Dokumentasjonsvedlegg ved fredning av Bodø Jernbanestasjon

Dokumentasjonsvedlegg ved fredning av Bodø Jernbanestasjon

1

Innhold Dokumentasjonsvedlegg ved fredning av Bodø Jernbanestasjon... 0 1. FREDNINGSOBJEKTER... 2 2. BESKRIVELSE AV FREDNINGSOBJEKTENE... 3 3. HISTORIKK... 10 4. KULTURMINNEFAGLIG VURDERING... 12 5. EIENDOMSFORHOLD OG REGULERINGSMESSIG STATUS... 14 6. TEKNISK TILSTAND... 14 7. TEGNINGER, OPPMÅLINGER OG ANNEN DOKUMENTASJON... 16 8. LITTERATUR:... 32 1. FREDNINGSOBJEKTER Fredningen omfatter kulturminner som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor. Rom som inngår i fredningen er avmerket med rødt på plantegning nedenfor. Fredningen etter 15 omfatter følgende bygninger: Stasjonsbygningen (Bygningsnummer: 186969030). 136094-1 o eksteriør o interiør, herunder: venterommet i 1. etasje. gangareal opp til 2.etasje og inn til jernbanekafeens inngang klokketårn med trappeløp o større løst inventar, intarsiaarbeid av Sverre Sollie Godshuset (Bygningsnummer : 186969014). 136094-3 o eksteriør Fredningen etter 15 omfatter følgende utomhuselement: Mur med tilhørende gangvei som strekker seg sørvest fra stasjonsbygningen. Fredningen omfatter de to bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling, gjennomgående vinduer, dører, gerikter, listverk og dekor. Fredningen omfatter også deler av oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaféinngangen mot sørvest. Fredning omfatter videre deler av interiøret i stasjonsbygningens venterom, og interiøret i gangarealet fra venterommet til kafeen i andre etasje samt klokketårnet med trappeløp. Fredningen av interiøret inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, dører, gerikter og listverk, fast inventar herunder belysning. I tillegg omfatter fredningen et intarsiaarbeid i stasjonsbygningens venterom på 5,5x 2 meter utført av Sverre Sollie på bakgrunn av tegninger fra Kaare Espolin Johnsen. 2

Matrikkelkart som viser objektene som fredes etter kml 15 2. BESKRIVELSE AV FREDNINGSOBJEKTENE a) Eksteriør Stasjonsbygningen har fasade mot vest, mot Jernbanetorget. Bygningen har en rektangulær form og består av ei hovedblokk i tre etasjer, samt ei sidefløy i to etasjer. Bygningen har valmet tak tekket med skifer, og sidefløya har flatt tak tekket med asfalt takfolie. Mot nord har stasjonsbygningen et trappetårn med klokke øverst. Tårnet framtrer nærmest som løsrevet fra resten av bygningen, da det er benyttet glass og mur i mellombygget. Stasjonsbygningen er klassisk i formspråket, med en strengt oppbygget fasade. Bygningen har hvite gerikter i betong, brunmalte og brunlakkerte vinduer og dører. Byggematerialet er betong/mur og fasadene er forblendet med spekket, hardbrent tegl. Fasadelivet i første etasje er litt inntrukket og kledd med Fauskemarmor (Arctic Green) under vinduene. Teglveggene i de to øvre etasjene bæres av utenpåliggende betongsøyler. Det er ulike vindusformater i de forskjellige etasjene i bygningen, og vinduene har plane omramninger og relativt dype vindussmyg. Variasjonen i vinduenes utforming er med på å skape liv i teglfasaden. Vinduene i andre etasje, samt i passasjen mellom klokketårnet og hovedbygningen, er i teak. Stasjonsbygningen har to utganger i første etasje mot vest og en utgang i andre etasje mot vest (fører inn til kafedelen). Det er én utgang fra venterommet på østsiden av 3

stasjonsbygningen, og i mellombygget mellom klokketårnet og hoveddelen av bygningen. På stasjonsbygningens østlige fasade og sidefløyens fasade mot nord er det i tillegg flere porter som blant annet fører inn til lagerrom. Stasjonsbygningens hovedfunksjoner var ekspedisjon, vestibyle og bolig, med en sekundærfunksjon som reisebyrå, restaurant, overnattingsrom og kontorer. Stasjonsbygningens fasade mot vest, oppbygd steinmur til høyre i bildet. Stasjonsbygningens fasade og sidefløy mot nord og øst. Jernbanesporene slutter til venstre i bildet. 4

Klokketårnet og fasaden mot nord. Godshuset er oppført i mur. Godshuset er utført i samme stil som stasjonsbygningen. Mottakshallen er i en etasje, mens kontordelen av bygningen består av to etasjer samt kjeller. Fasaden på kontordelen er forblendet med tegl på samme måte som stasjonsbygningen. Godshusets opprinnelige bruksformål var ekspedisjonshus for gods, fyrrom og garderober. Huset har en yttervegg med dobbeltvanget teglmur, valmtak tekket med firkantet skifer, vindusomramminger i betong, og blålakkerte/blåmalte dører og vinduer. Kjellervinduene er brunlakkerte. Godshuset er sammenbygd med godshallen. Både godshuset og godshallen ble bygget i 1960. Godshuset har hovedinngang mot vest, samt ei utgangsdør på sør- og nordsiden. Det er påbygd et lite utbygg i glass på godshusets sørøstlige del. På sørsiden av taket på godshuset er det innbygd veranda. Det er også veranda på tverrveggen på østsiden av huset, inntil det hvelvede taket over godshallen. 5

Fasaden til Bodø godshus mot sørvest, med takveranda på sørsiden av taket. Fasaden til Bodø godshus mot vest. 6

Bodø godshus fasade mot sør, jernbanesporene i forkant av bildet. b) Interiør Stasjonsbygningen Fredningen omfatter kun deler av stasjonsbygningens interiør. Dette gjelder interiøret i venterommet i stasjonsbygningen - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til Jernbanekafeen i andre etasje samt i klokketårnet Første etasje: To hovedinnganger, fra henholdsvis Jernbanetorget og fra jernbaneperrongene, fører inn til et venterom med benker og heis. En egen dør fører inn til et adskilt rom hvor man kan kjøpe billetter. Her er det også toaletter og oppbevaringsbokser. Ei trapp fører opp til andre etasje og kafeen. I førsteetasjen er det også kontorer, spiserom, møterom osv. På veggen i venterommet henger en 5,5 x 2,0 meter lang veggdekorasjon i tre. Motivet på bildet er tegnet av Kaare Espolin Johnsen, og er utført som intarsiaarbeid av kunstneren og jernbanemannen Sverre Sollie. Espolin var en kunstner som var særlig inspirert av naturen og menneskene i nord, noe som tydelig kommer fram i motivet til utsmykningen, som består av båter på vei over Vestfjorden. 7

Hoveddelen av venterommet, med heis som ble installert i 2011. Utsmykningen utarbeidet av Sollie basert på tegning av Kaare Espolin Johnsen. 8

Utgang mot Jernbanetorget. Til høyre går man inn til billettkontoret. Andre etasje: Andre etasje har helt siden oppføringen fungert som kafé med kaférom, kjøkken, lagerrom og kontorer. Kafédriften var allerede fra åpningen av Bodø jernbanestasjon en svært viktig del av stasjonsbygningen og jernbanekafeen ble etter hvert et begrep i Bodø. Det vurderes som svært viktig for bygningen som helhet at kafefunksjonen videreføres. Det er en egen inngang inn til kafeen, fra bakkenivå på byggets vestside. Det meste av dagens kafeinteriør er ikke opprinnelig og i 2010 ble kafeen delvis restaurert/oppgradert for å møte moderne krav. Det ble da bygd HC-toalett, montert brannluker, utbedret varemottak og montert kjølerom. Fra gangen inn til tilstøtende rom er de opprinnelige dørene med originale vridere og nøkkelhullskilt. Arbeidet er utført i samarbeid med vernemyndighetene. 9

Gangen, med trapp fra første etasje, er dekorert med historiske fotografier. Inngang fra gatenivå til venstre for bildet. Tredje etasje: I denne etasjen ligger Bodø Vandrerhjem. Opprinnelig fungerte disse lokalene som innkvartering for NSBs personale. Etter oppgraderingen i 2010 ble vandrerhjemmet åpnet. Loft: Loftet består av ventilasjonsrom/vifterom og boder. Kjeller: I kjelleren er det tekniske rom slik som pumperom og telerom, i tillegg til lagerrom, kjølerom, toaletter med mer. Sidefløy: Første etasje i sidefløyen blir benyttet som verksted og lagerrom. Her er også garderobe/toaletter. I kjelleren er det tilfluktsrom. 3. HISTORIKK Byggingen av jernbanestasjonen i Bodø ble gjennomført i 1961. Siste del av jernbanelinja fram til Bodø ble fullført i november 1961. Det hadde da gått 38 år siden Stortinget i 1923 vedtok å bygge Nordlandsbanen fram til Bodø, og seksti år var gått siden banens første etappe mellom Hell og Levanger ble åpnet. Allerede på 1920-tallet hadde temaet vært oppe til diskusjon blant politikerne m.m. i flere tiår. Ole Tobias Olsen, som går under navnet «Nordlandsbanens far», la allerede på 1870-tallet fram en plan om jernbaneforbindelse mellom Nordland og Trøndelag. Banen nordover ble bygget etappevis i tiårene fra 1920-10

tallet. Arbeidet dro ut på grunn av at byggearbeidet skulle skje «etter som landets økonomi tillot det». Det hadde imidlertid vært jernbanespor og toglinjer i Bodø før dette. Blant annet ble det i arbeidet med byggingen av moloen i Bodø brukt jernbane (moloen sto ferdig i 1904). Ifølge en reguleringsplankonkurranse fra 1920 skulle jernbanestasjonen plasseres lengre vest i Bodø, i nærheten av dagens fylkeshus. Dette skulle gi en større nærhet til fabrikkanlegget på Langstranda, som, etter ferdigbyggingen i 1926, var Nord-Norges største fabrikkanlegg og verdens mest moderne industrielle klippfisktørker. Dagens plassering av jernbaneanlegget, som ble vedtatt i 1939, er stort sett i tråd med Sverre Pedersens konkurranseutkast fra 1920, selv om han ikke vant konkurransen. Sverre Pedersen var leder av Brente Steders Regulering (BSR) fra 1940-1945. Bodø stasjon ble anlagt i området øverst til høyre. "Håndverkeren" i midten. Foto: Ingelsrud, Widerøe flyfoto, 1954. Nordlandsmuseet. NSB startet arbeidet med finstikking av banen mellom Fauske og Bodø i 1937. Under andre verdenskrig ble det imidlertid kun arbeidet med Nordlandsbanen fram mot Fauske, da tyskerne ikke hadde interesse av jernbane fram til Bodø. Arbeidet mellom Fauske og Bodø ble tatt opp igjen i 1946. På grunn av små bevilgninger gikk arbeidet tregt til å begynne med, men fra 1956 økte både bevilgningene og dermed også fremdriften. Banen fram til Bodø var ferdig skinnelagt i november 1961, og fra desember samme året startet man med godstrafikk. I februar 1962 ble det også satt i gang med persontrafikk. Nordlandsbanen fram til Bodø ble offisielt åpnet av Kong Olav V den 7. juni 1962. Samme året ble Bodø endestasjon for både dag- og nattog, i tillegg til godstrafikk. Stasjonsbygningen går for å være en av etterkrigstidas viktigste jernbanebygninger. Til sammen danner stasjonsbygningene et anselig endepunkt på Nordlandsbanen. 11

Flyfoto over jernbanestasjonen, stasjonen i forgrunnen. Den offisielle åpningen av banen fram til Bodø 07.06.1962. Kongetoget ankommer byen. Foto: Johnson og Sotberg, 1962. Nordlandsmuseet. NSB Arkitektkontor (senere NSB Eiendom Arkitektkontoret) sto for tegningen av Bodø jernbanestasjon. Oppdraget med å tegne stasjonsbygningen var arkitektkontorets største oppgave under leder og arkitekt Arve Sundby. Med på arbeidet var arkitekt A. Aalberg. Sundby var leder for kontoret i perioden 1947-1963. Stasjonsbygningene var de første byggene i Bodø som hadde en fasadekledning i teglstein. Særlig stasjonsbygningen framstår som monumental med stramme klassiske linjer, med referanser til klassisismens rennesansepreg. Teglsteinen som bygningene ble kledd med kom fra Bodø Teglverk som lå innerst i Rønvika, ca. en kilometer nord for stasjonsområdet. Teglverket var i drift fra 1888 til 1969. Nordlandsbanen og Bodø jernbanestasjon har vært i kontinuerlig drift helt siden åpningen. I årene som fulgte ble området rundt stasjonen utbygd til en moderne godsterminal. På 1980- tallet ble det gjennomført diverse forbedringer på banenettet på Nordlandsbanen, også inn til Bodø. I NSBs Verneplan For Jernbanebygninger fra 1997 (3.utgave ajourført pr. mars 2007) er stasjonsbygningen på Bodø jernbanestasjon valgt ut for vern. Verneplanen er utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren. I Bodø kommunes reviderte kommunedelplan fra 2009 ble jernbanestasjonen tatt med i «område som skal reguleres til spesialområde bevaring». 4. KULTURMINNEFAGLIG VURDERING Bodø stasjon innehar svært høy symbolverdi. Den er endestasjon for hele Nordlandsbanen, som det tok til sammen seksti år å fullføre. I arbeidet med å fullføre dette prosjektet jobbet 12

både vanlige norske arbeidere og krigsfanger, sdet er anslått at opp til 1200 krigsfanger enten ble drept eller døde under arbeidet med Nordlandsbanen i perioden 1942-1945. Bodø stasjon er også et symbol på gjenreisningskraften i landet etter andre verdenskrig. Den er et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport- og kommunikasjonsnettverk. Stasjonen er et vitnesbyrd på Bodøs endelige tilknytning til et nasjonalt transportnettverk og kan ses i sammenheng med de norske sentralmyndigheters gjennomføring av Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge (Nord- Norgeplanen) som ble igangsatt tidlig på 1950-tallet. Videre viser den datidas sterke tro på framtida for regionen. Stasjonsbygningene på Bodø stasjon er også symboler på samferdselsutviklingen som foregikk i hele Norge på første halvdel av 1900-tallet, og ikke minst utviklingen i Nord- Norge på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Med ferdigstillelsen av stasjonen fremsto Bodø som en typisk 1900-tallsby. Stasjonsbygningene innehar i tillegg høy arkitektonisk verdi. Særlig stasjonsbygningen framstår som monumental med stramme klassiske linjer, med referanser til klassisismens rennesansepreg. Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret. Arkitektur, materialer og former spiller veldig godt sammen. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur, de ble bygd både for å ivareta funksjonelle behov og for å gi status til jernbanens drift. Bodø jernbanestasjon er ikke noe unntak fra dette. Med stasjonsbygningen og klokketårnet fikk Bodø jernbanestasjon en imponerende karakter, med trekk fra både klassisistisk arkitektur og etterkrigstidas gjenreisningsarkitektur. Bodø stasjon er et betydelig landemerke i bybildet og var et sted folk dro til, enten det var i tilknytning til reise eller bare for å besøke Jernbanekafeen. 1Bodø stasjon har en markant plass i bybildet i Bodø også i dag. Som den første bygningen i Bodø ble stasjonsbygningens fasade forblendet med spekket tegl fra det tidligere Bodø teglverk. Bodø stasjon er dermed også en forteller om norsk 13

teglverkshistorie. Fra midten av 1800-tallet og utover vokste teglproduksjon fram som en selvstendig næring i Norge, i Bodø med Bodø Teglverk. Etter andre verdenskrig hadde teglverkene sakket akterut teknologisk og møtte sterk konkurranse fra nye byggematerialer. Dette førte til at de fleste teglverkene i Norge måtte legge ned på 1950- og 1960-tallet. Bodø Teglverk ble nedlagt i 1969. Stasjonsbygningen og godshuset på Bodø stasjon er dermed fysiske minner om det som en gang var en stor industri i hele landet, samt Bodø kommunes eldste bedrift. Interiøret i både godsbygningen og stasjonsbygningen er endret i vesentlig grad, med unntak av venterommet i stasjonsbygningen. Stasjonsbygningen har også en anselig del av den opprinnelige rominndelingen bevart. Interiøret i deler av stasjonsbygningen er av høy arkitektonisk verdi. Dette gjelder særlig for venterommet i første etasje. Her finner vi blant annet et kunstverk av stor kunstnerisk kvalitet. Med på å øke verdien av Bodø stasjon som kulturmiljø er at det er et levende anlegg som brukes på samme måte i dag som da stasjonen ble åpnet i 1962. Anleggets funksjon som jernbaneanlegg er ivaretatt, og jernbanestasjonens historie blir levende formidlet ved at den opprinnelige bruken, som både stasjonsbygning, jernbanekafe og vandrerhjem, fremdeles er aktiv. Fredningen vil sikre Bodø stasjon som et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt. Bygningene har stor dokumentasjonsverdi med tanke på utbyggingen av Nordland fylke og utviklingen av samfunnet generelt fram mot det moderne velferdssamfunnet vi kjenner i dag, i tillegg til å inneha høy arkitektonisk verdi. Bodø stasjon er et viktig tidsvitne i forbindelse med kommunikasjonshistorie både nasjonalt og i Nordland fylke. 5. EIENDOMSFORHOLD OG REGULERINGSMESSIG STATUS Eiendommen som inngår i fredningen er Bodø jernbanestasjon stasjonsbygningen, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr. 186969014. Stasjonsbygningene er eid av Rom Eiendom (Kirkegata 15, 0048 Oslo), som er NSBs eiendomsselskap. Området med parkeringsplass og oppmurt støttemur foran stasjonsbygningen mot vest, samt utkjørselen nord for stasjonsbygningen, eies av Bodø kommune, postboks 319, 8001 Bodø. Fortauet som går langs Sjøgata sør for stasjonsbygningen eies av Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 Bodø. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune 17.2.2011. I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygningen og godsterminalbygningen som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. 6. TEKNISK TILSTAND Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret. Mye av stasjonsbygningens originalmateriale, inventar og dekor er bevart. 14

Norconsult, på vegne av Rom Eiendom, gjennomførte i 2007 en tilstandsvurdering av hele stasjonsbygningen. Det ble da konkludert med at bygningen var i generell god stand med få bygningstekniske skader. Bygningsdelene har dårlig varmeisolerende evne etter dagens krav, og det ble også funnet en del helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. I de siste årene har Rom Eiendom og Jernbaneverket utført både innvendige og utvendige oppgraderinger av stasjonsbygningen. Det er åpnet et helt nytt vandrerhjem med 23 rom og 71 senger. Jernbanekafeen framstår i dag som en moderne restaurant. Også utearealene er oppgraderte, blant annet med beplantning og benker. Det har også blitt ny billettekspedisjon, nye kontorer og servicerom for NSBs personale. Dette oppgraderingsarbeidet var gjennomført til stasjonens 50års-jubileum i 2012. 15

7. TEGNINGER, OPPMÅLINGER OG ANNEN DOKUMENTASJON 16

Bodø stasjon - vestfasade. 17

Bodø stasjon - fasader sidefløy. 18

Bodø stasjon - 2. etasje loftsplan og tårnbygg. 19

Bodø stasjon - 3.etasje og tårnbygg. 20

Bodø stasjon - 2. etasje. 21

Bodø stasjon - loftsplan. 22

Bodø stasjon - kjeller sidefløy. 23

Godshus - 1. etasje. 24

Godshus - kjeller 25

Godshus - loft. 26

Snitt - Bodø godshus snitt. 27

Bodø godshus - fasader. 28

Bodø godshus - fasader og snitt. 29

Bodø godshus vegg med snitt. 30

Bodø godshus - planer. 31

8. LITTERATUR: Hartmann, Eyvind, Mangset, Øistein og Reisegg, Øyvind 1997: Neste stasjon. Gyldendal, Oslo. Jernbaneverket 2012: Nordlandsbanen 50 år. http://www.jernbaneverket.no/no/nyheter/nyhetsarkiv/2012/nordlandsbanen-50-ar/ Publisert av: Njål Svingheim, 04.06.2012. Sist besøkt: 21.02.2013. Rom Eiendom: http://www.romeiendom.no/miljo/fredning-og-vern Fugelsøy, M.: Landsverneplan for jernbanen. B.1: Dette for Landets velsignede Transportmiddel. Oslo : Jernbaneverket, 2009. Universitetet i Tromsø: Bodø jernbanestasjon I: Arkitekturguide Nord-Norge og Svalbard. Sist besøkt: Sist oppdatert: 2002. Jakhelln m.fl.?: Byen vårres, Vandring i Bodø. Lundblad Media Bodø AS, Bodø. Svanberg, Erling 1990: Langs vei og lei. Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Offset Nord AS. Bodø. 32