NORGES HØYESTERETT Den 1. november 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01848-A, (sak nr. 2010/778), sivil sak, anke over dom, Protector ForsikringASA Julie Storlie (advokat Per M. Ristvedt) mot Kristin Moseby (advokat Thor Tidemann Bjønnes til prøve) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Matheson: Saken gjelder krav om prisavslag etter avhendingsloven ved mangel i et fellesareal som direkte berører en eierseksjon i et boligsameie. (2) Julie Storlie overdro ved kjøpekontrakt 1. juni 2005 sin leilighet i Tostrup terrasse 1A på Skarpsno i Oslo til Kristin Moseby. Kjøpesummen var 1 510 000 kroner. Leiligheten, som har et boareal på 36 kvadratmeter, er en av seks eierseksjoner i en bygning som ble oppført i 1892. Seksjonen ligger i det som opprinnelig var husets kjeller. Kjelleren ble i 1934 ominnredet til to atskilte boligenheter. Disse ligger til dels under bakkenivå ettersom terrenget på stedet er skrånende. (3) Storlie hadde overtatt leiligheten fra sin far omkring årsskiftet 2002/2003. Før innflytting anla hun blant annet nytt gulv i gang, stue og kjøkken. Stubbloftsleiren i bjelkelaget under
2 gulvene ble skiftet ut og erstattet med mineralull og varmefolie. Stubbloftsleiren ble sluppet ned i kryprommet og ble liggende under bjelkelaget. (4) De opprinnelige kjellerveggene i leiligheten var i mur og granitt. Innerveggene var derfor ikke helt rette. De ble rettet opp ved at det ble satt nytt reisverk på innsiden av grunnmurveggen som så ble beslått med plater. (5) I mai 2005 la Storlie leiligheten ut for salg gjennom eiendomsmegler. Hun tegnet eierskifteforsikring hos Protector Forsikring ASA heretter Protector. (6) Moseby overtok leiligheten 8. august 2005. Kort tid etter overtakelsen oppdaget hun forhold som indikerte at det var rotter i gulv- og veggkonstruksjonene. Dette ble bekreftet gjennom undersøkelser fra blant annet et skadedyrfirma. Årsaken til at skadedyr hadde trengt inn ble imidlertid ikke klarlagt, og det ble lagt ut gift og satt opp feller i et forsøk på å begrense plagen. (7) I perioden som fulgte ble det foretatt befaringer av flere sakkyndige med formål å bringe årsak og skadeomfang på det rene, og etter hvert også for å utarbeide og kostnadsberegne en varig utbedringsmetode. Sameiet Tostrup Terrasse 1A ble etter hvert også involvert i prosessen. (8) Den 5. februar 2007 ble gulv, vegger og tak åpnet for inspeksjon. Leiligheten ble fra det tidspunkt ubeboelig for Moseby som fra da av måtte finne seg erstatningsbolig. Etter åpningen fikk man den første indikasjonen på at det var foretatt endringer i de opprinnelige bygningsmessige konstruksjonene i seksjonen. (9) Moseby reklamerte skriftlig overfor Protector 7. februar 2006. Forsikringsselskapet svarte i brev 21. februar 2006 at skaden ikke var tilstrekkelig dokumentert og ba om en sakkyndig redegjørelse av skadens omfang, årsak og antatt utbedringskostnad. (10) I referat fra et sameiermøte 5. mars 2007 heter det at kjellerleilighetene i sin tid ble etablert etter godkjenning av bygningsmyndighetene, noe som nå innebærer at sameiet har et ansvar for de problemene som har oppstått. Det ble i møtet truffet vedtak om at [s]ameiet må dekke de kostnadene som oppstår, og samtidig forbeholde seg retten til å gå på eierskifteforsikringsselskapet. (11) I referat fra et senere sameiermøte 18. mars 2007 heter det at den som har grepet inn i husets opprinnelige konstruksjon, også må ta ansvaret for de problemene som har oppstått. Videre heter det at [d]ersom eierforsikringsselskapet trenerer saken, må sameiet ta det økonomiske ansvaret enn så lenge: dette for å unngå at arbeidet stopper opp. (12) Etter at gulv, vegger og tak var åpnet, ble det utarbeidet to sakkyndigrapporter der skadeårsaken ble klarlagt. Rapportene er av henholdsvis 28. og 29. mars 2007. En kortfattet beskrivelse av skadeårsaken finnes i et foreløpig overslag over kostnader til skadeutbedring, utarbeidet av tømrermester Kjetil Eriksen AS 6. juni 2007. Der heter det blant annet: Gammelt bjelkelag med stubbloftsleire ligger med avstand til dårlig ventilert kryprom. Leira er erstattet med mineralull og varmefolie i bjelkelag har holdt kryprom varmt. Det er dårlig tetting i overgangene gulv vegg og store rom i veggkonstruksjonen har gitt
3 rottene tilgang til store hulrom i veggene. Veggene er delvis påforet og etterisolert med 7 cm mineralull, mens gammelt utlektet kledning montert på teglvegger, er beholdt. (13) For å hindre inntrengning av skadedyr fra grunnen, ble det foreslått å fylle hele hulrommet under gulvet ved innsprøyting av løs Leca og å støpe over. For tilkomst måtte hele leiligheten tømmes, gulvet og bjelkelaget samt påforingene på de innvendige ytterveggene fjernes. Utbedringskostnadene ble i det foreløpige overslaget beregnet til 551 662 kroner inklusive merverdiavgift. Kostnader til utbedring av bad som ble beregnet til om lag 175 000 kroner eksklusive merverdiavgift var da ikke tatt med. (14) Kristin Moseby fremmet ved brev 17. oktober 2007 gjennom sin advokat krav overfor Protector under eierskifteforsikringen om prisavslag og erstatning på grunnlag av mangel etter avhendingsloven 3-9. Forsikringsselskapet avslo kravet i brev 22. november 2007 under henvisning til at man ikke kunne se at de omfattende problemene kunne tilbakeføres til arbeider som var gjort i Storlies eiertid. Selskapet mente rotteplagen var et resultat av manglende vedlikehold fra sameiets side og at dette ikke er omfattet av selgeransvaret. (15) Kristin Moseby reiste ved stevning 13. desember 2007 søksmål mot Protector og Julie Storlie med krav om prisavslag og erstatning. Arbeidet med å utbedre manglene ved boligen ble satt i gang parallelt med saksanlegget. Utbedringen omfattet også baderommet og en manglende brannvegg. (16) Oslo tingrett avsa 31. oktober 2008 dom med slik domsslutning: 1. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes in solidum til å betale til Kristin Moseby prisavslag med 1.000.000 enmillion kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 2. Kravet om erstatning tas ikke til følge. 3. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes in solidum til å betale 180.130 etthundreogåttitusenetthundreogtretti kroner i saksomkostninger til Kristin Moseby med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 4. Oppfyllelsesfristen er 2 to uker fra forkynnelsen av dommen. (17) Protector og Julie Storlie anket dommen til Borgarting lagmannsrett som 1. mars 2010 avsa dom med slik domsslutning: 1. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes in solidum til betale til Kristin Moseby prisavslag med 870 000 åttehundreogsyttitusen kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 2. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes in solidum til å betale til Kristin Moseby erstatning med 200 000 tohundretusen kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. 3. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes in solidum til å betale 105 036 etthundreogfemtusenogtrettiseks kroner i saksomkostninger til Kristin Moseby. 4. Oppfyllelsesfristen er 2 to uker fra forkynnelsen av dommen.
4 (18) Av lagmannsrettens dom fremgår at utbedringskostnadene for det alt vesentlige har vært betalt av sameiet med til sammen 867 710 kroner. Sameiet hadde da etter avtale med Moseby dekket halvparten av kostnadene med brannveggen som utgjorde 50 958 kroner. Moseby ble belastet med den andre halvparten. Hun dekket også ytterligere kostnader som gjaldt arbeider inne i hennes leilighet, herunder den del som måtte anses som oppgradering av badet ut over tidligere standard, fastsatt til 59 413 kroner. (19) Protector og Julie Storlie har anket punkt 1 i lagmannsrettens dom til Høyesterett. Av de 870 000 kronene som Moseby ble tilkjent, har selskapet imidlertid påtatt seg å dekke Mosebys andel av kostnader til brannvegg samt enkelte ytterligere utgifter; i alt 80 000 kroner. Omtvistet beløp for Høyesterett er etter dette 790 000 kroner med fradrag for 45 000 kroner som omtrent tilsvarer Mosebys sameieandel. (20) Det foreligger en muntlig avtale mellom Kristin Moseby og sameiet om at Moseby dersom hun vinner saken skal tilbakebetale de utgifter sameiet har hatt i sakens anledning, det vil si kostnadene til utbedring av de fellesarealene som berører hennes bruksenhet. Det er for Høyesterett opplyst at sameiet og Kristin Moseby har inngått avtale om at et tilbakebetalingskrav sameiet eventuelt måtte ha ikke foreldes så lenge foreliggende sak verserer. (21) For Høyesterett er det også opplyst at sameiet ved forliksklage har fremmet et tilsvarende krav direkte mot Protector, men at den saken er stillet i bero i påvente av utfallet av nærværende sak. (22) De ankende parter, Protector Forsikring ASA og Julie Storlie, har i hovedsak gjort gjeldende: (23) Det erkjennes for Høyesterett at de utbedringskostnader som har vært nødvendige for å bli kvitt rotteplagen og for å sette seksjonen i stand, skyldes en mangel i avhendingslovens forstand som er dekningsmessig under eierskifteforsikringen. (24) Det bestrides imidlertid at de ankende parter hefter for et prisavslagskrav svarende til hele utbedringskostnaden. Dette følger av avhendingsloven 4-12 første ledd som knytter prisavslaget til mangel ved eigedomen. Saken gjelder mangler i sameiets fellesarealer her de bygningmessige konstruksjonene i huset. Det er sameiets ansvar å utbedre slike mangler og å fordele kostnadene på de enkelte seksjonseierne. Det er det som er gjort i foreliggende sak, hvorav Mosebys andel bestemmes av hennes sameiebrøk på 37/467, svarende til 45 000 kroner. Dette er den mangel som kan tilordnes hennes eigedom det vil si eierseksjon. (25) Det kravet Moseby har fremmet mot Protector i foreliggende sak tilhører under enhver omstendighet sameiet ettersom sameiet er den som har betalt kostnadene med å utbedre de manglene som berører eierseksjonen. Sameiet har gjennom sin betaling overtatt det krav Moseby eventuelt måtte ha hatt mot Protector og Storlie. Moseby kan etter tvisteloven 1-3 ikke forfølge et slikt krav på vegne av sameiet. (26) Protector Forsikring ASA og Julie Storlie har nedlagt slik påstand: 1. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie frifinnes mot å betale 45 000 kroner inkl. mva. i prisavslag til Kristin Moseby med tillegg av den til enhver tid gjeldende rente etter forsinkelsesrenteloven og til betaling skjer.
5 2. Kristin Moseby dømmes til å erstatte Protector Forsikring ASA og Julie Storlies sakskostnader for Høyesterett. (27) Ankemotparten, Kristin Moseby, har i hovedsak gjort gjeldende: (28) Prisavslag etter avhendingsloven er en objektiv misligholdsbeføyelse knyttet til eiendommens reduserte verdi på overtakelsestidspunktet i forhold til den verdi eiendommen skulle ha i henhold til kjøpekontrakten. Formålet er å skape balanse mellom selgerens mangelfulle ytelse og det vederlaget kjøperen skal betale. Ved denne vurderingen er kjøperens tap irrelevant. (29) Mangelen i bygningskonstruksjonen og dermed i sameiets fellesareal berører bruksenheten direkte. Ved en slik integrert forbindelse mellom fellesarealet og seksjonen, skal det gis fullt prisavslag svarende til utbedringskostnaden, og ikke et forholdsmessig avslag etter sameiebrøk. Det følger av Rt. 2003 side 387 at selgers ansvar etter avhendingsloven ikke er subsidiært i forhold til sameiets eventuelle ansvar. (30) Gjenopprettelsen av balansen mellom ytelsene skal foretas med utgangspunkt i situasjonen på overtakelsestidspunktet. Størrelsen på det prisavslaget Moseby har krav på, påvirkes dermed ikke av begivenheter som har funnet sted etter overtakelsen. Hennes krav på prisavslag påvirkes følgelig ikke av at kostnadene til utbedring er forskuttert eller betalt av sameiet. Sameiet har lagt ut for arbeidene ettersom den endelige plasseringen av ansvaret var usikkert. Moseby hadde ikke midler til å bære den økonomiske belastningen selv, og det hastet med utbedring for å hindre at skadedyrangrepet skulle bre ytterligere om seg. (31) Til tross for at utbedringen er foretatt, har Moseby en økonomisk interesse i å forfølge kravet mot Storlie og Protector, idet hun er eksponert for et tilbakebetalingskrav fra sameiet. Avtalen om utsatt foreldelse av et slikt krav, viser dette. (32) Kristin Moseby har nedlagt slik påstand: 1. Anken forkastes. 2. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes in solidum til å erstatte det offentliges saksomkostninger for Høyesterett. (33) Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem. (34) Avhendingsloven 4-12 lyder: 4-12. Prisavslag (1) Har eigedomen mangel, kan kjøparen krevje eit forholdsmessig prisavslag. (2) Med mindre noko anna vert godtgjort, skal prisavslaget fastsetjast til kostnadene ved å få mangelen retta. (35) Lagmannsretten har lagt til grunn at det er en direkte årsakssammenheng mellom de arbeider som ble gjort i 2003 og den omstendighet at rottene fikk fri tilgang til Mosebys leilighet. Jeg nevner at det med dette utgangspunktet kan ses bort fra at rotteplagen skyldtes dårlig vedlikehold av eiendommen fra sameiets side, slik Protector opprinnelig hevdet.
6 (36) Protector har som allerede nevnt for Høyesterett erkjent at rotteplagen med tilhørende utbedringsbehov, utgjør en mangel ved bruksenheten i avhendingslovens forstand og at mangelen derfor er dekket av eierskifteforsikringen. (37) Spørsmålet i saken er imidlertid hvilket prisavslagskrav Moseby kan gjøre gjeldende etter avhendingsloven 4-12 ettersom mangelen befinner seg i et fellesareal som direkte berører bruksenheten. (38) Etter eierseksjonsloven 6 annet ledd annet punktum forstås med fellesareal deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte bruksenheter. Hagen mfl., Eierseksjonsloven Kommentarutgave (1999) side 44, anser blant annet hele den bygningsmessige konstruksjonen med etasjeskiller og yttervegger og vegger mot andre bruksenheter og fellesarealer som fellesareal i eierseksjonslovens forstand. Jeg er enig i dette. Lagmannsretten har altså bygget på en riktig rettsoppfatning når den har lagt til grunn at manglene ved Mosebys leilighet befant seg i sameiets fellesareal. (39) Det følger av eierseksjonsloven 23 første ledd at [k]ostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken. Hva som er knyttet til den enkelte bruksenhet, forstås svært vidt. Eksempelvis vil utgiftene til takvedlikehold være en felleskostnad, selv om det først og fremst er de øverste seksjonene som har nytte av at taket er tett, jf. Hagen mfl., side 171. (40) Jeg forstår etter dette de ankende parter slik at ettersom manglene som berører Mosebys seksjon befinner seg i sameiets fellesareal, er det sameiet som er ansvarlig for å forestå og bekoste mangelsutbedringen etter prinsippet i eierseksjonsloven 23 første ledd. De ankende parter har her pekt på at det er dette sameiet også har gjort, hvoretter de mener Mosebys prisavslagskrav er begrenset til hennes andel av sameiets utbedringskostnader. Det anføres at hun som følge av mangelen ikke blir belastet med andre kostnader enn dette. (41) De ankende parter hevder de finner støtte for sitt syn i den tidligere nevnte dommen i Rt. 2003 side 387 takterrassedommen der det i avsnitt 29 blant annet heter: Jeg er enig i at mangelsvurderingen ved fellesarealer dersom det skulle dreie seg om det vil kunne bli noe annerledes enn når det dreier seg om mangler ved selve bruksenheten. Forskjellen vil imidlertid normalt bare gi seg utslag i omfanget av et krav om prisavslag eller erstatning, ikke til spørsmålet om det foreligger en mangel: Mangler ved fellesarealer berører normalt samtlige sameiere, slik at utgiftene til utbedring må bæres i fellesskap. (42) Det er gjort gjeldende at lagmannsretten tar feil når den med utgangspunkt i avgjørelsen kommer til at kjøperen kan kreve prisavslag svarende til hele kostnaden med å utbedre fellesarealet. (43) Jeg er ikke enig i dette. Jeg kan når takterrassedommen avsnitt 29 leses i sammenheng med avsnitt 30 ikke se at det er holdepunkter for å oppstille en slik generell rettssetning som de ankende parter indirekte gjør. Saken i Rt. 2003 side 387 gjaldt selgerens ansvar for mangel som følge av fuktinnsig fra en takterrasse. Terrassen var del av sameiets fellesareal. Seksjonen hadde imidlertid en eksklusiv bruksrett til terrassen som var forbundet med leiligheten med en utgang fra stuen. I avsnitt 30 heter det:
7 I vår sak gjelder de reparasjonsarbeidene som har begrunnet prisavslagskravet, dels skader som er oppstått inne i leiligheten og dels skader på selve terrassen. I førstnevnte tilfelle er det tale om utbedring av skader på selve bruksenheten. Det er ikke omstridt at seksjonen har en eksklusiv bruksrett til terrassen noe som også fremgår av plasseringen med utgang fra stuen. Lagmannsrettens konklusjon er at terrassen er forbundet med leilighetens boareal på en slik måte at den i forhold til avhendingslova må anses som en del av bruksenheten. Jeg er enig i denne vurderingen. At disse skadene utgjør en mangel ved salgsgjenstanden kan ikke være tvilsomt. Kjøperne må kunne kreve disse omkostninger dekket med grunnlag i avhendingslova 4-12. Et eventuelt ansvar for sameiet begrunnet i manglende vedlikehold, kan ikke begrense kjøperens rettigheter etter avhendingslova. Det er ikke holdepunkter for at selgers ansvar etter avhendingslova er subsidiært i forhold til sameiets eventuelle ansvar. (44) Avgjørelsen slår klart fast at i de tilfeller der det fellesareal som har mangel er forbundet med leilighetens boareal på en slik måte at den i forhold til avhendingslova må anses som en del av bruksenheten, vil selgerens ansvar etter avhendingsloven 4-12 omfatte hele utbedringskostnaden. I avgjørelsen er det uttrykkelig slått fast at selgers ansvar i så måte ikke er subsidiært i forhold til sameiets eventuelle ansvar. (45) Med utgangspunkt i takterrassedommen finner jeg det ikke tvilsomt at gulvkonstruksjonen i foreliggende sak er et fellesområde som i forhold til avhendingsloven må anses forbundet med bruksenheten og dermed er en del av denne. I takterrassedommen hadde fuktinnsiget fra fellesarealet riktignok gjort skade på selve bruksenheten. Det er likevel vanskelig å se at situasjonen som lå til grunn for takterrassedommen av den grunn er prinsipielt forskjellig fra situasjonen i foreliggende sak. (46) Det kan spørres hva som etter dette blir tilbake av mangler i fellesareal som bare gir seksjonskjøperen krav på prisavslag etter seksjonens andel av utbedringskostnaden. Etter min oppfatning må førstvoterendes uttalelse i avsnitt 29, lest i sammenheng med avsnitt 30, her forstås slik at mangler i fellesarealer som bare gir krav på prisavslag etter seksjonens sameiebrøk, er de mangler som berører samtlige sameiere; dette i motsetning til mangler i fellesareal som bare berører én enkelt seksjon. Grensedragningen mot hva som er mangel i fellesareal med et primæransvar for sameiet etter eierseksjonsloven 23, er dermed ikke nødvendigvis sammenfallende med hva som er mangel i fellesareal med et primæransvar for selgeren av seksjonen etter avhendingsloven. Førstvoterendes uttalelse i takterrassedommen avsnitt 30 må forstås slik at hva som er del av bruksenheten må bedømmes særskilt i forhold til avhendingslova. (47) En redegjørelse for hvordan den rettslige situasjonen må forstås, er gitt av Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, side 288 der det heter at dersom det er tale om fellesareal som er nært knyttet til den aktuelle bruksenheten, vil selger hefte fullt ut for utbedringskostnadene. Det gjelder til tross for at bygningskroppen normalt er et sameieansvar, jf. Wyller s. 502. Således vil for eksempel selger hefte for de fulle utbedringskostnadene der det er vann- eller soppskade i bygningskroppen mellom den solgte leiligheten og naboleiligheten, se Borgarting lagmannsretts dom av 13. mai 2002 (LB-2001-002999). Det er tilfellet til tross for at naboseksjonen også har nytte av utbedringen. Der tilknytningen til den solgte seksjonen er fjernere, for eksempel der det er tale om et soppangrep på kaldloftet, eller mangler ved utvendige grøntarealer, vil selger normalt bare hefte for den andelen som faller på eierseksjonen i henhold til sameiebrøken.
8 (48) Jeg kan ut fra min tidligere redegjørelse slutte meg til dette. (49) Det er anført at Moseby som følge av sameiets betaling i realiteten forfølger sameiets eventuelle krav på å bli holdt skadesløs av Storlie, eventuelt av Protector som hennes forsikringsselskap i forbindelse med eierskiftet. (50) Jeg er ikke enig i dette. (51) Et prisavslagskrav etter avhendingsloven 4-12 er som nevnt innledningsvis, en objektiv misligholdsbeføyelse som har til formål å gjenopprette balansen mellom de ytelser partene hadde avtalt i kjøpekontrakten. Det fremgår i så måte av forarbeidene til 4-12, jf. Ot.prp. nr. 66 (1990 1991) på side 108 at utgangspunktet bør vere ei forholdsmessig avkorting av kjøpesummen også der det dreier seg om mangel ved fast eigedom. Ein slik berekningsmåte sikrar i størst grad det føremålet prisavslaget skal fremje, nemleg balansen mellom seljaren og kjøparen si yting. (52) Når salgsgjenstanden ikke svarer til det kjøperen har betalt for, er altså lovens ordning at dette skal kompenseres ved at vederlaget justeres ned. For slik vederlagsjustering gjelder intet krav om at kjøperen har lidt et tap. Det avgjørende er hvorvidt eiendommen ved overtakelsen på grunn av redusert teknisk stand har lavere verdi enn lagt til grunn i kjøpekontrakten. (53) Jeg kan med utgangspunkt i balansesynspunktet ikke se at det for Mosebys krav mot de ankende parter spiller noen rolle at sameiet har betalt for utbedringen. Selgeren av en mangelfull eiendom kan til reduksjon av sitt eget lovbestemte misligholdsansvar ikke påberope seg den hjelp og støtte til mangelsutbedring som kjøperen måtte ha fått fra tredjeparter. Synspunktet er i god harmoni med det alminnelige utgangspunkt om at en kjøper også kan kreve fulle reparasjonskostnader etter markedets priser, selv om han utfører utbedringen selv, eventuelt med betalt eller ubetalt hjelp fra andre, jf. Bergsåker, Kjøp av fast eiendom med kommentarer til avhendingsloven (2003) side 330. (54) Sameiets betaling av utbedringskostnadene kan etter min oppfatning heller ikke likestilles med at sameiet har fått Mosebys prisavslagskrav overdratt til seg. Det er følgelig ikke slik at Moseby gjennom søksmålet forfølger et krav som ikke lenger tilhører henne. Sameiets betaling av utgiftene må anses som en forskuttering av kostnadene i en situasjon der ansvarsforholdene ikke var endelig klarlagt og der det hastet med å iverksette utbedringen for å hindre at skadedyrangrepet skulle bre ytterligere om seg. Moseby har akseptert og er også allerede møtt med et tilbakebetalingskrav fra sameiet. Det kan for hennes rett til å få prisavslagskravet pådømt i forholdet mellom seg selv og de ankende parter ikke ha betydning at sameiet har rettet et tilsvarende krav mot Protector. Dette kravet er da også stillet i bero i påvente av avgjørelsen i nærværende sak. (55) De ankende parter har etter dette tapt saken fullstendig. Avgjørelsen har ikke voldt tvil. Moseby har krevd at Protector og Storlie dømmes til å erstatte det offentliges sakskostnader for Høyesterett ettersom hun har vært innvilget fri sakførsel. Omkostninger er krevd med 60 075 kroner inklusive merverdiavgift. Kravet tas til følge. (56) Jeg stemmer for denne
9 D O M : 1. Anken forkastes. 2. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes en for begge og begge for en til å erstatte det offentliges sakskostnader for Høyesterett med 60 075 seksitusenogsyttifem kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. (57) Dommer Tønder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (58) Dommer Bårdsen: Likeså. (59) Dommer Normann: Likeså. (60) Dommer Matningsdal: Likeså. (61) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Anken forkastes. 2. Protector Forsikring ASA og Julie Storlie dømmes en for begge og begge for en til å erstatte det offentliges sakskostnader for Høyesterett med 60 075 seksitusenogsyttifem kroner innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. Riktig utskrift bekreftes: