23 jun 2016 SØNNIK ANDERSENs forfedre Side 1

Transkript

1 23 jun 2016 SØNNIK ANDERSENs forfedre Side 1 1. Johan Sønnik Andersen, f. 4 mai 1899 i Ringsaker, Hedmark, d. 18 feb 1973 i Oslo, gravlagt på Vestre Aker kirkegård, Oslo. Han gikk Oddernes Skogskole i 1918, tok artium i norsk og matematikk (på Hamar) i 1922 og ble skogbrukskandidat fra Norges Landbrukshøgskole Han var ansatt som driftsassistent i Ringsaker almenning og Etter høyskolen drev han eget firma Lillehammer Skogkontor (landmåling og taksasjon) til Var skogforvalter for Eidskog kommuneskoger , deretter den første arbeidsinspektør for skogbruket i Statens Arbeidstilsyn fra til han ble byråsjef i Landbruksdepartementets skogkontor i 1951 og underdirektør samme sted fra til pensjonering Andersen var medlem av Koordineringsutvalget for tømmerhogsten , av Regjeringens tømmerutvalgs sekretariat fra 1947 og formann i Koordineringsutvalget for skogshusværbyggingen , varamann i bransjerådene for treforedlingsindustrien og for sagbruk og høvlerier fra Han var sekretær og medlem av styret for Yrkesskolen for skogsarbeidere, medlem av Statens Skogforsøks-kommisjon og konsesjonslovkomiteen Han var formann i den regjeringsoppnevnte Skogkommisjonen av 1951 som avga en ensrtemmig innstilling. Andersen ledet Arbeiderpartiets skogbrukskomite som i 1950 avga innstilling om partiets skogbrukspolitikk, var formann i Oslo krets av Norsk Forstmannsforening (NFF) , styremedlem i NFF og i Det norske Skogselskap Han har publisert "Undersøkelse av skogstuer og skogsarbeideres levekår" (1932), "Kostkontroll med tømmerhuggere" (1936) og "Tømmerfløtningen. Ulykker, ulykkesforebyggende arbeide, tilsyn" (1938) og var forfatter av "Håndbok for huggere" (1940 og 1953), "Skogsarbeid og helse" (1945), samt artikler og foredrag. Sønnik Andersen var æresmedlem i NFF (1962), kommandør av NFFs orden "Den gylne gren", tildelt Det norske Skogselskaps gullmerke ( ), ridder av Vasaordenen og av St. Olavs orden (1969). Det er sagt om Sønnik Andersen at han gikk inn i Skogkommisjonen som partipolitiker, men kom ut som fagpolitiker. Han hadde hele tiden en klar lederposisjon, men han var i like stor grad megler og brobygger. Dette bidro til at forslagene ble mer avslipt enn de ellers ville ha vært, men det man "tapte" på dette området må veies mot styrken av en enstemmig innstilling. (1) Gift 31 des 1928 i Lillehammer, Sigrid Wollebæk, f. 28 okt 1904 i Fåberg, d. 27 des 1941 i Vestre Aker, gravlagt 9 jun 1942 på Vestre Aker kirkegård. Utdannet som barnepleier. (2) Gift 2 mar 1944 på Aker sorenskriverkontor, Asta Marie Hoff, f. 6 jan 1900 i Hov i Land, d. 27 okt 1983 i Oslo, gravlagt på Vestre Aker kirkegård. Foreldre 2. Einar Andersen, f. 25 jun 1864 på Lille Kindli, Ringsaker, d. 26 sep 1954 i Lillehammer, gravlagt 4 okt 1954 på Lillehammer kirkegård. Privatpraktiserende lege i Mandal fra , konst. distriktslæge i Mandals lægedistrikt fra Fra kommuneleæge i søndre distrikt av Ringsaker, kandidat ved Rigshospitalets kirurgiske avdeling Fra kgl. konstitusjon som distriktslæge i Lærdal, distriktslege i Hadeland og Land fra , assistentlege ved Rotvoll asyl i Distriktslege i Fåberg fra , fra 1918 kombinert med fylkeslægestilling i Oppland. Fra fylkeslæge, da stillingene ble adskilt. Medlem av bystyret og skolestyret i Lillehammer i 3 år, og i 2 år formann i Oppland fylkes legeforening. Studiereise med Rockefellerstipendium til USA, Genf og Belgia i , med hygiene som studiefelt, og i 1930 til Warszawa, Budapest og Jugoslavia.- vesentlig for å studere undervisning av leger og helsesøstre i hygiene og sosialt arbeide. Har skrevet artikler i flere tidsskrifter og i dagspressen om medisinske og særlig hygieniske emner. Gift 26 mai 1893 i Mandal, Asløv Johnsen. 3. Asløv Johnsen, f. 14 feb 1865 i Mandal, d. 24 des 1961 i Lillehammer, gravlagt 29 des 1961 på Lillehammer kirkegård. Besteforeldre 4. Christen Stang Andersen, f. 14 feb 1825 i Fredrikshald, bosted 1875 i Fogedembedsgaarden i Tysnes, d. 5 jan 1893 i Hamar, gravlagt 11 jan 1893 på Hamar kirkegård. Lensmann i Ringsaker fra 1855, fogd i Søndhordland , fogd på Hedemarken fra 1882 til sin død. Kjøpte gården Lille Kindli i Ringsaker i 1864, flyttet til Tysnes i og til Holset i Hamar i Det er sagt at "han tok både embete og titel med seg i graven" da han døde som den siste fogd på

2 23 jun 2016 Side 2 Hedemarken. Gift 28 aug 1860 i Ringsaker kirke (etter kgl. bevill ), Antonette Krogvig. 5. Antonette Krogvig, f. 4 okt 1840 på Krogvig, Ringsaker, d. 9 feb 1932 i Oslo, gravlagt 21 jul 1932 på Hamar kirkegård. Flyttet til Kristiania etter mannens død. Bodde i 1910 i Pilestredet 88 B med tre døtre og tre barnebarn. 6. Johan Johnsen, f. 16 jun 1821 i Øster Risør, d. 13 okt 1888 i Mandal. Handelsborger i Mandal (1865), i 1875 dampskipsekspeditør og kemneri Mandal. Bosted Store Elvegade 25, Mandal. "Han var en meget pertentlig og nøyaktig mann". (Barnebarnet Sønnik Andersen des. 1944). Gift 13 jul 1856 i Risør, Christiane Olette Sønniksen. 7. Christiane Olette Sønniksen, f. 7 des 1823 i Øster Risør, d. 30 jul 1882 i Mandal (Halse). "Hun hadde et aldeles enestående godt humør og var svært avholdt av både mann og barn og de hun kom i berøring med. Gjennom henne er Sønnik-navnet kommet inn i slekten. Det forkommer visstnok ikke utenom vår slekt. Sønnichsen-slekten er kjent langt bakover." (barnebarnet Sønnik Andersen, des.1944). Oldeforeldre 8. Thomas Stang Andersen, f. 15 okt 1793 i Fredrikshald, d. 8 mai 1868 i Fredrikshald, gravlagt 14 mai 1868 i Fredrikshald. Kjøpmann i Fredrikshald. Gift 13 mar 1819 i Fredrikshald, Ellen Kristine Pedersdatter. 9. Ellen Kristine Pedersdatter, f. 26 jul 1793 i Fredrikdhald, d. 18?? 10. Anders Simensen Krogvig, f. 21 jun 1808 på Lier på Ringsaker, d. 4 mar 1888 på Krogvig, gravlagt 16 mar 1888 i Ringsaker kirke. Gårdbruker, kjøpte Krogvig gård i Ringsaker for 2400 SPD av Ingeborg Friis, enken etter prokurator Jens Friis (død 15 jun 1833) ved skjøte av 3 okt Jens Friis var en av Tryggve Andersens modeller da han skrev "I Cancelliraadens dage". Gift 15 nov 1832 i Ringsaker kirke, Eli Gulbrandsdatter Prestegaarden. 11. Eli Gulbrandsdatter Prestegaarden, f på Biri prestegård, konfirmert 12 jun 1825 i Biri kirke, d. 30 okt 1886 på Krogvig, Ringsaker. 12. Jens Johnsen, f. ca 1791 på Røe Vestre i Risør. Skipper. Gift 18??, Asløv Tellefsdatter. 13. Asløv Tellefsdatter, f i Risør. 14. Sønnik Sønniksen, f i Risør. Kjøpmann og trelasthandler i Risør. Nevnt som "skriverkarl" i boken Norske Leger. Gift 14 mar 1818 i Risør, Dorthea Winther Nordberg. 15. Dorthea Winther Nordberg, f i Øistad, Aust-Agder. Tippoldeforeldre 16. Christen Andersen, f. 1757, d. 7 mai 1807 i Laholm i Sverige, gravlagt i Helsingør. Kjøpmann og trelasthandler på Fredrikshald. Gift ca 1790 i Fredrikshald, Anna Elisabeth Stang. 17. Anna Elisabeth Stang, f. 26 sep 1772 i Fredrikshald, d. 22 mar 1824 i Fredrikshald. Hun bragte sin mann en betydelig medgift, han øket formuen og eide til slutt store skogeiendommer. 18. Peder Rasmussen, f "Arbeidsmand". Gift 17??, Cathrine Nilsdatter. 19. Cathrine Nilsdatter, f Simen Olsen Lier, f. 21 aug 1776, d. 28 feb 1833 på Lier i Ringsaker, gravlagt 14 mar 1833 i Ringsaker. Var sine foreldres yngste barn. Gift 25 apr 1805, Anne Olsdatter Midtbruket. 21. Anne Olsdatter Midtbruket, f. 1764, d. 30 mai 1837 på Lier i Ringsaker. Hun var enke for annen gang (på Lier) da hun ble gift med Simen.

3 23 jun 2016 Side Gulbrand Pedersen Huskelhus, f på Huskelhus søndre, Biristrand, d. 15 mai 1865 på Krogvig, Ringsaker. Soldat og snekker som laget fine skap. Kalt Gudbrand Pedersen Vellang i kirkeboken (som død). (1) Gift 18??, Marit Eriksdatter Kjenseth. (2) Gift 7 jan 1819 i Biri kirke, Biri, Agnethe Evensdatter Bratsberg, f. ca1792 i Biri. 23. Marit Eriksdatter Kjenseth, f på Kjenseth, Biri, d. 15 okt 1816 på Prestegaarden, Biri, gravlagt 23 okt 1816 i Biri kirke. 24. John Hansen, f i Risør. "Husmand uten jord og hammer svend". Bosted Røe Vestre i Risør. Gift ca 1785, Karen Jensdatter. 25. Karen Jensdatter, f. ca Tollef Torkildsen Froøen, annet navn Tellef Froøen, f. 1 apr 1751 i Audnedal. Kjøpmann i Risør (solgte i 1813 til sin sønn Torkild)), bygde skuter i Øygardsstranda. Kjøpte og solgte flere eiendommer. Fikk skjøte på Jens Torsens gård Stemmen i Åmland i Søndeled (ve4d Sandnesfjorden) 24 mai Solgte Stemmen i 1797, og Åsvika og Øygardsstranda i til sønnen Torkild Tellefsen, kjøpmann i Risør. Bosted 1801 Havnen 89 i Risør. Gift 19 okt 1777 i Søndeled, Martha Ellingsdatter Øya. 27. Martha Ellingsdatter Øya, f. ca Jens Sønnichsen, f Kjøpmann, bosted Havnen no 53 i Risøer. Gift 2 sep 1787 i Risør, Berthe Nielsdatter. 29. Berthe Nielsdatter, f Christen Nordberg, f. 17??, d. før Skipper. Gift 29 jan 1790 i Risør, Anne Paus Schlytter, annet navn Anne Paust Schlytter. 31. Anne Paus Schlytter, annet navn Anne Paust Schlytter, f Bosted 1801 Hiis i Øyestad, som "strandsidder og enke efter afgagne skipper Christen Nordberg". Tipptippoldeforeldre 32. Ole Andersen, f. 28 sep 1712, d. 4 mai Kjøpmann på Fredrikshald. Gift 8 mar 1742, Kristine Rohde. 33. Kristine Rohde, f. 1723, d. 29 okt Fødte 12 barn: 8 døde - 4 levde - alle rødhårede. 34. Thomas Andersen Stang, f på Fredrikshald, d. 5 des 1791 på Thorsø herregård, Torsnes i Fredrikstad, Østfold. Utdannet seg som handelsmann i England og ble godseier, kjøpmann og trelasthandler på Fredrikshald. Han ble tidlig en av byens betydeligste trelasthandlere, som ervervet betydelige skog- og jordeiendommer. Han kjøpte Thorsø herregård i Borge i 1786 for riksdaler og bodde der til sin død. Gift ca.1770 på Fredrikshald, Anna Sylvia Leganger. 35. Anna Sylvia Leganger, f i Veø i Romsdalen, d. 4 jul 1814 på Fredrikshald. Eier av Thorsø herregård i Borge (Fredrikstad) til 1792 etter sin manns død i Ole Simensen Fougner, f på Fougner i Gausdal, d. 1777, gravlagt 5 jul Bonde på gården Ulven i Ringsaker, som han giftet seg til. Gift 1 apr 1762 på Ringsaker, Berthe Nielsdatter Ulven. 41. Berthe Nielsdatter Ulven. 42. Ole Midtbruket. Gift 1760, Martha Skaug. 43. Martha Skaug.

4 23 jun 2016 Side Peder Olsen Udal, f på Udal, Biri, d. 17 nov 1819 på Huskelhus søndre, Biristrand, gravlagt 25 nov 1819 i Biri kirke. Han fikk skjøte på Udal nordre, Biri, 26 jul Gift 24 okt 1770 i Biri kirke, Berthe Gulbrandsdatter Alset. 45. Berthe Gulbrandsdatter Alset, f på Alset, Biri, d. 28 des 1822 på Huskelhus søndre, Biristrand, gravlagt 6 jan 1823 i Biri kirke, skifte 27 des 1822 på Huskelhus søndre, Biri strand. 46. Erik Arnesen Kjensetødegården, f i Biri, konfirmert 6.s p Tr (6jul) 1766 i Biri kirke, 17 år gml. Han er 64 år ved skiftet etter broren Lars i Gift 13 okt 1777 i Biri kirke, Marit Tostensdatter Neraasen. 47. Marit Tostensdatter Neraasen, f på Biri, konfirmert 6.s p Tr (6jul) 1766 i Biri kirke, 16 år gml. 48. Hans Johnsen Verket, f. 17?? 52. Torkel Tollefsen. Gift 22 sep 1748 i Konsmo i Audnedal, Oslu Omunddatter Brastad. 53. Oslu Omunddatter Brastad. (1) Gift 31 des 1740 i Konsmo i Audnedal, Ole Reiersen Brastad. (2) Gift 22 sep 1748 i Konsmo i Audnedal, Torkel Tollefsen. 54. Elling Jørgensen, f på Østre Øya i Søndeled. (1) Gift 22 jul 1753, Anne Vroldsdatter. (2) Gift 9 jul 1767, Alis Gautesdatter, f Anne Vroldsdatter, skifte 27 mai NN Nordberg, d. før Gift 17??, Anne Knudsdatter. 61. Anne Knudsdatter, f Bosted 1801 Hiis i Øyestad, som "fledføring". 62. Hans Schlytter, f. 1736, d. 1 jan 1823 i Risør, Aust-Agder. Kjøpmann, bosted Uhrene no. 12. (1) Gift 26 jun 1766 i Risør, Dorothea Cathrine Winther. (2) Gift 21 jan 1780 i Risør, Anna Maria Hammer, d. før 1801 i Risør. 63. Dorothea Cathrine Winther, f. 15 feb 1740 i Risør, d. 19 apr 1779 i Risør. 3. tipp-oldeforeldre 64. Anders Andersen, f. 16?? Anders Andersen er temmelig sikkert bror av løitnant Thomas Andersen. 66. Lars Rohde, f. i Nibe ved Aalborg, d. 1793, skifte Han var kjøpmann i Fredrikstad, men tok 13. mai 1721 borgerskap i Fredrikshald, der han.drev store forretninger. Han ble rådmann i Fredrikshald 27 april Gift 17??, Gjertrud Christensdatter. 67. Gjertrud Christensdatter, skifte 18 jan 1741 i Fredrikshald. 68. Anders Thomassen, f. ca på Fredrikshald, d. ca 1742 på Fredrikshald. Etter i noen år ha fart til sjøs tok Anders Thomassen i 1733 borgerskap som kjøpmann i fødebyen. Han deltok ikke i byens kommunale liv, men drev sitt kjøpmannskap til sin forholdsvis tidlige død ca Gift 1735/36 på Fredrikshald, Anna Olsdatter Brun. 69. Anna Olsdatter Brun, f. ca 1709 på Fredrikshald, d Etter mannen Anders Thomassens død holdt hun 2 juli som en velstående enke - skifte med sine fire barn før hun giftet seg på nytt, med Fabian Stang d.y. Han adopterte hennes fire barn og gav dem sitt familienavn Stang. Med dette giftermålet ble forbindelsen knyttet mellom Fredrikshald-slektene Andersen-Thomassen og Stang. (1) Gift 1735/36 på Fredrikshald, Anders Thomassen. (2) Gift 1744 på Fredrikshald, Fabian Stang d y, f. ca 1709 på Fredrikshald, d på Fredrikshald, gravlagt 9 mar 1775 Fredrikshald, Tok borgerskap som kjøpmann på Fredrilshald i 1743, eide også flere sagbruk..adopterte sin kones fire barn fra første ekteskap og gav dem sitt familienavn Stang.

5 23 jun 2016 Side Lauritz Eriksen Leganger, f i Egersund, Rogaland?, d. 5 apr 1772 i Aremark, Østfold. Var sin fars medhjelper i Veø sognekall i Romsdal før han fikk egne kall. Var sogneprest til Lye og prost til Jæren før han i 1753 ble sogneprest i Aremark Der ble han kalt "Præporius honorarius". Gift 17??, Else Cathrine Munch. 71. Else Cathrine Munch, f. ca 1710 i Dollerup, Viborg, Danmark, d i Aremark, Østfold. 80. Simen Amundsen Fougner, f. 1701, d Kjent bonde og skribent i Gausdal. Hans sønn Simen Simensen Fougner var gift med enken Marthe Iversdatter Thomle på Rønne i Fåberg. Deres datter Ingeborg Simensdtr. Rønne ble gift med prokurator Jens Friis, som var modell for en av personene i Tryggve Andersens "Canselliraadens dager". Jens Friis hadde kjøpt Krogvig i 1812, og overlot gården til sine døre Sophie og Pauline i Ved skjøte av 8 okt 1835 solgte de gården til Anders Simensen Krogvig. Gift 17??, Tora Ellefsdatter Fyksen. 81. Tora Ellefsdatter Fyksen, f på Fyksen i Gausdal, Oppland, d Niels Madsen Ulven. Gårdbruker på Ulven på Ring, Ringsaker. 84. Sven Olsen Midtbruket. Gift????, Anne Eriksdatter Skaug. 85. Anne Eriksdatter Skaug. 86. Tor Eriksen Skaug. Gift????, Anne Torjusdatter. 87. Anne Torjusdatter. 88. Ole Ellingsen Skjerven, f på Skjerven, Vardal, d på Udal nordre, Biri, gravlagt 8 apr 1742 i Biri kirke, skifte 24 jul 1742 på Udal nordre, Biri. Gift 1 nov 1731 i Biri kirke, som "Corporal Ole Schierrum", Berthe Larsdatter Heggenhagen. 89. Berthe Larsdatter Heggenhagen, f på Heggenhagen, Biri, d. 15 feb 1787 på Udal nordre, Biri, gravlagt 23 feb 1787 i Biri kirke, Biri. 90. Gulbrand Christensen Alset, f på Alset, Biri, d på Alset, Biri, gravlagt 17 des 1749 i Biri kirke, skifte 28 jan 1750 på Alset, Biri. Ole Huskelhus er formynder for hans barn, han er barnas mors søskenbarn. Gift 30 nov 1732 i Biri kirke, Ingeborg Syversdatter Feiring. 91. Ingeborg Syversdatter Feiring, f på Feiring, Biristrand, d. 20 sep 1781 på Alset, Biri, gravlagt 29 sep 1781 i Biri kirke. (1) Gift 30 nov 1732 i Biri kirke, Gulbrand Christensen Alset. (2) Gift 16 jun 1750 i Biri kirke, Biri, Ole Olsen Hegge. 92. Arne Torgersen Hegge, f. 1718, d. 8 des 1802 på Kjensetødegården, Biri. (1) Gift 10 des 1739 i Biri kirke, Marte Eriksdatter Taraldsrud. (2) Gift ca 1752, Anne Pedersdatter Skarseth, d. 8 des (3) Gift 23 okt 1760 i Biri kirke, Marie Amundsdatter Myhre. (4) Gift 24 okt 1765 i Biri kirke, Marta Olsdatter Mæhlum. 93. Marte Eriksdatter Taraldsrud, f på Taraldsrud, Biri, d. ca Hun er 5 år ved skifte etter sin mor 8 mar 1724, var i live ved skiftet etter sin far 17 jan 1745 på Taraldrud, Biri. Denne dag har Arne Torgersen døpt et barn med sin annen kone på Øfsdahl, Biristrand. Marie døde før 28 mar Tosten Pedersen Hegge. Gift 9 des 1731 i Biri kirke, Eli Olsdatter Neråsen. 95. Eli Olsdatter Neråsen, f. i Neråsen, Biri. Paret hadde 12 barn i tiden , Eli giftet seg med Peder Larsen Hellerud 15 apr 1762 i Biri kirke [08]. (1) Gift 9 des 1731 i Biri kirke, Tosten Pedersen Hegge. (2) Gift 15 apr 1762 i Biri kirke, Biri, Peder Larsen Hellerud Ommund Ånonson Brastad (detaljer utelatt).

6 23 jun 2016 Side Jørgen Mortensøn Østre Øya. (1) Gift 17 søn e. Tref i Søndeled, Marte Jensdatter. (2). Forlovet 1731 i Gjerstad, Gunvor Olsdatter Eskeland, gift 17??, f. ca Marte Jensdatter, f. ca 1689, d (1) Gift 1715, Elling Olsøn Øya, f (2) Gift 17 søn e. Tref i Søndeled, Jørgen Mortensøn Østre Øya Dietrich Zacharias Schlytter, d. 6 mai 1774 i Arendal. Gift 29 apr 1728 i Kristiansand, Anne Margrethe Madsdatter (Mathiasdatter) Paus Anne Margrethe Madsdatter (Mathiasdatter) Paus, f. ca 1704 i Kristiansand Nils Jørgen Winther, d. 23 apr 1771 i Risør. Gift 3 nov 1732 i Risør, Helvig Cathrine Wendelboe Helvig Cathrine Wendelboe, d. 5 okt 1747 i Risør. 4. tipp-oldeforeldre 128. Anders Tomesen, f. ca 1630 i Fredrikshald? Oppført som sagbrukseier nr. 2 i fortegnelsen over sager i "Ide og Markers Fogderie paa den nordre Siide Tistedalen" i 1688 i "Designation paa de sager som allernaadigst ere tilladte..." utferdiget av kong Christian den V's regjering. Eide i 1676 halvparten av skibet "St. Thomas". Er mulig far til løitnant Thomas Andersen som regnes som stamfar for den yngre Fredrikshaldske slekt Stang Christen Christensen. Kjøbmann på Fredrkshald Thomas Andersen, f. ca 1660, d (før 1 okt). "Hvor han skriver seg fra, vites ikke, og det er heller ikke meget sannsynlig at hans herkomst noensinne vil kunne bringes på det rene, dertil er navnet for alminnelig, og savnet av kirkebøker, skifteprotokoller og andre hjelpemidler for Fredrikshald dessverre altfor følelig". Thomas Andersen dukket opp i Fredrikshald omkring 1700 og søkte og fikk borgerskap i byen 12 april 1704 som nyansatt skipper på skibet "Norske Bjørn" av Fredrikshald og derfor måtte ha sitt skipperborgerskap i orden. Han seilte som skipper i mange år, fortrinnsvis mellom Fredrikshald og England. Ved krigsbegivenhetene i 1716 fikk han titel som løitnant i det "frivillige kompani" og er nevnt for at han 3 og 4 juli 1716 under svenskenes angrep på Fredrikshald førte kommandoen over byens "defensionspram" og med dens kanoners kraftige ild jaget svenskene bort fra torget. Han fikk en erstatning på 350 riksdaler for at huset hans brant ned under krigen, Etter krigen vendte han tilbake til sitt gamle yrke som skipper, på "Dorothea Maria" av Fredrikshald, som vanligv is seilte til La Rochelle med trelast - da hans gamle skip var gått tapt. Thomas Andersen regnes som stamfar for den yngre Fredikshaldske slekt Stang. Gift 6 aug 1706 v/ kongelig bevilling, Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr Gjertrud Cathrine Christensdatter Bähr, f. 166? i Fredrikshald, skifte 24 mar 1754 som "gammel og skrøbelig", d. ca trolig mer enn 90 år gml. Hun fikk 19. oktober 1725 bevilling til å "hensidde i Uskifte og Skifte med Samfrænder" I 1754 var hun blitt så gammel og skrøpelig at hun fant det tilrådeligst å avholde skifte med sine barn og arvinger. "Kort tid efter er da formodentlig den gamle død" Ole Brun. Kjøpmann på Fredrikshald. Gift 17??, Marie Jensdatter Marie Jensdatter. Tidligere gift med Søfren Mølgaard [01] Erik Pedersen Leganger, f på Hå på Jæren, d. 21 jun 1740 på Veøy i Romsdalen, gravlagt 28 jun 1740 Veøy. Kapellan i Egersund fra 1704, fra 29 april 1719 sogneprest til Veø i Romsdalen. Fra 1725 prost i Romsdal. Gift 27 nov 1703 i Egersund (11 eller 12 barn), Anna Sylvia Henrichsdatter.

7 23 jun 2016 Side Anna Sylvia Henrichsdatter, f. 1 mar 1679 i Egersund, d. 1748, gravlagt 4 apr 1748 i Agerøens kirke Andreas Sigurdsen Munk, f. 8 mar 1668, d i Vågå, Oppland. 22Sogneprest i Dollerup, Viborg, Danmark , i Vågå Gift 1699, Else Cathrine Egfgertsdatter Stockflet Else Cathrine Egfgertsdatter Stockflet, f. ca 1675 i Vågå, som prestedatter Amund Olsen Fougner, f. 1662, d Gift 16??, Kari Gudbrandsdatter Mælum Kari Gudbrandsdatter Mælum, f på Brøttum, Ringsaker, d på Søndre Fougner i Follebu, Gausdal Ellef Graffer Erik Skaug Erik Skaug, (se samme person ovenfor # 170) Elling Gulliksen Skjerven, f på Skjerven, Vardal, d på Skjerven. Gift 16??, Ingrid Eriksdatter Kongelstad Ingrid Eriksdatter Kongelstad. (Usikkert) Lars Jacobsen Heggehagen, f på Hegge, Biri, skifte 3 aug 1711 på Heggehaugen, Biri. Gift 16??, Anne Jonsdatter Anne Jonsdatter, f. 1670, d på Udal, Biri, gravlagt 1 apr 1753 i Biri kirke Christen Gulbrandsen Alset, f. 1651, d på Alset, Biri, gravlagt 30 aug 1736 i Biri kirke. Han kan være Christen Gulbrandsen som er født på Kårstad, 7 år i Hans foreldre var Gulbrand Kårstad og Åse Tollefsdtr. Det er skifte etter Gulbrand 28 sep Barn: Per, Christen, Åse, Berte. Gift 16??, Randi Jonsdatter Randi Jonsdatter, f. 1669, d på Alset, Biri, gravlagt 14 jan 1748 i Biri kirke, Biri Syver Hansen Feiring, d på Feiring, Biristrand, skifte 7 apr 1742 på Feiring. (1) Gift 17??, Anne Olsdatter Huskelhus. (2) Gift 17?? i Biri, Synnøve Olsdatter Anne Olsdatter Huskelhus, skifte 10 mar 1721 på Feiring, Biristrand Torger Pedersen Bratstigen, f. 1672, d. ca 1724, skifte 8 mar 1724 på Hegge østre, Biri. Gift 17??, Kari Olsdatter Hegge Kari Olsdatter Hegge, f. på Hegge østre, Biri, Oppland, d. etter 1749 på Hegge østre, Biri Erik Larsen Taraldsrud, skifte 15 jan 1745 på Taraldsrud, Biri. (1) Gift 17??, Ragnhild Olsdatter Taraldsrud. (2) Gift 17??, Ragnhild Nilsdatter Ragnhild Olsdatter Taraldsrud, skifte 8 mar 1724 på Taraldsrud, Biri Ole Olsen Neråsen, f i Neråsen, Biristrand, d i Neråsen, gravlagt 28 mai 1741 i Biri kirke. Gift 16??, Gunhild Olsdatter Hegge Gunhild Olsdatter Hegge, f på Hegge, Biri, d i Neråsen, Biristrand, gravlagt 24 mai 1739 i Biri kirke, Biri Ånon NN Brastad. Bruker på gården Der Inne u. Brastad i Konsmo, Audnedal. Nevnt i 1693 i skiftet etter Andor Brastad.

8 23 jun 2016 Side Morten Hansøn Byholt. Skifte Gift??, Marte Ånonsdatter Eikeland Marte Ånonsdatter Eikeland Jens Kortsøn Østre Øya, f. ca 1661, d. før Eier av nordre bruk, halvparten av østre Øya i Søndeled. Gift 1726, Tarjer Tjøstolsdatter Lindstøl Tarjer Tjøstolsdatter Lindstøl Mads (Mathias) Paus, f. ca 1663 i Hjartdal, Telemark Christopher Winther, f i Eiker, Buskerud, d. 30 sep 1748 i Risør. Gift 1693 i Risør, Dorthe Cathrine Schach Dorthe Cathrine Schach, f. 4 okt 1673 i Risør, d. 7 jul 1741 i Risør Hans Hansen Wendelboe, f. 30 sep 1662 på Skjelbred, Eiker, d. 23 okt 1741 i Risør. Gift 16??, Elisabeth Jacobsdatter Prydtz Elisabeth Jacobsdatter Prydtz, f. 1661, d. 11 mai 1742 i Risør. 5. tipp-oldeforeldre 272. Anders Tomesen, (se samme person ovenfor # 128) f. ca 1630 i Fredrikshald? 274. Christian Bähr, d Gullsmed på Fredrikshald, tidligere i Fredrikstad. Gift 16??, Margrethe NN Margrethe NN, d på Fredrikshald. Har forært Fredrikshalds gamle kirke en av dens 5 lysekroner [01] Peder Iversen Leganger, f. 14 sep 1638, d. 11 jun Sogneprest til Haa på Jæren, prost i Jæderens provsti. Oppkalt etter farbrorens fulle navn. Gift ca 1677, Karen Lauritzdatter Lind Karen Lauritzdatter Lind, gravlagt 30 mai Henrich Olssøn Sylvius, f. ca 1639 i Klepp i Rogaland, d i Egersund. Kapellan i Egersund sogneprest i Egersund Gift ca 1676 (4 barn), Anna Theophilidatter Schancke Anna Theophilidatter Schancke, f. ca 1657 i Egersund, Rogaland, d. 19 mai 1711 i Egersund, gravlagt 28 mai 1711 i Egersund Sigurd Engebretsen Munk, også kjent som Sivert/Sigvard/Syver.., f. ca 1610 på Hovin, d i Lesja, Oppland. Dimmitert fra Slagelse skole i Kapellan (10 jun 1641), sogneprest (14 apr ) i Lesja. "Opplot kallet" i 1669 Solgte eiendommen Frisvoll i Nordfjord til svigerinnens sønn i Tok sin mors gamle ættenavn. Gift 16??, Anna Jørgensdatter Marstrand Anna Jørgensdatter Marstrand, f. ca Anna og Sigurd hadde 7 barn, alle 4 sønner ble prester Eggert Christensen Stockfleth, f. ca 1635 i Fron, Oppland, d i Vågå. Kapellan i Vågå 1668, sogneprest Gift 16??, Anne Fredriksdatter Glostrup Anne Fredriksdatter Glostrup, f. ca Ane til bispinne Marie Tandberg Ole Simensen Fougner, f i Heggen, Follebu, Gausdal, d i Fougner Søndre, Follebu. Stamfar til slekten på Søndre Fougner. Gift ca 1651, Berit Jacobsdatter Steine.

9 23 jun 2016 Side Berit Jacobsdatter Steine, f. 1628, d på Søndre Fougner i Follebu, Gausdal Gullik Eriksen Skjerven, f i Fåberg. Gift 16??, Ingeborg Ellingsdatter Mjølstad Ingeborg Ellingsdatter Mjølstad, f på Mjølstad, Vardal Jacob Ottersen Hegge, f på Hegge, Biri, skifte 13 okt 1674 på Hegge Ole Kjeldsen Huskelhus, f på Huskelhus nordre, Biristrand, d på Huskelhus nordre, skifte 12 jun 1699 på Huskelhus nordre. Gift 16??, Sønnev Olsdatter Sønnev Olsdatter, f. 1628, skifte 7 mai 1708 på Huskelhus, Biristrand (i live). Hun sier i 1720 at hun er 92 år, og at hun og hennes søsken vokste opp med Håvel Skumsrud og hans søsken Peder Amundsen Bratstigen, f i Bratstigen, Biristrand, skifte 28 jun 1675 i Bratstigen, Biristrand. Han har ved skiftet 5 gutter og 3 jenter. Gift 16??, Ingeborg Gulbrandsdatter Ingeborg Gulbrandsdatter Ole Arnesen Semb, f på Semb, Biri, skifte 3 feb 1722 på Hegge. Bosted Hegge. Gift 16??, Sissel Olsdatter Hegge Sissel Olsdatter Hegge, f på Hegge østre, Biri, d. mellom 1722 og (1) Gift 16??, Ole Thommesen Hegge. (2) Gift 16??, Ole Arnesen Semb Lars Olsen Hegge, f på Hegge, Biri, skifte 13 jun 1699 på Stuveekern, Biri. (1) Gift 16??, Kari Eriksdatter NN. (2) Gift 16??, Gunhild Torgersdatter NN Kari Eriksdatter NN. (1) Gift 16??, Lars Olsen Hegge. (2) Gift 16??, Erik Erlandsen Stuveekern Ole Olsen Taraldsrud, f på Taraldsrud, Biri Ole Torgersen Neråsen, f. ca Gift 16??, Marthe Arnesdatter Semb Marthe Arnesdatter Semb, f. 16?? Hun er også kalt Marit Ole Thommesen Hegge, skifte 25 okt 1678 på Hegge østre, Biri. Gift 16??, Sissel Olsdatter Hegge Sissel Olsdatter Hegge, (se samme person ovenfor # 371) f på Hegge østre, Biri, d. mellom 1722 og (1) Gift 16??, Ole Thommesen Hegge. (2) Gift 16??, Ole Arnesen Semb Hans Mortensen Byholt. Gift 16??, Ingeborg Torsdatter Ingeborg Torsdatter, f. 1637, d Ånon Kittelsøn Eikeland. Gift??, Kari Torsdatter Fone Kari Torsdatter Fone Tjøstel Vroldsen Lindstøl, f. 16?? på Lindstøl i Risør, d. før 1701 på Lindstøl. Gårdbruker på Lindstøl (med skyld 10 1/2 ksk). Gift 16??, Tonje Halvorsdatter Tonje Halvorsdatter. Bruker på Lindstøl etter mannens død Povel Pedersen Paus, f i Vinje, Telemark, d i Hjartdal. Gift 1653 i Skien, Ingrid Trinnepol.

10 23 jun 2016 Side Ingrid Trinnepol, f i Skien Claus Povelsen Winther, f i Eiker, Buskerud, d i Eiker, Buskerud. Gift 4 des 1653 i Oslo, Eline Knudsdatter Eline Knudsdatter, f i Buskerud, d. 21 mai 1691 i Eiker Claus Jochumsen Schach, f. 1645, d i Risør. Gift 1669 i Risør, Dorthe Isaksdatter Falch Dorthe Isaksdatter Falch, f i Risør, d. 28 feb 1730 i Risør. 6. tipp-oldeforeldre 560. Erik Iversen Nordal, f. 12 mar 1591, d. 27 jun Sogneprest til Leganger (nå Leikanger), prost i Sogn fra Bilder av begge ektefeller i Leikanger kirke. (1) Gift 16??, Karen Nielsdatter Werner, d. 2 mar 1634, Muligens datter av Niels Mikkelsen, sogneprest til Lyster (2) Gift 2 jun 1635 i Bergen, Magdalene/Malene Splidsdatter Magdalene/Malene Splidsdatter, f. 1615, d. 24 jun Lauritz Samuelsen Lind, f. 1620, d Sogneprest til Hå. Gift 16??, Margrete Hansdatter Margrete Hansdatter, d. ca Ole Nielsen Medelfar, f i Stavanger, d i Klepp, Rogaland. Sogneprest i Klepp. Gift 16?? i (4 barn), NN Mathiasdatter NN Mathiasdatter, f. ca 1610 i Klepp, Rogaland Theophilius Jonsen Schancke, f i Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, d. 8 des 1663 i Egersund. Student ved København Universitet Pers. kap. i Høyland (Gand) Sogneprest i Egersund fra og godseier. (1) Gift ca 1643 (4 barn), Maren Christensdatter Thrane, f i Høyland, Rogaland, d (før 1655) i Gand eller Egersund, Rogaland. (2) Gift 1655 i Egersund, hun 16 år gml. (5 barn), Karen Søfrensdatter Godtzen Karen Søfrensdatter Godtzen, f. 7 aug 1638 i Stavanger, d. 10 mar 1721 i Egersund Engebret Storhove, også kjent som Engebret Hovin, f. ca 1555 (meget usikre foreldre), d på Storhove, Fåberg. Odelsbonde på Hovin (Storhove) i Fåberg. Sønn av prest i Lom Gulbrand Engebretsen, nevnt 1519? Blakar? Gift 15??, Marit Olufsdatter Munk Marit Olufsdatter Munk, f. ca 1568 på Blakar i Lom, d. ca 1624 på Hovin (Storhove), Fåberg. Lever Ble eier av Hovin i Fåberg fra Ni barn Jørgen Nielsen Marstrand, f i Malmø, Sverige, d Sogneprest i Grytten i Romsdal. Ble ved immatrikulering på København universitet i 1613 innskrevet som Georgius Nicolai Malmoganius. Under dette etternavnet er han kjent i prestelisten i Grytten i Romsdal, men etter kort tid i Norge må han ha byttet dette med farens fødested Marstrand, slik at dette gikk over til å bli et slektsnavn. I 1645 betalte han koppskatten for seg, sin kone, tre barn, to sagmestre, tre sagdrenger, tre tjenestedrenger og tre tjenestepiker. Gift 16??, Anne Jensdatter Staby Anne Jensdatter Staby Christen Mogensen, f. ca 1600, d. 16 jan 1654 i Kristiania, av pest. Foged i Gudbrandsdalen Gift ca 1635, Cathrine Eggertsdatter Stockfleth Cathrine Eggertsdatter Stockfleth, f. ca 1610 i Haderslev, Danmark, d. 22 sep 1654 i Kristiania, av pest.

11 23 jun 2016 Side Fredrik Nielsen Glostrup, f. ca 1615 (?), d Sogneprest i Vågå Nevnt i kongebrev 1 febr. 1671, stadfesting av kallsbrev som sogneprest. Gift ca 1643, Else Michelsdatter Paludan Else Michelsdatter Paludan, f. ca 1610 i Fet, Skedsmo, Akershus, d i Vågå, Oppland, skifte 5 jul 1659 i Vågå. 5 barn. (1) Gift ca barn, Christen Berthelsen Mule, f. ca 1595 i Christiania, d. ca 1643 i Vågå, Sogneprest i Vågå, Oppland. (2) Gift ca 1643, Fredrik Nielsen Glostrup Simen Trondsen Heggen, f på Heggen i Follebu, Gausdal, Oppland, d. ca 1673 på Heggen, Follebu, Gausdal. Lensmann i Gausdal, eier av Heggen og Søndre Fougner i Follebu, Gausdal.. Gift ca 1610 (6 barn), Kari Amundsdatter Olstad Kari Amundsdatter Olstad, f på Nordre Aulestad (Olstad) i Gausdal, Oppland, d på Heggen i Follebu Elling Clemetsen Mjølstad, d. før Gift 16??, Marte Olsdatter NN Marte Olsdatter NN Otter Hegge, d i Hegge, Biri. Jens Hovde ble i 1625 avrettet med sverd av skarpretteren i Christiania fordi han drepte Otter Hegge, som ble nevnt i 1611/12 på Hegge, Biri Kjell Bollerud. Nevnt Arne Olsen Mustad, f. ca 1621 på Mustad, Vardal, d på Semb, Biri, skifte 26 jun 1671 på Semb. Gift 16??, Marte Olsdatter Semb Marte Olsdatter Semb, f. på Semb i Biri. (1) Gift 16??, Jens Gundersen Røyne. (2) Gift 16??, Arne Olsen Mustad Ole Andersen Hegge, f på Hegge østre, Biri, skifte 16 mar 1680 på Hegge østre, Biri. Nevnt som Ole Enders i manntallet Ekteparet døde straks etter hverandre. Gift 16??, Marthe Larsdatter NN Marthe Larsdatter NN, skifte 16 mar 1680 på Hegge østre, Biri Ole Andersen Hegge, (se samme person ovenfor # 742) f på Hegge østre, Biri, skifte 16 mar 1680 på Hegge østre, Biri. Gift 16??, Marthe Larsdatter NN Marthe Larsdatter NN, (se samme person ovenfor # 743) skifte 16 mar 1680 på Hegge østre, Biri Ole Knutsen Taraldsrud, f på Taraldsrud, Biri. Gift 16??, Ingeborg Olsdatter NN Ingeborg Olsdatter NN Torger Olufsen Neråsen, f i Neråsen, Biristrand. Gift 16??, Siri Ellingsdatter Gilberg Siri Ellingsdatter Gilberg, skifte 25 jan 1659 i Neråsen, Biristrand. Hennes bror er Ole Gilberg av Fåberg. Det er gjeld til Magnhild Olsdatter, Siver Bjørnstad og Ole Gilberg ved skiftet 25 jan Arne Olsen Mustad, (se samme person ovenfor # 740) f. ca 1621 på Mustad, Vardal, d på Semb, Biri, skifte 26 jun 1671 på Semb. Gift 16??, Marte Olsdatter Semb Marte Olsdatter Semb, (se samme person ovenfor # 741) f. på Semb i Biri. (1) Gift 16??, Jens Gundersen Røyne. (2) Gift 16??, Arne Olsen Mustad.

12 23 jun 2016 Side Tor Fone, f. 16?? 870. Tore Larsen Mo, f Bruker på Fone i Gjerstad, Aust-Agder. Gift 16??, Ingeborg Kittelsdatter Homme Ingeborg Kittelsdatter Homme Vrold Lindstøl, d. kort tid etter 1645 på Lindstøl. Gårdbruker på Lindstøl i Risør (odelsgods 1644), nevnt der første gang i 1625 Nevnt 1645 som bosatt på Lindstøl med sin kvinne, to sønner, en datter og en pike. Gift 16??, Guri NNdatter Arnevik(?) Guri NNdatter Arnevik(?). Hun eide 1 1/2 ksk i eiend. Arnevik i Flostad (trolig arv) Levde i 1648, trolig som enke Peder Povelsen Paus, f i Oslo, d. 21 jul 1653 i Kviteseid, Telemark. Gift 1622 i Vinje i Telemark, Johanne Madsdatter Johanne Madsdatter, f Povel Olufsen Winther, f. ca 1574 i Eiker, Buskerud Isak Lauritsen Falch, f i Tønsberg, d. 9 mar 1669 i Risør. Gift 1625 i Risør, Dorthe Ingvorsdatter Dorthe Ingvorsdatter, f. ca 1605 i Aust-Agder, d. før 22 jun 1686 i Risør. 7. tipp-oldeforeldre Iver Eriksen, d Prest i Nordlandene , sogneprest til Norddalen. Hustruen skal visstnok ha hett Marte Samuel Lauritzen Lind, d Kapellan i Stavanger, sogneprest. Gift 16??, Ellen Mogensdatter Ellen Mogensdatter Niels Olufsen Medelfar, d i Stavanger? Kapellan i Stavanger Mathias Henriksen. Sogneprest i Klepp Gift 16??, Mette Madsdatter Mette Madsdatter, d. etter Jon Mogenssøn Skancke, f på Hov i Jämtland, Sverige, d. 1618, halshugget i Mor(d)skogen i Innvik i Nordfjord. Meister-Jo, som han ble kalt fordi han var en uvanlig lærd mann med en svært variert "fagkrets", er omtalt som den verste presten i landet etter reformasjonen. Han var trolig av svensk adelsætt (tilnavn "Jemptus"), idet flere av forfedrene er omtalt som riddere. Han brukte en avhogd fot - "skanke" - i seglet. Det ble sagt at han kunne tyde fugler og andre dyrs språk, var velkjent med svarteboka, opptatt av naturvitenskap og godt inne i gammelnorsk og de gammelnorske lovene. Han studerte i København, Helmstadt, Rostock - og Wittenberg, der han etter sagnet fikk Svarteboka - dvs at han sto i ledtog med djevelen og kunne trolle. Skrev seg inn som "Jonæ Magni Schanchius Norwegian" i Rostock, ble magister der 23 aug Ble rektor for Bergen Latinskole i 1593 og giftet seg året etter med bispedatteren Magdalene Foss. Hun var enke og hadde ett barn. Forholdet mellom henne og den nye mannen skal ha skåret seg kraftig i sammenheng med arveoppgjøret mellom Magdalena og barnet, idet Jon ikke godtok fordelingen og "f'or ille" med kona si. Hun rømte, og Jon la både henne og svigerforeldrene for hat. Det er mange historier om hva han fant på. En gang skal han ha dratt kona og svigermoren gjennom rennestenene i byen ved hjelp av venner i skolemiljøet. Han ble avsatt som rektor, og svarte med å beskylde svigerfaren for å ødelegge latinskolen. Bispen godtok ikke dette og stevnet svigersønnen for retten. Saken ble ført for høyesteretten i København og avdekket mye om stygg oppførsel mot

13 23 jun 2016 Side 13 familien og forsømmelse av rektorembetet. Kona ba samtidig om skilsmisse, hun ville heller dø enn å leve med ham. Han havnet i fangehullet Blåtårnet i København, og etter flere runder i retten ba han kone og familie om tilgivelse med løfte om å leve sammen med Magdalene som en ærlig mann og akte henne. De flyttet sammen igjen, og han søkte og fikk kallet som sogneprest i Innvik. I årene som fulgte fødte prestefruen flere barn. I rettssaken mot presten på fylkestinget i Davik mange år senere, var jordmora et av vitnene. Hun fortalte at presten hadde tvunget kona til hardt arbeid trass i at hun var høygravid, og at hun av og til ikke våget seg hjem til prestegården, men søkte husly hos andre. Fem andre vitner kunne fortelle at de hadde sett Jon true kona si med en vedskie. Han ble også anklaget for hor med ei jente på gården og flere jenter på bygda, han skulle ha nektet noen nattverd og et par ble nektet vigsel. Jon ble også beskyldt for ulovlig handel. Listen med klagemål var lang, og det var ikke bare kona si Schancke ble beskyldt for å ha plaget. Han hadde vært så hard med klokkeren i bygda at mannen til slutt tok sitt eget liv. Tolv menn fra menigheten satte fram krav om at de måtte få en annen prest, og på ny krevet konen skilsmisse- og ekteskapet ble oppløst (1617) samtidig som han ble fradømt stillingen sin. Jon prøvde å rømme fra alt, men ble pågrepet. Den endelige dommen falt på tinget på Tonning i Stryn og ble fullbyrdet - ved halshugging - i Han søkte om - og fikk - Kongens nåde, men meldingen om dette nådde ikke tidsnok frem til Innvik. Et sted i skogen nedenfor prestegården blir kalt for Steglet, kanskje var det der hodet til presten ble satt på stake (stegl). Sagnet vil ha det til at han beskyldte konen for å stå bak en konspirasjon mot seg. Det heter at hun skal ha deltatt aktivt i å få ham dømt, selv om folkemeningen var at han måtte være uskyldig. Før han ble avrettet skal han ha sagt at dersom han var uskyldig ville det bli bevist ved at enken skulle minke inn til en dverg. Og sagnet sier at Magdalene etter hvert krympet slik at hun til slutt fikk plass i en skoeske. Magister Jon ble rik som handelsmann, en virksomhet som ikke ble likt av kjøpmennene i Bergen, som mente han trosset deres privilegier. Han ble innstevnet for konsistoriet i 1612 for å svare for sine handelsreiser, oghadde tre barn utenfor ekteskap i Innvik.. Sagnet om Innvikpresten Meister-Jo er utgangspunkt for et lokalt historiespel forfattet av Johannes Heggland. Også Henrik Ibsen skrev ned sagnet om Meister-Jo da han samlet inn folkeminner på 1860-tallet. Saken mot Meister-Jo fikk et dramatisk etterspill i Innvik, særlig for Nordfjord-futen Jakob Andersson: I 1623 ble det holdt "Herredag" på gården Skåden. Kongen hadde oppnevnt lensherrene Jørgen Brochenhuus og Henrik Bille som domsmenn. Futen hadde mange beskyldninger mot seg for svik og lureri, bl.a. i saken mot Meister-Jo. Futen ble dømt for svik mot kirkene i Nordfjord og mot boet etter den halshugde presten. Han ble sendt til Blåtårnet i København, og senere henrettet. Preikestolen i Innvik kyrkje er fra 1617, og ble gitt som gave av sokneprest Jon Mogens Skanke, Meister-Jo. Både tidspunktet for gaven og at menigheten tok i mot den er oppsiktsvekkende. Preikestolen er i eik og har en sekskantet form, er et foredlet og videreutviklet snekkerarbeid i høyrenessansestil med treskurd (kassettornament). Gift 1594 i Bergen, Magdalene Andersdatter Foss Magdalene Andersdatter Foss, f i Bergen, biskopdatter, d. etter 1640 i Bergen. Var enke med et barn da hun giftet seg med Jon, forholdet skar seg i forbindelse med arveoppgjøret mor - barn. Hun levde i 1623 da Lauritz Andersen Skancke var hennes ombud, og flyttet ca 1630 til Bergen der hun levde i (1) Gift 15??, Hans Jørgensen, f. ca 1560, d i Bergen, Sogneprest i Korskirken i Bergen, ble avsatt i 1590 p.gr.av en trolldomssak. (2) Gift 1594 i Bergen, Jon Mogenssøn Skancke Søfren Pedersen Godtzen, f. 8 sep 1599 på Jylland, Danmark, d. 26 jan 1665 i Sandnes, Rogaland. Lensmannsfullmektig 1622, senere fogd over Jæren og Dalane til Rådmann i Stavanger 1634, senere fogd og borgermester i Stavanger. Gift 10 jan 1630 i Sandnes, Rogaland (18 barn)., Elisabeth Christensdatter Trane Elisabeth Christensdatter Trane, f i Stavanger, d. 26 okt 1684 i Sandnes (Stavanger?). Epitafium i Stavanger Domkirke. 18 barn.

14 23 jun 2016 Side Gulbrand Engebretsen, f. ca Prest i Lom, nevnt på Blakar i Oluf Lauritzen Munk, f. ca 1536 på Blakar i Lom, d. før Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9f Oluf Lauritzen Blaker, var død nogen aar før 1574 efterladende en liten datter Marit av et kortvarig ægteskap med Synnøve Simonsdatter, som paa den tid var blit gjengiftet med end Anders Olssøn. Under 27/ udstedte presten paa Lom hr. Knut Nielsen, lagmanden paa den Oplandene Peder Christensen og to lagrettemænd, Sivert Vange og Johannes Malaug et aapent brev, hvorefter Synnøve med "hendes bonde" Anders Olsen og hendes bror Oluf Simonsen paa hendes barns vegne den dag hadde indgaat paa et jordskifte med Michel Lauritzsøn Blaker (Lauritz Henningssøns Søn). Michel vilde ha den anpart paa 4 huder av gaarden Blaker, som sal. Oluf hadde sittet med, og tilbød Synnøve i vederlag 2 huder i Bjørstad, 1 hud i Skaarset, 1 hud i Hovin i Faaberg og 9 skind i Romsaas i Ringebu. Herom ble de da forlikte, og det synes som Synnøve og hendes datter kort derefter er flyttet ned til Hovin i Faaberg. Ved Thinget paa Jørstad i Faaberg 21/6 1650, hvor det siterte aapne brev av 1574 blev irettelagt, oplyste nemlig Oluf Engebretsen paa Hovin at denne Synnøve Simonsdatter var hans mormor, og straks efter at samme skifte var skeet, gjorde hans mors morbror Oluf Simonsen paa Lom et andet skifte paa det at hans mor Marit Olsdatter kunde bekomme et dyktig aasæde at bebo", hvorfor Oluf Simonsen tilskiftet sin søsterdatter Marit 4 huder i Hovin i 'Faaberg og Nedre Gjeitstad mot at han overtok Marits eiendom i Bjørstad, Skaarset og Romsaas, og siden hadde Hovin fulgt Oluf Engebretsens forældre og efter deres dødelige avgang ham selv i langsommelig tid. Efter dette har Oluf Blaker kun efterladt datten Marit Olufsdatter. (Norsk Slektshistorisk tidsskrift bd. I - Finne-Grønn: Munk'erne av Gudbrandsdalen. s. 9f) Bonde på Blakar i Lom, av Munk-ætt. Etterlot seg en mindreårig datter Marit etter et kortvarig ekteskap. Gift ca 1570, Synnøve Simonsdatter Synnøve Simonsdatter. (1) Gift ca 1570, Oluf Lauritzen Munk. (2) Gift 17??, Anders Olssøn Niels Nielssøn Marstrand, f. i Marstrand i Sverige. Han stammer trolig fra en ansett slekt fra Møre og Romsdal. Faren, som levde av inntekter fra sildefiske, antas å være flyttet til Marstrand kort etter 1556, da silden var vendt tilbake til Østersund etter å ha vært borte siden ca Niels har som ung sannsynligvis vært ansatt i og senere overtatt farens virksomhet, til 1589, da fisket igjen sviktet. Niels flyttet til Malmø, der han bosatte seg senest i 1594, da sønnen Jørgen oppgis å være født her. Gift ca 1592, Kristine Kristine, d. trolig høsten 1619 i av pest. Muligens datter av en Jørgen fra Marstrand. Ble som enke boende i et lite hus i Hospitalsstræde, hvor paret sannsynligvis bodde under hele oppholdet i Malmø. I litteraturen nevnes flere steder at hun skulle være en uektenskapelig kongelig prinsesse, en påstand det neppe er noe hold i. 673 av Malmøs innbyggere mistet livet under pesten i Jens Jensen Staby. Sogneprest til Lesja fra fpør 1576, fra 1602 sogneprest i Øyer, prost. Gift 15??, Marit Marit. "Bondepiken Marit" Paret hadde mange barn Eggert Stockfleth, f. ca 1565 i Haderslev, Danmark, d i Drammen, gravlagt 27 mar 1638 på Bragernes kirkegård, Drammen. Av dansk adelsslekt. Skipper og kjøpmann på Bragernes i Drammen, eide en tid gården Viul på Ringerike Niels Simonsen Glostrup, annet navn Glæstrup eller Glostrup?, f. 1585, d Christiania. Magiste, prost i Fredriksberg. rbiskop i Oslo og Hamar Gift 1614, Anna Andersdatter Anna Andersdatter, f. ca (1) Gift 16??, Søren Torndal, f. ca 1580, d. før (2) Gift 1614, Niels Simonsen Glostrup, annet navn Glæstrup eller Glostrup? Michel Rasmussen Paludan, f. ca 1708 på Finstad, Kråkstad, Ski, Akershus, d i Rønninge, Odense, Danmark. Bosatt i Fet, Skedsmo, Akershus (?). 3 barn.

15 23 jun 2016 Side Trond Heggen, f. ca 1560 på Søndre Fougner i Gausdal, d. etter Levde Gift 15??, Sissel Kalstad Sissel Kalstad, d. etter Amund Gunnarsen Olstad, f på N. Aulestad (Olstad) i Gausdal, Oppland, d Bosted N. Aulstad. (Olstad). Gift 15?? 8 barn, Sigrid Bjørnsdatter Opsal Sigrid Bjørnsdatter Opsal, f på Opsal Nordigard, Fåvang, Oppland, d. etter Ole Mikkelsen Mustad, f. ca 1579 på Mustad, Vardal, skifte 11 mar 1668 på Mustad, Vardal. Gift 16??, Karen Arnesdtr. Thomle Karen Arnesdtr. Thomle, skifte 11 mar 1668 på Mustad, Vardal. Anene til Karen er opplyst av Hans Tomter, (se Thomleslekta) Anders Hegge. Lagrettemann i 1610 på Hegge østre, Biri Knut Stenfindsen Taraldsrud. Gift 16??, Guri Olsdatter NN Guri Olsdatter NN, skifte 23 nov 1657 på Taraldsrud, Biri. Hun har 3 sønner og 1 datter, alle gifte Erik Iversen. Borger i Trondhjem. 8. tipp-oldeforeldre Lauritz Christensen Lind, f. 1576, d Sogneprest til Kepp. Gift 15??, Karen Hansdatter Karen Hansdatter, d. 16?? var enke i Oluf Medelfar Mogens Joensson, f. ca 1535 i Faxnälden, Näskott, Jämtland, d i Faxnälden, snikmyrdet med pil og bue. Bonde i Faxnälden, Näskott og sognesprest i Rödön, Jämtland. Gift 15??, Elisabet Eriksdotter Skancke Elisabet Eriksdotter Skancke, f. ca 1535 i Sunne, Jämtland, d. i Faxnälden, Näskott, Jämtland Anders Hanssøn Foss, f i Odense, Danmark (usikre foreldre), d. 25 jan 1607 i Bergen. Rektor ved klosterskolen i Antvorskov (1565), magister Sogneprest i Stege etter 1570, prost på Møen. Kandidat til bispestilli9ngen i Trondheim Biskop i Bergen Gift 15??, Marine Rubbertsdatter Geisaust Marine Rubbertsdatter Geisaust, f eller ca 1550 i Bergen (usikre foreldre), d. før Anklaget for hekseri av lensm. Peder Thott. Nær dømt for trolldom Peder Godtzen, f. ca 1560 i (usikker identitet). Bosatt i Sønder-Jylland, Danmark Christen Christensen Trane d.y., f. ca 1575 i Stavanger (?), d. 9 mai 1644 i Stavanger. Handelsmann og stiftsamtsskriver i Stavanger. Gift 19 jul 1607 i Domkirken, Stavanger, Anne Jensdatter Anne Jensdatter, f. ca 1584 i Kjøge, Danmark, d. etter 1645 i Stavanger Lauritz Henningsøn Blakar, f. ca 1516, d. ca 1565 i Lom. Bonde, eide og bodde påblakar i Lom til sin død. Med sin hustru Gunhild fikk han Frisvold i Eidsbygden i Romsdal og Fossum i Tretten, og eide adskillig jordegods, men ikke så mye som faren. Gift 15??, Gunhild.

16 23 jun 2016 Side Gunhild, f. ca 1510 i Lom (på Frisvold i Eidsbygd i Romsdal?) Jens Jensen. Sogneprest til Staby i Ribe stift, Danmark Simon Nielsen, f. ca Sogneprest til Glæstrup på Sjælland, Danjmark Anders Hanssøn Plate, f. ca 1560 på Rügen i Tyskland?, d i København? Slottsskriver på Sulland i 1576, på Bremerholm i København i Paret fikk 6 barn, derav 4 døtre. Han er omtalt som etterkommer etter prost Henning von Platen som var den første lutherske prest på den tyske øya Rügen, Henning giftet seg (i 1540?) med kvinne av den adelige familie Norman. Barna omtales som Anders/Wencke/Wincke/Wyncke/von Plate(n). Gift etter 1591 (6 barn, derav 4 døtre), Boel Knutsdatter Wincke Boel Knutsdatter Wincke, f. ca 1560 i København?, d. i København? Levde i 1591 i København som enke (etter tidl. ekteskap?. Søster av foged på Toten Peder Knudsen og av borgermester i Oslo 1613 Antonius Knudsen Gunnar Agmundsen Aulstad, f på ordre Olstad (Aulestad) i Gausdal, Oppland, d. ca Lagrettemann og deputert ved kong Christian IV's hyldning på Akershus Bosted N. Aulstad i Gausdal Bjørn Olavsen Opsal, f. ca 1550 i Gausdal, d. etter Mikkel Torsen Granum, f. på Granum i Land, d. mellom 1610 og 1612 på Mustad i Vardal. Nevnt Gift 15??, Åse NN Åse NN Arne Syversen Tøndrum, annet navn Arne Tomle, f. før 1570 på Tøndrum Øvre, N.Land, Oppland, d på Tomle i N.Land. Nevnt som bonde på Tomle, i 1618 som medeier i flere gårder. Gift før 1600, Margrethe Syversdatter Margrethe Syversdatter, f. før 1580? på Tomle, Nordsinni, N.i Land, Oppland, d. på Tomle Ivar Johannesen Flak Christen Lind. 9. tipp-oldeforeldre Joen Olofsson, f. ca 1510 i Faxnälden, Näskott, Jämtland, d (drept av skattebonde Olof Gunnarsson). Skattbonde i Faxnälden, Näskott, Jämtland, kjent Gift 15??, Marit Olofsdotter Marit Olofsdotter, d. før Erik Jensson Bjärme, f. ca 1500 i Bjärme, Jämtland, d i Sunne, Jämtland. kyrkoherde i Sunne, Jämtland , eide gård i Åkeräng (Östergården) i Sunne, Jämtland. Gift 15??, NN NN Hans Foss, f i Odense, Danmark, d. 8 jan 1559 i Odense. Magister, sogneprest i Odense, Danmark. Gift 15??, Karine Hansdatter Tausen Karine Hansdatter Tausen, f i Odense, Danmark Rubbrt Geisaust, f i Bergen. Geisspurscher, Fredrik II's livlege. Gift 1541 i Bergen, NN.

17 23 jun 2016 Side NN, f i Bergen Christen Christenssøn Thrane d.æ., f i Viborg, Danmark (usikre foreldre), d. 12 jul 1600 i Stavanger. Rådmann i Stavanger , foged over Ryfylke, Jæren og Dalene. Skipsreder, borgermester og fogd i Stavanger ca (1) Gift ca 1565, Magdalena Nilsdatter, f. ca 1540 på Simling i V. Slidre (noe usikker identitet), d. før (2) Gift ca 1575, Karine Povelsdatter Karine Povelsdatter, f. ca 1557 i Viborg, Danmark (?), d. ca 1616 i Stavanger Jens NN (detaljer utelatt) Henning Lauritzen (Lassesøn Blakar) Munk, f. 1475, d i Lom, Oppland ("gammel og skrøpelig"). Lagmann på Opplandene, på Blaker i Lom.Nevnt 1558 i forbindelse med salg av odelsgården Valberg. Gift 15??, Aase Bjørnsdatter Aase Bjørnsdatter, f. ca 1492 på Hove (Storhove?) i Fåberg, Oppland, skifte 1548, d. 15?? Hans von Platen, f. 15?? i (usikre foreldre) Knut Pedersøn, f. ca 1510 i Svendborg, Fyn, Danmark, d. 10 mai 1569 i København. Universitetets kvestor 1552, borgermester i København 1567, slottsskriver på København slott. Gift 15??, Anna Hansdatter Wincke Anna Hansdatter Wincke, f. ca 1520 i København, d. ca 1600 i København. Enke i København i Amund Ottarsen Aulstad, f på Nordre Olstad (Aulestad) i Gausdal, Oppland, d. etter Bosted N. Aulstad i Gausdal. Nevnt 1 feb 1552 om betaling av landskyld for en løkke kalt Brynjulfsgaard. Gift 1544, Siri Bjørnsdatter Kraabøl Siri Bjørnsdatter Kraabøl, f. ca 1527 i Vestre Gausdal Syver Endresen Nærløs, f Nevnt 1560 som boende på Tomle. Bruker på Tøndrum øvre, Land, mellom 1560 og 1561.Han sier i på Tøndrum i Land - at han er 80 år og oppvokst på Nærløs Syver Eriksen Thomle, f. ca 1550 på Tomle, Nordsinni, N.Land, Oppland, d. ca 1610 på Tomle. Bruker på Tomle i Land i 1560 etter at han var bruker på Juve i Land Nevnt i tipp-oldeforeldre Olof Guttormsson. Kjent i Faxnälden i Näskott, Jämtland Jens Kettilsson Bjärme, f. ca 1470 i Bjärme, Jämtland, d i Billstad, Häcksås, Jämtland. Gift før 1526, Ingrid Jensdatter Schancke Ingrid Jensdatter Schancke, f. ca 1465 i Billsta, Häcksås, Jämtland, d. ca 1500 i Bjärme, Häcksås, Jämtland Hans Tausen, f på Fyn, Danmark, d. 11 nov 1561 i Ribe. Elev av Luther, dansk reformator. Professor i hebraisk 1537, superintendent i Ribe fra Gift ca 1528, Dorothea Jensdatter Sadolin Dorothea Jensdatter Sadolin, f. ca 1505 i Danmark Christen Pedersen Thrane, f i Viborg (?), Danmark (usikre foreldre), d i Viborg (?). Kjøpmann og fogd (i Viborg?). Bosted 4 apr 1542 Vandmøllestredet, København, Danmark. Gift 15??, Kirsten Pallesdatter Splid.

18 23 jun 2016 Side Kirsten Pallesdatter Splid, f. ca 1504 i Viborg, Danmark /usikker identitet, usikre foreldre), d. ca 1540 i Viborg Laurits (Lasse) Olavsson Munk, f. ca 1443 i Lom?, d. før Bosatt på Blakar i Lom. Nevnt Gift 14??, Birgitte Henningsdatter Birgitte Henningsdatter. Hustru, levde (nevnt) i Bjørn Bjarnesson, f. ca Kongelig ombudsmann i Gudbrandsdalen i 1490-årene. Gift 14??, Maritte Gautesdatter Maritte Gautesdatter., f. ca 1465 på Gaustad i Romedal. Er Kristine og Carl Wollebæks felles stammor [03]. (1) Gift 14??, Bjørn Bjarnesson. (2) Gift??, Sevald Dyresen Lunder, f. på Gautestad i Romedal, Bosted Hovin i Fåberg Henning von Platen, f. på Rügen, Tyskland, d. 16?? i Pasewitz, Rügen? Prost på Rügen, var den første lutherske prest i Pasewitz, Rügen. Gift 1540 på Rügen, Tyskland, NN von Norman NN von Norman, f. av "høyt dekorert" adelig familie Hans Wincke, f i Pommern, Tyskland (?), d. ca 1542 i København. Rådmann i København (1530), byfogd , mulig av tysk adel (Pommern). Gift 15??, Boel NN Boel NN, f. ca 1500, d. etter 1548 i København. Eide gård og grunn i Stranden (1544) Ottar Amundsen Olstad, f. 1480, d Bosted Gausdal Bjørn Olavsen Kraabøl, f. ca 1485 i Vestre Gausdal, Oppland, d. etter 1552 på Kråbøl Nedre, Vestre Gausdal Endre Nærløs. Nevnt Erik Thomle, f. ca 1525 på Tomle, Nordsinni, N. Land (usikre foreldre). Nevnt 1557/58. Gift 15??, Guri Thomle Guri Thomle, f. ca 1530, d. apr1586 i Tomle, Nordsinni, N. Land. 11. tipp-oldeforeldre Guttorm (Joensson) i Ångsta, d. før Bosted Ångsta i Lockne, Jämtland, nevnt 1483 og 1487 da han ble tildømt arven etter sin slektning Radgerd i Faxnälden. Gift 14??, NN Olofsdotter NN Olofsdotter Jens Karlsson Schancke, f i Hov, Häcksås, Jämtland, bosted Billstad, Häcksås, Jämtland, d. ca 1480 i Billstad. Bonde, eide halve Västerhus, Frösön, Jämtland. Gift 14??, Catarina Wibjørnsdotter Catarina Wibjørnsdotter, f. ca 1440 i Öd, Jämtland, d i Jämtland. ustru atharina Jens Sadolin, f. ca 1460 i Danmark Peder Jensen Thrane, f i Viborg, Jylland, Danmark, d. etter 1532 i Viborg. Rådmann i Viborg, Danmark (1514), borgermester i Viborg Henning Guttormsen Munk, f. ca 1430 i Eiker, Buskerud, d. etter Væpner, kong Christian I's ombudsmann i Nord-Gudbrandsdalen.Eide Blaker i Lom og Hovin i Fåberg. Nevnt 5 feb Førte et våben med brukket arm i skjoldet.

19 23 jun 2016 Side 19 Nevnt som vitne til eiendomsoverdragelser 4 feb 1458 og 28 nov 1463 og som lagrettemann, Stamfar for Blakar-ætta Gaute Nilssøn Kane, f. ca 1418 i (Kane)Strøm, Nordmøre, d i Kanestrøm, Tingvoll. Ridder og riksråd (1444). Arvet Kanestrøm ca Nevnt (1) Gift 14?? (meget usikkert ekteskap), Jorun Niklasdatter, f. ca 1425 (noe usikre foreldre), d. før (2) Gift 14??, NN NN Amund Gudbrandsen Aulstad, f. ca 1433 på Nordre Olstad (Aulestad) i Gausdal, Oppland. Bosted N. Aulstad i Gausdal Olav Bjørnsen Kraabøl, f. ca 1460 i Gausdal Østen Eriksen Broner, f. ca 1500, d. ca Navnt 1528 som oppsitter på Brone og 1542 som vitne i et brev datert Tomle. Gift 15??, NN Endresdatter Thomle NN Endresdatter Thomle, f. ca 1505 på Tomle, Nordsinni, N.Land. 12. tipp-oldeforeldre Joen i Ångsta. Joen er den eldste med sikkerhet kjente stamfar til "Faxnäldenlinjen" av Skanckeätten, denne stammer fra en "lågfrälseätt" i Jämtland. Bosted Ångsta i Lockne, Jämtland. Nevnt 1418 og 1426, da han stadfestet salget av Mjösjö i Sundsjö sogn til Amund Michelson.. Gift før 1426 i Lockne, Jämtland, Sverige, NN Guttormsdotter NN Guttormsdotter Olof i Ångsta Karl Pedersson Schancke, også kjent som gamle Karl i Hov, f på Hov, Häckås,Jämtland, d. 15 mai 1430 på Hov, gravlagt 1430 i Häckås kirke, Jämtland (gravstenen i kirken). Væpner (ridder) og jordeier. Nevnt 1394, 1405 og barn. Første representant for folket i Jämtland (DN XVI.60). Gift ca 1400, Ragnhild Kjetilsdotter Ragnhild Kjetilsdotter, f i Hegled, Sunne i Sverige, d på Hov, Häckås, Jämtland. (1) Gift ca 1400, Karl Pedersson Schancke, også kjent som gamle Karl i Hov. (2) Hun giftet seg med Karl Pedersson Schancke Wibjørn Laurensson, f. ca Jens Trane (detaljer utelatt) Guttorm Benediktsson, også kjent som Guttorm Munk i Lom, f. ca 1390, d. 14?? Væpner. Eide part i gården Svidre i Lier. Bosted ca 1420 Eiker i Buskerud, kjent Gift 14??, Gunhild Håvardsdatter Gunhild Håvardsdatter Nicolaus Gunnarsson Kane, f. ca 1375, d. etter 1444 på Tingvollo, Nordmøre. Ridder og riksråd. Nevnt Arvet Kanestrøm i Tingvoll ca 1440 av morbroren. Gift 14?? (usikkert giftermål), Soleig Torsteinsdotter Månstad Soleig Torsteinsdotter Månstad, f. ca 1390, d. etter (1) Gift ca 1405, Svein på Gautestad, f. ca 1375 på Gautestad (usikre foreldre), d. etter 1436, Væbner, lensherre. Nevnt 1420 og (2) Gift 14?? (usikkert giftermål), Nicolaus Gunnarsson Kane Gudbrand Amundsen Aulstad, f. før 1404 i Vestre Gausdal. Bosted Gausdal. Nevnt 17 aug Gift 14??, Gudrid Gregorsdatter Holen.

20 23 jun 2016 Side Gudrid Gregorsdatter Holen, f. 13?? Bjørn Gulbrandsen Kraabøl, f. i Gausdal. Nevnt i begynnelsen av 1400-årene som bruker av gården Kraabøl i V. Gausdal Endre Eindridesen Thomle, f. ca 1475 i N. Land, Oppland, d. ca Nevnt 8 sep 1519 i et brev som vitne. Bosatt på Tomle, Nordsinni Magnus Blixe. Nevnt Gift 14??, NN NN. 13. tipp-oldeforeldre Guttorm (Guze) Torbjørnsson, d. før Bosted Ångsta, kjent 1410 i Aghnahal (Ångsta). Gift 14?? (3 barn), Eline NN Eline NN Peder Nilsson Schancke, f. ca 1325 i Mjälle på Frösön, d i Bergen (Hov 1410?). Underfogd på Frösön, Jämtland, Sverige. Gift ca barn (?), Elin Ranesdatter Elin Ranesdatter Ketil i Jämtland Laurens Wibjørnsson, f. ca Fogd i Jämtland, nevnt Gift 13??, NN Torsteinsdotter NN Torsteinsdotter, f. ca 1375 i Kungsnäs, Näs, Sverige (usikre foreldre), d.?? i Marieby, Sverige Thyge Petersen Trane, f. ca 1400 i Viborg, Danmark, d i Viborg Bengt Niculasson, f. ca 1350, d i Buskerud. Væpner. Fogd på Akershus til 1388, deretter sysselmann på Eiker. Nevnt Eide part i gården Svidre i Lier, Buskerud. Våpen bøyet arm (eller bjørnelabb). "Ein mykje framståande mann, m.a. sysselmann på Eiker." Gift 13??, Ulfhild Torgautsdotter Smør Ulfhild Torgautsdotter Smør, f. ca 1360 i Tønsberg, Vestfold, d i Buskerud. Hustru Ulfhild. Nevn Bengt var hennes 2. ektemann Gunnar Toraldeson, f. ca 1335, d Norsk riksråd Gift 13??, Gyrid Eriksdotter Galtung Gyrid Eriksdotter Galtung, f. ca 1345 i (Galte), Valen, Fjelberg Amund Aslesen Olstad, f. ca 1382 i Vestre Gausdal, d. 14?? Gregorius, d. ca Gift 13??, Ragnhild Botolvsdatter Holen Ragnhild Botolvsdatter Holen, f. ca 1340, d. ca Gulbrand Kraabøl, f. i Gausdal Endre Esbjug, f. ca 1444 i Nordre Land, Oppland, d på Wsbjug, Nordsinni, Nordre Land, skifte 18 des 1527 på Fluberg prestegård. Eide flere gårder i Land, Valdres og Hallingdal., bosatt på Tomle. Nordsinni, N. Land.

21 23 jun 2016 Side tipp-oldeforeldre Torbjørn Guttormsson. Kjent i Ångsta i Lockne og 1412 til Förberg i Revsund Nils Hallsteinsson Schancke, f. ca 1300 på Egge i Steinkjer, d. etter 1353 i Våle, Hackås, Jämtland. Væpner, jordeier i Mjälle. Gift 13??, Kristina Hallvardsdotter Kristina Hallvardsdotter, f. ca 1300 i Östnår, Hackås, Jämtland, d. etter 1348 i Våle, Hackås, Jämtland. Eide jord i Våle, Hackås, Jämtland Torstein Skjeldulvsson, f. ca 1350 i Kungsnäs,(Månsta), Näs, Jämtland, d. etter 1423 i Härjedalen? Kongens ombudsmann i Härjedalen, med bosted Månstad, Näs, Jämtland. Lagmann på Toten med bosted Koverstad, Østre Toten, nevnt Gift 13??, Magnild Andresdotter Magnild Andresdotter, f. ca 1350, d. etter 1413 i Härjedalen? Nevnt Torgaut Jonsson Smør, f. ca 1315 (usikker far), d Tønsberg. Ifølge P. A. Munch synes Torgaut å ha hjemstavn i Borgarsyssel. Han hadde jordegods på Romerike, Oslo syssel og Vestfold. I 1353 var han i dronning Bianchas tjeneste. Nevnt , gav til kirkene i Rygge og Råde. Brukte Smørvåpen. Fehirde i Tønsberg. Gift 13??, Gjertrud Guttormsdotter Gjertrud Guttormsdotter, f. ca 1340 (usikre foreldre). Guttorm Eirikssons 3. datter. Usikre foreldre, datter av Guttorm Bergsveinsson? Nevnt som Hustru i forbindelse med gave til Rygge kirke Bottolv Bjørnsen, f. ca 1310, d. ca Gift 13??, Rønnaug Eysteinsdatter Jørstad Rønnaug Eysteinsdatter Jørstad, f. ca 1310 på Jørstad i Fåberg, Oppland, d. ca Loden på Jukam, f. ca 1410 på Jukam i Sør-Aurdal. 15. tipp-oldeforeldre Guttorm Östmansson. Guttorm Östmansson påstås å være dattersønnesønns sønnesønn til høvdingen ÔstmanGudfastsson, nevnt på den kjente runestenen på Frösön. Ahnlund mener at Östman var hans farfars far. Gift 11?? (4 barn), Ingrid Guttormsdotter Ingrid Guttormsdotter. Ingrid var søster til den mektige Bård Guttormsson (død 1194) på Rein i Nordmøre (?), som var gift tre ganger, den ene gangen med kong Sverres søster Cecilia. Hans sønner var kong Inge av Norge (død 1217) og Skule jarl (død 1240) Hallvard Ogmundsson, f. ca 1280, d. etter 1347 i Östnår, Hackås, Jämtland. Væpner og jordeier, lagmann i Jämtland Skjeldulv Botolvsson, f. ca 1315 i Kungnäs, Näs, Sverige, d i Kungsnäset, Näs. Bosatt på Månsta, Nâs, Jämtland Jon Ragnvaldsson Smør, f i Rygge (usikre foreldre), d i Olden, Nordfjord. Smør-ætten tilhørte høyadelen i Norge. Medlemmene av ætten, som var riddere, riksråder og andre fremstående menn, eide mye jordegods, særlig på Vestlandet Historikeren P. A. Munch sier at Jon Ragnvaldsson var Smør-ættens første kjente mann, det er senere satt spørsmålstegn ved dette. Jon var ridder og riksråd, og mellom de fremste og mektigste i landet. Han var galdkjer i Norges største by, Bergen. I 1295 møtte han på Hindsgalv kongsgård i Danmark og medundertegnet våpentilstandsavtalen mellom Norge og Danmark. Året etter stadfestet han sammen med kong Erik et forlik mellom erkebiskopen i Nidaros og hans domkapitel. I 1297 var han med ved flere store saker i Trøndelag, og i 1305 vitnet han om dronning Eufemias medgift. Han eide jord bl.a. i ytre Sunnfjord. Dette godset ble i 1300 pantsatt i 5 år til Munkelv kloster, men aldri innløst. Han hadde to sønner, Ragnvald og Hallvard, trolig også en tredje Torgaut. Gift

22 23 jun 2016 Side 22 13??, Ulfhild Ragnvaldsdatter? Ulfhild Ragnvaldsdatter?, f i Hordaland (usikker identitet). Usikkert opphav Guttorm Bergsveinsson, f. ca 1300 (meget usikre foreldre), d. før ca Gift 13??, NN Guttormsdatter NN Guttormsdatter, f. ca Bjørn Ballarudi, f. 12?? på Ål i Fåberg, Oppland, d. 13?? Eystein Simensen, f. ca 1270, d. ca 1328 i Gausdal, Oppland. Gift 12??, Åse Jorekstad Åse Jorekstad, f. på Jorekstad, d tipp-oldeforeldre Guttorm Åsulfsson. Av Rein-ætten. Han giftet seg med Eldrid Jonsdotter Eldrid Jonsdotter. Av Blindheim-ætten, søster av Hallkell Huuk Ragnvald Jonsson Smør, f i Urka?, d Admiral. Han giftet seg med NN Smør NN Smør, f. 12?? i Hordaland Bergsvein Sigurdsson, f. 12?? (meget usikre foreklre). Nevnt 11 des 1322 som mellommann ved salg av Skaaden fra Gudeik.Eindridsson til Alf Finsson Guttorm Eiriksson, f. ca 1285 usikre foreldre, d i den store mannedauden? Sysselmann i søndre Gudbrandsdalen etter sin far, ridder. Sannsynlig tilhørighet Sudrheim-ætten langt tilbake i tid. Hadde 3 døtre, derav en som ble mor til Hallvard Alvsson. Far til Gjertrud, gift med Torgaut Jonsson Smør? Gift 13??, Elin Olavsdatter Elin Olavsdatter. 17. tipp-oldeforeldre Åsulf på Rein. Sønnesønn til Toste Jarl (død 1066) og Judith av Flandern. Gift??, Tora Skoftesdotter Tora Skoftesdotter. Av Arnmödling-ætten, var sønnesønns dater av Ragnhild Erlingsdatter (Erling Skjalgssons ætt), som i sin tur var datter av kong Harald Hårfagre ( ) Jon Ragnvaldson Urka, f. ca 1180, d. etter Sigurd Eldjarn, f. ca 1230 på Valbjørg i Vågå, Oppland, d. ca 1310 Sandbu i Vågå. Eier av gården Sandbu i Vågå omkring 1280, antas å være kommet til gården ved giftermål. Sysselmann i N-Gudbrandsdal, nevnt Gift 12??, NN Ivarsdatter Gjesling NN Ivarsdatter Gjesling, f. ca 1225 på Sandbu i Vågå Eirik Ivarson Hudfat, f. ca 1250 (meget usikre foreldre), d. før Nevnt som "handgjengen mann" for kongen i tiden etter Hadde "kongens visøre".

23 23 jun 2016 Side tipp-oldeforeldre Ragnvald Jonsson Blindheim, f. ca 1150, d. 15 jun Ivar Håvardsen Gjesling, også kjent som Ivar Unge Gjesling, f. ca 1200 på Sandbu i Vågå, d. ca Sysselmann, også kalt Ivar Unge Gjesling Ivar Olavsen Skedjuhof av Sudrheim, f i Skea (Skedjuhof av Sudrheim), Sørum, Akershus. Sysselmann på Hedemarken, en av kong Håkon Håkonsons sveithøvdinger. Nevnt 1224 og -40. Gift 12??, Ragndid Alvsdatter av Tornberg Ragndid Alvsdatter av Tornberg, f på Tornberg (Tanberg), Norderhov, Buskedrud, d. i Sørum, Akershus. 19. tipp-oldeforeldre Jon Hallkjellson Huk, f. ca 1130, d. etter Bosted Blindheim? Gift 11??, Margrete Haraldsdotter Margrete Haraldsdotter, f. ca 1130 (usikker mor), d. etter Håvard Ivarsen Sandbu, f. ca 1163, d Sysselmann Olav Måk, d (ca1244?) på Romerike, drept av Sigurd Ribbing og hans menn i et bryllup på Løren (Sørum). Sysselmann på Hedemarken. Kong Håkon Håkonssons frende., 60 av Olav Moks menn og 20 av kong Håkons hirdmenn ble drept (før?) 1224 under et bryllup på Stange.. Gift 12??, NN Dagsdatter NN Dagsdatter Alv Erlingsson d.æ. av Tornberg, f. ca 1190 på Tornberg (Tanberg), Norderhov, Buskerud, d. ca 1250 på Tornberg. Lendmann, nevnt Gift 1221 i Bergen, Ingebjørg Baardsdatter Ingebjørg Baardsdatter, f. ca 1200 på Rein, Rissa, Sør-Trøndelag. Halvsøster av kong Inge Baardsen. 20. tipp-oldeforeldre Hallkjell Jonsson Huk, f. ca Gift 11??, Sigrid Åsulvsdatter Rein Sigrid Åsulvsdatter Rein, f. ca Harald IV Magnusson Gille, f. ca 1103 på Irland eller Sudrøyene (usikre foreldre), d. 13 des 1136 i Bergen (snikmyrdet). Norsk konge (1) Gift 11?? (høyættet frille, en av fire ektefeller/friller), Tora Guttormsdatter Ivar (Gamle) Gjesling, f. ca 1135, d. ca 1200 på Sandbu i Vågå. Lendermann. Gift 11?? annulert 1164, Skårvangsola Skårvangsola, f på Skårvangen i Vågå, Oppland. Ble røvet av Erling av Kviden i 1164 (kfr sagnet om Ridderspranget). (1) Gift 11?? annulert 1164, Ivar (Gamle) Gjesling. (2) Gift 1164?, Erling av Kviden, f i Vang i Valdres, Lendermann. Ridder. Brente ned husene på Sandbu i Vågå og tok brura NN Aalesøn. Len demann Erling Den Gamle av Tornberg, f. ca 1160 på Ringerike, d

24 23 jun 2016 Side Baard Guttormssøn, d. 3 apr 1194 i Florvåg, Askøy, Hordaland. Lendermann. Gift 11??, Ragnfrid Erlingsdatter Kviden Ragnfrid Erlingsdatter Kviden, f. i Vang i Valdres Jon Smjørbalte (detaljer utelatt). 21. tipp-oldeforeldre Åsolv Skulesønn Rein, f. ca 1075 i Rissa, Sør-Trøndelag. Lendermann. Gift 10??, Tora Skoftesdatter Giske Tora Skoftesdatter Giske, f. ca 1080 i Giske. (1) Gift 10??, Åsolv Skulesønn Rein. (2) Gift 11??, Åsulv Skulesønn Rein Magnus III Olavsson Barfot, f som sønn av Olav Kyrres frille Tora Jonsdatter iflg Snorre, d. 24 aug 1103 i Connaugt, Ulster, Irland, gravlagt 1103 i St. Patric, Down, Irland. Norsk konge , usikker rekkefølge på friller og barn. (1) Gift ca 1101, Margrethe Fredkolla Ingesdotter, f. ca 1080 i Svitjod (Fredkulla), Uppsala, Sverige som prinsesse av Sverige, d. nov 1130 i Roskilde, Danmark, Ekteskapet med Magnus kom i stand for å bilegge striden om Dalsland. (2) Han giftet seg med Bethoc Gillersdatter Bethoc Gillersdatter, f. i Irland (Suderøyene?) Aale Hallvardsson Varg. Omtalt i Snorre som kongens lendemann på Raumarike i Gift 11??, NN Haraldsdatter NN Haraldsdatter, f. ca 1130 Kong Harald Gilles datter Guttorm Aasulvsen Rein, f. ca 1110 på Rein. Lendermann. (1) Gift ca 11?? (gift 4 ggr.), Eldrid Jonsdatter Blindheim, f. ca (2) Gift 11??, Sigrid Torkjellsdatter Fugl Sigrid Torkjellsdatter Fugl, f. ca tipp-oldeforeldre Skule Tostigssønn Rein, f. 1051? i Wessex, England - av ukjent mor (frille?), d. i Rein i Rissa, Sør-Trøndelag. Lendermann. Gift 1073, Gudrun Nevsteinsdatter Gudrun Nevsteinsdatter, f Skofte Ogmundson, f. ca 1045 i Giske på Sunnmøre?, d i Roma, Italia. Ifølge sagaene norsk lendmann av Arnung-ætten på Giske, fetter av kong Olav Kyrre. Etter uoverensstemmelser med kong Magnus Berrføtt drog Skofte høsten 1102 fra Norge på korsferd med fem vel utrustede hærskip, men kom ikke lenger enn til Roma; der døde han, og i Italia døde også tre sønner som var med ham på ferden. Skipenes mannskaper fullførte ferden, noen til Konstantinopel, andre til Jerusalem, og vendte hjem i god behold. Skoftes yngste sønn, som hadde vært hjemme, overtok slektens gods Gille Adominans Harald IV Magnusson Gille, (se samme person ovenfor # ) f. ca 1103 på Irland eller Sudrøyene (usikre foreldre), d. 13 des 1136 i Bergen (snikmyrdet). (1) Gift 11?? (høyættet frille, en av fire ektefeller/friller), Tora Guttormsdatter Tora Guttormsdatter, f. ca 1105 på Opplandene Åsulv Skulesønn Rein, f. ca 1075 på Rein i Rissa, Sør-Trøndelag. Lendermann. Gift 11??, Tora Skoftesdatter Giske.

25 23 jun 2016 Side Tora Skoftesdatter Giske, (se samme person ovenfor # ) f. ca 1080 i Giske. (1) Gift 10??, Åsolv Skulesønn Rein. (2) Gift 11??, Åsulv Skulesønn Rein. 23. tipp-oldeforeldre Tostig Godwinson, f. ca 1025, d. 25 sep 1066 i slaget ved Stamford Bridge - s.m. Harald Hardråde. Jarl av Northtumberland (Torstein Jarl?). Tostig (eller Toste) var alliert med kong Harald Hardråde ( sep 1066) og en rival til broren kong Harald Godwinson (ca ) til den engelske trone. Det hevdes at han var far til Skule Kongsfostre som fikk godset Rein og ble stamfar til bl.a. kong Inge Bårdsson og Hertug Skule. Dette slektskapet tilbakevises av en del engelske forskere, andre mener det ikke er usannsynlig Nevstein Høvding, f. 10??, d. 10?? Gift 10??, Sigrid (Ingrid) Sigurdsdotter Sigrid (Ingrid) Sigurdsdotter, f Ogmund Torbergsen Giske, f. ca 1020 på Giske, d Lendermann. Gift 10??, Gudrun Tordsdatter Gudrun Tordsdatter, f. ca Guttorm Gråbarde, d. på Opplandene. Norsk adelsmann. 24. tipp-oldeforeldre Godwin, f. ca 1001 i Wessex (sønn av "churl" Wulfnoth Gild, død 1015?), d i Wessex, England? Earldorman of Wessex og Ken, de facto "ruler of England. Gift 10??, Gytha Thorkildsdotter Gytha Thorkildsdotter, f. ca 1000 i Skåne Torberg Arnesson Giske, f. ca 990 på Giske, d. ca Torberg Arnesson, norsk stormann av Arnmødlingætten, bosatt på ættegården Giske. Han var gift med Erling Skjalgssons datter Ragnhild (eller Astrid), men var likevel kong Olavs trofaste tilhenger, fulgte kongen i landflyktigheten og kjempet sammen med ham på Stiklestad. Hans datter Tora ble 1047 gift med Harald Hardråde og derved stammor til de norske konger; hans sønn Øystein Orre falt ved Stamford Bridge Gift 10??, Ragnhild Erlingsdatter Sole Ragnhild Erlingsdatter Sole, f. ca 1000 på Sola? Tord Folesson, d. 29 jul 1030 på Stiklestad. Kong Olav Haraldsson (Olav den hellige)s merkesmann, d.v.s. at han bar kongens banner i slag - ved siden av kongen. I slaget på Stiklestad i 1030 omtalte Sigvat skald merket. som "fagert gyllen fanestang". Tord fikk her banesår og falt under merket etter å ha støtt merkestangen så hardt ned at stangen ble stående. (Snorre). Gift 10??, Ålov Einarsdotter Ålov Einarsdotter, f. ca 1005 i Gimsan. 25. tipp-oldeforeldre Torgils Bjørnson Sprakalegg, f. ca 970 usikre foreldre, bosted Skåne Arne NN. Han giftet seg med Tora Torsteinsdotter Galge Tora Torsteinsdotter Galge Erling Skjalgsson, f. ca 975 i Sola?, d. 21 des 1028 i Soknasundet. serling Skjalgsson, norsk herse og lendmann, tilhørte en mektig vestlandsk høvdingætt, bodde selv på Sola på Jæren. Han fikk ifølge sagaene Olav Tryggvasons søster Astrid til ekte; til gjengjeld støttet han og hans ætt kongen og fikk stor betydning for Olavs herredømme i Norge. Erling skal ha blitt forlent med alt landet mellom Sognefjorden og Lindesnes; derimot avslo han, ifølge Snorre, å motta jarletittelen og ville bare kalles herse som sine fedre. Han kalles imidlertid også lendmann og var en av de første høvdingene som ble omtalt med dette

26 23 jun 2016 Side 26 ombudsmannsnavnet. Han fulgte kong Olav (Tryggvason) på hans tog til Pommern, men kom ikke til å delta i slaget ved Svolder. Under jarlestyret i Norge skal han lenge ha holdt seg uavhengig, men inngikk etter Eirik jarls Englandsreise forlik med Svein jarl, og kjempet for ham mot Olav Haraldsson (Olav den hellige) ved Nesjar (1016). Etter nederlaget forlikte Erling seg med kong Olav og beholdt sin mektige stilling på Vestlandet, nå som kongens lendmann. Tross forliket kom han aldri i noe godt forhold til Olav Haraldsson, og etter drapet på Erlings slektning Asbjørn Selsbane ble de personlige fiender. I 1027 sluttet Erling seg til kong Knud den mektige og sendte sine to sønner til England. I 1028 ble han overrumplet av kong Olav i Boknafjorden og hugd ned av en av kongsmennene. Erling skildres som human overfor sine underordnede og trofast mot sine venner, men stolt og uvillig til å bøye seg for noen overmann. Hans datter Ragnhild (eller Astrid) ble gift med Torberg Arnesson, deres datter Tora var mor til Olav Kyrre. Erling ble dermed stamfar til de senere norske konger. Gjennom datteren Geirtrud, gift med Torbergs bror Arne, ble han stamfar til Bjarkøyætten (se for øvrig Arnmødlingætten).Hans mannsætt, sønnen Aslak og hans etterkommere, levde som mektige høvdinger på Sola i over 100 år etter hans død. Gift ca 996 (6 barn), Astrid Trygvesdatter Astrid Trygvesdatter, f. ca 965 (usikkert farskap) Einar Tambarskjelver, f. ca 980, d. ca 1050 i Nidaros. Einar Tambarskjelve (far Eindride Styrkårsson, mor ukjent) var uten tvil en av de mektigste menn i Norge i første halvdel av 1000-tallet. Særlig hadde han en fremskutt plass under Magnus den godes regjering, idet han til å begynne med var formynder for den mindreårige kongen og siden hans viktigste rådgiver. Vi vet ikke mye om hans liv og virke. Alle opplysninger stammer fra kongesagaene på og 1200-tallet. Han er i overleveringen særlig kjent som en fremragende bueskytter, og tilnavnet hans "Tambarskjelve" blir allerede i en islandsk kilde fra ca forklart av det angivelige navnet på buen hans, Som trøndersk stormann var Einar, som bodde på gården Gimsan i Gauldal, nært knyttet til ladejarlene, og ekteskapet hans med Håkon jarls datter Bergljot nevnes av Snorre allerede i Olav Tryggvasons saga. Det er derfor underlig at Snorre regner Einar som en av de fremste deltakerne på Olav Tryggvasons side i slaget ved Svolder (år 1000), mot Eirik jarl. Her forteller Snorre den kjente anekdoten om Einars bue som brister, og svaret han gir på kongens spørsmål om hva som brast: "Norge av din hånd ". Einar var sannsynligvis ikke med ved Svolder, derimot deltok han etter alt å dømme på Svein jarls side, mot Olav Haraldsson, i et annet kjent slag, nemlig slaget ved Nesjar palmesøndag Ifølge Legendariske saga (om Olav den hellige), som er fra slutten av 1100-tallet, skal epsioden med buen ha funnet sted i dette slaget, og da med Svein jarl som den tapende fyrsten. Sagaforfatterne hadde ingen mening om hva Einar gjorde under resten av Olav Haraldssons regjeringstid. Bare Snorre forteller at han 1022 kom tilbake og forlikte seg med kong Olav, samtidig som han siden i 1020-årene skal ha sluttet seg til Olavs motstandere. Men Einar er ikke nevnt blant deltakerne i slaget på Stiklestad, angivelig fordi han da oppholdt seg utenlands. Under reaksjonen mot Svein og Alfivas danske kongedømme i årene som fulgte, skal Einar sammen med Kalv Arnesson ha innledet et samarbeid med tidligere motstandere, særlig biskop Grimkjell, for å etablere et alternativt styre. Einar og Kalv drog sammen til Russland 1034 og hentet hjem den unge Magnus Olavsson, Olav Haraldssons sønn, som ble konge året etter. Einar beholdt en nøkkelposisjon som kong Magnus' fremste rådgiver gjennom hele hans regjering, frem til Det kan virke som om Einar nå, etter at ladejarlsætten var utdødd i mannslinjen, overtok noe av den rollen jarlene hadde spilt tidligere. Det var et dårlig forhold mellom Einar og Harald Hardråde, som ble konge sammen med Magnus 1046 og enekonge ved Magnus' død året etter. Einar skal fra første stund ha motarbeidet Haralds interesser, og også rådet Magnus fra å dele kongedømmet med farbroren. Det kom til et endelig oppgjør mellom Einar og Harald ca Einar og sønnen Eindride ble hugd ned og drept av kong Haralds menn under et forhandlingsmøte, karakteristisk for den hensynsløsheten og hardheten som kjennetegnet Harald. Gift 10??, Bergljot Håkonsdatter Bergljot Håkonsdatter, f. ca 982, d. etter Bergljots historiske betydning henger sammen med hennes ættebakgrunn og hennes ekteskap. Faren, Håkon jarl, var riksstyrer i Norge (Vestlandet-Trøndelag-Nord-Norge) i rundt 25 år, til 995. Ektemannen, Einar Tambarskjelve, var en av de mektigste menn i landet, særlig som Magnus den godes lendmann og fremste rådgiver ( ), mens forholdet mellom Einar og den neste kongen, Harald Hardråde, straks ble spent. Konflikten endte med at kongen lot Einar drepe sammen med hans og Bergljots sønn, Eindride. Bergljot og Einar hadde i noen grad

27 23 jun 2016 Side 27 ført videre det lederskap ladejarlene hadde utøvd i Trøndelag og derigjennom på landsbasis, etter at den siste ladejarlen, Håkon Eiriksson, som var Bergljots brorsønn, var død i Deler av sagatradisjonen lar Bergljot stå i ledtog med Håkon Ivarsson, som ble Haralds motstander senere, og sier også at de to var i slekt. Men dette ser ut til å være en relativt sen tradisjon. Da drapet på Einar og Eindride fant sted (antagelig rundt 1050), var Bergljot antakelig år gammel, og det finnes ikke holdepunkter for å anslå hvor lenge hun levde etter dette. 26. tipp-oldeforeldre Bjørn Olavson, f. i Jomsborg. Gift 09??, Tyra Haraldsdotter Tyra Haraldsdotter, f. ca 945 usikker mor Trygve Olavsønn, f. ca 930, d. våren 968 i Bohuslän, Sverige. Underkonge i Viken. Gift 09??, Astrid Eiriksdatter Astrid Eiriksdatter Håkon Sigurdson Ladejarl, f. ca 935 i Trondheimen, d. februar 995 på Rømol i Melhus, Sør-Trøndelag, dreptav trellen Kark i grisebingen. Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl) var Norges enehersker ca. år Snorre skriver i Heimskringla: Kong Håkon den gode var i julegjestebud i Trondheimen hos Sigurd jarl på Lade. Første julenatten fødte konen til jarlen, Bergljot, en gutt. Dagen etter øste kong Håkon vann over gutten og ga ham navnet sitt. I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre snikmyrdet Håkons far Sigurd Ladejarl på Aglo (Skatval). Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eirikssønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok kampen mot kong Harald Gråfell. Håkon var i landflyktighet flere ganger, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noe stødig fotfeste i Trøndelag Harald ble til sist fordrevet, han døde senere ved Limfjorden i Danmark. Håkon Jarl fikk så makten i Norge gjennom sin allianse med danskekongen Harald Blåtann. Kongen hadde tvunget jarlen til å la seg døpe og sendte med ham prester til Norge. Men så snart han var utenfor danskekongens rekkevidde, satte Håkon prestene på land, og sto fram som en helstøpt hedning etter tradisjonelt, norrønt mønster. Jarlen skal i følge Snorre ha erklært seg som "Sæming" - det vil si en av krigerguden Odins sønner. Han skulle "aldri oppsøke striden, men heller aldri vike unna for striden". Omkring 973 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark. I året 986 sendte kong Svein Tjugeskjegg av Danmark en innvasjonsstyrke til Norge for å knekke Ladejarlen, sammen med Jomsvikingene ledet av Torkjell Høge og Sigvalde jarl. Styrken til kong Svein møtte Håkon Jarls flåte på Mørekysten i slaget ved Hjørungavåg og ble der slått av nordmennene. Håkon Jarl fikk tilnavnet "den mektige" og regnes etter slaget som Norges enehersker. Håkon pådro seg endel mishag hos stormennene i Trøndelag, slik at da Olav Tryggvason kom til Trøndelag nærmere bestemt til Skaun, så høstet Olav støtte fra en del bønder. Året var 995 Olav kom med en flåte på fem skip ifølge Snorre. Det kom til stridigheter på fjorden fordi Jarlen hadde sendt noen av sine skip i forsvar. Denne flåten var ledet av yngstesønnen Erlend, som ble drept i striden. Håkon hadde søkt tilflukt hos sin elskerinne Tora på gården Rimol i Melhus. Olav Tryggvason kom til Rimol og holdt en tale på tunet, mens Håkon lå i skjul i en grisebinge mens han hørte på talen til Olav. Det var siste kvelden Håkon var i live, for han ble drept der den natta av sin gode venn og trell, Tormod Kark. Da nyheten nådde Olav Tryggvason, tok denne straks sete på Lade. Da Kark fremviste jarlens avskårne hode for Olav som bevis på at Jarlen var død, befalte Olav at Kark skulle halshugges for sitt svik mot sin herre. Jarlens og trellen Karks hoder ble deretter tredd på nidstang ute på Munkholmen til skrekk og advarsel. Gift 9?? (minst 9 barn), Tora Skagesdatter Tora Skagesdatter, f. ca 960.

28 23 jun 2016 Side tipp-oldeforeldre Harald I Blåtann, f. ca 910, d. ca 986 drept av sønnen og hans fosterfar. Konge av Danmark Gift 09??, Gunnhild Olavsdotter Gunnhild Olavsdotter, f. i Sverige? Olav Haraldsønn Geirstadalv, f. ca 895, d Konge i Viken Sigurd Håkonsson Ladejarl, f. ca 0900, d. 962 på Aglo i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Sigurd Håkonsson var jarl på Lade ved Trondheim og hadde stor makt. Han var nært knyttet til kongene Harald Hårfagre og Håkon den gode, men stod i et motsetningsforhold til Eirik Blodøks og hans sønner. Sigurd tilhørte den såkalte Håløygætten, som ifølge tradisjonen hadde arbeidet seg sørover fra området ved Bjarkøy-Trondenes i nåværende Troms fylke. Hans far regnes som den første historisk sikre person i ætten, og han var også den første som slo seg ned på Lade i nåværende Trondheim. Herfra behersket de handelsveien nordover og også østover til Jemtland. De viktigste varene de handlet med, var antakelig pelsverk, hvalrosstann, reip av hvalrosshud, dun og andre luksusprodukter. Ladejarlene var utvilsomt herskere i Trøndelag og Hålogaland, og de var nært forbundet med andre aristokratiske ætter i landsdelene. På mange måter dannet ladejarlene en motvekt mot konger sørfra, som hadde som mål å samle Norge, eller i hvert fall å få kontroll med den lukrative handelen på Nord-Norge. Imidlertid kunne det være viktig for jarlene å alliere seg med andre herskere langs leia, slik at de kunne få brakt varene sine til markedene i Europa uten altfor stor risiko og for store kostnader. Sigurd jarl skal ha vært gift med en datter av sin allierte, mørejarlen Tore; hun skal ha vært kong Harald Hårfagres datterdatter. Sigurd jarl sluttet allianse med kong Håkon den gode da denne kom til Norge og spilte en sentral rolle da trønderne hyllet Håkon som konge. Sigurd jarl støttet kongen militært og deltok i slaget mot Eirikssønnene ved Frei. Dette styrket forholdet til kongen ytterligere, men jarlen støttet ikke kongen i forsøket på å innføre kristendommen i landet. Sigurd spilte likevel en viktig rolle som den som skapte kompromisser mellom Håkon den gode og de hedenske trønderhøvdingene, da disse ville tvinge kongen til å ta del i kulthandlinger. Etter kong Håkons fall 960 beholdt jarlen makten i Trøndelag et par års tid, men den nye kongen, Harald Gråfell, ønsket å eliminere ham. Kongen skal ha alliert seg med jarlens yngre bror, som bar slektsnavnet Grjotgard, og de skal sammen ha overfalt jarlen mens han var i veitsle på gården Aglo i Stjørdal. Her ble han brent inne, ifølge de islandske annalene 962 eller 963. Gift 09??, Bergljot Toresdatter Bergljot Toresdatter, f. ca Skage Skoptesson, f. 9?? 28. tipp-oldeforeldre Gorm den Gamle, f. ca 840, d. 959 i Danmark, trolig år gammel. Konge av Danmark Gift 08??, Tyre Danmarksbod Tyre Danmarksbod, f. ca Harald (Luva) Hårfagre, f. 850, d. 933 i Rogaland (av sykdom), gravlagt i haug ved Karmsund. Konge ca , etter sagatradisjonen den første konge over hele Norge, gift med dronning Ragnhild Eriksdatter Han var rikssamleren som alle senere tronkrevere hevdet å nedstamme fra. Etter sin far skal han ifølge yngre sagatradisjon ha arvet Vestfold og Opplandene, mens andre kilder plasserer morsætten i Sogn. I forbund med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson vant han innpass i Trøndelag og vendte seg deretter mot Vestlandet. Her beseiret han etter harde kamper høvdinger og småfyrster. Det avgjørende slaget stod i Hafrsfjorden ved Stavanger ca Sagaen forteller at Harald var en streng herre som påla skatt og «tilegnet seg all odel». Sannsynligvis har det dreid seg både om konfiskasjon av enkelte motstanderes eiendommer og løsøre og en mer formell tilegnelse av odelen til Norge. Beretningen om at Haralds harde styre gav støtet til utvandringen til Island har begrenset historisk troverdighet. Utvandringen var begynt allerede ca. 860 og hadde flere årsaker.vi kan gå ut fra som rimelig sikkert at Harald skaffet seg kontroll over hele Vestlandet, dels direkte, dels i allianse med lokale makthavere. Vi kan også regne med at Trøndelag, styrt av Håkon Grjotgardsson, stod under Haralds overhøyhet. Men

29 23 jun 2016 Side 29 kontrollen over Opplandene og ættebakgrunnen i Vestfold er mer usikker, og dermed også tradisjonen om at Haralds rikssamling omfattet Østlandet. For å sikre sitt rike mot vikingangrep foretok Harald et tog til de skotske øyer og sluttet forbund med kong Athelstan av England. Han etterlot seg minst 9 sønner med forskjellige kvinner. Til overkonge etter seg utpekte han Eirik (Blodøks), født av den danske kongedatter Ragnhild. Harald 1 Hårfagre ble hauglagt nær Haugesund (Haraldshaugen). (1) Gift 8??, Ragnhild Eiriksdatter, f. ca 835. Forhold til Svanhild Øysteinsdatter. Forhold til Alvhild Ringsdatter, f. ca 875. Forhold til Gyda Eiriksdatter. Forhold til Snøfrid Svaasedatter, f. ca 875, Meget tvilsom forbindelse. Forhold til Tora Mosterstong, f. ca 890. Forhold til Åsa Håkonsdatter, f. ca 900. Forhold til Åshild Dagsdatter, f. ca Svanhild Øysteinsdatter, f. ca Håkon Grjotgardsson Ladejarl, f. ca 0860, d. ca 910 i Stavnesvågen, Askvoll, Sogn og Fjordane. Jarl i Trøndelag. Far: Grjotgard; morens navn er ikke kjent. Gift, men vi kjenner ikke hustruens navn. Far til Sigurd Håkonsson (ca ca. 962). Håkon er den første historisk sikre jarl av Håløygætten, en ætt som ved år 900 fikk fotfeste i Trøndelag, på Lade ved Nidelvas utløp, og som etter dette ble til Ladejarl-ætten. Enkelte historikere har, ment å kunne slå fast at Håløygætten frem mot 800-tallet ekspanderte sørover fra sin base nord på Hålogaland, og at de omkring år 900 hadde herredømme over alt kystlandet fra omkring Trondheimsfjorden og nordover. Forskerne regner videre med at Grjotgard, Håkons far, satt på Selva i Agdenes, sør for utløpet av fjorden, hvor Grjotgardshaugen (nå ukjent) ifølge Landnámabók skal ha sitt navn etter Grjotgard. til Lade, til Harald Hårfagre, som da var i ferd med å erobre Trøndelag. Håkon ble hans jarl og hjalp ham å sluttføre erobringen. Sagaene karakteriserer Håkon som Harald Hårfagres jarl, med herredømme i Trøndelag når kongen var borte, og som hans støttespiller i rikssamlingen. Like sannsynlig er det kanskje at Håkon på egen hånd hadde skaffet seg overherredømme over det trøndske storbondesamfunnet, muligens i strid med kongemakten. Det eneste som står fast om Håkon Grjotgardsson, er at han slo seg ned på Lade, residerte der og grunnla den jarleætten, Ladejarlene, som ble inngiftet i flere av de fremste trønderættene og som gjennom tre-fire generasjoner synes å ha vært de reelle makthavere i Trøndelag. Ifølge Háleygjatal falt Håkon i Stavanesvågen i Sunnfjord, etter Heimskringla i kamp mot Atle firdajarl. Det kan ha vært et tiår eller så inn på 900-tallet Tore Ragnvaldsson Mørejarl, f. ca 875. Gift 9??, Ålov Haraldsdotter Ålov Haraldsdotter, f. ca tipp-oldeforeldre Hardeknut. Kan ha hatt sin opprinnelse hos danske herskere i East Anglia i England, kom til Danmark rundt 916 eller 917 og avsatte den unge kongen Sigtrygg Gnupasson Harald Klakk, f. ca 800 i Danmark, d Konge av Danmark Halvdan Svarte, f. 820, d. 860 i Randsfjorden (druknet). Norsk småkonge.på 800-tallet. Nesten alt vi vet om ham skriver seg fra den tradisjon som ble nedskrevet av Snorre Sturlason>og andre islendinger på og 1200-tallet. Sagaens opplysninger om Halvdan er delvis sagnaktige og ofte motstridende. Men sagaene samstemmer om at han gjennom sin far Gudrød Veidekonge tilhørte den norske gren av Ynglingeætten, en kongeætt som skal ha hatt herredømme over Vestfold og Vest-Opplandene, at han var far til Harald Hårfagre og at han endte sitt liv da han kjørte gjennom isen på Randsfjorden. Etter hans død ble det ifølge sagatradisjonen reist hauger over ham i Skiringssal i Vestfold, på Stein på Ringerike og på Tingelstad på Hadeland for at man skulle få del i hans årsælhet. Halvdans og Haralds tilknytning til småkongene i Vestfold er imidlertid blitt anfektet i nyere forskning Harald (Luva) Hårfagre, (Personen finnes også foran i generasjon nr. 32) f. 850, d. 933 i Rogaland (av sykdom), gravlagt i haug ved Karmsund. (1) Gift 8??, Ragnhild Eiriksdatter, f. ca 835. Forhold til Svanhild Øysteinsdatter. Forhold til Alvhild Ringsdatter, f. ca 875. Forhold til Gyda Eiriksdatter. Forhold til Snøfrid Svaasedatter, f. ca 875, Meget tvilsom forbindelse. Forhold til Tora Mosterstong, f. ca 890. Forhold til Åsa Håkonsdatter, f. ca 900. Forhold til Åshild Dagsdatter, f. ca

30 23 jun 2016 Side Gyda Eiriksdatter, f. ca tipp-oldeforeldre Eirik av Hoerdeland. Konge (i Hordaland?).