Anleggskonsesjon Meddelt: BKK Nett AS Organisasjonsnummer: 976944801 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201503893-2 Kommune: Askøy, Austrheim, Bergen, Fjell, Granvin, Kvam, Lindås, Meland, Masfjorden, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden (alle Hordaland), Gulen (Sogn og Fjordane). Fylker: Hordaland, Sogn og Fjordane
Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av 19.6.2015 og vedlagt oversendelsesbrev av dagens dato BKK Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg: Transformatorstasjoner 1. Askøy transformatorstasjon, Askøy kommune Utendørs 132 kv koblingsanlegg med fire bryterfelt Askøy Energi eier stasjonen. 2. Dale transformatorstasjon, Vaksdal kommune En stk. transformator med ytelse 80 MVA og omsetning 132/45 kv. En stk. transformator med ytelse 30 MVA og omsetning 132/22 kv. Utendørs 132 kv koblingsanlegg med fem luftisolerte bryterfelt Utendørs 45 kv koblingsanlegg med tre luftisolerte bryterfelt En stk. luftisolert 132 kv nullpunktreaktor (spole) Bygningsmasse med kontrollhus en etasje med grunnflate 120 m 2 og en utendørs transformatorcelle. 3. Evanger transformatorstasjon, Voss kommune En stk transformator med ytelse 70 MVA og omsetning 132/22 kv 132 kv utendørs koblingsanlegg med to bryterfelt 22 kv innendørs koblingsanlegg med sju bryterfelt
Side 3 4. Fosse kraftverk, Vaksdal kommune Innendørs 132 kv bryteranlegg (GIS-anlegg) med to bryterfelt (drives på 45 kv) 5. Frøland kraftverk, Samnanger kommune En transformator med ytelse 8 MVA og omsetning 45/22 kv. Innendørs 45 kv koblingsanlegg med ett bryterfelt BKK Produksjon eier stasjonen. 6. Frøyset transformatorstasjon, Masfjorden kommune En transformator med ytelse 15 MVA og omsetning 132/22 kv. Utendørs 132 kv koblingsanlegg med tre bryterfelt. Kontrollhus i en etasje med grunnflate 130 m 2, og en utendørs transformatorcelle. 7. Granvin transformatorstasjon, Granvin kommune En stk transformator med ytelse 50 MV og omsetning 132/ 45 kv Utendørs 132 kv koblingsanlegg med to bryterfelt og enkel samleskinne Utendørs 45 kv koblingsanlegg med tre bryterfelt og enkel samleskinne Bygning med grunnflate ca. 195 m 2. 8. Hellandsfossen kraftverk, Modalen kommune En stk. luftisolert 132 kv nullpunktreaktor (spole) BKK Produksjon eier stasjonen. 9. Kaldestad kraftverk, Vaksdal kommune Innendørs 45 kv koblingsanlegg med tre bryterfelt
Side 4 BKK Produksjon eier stasjonen. 10. Kartveit transformatorstasjon, Radøy kommune En transformator med ytelse 40/20/40 MVA og omsetning 132/45/22 kv. En transformator med ytelse 31 MVA og omsetning 132/22 kv. Innendørs 132 kv koblingsanlegg (GIS-anlegg) med fem bryterfelt Bygningsmasse bestående av kontrollhus i to etasjer med grunnflate 245 m 2. 11. Kollsnes transformatorstasjon (Statoils stasjon) En stk. transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 132/ 22 kv Innendørs 132 kv koblingsanlegg (GIS-anlegg) med ett bryterfelt. Statoil AS eier stasjonen. 12. Meland transformatorstasjon, Meland kommune En stk. transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kv. Innendørs 132 kv koblingsanlegg (GIS-anlegg) med tre bryterfelt Bygningsmasse bestående av kontrollhus med to etasjer og grunnflate 195 m 2. 13. Merkesvik transformatorstasjon, Askøy kommune Innendørs 132 kv koblingsanlegg (GIS-anlegg) med fire bryterfelt Bygningsmasse bestående av kontrollhus med en etasje og grunnflate 380 m 2. 14. Myster kraftverk, Vaksdal kommune Utendørs 132 kv koblingsanlegg med to bryterfelt BKK Produksjon eier stasjonen.
Side 5 15. Norheimsund transformatorstasjon, Kvam kommune En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kv. Utendørs 132 kv koblingsanlegg med tre bryterfelt Kvam kraftverk eier stasjonen. 16. Os transformatorstasjon, Os kommune En stk. transformator med ytelse 50/50/15 MVA og omsetning 132/22/7,5 kv En stk. transformator med ytelse 30/30/30 MVA og omsetning 132/22/7,5 kv Utendørs 132 kv koblingsanlegg med fire bryterfelt Bygningsmasse bestående av kontrollhus med tre etasjer og grunnflate ca. 440 m 2 og to utendørs transformatorceller. 17. Osterøy transformatorstasjon, Osterøy kommune En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kv. Utendørs 132 kv koblingsanlegg med tre bryterfelt Bygningsmasse bestående av kontrollhus med en etasje og grunnflate 244 m 2. 18. Padøy koblingsstasjon, Lindås kommune Utendørs 132 kv koblingsanlegg med ett bryterfelt Bygningsmasse bestående av kontrollhus med en etasje og grunnflate ca. 72 m 2. 19. Ravnanger transformatorstasjon, Askøy kommune Utendørs 132 kv koblingsanlegg med to bryterfelt Askøy Energi eier stasjonen. 20. Samnanger transformatorstasjon, Samnanger kommune
Side 6 En transformator med ytelse 31,5 MVA og omsetning 132/22 kv Utendørs 132 kv koblingsanlegg med to bryterfelt Statnett eier stasjonen. 21. Seim transformatorstasjon, Lindås kommune To transformatorer hver med ytelse 31 MVA og omsetning 132/22 kv. Utendørs 132 kv koblingsanlegg med fem bryterfelt Nødvendig høyspenninganlegg. Bygningsmasse bestående av kontrollhus med tre etasjer og grunnflate ca. 200 m 2 og to utendørs transformatorceller. 22. Steinsland kraftverk, Modalen kommune Innendørs 22 kv koblingsanlegg bestående av ett bryterfelt BKK Produksjon eier stasjonen. 23. Ulvik kraftverk, Ulvik kommune En transformator med ytelse 6 MVA og omsetning 22/11 kv. Innendørs 11 kv koblingsanlegg med ett bryterfelt BKK Produksjon eier stasjonen. 24. Voss transformatorstasjon, Voss kommune Utendørs 132 kv koblingsanlegg med to bryterfelt og samleskinne Transformatorstasjoner innenfor utvidet områdekonsesjon 25. Arna transformatorstasjon, Bergen kommune
Side 7 Statnett eier stasjonen. 26. Arnavågen transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert kontrollhus med grunnflate ca. 410 m 2 og to etasjer, samt tre transformatorceller. 27. Dokken transformatorstasjon, Bergen kommune. Transformatorstasjonen inngår i en større bygning som også rommer flere formål. 28. Dolvik transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert kontrollhus med grunnflate 465 m 2 og to etasjer, samt tre utendørs transformatorceller. 29. Eidsvåg transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert kontrollhus med grunnflate 66 m 2 og én etasje, samt én utendørs transformatorcelle. 30. Fana transformatorstasjon, Bergen kommune 31. Fyllingsdalen transformatorstasjon, Bergen kommune
Side 8. Kontrollhus med grunnflate ca. 575 m 2 og tre etasjer, inkludert tre transformatorceller. 32. Haukeland transformatorstasjon, Bergen kommune. Kontrollhus med grunnflate 556 m 2 og fire etasjer, inklusive tre transformatorceller. 33. Helldal transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert kontrollhus med grunnflate ca. 665 m 2 og tre etasjer, samt tre transformatorceller. 34. Hellen transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert kontrollhus med grunnflate 265 m 2 og tre etasjer, inklusive tre transformatorceller. 35. Hylkje transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert bygning på ca. 40 m 2 og ca. 35 m 2. 36. Jordal transformatorstasjon, Bergen kommune Bygningsmasse bestående av kontrollhus med tre etasjer og grunnflate 630 m2, transformatorceller til tre transformatorer.
Side 9 37. Koengen transformatorstasjon, Bergen kommune. Stasjonsbygning med grunnflate 445 m 2 og tre etasjer, inklusive fire transformatorceller. 38. Liland transformatorstasjon, Bergen kommune. Stasjonsbygning med grunnflate 450 m 2 og maksimal høyde 12,5 meter. 39. Loddefjord transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert kontrollhus med grunnflate 165 m 2 og to etasjer, samt tre transformatorceller. 40. Midtbygda transformatorstasjon, Bergen kommune. Bygningsmasse inkludert kontrollhus med grunnflate 510 m 2 og to etasjer, samt tre transformatorceller. 41. Ravneberget transformatorstasjon, Bergen kommune Stasjonsbygning bestående av kontrollhus med fire etasjer og grunnflate ca. 1425 m 2 og fire transformatorceller. 42. Rå transformatorstasjon, Bergen kommune
Side 10 Tårn for innføring av 132 kv luftledning. Selve stasjonen befinner seg inne i en fjellhall. 43. Salhusvegen transformatorstasjon, Bergen kommune. Stasjonsbygning med grunnflate ca. 365 m 2 og fire etasjer, inklusive tre transformatorceller. 44. Sandviken transformatorstasjon, Bergen kommune Stasjonsbygning med grunnflate ca. 910 m 2 og fire etasjer pluss loft, inklusive fire transformatorceller. 45. Simonsvik transformatorstasjon, Bergen kommune Bygningsmasse inkludert stasjonsbygning med grunnflate ca. 400 m 2 og to etasjer pluss loft, inklusive to transformatorceller. I tillegg en separat transformatorcelle. 46. Skjold transformatorstasjon. Stasjonsbygning med grunnflate ca. 580 m 2 og én etasje, inklusive tre transformatorceller. 47. Solheim transformatorstasjon. Transformatorstasjonen befinner seg i sin helhet inne i et større bygg som rommer flere funksjoner. 48. Storetveit transformatorstasjon
Side 11. Stasjonsbygning i to etasjer med grunnflate 730 m 2, inklusive to transformatorceller. 49. Strømgaten transformatorstasjon. Transformatorstasjonen befinner seg i sin helhet inne i et større bygg som rommer flere funksjoner. 50. Tangeland transformatorstasjon. Stasjonsbygning med grunnflate ca.185 m 2 og tre etasjer, inklusive én transformatorcelle. Kraftledninger 51. 300 kv Kollsnes Litlesotra, Øygarden og Fjell kommuner En ca. 35,8 km lang kraftledning fra Kollsnes transformatorstasjon til Litlesotra transformatorstasjon med nominell spenning 300 kv, bestående av: En ca. 1,5 km lang luftledning fra Kollsnes transformatorstasjon til N. Blomøy, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 770 og en toppline. En ca. 15,1 km lang jordkabel fra N. Blomøy til Solsvik, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Cu 1000 mm 2. En ca. 19,2 km lang luftledning fra Solsvik til Litlesotra transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 770 og en toppline. Muffehus på N. Blomøy og Solsvik. 52. 132 kv Arna Arnavågen, Bergen kommune En ca. 5 km lang luftledning med to kurser fra Arna transformatorstasjon til Arnavågen transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med fagverksmaster av stål og en toppline.
Side 12 53. 132 kv Arna Jordal, Bergen kommune En ca. 8,9 km lang luftledning med to kurser fra Arna transformatorstasjon til Jordal transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 FeAl nr. 380. Ledningen er bygget med fagverksmaster av stål og to toppliner. 54. 132 kv Arna Tangeland, Bergen kommune En ca. 0,2 km lang luftledning fra Arna transformatorstasjon til Tangeland transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. 55. 132 kv Arnavågen Salhusvegen, Bergen kommune En ca. 12,05 km lang kraftledning fra Arnavågen transformatorstasjon til Salhusvegen transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 7,3 km lang luftledning fra Arnavågen transformatorstasjon til kabelendemast ved Hjortland (øst). Luftledningen har tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150, er bygget med fagverksmaster av stål og to toppliner. En ca. 0,34 km lang innskutt jordkabel på Hjortland med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. En ca. 4,4 km lang luftledning fra kabelendemast Hjortland (vest) til Salhusvegen transformatorstasjon. Luftledningen har tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150, er bygget med fagverksmaster av stål og to toppliner. Ledningen går forbi Midtbygda transformatorstasjon. Fra Midtbygda transformatorstasjon til Salhusvegen transformatorstasjon går luftledningen på felles masterekke med 132 kv Midtbygda- Salhusvegen. 56. 132 kv Askøy Jordal I, Askøy og Bergen kommuner En ca. 9 km lang kraftledning fra Askøy transformatorstasjon til Jordal transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 2,2 km lang luftledning fra Askøy transformatorstasjon til landtak Søre Erdal, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240, trestolper med ståltraverser og to toppliner. En ca. 0,2 km lang jordkabel fra endemast Søre Erdal til landtak Søre Erdal, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Cu 800 mm 2. En ca. 3,2 km lang sjøkabel fra landtak Søre Erdal til landtak Breidalsbukt, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Cu 800 mm 2. En ca. 1,1 km lang jordkabel fra landtak Breidalsbukt til Øyfjordveien, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2.
Side 13 En ca. 2,2 km lang luftledning fra Øyfjordveien til Jordal transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240, trestolper med ståltraverser og to toppliner. Muffehus i Breidalsbukta og Erdal. 57. 132 kv Askøy Jordal II, Askøy og Bergen kommuner En ca. 9,2 km lang kraftledning fra Askøy transformatorstasjon til Jordal transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 2,2 km lang luftledning fra Askøy transformatorstasjon til landtak Søre Erdal, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240, trestolper med ståltraverser og to toppliner. En ca. 3,8 km lang sjøkabel fra landtak Søre Erdal til landtak Breidalsbukt, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 4 1 Al 600 mm 2. Den ene fasen er reservefase. En ca. 1,1 km lang jordkabel fra landtak Breidalsbukt til Øyfjordveien, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. En ca. 2,1 km lang luftledning fra Øyfjordveien til Jordal transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240, trestolper med ståltraverser og to toppliner. 58. 132 kv Askøy Litlesotra, Askøy og Fjell kommuner En ca. 8,4 km lang kraftledning fra Askøy transformatorstasjon til Litlesotra transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 0,2 km lang jordkabel som innføring til Askøy transformatorstasjon med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. En ca. 3,6 km lang luftledning fra kabelendemast Askøy til landtak ved Brakedalsvik, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240, trestolper med ståltraverser og to toppliner. En ca. 1,4 km lang sjøkabel fra Brakedalsvik til Knappen tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 4 1 Cu 400 mm 2. Den ene kabelen er reservefase. En ca. 3,1 km lang luftledning fra Knappen til Litlesotra transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240, trestolper med ståltraverser og to toppliner. Tre master ved Litlesotra er bygget i kompositt. 59. 132 kv Askøy Ravnanger, Askøy kommune En ca. 6,6 km lang luftledning fra Askøy transformatorstasjon til Ravanger transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner.
Side 14 60. 132 kv Dale Myster, Vaksdal kommune En ca. 21,2 km lang luftledning fra Dale transformatorstasjon til Myster kraftverk med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. På strekningen Dale til mast 74 er ledningen bygget med fagverksmaster i stål og to toppliner. På strekningen mast 74 til Myster kraftverk er ledningen bygget med trestolper med ståltraverser og en toppline. 61. 132 kv Dale Ravneberget, Vaksdal og Bergen kommuner En ca. 44,5 km lang luftledning med to kurser fra Dale transformatorstasjon til Ravneberget transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 Cu nr. 120. Innføringen til hver stasjon er bygget som enkeltkurs. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og to toppliner. Ledningen drives som én kurs. 62. 132 kv Evanger Voss, Voss kommune En ca. 22,3 km lang luftledning fra Evanger transformatorstasjon til Voss transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 63. 132 kv Fana Helldal, Bergen kommune En ca. 7,9 km lang luftledning fra Fana transformatorstasjon til Helldal transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 329. Ledningen har to toppliner på strekningen Fana Myrdal og en toppline på Myrdal Helldal. På strekningen Fana-Myrdal er ledningen bygget på felles masterekke med 132 kv Fana- Ravneberget, og på strekningen Myrdal-Helldal er ledningen bygget på felles masterekke med 132 kv Helldal-Ravneberget. 64. 132 kv Fana Os I, Bergen kommune En ca. 15,8 km luftledning fra Fana transformatorstasjon til Os transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper og ståltraverser og en toppline. 65. 132 kv Fana Os II, Bergen og Os kommuner En ca. 15,8 km lang luftledning fra Fana transformatorstasjon til Os transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper og ståltraverser og en toppline.
Side 15 66. 132 kv Fana Ravneberget, Bergen kommune En ca. 12,8 km lang luftledning fra Fana transformatorstasjon til Ravneberget transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 329. Ledningen er bygget med to toppliner på strekningen Fana Myrdal, og med en toppline på strekningen Myrdal Ravneberget. På strekningen Fana-Myrdal er ledningen bygget på felles masterekke med 132 kv Fana-Helldal og på strekningen Myrdal-Ravneberget er ledningen bygget på felles masterekke med 132 kv Helldal-Ravneberget. 67. 132 kv Fana Rå, Bergen kommune En ca. 1,2 km lang luftledning fra Fana transformatorstasjon til Rå transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 68. 132 kv Frøyset Matre, Masfjorden kommune En ca. 24,1 km lang luftledning fra Frøyset transformatorstasjon til Matre kraftverk med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser, men med fagverksmaster i stål de siste fem mastene inn til Matre. Ledningen er bygget med to toppliner, men med én toppline den siste 1,3 km inn til Matre. Ledningen er fellesført med 132 kv Stordal Matre de siste fem master inn til Matre. 69. 132 kv Frøyset Mongstad, Masfjorden, Gulen, Austrheim og Lindås kommuner En ca. 21,1 km lang kraftledning fra Frøyset transformatorstasjon til Mongstad transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 14,4 km lang luftledning fra Frøyset transformatorstasjon til Sandøy, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. En ca. 4,3 km lang sjøkabel fra Sandøy til Leirvåg muffehus, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 4 3 1 1000 mm 2 Al. Den ene fasen er reservefase. En ca. 2,4 km lang luftledning fra Leirvåg muffehus til Mongstad transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. Muffehus i Leirvåg og på Sandøy. 70. 132 kv Fyllingsdalen Loddefjord, Bergen kommune En ca. 4,7 km lang kraftledning fra Fyllingsdalen transformatorstasjon til Loddefjord transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 4 km lang jordkabel fra Fyllingsdalen transformatorstasjon til kabelendemast ved Lappeleiren, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 800 mm 2.
Side 16 En ca. 0,8 km lang luftledning fra kabelendemast ved Lappeleiren til Loddefjord transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Kabelendemast av tre, øvrige master fagverksmaster i stål med én toppline. 71. 132 kv Fyllingsdalen Solheim, Bergen kommune En ca. 4,7 km lang kraftledning fra Fyllingsdalen transformatorstasjon til Solheim transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 3 km lang luftledning fra Fyllingsdalen transformatorstasjon til kabelendemast ved Øvre Fredlundsvei og tverrsnitt minimum tverrsnitt 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål, komposittisolatorer og en toppline. Luftledningen går på felles masterekke med overføringen 132 kv Fyllingsdalen Storetveit fra Fyllingsdalen transformatorstasjon og til endemast ved Øvre Fredlundsvei. En ca. 1,7 km lang jordkabel fra Øvre Fredlundsvei til Solheim transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. 72. 132 kv Fyllingsdalen Storetveit, Bergen kommune En ca. 5,1 km lang kraftledning fra Fyllingsdalen transformatorstasjon til Storetveit transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 3 km lang luftledning fra Fyllingsdalen transformatorstasjon til endemast ved Øvre Fredlundsvei, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og en toppline. Luftledningen går på felles masterekke med overføringen 132 kv Fyllingsdalen Solheim fra Fyllingsdalen transformatorstasjon og til endemast ved Øvre Fredlundsvei. En ca. 2,1 km lang jordkabel fra Øvre Fredlundsvei til Storetveit transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. 73. 132 kv Granvin Ulvik, Granvin og Ulvik kommuner En ca. 12 km lang kraftledning fra Granvin transformatorstasjon til Ulvik kraftverk med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 0,1 km lang jordkabel for innføring til Granvin transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 630. En ca. 11,9 km lang luftledning fra kabelendemast ved Granvin transformatorstasjon til Ulvik kraftverk med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 95. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. Ledningen drives på 45 kv. 74. 132 kv Hammersland Litlesotra, Sund og Fjell kommuner
Side 17 En ca. 13,8 km lang kraftledning fra Hammersland transformatorstasjon til Litlesotra transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 0,5 km lang jordkabel fra Hammersland transformatorstasjon til Trengereid med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. En ca. 11,3 km lang luftledning fra Trengereid til Bildøy med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. En ca. 2 km lang jordkabel fra Bildøy til Litlesotra transformatorstasjon med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 400 mm 2. 75. 132 kv Helldal Ravneberget, Bergen kommune En ca. 9,3 km lang luftledning fra Helldal transformatorstasjon til Ravneberget transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 329. Ledningen er bygget med fagverksmaster av stål og en toppline. På strekningen Helldal-Myrdal går ledningen på felles masterekke med 132 kv Fana-Helldal og på strekningen fra Myrdal til Ravneberget går ledningen på felles masterekke med 132 kv Fana-Ravneberget. 76. 132 kv Helldal Solheim, Bergen kommune En ca. 7,1 km lang kraftledning fra Helldal transformatorstasjon til Solheim transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 1,2 km lang luftledning fra Helldal transformatorstasjon til kabelendemast i Sædalen med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 329. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og en toppline. Luftledningen går på felles masterekke med luftledningen i overføringen 132 kv Helldal-Storetveit. En ca. 5,9 km lang jordkabel fra kabelendemast i Sædalen og frem til Solheim transformatorstasjon med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. 77. 132 kv Helldal Storetveit, Bergen kommune En ca. 3,8 km lang kraftledning fra Helldal transformatorstasjon til Storetveit transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 1,2 km lang luftledning fra Helldal transformatorstasjon til kabelendemast Sædalen med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 329. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og en toppline. Luftledningen går på felles masterekke med luftledningen i overføringen 132 kv Helldal-Solheim. En ca. 2,6 km jordkabel fra kabelendemast Sædalen til Storetveit transformatorstasjon med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2.
Side 18 78. 132 kv Jordal Midtbygda, Bergen kommune En ca. 4,1 km lang luftledning med to kurser fra Jordal transformatorstasjon til Midtbygda transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og en toppline. 79. 132 kv Jordal Osterøy, Bergen og Osterøy kommuner En ca. 14,3 km lang luftledning med to kurser fra Jordal transformatorstasjon til Osterøy transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 Al nr. 342. Fjordspenn over Sørfjorden med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 481. Ledningen er bygget med fagverksmaster av stål og en toppline. Ledningen drives som én kurs. 80. 132 kv Osterøy Padøy Matre, Osterøy, Modalen og Masfjorden kommuner En ca. 42,2 km lang luftledning fra Osterøy transformatorstasjon, via Padøy til Matre koblingsanlegg med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 Al nr. 342. Ledningen er bygget med fagverksmaster av stål og en toppline. Ledningen drives som én kurs. 81. 132 kv Jordal Ravneberget, Bergen kommune En ca. 8,4 km lang luftledning med to kurser fra Jordal transformatorstasjon til Ravneberget transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og en toppline. 82. 132 kv Kartveit Meland, Radøy og Meland kommuner En ca. 11,3 km lang luftledning fra Kartveit transformatorstasjon til Meland transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper og ståltraverser og to toppliner. 83. 132 kv Kartveit Merkesvik, Radøy, Meland og Askøy kommuner En ca. 12 km lang kraftledning fra Kartveit transformatorstasjon til Merkesvik transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 10 km lang luftledning fra Kartveit transformatorstasjon til kabelendemast på Ypso med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper og ståltraverser og to toppliner.
Side 19 En ca. 0,3 km lang jordkabel fra kabelendemast på Ypso til landtak for sjøkabel med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. En ca. 1,3 km lang sjøkabel over Herdlefjorden med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Cu 800 mm 2. En ca. 0,4 km lang jordkabel fra landtak på Mjøleviksvarden til Merkesvik transformatorstasjon med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Cu 800 mm 2. 84. 132 kv Litlesotra Ågotnes, Fjell kommune En ca. 12,2 km lang kraftledning fra Litlesotra transformatorstasjon til Ågotnes transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 1,8 km lang jordkabel fra Litlesotra transformatorstasjon til Bildøy med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 400 mm 2. En ca. 11 km lang luftledning fra Bildøy til Ågotnes transformatorstasjon med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 85. 132 kv Matre Myster, Masfjorden, Modalen og Vaksdal kommuner En ca. 24,4 km lang luftledning fra Matre koblingsanlegg til Myster kraftverk med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og to toppliner, men en toppline de siste 2,9 km inn til Myster kraftverk. 86. 132 kv Meland Seim, Meland og Lindås kommuner En ca. 12,6 km lang luftledning fra Meland transformatorstasjon til Seim transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser, men med fagverksmaster i stål over Haglsundet. Ledningen er bygget med to toppliner. 87. 132 kv Merkesvik Ravnanger, Askøy kommune En ca. 13,8 km lang kraftledning fra Merkesvik transformatorstasjon til Ravnanger transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 7,9 km lang luftledning fra Merkesvik transformatorstasjon til Kjerrgardsosen med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. En ca. 1,8 km lang sjøkabel over Kjerrgarsosen med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Cu 800 mm 2.
Side 20 En ca. 4,1 km lang luftledning fra kabelendemast ved Skotnes til Ravnanger transformatorstasjon med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 88. 132 kv Midtbygda Salhusvegen, Bergen kommune En ca. 2,3 km lang luftledning fra Midtbygda transformatorstasjon til Salhusvegen transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med stålmaster og to toppliner. Ledningen går på felles masterekke med 132 kv Arnavågen Salhusvegen. 89. 132 kv Norheimsund Samnanger, Kvam og Samnanger kommuner En ca. 16,4 km fra Norheimsund transformatorstasjon til Samnanger transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 90. 132 kv Norheimsund Øystese, Kvam kommune En ca. 5,1 km lang luftledning fra Norheimsund transformatorstasjon til Øystese transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 91. 132 kv Ravneberget Strømgaten, Bergen kommune En ca. 3,7 km lang kraftledning fra Ravneberget transformatorstasjon til Strømgaten transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 1,1 km lang luftledning fra Ravneberget til kabelendemast ved Svartediket med minimum tverrsnitt tilsvarende 1 3 1 Cu nr. 240. Ledningen er bygget med fagverksmaster i stål og en toppline. Går på felles masterekke med 45 (132) kv Ravneberget-Sandviken. En ca. 2,4 km lang jordkabel fra kabelendemast Svartediket til Strømgaten transformatorstasjon med minimum tverrsnitt tilsvarende 1 3 1 Al 1200 mm 2. 92. 132 kv Ravneberget Sandviken, Bergen kommune En ca. 5,3 km lang luftledning fra Ravneberget transformatorstasjon til Sandviken transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Cu nr. 240. Ledningen er bygget med stålmaster og to toppliner, men en toppline på strekningen Svartediket Sandviken. Går på samme masterekke som ledningen Ravneberget Strømgaten deler av strekningen. Ledningen drives på 45 kv inntil videre.
Side 21 93. 132 kv Salhusvegen Hylkje, Bergen kommune En ca. 4,1 km lang luftledning fra Salhusvegen transformatorstasjon til Hylkje transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 240. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 94. 132 kv Seim T-tilkobling Matre-Osterøy, Lindås kommune En ca. 19,7 km lang luftledning fra Seim transformatorstasjon til T-tilkobling på ledningen 132 kv Matre Osterøy, med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 95. 66 kv Bu Granvin, Ullensvang og Granvin kommuner En ca. 9,3 km lang kraftledning fra Bu transformatorstasjon til Granvin transformatorstasjon med nominell spenning 66 kv, men som drives på 45 kv, bestående av: En ca. 0,5 km lang jordkabel fra Bu transformatorstasjon til fjordspennmast ved Hardangerfjorden. Ledningen er bygget for 132 kv og har tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 400 mm 2. En ca. 8,8 km lang luftledning fra fjordspennmast ved Hardangerfjorden til kabelendemast ved Granvin transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 70. Ledningen er bygget med trestolper og en toppline. Fjordspennet er isolert for 132 kv. En ca. 0,1 km lang jordkabel for innføring til Granvin transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 Al 630. 96. 45 kv Fosse Dale, Vaksdal kommune En ca. 4,3 km lang luftledning med to kurser fra Fosse kraftverk til Dale transformatorstasjon med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 Cu 120. Innføringen til Dale transformatorstasjon er bygget med enkeltkurs. Ledningen er bygget med betongmaster og en toppline. Ledningen drives som én kurs. 97. 45 kv Fosse Kaldestad, Vaksdal kommune En ca. 8,9 km lang luftledning med to kurser fra Fosse kraftverk til Kaldestad kraftverk med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 FeAl nr. 95. Ledningen er bygget med trestolper og to toppliner, med unntak av mellom mast 14-48 der det ikke er toppline. 98. 45 kv Hellen Jordal, Bergen kommune
Side 22 En ca. 2,2 km lang luftledning fra Hellen transformatorstasjon til Jordal transformatorstasjon med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med stålmaster og en toppline. Går på strekningen Jordal-Munkebotn på felles masterekke med enkeltledningen Jordal-Sandviken, og på strekningen Munkebotn-Hellen på felles masterekke med ledningen Munkebotn-Hellen. 99. 45 kv Hodnaberg Kaldestad, Voss og Vaksdal kommuner En ca. 13,5 km lang luftledning fra Hodnaberg kraftverk til Kaldestad kraftverk med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 95. Ledningen er bygget med trestolper og to toppliner. 100. 45 kv Jordal Eidsvåg, Bergen kommune En ca. 0,8 km lang luftledning fra Jordal transformatorstasjon til Eidsvåg transformatorstasjon med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 nr. 150. Ledningen er bygget med trestolper med ståltraverser og to toppliner. 101. 45 kv Jordal Sandviken, Bergen kommune En ca. 2,4 km lang luftledning med to kurser fra Jordal transformatorstasjon til Sandviken transformatorstasjon med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 2 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med stålmaster og en toppline. Ledningen er bygget på felles masterekke med enkeltledningen Jordal-Sandviken på strekningen Munkebotn Sandviken. 102. 45 kv Jordal Sandviken, Bergen kommune En ca. 2,4 km lang luftledning fra Jordal transformatorstasjon til Sandviken transformatorstasjon med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget med stålmaster og en toppline. Går på strekningen Jordal-Munkebotn på felles masterekke med ledningen Jordal-Hellen, og på strekningen Munkebotn-Sandviken på felles masterekke med dobbeltledningen Jordal-Sandviken. 103. 45 kv Munkebotn Hellen, Bergen kommune En ca. 0,9 km fra Munkebotn T-avgreining til Hellen transformatorstasjon med nominell spenning 45 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1 3 1 FeAl nr. 120. Ledningen er bygget på stålmaster med en toppline. Går på samme masterekke med Jordal Hellen.
Side 23 Bortfalte konsesjoner Anleggskonsesjon gitt BKK Distribusjon AS 11.3.1999, ref. 199900050. Anleggskonsesjon gitt BKK Distribusjon AS 12.3.1999, ref. 199900050. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 13.9.1999, ref. NVE 199903319-2. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 13.9.1999, ref. NVE 199903319-3. Kulepunkt 4 i anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 15.2.2000, ref. NVE 200108417-19. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 25.2.2002, ref. NVE 200105983-2. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 24.4.2002, ref. NVE 200201485-2. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 16.11.2006, ref. NVE 200601555-16. Deler av anleggskonsesjon meddelt BKK Nett AS 4.12.2007, ref. NVE 200709681-2 (hele konsesjonen er nå bortfalt). Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 12.3.2008, ref. NVE 200704266-9. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 30.5.2008, ref. NVE 200803023-1. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett 18.6.2009, ref. NVE 200903028-2. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 3.9.2010, ref. NVE 201002251-2. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS gitt 26.3.2012, ref. NVE 200702947-34. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 1.7.2013, ref. NVE 201203782-7. Punkt 2 i anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 20.11.2013, ref. NVE 201107144-25 (hele konsesjonen er nå bortfalt). Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 3.9.2013, ref. 201304361-11. Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 18.8.2014, ref. NVE 201403224-4. Deler av anleggskonsesjon meddelt BKK Nett AS 28.10.2014, ref. NVE 200806702-25 (hele konsesjonen er nå bortfalt). Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS gitt 28.1.2015, ref. NVE 201406756-2. Deler av anleggskonsesjon meddelt BKK Nett AS 12.01.2015, ref. NVE 200806701-20 (hele konsesjonen er nå bortfalt). Anleggskonsesjon gitt BKK Nett AS 3.12.2015, ref. 201505214-18. Kart Anleggene er i det vesentlige vist på kart vedlagt anleggskonsesjonen og kart innsendt i tråd med vilkår 12.
Side 24
Side 25 Vilkår De til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven gjelder for konsesjonæren. I tillegg fastsettes med hjemmel i energiloven 3-5 annet ledd følgende spesielle vilkår: 1. Varighet Konsesjonen gjelder inntil 1.1.2046. 2. Fornyelse Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen senest seks måneder før konsesjonen utløper. Dersom konsesjonæren ikke ønsker fornyet konsesjon, skal det innen samme frist gis melding om dette. 3. Bygging gjelder punkt 20 og 38 Punkt 20: Anlegget (En transformator med ytelse 31,5 MVA og omsetning 132/22 kv i Samnanger transformatorstasjon) skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen 1.7.2017. Punkt 38: Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen 3.12.2018. Konsesjonæren kan søke om forlengelse av fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse. Slik søknad skal sendes senest seks måneder før utløpet av fristen. Konsesjonen bortfaller dersom fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse ikke overholdes. 4. Drift Konsesjonæren skal stå for driften av anleggene og plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende regler for driften. Bytte av driftsansvarlig selskap krever overføring av konsesjon. Eventuelt framtidig skille mellom eierskap og drift av anleggene konsesjonen omfatter, krever også godkjenning fra NVE. Godkjenning kan gis etter søknad. 5. Nedleggelse Dersom konsesjonær ønsker å legge ned anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om riving er fattet. 6. Endring av konsesjon NVE kan fastsette nye vilkår for anlegget dersom det foreligger sterke samfunnsmessige interesser. 7. Tilbakekall av konsesjon Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom konsesjonæren tas under konkursbehandling, innleder gjeldsforhandling, eller på annen måte blir ute av stand til å oppfylle sine plikter etter konsesjonen. 8. Overtredelse av konsesjonen eller konsesjonsvilkår Ved overtredelse av konsesjonen eller vilkår i denne konsesjonen kan NVE bruke de til enhver tid gjeldende reaksjonsmidler etter energilovgivningen eller bestemmelser gitt i medhold av denne lovgivningen.
Side 26 NVE kan også i slike tilfeller på ethvert tidspunkt pålegge stans i bygging. 9. Riving av eksisterende anlegg gjelder punkt 68 Eksisterende 132 kv kraftledning Frøyset - Matre skal rives innen to år etter idriftsettelse av 420 kv Modalen Mongstad, gitt med konsesjon til BKK Nett AS 19.6.2015. 10. Byggtekniske krav Utbygger skal påse at transformatorbygget etableres i samsvar med kravene i forskrift om tekniske byggverk (FOR 2010-03-26 nr. 489) så langt disse kravene passer for bygget 11. Miljø-, transport- og anleggsplan gjelder punkt 38 Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan, som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE før anleggsstart. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for anlegg med konsesjon etter energiloven. BKK Nett AS skal utarbeide planen i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere. Planen skal gjøres kjent for entreprenører. Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges. Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i henhold til miljø-, transport- og anleggsplanen og eventuelt andre vilkår/planer. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene, som skal være ferdig senest to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift. Tilsyn med bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget er tillagt NVE. Utgifter forbundet med NVEs godkjenning av planen, og utgifter til tilsyn med overholdelse av planen dekkes av konsesjonæren. Ved behov for planer etter andre vilkår, kan disse inkluderes i miljø-, transport- og anleggsplanen. Konsesjonæren skal avklare undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 før miljø-, transport og anleggsplanen blir godkjent. Utover det som står i veilederen skal planen spesielt beskrive og drøfte: Fasadeskisser for å bedre visuelle virkninger Gjensetting av vegetasjon mellom transformatorstasjon og bebyggelse. Det skal settes igjen så mye vegetasjon som mulig. Behovet for eventuelle støyreduserende tiltak 12. Kart og plantegninger Kart og plantegninger som viser transformator- og koblingsstasjoners arealavgrensing og bygningsmasse skal sendes til NVE innen 3 måneder fra i dag.
Side 27 Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. forvaltningsloven kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Rune Flatby avdelingsdirektør Siv Sannem Inderberg seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.