U:\FHR\PRIHRET\FELLES_PRIHRET\Nemndsavgjørelser\20040215-Oslo.rtf OVERDRAGELSE AV FASTLEGEPRAKSfS LEGENE (KONTORFELLESKAP) NEMNDSAVGJØRELSE Selger: Kjøper: Selger og kjøper har oppnevnt følgende nemnd: lege Bård Natvig (oppnevnt av selger), lege Tore Farnes (oppnevnt av kjøper), og som i fellesskap oppnevnte advokat Kjersti Patricia Amundsen som nemndformann, med mandat å fastsette pris for overdragelse av fastlegepraksis i kontorfelleskap i Nittedal kommune, i henhold til rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene pkt. 5.6. Det innebærer at prisen skal omfatte inventar/utstyr og verdi av opparbeidet praksis. Partene er enige om å dekke hver sine utgifter til det nemndmedlemmet de selv har oppnevnt, og å dele utgiftene til nemndens formann. Partene har også akseptert å dele utgiftene ved at nemndens formann har ca. en times konsultasjon med regnskapsfører. Kort om sakens bakgrunn Selger kjøpte nyopprettet hjemmel i gruppepraksis da fastlegeordningen ble innført, og begynte å arbeide på egen liste fra I. september 2001. Hun ble langtidssykemeldt fra september 2002, men skaffet vikar i løpet av en uke. Kjøper tiltrådte som vikar fra 4. november 2002 og har drevet praksisen siden. Avtalen mellom selger og kjøper sier uttrykkelig at vikaren ikke opparbeider rett til goodwill for det arbeid som utføres under avtalens varighet. Selv uten en slik bestemmelse i avtalen ville resultatene av vikarens innsats være selgers gevinst/tap. Praksisen overdras slik den fremstår, og til den verdi den har, ved overdragelsestidspunktet. Selger har krevd til sammen kr. 600 000,- for praksisen, mens kjøper har budt kr. 350 000,-. Nemndens saksbehandling Nemnden har vært på befaring i lokalene, og hatt et felles møte med kjøper og selger, der partene selv la frem sine synspunkter. Nemnden hadde så et møte der saken ble diskutert, og har konferert pr. telefon og mail. Partene har også lagt frem korrespondanse dem imellom, næringsoppgaver for angjeldende år, leiekontrakt, samarbeidsavtaler mellom legene og ansettelseskontrakt for de ansatte. 1
Nemndens to leger har under sakens forberedelse hatt kommunikasjon med den av partene som har oppnevnt dem, og et spesielt ansvar for at alle momenter som taler i favør av denne part er fremkommet i nemndens behandling. Nemndens leger har likevel oppfattet sine roller som nøytrale sakkyndige, som skal utøve sitt skjønn etter beste evne og overbevisning. Nemnden hadde i utgangspunktet litt ulikt syn på verdsettelsen av opparbeidet praksis, men diskuterte seg frem til en enstemmig avgjørelse som alle innestår for. Nærmere om praksisen Kontorfellesskapet ble etablert i 2001 med opprinnelig tre leger. Selger kjøpte seg inn i fellesskapet i september 2001. En femte lege har nettopp kjøpt seg inn fra 01.01.04. Den siste legen som trådte inn, brakte med seg egen pasientliste og betalte kr. 250.000, hvorav kr. 100.000 til å dekke oppgradering av lokaler med mer, kr. 72.000 for eksisterende utstyr/inventar og kr. 78.000 for rett til å tre inn i fellesskapet. Legesenteret ligger lett tilgjengelig, ca 20 minutters kjøring fra Oslo. Det er gode parkeringsmuligheter der. Husleiekontrakten er langvarig og gunstig. Lokalene fremstår som hyggelige og funksjonelle, uten at de skiller seg ut som spesielt moderne eller attraktive. Senteret har ansatt tre fulltids legesekretærer, samt 3 i deltidsstillinger. Det later til å være gode samarbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø blant både legene og personalet. Etter det opplyste har alle legene ved senteret omtrent like mange pasienter på sine lister. Omsetningen i 2002 var på l.049.000, mens den i 2003 var på ca l.143.000. Resultatet for begge år var omtrent 600 000,-. Utstyr/Inventar Selger og kjøper er enige om at verdien på utstyr/inventer som kjøper overtar skal settes til 90.000,-. Nemnden behøver derfor ikke ta stilling til om dette er et riktig tall, men konstaterer at det samsvarer med verdsettelsen i forbindelse med at siste lege trådte inn i fellesskapet ( med kr. 2000 i avvik). Opparbeidet praksis Markedet for overdragelser av fastlegepraksis er fritt, i den forstand at kjøper og selger kan bli enige om prisen uten innblanding. På den annen side kan selger ikke velge kjøper. Kjøper blir bestemt av kommunen. Videre vet både kjøper og selger at dersom de ikke blir enige, vil avgjørelsen overlates til en nemnd, som kan vektlegge kjøpers og selgers momenter forskjellig, og komme til et resultat som verken kjøper eller selger er fornøyd med. Rettskildematerialet for verdsettelsen av opparbeidet fastlegepraksis er sparsomt. Få nemndsavgjøresler er tilgjengelige, og tilgjengelig liste over praksiser som er solgt uten nemndsavgjørelser, er også sparsom. Den ene nemndsavgjørelsen som er avsagt (Møllergata legesenter) legger til grunn en beregning, basert på at alle offentlige tilskudd skal medregnes i fremtidige inntjeningsmuligheter. Den andre avgjørelsen (Lierskogen legesenter) er fastsatt mer skjønnsmessig, uten at det er presisert i avgjørelsen hvilken verdi de forskjellige momenter, eller regnskapstallene, er tillagt i vurderingen. 2
Det er for lengst slått fast at den gamle beregningsmåten, hvor man tok 17% av gjennomsnittet av de tre siste års trygderefusjon og driftstilskudd, er forlatt. Prisene som avtales i dag ligger langt over verdiene etter denne beregningsmåten. Enkelte mener at prisen for opparbeidet praksis bør begynne å nærme seg et års omsetning, dog med klare fradrag for selv mindre forhold som kan trekker prisen ned. Dette kan imidlertid ikke sies å være blitt en etablert praksis i Norge enda. Ser man på de priser som er oppnådd uten nemndsmedvirkning viser disse at dette foreløpig er en beregningsmåte som gir et for høyt prisnivå. Nemnda har tatt hensyn til at en for lav pris på en etablert praksis vil medføre økonomiske fordeler for den som overtar opparbeidet praksis, sammenlignet med en som bygger opp ny praksis fra bunnen av. I motsatt retning trekker det at en for høy pris på en etablert praksis vil utgjøre en uønsket hindring for rekruttering til fastlegepraksis. Nemnda vil også tilføye at det ikke er en tradisjonell goodwillberegning man skal gjøre, men en verdsettelse av "opparbeidet praksis". I dette ligger etter nemndas vurdering et sterkere innslag av betydningen av selgers innsats for å heve praksisens verdi enn det som tradisjonelt inngår i goodwillberegning i andre bransjer. Nemnda ser det slik at markedet for overdragelse av fastlegepraksis i noen grad bør nærme seg andre liberale yrker, men at det må tas hensyn til at det offentliges ytelser i denne bransjen er en så viktig del av inntektsgrunnlaget at en nemnd må ta hensyn til dette ved verdsettelsen av opparbeidet praksis. Konkret innebærer det at det i prisfastsettelsen, etter nemndas oppfatning, ikke skal legge avgjørende vekt på verken omsetning ener resultat, men verdien som ligger i "opparbeidet praksis". Offentlige tilskudd vil tilfalle kjøper så vel som selger. En høy omsetning behøver derfor ikke bety en tilsvarende høy verdi, med mindre den høye omsetningen skyldes forhold som kan betegnes som et resultat av "opparbeidet praksis". Det må også vurderes om det er sannsynlig at kjøper vil kunne nyttiggjøre seg den praksis som er opparbeidet. Nemnden finner det ikke riktig at offentlige tilskudd krone for krone uten videre skal inngå direkte i verdien av opparbeidet praksis, i det man da i realiteten kommer i fare for å ta betalt for fastlegeavtalen som sådan, og ikke for praksisen, noe man etter loven ikke har anledning til. Nemnden finner det riktig å legge vesentlig vekt på den verdistigning som har skjedd i selgers eiertid, uansett om selger selv eller dennes vikar har sørget for verdistigningen. Selger skal også ha den fordel som ligger i generell verdistigning i selgers eiertid. Videre må det legges vekt på hvorvidt praksisen fremstår som lett omsettelig, beliggenhet, hvordan lokalene er, og hvordan virksomheten som helhet fremstår. Utstyr/inventar prises særskilt og byr ikke på de samme problemer. Konkret om verdsettelsen av opparbeidet praksis i denne saken Nemnden har hatt til dels ulike synspunkter på verdien av opparbeidet praksis, men har diskutert seg frem til en enstemmig avgjørelse. Det kan likevel være interessant for partene å vite noe om de forskjellige nemndmedlemmenes oppfatning, som derfor kort gjengis i det følgende. Nemndsmedlem Bård Natvig mener at stigningen i markedsverdi en på praksisen burde 3
vektlegges mer i selgers favør. Natvig mente i utgangspunktet at en samlet pris burde ligge rundt 500 000,-. Nemndsmedlem Tore F. Farnes mener at opparbeidet praksis ikke er endret i egenverdi fra den tid eier kjøpte praksisen til hun solgte den. Derimot har markedet for legepraksiser hatt en generell verdistigning. Kjøpers representant mener verdien av opparbeidet praksis bør settes til 50% av netto inntekt fra praksisen. Dette vil utgjøre ca 300 000,-. Hertil kommer inventar/utstyr med 90 000,- hvilket vil gi samlet salgspris 390 000,-. Nemndens formann, Kjersti P. Amundsen skal bemerke at selger har eiet praksisen kun litt over to år. Antallet pasienter på listen er så godt som uendret siden selger kjøpte praksisen i september 2001. Pasientantallet var da 1494, men det pr. januar 2004 forventes at tallet er l498. Dette viser at pasientgruppen ikke hadde opparbeidet et spesielt forhold til selger, som gjorde at de forsvant da kjøper overtok som vikar i august 2002. Det viser også at selger ikke har opparbeidet noen økt pasientliste som det kan kreves kompensasjon for. Nemndens inntrykk er at pasientgruppen er relativt stabil. Det er ikke grunn til å anta at listen verken vil øke eller minke ved at kjøper overtar. Dette underbygges av at kjøper allerede har drevet praksisen i over et år uten at dette har påvirket pasientlisten nevneverdig. Nemnden kan derfor ikke se at praksisen som selges er vesentlig forbedret i forhold til praksisen slik den fremstod da selger kjøpte den. I det drøye året selger selv drev praksisen hadde selger et høyt fravær (til sammen ca 9 uker), som må antas å ha medført en merbelastning for kollegene, og dels vært en ulempe for pasientene. Nemnden betviler ikke grunnlaget for selgers relativt høye fravær, men påpeker at det i noen grad vil påvirke prisen i negativ retning i forhold til praksisens renommé og rykte. Kjøper betalte selv kr 150 000 for såkalt goodwill i 2001. Selger har krevd ca 500 000 for opparbeidet praksis, mens kjøper har budt ca 250 000. Inventar/utstyr er av begge satt til ca 90 000,- og kommer i tillegg. Nemnda er av den oppfatning at det ikke er rimelig om selger skal få mer enn tre ganger så mye som selger betalte for opparbeidet praksis, tatt i betraktning at selger kun har eiet den i litt over to år, hvorav selgers innsats ikke antas å ha bygget opp verdien vesentlig. Listetallet er nøyaktig det samme som da selger kjøpte praksisen, og heller ikke andre opplysninger nemnden har fått, gjør at opparbeidet praksis kan gis en så høy verdi som kjøper har krevd. På den annen side selges nå en veldrevet praksis i et godt etablert fellesskap som er utvidet med en lege, og hvor lokaler og beliggenhet gjør at praksisen må anses som attraktiv. Det var flere søkere til hjemmelen, og praksisen må anses lett omsettelig. Dette gjør at verdien må anses å ha stegete ikke ubetydelig, fremfor å selge en helt nyetablert praksis, selv om det var mange pasienter på fastlegelisten helt fra starten av. Det er videre ikke noe som tyder på at kjøper vil miste noen av de pasienter som i dag er på listen, da kjøper allerede har betjent dem i over et år. 4
Konklusjon: Nemnden er etter en samlet vurdering av de forhold som er beskrevet ovenfor kommet til at en rimelig pris for opparbeidet praksis vil være kr. 350 000. Med tillegg av inventar/ utstyr, som kjøper/selger er enige om skal settes til kr. 90 000, vil samlet pris for praksisen bli kr. 440 000,-. Avgjørelsen er enstemmig. *** Oslo den 17.2.04 Nittedal den 15.2.2004 Nittedal den 15.2.2004 Kjersti P. Amundsen Bård Natvig Tore Farnes Nemndformann nemndmedlem nemndmedlem (sign.) (sign.) (sign.) 5