av kommunene, samt at manglende kommunal struktur i VA - sektoren for spesielt småkommuner gjør at såpass store avvik forekommer. Vi mener derfor at tall på enkeltkommuner i dette notat må brukes med forsiktighet frem til en eventuell videre analyse bringer mer klarhet i dette. 1 Larsen, H. N., Hertwich, E. G., 21. Identifying important characteristics in municipal carbon footprints. Ecological Economics 7(1), 6-66. 11 http://www.ghgprotocol.org/ 12 Tabell: 8615: Utslipp til luft: klimagasser, etter kilde (K) MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 9 Vedlegg 1: Bidrag i NOK for alle KOSTRA funksjoner 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 29 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 31 Plansaksbehandling 32 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 32 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 329 Landbruksforvaltning og landbasert næringsutvikling 33 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 335 Rekreasjon i tettsted 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker av avløpsvann 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 36 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern 37 Bibliotek 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 38 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur-og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg 39 Den norske kirke 392 Andre religiøse formål 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier 261 Institusjonslokaler 265 Kommunalt disponerte boliger 273 Kommunale sysselsettingstiltak 276 Kvalifiseringsordningen 275 Introduksjonsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 18 Diverse fellesutgifter 19 Interne serviceenheter 21 Førskole 22 Grunnskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 14 12 1 8 6 4 2 1 Politisk styring 11 Kontroll og revisjon 12 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter 13 Administrasjonslokaler 17 Årets premieavvik 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Kommunale innkjøp pr funksjon [millioner NOK] MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim
Side 1 Vedlegg 2: Fordeling av energibruk på VA funksjoner rangert for alle kommuner kwt pr innbygger 2 1 1835 Træna 941 Bykle 4 2 4 2 129 Lindesnes 135 Råde 937 Evje og Hornnes 79 Larvik 3 2 1 221 Aurskog-Høland 1612 Hemne 228 Rælingen 2 1 118 Søgne 1266 Masfjorden 2 1 1 5 1644 Holtålen 1233 Ulvik 713 Sande (Vestf.) 353 Avløpsnett Kjøp VA tjenester 126 Åseral 1232 Eidfjord 1857 Værøy 146 Sirdal 228 Båtsfjord 826 Tinn 51 Lillehammer 94 Valle 511 Dovre 1929 Berg 224 Berlevåg 62 Hol 514 Lom 528 Østre Toten 817 Drangedal 1665 Tydal 536 Søndre Land 1856 Røst 522 Gausdal 111 Hvaler 429 Åmot 227 Nesseby 538 Nordre Land 221Karasjok 438 Alvdal 1636 Meldal 87 Notodden 14 Moss 125 Eidsberg 439 Folldal 827 Hjartdal 1259 Øygarden 96 Arendal 72 Holmestrand 128 Rakkestad 1839 Beiarn 1632 Roan 43 Stor-Elvdal 1836 Rødøy 11 Halden 722 Nøtterøy 821 Bø (Telem.) 513 Skjåk 719 Andebu 94 Grimstad 1711 Meråker 432 Rendalen 1826 Hattfjelldal 1234 Granvin 811 Siljan 919 Froland 23 Lørenskog 134 Hægebostad 1852 Tjeldsund 1927 Tranøy 1573 Smøla 71 Horten 1854 Ballangen 22 Porsanger 114 Vennesla 1444 Hornindal 436 Tolga 1421 Aurland 1634 Oppdal 1514 Sand 223 Gamvik 215 Frogn 617 Gol 1824 Vefsn 627 Røyken 1922 Bardu 619 Ål 928 Birkenes 1812 Sømna 173 Namsos 117 Songdalen 1624 Rissa 85 Porsgrunn 1445 Gloppen 1638 Orkdal 1422 Lærdal 441 Os (Hedm.) 1129 Forsand 1133 Hjelmeland 1576 Aure 23 Sør-Varanger 112 Sandnes 62 Drammen 113 Stavanger 1548 Fræna 1224 Kvinnherad 136 Rygge 1111 Sokndal 1813 Brønnøy 192 Lavangen 616 Nes (Busk.) 126 Radøy 1525 Stranda 417 Stange 1247 Askøy 1412 Solund 42 Eidskog 1547 Aukra 1627 Bjugn 1227 Jondal 22 Vardø 1429 Fjaler 1867 Bø (Nordl.) 214 Ås 1511 Vanylven 1539 Rauma 1833 Rana 1428 Askvoll 1936 Karlsøy 1865 Vågan 1417 Vik 1874 Moskenes 161 Trondheim 121 Bergen 1222 Fitjar 142 Sogndal 1838 Gildeskål 1871 Andøy 1443 Eid 1718 Leksvik 1243 Os (Hord.) 415 Løten 623 Modum 1557 Gjemnes 1242 Samnanger 1519 Volda 1532 Giske 521 Øyer 519 Sør-Fron 618 Hemsedal 52 Ringebu 938 Bygland 912 Vegårshei 83 Nissedal 517 Sel 1567 Rindal 542 Nord-Aurdal 545 Vang 218 Måsøy 834 Vinje 428 Trysil 1853 Evenes 1825 Grane 515 Vågå 52 Gjøvik 434 Engerdal 211 Vestby 532 Jevnaker 174 Namsskogan 1743 Høylandet 121 Rømskog 219 Nordkapp 1811 Bindal 1228 Odda 633 Nore og Uvdal 1845 Sørfold 728 Lardal 1617 Hitra 529 Vestre Toten 214 Loppa 217 Kvalsund 612 Hole 121 Marnardal 231 Skedsmo 1149 Karmøy 1235 Voss 1151 Utsira 172 Steinkjer 137 Våler (Østf.) 1939 Storfjord 1748 Fosnes 1841 Fauske 154 Ålesund 24 Hammerfest 626 Lier 1426 Luster 111 Eigersund 124 Askim 1424 Årdal 1834 Lurøy 229 Enebakk 1135 Sauda 86 Skien 631 Flesberg 625 Nedre Eiker 1216 Sveio 1438 Bremanger 418 Nord-Odal 64 Kongsberg 1724 Verran 427 Elverum 1744 Overhalla 54 Sør-Aurdal 163 Åfjord 16 Fredrikstad 12 Mandal 624 Øvre Eiker 13 Farsund 1719 Levanger 716 Re 1146 Tysvær 216 Nesodden 1941 Skjervøy 1413 Hyllestad 1563 Sunndal 1942 Nordreisa 236 Nes (Ak.) 11 Kristiansand 155 Kristiansund 1613 Snillfjord 212 Alta 1122 Gjesdal 1751 Nærøy 1263 Lindås 31 Oslo kommune 1714 Stjørdal 1816 Vevelstad 219 Bærum 127 Skiptvet 1543 Nesset 156 Tingvoll 1256 Meland 237 Eidsvoll 1837 Meløy 1723 Mosvik 238 Nannestad 123 Spydeberg 1418 Balestrand 1433 Naustdal 191 Harstad 1441 Selje 1265 Fedje 1252 Modalen 512 Lesja 914 Tvedestrand 122 Trøgstad 1924 Målselv 815 Kragerø 225 Deatnu Tana 544 Øystre Slidre 632 Rollag 162 Frøya 118 Aremark 543 Vestre Slidre 935 Iveland 516 Nord-Fron 828 Seljord 831 Fyresdal 533 Lunner 615 Flå 164 Røros 137 Kvinesdal 1849 Hamarøy 211 Kautokeino 412 Ringsaker 911 Gjerstad 215 Hasvik 15 Sarpsborg 235 Ullensaker 819 Nome 119 Marker 233 Nittedal 814 Bamble 1851 Lødingen 1815 Vega 74 Tønsberg MiSA AS, Beddingen 14, NO-714 Trondheim 829 Kviteseid 822 Sauherad 1736 Snåsa 1742 Grong 91 Risør 929 Åmli 419 Sør-Odal 622 Krødsherad 1633 Osen 426 Våler (Hedm.) 14 Flekkefjord 1431 Jølster 127 Audnedal 76 Sandefjord 1915 Bjarkøy 1738 Lierne 714 Hof 1251 Vaksdal 1142 Rennesøy 227 Fet 217 Oppegård 65 Ringerike 723 Tjøme 926 Lillesand 1739 Røyrvik 175 Vikna 1832 Hemnes 628 Hurum 711 Svelvik 184 Saltdal 1729 Inderøy 1134 Suldal 1622 Agdenes 1664 Selbu 1662 Klæbu 833 Tokke 226 Sørum 42 Kongsvinger 423 Grue 1219 Bømlo 1244 Austevoll 1245 Sund 1246 Fjell 152 Molde 1528 Sykkylven 185 Narvik 1822 Leirfjord 1933 Balsfjord 23 Vadsø 72 Stokke 1141 Finnøy 1635 Rennebu 1923 Salangen 222 Lebesby 116 Haugesund 621 Sigdal 1621 Ørland 186 Vestvågøy 143 Gaular 425 Åsnes 182 Alstahaug 1121 Time 541 Etnedal 1943 Kvænangen 213 Ski 1663 Malvik 1145 Bokn 1653 Melhus 1531 Sula 1523 Ørskog 116 Vindafjord 1439 Vågsøy 1913 Skånland 1516 Ulstein 184 Bodø 112 Klepp 1264 Austrheim 1925 Sørreisa 1566 Surnadal 1231 Ullensvang 185 Tysfjord 1432 Førde 1449 Stryn 1253 Osterøy 1529 Skodje 1221 Stord 1238 Kvam 1931 Lenvik 1551 Eide 1755 Leka 1848 Steigen 1119 Hå 1866 Hadsel 1211 Etne 1524 Norddal 1818 Herøy (Nordl.) 1534 Haram 187 Sortland 1911 Kvæfjord 1411 Gulen 1545 Midsund 113 Strand 1571 Halsa 1241 Fusa 1828 Nesna 1517 Hareid 1749 Flatanger 1112 Lund 1717 Frosta 1554 Averøy 1535 Vestnes 1515 Herøy (M. og R.) 1526 Stordal 1144 Kvitsøy 1419 Leikanger 1223 Tysnes 1546 Sandøy 1917 Ibestad 437 Tynset 1725 Namdalseid 1868 Øksnes 138 Hobøl 1124 Sola 1721 Verdal 1827 Dønna 1919 Gratangen 1114 Bjerkreim 234 Gjerdrum 1127 Randaberg 1416 Høyanger 1648 Midtre Gauldal 239 Hurdal 534 Gran 22 Asker 1926 Dyrøy 43 Hamar 141 Flora 1657 Skaun 194 Kåfjord 1859 Flakstad 1938 Lyngen 132 Lyngdal 152 Ørsta 192 Tromsø