NB: Bestemmelsen verner allmennhetens interesser:

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO RINF Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer. Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK

NORDLAND POLITIDISTRIKT. Hvor går grensene? En lynrask gjennomgang av juss og konsekvenser ved ytringer på internett

NORGES HØYESTERETT. (advokat Ketil Magnus Berg til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/143), straffesak, anke over dom, (advokat Inger Marie Sunde) S T E M M E G I V N I N G :

3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)?

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

Spørsmål om trakassering på utested

Hatefulle ytringer- Strl. 185

Ytringsfrihet og redaktøransvar : Med utgangspunkt i henvendelsen fra Stopp Islamiseringen av Norge til Kristiansand folkebibliotek vinteren 2014.

Lovvedtak 104. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 442 L ( ), jf. Prop. 131 L ( )

Grensen mellom ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer

FORBUDET MOT DISKRIMINERENDE OG HATEFULLE YTRINGER I NORSK RETT - STRAFFELOVEN 135 A

LDO og NHO reiseliv. Sammen mot utelivsdiskriminering

Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det?

Det flerkulturelle samfunnet

Ytringsfrihetens grense og vernet mot hatefulle ytringer

Mulige konsekvenser av hatytringer. Fordommer fordummer Litteraturhuset, Oslo 21. mars 2014 Lars Gule

Hva skal til for at en rasistisk ytring omfattes av straffeloven 135 a?

Plan for oppfølging av elevens skolemiljø

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

Høringssvar - Det strafferettslige diskrimineringsvernet

NORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2018/ RTO/ggr

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/1909), straffesak, anke over dom, (advokat Torbjørn Kolås Sognefest til prøve)

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Seksuell helse vs. psykisk/fysisk helse

Hatkriminalitet, statistikk Oslo PD 2018

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1482), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

Straffeloven 219 Med fokus på barn som er vitne til vold, og betydningen av HR A

GULATING LAGMANNSRETT

Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus)

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Høyesterett - Kjennelse.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/642), straffesak, anke over dom, (advokat Berit Reiss-Andersen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

Straffansvar for rasediskriminerende ytringer

FORBUDET MOT RASISTISKE YTRINGER

Sør-Trøndelag tingrett

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/241), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

Vernet mot rasediskriminerende ytringer i norsk rett

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Fritt ord, frie mennesker

UNIVERSITETET I OSLO. RINF 1100 Repetisjon. Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Ansattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv

Hatefulle ytringer fremsatt overfor noen på grunn av deres etnisitet eller religion

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt en henvendelse fra A den 15. februar 2008.

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik)

Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

Strafferett for ikke-jurister dag III

Innledning... 3 De utvalgte sakene... 4 Hatkrimdommer eksempler Spyttesaken... 5 Nynazistsaken... 7

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: (advokat Vidar Lind Iversen) K J E N N E L S E :

Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole Revidert aug.2016

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Straffeloven 135a Ytringsfrihet? Ytringsansvar?

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

Høringssvar fra Stiftelsen MorFarBarn om det strafferettslige diskrimineringsvernet

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

Elise Marie Hågensen Rørstad Liten masteroppgave i rettsvitenskap mai 2017

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

D O M. Avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/408), straffesak, anke over dom, (advokat Cecilie Schjatvet til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

Hatkriminalitet. Anmeldelser. Politifag/Seksjon for straffesak, 24. mai 2018.

RASEDISKRIMINERING OG YTRINGSFRIHET

GULATING LAGMANNSRETT

Oslo statsadvokatembeter. Hva er korrupsjon? Transparency International: Misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst

Transkript:

Ulovlige ytringer Viktigst: rasehets, personvern Trusler, ingen side til Grl. 100 Straffeloven 246 og 247 om ære- og omdømmekrenkelser vil bli opphevet. (mange andre eksempler; brudd på taushetsplikt, rikets sikkerhet, markedsmanipulasjon, blasfemi osv.)

Strl. 135a Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Omfatter: Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres: hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering

NB: Bestemmelsen verner allmennhetens interesser: «Utvalget foreslo å kriminalisere enhver grovt diskriminerende ytring som fremsettes i nærvær av andre. Etter departementets syn vil en slik utvidelse rekke for vidt. Straffeloven 135 a bør ikke ramme ytringer som fremsettes i rent private sammenhenger, dersom ytringen ikke oppfattes av andre og heller ikke er egnet til det. Innenfor privatsfæren for eksempel under en fortrolig samtale mellom venner eller i et privat selskap må hensynet til ytringsfriheten tillegges større vekt enn hensynet til allmennhetens interesse i å unngå diskriminerende ytringer. Men straffelovens regler om ærekrenkelser vil kunne få anvendelse også her.» (Ot.prp. nr. 33, 2004-2005, s. 187).

Rt. 2012 s. 536 Dørvakt

faktum «Fornærmede fastholdt at tiltalte var for alkoholpåvirket til å komme inn. Tiltalte reiste da spørsmål ved fornærmedes dømmekraft med grunnlag i hans rasemessige bakgrunn, og omtalte fornærmede gjentatte ganger som 'jævla neger' eller 'jævla svarting', samtidig som han forlangte å få snakke med fornærmedes overordnede. Fornærmede ledet tiltalte ut av køen, slik at han ble stående ved siden av køen, utenfor inngjerdingen til utestedets uteareal, og tilkalte vaktleder D over radio. Idet D kom til stedet, overlot fornærmede til denne å håndtere tiltalte, og gikk selv tilbake for å betjene de som stod i køen. Tiltalte og D stod etter dette et par meter fra fornærmede.

18 dager betinget fengsel, 15000 i bot. D, som ikke visste hvorfor han var blitt tilkalt, gikk utenfor sperringen for å snakke med tiltalte. Tiltalte gjentok at han var uenig i fornærmedes avgjørelse om å nekte ham adgang, og spurte D hvor lenge han hadde tenkt å la en neger styre døren til utestedet. Idet D oppfattet tiltaltes omtale av fornærmede, ga han tiltalte entydig beskjed om at han kunne glemme å komme inn på utestedet. Tiltalte tok fortsatt ikke et nei for et nei, og fortsatte å argumentere med D, samtidig som han omtalte fornærmede som en 'jævla svarting' og D som 'niggerlover'. D avviste ytterligere diskusjon med tiltalte og skjøv han med flat hånd mot brystkassen ut mot gaten, hvilket han måtte gjenta enda en gang. Tiltalte ble deretter stående på gaten og besvære seg over dørvaktene på utestedet.»

Sammenhengen der de er fremsatt: Den alminnelige tilhørers forståelse «Ved korte, muntlige uttalelser vil tilhørernes umiddelbare forståelse det vil si oppfatning uten nevneverdig tankemessig bearbeidelse av det som blir sagt, være det sentrale for fastleggelsen av meningsinnholdet.»

Ikke en hver nedvurdering rammes Ikke det som bare er «smakløst» Ringeakt, forhånelse, ren sjikane Terskelen ble senket i 2004, tror man treffende kan si at «ren nedvurdering» rammes.

Faktum Vi er samlet her i dag for å hedre vår store helt, Rudolf Hess for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa fra Bolsjevismen og Jødedommen under andre verdenskrig. Mens vi står her, er over 15.000 kommunister og jøde-elskere samlet på Youngstorget i en demonstrasjon mot ytringsfriheten og mot den hvite rasen! Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker. Vi har blitt nektet å marsjere i Oslo tre ganger, mens kommunistene ikke trengte spørre en gang. Er dette ytringsfrihet? Er dette demokrati? Men det som ikke dreper oss, gjør oss sterkere, og når vi står her i dag, så viser vi at vi ikke gir oss, uansett om vi mister jobben, familien eller blir kastet i fengsel. Vår kjære fører, Adolf Hitler og Rudolf Hess satt i fengsel for det de trodde på, vi skal ikke vike fra deres prinsipper og heltemodige innsats, tvert imot skal vi følge deres fotspor og kjempe for det vi tror på, nemlig et Norge bygget på Nasjonalsosialismen!!

Frifunnet i Høyesterett 11-6 Et sentralt spørsmål for Høyesterett var hvor langt uttalelsen kunne ses som en tilslutning til tidligere krenkelser av jøder. For øvrig er dommen avsagt etter at gruppemedlemmene Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler tok livet av Benjamin Hermansen 26 januar 2001. Resultatet ville blitt motsatt i dag

Tilbake til dørvaktsaken: Ren nedvurdering Tiltaltes motiv spilte ingen rolle (Merk: Han mente nok helst å krenke med det han trodde var mest bitende, ikke å opptre rasistisk) Beruselse spilte ingen rolle Ikke fremsatt i politisk kontekst Grl 100 liten vekt.

Dørvaktsaken forts: Antakelig samme resultat om for eksempel: «jævla homo», eller «jævla muslim» Men motsatt om for eksempel: «feite faen», «jævla vestkanthallik», «jævla knarker», «jævla hore» osv. (utenfor straffebud) Ekstremt lav terskel for «offentlig fremsatt»; fornærmede pluss et vitne.

Ot.prp. nr. 33 2004-2005 s. 215: «Dersom ytringen ikke er egnet til å nå et 'større antall personer', kan den likevel rammes av straffebudet dersom den er fremsatt på et offentlig sted. Det er imidlertid da et vilkår at minst én person må ha oppfattet ytringen.» (sic)

Bloggeren Eivind Berge, Rt. 2012 s. 1211, frifunnet

Oppfordring om politivold Strl 140: «Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling... Fremsatt oppfordring om politivold på Internett ikke offentlig i hht. denne bestemmelsens definisjon frifunnet.

Legaldefinisjon av «offentligt sted» i strl. 7 1. Ved offentligt Sted forstaaes i denne Lov ethvert for almindelig Færdsel bestemt eller almindelig befærdet Sted. 2. En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende.

Rt. 2007 s. 1807 Tore Tvedt straffet for jødehets i intervju med VG. Aldri aktuelt å strafforfølge VG (lovlig videreformidling).

Faktum: Uttalte: organisasjonen Vigrid»... ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene...» eller lignende. I samme intervju uttalte han at «... jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut...», og videre at «... de har drept millioner av vårt folk og overtatt makten i vårt land» eller lignende. Han ga også uttrykk for at Vigrid er i krig med jødene, samtidig som han uttalte at medlemmene i Vigrid gis våpen- og kamptrening. På spørsmål fra journalistene om hvordan han vil reagere hvis noen av medlemmene skulle skade norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn, svarte han «(J)eg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet...» eller lignende. Han var inneforstått med at uttalelsene, som samlet sett innebar en godkjennelse eller oppfordring til integritetskrenkelser av jødene, skulle publiseres i VG.

Tore Tvedt forts: Frifunnet i lagmannsretten Grl. 100. HR: Grov nedvurdering, oppfordring og tilslutning til krenkelser Klar sak e.m.m.

Rt. 1997 s. 1821 Kjuus Dømt 12-6 Uttalelser i partiprogram Kjerneområdet av Grl. 100

Hvit valgallianses partigrogram; etnisk rensning: "Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere". "Dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold; Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn". "Så lenge individet bor i Norge, må han/hun imidlertid sørge for å være 100% steril, og skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas...".

Det prinsipielle: «Det skal skje en avveining hvor hensynet til ytringsfriheten må veie tungt. Men og det er for meg helt sentralt det ligger i rettsstridsreservasjonen nettopp at det skal foretas en avveining. Hensynet til ytringsfriheten skal ikke slå igjennom for enhver pris uten hensyn til tyngden av de interesser som tilsier at uttalelsene må kunne belegges med straff.»

Flertallet: «the rights of others» Kan ikke oppnå vern om man ikler slike ytringer en fin drakt. Da kunne man bruke det som basis for å agitere på folkeforsamlinger ol.

Mindretallet: Partiprogram og politisk agitasjon i kjernen av Grl. 100 Oppfordret ikke til krenkelser, ville endre styreformen. Fellende straff ville gjøre det umulig å opprette partier med slikt formål.

Oppsummering: «Klar nedvurdering», pga rase, religion, seksuell legning. Vurderes kontekstuelt, vekt på hvordan det blir oppfattet Fremsatt offentlig Forholdet til Grl. 100 Viktig moment i grensetilfeller: Form, oppfordring eller tilslutning til fysiske krenkelser.