LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og litauerne. Innvandring fra disse landene er i hovedsak arbeidsinnvandring. Det siste året har ledigheten økt relativt mye blant statsborgere fra Litauen og Latvia, mens polakker bare har hatt en liten økning. I mars var det i snitt 39 prosent flere ledige baltere, mens det for polakker var en vekst på 2 prosent. For hele befolkningen var ledigheten i mars 7 prosent lavere enn året før. Ledigheten blant svenskene falt med 16 prosent sammenliknet med i fjor. Tabell 1. Antall registrerte helt ledige, mars 2011. Helt ledige Årsendring Estland 194 4 % Latvia 288 29 % Litauen 1 408 47 % Polen 5 230 2 % Sverige 1 261-16 % Hele befolkningen 74 190-7 % Figur 1. Ledighet i prosent av arbeidsstyrken, 4. kvartal 2010. Ledigheten i prosent av arbeidsstyrken, 4. kv. 2010 12, 10, 10,3 % 8, 6, 6,1 % 5,6 % 6,6 % 4, 3, 3,6 % 2, 0, Estland Latvia Litauen Polen Sverige Hele befolkning Kilde: SSB
Tall fra NAV og SSB 1 for 4. kvartal 2010 viser at ledighetsraten blant personer fra Polen og de baltiske landene var klart høyere enn for befolkningen i snitt (se figur 1), mens ledigheten blant svensker var noe lavere. Dette må sees i sammenheng med at hovedtyngden av polakker og baltere arbeider innenfor industri og bygg og anlegg (se figur 2). Samtidig er ledigheten for hele befolkningen høyest blant personer med bakgrunn fra industri- og bygge- og anleggsyrker. Yrkesfordelingen blant svenske ledige er imidlertid nokså lik som for hele befolkningen, men har en noe høyere andel ledige med yrkesbakgrunn fra reiseliv og transport. At over halvparten av de registrerte ledige fra Polen og Baltikum har bakgrunn fra industriarbeid og fra bygg og anlegg, som er mannsdominerte yrker, gjenspeiles i en større andel ledige menn enn for hele befolkningen (se figur 3). Figur 2. Andel helt ledige etter yrkesbakgrunn, mars 2011. 35 % 3 1 14 % 11 % 15 % 3 % 6 % 16 % 9 % Sverige Polen Baltikum Hele befolkning Bygg og anlegg Industriarbeid Reiseliv og transport 1 SSB har koblet NAVs tall over registrerte ledige med opplysninger over landbakgrunn. En person er definert som innvandrer når personen er født i utlandet og har utenlandske foreldre, mens tall fra NAV er i denne artikkelen basert på statsborgerskap. Forskjellen mellom statsborgerskap og landbakgrunn er relativt liten for de landene som er med i denne analysen.
Figur 3. Andel helt ledige etter kjønn, mars 2011. 10 9 87 % 8 76 % 75 % 7 63 % Kvinner Menn 37 % 3 24 % 25 % 1 Baltikum Polen Sverige Hele befolkning Ser man på hvor lenge de ledige har vært registrert som arbeidssøkere, er det ikke store forskjeller mellom polakker, svensker og befolkningen i alt (se figur 4). I disse tre gruppene hadde i overkant av halvparten av alle ledige i mars vært arbeidssøkere i under 6 måneder. Andelen ledige med korte arbeidssøkerperioder var imidlertid høyere blant personer fra Baltikum, der 70 prosent av de registrerte ledige i mars hadde en arbeidssøkervarighet under 6 måneder. Som figur 5 viser, har det i løpet av det siste året vært en nedgang i antallet ledige med en arbeidssøkervarighet under ett år. Særlig har antallet nye ledige fra Polen og Sverige gått relativt sterkt ned det siste året. Blant personer fra de baltiske landene har derimot antallet ledige økt uansett arbeidssøkervarighet i løpet av det siste året. Disse landene skiller seg ut med et stigende antall nye ledige. Dette kan sees i sammenheng med den økte innvandring fra Litauen. For litauerne var nettoinnvandringen i 2010 dobbel så høy som året før.
Figur 4. Andel helt ledige etter varighet som arbeidssøker, mars 2011. 51 % 42 % 3 29 % 25 % 27 % 19 % 12 % 16 % 19 % 15 % 1 Baltikum Polen Sverige Hele befolkning Under 4 uker 4-25 uker 26-51 uker 52 uker og mer Figur 5. Prosentvis endring i antall ledige etter arbeidssøkervarighet, mars 2010 mars 2011. 8 7 44 % 19 % 22 % -1 % - -8 % - -12 % -11 % -18 % -25 % -25 % -28 % - Polen Sverige Baltikum Hele befolkning Under 4 uker 4-25 uker 26-51 uker 52 uker og mer Som figur 6 viser, mottok 59 % av de registrerte ledige dagpenger i mars. Andelen ledige med rett til dagpenger blant baltere, svensker og særlig polakker var høyere enn gjennomsnittet. Dette kan sees i sammenheng med at i befolkningen under ett er det flere nyutdannede og
unge uten arbeidserfaring som registrer seg som ledige og som ikke har rett til dagpenger. Mange arbeidsinnvandrere kommer imidlertid til Norge til en avtalt jobb. Dette betyr at de fleste østeuropeere som blir ledige har arbeidserfaring fra Norge og de har derfor opparbeidet seg dagpengerettigheter. Dette er særlig tilfellet blant menn, mens kvinner i større grad enn menn flytter til Norge av familiegrunner og har ofte ikke hatt arbeid i Norge når de registrerer seg som arbeidssøkere. At andelen ledige som mottar dagpenger er høyest blant polakker følger trolig av at andelen ledige menn også er høyest blant polakker. Figur 6. Andel ledige som mottar dagpenger, mars 2011. 8 7 72 % 63 % 64 % 59 % 3 1 Baltikum Polen Sverige Hele befolkning Tabell 2 viser gjennomstrømmingen i arbeidsledigheten i 2010. For hele befolkningen var antall personer som registrerte seg som arbeidsledige minst én gang i løpet av fjoråret fire ganger høyere enn antall ledige i snitt, noe som viser at mange var ledige i bare korte perioder. Dette forholdstallet er omtrent det samme for svensker og baltere, mens det er lavere for polakker.
Tabell 2. Antall ledige i løpet av 2010 og gjennomsnittlig antall ledige i 2010. Antall helt ledige i løpet av 2010 Gjennomsnittlig antall helt ledige i 2010 Forholdstall mellom antall ledige i løpet av året og gjennomsnittlig antall ledige Baltikum 4 491 1 182 3,8 Polen 13 289 4 501 3,0 Sverige 5 729 1 405 4,1 Hele befolkning 301 955 74 643 4,0