Menighetsbladet Nr. 5 2014 45. årgang for Sørum Blaker Frogner

Menighetsbladet Nr. 5 2014 45. årgang for Sørum Blaker Frogner God jul! Nyttårskonsert med Nadja og Ljuba SE SIDE 17 Ord til deg: Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Johannes 1,3-4 Sanitetskvinnene Julekonsertene Sørumfestivalen Ordførerens julesang Jul i det hellige land

Familien Johansson i Israel Jul i Det hellige land Leder På spørsmål om hvordan det er å feire jul i Israel, blir jeg alltid litt usikker på hva jeg skal svare. En ting er hva vi gjør som familie, der vi i stor grad bevarer de tradisjonene vi allerede har innarbeidet fra Norge og Sverige. Vi spiser ribbe (vi får tak i grisekjøtt på flere butikker i Haifa) og tilslørte bondepiker til dessert, har med oss vårt lille stygge plastjuletre som vi kjøpte i Peru for en del år siden (stygt, som sagt, men vi synes det har sin sjarm) og vi pynter oss og åpner gaver. Vi har hatt besøk fra Norge de to siste julene vi har feiret her, og det første året ble vi i god arabisk gjestfri ånd bedt hjem til noen venner på julaften. Og der var det grillmat i overflod og nissebesøk nærmere midnatt. Og området vi bor i har overvekt av kristne arabere, så her er det nisser og juletrær og julemarked i mengder fra november. Ser vi på Israel som helhet, er det lite som minner om julen når den nærmer seg. Som sagt, de kristne araberne markerer det, men de er en liten minoritet. Jentene våre går på en sekulær jødisk skole, så der får de ingen juleferie. Men som religiøs minoritet har vi rett til to dagers fri i forbindelse med høytider, og vi får alltid brev fra skolen der de ønsker oss god jul. Det er faktisk en fin gest. De aller fleste jøder anerkjenner ikke Jesus som den Messias det står om i Det gamle testamente. Hva så med de messianske menighetene? Der de som hører til, tror på Jesus og hans fødsel i Betlehem? Feirer ikke de jul? De fleste gjør ikke noe særlig ut av det. Selv om de tror på at Jesus ble født i Betlehem og at Han er den utlovede Messias. Og man må lete lenge for å finne noen som pynter til jul eller synger julesanger. Begrunnelsen for dette er forskjellige. Noen reagerer mot den kommersen julen har blitt, der fokus forsvinner i alt ståk, som de ser i Europa og USA. Noen vil si at julen ikke er en høytid som nevnes i Bibelen, og feirer dermed ikke. I menigheten vår, Beit Eliahu i Haifa, markeres julen. Og jeg vil si at de julefeiringene jeg har vært med på der, har vært noen av de sterkeste juleopplevelsene for meg. Det er strippet for det jeg forbinder med klassisk juletilbehør (som jeg også elsker), og tatt helt ned til hva som faktisk skjedde. Hvert år leses Jesaja 9,6 på alle de forskjellige morsmålene som finnes i menigheten. Ifjor mener jeg det var 16 forskjellige språk. Å høre: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.» på så mange språk er sterkt. Det understreker det universelle budskapet: Frelseren har kommet. Han ble født i Betlehem, og fortsatt er det så mange av Hans eget folk som ikke har oppdaget det. Det er det som er vår drivkraft og Den norske Israelsmisjon sin visjon: at flere jøder skal få bli kjent med deres egen Messias. Konfirmantene i Sørum er med og støtter et viktig arbeid som vi personlig ikke er direkte involvert i, men return2sender, Den norske Israelsmisjon sin ungdomsorganisasjon, er med og arrangerer Bridgebuilders. Der samles 10 norske ungdommer, 10 jøder og 10 palestinere til leir. Det som de har felles, er troen på Jesus. I august startet en ny runde, og spennin- gen var nok litt ekstra til å føle på etter en dramatisk sommer i Israel og i Gaza. Likevel forteller deltakere at selv om det til tider var vanskelig å skulle samtale og samarbeide, var det til velsignelse. Lederne forteller om noe mer oppvarmingstid enn tidligere runder. Men likevel forteller deltakerne om at det gir dem mer tro på fremtiden og mer tro på fred. Man må forsones for å kunne leve sammen, og har man en felles tro på Jesus, gjør det at man ser på hverandre med en søster eller brors øyne. Vi hilser til alle som leser menighetsbladet i vårt kjære Sørum med det samme verset som vi nevnte tidligere. Fredsfyrsten har kommet! Og takker for all støtte som vi opplever på ulike måter fra dere. Gledelig jul og velsignet godt nytt år! HILSEN LYDIA, LILLY, HELENE OG ANDREAS JOHANSSON AV ANNE SØBYE Lys Jula er lysets høytid. Vi tenner lys i vintermørket, og minnes kanskje stjernen som lyste veg for vismennene. På samme måte kan lyset vise veg som et fyrlys eller lyse opp stien der vi går så vi ikke skal snuble. Snubler vi likevel gis arbeidslys til å ta feiltrinnene frem, snakke om det som må bearbeides, gjøre opp med meg selv at slik vil jeg ikke ha det, ble om tilgivelse. Som skrått vårlys inn gjennom upussede vindusruter avslører, slik avsløres også vårt selvbedrag, våre feilsteg, ubetenksomheter, sløvhet, unnlatelser, bevisste eller ubevisste ondskapsfullheter i møtet med lyset. Lyset gir varme og trøst når det meningsløse inntreffer, i de vanskeligste stundene. Eller når ting bare er litt grått. Eller en strålende solfylt dag, da gleden dominerer. Lys er forutsetning for liv, plantene strekker seg etter det og vi mennesker lengter etter det i mørketida. Vi kan hente lys til livet fra mange kilder. Musikk, sang, litteratur, natur, samvær med familie og venner. Jesus sier om seg selv at han er lys og liv. Vi kan bare være bleke reflekser av det lyset. Men uavhengig av livssyn kan vi lyse opp for hverandre, gi en telefon, et besøk, en hilsen, et smil i juletida og alle andre tider. God jul! 2 MENIGHETSBLADET 5 2014 MENIGHETSBLADET 5 2014 3

Ordfører Mona Granbakken Mangen Min julesang Medarbeidere ønskes Menighetsbladet ønsker faste frivillige medarbeidere, enkeltartikler og bilder og tips om personer, arrangementer og lignende. Særskilt velkomment er bidrag fra Blaker og Frogner. AV ANNE SØBYE Andakt Mona Granbakken Mangen har vært vår ordfører i litt over ett år. Når vi ber henne velge seg en julesang, kommer svaret raskt, det må bli Deilig er jorden. Men er det egentlig en julesang, undrer hun. Hva er det som gjør denne sangen spesiell for deg? Vi brukte den i bryllupet vårt for 15 år siden, det var da vi på en måte oppdaget for første gang at dette er mer enn en julesang. Den favner om livets store milepæler på godt og vondt. Nylig sang vi den i min mors begravelse. Den er noe kjent og godt med den, jeg har blant annet spilt den i korps ved mange konserter. Den skaper en unik julestemning. Hvordan feirer du helst jul? Å samle familien til jul er hovedsaken. Jeg er glad i julefeiringen med de nærmeste, men også i den utvidede storfamilien. Rekorden er 18 til bords, det er stas! Maten er tradisjonell, men med noen tilpasninger nå, siden begge døtrene mine er vegetarianere. Det blir ikke tid til å bake «alle sju slag», men krumkaker må jeg alltid lage. Da lukter det jul i huset! Jeg går i kirken på julaften hvis det er anledning til det, det gir ekstra god julestemning. Bl.a. har jeg vært i Frogner kirke, jentene har spilt der. Det året fikk jeg med meg begge julaftengudstjenestene i Frogner! I år blir det spesielt, det er første jul uten min mor. Jeg håper at vi kan samles alle søsknene til felles julefeiring. Hva viktig for deg som ordfører? Det er viktig at kommunen gir gode tjenester til innbyggerne, at folk får det de har krav på og helst litt mer. Jeg er utålmodig, og vil få til resultater, at Sørum skal være «den gode kommunen». Men samtidig er jeg opptatt av det langsiktige perspektivet, og av god dialog med kommunens innbyggere og samarbeidspartnere. Jeg har jo bakgrunn fra frivillige organisasjoner, og er særskilt opptatt av det, frivillighet er en grunnstein i samfunnet. Jeg er vokst opp med dugnader, dugnad er både sosialt og verdiskapende. Dugnad er flott! Jeg er opptatt av kulturminner, kulturaktiviteter og idrett, og deltar på så mange arrangementer som jeg har tid til. Det er viktig å støtte opp om alt det gode arbeidet som drives i Sørum! Bibelen til nye generasjoner Noe av det viktigste arbeidet KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) gjør, er å formidle Bibelens tekster til mennesker hvor tekster i vanlig visuell skrift er utilgjengelig. Mennesker med synsnedsettelse, dysleksi eller en annen form for lesehemming er tradisjonelt KABBs satsingsområde. Det er også spennende for menighetene å kunne tenke enda videre når det gjelder bruk av lyd. For innvandrere og flykninger kan det være en stor hjelp å gi bibeltekster på lyd, slik at også det norske språket kan læres samtidig som bibelens tekster blir formidlet. Da kan også innvandrerfamilier bli med i trosopplæringen for egne barn. I år har KABB fått støtte fra Kirkerådet til å mangfoldiggjøre tre lydbøker med bibeltekster satt sammen for barn og unge. Prosjektet heter «Bibelen til nye generasjoner» og lydbøkene er «Guds Barn» av Desmond Tutu (både bokmål og nynorsk) og «Bibelfortellinger» av Kristin Gunleiksrud Raaum. Årets julegave? Deilig er jorden Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang. Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang! Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden! Menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født! TEKST: BERNHARD S. INGEMANN (1850 - DANSK) MELODI: SCHLESISK FOLKETONE FRA MIDDELALDEREN Ordfører Mona Granbakken Mangen klar for dugnad, for TVaksjonen til inntekt for Kirkens Nødhjelp. AV BISKOP ATLE SOMMERFELDT Mer himmel på jord I vår del av verden feirer vi jul på den mørkeste og kaldeste tiden av året. Mange vil derfor kalle vår julefeiring en lysfest fordi svært mye av våre dekorasjoner er knyttet nettopp til lys og derav følgende glede. Lyset får først mening når det mørkt og kaldt. Stearinlys i sommersol har i grunnen aldri vært noen stor suksess! Da vi feiret jul i Botswana var dette en stor utfordring det ble ikke skikkelig jul fordi julen i Botswana faller på den varmeste tiden av året! Heldigvis var det ikke lenger sør enn at kveldene var mørke. «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden», skriver Johannes når han beskriver hva som skjedde julenatten i Betlehem. I et opphøyet språk tolker han det budskapet som ble formidlet til gjeterne gjennom englenes himmelske lovsang og som vismennene fra den andre siden av Jordanelven med annen tro og annen nasjonalitet fortalte Josef og Maria. Lyset avdekker Guds kjærlige involvering i menneskene og verdens liv. Det var ikke tilstrekkelig for Gud at skapelsens lys gjorde alt liv mulig. Gud hørte ropene fra alle dem som både den gangen og i vår tid opplever at mørkets krefter og virkelighet hele tiden truer med å overskygge livets og kjærlighetens lys. I vår tid blir vi hver eneste dag konfrontert med hvordan mennesker og skaperverk utsettes og trues. Det er naturlig å tro at den hellige Gud ikke vil bekymre seg om et lite menneskes hverdagsslit. Det er heller ikke umulig å tenke seg at dette lille menneskebarnets hovedoppgave burde være å streve etter å komme opp til himmelens herlighet der livets opphav finnes. Julens budskap er helt annerledes. Det er budskapet om at evighetens lys kommer til oss og blir en del av vår hverdag. Gud gjorde hvert menneske og hele skaperverkets kamp mot mørke og ødeleggelse til sin egen kamp. Guds virkelighet ble synlig og forståelig for oss. Og Gud fikk sannelig ganske raskt merke at våre liv ikke er en dans på roser. Kong Herodes slik som så mange herskere etter ham, ble truet av sannheten om at himmelens tilstedeværelse på jord fantes i en alminnelig familie i en liten landsby og med fattigfolk ved krybben som det første lovsangskoret. For å være på den sikre siden, massakrerte han alle guttebarna, men klarte ikke å hindre den hellige familie å flykte til Egypt etter èn tradisjon til dagens Gaza. Bildet av Maria og barnet på eselet minner oss om at Gud var flyktning. Dette gir oss en særlig forpliktelse til å legge forholdene godt til rette for flyktninger som kommer til oss og blir våre naboer. Måtte vi bidra til at julens lys bli et lys for alle dem som i vår tid flykter fra mørket, enten det er makthaveres undertrykkelse, uutholdelige familieforhold eller mørket innerst i sjelen og slik være Guds medhjelpere i å la mer av himmelen bli en del av livet på jorda. 4 MENIGHETSBLADET 5 2014 MENIGHETSBLADET 5 2014 5

AV HEIDI SCHMIDT FOTO: MARIA SCHMIDT 100 år i tjeneste for Sørum Alle er velkommen til adventsfest på Foreningshuset i Lørenfallet 2. søndag i advent den 7. desember kl. 16. Bindende påmelding til ajhylland@gmail.com Sørum sanitetsforening feirer hundre år i år. Utallige lokale ildsjeler har gjort en enorm innsats for å bane vei mot det velferdssamfunnet vi har i dag. Sanitetskvinnene har sett behovene og vært igangsettere. Det offentlige har kommet etter og tatt over. Menighetsbladet gratulerer den oppegående hundreårsjubilanten og har tatt en prat med noen av damene i det nåværende interimstyre. Kan dere gi en kort beskrivelse av NKS? NKS står for Norske Kvinners Sanitetsforening. Foreningen ble stiftet i 1896 og er med sine 45 000 medlemmer landets største kvinneorganisasjon. Det er en upolitisk og livssynsnøytral organisasjon med kvinners helse og livskvalitet i fokus. Barn, eldre og generell velferd i nærmiljøet har alltid stått på programmet. Medlemsbladet Frederikke kommer ut fire ganger i året. Hva var bakgrunnen for stiftelsen av Sørum sanitetsforening? Sørum Sanitetsforening ble stiftet den 29. mars 1914. Pådriver var fru dr. Christophersen fra Kløfta. Hun var ofte med mannen på sykebesøk og så behovet for sanitetsarbeid. Foruten foreningen i Sørum, dro hun i gang foreninger i Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum. Rett etter stiftelsen brøt første verdenskrig ut, og foreningens første oppgave ble å opparbeide utstyr til soldatene som var på såkalt nøytralitetsvakt. Det ble gitt hjelp til medisiner og til sanatorieopphold; tuberkulose var svært utbredt. Det første året var foreningens inntekter på 271,21 kr og utgifter på 197,20 kr. I begynnelsen ble det kjøpt inn sykematriell: bekkener, tre hjertebrett, uringlass, kateter, spyttekrus. Senere opparbeidet medlemmene sykematriell til utlån. Det ble sydd lakener, putevar, håndklær, nattøy, til og med vattepper. Medlemsboken fra 1937 viser at medlemskontigenten var på kr. 1 i året, etter krigen økte den til kr. 2. Hva har foreningen fått gjennomført her i Sørum? I Sørum var det Saniteten som startet med helsestasjon for barn. Dette skjedde i 1927, og foregikk 2 ganger pr. år med pirquet prøve av samtlige elever. Vekter og høydemål ble kjøpt inn til skolene i kretsen. Antall undervektige barn gikk ned fra 15% i 1927 til 7% i 1938. Helt frem til 1950 hadde saniteten ansvar for skolebarnundersøkelsen. Da tok kommunen over. I 1929 startet foreningen også med skoletannpleie ved skolene, og gjorde en stor innsats for tannhygienen, etter hvert med tannpuss med fluor rundt omkring på skolene. I 1937 begynte arbeidet med kontrollstasjon for mødre, spedbarn og småbarn. «Da viste Sørum trygdekasse seg meget generøse og forærte foreningen 200 kr. til utstyr» Under krigen ble det sendt strikket og sydd utstyr til skadelidte og norske fanger, og skolebespisning ble satt i gang, med suppe Fra v: Anne Hylland, Randi Emilsen, Jorun Lillebergen og Reidun Kampen. Tove L. Kristiansen var ikke til stede da bildet ble tatt. og tran. I 1948 ble helsestasjonen for mor og barn åpnet. Den ble stort sett drevet av to sanitetskvinner og dr. Peter Fonneløp senior. Småbarna fikk vaksine mot kopper, kikhostedifteri, stivkrampe og senere polio. Etter hvert ble det også undersøkt for Føllings sykdom. En annen sak som foreningen var opptatt av var folkebad/badstue den gang det ikke var vanlig med bad i private hus. I kjelleren på Foreningshuset i Lørenfallet kan man fortsatt se restene etter dette og det som en gang var en frittstående badstue ved Hellesjø, er nå et ly for elgjegere på høsten. Senere saker har blant annet vært brystsvults-undersøkelse og fotpleie for eldre. Sammen med idrettslag sto foreningen for byggingen av Foreningshuset i Lørenfallet, der de i 1961 åpnet helsestasjon og folkebad. Hvordan står det til med Sørum sanitetsforening i dag? I Sørum kommune har vi 4 foreninger, Blaker, Frogner, Sørumsand og Sørum her i midtbygda. Vi har nå 80 medlemmer i vår lokalforening. For tiden er vi inne i en passiv periode i Sørum Sanitetsforening. Det eneste vi har hatt på programmet de siste årene er å arrangere en høsttur, adventsfest og et par temakvelder i løpet av året. Vi eier og drifter Foreningshuset sammen med idrettslaget. Vi er og har vært med på å spre den røde knappen som skal sette fokus på null toleranse av vold mot kvinner. Inntektene våre kommer fra salget av Fastelavnsris, basar og medlemskontigenten. Vi er stolte av foreningen vår og vi vet at det lille vi bidrar med er en av dråpene som utgjør en forskjell for mange. Totalt gir NKS 6-10 millioner årlig til forskning som tetter kunnskapshull, spesielt i forhold til kvinnesykdommer. I Akershus drifter Saniteten bl.a. Østbytunet og Helsehuset. Vi samarbeider også med de andre foreningene i kommunen om å få til jentekonferanser for trinn 9 i samarbeid med skolene. Vi ønsker en ny, ung forening som skal være for hele kommunen. Alle nye medlemmer ønskes hjertelig velkommen i Saniteten! Takk til Solveig Tveit, for sin jubileumsberetning. Blaker sanitetsforening e-post: elaksel@online.no Frogner sanitetsforening e-post: jorbuse@online.no Sørum sanitetsforening e-post: ajhylland@gmail.com Sørumsand sanitetsforening e-post: jo-st-h@online.no NKS motto: I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet NKS, våre saker: Kvinnehelse, vold mot kvinner, integrering, forskning og utvikling, samfunn og arbeidsliv, utviklingsarbeid, min dag i dag, omsorgsberedskap, virksomheter 6 MENIGHETSBLADET 5 2014 MENIGHETSBLADET 5 2014 7

Boktips Tittel: Pass på liten og på stor Forfatter: Jostein Sandsmark Forlag: Pantagruel År: 2014 Sideantall: 309 I januar 2014 blir to jenter på ponnitur påkjørt og drept sør for Bjørkelangen. I denne boken forteller faren til Sara, 13, hvordan det er å miste et barn. I følge forfatteren selv er det «en beretning skrevet i sinne, sorg og skyld.» Det er en sterk historie, som gjør et dypt inntrykk. Det er også en bok som handler om tro og tvil og anfektelse. Sandsmark skriver: «hele mitt liv har jeg hatt et eller annet helhetlig syn på livet, men i møte med mitt barns død revner det meste.» Forfatteren setter ord på sine spørsmål, sine klager og sin kamp med Gud. Boken beskriver og gir innsikt i den katastrofen det er å miste det kjæreste du har, og også hvordan andre famlende kan prøve å møte noen i en slik situasjon. Den gir et vakkert minne om Sara. Som Trine Rein skriver. «Den er en påminnelse om å leve her og nå til glede for Gud, vår neste og oss selv.» En klok påminnelse nå som det går mot julefeiring. Boken anbefales! HEIDI SCHMIDT Fuglerud Begravelsesbyrå Ileveien 5, 2040 Kløfta Vi ordner alt ved begravelser og kremasjoner Vi kommer hjem til konferanse hvis De ønsker det 63 98 30 10-63 96 19 20 www.fuglerud-bb.no Fokus Butikksenter, 1920 Sørumsand Telefon 63 86 60 70 10-20 (10-18) Følg oss på Diakonens hjørne AV MARIE STRANDKLEV GRIMSTAD, DIAKON Ikke alle gleder seg til jul I 1 Kor 13;5 står det «Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.» Der er sider ved mennesket som kan opptre grenseoverskridende overfor andre; vold, seksuelle overgrep eller psykisk mishandling er eksempler på atferd som skader. Slike erfaringer gjør noe med en, men de syns ikke alltid utenpå. I juletider, eller ved andre store høytider, er det ikke bare stress og mas om gaver og hva man skal gjøre som opptar tankene hos «alle». For noen, altfor mange, er høytid, skolefri og ferier en tid for uro, fordi man opplever vonde ting i nær familie eller andre steder. Du som opplever at du gruer deg, eller vil ha noen å snakke med, gå ikke julen i møte alene! Det er ikke alltid hjelpeapparatet eller medmennesker er, eller har vært kloke nok til å tro på deg eller kunnet hjelpe deg, men våg å prøve igjen. Du kan f.eks kontakte prester og diakon i Sørum, Kirkens SOS på telefonnummer 815 33 300 eller politiet. KRISTEN LITTERATUR BØKER, BIBLER, ANDAKTSBØKER, KORT, CD/KASSETTER, GAVER Vivo bokhandel Lillestrøm (tidligere Bok & Media ) Lillestrøm Torv, Torvet 6 2000 Lillestrøm tlf 63 80 29 60 Tsarklokka verdens største kirkeklokke....at når kirkeklokkene snart ringer jula inn, følger vi en århundrelang tradisjon? Sannsynligvis visste de fleste det. Kirkeklokker har vi hatt helt siden den kristne tro kom til Norge. Skikkene med klokker er ikke bare noe som hører kristendommen til. Faktisk har den asiatisk opprinnelse. I Europa kom skikken ca år 535. Før det var det ringt i klosterkirker i Nord-Afrika. Opprinnelig hadde nok kirkeklokkene et svært praktisk formål. Folk skulle varsles om når gudstjenester og kirkelige handlinger tok til. Fram til 1895 hadde vi i Norge såkalt soltid. Det vil si at klokka var 12 når sola stod høyest på himmelen. Det betyr at klokka ikke var det samme i Oslo og Drammen for ikke å snakke om Bergen eller Vadsø. Ei kirkeklokke lages av en bronselegering som består av 78% kobber og 22% tinn. Dette skal gi den beste klangen. Er det flere klokker i ei kirke, skal klokkene stemmes i forhold til hverandre. I de fleste kirker er det som regel to klokker. I Sørum kirke er det tre. Den ene er fra middelalderen. I Frogner og Blaker kirker er det to klokker. I Blaker er det på orgelgalleriet også tatt vare på ei klokke som stod i ei tidligere Visste du... kirke. Den er sprukket, og har derfor ingen god klang. Størrelsen på klokkene kan variere. Verdens største kirkeklokke er Tsarklokka. Den står på bakken i Kreml, Moskva. Den er 6.14 m høy og veier 216 tonn. Klokka har aldri ringt fordi den sprakk under en brann før den ble hengt opp i tårnet. Kirkeklokkene i Sørum er betraktelig mindre. Før en søndagsgudstjeneste ringes det i 5 minutter tre ganger. (Kl. 10, kl. 10.30 og kl. 10.55) Det ringes en gang i 5 minutter før begravelser. På høytidsdagene til jul, påske og pinse og på kvelden før disse dagene skal det vekselvis kimes og ringes i en time. Ringingen foregår slik at klokka svinger på sin egen aksel mens kolven nesten er helt stille. Ved kiming slås kolven raskt mot kirkeklokka. Ved begravelser vil vi også oppleve langsomme enkelslag. Når det er flere klokker, starter ringingen alltid først med den minste klokka. Ringingen avsluttes først med den minste. Mange steder er ringingen blitt automatisert. (Det kan ikke være bare behagelig å stå i et trekkfullt kirketårn og ringe i 30 kuldegrader). Det betyr at det er en motor som driver klokkene. Hos oss har vi automatisert ringing i Blaker og Sørum kirker, men i Frogner er det fortsatt en kirketjener som må opp i tårnet. Kanskje skulle vi ta en tur ut mellom kl. 17 og 18 på julekvelden når helgen ringes inn. Det er faktisk flott å høre på. Elias Blix skriver: Kling no, klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn! Tona om frelsa! Kalla og helsa, kalla og helsa med fred Guds born! Kling no, klokka! Ring og lokka, ring og lokka frå tusen tårn! JOHN OLAV STOKSTAD LARSEN Kontoret er betjent mandager og onsdager 11-13, eller etter avtale, dag-kveld-helg Tlf. 63 82 88 80 - mobil 957 59 180 Svendsengården, 1920 Sørumsand www.nilsen-info.no Medlem av org.nr. 894290412MVA Telefon; 63 86 88 80 / Telefaks; 63 86 88 90 post@advokat-hagen.no Sørumsandvegen 71 (Gjensidigegården), Sørumsand VI BISTÅR MED BL.A.; ARV OG SKIFTER, TESTAMENTER OG SAMLIVSKONTRAKTER, EIENDOMSOVERDRAGELSER, TVISTESAKER Lifter 9-18 m., minigravere 1-1,8 t., beltelastere, vibroplater, tilhengere, minidumpere (selvlastende) Tlf. 906 87 430 www.4rent.no Ilevegen 13, 2040 Kløfta 8 MENIGHETSBLADET 5 2014 MENIGHETSBLADET 5 2014 9

Siden sist: Ny alterduk i Blaker kirke 50-årskonfirmanter i Frogner kirke Hans Bjerke (t.v.), Inger Margrethe Holter, Helge Berger og Jon Helgestad. FOTO: SVEIN SAMUELSEN, INDRE AKERSHUS BLAD Lederen for trosopplæringen Maylén Nupen har sluttet Maylén Nupen har sluttet som leder for trosopplæringen i Sørum med virkning fra 30. september i år. Hun studerer nå på heltid ved Teologisk fakultet i Oslo med sikte på å utdanne seg til prest. I de tre årene hun har vært ansatt har hun bl.a. utarbeidet hele trosopplæringsplanen for Sørum. Dette arbeidet har blant mye annet inneholdt en omlegging fra å drive bare prosjektet Etter Skoletid til å favne alle trosopplæringstiltak for aldersgruppen 0-18 år. Maylén har også startet babysang, Knøttesang og vært sentral i omleggingen av konfirmantopplegget i kirken. Det ble holdt en avskjedsmarkering for Maylén 7. september i Frogner gamle kirke. Vi takker så mye for innsatsen og ønsker Maylén lykke til med studiene på TF! HÅVARD HAUG, KIRKEVERGE Søndag 12. oktober ble det markert på gudstjenesten i Blaker kirke at menigheten har fått ny alterduk. Det var høsttakkefest og bok til 4-åringene og mange hadde funnet veien til kirken denne søndagen. Sanitetsforeningen stod for pyntingen av kirken i høstens grøde og kirkekaffen etterpå. Under gudstjenesten gikk man denne søndagen rundt alteret når dagens offer skulle samles inn, slik at alle kunne få se den vakre duken på nært hold. Duken er brodert av Olga Bårdseng. Alterduken er kjøpt inn for penger fra minnegaven gitt til menigheten ved Wenche Hoels begravelse. Det ble en stor minnegave til menigheten som vi er svært takknemlig for. Både Olga Bårdseng og familien Hoel var til stede på gudstjenesten. De fikk overrakt blomster og en stor takk for denne fine gaven. Fortsatt er det en del penger igjen fra minnegaven som menighetsrådet vil bruke til annen utsmykking i kirken. GRO GOLIMO SIMONSEN Høsttakkefest i Sørum kirke Tradisjonen tro pyntet Sørum Bygdekvinnelag også i år kirken til høsttakkefest søndag 21. september 2014, og etterpå var det kirkekaffe på Sørumsand Misjonshus. Vesterskaun grend v/kari Tveit Mjønerud, Martha Hoel, Randi Kirkeby, Anne Berit Hammer og Gerd Wilberg hadde pyntet så fint foran alteret, med et flott utvalg av markens grøde i de vakreste høstfarger på et kongeblått fløyelsteppe. Det var mange i kirken, og en fin gudstjeneste ved sokneprest Gunnar Sem Kristiansen. To barnedåper, konfirmantene deltok, og Joyful Noise bidro med velklingende sang. Varaordfører Ivar Ekeberg orienterte også litt om Sørum kommune. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe på Sørumsand Misjonshus, og de rundt 50 fremmøtte kunne kose med Bygdekvinnelagets gode kaker, som festkomitéen og andre i laget hadde bakt. Det ble også fortalt litt om hva Sørum Bygdekvinnelag har bidratt med i bygda i snart 90 år. LILLIAN MOBÆK Flotte 50-årskonfirmanter 50-årskonfirmanter i Blaker kirke Bak fra v. Ole Johnny Torgersen, Nils Karlsen, Halvor Mørk, Ivar Egeberg, Lars Orderud, Per Sverre Hushovd og Arnt Heggedal. Foran fra v. Berit Bjørge Lystad, Gunn Alice Soløst (f. Nordby), Anne Jødahl Kamphus, Jorun Næss (f. Furuseth), Unni Tønsberg Vikane og prest Gro Golimo Simonsen. FOTO: SVEIN SAMUELSEN, INDRE AKERSHUS BLAD 50-årskonfirmanter i Sørum kirke Bak fra v. Villy Madsen, Åsmund Huser, Knut Næss, Kjell Jødahl, Knut Ivar Berg, Knut Arne Nielsen. Midten fra v. Marit Furuseth, Ann-Karin Hauge, Toril Rustad (f. Halstvedt), Kirsten Ormstad, Liv Flatla Engen, Lisbeth Jacobsen Østli. Foran fra v. Reidun Fjellheim (F. Flaen), Mari Døhli (F. Hovind), Toril Nafstad Petersen, Torun Hasle Evensen og prest Gro Golimo Simonsen. FOTO: SVEIN SAMUELSEN, INDRE AKERSHUS BLAD Nytt tak på Sørum kirke Som de fleste har sett har det stått stillas rundt Sørum kirke gjennom denne høsten. Hele skifertaket er lagt om og det har vært et langvarig arbeid gjennom flere måneder. Den gamle skiferen er tatt ned og så mye som ca. 2/3 av denne skiferen er vasket og renset og brukt om igjen. Den nye skiferen er av samme type som den gamle og det ligger nå Vossaskifer på hele taket slik det også gjorde før. I tillegg er takpappen lagt ny og det er nye sløyfer og lekter (treverket som skiferen er festet i) og også nye rustfrie innfestingsnagler. Noen kobberbeslag er også skiftet. Arbeidet er utført av A. Hanssens Blikkenslagerverksted, Oslo til en pris av ca. 1,65 millioner kroner. Hovedfinansieringen av dette prosjektet er tilskudd fra Sørum kommune og Sørum kirkelig fellesråd takker kommunen v/kommunestyret for dette tilskuddet. Takarbeidet inngår som et av flere vedlikeholdstiltak for å sette kirken i god stand til 850-års jubileet i 2016. Fellesrådet vil også rette en takk til både entreprenøren og Riksantikvaren for et godt samarbeid om dette prosjektet. HÅVARD HAUG, KIRKEVERGE Nytt prosesjonskors til Sørumsand Misjonshus Sørumsand Misjonshus har fått nytt prosesjonskors. Et kors spesialbestilt til den flotte utsmykningen av Johan Fredrik Arntsen som har vært der fra huset ble tatt i bruk. For å få en helhetlig utsmykning spurte Sørum menighetsråd Arntsen om han også kunne lage et det, men han hadde ikke anledning. Han ble likevel til god hjelp ved at han anbefalte Fredrik Torsteinsen i Bærum, møbeldesigneren og interiørarkitekten som har blant annet laget all utsmykning i Lommedalen kirke. Etter rådslagning med Arntsen og studium av de arbeidene han hadde levert, foreslo Torsteinsen det korset vi har fått, i oljet ask og med bladgull på endestykkene og inni korset. I september ble korset båret inn i prosesjon før gudstjenesten og satt i den like nye og tilhørende sokkelen. Kristine Norbakken bar korset i inn prosesjon sammen med hele søndagsskolen. På bildet ser vi fem av søndagsskolebarna, fra venstre Elisabeth Rinden, Åse Solemsli og Sunniva Haug, og Kristine Norbakken og Viktoria Rinden foran. SISSEL SVENDSEN FOTO: ODD SVENDSEN 10 MENIGHETSBLADET 5 2014 MENIGHETSBLADET 5 2014 11

Dette skjer: Bli med på Bibel- Samtalegruppe i Blaker! Vi starter opp med Bibel-Samtalegruppe i Blaker på nyåret. Det har vært etterspurt et slikt tilbud, derfor prøver vi nå å sette det i gang. Det kan være mye vi tenker på og lurer på i forhold til både tro og tvil, liv og lære, Bibel og livets utfordringer. Da kan det være fint å komme sammen med andre og dele våre erfaringer, snakke om dette og høre hva andre også tenker om det. Vi inviterer til første samling søndag 11. januar i Blaker kirke etter gudstjenesten (ca. kl. 12.15). Da blir det kaffe og oppstart. Så får vi finne ut tidspunkt og sted for samlinger videre der. Og også hvordan vi ønsker å legge det opp videre. Det er laget mange ulike samtaleopplegg som kan være gode utgangspunkt for samtalen i en slik gruppe. Gruppen er åpen for alle. Velkommen til spennende møte om tro og tvil, liv og utfordringer! GRO GOLIMO SIMONSEN Biskopen kommer til Sørum, Blaker og Frogner i mars 2015 Til våren blir det bispevisitas i menighetene i Sørum. Da er det 10 år siden forrige visitas. Mye er endret i menighetene på de årene. Derfor blir det spennende når biskopen nå kommer igjen. 13. og 14. september 2015 skal det holdes valg til menighetsrådene i Blaker, Frogner og Sørum. Menighetsrådene har nå på senhøsten startet nominasjonsarbeidet for valget. Har du lyst til å stille som kandidat eller kjenner noen som du synes burde være med i menighetsrådet der du bor, så si fra til lederen i ditt lokale råd. Kontaktinformasjon finner du på nest siste side i dette bladet. Menighetsrådene skal ha sine kandidatlister klare senest 1. mai 2015. Tidspunktet for visitasen er 10. - 12. mars 2015 pluss søndagen 15. mars. Denne søndagen er det avslutning av visitasen med en stor felles visitasgudstjeneste og påfølgende kirkekaffe. Her vil biskopen holde sitt visitasforedrag for menighetene hvor han oppsummere sine inntrykk og komme med sine tanker om arbeidet videre. Det er alltid spennende å høre. Formålet med en visitas er å støtte, inspirere og veilede menighetsråd, frivillige og ansatte. En visitas inneholder derfor en del faste programposter som gudstjenester og møte med stab, menighetsråd, fellesråd og kommune. Utover dette er det gjerne møter med skole, helse og diakonale tiltak hvor det er mulig og få snakke med biskopen om viktige og aktuelle saker. Programmet er nå under utarbeidelse. En visitas åpner for mange ulike og spennende møter med nærmiljø og menighet. Det blir også åpne møter for alle. Vi har en engasjert biskop som er opptatt av kirkens synlige tilstedeværelse i lokalsamfunnet. Vi håper visitasen skal bli en inspirasjon for oss alle og gi oss viktige ting å jobbe videre med. Vi håper derfor mange vil være med og dele av sine erfaringer og delta på gudstjenester og samlinger under visitasen. Vi ønsker biskopen og hans følge velkommen til Sørum, Blaker og Frogner i mars 2015. GRO GOLIMO SIMONSEN Engasjer deg i menigheten! Det skal også velges medlemmer til Borg bispedømmeråd og Kirkemøtet. Våre menighetsråd skal innen 15. januar 2015 fremme forslag på inntil fire kandidater til dette valget. Forslag på navn kan på samme måte meldes til rådenes ledere. Forøvrig skal tre medlemmer til bispedømmerådet velges ved direktevalg på valgdagene. Reglene for valget er forøvrig vedtatt av Kirkemøtet i 2014 og er tilgjengelig på www. kirken.no. MENIGHETSRÅDENE I BLAKER, FROGNER OG SØRUM Orgelet demonteres. Restaurering av orgelet i Sørum kirke I disse dager pågår en gjennomgripende restaurering av orgelet i Sørum kirke. Dette orgelet ble bygget i 1965 av Norsk Orgel og Harmoniumfabrikk og sto altså nytt i kirken til 800-årsjubileet i 1966. Nå, 50 år senere blir altså orgelet gjenopprettet til sin opprinnelige kvalitet og får i tillegg enkelte nye orgelpiper som vil skape et enda fyldigere lydbilde, særlig for dypere toner. Det utføres også utskiftning av mange deler av orgelet, bl.a. av alle de 21 motorene som driver den enkelte stemme. Arbeidet med orgelet utføres av det tyske firmaet Karl Schuke Orgelbauwerkstatt, Berlin og har en kostnadsramme på kr. 800.000. Orgelet skal være ferdig noen få dager før jul og det vil bli en markering av gjeninnvielsen av orgelet med inviterte gjester til gudstjenesten og konsert søndag den 11. januar 2015. I likhet med arbeidene på taket er hovedfinansieringen tilskudd fra Sørum kommune. Fellesrådet har i tillegg søkt og fått tilsagn om støtte (både for taket og orgelet) gjennom Husbankens rentekompensasjonsordning for vedlikehold av fredede kirker. HÅVARD HAUG, KIRKEVERGE Bli med på SALMEMARATON søndag 1. februar kl.8-15 FOTO: HELGE DANNEMARK Orgelinnvielse og salmemaraton Det er besluttet at det restaurerte orgelet skal innvies søndag 11. januar 2015. Det blir festgudstjeneste kl. 11.00, med inviterte gjester. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe med en liten epilog vi har kalt: Rundt et orgel. Foruten kaffe og kake blir det servert orgelbrus, orgelprat og orgelmusikk. På kvelden, kl 18.00 blir det festkonsert. Orgelet feires med orgelpoesi og dype, levende, kraftfulle og fløyelsmyke orgeltoner. Konserten er ved Vera Kalmykova og Jan Erik Stensrud. Dette er en stor begivenhet som kommer til å bli markert gjennom hele året. Orgelet i Sørum kirke vil også være en av hovedattraksjonene når organistene utfordrer små og store til å delta på salmemaraton søndag 1. februar fra kl 08.00 15.00. Den andre attraksjonen er den nye salmeboka. Ideen er å synge salmer uavbrutt i sju timer. Kl 11.00 er det salmegudstjeneste. Du kan allerede nå tenke ut en eller flere favorittsalmer. Send en mail til Jan Erik Stensrud med ønskesalmen eller ønskesalmene. Du kan også legge salmeønsket ditt i en boks med navnet «SALMEMARATON» ved inngangen i Sørum kirke. Fristen for å ønske seg en eller flere salmer er: fredag 23. januar, åpningskonserten i Sørumfestivalen. Salmemaraton er en del av festivalprogrammet. Bli med å feire at kirken har fått ny salmebok og at orgelet i Sørum kirke har blitt mer velklingende. For de som er så tøffe at de deltar på hele distansen som varer sju timer, vil det vanke overraskelser. JAN ERIK STENSRUD 12 MENIGHETSBLADET 5 2014 MENIGHETSBLADET 5 2014 13