26 jun 2016 ANNA SYLVIA LEGANGERs forfedre Side 1 1. Anna Sylvia Leganger, f. 1739 i Veø i Romsdalen, d. 4 jul 1814 på Fredrikshald. Eier av Thorsø herregård i Borge (Fredrikstad) til 1792 etter sin manns død i 1791. Gift ca.1770 på Fredrikshald, Thomas Andersen Stang, f. 1741 på Fredrikshald, d. 5 des 1791 på Thorsø herregård, Torsnes i Fredrikstad, Østfold. Utdannet seg som handelsmann i England og ble godseier, kjøpmann og trelasthandler på Fredrikshald. Han ble tidlig en av byens betydeligste trelasthandlere, som ervervet betydelige skog- og jordeiendommer. Han kjøpte Thorsø herregård i Borge i 1786 for 22600 riksdaler og bodde der til sin død. Foreldre 2. Lauritz Eriksen Leganger, f. 1710 i Egersund, Rogaland?, d. 5 apr 1772 i Aremark, Østfold. Var sin fars medhjelper i Veø sognekall i Romsdal før han fikk egne kall. Var sogneprest til Lye og prost til Jæren før han i 1753 ble sogneprest i Aremark Der ble han kalt "Præporius honorarius". Gift 17??, Else Cathrine Munch. 3. Else Cathrine Munch, f. ca 1710 i Dollerup, Viborg, Danmark, d. 1795 i Aremark, Østfold. Besteforeldre 4. Erik Pedersen Leganger, f. 1679 på Hå på Jæren, d. 21 jun 1740 på Veøy i Romsdalen, gravlagt 28 jun 1740 Veøy. Kapellan i Egersund fra 1704, fra 29 april 1719 sogneprest til Veø i Romsdalen. Fra 1725 prost i Romsdal. Gift 27 nov 1703 i Egersund (11 eller 12 barn), Anna Sylvia Henrichsdatter. 5. Anna Sylvia Henrichsdatter, f. 1 mar 1679 i Egersund, d. 1748, gravlagt 4 apr 1748 i Agerøens kirke. 6. Andreas Sigurdsen Munk, f. 8 mar 1668, d. 1737 i Vågå, Oppland. 22Sogneprest i Dollerup, Viborg, Danmark 1698-1722, i Vågå 1722-37. Gift 1699, Else Cathrine Egfgertsdatter Stockflet. 7. Else Cathrine Egfgertsdatter Stockflet, f. ca 1675 i Vågå, som prestedatter. Oldeforeldre 8. Peder Iversen Leganger, f. 14 sep 1638, d. 11 jun 1706. Sogneprest til Haa på Jæren, prost i Jæderens provsti. Oppkalt etter farbrorens fulle navn. Gift ca 1677, Karen Lauritzdatter Lind. 9. Karen Lauritzdatter Lind, gravlagt 30 mai 1697. 10. Henrich Olssøn Sylvius, f. ca 1639 i Klepp i Rogaland, d. 1716 i Egersund. Kapellan i Egersund 1678-83. sogneprest i Egersund 1683-1716.. Gift ca 1676 (4 barn), Anna Theophilidatter Schancke. 11. Anna Theophilidatter Schancke, f. ca 1657 i Egersund, Rogaland, d. 19 mai 1711 i Egersund, gravlagt 28 mai 1711 i Egersund. 12. Sigurd Engebretsen Munk, også kjent som Sivert/Sigvard/Syver.., f. ca 1610 på Hovin, d. 1694 i Lesja, Oppland. Dimmitert fra Slagelse skole i 1634. Kapellan (10 jun 1641), sogneprest (14 apr 1642-1669) i Lesja. "Opplot kallet" i 1669 Solgte eiendommen Frisvoll i Nordfjord til svigerinnens sønn i 1683. Tok sin mors gamle ættenavn. Gift 16??, Anna Jørgensdatter Marstrand. 13. Anna Jørgensdatter Marstrand, f. ca 1620. Anna og Sigurd hadde 7 barn, alle 4 sønner ble prester. 14. Eggert Christensen Stockfleth, f. ca 1635 i Fron, Oppland, d. 1681 i Vågå. Kapellan i Vågå 1668, sogneprest 1667-1681. Gift 16??, Anne Fredriksdatter Glostrup. 15. Anne Fredriksdatter Glostrup, f. ca 1645. Ane til bispinne Marie Tandberg.
26 jun 2016 Side 2 Tippoldeforeldre 16. Erik Iversen Nordal, f. 12 mar 1591, d. 27 jun 1658. Sogneprest til Leganger (nå Leikanger), prost i Sogn fra 1637. Bilder av begge ektefeller i Leikanger kirke. (1) Gift 16??, Karen Nielsdatter Werner, d. 2 mar 1634, Muligens datter av Niels Mikkelsen, sogneprest til Lyster 1612-13. (2) Gift 2 jun 1635 i Bergen, Magdalene/Malene Splidsdatter. 17. Magdalene/Malene Splidsdatter, f. 1615, d. 24 jun 1670. 18. Lauritz Samuelsen Lind, f. 1620, d. 1668. Sogneprest til Hå. Gift 16??, Margrete Hansdatter. 19. Margrete Hansdatter, d. ca 1669. 20. Ole Nielsen Medelfar, f. 1603 i Stavanger, d. 1678 i Klepp, Rogaland. Sogneprest i Klepp. Gift 16?? i (4 barn), NN Mathiasdatter. 21. NN Mathiasdatter, f. ca 1610 i Klepp, Rogaland. 22. Theophilius Jonsen Schancke, f. 1618 i Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, d. 8 des 1663 i Egersund. Student ved København Universitet 1637. Pers. kap. i Høyland (Gand) 1643-50. Sogneprest i Egersund fra 1650 - og godseier. (1) Gift ca 1643 (4 barn), Maren Christensdatter Thrane, f. 1618 i Høyland, Rogaland, d. 1650 (før 1655) i Gand eller Egersund, Rogaland. (2) Gift 1655 i Egersund, hun 16 år gml. (5 barn), Karen Søfrensdatter Godtzen. 23. Karen Søfrensdatter Godtzen, f. 7 aug 1638 i Stavanger, d. 10 mar 1721 i Egersund. 24. Engebret Storhove, også kjent som Engebret Hovin, f. ca 1555 (meget usikre foreldre), d. 1620 på Storhove, Fåberg. Odelsbonde på Hovin (Storhove) i Fåberg. Sønn av prest i Lom Gulbrand Engebretsen, nevnt 1519? Blakar? Gift 15??, Marit Olufsdatter Munk. 25. Marit Olufsdatter Munk, f. ca 1568 på Blakar i Lom, d. ca 1624 på Hovin (Storhove), Fåberg. Lever 1624. Ble eier av Hovin i Fåberg fra 1574. Ni barn. 26. Jørgen Nielsen Marstrand, f. 1594 i Malmø, Sverige, d. 1656. Sogneprest i Grytten i Romsdal. Ble ved immatrikulering på København universitet i 1613 innskrevet som Georgius Nicolai Malmoganius. Under dette etternavnet er han kjent i prestelisten i Grytten i Romsdal, men etter kort tid i Norge må han ha byttet dette med farens fødested Marstrand, slik at dette gikk over til å bli et slektsnavn. I 1645 betalte han koppskatten for seg, sin kone, tre barn, to sagmestre, tre sagdrenger, tre tjenestedrenger og tre tjenestepiker. Gift 16??, Anne Jensdatter Staby. 27. Anne Jensdatter Staby. 28. Christen Mogensen, f. ca 1600, d. 16 jan 1654 i Kristiania, av pest. Foged i Gudbrandsdalen 1642-1653. Gift ca 1635, Cathrine Eggertsdatter Stockfleth. 29. Cathrine Eggertsdatter Stockfleth, f. ca 1610 i Haderslev, Danmark, d. 22 sep 1654 i Kristiania, av pest. 30. Fredrik Nielsen Glostrup, f. ca 1615 (?), d. 1667. Sogneprest i Vågå 1640-1667. Nevnt i kongebrev 1 febr. 1671, stadfesting av kallsbrev som sogneprest. Gift ca 1643, Else Michelsdatter Paludan. 31. Else Michelsdatter Paludan, f. ca 1610 i Fet, Skedsmo, Akershus, d. 1659 i Vågå, Oppland, skifte 5 jul 1659 i Vågå. 5 barn. (1) Gift ca 1632 6 barn, Christen Berthelsen Mule, f. ca 1595 i Christiania, d. ca 1643 i Vågå, Sogneprest i Vågå, Oppland. (2) Gift ca 1643, Fredrik Nielsen Glostrup.
26 jun 2016 Side 3 Tipptippoldeforeldre 32. Iver Eriksen, d. 1610. Prest i Nordlandene 1596-1610, sogneprest til Norddalen. Hustruen skal visstnok ha hett Marte. 36. Samuel Lauritzen Lind, d. 1649. Kapellan i Stavanger, sogneprest. Gift 16??, Ellen Mogensdatter. 37. Ellen Mogensdatter. 40. Niels Olufsen Medelfar, d. 1625 i Stavanger? Kapellan i Stavanger. 42. Mathias Henriksen. Sogneprest i Klepp 1618-28. Gift 16??, Mette Madsdatter. 43. Mette Madsdatter, d. etter 1652. 44. Jon Mogenssøn Skancke, f. 1568 på Hov i Jämtland, Sverige, d. 1618, halshugget i Mor(d)skogen i Innvik i Nordfjord. Meister-Jo, som han ble kalt fordi han var en uvanlig lærd mann med en svært variert "fagkrets", er omtalt som den verste presten i landet etter reformasjonen. Han var trolig av svensk adelsætt (tilnavn "Jemptus"), idet flere av forfedrene er omtalt som riddere. Han brukte en avhogd fot - "skanke" - i seglet. Det ble sagt at han kunne tyde fugler og andre dyrs språk, var velkjent med svarteboka, opptatt av naturvitenskap og godt inne i gammelnorsk og de gammelnorske lovene. Han studerte i København, Helmstadt, Rostock - og Wittenberg, der han etter sagnet fikk Svarteboka - dvs at han sto i ledtog med djevelen og kunne trolle. Skrev seg inn som "Jonæ Magni Schanchius Norwegian" i Rostock, ble magister der 23 aug 1593.. Ble rektor for Bergen Latinskole i 1593 og giftet seg året etter med bispedatteren Magdalene Foss. Hun var enke og hadde ett barn. Forholdet mellom henne og den nye mannen skal ha skåret seg kraftig i sammenheng med arveoppgjøret mellom Magdalena og barnet, idet Jon ikke godtok fordelingen og "f'or ille" med kona si. Hun rømte, og Jon la både henne og svigerforeldrene for hat. Det er mange historier om hva han fant på. En gang skal han ha dratt kona og svigermoren gjennom rennestenene i byen ved hjelp av venner i skolemiljøet. Han ble avsatt som rektor, og svarte med å beskylde svigerfaren for å ødelegge latinskolen. Bispen godtok ikke dette og stevnet svigersønnen for retten. Saken ble ført for høyesteretten i København og avdekket mye om stygg oppførsel mot familien og forsømmelse av rektorembetet. Kona ba samtidig om skilsmisse, hun ville heller dø enn å leve med ham. Han havnet i fangehullet Blåtårnet i København, og etter flere runder i retten ba han kone og familie om tilgivelse med løfte om å leve sammen med Magdalene som en ærlig mann og akte henne. De flyttet sammen igjen, og han søkte og fikk kallet som sogneprest i Innvik. I årene som fulgte fødte prestefruen flere barn. I rettssaken mot presten på fylkestinget i Davik mange år senere, var jordmora et av vitnene. Hun fortalte at presten hadde tvunget kona til hardt arbeid trass i at hun var høygravid, og at hun av og til ikke våget seg hjem til prestegården, men søkte husly hos andre. Fem andre vitner kunne fortelle at de hadde sett Jon true kona si med en vedskie. Han ble også anklaget for hor med ei jente på gården og flere jenter på bygda, han skulle ha nektet noen nattverd og et par ble nektet vigsel. Jon ble også beskyldt for ulovlig handel. Listen med klagemål var lang, og det var ikke bare kona si Schancke ble beskyldt for å ha plaget. Han hadde vært så hard med klokkeren i bygda at mannen til slutt tok sitt eget liv. Tolv menn fra menigheten satte fram krav om at de måtte få en annen prest, og på ny krevet konen skilsmisse- og ekteskapet ble oppløst (1617) samtidig som han ble fradømt stillingen sin. Jon prøvde å rømme fra alt, men ble pågrepet. Den endelige dommen falt på tinget på Tonning i Stryn og ble fullbyrdet - ved halshugging - i 1618. Han søkte om - og fikk - Kongens nåde, men meldingen om dette nådde ikke tidsnok frem til Innvik. Et sted i skogen nedenfor prestegården blir kalt for Steglet, kanskje var det der hodet til presten ble satt på stake (stegl). Sagnet vil ha det til at han beskyldte konen for å stå bak en konspirasjon mot seg. Det heter at hun skal ha deltatt aktivt i å få ham dømt, selv om folkemeningen var at han måtte være uskyldig. Før han ble avrettet skal han ha sagt at dersom han var uskyldig ville det bli bevist ved at enken skulle minke inn til en dverg. Og sagnet sier at Magdalene etter hvert krympet slik at hun til slutt fikk plass i en skoeske. Magister Jon ble rik som handelsmann, en virksomhet som ikke ble likt av kjøpmennene i Bergen, som mente han trosset deres privilegier. Han ble innstevnet for konsistoriet i 1612 for å svare for sine
26 jun 2016 Side 4 handelsreiser, oghadde tre barn utenfor ekteskap i Innvik.. Sagnet om Innvikpresten Meister-Jo er utgangspunkt for et lokalt historiespel forfattet av Johannes Heggland. Også Henrik Ibsen skrev ned sagnet om Meister-Jo da han samlet inn folkeminner på 1860-tallet. Saken mot Meister-Jo fikk et dramatisk etterspill i Innvik, særlig for Nordfjord-futen Jakob Andersson: I 1623 ble det holdt "Herredag" på gården Skåden. Kongen hadde oppnevnt lensherrene Jørgen Brochenhuus og Henrik Bille som domsmenn. Futen hadde mange beskyldninger mot seg for svik og lureri, bl.a. i saken mot Meister-Jo. Futen ble dømt for svik mot kirkene i Nordfjord og mot boet etter den halshugde presten. Han ble sendt til Blåtårnet i København, og senere henrettet. Preikestolen i Innvik kyrkje er fra 1617, og ble gitt som gave av sokneprest Jon Mogens Skanke, Meister-Jo. Både tidspunktet for gaven og at menigheten tok i mot den er oppsiktsvekkende. Preikestolen er i eik og har en sekskantet form, er et foredlet og videreutviklet snekkerarbeid i høyrenessansestil med treskurd (kassettornament). Gift 1594 i Bergen, Magdalene Andersdatter Foss. 45. Magdalene Andersdatter Foss, f. 1574 i Bergen, biskopdatter, d. etter 1640 i Bergen. Var enke med et barn da hun giftet seg med Jon, forholdet skar seg i forbindelse med arveoppgjøret mor - barn. Hun levde i 1623 da Lauritz Andersen Skancke var hennes ombud, og flyttet ca 1630 til Bergen der hun levde i 1640. (1) Gift 15??, Hans Jørgensen, f. ca 1560, d. 1592 i Bergen, Sogneprest i Korskirken i Bergen, ble avsatt i 1590 p.gr.av en trolldomssak. (2) Gift 1594 i Bergen, Jon Mogenssøn Skancke. 46. Søfren Pedersen Godtzen, f. 8 sep 1599 på Jylland, Danmark, d. 26 jan 1665 i Sandnes, Rogaland. Lensmannsfullmektig 1622, senere fogd over Jæren og Dalane til 1632. Rådmann i Stavanger 1634, senere fogd og borgermester i Stavanger. Gift 10 jan 1630 i Sandnes, Rogaland (18 barn)., Elisabeth Christensdatter Trane. 47. Elisabeth Christensdatter Trane, f. 1613 i Stavanger, d. 26 okt 1684 i Sandnes (Stavanger?). Epitafium i Stavanger Domkirke. 18 barn. 48. Gulbrand Engebretsen, f. ca 1490. Prest i Lom, nevnt på Blakar i 1519. 50. Oluf Lauritzen Munk, f. ca 1536 på Blakar i Lom, d. før 1574. Bonde på Blakar i Lom, av Munk-ætt. Oluf Lauritzen Blaker, var død nogen aar før 1574 efterladende en liten datter Marit av et kortvarig ægteskap med Synnøve Simonsdatter, som paa den tid var blit gjengiftet med en Anders Olssøn. Under 27/6 1574 udstedte presten paa Lom hr. Knut Nielsen, lagmanden paa den Oplandene Peder Christensen og to lagrettemænd, Sivert Vange og Johannes Malaug et aapent brev, hvorefter Synnøve med "hendes bonde" Anders Olsen og hendes bror Oluf Simonsen paa hendes barns vegne den dag hadde indgaat paa et jordskifte med Michel Lauritzsøn Blaker (Lauritz Henningssøns Søn). Michel vilde ha den anpart paa 4 huder av gaarden Blaker, som sal. Oluf hadde sittet med, og tilbød Synnøve i vederlag 2 huder i Bjørstad, 1 hud i Skaarset, 1 hud i Hovin i Faaberg og 9 skind i Romsaas i Ringebu. Herom ble de da forlikte, og det synes som Synnøve og hendes datter kort derefter er flyttet ned til Hovin i Faaberg. Ved Thinget paa Jørstad i Faaberg 21/6 1650, hvor det siterte aapne brev av 1574 blev irettelagt, oplyste nemlig Oluf Engebretsen paa Hovin at denne Synnøve Simonsdatter var hans mormor, og straks efter at samme skifte var skeet, gjorde hans mors morbror Oluf Simonsen paa Lom et andet skifte paa det at hans mor Marit Olsdatter kunde bekomme et dyktig aasæde at bebo", hvorfor Oluf Simonsen tilskiftet sin søsterdatter Marit 4 huder i Hovin i 'Faaberg og Nedre Gjeitstad mot at han overtok Marits eiendom i Bjørstad, Skaarset og Romsaas, og siden hadde Hovin fulgt Oluf Engebretsens forældre og efter deres dødelige avgang ham selv i langsommelig tid. Efter dette har Oluf Blaker kun efterladt datten Marit Olufsdatter. Gift ca 1570, Synnøve Simonsdatter. 51. Synnøve Simonsdatter. (1) Gift ca 1570, Oluf Lauritzen Munk. (2) Gift 17??, Anders Olssøn. 52. Niels Nielssøn Marstrand, f. i Marstrand i Sverige. Han stammer trolig fra en ansett slekt fra Møre og Romsdal. Faren, som levde av inntekter fra sildefiske, antas å være flyttet til Marstrand kort etter 1556, da silden var vendt tilbake til Østersund etter å ha vært borte siden ca. 1490. Niels har som ung sannsynligvis vært ansatt i og senere overtatt farens virksomhet, til 1589, da fisket igjen sviktet. Niels flyttet til Malmø, der han bosatte seg senest i 1594, da sønnen Jørgen oppgis å være født her. Gift ca 1592, Kristine.
26 jun 2016 Side 5 53. Kristine, d. trolig høsten 1619 i av pest. Muligens datter av en Jørgen fra Marstrand. Ble som enke boende i et lite hus i Hospitalsstræde, hvor paret sannsynligvis bodde under hele oppholdet i Malmø. I litteraturen nevnes flere steder at hun skulle være en uektenskapelig kongelig prinsesse, en påstand det neppe er noe hold i. 673 av Malmøs innbyggere mistet livet under pesten i 1619. 54. Jens Jensen Staby. Sogneprest til Lesja fra fpør 1576, fra 1602 sogneprest i Øyer, prost. Gift 15??, Marit. 55. Marit. "Bondepiken Marit" Paret hadde mange barn. 58. Eggert Stockfleth, f. ca 1565 i Haderslev, Danmark, d. 1638 i Drammen, gravlagt 27 mar 1638 på Bragernes kirkegård, Drammen. Av dansk adelsslekt. Skipper og kjøpmann på Bragernes i Drammen, eide en tid gården Viul på Ringerike.. 60. Niels Simonsen Glostrup, annet navn Glæstrup eller Glostrup?, f. 1585, d. 1639 Christiania. Magiste, prost i Fredriksberg. rbiskop i Oslo og Hamar 1585-1639.. Gift 1614, Anna Andersdatter. 61. Anna Andersdatter, f. ca 1595. (1) Gift 16??, Søren Torndal, f. ca 1580, d. før 1614. (2) Gift 1614, Niels Simonsen Glostrup, annet navn Glæstrup eller Glostrup? 62. Michel Rasmussen Paludan, f. ca 1708 på Finstad, Kråkstad, Ski, Akershus, d. 1753 i Rønninge, Odense, Danmark. Bosatt i Fet, Skedsmo, Akershus (?). 3 barn. 64. Erik Iversen. Borger i Trondhjem. 3. tipp-oldeforeldre 72. Lauritz Christensen Lind, f. 1576, d. 1612. Sogneprest til Kepp. Gift 15??, Karen Hansdatter. 73. Karen Hansdatter, d. 16?? var enke i 1617. 80. Oluf Medelfar. 88. Mogens Joensson, f. ca 1535 i Faxnälden, Näskott, Jämtland, d. 1580 i Faxnälden, snikmyrdet med pil og bue. Bonde i Faxnälden, Näskott og sognesprest i Rödön, Jämtland. Gift 15??, Elisabet Eriksdotter Skancke. 89. Elisabet Eriksdotter Skancke, f. ca 1535 i Sunne, Jämtland, d. i Faxnälden, Näskott, Jämtland. 90. Anders Hanssøn Foss, f. 1543 i Odense, Danmark (usikre foreldre), d. 25 jan 1607 i Bergen. Rektor ved klosterskolen i Antvorskov (1565), magister 1565. Sogneprest i Stege etter 1570, prost på Møen. Kandidat til bispestilli9ngen i Trondheim 1578. Biskop i Bergen.1583-1607. Gift 15??, Marine Rubbertsdatter Geisaust. 91. Marine Rubbertsdatter Geisaust, f. 1542 eller ca 1550 i Bergen (usikre foreldre), d. før 1623. Anklaget for hekseri av lensm. Peder Thott. Nær dømt for trolldom. 92. Peder Godtzen, f. ca 1560 i (usikker identitet). Bosatt i Sønder-Jylland, Danmark. 94. Christen Christensen Trane d.y., f. ca 1575 i Stavanger (?), d. 9 mai 1644 i Stavanger. Handelsmann og stiftsamtsskriver i Stavanger. Gift 19 jul 1607 i Domkirken, Stavanger, Anne Jensdatter. 95. Anne Jensdatter, f. ca 1584 i Kjøge, Danmark, d. etter 1645 i Stavanger. 100. Lauritz Henningsøn Blakar, f. ca 1516, d. ca 1565 i Lom. Bonde, eide og bodde påblakar i Lom til sin død. Med sin hustru Gunhild fikk han Frisvold i Eidsbygden i Romsdal og Fossum i Tretten, og eide adskillig jordegods, men ikke så mye som faren. Gift 15??, Gunhild.
26 jun 2016 Side 6 101. Gunhild, f. ca 1510 i Lom (på Frisvold i Eidsbygd i Romsdal?). 108. Jens Jensen. Sogneprest til Staby i Ribe stift, Danmark. 120. Simon Nielsen, f. ca 1555. Sogneprest til Glæstrup på Sjælland, Danjmark. 122. Anders Hanssøn Plate, f. ca 1560 på Rügen i Tyskland?, d. 1618 i København? Slottsskriver på Sulland i 1576, på Bremerholm i København i 1594. Paret fikk 6 barn, derav 4 døtre. Han er omtalt som etterkommer etter prost Henning von Platen som var den første lutherske prest på den tyske øya Rügen, Henning giftet seg (i 1540?) med kvinne av den adelige familie Norman. Barna omtales som Anders/Wencke/Wincke/Wyncke/von Plate(n). Gift etter 1591 (6 barn, derav 4 døtre), Boel Knutsdatter Wincke. 123. Boel Knutsdatter Wincke, f. ca 1560 i København?, d. i København? Levde i 1591 i København som enke (etter tidl. ekteskap?. Søster av foged på Toten Peder Knudsen og av borgermester i Oslo 1613 Antonius Knudsen.. 128. Ivar Johannesen Flak. 144. Christen Lind. 4. tipp-oldeforeldre 176. Joen Olofsson, f. ca 1510 i Faxnälden, Näskott, Jämtland, d. 1567 (drept av skattebonde Olof Gunnarsson). Skattbonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland, kjent 1545-59. Gift 15??, Marit Olofsdotter. 177. Marit Olofsdotter, d. før 1575. 178. Erik Jensson Bjärme, f. ca 1500 i Bjärme, Jämtland, d. 1580 i Sunne, Jämtland. kyrkoherde i Sunne, Jämtland1524-60, eide gård i Åkeräng (Östergården) i Sunne, Jämtland. Gift 15??, NN. 179. NN. 180. Hans Foss, f. 1511 i Odense, Danmark, d. 8 jan 1559 i Odense. Magister, sogneprest i Odense, Danmark. Gift 15??, Karine Hansdatter Tausen. 181. Karine Hansdatter Tausen, f. 1515 i Odense, Danmark. 182. Rubbrt Geisaust, f. 1510 i Bergen. Geisspurscher, Fredrik II's livlege. Gift 1541 i Bergen, NN. 183. NN, f. 1512 i Bergen. 188. Christen Christenssøn Thrane d.æ., f. 1533 i Viborg, Danmark (usikre foreldre), d. 12 jul 1600 i Stavanger. Rådmann i Stavanger 1533-56, foged over Ryfylke, Jæren og Dalene. Skipsreder, borgermester og fogd i Stavanger ca. 1570. (1) Gift ca 1565, Magdalena Nilsdatter, f. ca 1540 på Simling i V. Slidre (noe usikker identitet), d. før 1575. (2) Gift ca 1575, Karine Povelsdatter. 189. Karine Povelsdatter, f. ca 1557 i Viborg, Danmark (?), d. ca 1616 i Stavanger. 190. Jens NN (detaljer utelatt). 200. Henning Lauritzen (Lassesøn Blakar) Munk, f. 1475, d. 1560 i Lom, Oppland ("gammel og skrøpelig"). Lagmann på Opplandene, på Blaker i Lom.Nevnt 1558 i forbindelse med salg av odelsgården Valberg. Gift 15??, Aase Bjørnsdatter. 201. Aase Bjørnsdatter, f. ca 1492 på Hove (Storhove?) i Fåberg, Oppland, skifte 1548, d. 15??
26 jun 2016 Side 7 244. Hans von Platen, f. 15?? i (usikre foreldre). 246. Knut Pedersøn, f. ca 1510 i Svendborg, Fyn, Danmark, d. 10 mai 1569 i København. Universitetets kvestor 1552, borgermester i København 1567, slottsskriver på København slott. Gift 15??, Anna Hansdatter Wincke. 247. Anna Hansdatter Wincke, f. ca 1520 i København, d. ca 1600 i København. Enke i København i 1591. 5. tipp-oldeforeldre 352. Olof Guttormsson. Kjent 1494-1513 i Faxnälden i Näskott, Jämtland. 356. Jens Kettilsson Bjärme, f. ca 1470 i Bjärme, Jämtland, d. 1542 i Billstad, Häcksås, Jämtland. Gift før 1526, Ingrid Jensdatter Schancke. 357. Ingrid Jensdatter Schancke, f. ca 1465 i Billsta, Häcksås, Jämtland, d. ca 1500 i Bjärme, Häcksås, Jämtland. 362. Hans Tausen, f. 1494 på Fyn, Danmark, d. 11 nov 1561 i Ribe. Elev av Luther, dansk reformator. Professor i hebraisk 1537, superintendent i Ribe fra 1542. Gift ca 1528, Dorothea Jensdatter Sadolin. 363. Dorothea Jensdatter Sadolin, f. ca 1505 i Danmark. 376. Christen Pedersen Thrane, f. 1500 i Viborg (?), Danmark (usikre foreldre), d. 1559 i Viborg (?). Kjøpmann og fogd (i Viborg?). Bosted 4 apr 1542 Vandmøllestredet, København, Danmark. Gift 15??, Kirsten Pallesdatter Splid. 377. Kirsten Pallesdatter Splid, f. ca 1504 i Viborg, Danmark /usikker identitet, usikre foreldre), d. ca 1540 i Viborg. 400. Laurits (Lasse) Olavsson Munk, f. ca 1443 i Lom?, d. før 1519. Bosatt på Blakar i Lom. Nevnt 1480. Gift 14??, Birgitte Henningsdatter. 401. Birgitte Henningsdatter. Hustru, levde (nevnt) i 1519. 402. Bjørn Bjarnesson, f. ca 1450. Kongelig ombudsmann i Gudbrandsdalen i 1490-årene. Gift 14??, Maritte Gautesdatter. 403. Maritte Gautesdatter., f. ca 1465 på Gaustad i Romedal. Er Kristine og Carl Wollebæks felles stammor [03]. (1) Gift 14??, Bjørn Bjarnesson. (2) Gift??, Sevald Dyresen Lunder, f. på Gautestad i Romedal, Bosted Hovin i Fåberg. 488. Henning von Platen, f. på Rügen, Tyskland, d. 16?? i Pasewitz, Rügen? Prost på Rügen, var den første lutherske prest i Pasewitz, Rügen. Gift 1540 på Rügen, Tyskland, NN von Norman. 489. NN von Norman, f. av "høyt dekorert" adelig familie. 494. Hans Wincke, f. 1490 i Pommern, Tyskland (?), d. ca 1542 i København. Rådmann i København (1530), byfogd 1531-1548, mulig av tysk adel (Pommern). Gift 15??, Boel NN. 495. Boel NN, f. ca 1500, d. etter 1548 i København. Eide gård og grunn i Stranden (1544).
26 jun 2016 Side 8 6. tipp-oldeforeldre 704. Guttorm (Joensson) i Ångsta, d. før 1494. Bosted Ångsta i Lockne, Jämtland, nevnt 1483 og 1487 da han ble tildømt arven etter sin slektning Radgerd i Faxnälden. Gift 14??, NN Olofsdotter. 705. NN Olofsdotter. 714. Jens Karlsson Schancke, f. 1407 i Hov, Häcksås, Jämtland, bosted Billstad, Häcksås, Jämtland, d. ca 1480 i Billstad. Bonde, eide halve Västerhus, Frösön, Jämtland. Gift 14??, Catarina Wibjørnsdotter. 715. Catarina Wibjørnsdotter, f. ca 1440 i Öd, Jämtland, d. 1490 i Jämtland. ustru atharina. 726. Jens Sadolin, f. ca 1460 i Danmark. 752. Peder Jensen Thrane, f. 1465 i Viborg, Jylland, Danmark, d. etter 1532 i Viborg. Rådmann i Viborg, Danmark (1514), borgermester i Viborg 1530-32.. 802. Henning Guttormsen Munk, f. ca 1430 i Eiker, Buskerud, d. etter 1475. Væpner, kong Christian I's ombudsmann i Nord-Gudbrandsdalen.Eide Blaker i Lom og Hovin i Fåberg. Nevnt 5 feb 1461. Førte et våben med brukket arm i skjoldet. Nevnt som vitne til eiendomsoverdragelser 4 feb 1458 og 28 nov 1463 og som lagrettemann, Stamfar for Blakar-ætta. 806. Gaute Nilssøn Kane, f. ca 1418 i (Kane)Strøm, Nordmøre, d. 1497 i Kanestrøm, Tingvoll. Ridder og riksråd (1444). Arvet Kanestrøm ca 1485. Nevnt 1470-82. (1) Gift 14?? (meget usikkert ekteskap), Jorun Niklasdatter, f. ca 1425 (noe usikre foreldre), d. før 1516. (2) Gift 14??, NN. 807. NN. 7. tipp-oldeforeldre 1408. Joen i Ångsta. Joen er den eldste med sikkerhet kjente stamfar til "Faxnäldenlinjen" av Skanckeätten, denne stammer fra en "lågfrälseätt" i Jämtland. Bosted Ångsta i Lockne, Jämtland. Nevnt 1418 og 1426, da han stadfestet salget av Mjösjö i Sundsjö sogn til Amund Michelson.. Gift før 1426 i Lockne, Jämtland, Sverige, NN Guttormsdotter. 1409. NN Guttormsdotter. 1410. Olof i Ångsta. 1428. Karl Pedersson Schancke, også kjent som gamle Karl i Hov, f. 1360 på Hov, Häckås,Jämtland, d. 15 mai 1430 på Hov, gravlagt 1430 i Häckås kirke, Jämtland (gravstenen i kirken). Væpner (ridder) og jordeier. Nevnt 1394, 1405 og 1428. 6 barn. Første representant for folket i Jämtland (DN XVI.60). Gift ca 1400, Ragnhild Kjetilsdotter. 1429. Ragnhild Kjetilsdotter, f. 1380 i Hegled, Sunne i Sverige, d. 1445 på Hov, Häckås, Jämtland. (1) Gift ca 1400, Karl Pedersson Schancke, også kjent som gamle Karl i Hov. (2) Hun giftet seg med Karl Pedersson Schancke. 1430. Wibjørn Laurensson, f. ca 1400. 1504. Jens Trane (detaljer utelatt). 1604. Guttorm Benediktsson, også kjent som Guttorm Munk i Lom, f. ca 1390, d. 14?? Væpner. Eide part i gården Svidre i Lier. Bosted ca 1420 Eiker i Buskerud, kjent 1419-1434. Gift 14??, Gunhild Håvardsdatter.
26 jun 2016 Side 9 1605. Gunhild Håvardsdatter. 1612. Nicolaus Gunnarsson Kane, f. ca 1375, d. etter 1444 på Tingvollo, Nordmøre. Ridder og riksråd. Nevnt 1413-44. Arvet Kanestrøm i Tingvoll ca 1440 av morbroren. Gift 14?? (usikkert giftermål), Soleig Torsteinsdotter Månstad. 1613. Soleig Torsteinsdotter Månstad, f. ca 1390, d. etter 1472. (1) Gift ca 1405, Svein på Gautestad, f. ca 1375 på Gautestad (usikre foreldre), d. etter 1436, Væbner, lensherre. Nevnt 1420 og 1436. (2) Gift 14?? (usikkert giftermål), Nicolaus Gunnarsson Kane. 2816. Magnus Blixe. Nevnt 1410. Gift 14??, NN. 2817. NN. 8. tipp-oldeforeldre 2818. Guttorm (Guze) Torbjørnsson, d. før 1426. Bosted Ångsta, kjent 1410 i Aghnahal (Ångsta). Gift 14?? (3 barn), Eline NN. 2819. Eline NN. 2856. Peder Nilsson Schancke, f. ca 1325 i Mjälle på Frösön, d. 1360 i Bergen (Hov 1410?). Underfogd på Frösön, Jämtland, Sverige. Gift ca 1350 3 barn (?), Elin Ranesdatter. 2857. Elin Ranesdatter. 2858. Ketil i Jämtland. 2860. Laurens Wibjørnsson, f. ca 1365. Fogd i Jämtland, nevnt 1392. Gift 13??, NN Torsteinsdotter. 2861. NN Torsteinsdotter, f. ca 1375 i Kungsnäs, Näs, Sverige (usikre foreldre), d.?? i Marieby, Sverige. 3008. Thyge Petersen Trane, f. ca 1400 i Viborg, Danmark, d. 1452 i Viborg. 3208. Bengt Niculasson, f. ca 1350, d. 1399 i Buskerud. Væpner. Fogd på Akershus til 1388, deretter sysselmann på Eiker. Nevnt 1378-92. Eide part i gården Svidre i Lier, Buskerud. Våpen bøyet arm (eller bjørnelabb). "Ein mykje framståande mann, m.a. sysselmann på Eiker." Gift 13??, Ulfhild Torgautsdotter Smør. 3209. Ulfhild Torgautsdotter Smør, f. ca 1360 i Tønsberg, Vestfold, d. 1433 i Buskerud. Hustru Ulfhild. Nevn 1400-1413. Bengt var hennes 2. ektemann. 3224. Gunnar Toraldeson, f. ca 1335, d. 1409. Norsk riksråd 1398. Gift 13??, Gyrid Eriksdotter Galtung. 3225. Gyrid Eriksdotter Galtung, f. ca 1345 i (Galte), Valen, Fjelberg. 9. tipp-oldeforeldre 5636. Torbjørn Guttormsson. Kjent i Ångsta i Lockne og 1412 til Förberg i Revsund. 5712. Nils Hallsteinsson Schancke, f. ca 1300 på Egge i Steinkjer, d. etter 1353 i Våle, Hackås, Jämtland. Væpner, jordeier i Mjälle. Gift 13??, Kristina Hallvardsdotter. 5713. Kristina Hallvardsdotter, f. ca 1300 i Östnår, Hackås, Jämtland, d. etter 1348 i Våle, Hackås, Jämtland. Eide jord i Våle, Hackås, Jämtland.
26 jun 2016 Side 10 5722. Torstein Skjeldulvsson, f. ca 1350 i Kungsnäs,(Månsta), Näs, Jämtland, d. etter 1423 i Härjedalen? Kongens ombudsmann i Härjedalen, med bosted Månstad, Näs, Jämtland. Lagmann på Toten med bosted Koverstad, Østre Toten, nevnt 1381-1423. Gift 13??, Magnild Andresdotter. 5723. Magnild Andresdotter, f. ca 1350, d. etter 1413 i Härjedalen? Nevnt 1412-1413. 6418. Torgaut Jonsson Smør, f. ca 1315 (usikker far), d. 1375 Tønsberg. Ifølge P. A. Munch synes Torgaut å ha hjemstavn i Borgarsyssel. Han hadde jordegods på Romerike, Oslo syssel og Vestfold. I 1353 var han i dronning Bianchas tjeneste. Nevnt 1350-75, gav til kirkene i Rygge og Råde. Brukte Smørvåpen. Fehirde i Tønsberg. Gift 13??, Gjertrud Guttormsdotter. 6419. Gjertrud Guttormsdotter, f. ca 1340 (usikre foreldre). Guttorm Eirikssons 3. datter. Usikre foreldre, datter av Guttorm Bergsveinsson? Nevnt som Hustru i forbindelse med gave til Rygge kirke. 10. tipp-oldeforeldre 11272. Guttorm Östmansson. Guttorm Östmansson påstås å være dattersønnesønns sønnesønn til høvdingen ÔstmanGudfastsson, nevnt på den kjente runestenen på Frösön. Ahnlund mener at Östman var hans farfars far. Gift 11?? (4 barn), Ingrid Guttormsdotter. 11273. Ingrid Guttormsdotter. Ingrid var søster til den mektige Bård Guttormsson (død 1194) på Rein i Nordmøre (?), som var gift tre ganger, den ene gangen med kong Sverres søster Cecilia. Hans sønner var kong Inge av Norge (død 1217) og Skule jarl (død 1240). 11426. Hallvard Ogmundsson, f. ca 1280, d. etter 1347 i Östnår, Hackås, Jämtland. Væpner og jordeier, lagmann i Jämtland 136-1347. 11444. Skjeldulv Botolvsson, f. ca 1315 i Kungnäs, Näs, Sverige, d. 1381 i Kungsnäset, Näs. Bosatt på Månsta, Nâs, Jämtland. 12836. Jon Ragnvaldsson Smør, f. 1280 i Rygge (usikre foreldre), d. 1328 i Olden, Nordfjord. Smør-ætten tilhørte høyadelen i Norge. Medlemmene av ætten, som var riddere, riksråder og andre fremstående menn, eide mye jordegods, særlig på Vestlandet Historikeren P. A. Munch sier at Jon Ragnvaldsson var Smør-ættens første kjente mann, det er senere satt spørsmålstegn ved dette. Jon var ridder og riksråd, og mellom de fremste og mektigste i landet. Han var galdkjer i Norges største by, Bergen. I 1295 møtte han på Hindsgalv kongsgård i Danmark og medundertegnet våpentilstandsavtalen mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domkapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Han eide jord bl.a. i ytre Sunnfjord. Dette godset ble i 1300 pantsatt i 5 år til Munkelv kloster, men aldri innløst. Han hadde to sønner, Ragnvald og Hallvard, trolig også en tredje Torgaut. Gift 13??, Ulfhild Ragnvaldsdatter?. 12837. Ulfhild Ragnvaldsdatter?, f. 1294 i Hordaland (usikker identitet). Usikkert opphav. 12838. Guttorm Bergsveinsson, f. ca 1300 (meget usikre foreldre), d. før ca 1345. Gift 13??, NN Guttormsdatter. 12839. NN Guttormsdatter, f. ca 1315. 11. tipp-oldeforeldre 22546. Guttorm Åsulfsson. Av Rein-ætten. Han giftet seg med Eldrid Jonsdotter. 22547. Eldrid Jonsdotter. Av Blindheim-ætten, søster av Hallkell Huuk.
26 jun 2016 Side 11 25672. Ragnvald Jonsson Smør, f. 1217 i Urka?, d. 1263. Admiral. Han giftet seg med NN Smør. 25673. NN Smør, f. 12?? i Hordaland. 25676. Bergsvein Sigurdsson, f. 12?? (meget usikre foreklre). Nevnt 11 des 1322 som mellommann ved salg av Skaaden fra Gudeik.Eindridsson til Alf Finsson. 25678. Guttorm Eiriksson, f. ca 1285 usikre foreldre, d. 1350 i den store mannedauden? Sysselmann i søndre Gudbrandsdalen etter sin far, ridder. Sannsynlig tilhørighet Sudrheim-ætten langt tilbake i tid. Hadde 3 døtre, derav en som ble mor til Hallvard Alvsson. Far til Gjertrud, gift med Torgaut Jonsson Smør? Gift 13??, Elin Olavsdatter. 25679. Elin Olavsdatter. 12. tipp-oldeforeldre 45092. Åsulf på Rein. Sønnesønn til Toste Jarl (død 1066) og Judith av Flandern. Gift??, Tora Skoftesdotter. 45093. Tora Skoftesdotter. Av Arnmödling-ætten, var sønnesønns dater av Ragnhild Erlingsdatter (Erling Skjalgssons ætt), som i sin tur var datter av kong Harald Hårfagre (860-930). 51344. Jon Ragnvaldson Urka, f. ca 1180, d. etter 1200. 51352. Sigurd Eldjarn, f. ca 1230 på Valbjørg i Vågå, Oppland, d. ca 1310 Sandbu i Vågå. Eier av gården Sandbu i Vågå omkring 1280, antas å være kommet til gården ved giftermål. Sysselmann i N-Gudbrandsdal, nevnt 1286. Gift 12??, NN Ivarsdatter Gjesling. 51353. NN Ivarsdatter Gjesling, f. ca 1225 på Sandbu i Vågå. 51356. Eirik Ivarson Hudfat, f. ca 1250 (meget usikre foreldre), d. før 1329. Nevnt som "handgjengen mann" for kongen i tiden etter 1300. Hadde "kongens visøre". 13. tipp-oldeforeldre 102688. Ragnvald Jonsson Blindheim, f. ca 1150, d. 15 jun 1184. 102706. Ivar Håvardsen Gjesling, også kjent som Ivar Unge Gjesling, f. ca 1200 på Sandbu i Vågå, d. ca 1241. Sysselmann, også kalt Ivar Unge Gjesling. 102712. Ivar Olavsen Skedjuhof av Sudrheim, f. 1220 i Skea (Skedjuhof av Sudrheim), Sørum, Akershus. Sysselmann på Hedemarken, en av kong Håkon Håkonsons sveithøvdinger. Nevnt 1224 og -40. Gift 12??, Ragndid Alvsdatter av Tornberg. 102713. Ragndid Alvsdatter av Tornberg, f. 1222 på Tornberg (Tanberg), Norderhov, Buskedrud, d. i Sørum, Akershus. 14. tipp-oldeforeldre 205376. Jon Hallkjellson Huk, f. ca 1130, d. etter 1170. Bosted Blindheim? Gift 11??, Margrete Haraldsdotter. 205377. Margrete Haraldsdotter, f. ca 1130 (usikker mor), d. etter 1161. 205412. Håvard Ivarsen Sandbu, f. ca 1163, d. 1238. Sysselmann. 205424. Olav Måk, d. 1225 (ca1244?) på Romerike, drept av Sigurd Ribbing og hans menn i et bryllup på Løren (Sørum). Sysselmann på Hedemarken. Kong Håkon Håkonssons frende., 60 av Olav Moks menn og 20 av kong Håkons hirdmenn ble drept (før?) 1224 under et bryllup på
26 jun 2016 Side 12 Stange.. Gift 12??, NN Dagsdatter. 205425. NN Dagsdatter. 205426. Alv Erlingsson d.æ. av Tornberg, f. ca 1190 på Tornberg (Tanberg), Norderhov, Buskerud, d. ca 1250 på Tornberg. Lendmann, nevnt 1233. Gift 1221 i Bergen, Ingebjørg Baardsdatter. 205427. Ingebjørg Baardsdatter, f. ca 1200 på Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. Halvsøster av kong Inge Baardsen. 15. tipp-oldeforeldre 410752. Hallkjell Jonsson Huk, f. ca 1100. Gift 11??, Sigrid Åsulvsdatter Rein. 410753. Sigrid Åsulvsdatter Rein, f. ca 1110. 410754. Harald IV Magnusson Gille, f. ca 1103 på Irland eller Sudrøyene (usikre foreldre), d. 13 des 1136 i Bergen (snikmyrdet). Norsk konge 1130-36. (1) Gift 11?? (høyættet frille, en av fire ektefeller/friller), Tora Guttormsdatter. 410824. Ivar (Gamle) Gjesling, f. ca 1135, d. ca 1200 på Sandbu i Vågå. Lendermann. Gift 11?? annulert 1164, Skårvangsola. 410825. Skårvangsola, f. 1140 på Skårvangen i Vågå, Oppland. Ble røvet av Erling av Kviden i 1164 (kfr sagnet om Ridderspranget). (1) Gift 11?? annulert 1164, Ivar (Gamle) Gjesling. (2) Gift 1164?, Erling av Kviden, f. 1140 i Vang i Valdres, Lendermann. Ridder. Brente ned husene på Sandbu i Vågå og tok brura. 410848. NN Aalesøn. Len demann. 410852. Erling Den Gamle av Tornberg, f. ca 1160 på Ringerike, d. 1220. 410854. Baard Guttormssøn, d. 3 apr 1194 i Florvåg, Askøy, Hordaland. Lendermann. Gift 11??, Ragnfrid Erlingsdatter Kviden. 410855. Ragnfrid Erlingsdatter Kviden, f. i Vang i Valdres.. 821504. Jon Smjørbalte (detaljer utelatt). 16. tipp-oldeforeldre 821506. Åsolv Skulesønn Rein, f. ca 1075 i Rissa, Sør-Trøndelag. Lendermann. Gift 10??, Tora Skoftesdatter Giske. 821507. Tora Skoftesdatter Giske, f. ca 1080 i Giske. (1) Gift 10??, Åsolv Skulesønn Rein. (2) Gift 11??, Åsulv Skulesønn Rein. 821508. Magnus III Olavsson Barfot, f. 1073 som sønn av Olav Kyrres frille Tora Jonsdatter iflg Snorre, d. 24 aug 1103 i Connaugt, Ulster, Irland, gravlagt 1103 i St. Patric, Down, Irland. Norsk konge 1093-1103, usikker rekkefølge på friller og barn. (1) Gift ca 1101, Margrethe Fredkolla Ingesdotter, f. ca 1080 i Svitjod (Fredkulla), Uppsala, Sverige som prinsesse av Sverige, d. nov 1130 i Roskilde, Danmark, Ekteskapet med Magnus kom i stand for å bilegge striden om Dalsland. (2) Han giftet seg med Bethoc Gillersdatter. 821509. Bethoc Gillersdatter, f. i Irland (Suderøyene?).
26 jun 2016 Side 13 821696. Aale Hallvardsson Varg. Omtalt i Snorre som kongens lendemann på Raumarike i 1200. Gift 11??, NN Haraldsdatter. 821697. NN Haraldsdatter, f. ca 1130 Kong Harald Gilles datter. 821708. Guttorm Aasulvsen Rein, f. ca 1110 på Rein. Lendermann. (1) Gift ca 11?? (gift 4 ggr.), Eldrid Jonsdatter Blindheim, f. ca 1120. (2) Gift 11??, Sigrid Torkjellsdatter Fugl. 821709. Sigrid Torkjellsdatter Fugl, f. ca 1120. 17. tipp-oldeforeldre 1643012. Skule Tostigssønn Rein, f. 1051? i Wessex, England - av ukjent mor (frille?), d. i Rein i Rissa, Sør-Trøndelag. Lendermann. Gift 1073, Gudrun Nevsteinsdatter. 1643013. Gudrun Nevsteinsdatter, f. 1053. 1643014. Skofte Ogmundson, f. ca 1045 i Giske på Sunnmøre?, d. 1102 i Roma, Italia. Ifølge sagaene norsk lendmann av Arnung-ætten på Giske, fetter av kong Olav Kyrre. Etter uoverensstemmelser med kong Magnus Berrføtt drog Skofte høsten 1102 fra Norge på korsferd med fem vel utrustede hærskip, men kom ikke lenger enn til Roma; der døde han, og i Italia døde også tre sønner som var med ham på ferden. Skipenes mannskaper fullførte ferden, noen til Konstantinopel, andre til Jerusalem, og vendte hjem i god behold. Skoftes yngste sønn, som hadde vært hjemme, overtok slektens gods. 1643018. Gille Adominans. 1643394. Harald IV Magnusson Gille, (se samme person ovenfor # 410754) f. ca 1103 på Irland eller Sudrøyene (usikre foreldre), d. 13 des 1136 i Bergen (snikmyrdet). (1) Gift 11?? (høyættet frille, en av fire ektefeller/friller), Tora Guttormsdatter. 1643395. Tora Guttormsdatter, f. ca 1105 på Opplandene. 1643416. Åsulv Skulesønn Rein, f. ca 1075 på Rein i Rissa, Sør-Trøndelag. Lendermann. Gift 11??, Tora Skoftesdatter Giske. 1643417. Tora Skoftesdatter Giske, (se samme person ovenfor # 821507) f. ca 1080 i Giske. (1) Gift 10??, Åsolv Skulesønn Rein. (2) Gift 11??, Åsulv Skulesønn Rein. 18. tipp-oldeforeldre 3286024. Tostig Godwinson, f. ca 1025, d. 25 sep 1066 i slaget ved Stamford Bridge - s.m. Harald Hardråde. Jarl av Northtumberland (Torstein Jarl?). Tostig (eller Toste) var alliert med kong Harald Hardråde (1015-25 sep 1066) og en rival til broren kong Harald Godwinson (ca 1020-1066) til den engelske trone. Det hevdes at han var far til Skule Kongsfostre som fikk godset Rein og ble stamfar til bl.a. kong Inge Bårdsson og Hertug Skule. Dette slektskapet tilbakevises av en del engelske forskere, andre mener det ikke er usannsynlig. 3286026. Nevstein Høvding, f. 10??, d. 10?? Gift 10??, Sigrid (Ingrid) Sigurdsdotter. 3286027. Sigrid (Ingrid) Sigurdsdotter, f. 1010. 3286028. Ogmund Torbergsen Giske, f. ca 1020 på Giske, d. 1045. Lendermann. Gift 10??, Gudrun Tordsdatter. 3286029. Gudrun Tordsdatter, f. ca 1025. 3286790. Guttorm Gråbarde, d. på Opplandene. Norsk adelsmann.
26 jun 2016 Side 14 19. tipp-oldeforeldre 6572048. Godwin, f. ca 1001 i Wessex (sønn av "churl" Wulfnoth Gild, død 1015?), d. 1053 i Wessex, England? Earldorman of Wessex og Ken, de facto "ruler of England. Gift 10??, Gytha Thorkildsdotter. 6572049. Gytha Thorkildsdotter, f. ca 1000 i Skåne. 6572056. Torberg Arnesson Giske, f. ca 990 på Giske, d. ca 1050. Torberg Arnesson, norsk stormann av Arnmødlingætten, bosatt på ættegården Giske. Han var gift med Erling Skjalgssons datter Ragnhild (eller Astrid), men var likevel kong Olavs trofaste tilhenger, fulgte kongen i landflyktigheten og kjempet sammen med ham på Stiklestad. Hans datter Tora ble 1047 gift med Harald Hardråde og derved stammor til de norske konger; hans sønn Øystein Orre falt ved Stamford Bridge 1066. Gift 10??, Ragnhild Erlingsdatter Sole. 6572057. Ragnhild Erlingsdatter Sole, f. ca 1000 på Sola? 6572058. Tord Folesson, d. 29 jul 1030 på Stiklestad. Kong Olav Haraldsson (Olav den hellige)s merkesmann, d.v.s. at han bar kongens banner i slag - ved siden av kongen. I slaget på Stiklestad i 1030 omtalte Sigvat skald merket. som "fagert gyllen fanestang". Tord fikk her banesår og falt under merket etter å ha støtt merkestangen så hardt ned at stangen ble stående. (Snorre). Gift 10??, Ålov Einarsdotter. 6572059. Ålov Einarsdotter, f. ca 1005 i Gimsan. 20. tipp-oldeforeldre 13144098. Torgils Bjørnson Sprakalegg, f. ca 970 usikre foreldre, bosted Skåne. 13144112. Arne NN. Han giftet seg med Tora Torsteinsdotter Galge. 13144113. Tora Torsteinsdotter Galge. 13144114. Erling Skjalgsson, f. ca 975 i Sola?, d. 21 des 1028 i Soknasundet. serling Skjalgsson, norsk herse og lendmann, tilhørte en mektig vestlandsk høvdingætt, bodde selv på Sola på Jæren. Han fikk ifølge sagaene Olav Tryggvasons søster Astrid til ekte; til gjengjeld støttet han og hans ætt kongen og fikk stor betydning for Olavs herredømme i Norge. Erling skal ha blitt forlent med alt landet mellom Sognefjorden og Lindesnes; derimot avslo han, ifølge Snorre, å motta jarletittelen og ville bare kalles herse som sine fedre. Han kalles imidlertid også lendmann og var en av de første høvdingene som ble omtalt med dette ombudsmannsnavnet. Han fulgte kong Olav (Tryggvason) på hans tog til Pommern, men kom ikke til å delta i slaget ved Svolder. Under jarlestyret i Norge skal han lenge ha holdt seg uavhengig, men inngikk etter Eirik jarls Englandsreise forlik med Svein jarl, og kjempet for ham mot Olav Haraldsson (Olav den hellige) ved Nesjar (1016). Etter nederlaget forlikte Erling seg med kong Olav og beholdt sin mektige stilling på Vestlandet, nå som kongens lendmann. Tross forliket kom han aldri i noe godt forhold til Olav Haraldsson, og etter drapet på Erlings slektning Asbjørn Selsbane ble de personlige fiender. I 1027 sluttet Erling seg til kong Knud den mektige og sendte sine to sønner til England. I 1028 ble han overrumplet av kong Olav i Boknafjorden og hugd ned av en av kongsmennene. Erling skildres som human overfor sine underordnede og trofast mot sine venner, men stolt og uvillig til å bøye seg for noen overmann. Hans datter Ragnhild (eller Astrid) ble gift med Torberg Arnesson, deres datter Tora var mor til Olav Kyrre. Erling ble dermed stamfar til de senere norske konger. Gjennom datteren Geirtrud, gift med Torbergs bror Arne, ble han stamfar til Bjarkøyætten (se for øvrig Arnmødlingætten).Hans mannsætt, sønnen Aslak og hans etterkommere, levde som mektige høvdinger på Sola i over 100 år etter hans død. Gift ca 996 (6 barn), Astrid Trygvesdatter. 13144115. Astrid Trygvesdatter, f. ca 965 (usikkert farskap).
26 jun 2016 Side 15 13144118. Einar Tambarskjelver, f. ca 980, d. ca 1050 i Nidaros. Einar Tambarskjelve (far Eindride Styrkårsson, mor ukjent) var uten tvil en av de mektigste menn i Norge i første halvdel av 1000-tallet. Særlig hadde han en fremskutt plass under Magnus den godes regjering, idet han til å begynne med var formynder for den mindreårige kongen og siden hans viktigste rådgiver. Vi vet ikke mye om hans liv og virke. Alle opplysninger stammer fra kongesagaene på 1100- og 1200-tallet. Han er i overleveringen særlig kjent som en fremragende bueskytter, og tilnavnet hans "Tambarskjelve" blir allerede i en islandsk kilde fra ca. 1400 forklart av det angivelige navnet på buen hans, Som trøndersk stormann var Einar, som bodde på gården Gimsan i Gauldal, nært knyttet til ladejarlene, og ekteskapet hans med Håkon jarls datter Bergljot nevnes av Snorre allerede i Olav Tryggvasons saga. Det er derfor underlig at Snorre regner Einar som en av de fremste deltakerne på Olav Tryggvasons side i slaget ved Svolder (år 1000), mot Eirik jarl. Her forteller Snorre den kjente anekdoten om Einars bue som brister, og svaret han gir på kongens spørsmål om hva som brast: "Norge av din hånd ". Einar var sannsynligvis ikke med ved Svolder, derimot deltok han etter alt å dømme på Svein jarls side, mot Olav Haraldsson, i et annet kjent slag, nemlig slaget ved Nesjar palmesøndag 1016. Ifølge Legendariske saga (om Olav den hellige), som er fra slutten av 1100-tallet, skal epsioden med buen ha funnet sted i dette slaget, og da med Svein jarl som den tapende fyrsten. Sagaforfatterne hadde ingen mening om hva Einar gjorde under resten av Olav Haraldssons regjeringstid. Bare Snorre forteller at han 1022 kom tilbake og forlikte seg med kong Olav, samtidig som han siden i 1020-årene skal ha sluttet seg til Olavs motstandere. Men Einar er ikke nevnt blant deltakerne i slaget på Stiklestad, angivelig fordi han da oppholdt seg utenlands. Under reaksjonen mot Svein og Alfivas danske kongedømme i årene som fulgte, skal Einar sammen med Kalv Arnesson ha innledet et samarbeid med tidligere motstandere, særlig biskop Grimkjell, for å etablere et alternativt styre. Einar og Kalv drog sammen til Russland 1034 og hentet hjem den unge Magnus Olavsson, Olav Haraldssons sønn, som ble konge året etter. Einar beholdt en nøkkelposisjon som kong Magnus' fremste rådgiver gjennom hele hans regjering, frem til 1047. Det kan virke som om Einar nå, etter at ladejarlsætten var utdødd i mannslinjen, overtok noe av den rollen jarlene hadde spilt tidligere. Det var et dårlig forhold mellom Einar og Harald Hardråde, som ble konge sammen med Magnus 1046 og enekonge ved Magnus' død året etter. Einar skal fra første stund ha motarbeidet Haralds interesser, og også rådet Magnus fra å dele kongedømmet med farbroren. Det kom til et endelig oppgjør mellom Einar og Harald ca. 1050. Einar og sønnen Eindride ble hugd ned og drept av kong Haralds menn under et forhandlingsmøte, karakteristisk for den hensynsløsheten og hardheten som kjennetegnet Harald. Gift 10??, Bergljot Håkonsdatter. 13144119. Bergljot Håkonsdatter, f. ca 982, d. etter 1050. Bergljots historiske betydning henger sammen med hennes ættebakgrunn og hennes ekteskap. Faren, Håkon jarl, var riksstyrer i Norge (Vestlandet-Trøndelag-Nord-Norge) i rundt 25 år, til 995. Ektemannen, Einar Tambarskjelve, var en av de mektigste menn i landet, særlig som Magnus den godes lendmann og fremste rådgiver (1035-47), mens forholdet mellom Einar og den neste kongen, Harald Hardråde, straks ble spent. Konflikten endte med at kongen lot Einar drepe sammen med hans og Bergljots sønn, Eindride. Bergljot og Einar hadde i noen grad ført videre det lederskap ladejarlene hadde utøvd i Trøndelag og derigjennom på landsbasis, etter at den siste ladejarlen, Håkon Eiriksson, som var Bergljots brorsønn, var død i 1029. Deler av sagatradisjonen lar Bergljot stå i ledtog med Håkon Ivarsson, som ble Haralds motstander senere, og sier også at de to var i slekt. Men dette ser ut til å være en relativt sen tradisjon. Da drapet på Einar og Eindride fant sted (antagelig rundt 1050), var Bergljot antakelig 65-70 år gammel, og det finnes ikke holdepunkter for å anslå hvor lenge hun levde etter dette. 21. tipp-oldeforeldre 26288196. Bjørn Olavson, f. i Jomsborg. Gift 09??, Tyra Haraldsdotter. 26288197. Tyra Haraldsdotter, f. ca 945 usikker mor. 26288230. Trygve Olavsønn, f. ca 930, d. våren 968 i Bohuslän, Sverige. Underkonge i Viken. Gift 09??, Astrid Eiriksdatter. 26288231. Astrid Eiriksdatter.
26 jun 2016 Side 16 26288238. Håkon Sigurdson Ladejarl, f. ca 935 i Trondheimen, d. februar 995 på Rømol i Melhus, Sør-Trøndelag, dreptav trellen Kark i grisebingen. Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl) var Norges enehersker ca. år 970-995 Snorre skriver i Heimskringla: Kong Håkon den gode var i julegjestebud i Trondheimen hos Sigurd jarl på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt. I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre snikmyrdet Håkons far Sigurd Ladejarl på Aglo (Skatval). Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok kampen mot kong Harald Gråfell. Håkon var i landflyktighet flere ganger, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noe stødig fotfeste i Trøndelag Harald ble til sist fordrevet, han døde senere ved Limfjorden i Danmark. Håkon Jarl fikk så makten i Norge gjennom sin allianse med danskekongen Harald Blåtann. Kongen hadde tvunget jarlen til å la seg døpe og sendte med ham prester til Norge. Men så snart han var utenfor danskekongens rekkevidde, satte Håkon prestene på land, og sto fram som en helstøpt hedning etter tradisjonelt, norrønt mønster. Jarlen skal i følge Snorre ha erklært seg som "Sæming" - det vil si en av krigerguden Odins sønner. Han skulle "aldri oppsøke striden, men heller aldri vike unna for striden". Omkring 973 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark. I året 986 sendte kong Svein Tjugeskjegg av Danmark en innvasjonsstyrke til Norge for å knekke Ladejarlen, sammen med Jomsvikingene ledet av Torkjell Høge og Sigvalde jarl. Styrken til kong Svein møtte Håkon Jarls flåte på Mørekysten i slaget ved Hjørungavåg og ble der slått av nordmennene. Håkon Jarl fikk tilnavnet "den mektige" og regnes etter slaget som Norges enehersker. Håkon pådro seg endel mishag hos stormennene i Trøndelag, slik at da Olav Tryggvason kom til Trøndelag nærmere bestemt til Skaun, så høstet Olav støtte fra en del bønder. Året var 995 Olav kom med en flåte på fem skip ifølge Snorre. Det kom til stridigheter på fjorden fordi Jarlen hadde sendt noen av sine skip i forsvar. Denne flåten var ledet av yngstesønnen Erlend, som ble drept i striden. Håkon hadde søkt tilflukt hos sin elskerinne Tora på gården Rimol i Melhus. Olav Tryggvason kom til Rimol og holdt en tale på tunet, mens Håkon lå i skjul i en grisebinge mens han hørte på talen til Olav. Det var siste kvelden Håkon var i live, for han ble drept der den natta av sin gode venn og trell, Tormod Kark. Da nyheten nådde Olav Tryggvason, tok denne straks sete på Lade. Da Kark fremviste jarlens avskårne hode for Olav som bevis på at Jarlen var død, befalte Olav at Kark skulle halshugges for sitt svik mot sin herre. Jarlens og trellen Karks hoder ble deretter tredd på nidstang ute på Munkholmen til skrekk og advarsel. Gift 9?? (minst 9 barn), Tora Skagesdatter. 26288239. Tora Skagesdatter, f. ca 960. 22. tipp-oldeforeldre 52576394. Harald I Blåtann, f. ca 910, d. ca 986 drept av sønnen og hans fosterfar. Konge av Danmark 938-986. Gift 09??, Gunnhild Olavsdotter. 52576395. Gunnhild Olavsdotter, f. i Sverige? 52576460. Olav Haraldsønn Geirstadalv, f. ca 895, d. 934. Konge i Viken. 52576476. Sigurd Håkonsson Ladejarl, f. ca 0900, d. 962 på Aglo i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Sigurd Håkonsson var jarl på Lade ved Trondheim og hadde stor makt. Han var nært knyttet til kongene Harald Hårfagre og Håkon den gode, men stod i et motsetningsforhold til Eirik Blodøks og hans sønner. Sigurd tilhørte den såkalte Håløygætten, som ifølge tradisjonen hadde arbeidet seg sørover fra området ved Bjarkøy-Trondenes i nåværende Troms fylke. Hans far regnes som den første historisk sikre person i ætten, og han var også den første som slo seg ned på Lade i nåværende Trondheim. Herfra behersket de handelsveien nordover og også østover til Jemtland. De viktigste varene de handlet med, var antakelig pelsverk, hvalrosstann, reip av hvalrosshud, dun og andre luksusprodukter. Ladejarlene var utvilsomt herskere i Trøndelag og Hålogaland, og de var nært forbundet med andre aristokratiske ætter i landsdelene. På mange måter dannet ladejarlene en motvekt mot konger sørfra, som hadde som mål å samle Norge, eller i hvert fall å få kontroll med den lukrative handelen på Nord-Norge. Imidlertid kunne det være viktig for jarlene å alliere seg med andre herskere langs leia, slik at de kunne få brakt varene sine til markedene i Europa uten altfor stor risiko og for store kostnader. Sigurd jarl skal ha vært gift med en datter av sin allierte, mørejarlen Tore; hun skal ha vært kong Harald
26 jun 2016 Side 17 Hårfagres datterdatter. Sigurd jarl sluttet allianse med kong Håkon den gode da denne kom til Norge og spilte en sentral rolle da trønderne hyllet Håkon som konge. Sigurd jarl støttet kongen militært og deltok i slaget mot Eirikssønnene ved Frei. Dette styrket forholdet til kongen ytterligere, men jarlen støttet ikke kongen i forsøket på å innføre kristendommen i landet. Sigurd spilte likevel en viktig rolle som den som skapte kompromisser mellom Håkon den gode og de hedenske trønderhøvdingene, da disse ville tvinge kongen til å ta del i kulthandlinger. Etter kong Håkons fall 960 beholdt jarlen makten i Trøndelag et par års tid, men den nye kongen, Harald Gråfell, ønsket å eliminere ham. Kongen skal ha alliert seg med jarlens yngre bror, som bar slektsnavnet Grjotgard, og de skal sammen ha overfalt jarlen mens han var i veitsle på gården Aglo i Stjørdal. Her ble han brent inne, ifølge de islandske annalene 962 eller 963. Gift 09??, Bergljot Toresdatter. 52576477. Bergljot Toresdatter, f. ca 915. 52576478. Skage Skoptesson, f. 9?? 23. tipp-oldeforeldre 105152788. Gorm den Gamle, f. ca 840, d. 959 i Danmark, trolig 35-50 år gammel. Konge av Danmark 916-951. Gift 08??, Tyre Danmarksbod. 105152789. Tyre Danmarksbod, f. ca 870. 105152920. Harald (Luva) Hårfagre, f. 850, d. 933 i Rogaland (av sykdom), gravlagt i haug ved Karmsund. Konge ca. 865-933, etter sagatradisjonen den første konge over hele Norge, gift med dronning Ragnhild Eriksdatter Han var rikssamleren som alle senere tronkrevere hevdet å nedstamme fra. Etter sin far skal han ifølge yngre sagatradisjon ha arvet Vestfold og Opplandene, mens andre kilder plasserer morsætten i Sogn. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han innpass i Trøndelag og vendte seg deretter mot Vestlandet. Her beseiret han etter harde kamper høvdinger og småfyrster. Det avgjørende slaget stod i Hafrsfjorden ved Stavanger ca. 885. Sagaen forteller at Harald var en streng herre som påla skatt og «tilegnet seg all odel». Sannsynligvis har det dreid seg både om konfiskasjon av enkelte motstanderes eiendommer og løsøre og en mer formell tilegnelse av odelen til Norge. Beretningen om at Haralds harde styre gav støtet til utvandringen til Island har begrenset historisk troverdighet. Utvandringen var begynt allerede ca. 860 og hadde flere årsaker.vi kan gå ut fra som rimelig sikkert at Harald skaffet seg kontroll over hele Vestlandet, dels direkte, dels i allianse med lokale makthavere. Vi kan også regne med at Trøndelag, styrt av Håkon Grjotgardsson, stod under Haralds overhøyhet. Men kontrollen over Opplandene og ættebakgrunnen i Vestfold er mer usikker, og dermed også tradisjonen om at Haralds rikssamling omfattet Østlandet. For å sikre sitt rike mot vikingangrep foretok Harald et tog til de skotske øyer og sluttet forbund med kong Athelstan av England. Han etterlot seg minst 9 sønner med forskjellige kvinner. Til overkonge etter seg utpekte han Eirik (Blodøks), født av den danske kongedatter Ragnhild. Harald 1 Hårfagre ble hauglagt nær Haugesund (Haraldshaugen). (1) Gift 8??, Ragnhild Eiriksdatter, f. ca 835. Forhold til Svanhild Øysteinsdatter. Forhold til Alvhild Ringsdatter, f. ca 875. Forhold til Gyda Eiriksdatter. Forhold til Snøfrid Svaasedatter, f. ca 875, Meget tvilsom forbindelse. Forhold til Tora Mosterstong, f. ca 890. Forhold til Åsa Håkonsdatter, f. ca 900. Forhold til Åshild Dagsdatter, f. ca 900. 105152921. Svanhild Øysteinsdatter, f. ca 875. 105152952. Håkon Grjotgardsson Ladejarl, f. ca 0860, d. ca 910 i Stavnesvågen, Askvoll, Sogn og Fjordane. Jarl i Trøndelag. Far: Grjotgard; morens navn er ikke kjent. Gift, men vi kjenner ikke hustruens navn. Far til Sigurd Håkonsson (ca. 890 - ca. 962). Håkon er den første historisk sikre jarl av Håløygætten, en ætt som ved år 900 fikk fotfeste i Trøndelag, på Lade ved Nidelvas utløp, og som etter dette ble til Ladejarl-ætten. Enkelte historikere har, ment å kunne slå fast at Håløygætten frem mot 800-tallet ekspanderte sørover fra sin base nord på Hålogaland, og at de omkring år 900 hadde herredømme over alt kystlandet fra omkring Trondheimsfjorden og nordover. Forskerne regner videre med at Grjotgard, Håkons far, satt på Selva i Agdenes, sør for utløpet av fjorden, hvor Grjotgardshaugen (nå ukjent) ifølge Landnámabók skal ha sitt navn etter Grjotgard. til Lade, til Harald Hårfagre, som da var i ferd med å erobre Trøndelag. Håkon ble
26 jun 2016 Side 18 hans jarl og hjalp ham å sluttføre erobringen. Sagaene karakteriserer Håkon som Harald Hårfagres jarl, med herredømme i Trøndelag når kongen var borte, og som hans støttespiller i rikssamlingen. Like sannsynlig er det kanskje at Håkon på egen hånd hadde skaffet seg overherredømme over det trøndske storbondesamfunnet, muligens i strid med kongemakten. Det eneste som står fast om Håkon Grjotgardsson, er at han slo seg ned på Lade, residerte der og grunnla den jarleætten, Ladejarlene, som ble inngiftet i flere av de fremste trønderættene og som gjennom tre-fire generasjoner synes å ha vært de reelle makthavere i Trøndelag. Ifølge Háleygjatal falt Håkon i Stavanesvågen i Sunnfjord, etter Heimskringla i kamp mot Atle firdajarl. Det kan ha vært et tiår eller så inn på 900-tallet. 105152954. Tore Ragnvaldsson Mørejarl, f. ca 875. Gift 9??, Ålov Haraldsdotter. 105152955. Ålov Haraldsdotter, f. ca 895. 24. tipp-oldeforeldre 210305576. Hardeknut. Kan ha hatt sin opprinnelse hos danske herskere i East Anglia i England, kom til Danmark rundt 916 eller 917 og avsatte den unge kongen Sigtrygg Gnupasson. 210305578. Harald Klakk, f. ca 800 i Danmark, d. 871. Konge av Danmark 812-13. 210305840. Halvdan Svarte, f. 820, d. 860 i Randsfjorden (druknet). Norsk småkonge.på 800-tallet. Nesten alt vi vet om ham skriver seg fra den tradisjon som ble nedskrevet av Snorre Sturlason>og andre islendinger på 1100- og 1200-tallet. Sagaens opplysninger om Halvdan er delvis sagnaktige og ofte motstridende. Men sagaene samstemmer om at han gjennom sin far Gudrød Veidekonge tilhørte den norske gren av Ynglingeætten, en kongeætt som skal ha hatt herredømme over Vestfold og Vest-Opplandene, at han var far til Harald Hårfagre og at han endte sitt liv da han kjørte gjennom isen på Randsfjorden. Etter hans død ble det ifølge sagatradisjonen reist hauger over ham i Skiringssal i Vestfold, på Stein på Ringerike og på Tingelstad på Hadeland for at man skulle få del i hans årsælhet. Halvdans og Haralds tilknytning til småkongene i Vestfold er imidlertid blitt anfektet i nyere forskning. 210305910. Harald (Luva) Hårfagre, (se samme person ovenfor # 105152920) f. 850, d. 933 i Rogaland (av sykdom), gravlagt i haug ved Karmsund. (1) Gift 8??, Ragnhild Eiriksdatter, f. ca 835. Forhold til Svanhild Øysteinsdatter. Forhold til Alvhild Ringsdatter, f. ca 875. Forhold til Gyda Eiriksdatter. Forhold til Snøfrid Svaasedatter, f. ca 875, Meget tvilsom forbindelse. Forhold til Tora Mosterstong, f. ca 890. Forhold til Åsa Håkonsdatter, f. ca 900. Forhold til Åshild Dagsdatter, f. ca 900. 210305911. Gyda Eiriksdatter, f. ca 875. 25. tipp-oldeforeldre 420611822. Eirik av Hoerdeland. Konge (i Hordaland?).